Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i LING1100 Innføring i semantikk og pragmatikk

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

208 kompetansemål53 av 53 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for eksamensformen i emnet: fire timers skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, og hvordan det nyeste settet er bygd opp i temablokker
0.1Slik testes LING1100
•kunne velge riktig antall oppgaver i hver temablokk og forklare hvorfor det ikke lønner seg å svare på flere
0.1Slik testes LING1100
•kunne kjenne igjen om en oppgave krever et formelt svar med fasit eller en redegjørelse med egne eksempler
0.1Slik testes LING1100
•kunne prioritere lesingen etter hvor ofte temaene faktisk har vært prøvd, og legge en plan som tåler at tiden er knapp
0.1Slik testes LING1100
•kunne føre et formelt svar i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, og et eget eksempel
0.2Det doble håndverket — fasit uten slark og redegjørelse med egne eksempler
•kunne bygge et redegjørende svar med definisjon, komplett taksonomi, forklart mekanisme og egne eksempler
0.2Det doble håndverket — fasit uten slark og redegjørelse med egne eksempler
•kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og avgjøre hvilken av de to svarmåtene oppgaven krever
0.2Det doble håndverket — fasit uten slark og redegjørelse med egne eksempler
•kunne bruke de to selvrettingsrubrikkene til å finne hva som mangler i eget svar
0.2Det doble håndverket — fasit uten slark og redegjørelse med egne eksempler
•kunne forklare skillet mellom semantikk og pragmatikk med paret setningsbetydning og talermening
1.1Semantikk vs. pragmatikk — setning, ytring og proposisjon
•kunne skille setning, ytring og proposisjon i et konkret materiale og telle hvert nivå for seg
1.1Semantikk vs. pragmatikk — setning, ytring og proposisjon
•kunne vise med egne eksempler hvordan én setning kan uttrykke ulike proposisjoner, og navngi mekanismen i hvert tilfelle
1.1Semantikk vs. pragmatikk — setning, ytring og proposisjon
•kunne forklare hvorfor det er proposisjoner og ikke setninger som har sannhetsverdi
1.1Semantikk vs. pragmatikk — setning, ytring og proposisjon
•kunne gjøre rede for den referensielle og den representasjonelle teorien om mening og si hva uenigheten mellom dem dreier seg om
1.2Teorier om mening — referensiell vs. representasjonell, sense vs. reference
•kunne forklare Freges skille mellom sense og reference med identitetspuslespillet, og vise at sense bestemmer reference
1.2Teorier om mening — referensiell vs. representasjonell, sense vs. reference
•kunne bruke substitusjonstesten til å avgjøre om en kontekst er opak eller transparent
1.2Teorier om mening — referensiell vs. representasjonell, sense vs. reference
•kunne bygge en sammenligning på eksplisitte akser i stedet for to redegjørelser etter hverandre
1.2Teorier om mening — referensiell vs. representasjonell, sense vs. reference
•kunne klassifisere en nominalfrase som konstant, variabel eller uten referanse, og begrunne hver klassifisering med en test
1.3Referanse og bestemte beskrivelser
•kunne skille de fire grunnene til at et uttrykk ikke refererer: kvantifiserende, predikativ og generisk bruk, og tom beskrivelse
1.3Referanse og bestemte beskrivelser
•kunne gjøre rede for Russells tre betingelser og for Strawsons presupposisjonsanalyse, og si hva hver av dem gir av sannhetsverdi
1.3Referanse og bestemte beskrivelser
•kunne vise hva de to analysene sier om den negerte setningen, og hva hver av dem koster
1.3Referanse og bestemte beskrivelser
•kunne besvare eksamensoppgaver i sjangrene A1, A2 og A3 innenfor mening og referanse under tidspress
1.PPrøver til del 1: Semantikk: mening, referanse og de tre nivåene
•kunne bruke selvdiagnose-sjekklistene til å finne hva som mangler i eget svar
1.PPrøver til del 1: Semantikk: mening, referanse og de tre nivåene
•kunne kjenne igjen hvilken svarform hver oppgaveformulering krever
1.PPrøver til del 1: Semantikk: mening, referanse og de tre nivåene
•kunne skille homonymi fra polysemi med relatert-sans-testen, og si om utvidelsen er metaforisk eller metonymisk
2.1Meningsrelasjoner — homonymi, polysemi, synonymi, hyponymi, meronymi
•kunne bruke substitusjonstesten til å avgjøre om to ord er nær-synonymer, og si hva forskjellen mellom dem gjelder
2.1Meningsrelasjoner — homonymi, polysemi, synonymi, hyponymi, meronymi
•kunne skille hyponymi fra meronymi ved å kjøre begge formlene, og oppgi retningen i relasjonen
2.1Meningsrelasjoner — homonymi, polysemi, synonymi, hyponymi, meronymi
•kunne begrunne hver klassifisering med testen kjørt på det konkrete ordparet, ikke bare med kategorinavnet
2.1Meningsrelasjoner — homonymi, polysemi, synonymi, hyponymi, meronymi
•kunne klassifisere et ordpar i én av de fem antonymitypene og skrive ut den testen som avgjorde
2.2Antonymi i fem typer
•kunne kjøre negasjonstesten i begge retninger og si om et brudd skyldes mellomtrinn eller flere jamstilte alternativer
2.2Antonymi i fem typer
•kunne skille konverser fra reverser ved å spørre om de to setningene kan gjelde samme øyeblikk
2.2Antonymi i fem typer
•kunne lage egne ordpar til hver av de fem typene og begrunne valget med testen
2.2Antonymi i fem typer
•kunne sette opp en trekkmatrise for et ordfelt og begrunne hvert trekk med kontrastmetoden
2.3Komponentanalyse, semantiske primitiver — og en note om språk, tanke og virkelighet
•kunne forklare hva som gjør en komponentanalyse økonomisk, og vise det ved å stryke trekk og se hva som skjer
2.3Komponentanalyse, semantiske primitiver — og en note om språk, tanke og virkelighet
•kunne gjøre rede for semantisk universalitet, lingvistisk relativitet i sterk og svak versjon og tankespråk-hypotesen
2.3Komponentanalyse, semantiske primitiver — og en note om språk, tanke og virkelighet
•kunne gjengi Berlin og Kays funn om fargetermer og si hvilken vei det trekker i debatten
2.3Komponentanalyse, semantiske primitiver — og en note om språk, tanke og virkelighet
•kunne kjøre klassifiseringsalgoritmen i fem trinn på et blandet batteri av ordpar
2.4Drill — klassifiser meningsrelasjon og antonymitype (fasit)
•kunne skrive testen ut med ordene fra oppgaven før kategorinavnet oppgis
2.4Drill — klassifiser meningsrelasjon og antonymitype (fasit)
•kunne avsløre ordpar som ikke står i noen meningsrelasjon, og si det i stedet for å klassifisere
2.4Drill — klassifiser meningsrelasjon og antonymitype (fasit)
•kunne telle kravene i en oppgavetekst og levere ett eget ordpar per type som kreves
2.4Drill — klassifiser meningsrelasjon og antonymitype (fasit)
•kunne klassifisere meningsrelasjoner og antonymityper under tidspress, med testen skrevet ut
2.PPrøver til del 2: Leksikalsk semantikk: meningsrelasjoner og antonymi
•kunne gi en økonomisk komponentanalyse av et ordfelt og forklare hva økonomien består i
2.PPrøver til del 2: Leksikalsk semantikk: meningsrelasjoner og antonymi
•kunne drøfte universalitet mot lingvistisk relativitet og lande på et begrunnet standpunkt
2.PPrøver til del 2: Leksikalsk semantikk: meningsrelasjoner og antonymi
•kunne sette opp en fullstendig sannhetstabell for et sammensatt uttrykk, med variabelforklaring og mellomkolonner
3.1Proposisjon, sannhetsverdi og konnektiver — sannhetstabeller
•kunne formulere sannhetsbetingelsen for hvert av de seks konnektivene presist, med ordet hviss
3.1Proposisjon, sannhetsverdi og konnektiver — sannhetstabeller
•kunne skille inklusiv fra eksklusiv disjunksjon ved å peke på den ene raden som skiller dem
3.1Proposisjon, sannhetsverdi og konnektiver — sannhetstabeller
•kunne forklare hvorfor en material implikasjon er sann når antesedenten er usann
3.1Proposisjon, sannhetsverdi og konnektiver — sannhetstabeller
•kunne avgjøre en entailment-påstand med selvmotsigelsestesten og negasjonstesten, og skrive begge ut
3.2Logisk implikasjon (entailment), material implikasjon, analytisk/syntetisk
•kunne beskrive et konkret moteksempel som avviser en entailment-påstand
3.2Logisk implikasjon (entailment), material implikasjon, analytisk/syntetisk
•kunne forklare hvorfor material implikasjon og entailment ikke er samme relasjon
3.2Logisk implikasjon (entailment), material implikasjon, analytisk/syntetisk
•kunne skille analytiske fra syntetiske setninger med benektelsestesten
3.2Logisk implikasjon (entailment), material implikasjon, analytisk/syntetisk
•kunne kjøre negasjonstesten på en setning og avgjøre om en slutning er presupposisjon eller entailment
3.3Presupposisjon — leksikalske og strukturelle triggere
•kunne navngi utløseren i en setning og si om den er leksikalsk eller strukturell
3.3Presupposisjon — leksikalske og strukturelle triggere
•kunne oppgi presupposisjonen med riktig innhold og riktig fortegn, også ved begynne-verb og kontrafaktiske setninger
3.3Presupposisjon — leksikalske og strukturelle triggere
•kunne forklare hva som skjer når en presupposisjon svikter, og gjengi begge posisjonene i striden om sannhetsverdigap
3.3Presupposisjon — leksikalske og strukturelle triggere
•kunne klassifisere en slutning som entailment, presupposisjon eller implikatur ved å kjøre begge testene
3.4De tre slutningstypene skilt — pluss mengdelære, Venn og downward entailment
•kunne bruke mengdenotasjon for medlemskap, delmengde, snitt og union, og tegne et Venn-diagram
3.4De tre slutningstypene skilt — pluss mengdelære, Venn og downward entailment
•kunne vise at en posisjon er nedovergående med et ordpar, og forklare hvorfor slutningsretningen snur
3.4De tre slutningstypene skilt — pluss mengdelære, Venn og downward entailment
•kunne forklare hvorfor monotonisitet hører til posisjonen og ikke til ordet, med kvantoren alle som eksempel
3.4De tre slutningstypene skilt — pluss mengdelære, Venn og downward entailment
•kunne sette opp en fullstendig sannhetstabell med mellomkolonner for uttrykk med to og tre variabler
3.5Drill — sannhetstabell og slutningstest (fasit)
•kunne formulere sannhetsbetingelsen i ord med ordet hviss, og kommentere radene med tom sannhet
3.5Drill — sannhetstabell og slutningstest (fasit)
•kunne klassifisere en slutning ved å kjøre negasjonstesten og kansellerbarhetstesten og skrive begge ut
3.5Drill — sannhetstabell og slutningstest (fasit)
•kunne vise at en posisjon er nedovergående med et ordpar og forklare retningen i mengdespråk
3.5Drill — sannhetstabell og slutningstest (fasit)
•kunne sette opp fullstendige sannhetstabeller under tidspress, med variabelforklaring og sannhetsbetingelse i ord
3.PPrøver til del 3: Sannhetsbetingelser, entailment og presupposisjon
•kunne avgjøre entailment-påstander med begge testene og beskrive moteksempler som konkrete situasjoner
3.PPrøver til del 3: Sannhetsbetingelser, entailment og presupposisjon
•kunne identifisere presupposisjonsutløsere med undergruppe og vise konstanthet under negasjon
3.PPrøver til del 3: Sannhetsbetingelser, entailment og presupposisjon
•kunne skille de tre slutningstypene og forklare downward entailment i mengdespråk
3.PPrøver til del 3: Sannhetsbetingelser, entailment og presupposisjon
•kunne skille predikater, konstanter og variabler i en setning og skrive en fullstendig oversettelsesnøkkel
4.1Fra naturlig språk til predikatlogikk — predikater, konstanter, kvantorer
•kunne oversette allsetninger og eksistenssetninger med riktig kvantor og riktig konnektiv, og begrunne parringen
4.1Fra naturlig språk til predikatlogikk — predikater, konstanter, kvantorer
•kunne oversette nektelser i to ekvivalente former og navngi kvantornegasjonsloven som knytter dem sammen
4.1Fra naturlig språk til predikatlogikk — predikater, konstanter, kvantorer
•kunne kontrollere en formel ved å lese den tilbake til norsk og avdekke frie variabler
4.1Fra naturlig språk til predikatlogikk — predikater, konstanter, kvantorer
•kunne skrive ut begge scope-lesningene av en setning med to kvantorer og gi en entydig parafrase for hver
4.2Scope, kvantorløfting (QR) og flertydighet
•kunne konstruere en konkret situasjon som skiller de to lesningene fra hverandre
4.2Scope, kvantorløfting (QR) og flertydighet
•kunne forklare hva kvantorløfting gjør, hva sporet er til, og hvilken lesning løftingen gir
4.2Scope, kvantorløfting (QR) og flertydighet
•kunne skille strukturell flertydighet fra leksikalsk flertydighet med en test
4.2Scope, kvantorløfting (QR) og flertydighet
•kunne sette opp en modell med domene og tolkningsfunksjon og kontrollere at den er fullstendig
4.3Modellteori — tolkningsfunksjon, ordnede par og evaluering
•kunne evaluere en atomær formel ved å slå opp konstanten og avgjøre mengdemedlemskap i to trinn
4.3Modellteori — tolkningsfunksjon, ordnede par og evaluering
•kunne evaluere kvantorformler ved å prøve hvert individ i domenet og peke ut det avgjørende individet
4.3Modellteori — tolkningsfunksjon, ordnede par og evaluering
•kunne konstruere en motmodell ved å endre nøyaktig det oppslaget som avgjorde sannhetsverdien
4.3Modellteori — tolkningsfunksjon, ordnede par og evaluering4.PPrøver til del 4: Formell verktøykasse: predikatlogikk, kvantorer og modellteori
•kunne oversette all-, eksistens- og nektelsessetninger til predikatlogikk med riktig parring og fullstendig nøkkel
4.4Drill — oversett til predikatlogikk og evaluer mot modell (fasit)
•kunne skrive ut begge scope-lesningene av en flertydig setning og konstruere en situasjon som skiller dem
4.4Drill — oversett til predikatlogikk og evaluer mot modell (fasit)
•kunne evaluere atomære, sammensatte og kvantifiserte formler mot en oppgitt modell med fullstendig føring
4.4Drill — oversett til predikatlogikk og evaluer mot modell (fasit)
•kunne finne feilen i en gal oversettelse eller evaluering og skrive den korrekte versjonen
4.4Drill — oversett til predikatlogikk og evaluer mot modell (fasit)
•kunne oversette all-, eksistens- og nektelsessetninger til predikatlogikk under tidspress, med fullstendig nøkkel
4.PPrøver til del 4: Formell verktøykasse: predikatlogikk, kvantorer og modellteori
•kunne vise scope-flertydighet med begge lesninger, entydige parafraser og en konkret skillesituasjon
4.PPrøver til del 4: Formell verktøykasse: predikatlogikk, kvantorer og modellteori
•kunne evaluere atomære, sammensatte og nøstede formler mot en oppgitt modell med fullstendig føring
4.PPrøver til del 4: Formell verktøykasse: predikatlogikk, kvantorer og modellteori
•kunne klassifisere en setning etter alle tre begrepsparene og oppgi trekkene i trekknotasjon
5.1De tre begrepsparene og de diagnostiske testene
•kunne skrive ut hver diagnostisk test som en faktisk setning med grammatikalitetsmarkør
5.1De tre begrepsparene og de diagnostiske testene
•kunne forklare hvorfor situasjonstypen ligger i verbfrasen og ikke i verbet alene
5.1De tre begrepsparene og de diagnostiske testene
•kunne håndtere sprikende tester ved å klassifisere hver lesning av setningen for seg
5.1De tre begrepsparene og de diagnostiske testene
•kunne lese av en Vendler/Dowty-klasse av trekk-knippet og begrunne hvert trekk med en utskrevet test
5.2Vendler/Dowty-klassene, semelfaktiver, tempus vs. aspekt
•kunne skille accomplishment fra achievement med durativitetstesten og forklare hva forberedelseslesningen viser
5.2Vendler/Dowty-klassene, semelfaktiver, tempus vs. aspekt
•kunne forklare semelfaktiver som en mulig femte klasse og vise hvordan iterativ lesning gir klasseskifte
5.2Vendler/Dowty-klassene, semelfaktiver, tempus vs. aspekt
•kunne skille tempus fra aspekt og analysere de fire norske tempusformene med ytringstid, referansetid og hendelsestid
5.2Vendler/Dowty-klassene, semelfaktiver, tempus vs. aspekt
•kunne klassifisere en nyskrevet testsetning etter alle tre begrepsparene med to tester per trekk
5.3Drill — klassifiser situasjonstype og tempus (fasit)
•kunne lese av Vendler/Dowty-klassen av trekk-knippet og skrive klassenavnet etter testene
5.3Drill — klassifiser situasjonstype og tempus (fasit)
•kunne oppgi og analysere tempus med ytringstid, referansetid og hendelsestid hver gang oppgaven ber om det
5.3Drill — klassifiser situasjonstype og tempus (fasit)
•kunne finne feilen i en gal klassifisering eller tempusanalyse og skrive den korrekte versjonen
5.3Drill — klassifiser situasjonstype og tempus (fasit)
•kunne klassifisere nyskrevne testsetninger etter alle tre begrepsparene under tidspress, med utskrevne tester
5.PPrøver til del 5: Situasjonstyper og aksjonsart (Vendler/Dowty)
•kunne lese av Vendler/Dowty-klassen av trekk-knippet og behandle semelfaktiver med riktig forbehold
5.PPrøver til del 5: Situasjonstyper og aksjonsart (Vendler/Dowty)
•kunne oppgi og analysere tempus med alle tre punktene hver gang oppgaven ber om situasjonstype og tempus
5.PPrøver til del 5: Situasjonstyper og aksjonsart (Vendler/Dowty)
•kunne produsere egne eksempelsetninger i hver klasse og kontrollere dem med testene
5.PPrøver til del 5: Situasjonstyper og aksjonsart (Vendler/Dowty)
•kunne tilordne tematisk rolle til hvert ledd i en setning og skrive begrunnelsen ut, ikke bare rollenavnet
6.1Tematiske roller, theta-grid og argument vs. adjunkt
•kunne avgjøre om et ledd er argument eller adjunkt med obligatorishetstesten, verbavhengighetstesten og stabletesten
6.1Tematiske roller, theta-grid og argument vs. adjunkt
•kunne sette opp theta-gridet for et verb og bruke det til å skille verbets plasser fra frie tillegg
6.1Tematiske roller, theta-grid og argument vs. adjunkt
•kunne forklare hvorfor syntaktisk funksjon ikke bestemmer tematisk rolle, med diatesene som belegg
6.1Tematiske roller, theta-grid og argument vs. adjunkt
•kunne skille agens fra actor med volisjonskontrollen og si hvorfor viljeselementet mangler i det enkelte tilfellet
6.2Agens vs. actor og Dowtys proto-roller
•kunne forklare proto-rollene som graderte knipper av egenskaper som predikatet entailer, ikke som kategorier
6.2Agens vs. actor og Dowtys proto-roller
•kunne telle proto-agent- og proto-patient-egenskaper for begge argumentene i en setning, med begrunnelse per egenskap
6.2Agens vs. actor og Dowtys proto-roller
•kunne parafrasere og anvende argumentseleksjonsprinsippet, og forklare hva korollaret om jevn opptelling forutsier
6.2Agens vs. actor og Dowtys proto-roller
•kunne føre en rolletilordning etter fast algoritme: verbet, theta-gridet, rollen med begrunnelse, argumentstatus med test
6.3Drill — tilordne roller og forklar actor/proto-roller (fasit + forklaring)
•kunne besvare actor-varianten i tre linjer, med grunnen til at volisjonen mangler i det enkelte tilfellet
6.3Drill — tilordne roller og forklar actor/proto-roller (fasit + forklaring)
•kunne telle proto-rolle-egenskaper med begrunnelse per egenskap, og si hvilke som ikke telles
6.3Drill — tilordne roller og forklar actor/proto-roller (fasit + forklaring)
•kunne disponere en flerdelt F4-oppgave på tjue minutter og kontrollere at alle deloppgaver er besvart
6.3Drill — tilordne roller og forklar actor/proto-roller (fasit + forklaring)
•kunne tilordne roller og argumentstatus til alle ledd i en setning under tidspress, med test for hvert svar
6.PPrøver til del 6: Tematiske roller og Dowty proto-roller
•kunne peke ut misforhold mellom syntaktisk funksjon og tematisk rolle, og forklare hva diatesen gjør og ikke gjør
6.PPrøver til del 6: Tematiske roller og Dowty proto-roller
•kunne gjøre rede for proto-rollene som graderte knipper av entailment-egenskaper, med problemet de løser
6.PPrøver til del 6: Tematiske roller og Dowty proto-roller
•kunne telle egenskaper med begrunnelse og anvende argumentseleksjonsprinsippet på tallene
6.PPrøver til del 6: Tematiske roller og Dowty proto-roller
•kunne formulere kompositsjonalitetsprinsippet med begge leddene, og vise med et eksempelpar hvorfor det andre leddet trengs
7.1Kompositsjonalitetsprinsippet
•kunne vise en trinnvis oppbygging av en setningsbetydning med funksjonsapplikasjon, med gruppering og nummererte trinn
7.1Kompositsjonalitetsprinsippet
•kunne forklare produktivitet og systematisitet som de to observasjonene prinsippet er ment å forklare
7.1Kompositsjonalitetsprinsippet
•kunne drøfte idiomer, ikke-snittende adjektiver og kontekstavhengighet som utfordringer, med svaret som gis og hva det koster
7.1Kompositsjonalitetsprinsippet
•kunne forklare konseptuell struktur og to-plan-analysen, og si hvilket problem de to planene løser
7.2Jackendoffs konseptuelle struktur og tre-diagram
•kunne velge riktig hovedfunksjon blant GO, BE, STAY og CAUSE med de fire testspørsmålene i riktig rekkefølge
7.2Jackendoffs konseptuelle struktur og tre-diagram
•kunne tegne et komplett konseptuelt tre-diagram med riktige kategorier, argumenter og merkede løvnoder
7.2Jackendoffs konseptuelle struktur og tre-diagram
•kunne kjøre kontrollisten på et ferdig tre og oppdage manglende noder, som er den vanligste feilen i sjangeren
7.2Jackendoffs konseptuelle struktur og tre-diagram
•kunne forklare kompositsjonalitetsprinsippet med begge leddene og vise en trinnvis oppbygging under tidspress
7.PPrøver til del 7: Kompositsjonalitet og konseptuell struktur (Jackendoff)
•kunne velge riktig hovedfunksjon med de fire testspørsmålene i riktig rekkefølge
7.PPrøver til del 7: Kompositsjonalitet og konseptuell struktur (Jackendoff)
•kunne tegne et komplett konseptuelt tre-diagram og kjøre kontrollisten på det ferdige treet
7.PPrøver til del 7: Kompositsjonalitet og konseptuell struktur (Jackendoff)
•kunne gjøre rede for den lokalistiske hypotesen med et eget eksempel fra et ikke-romlig felt
7.PPrøver til del 7: Kompositsjonalitet og konseptuell struktur (Jackendoff)
•kunne formulere samarbeidsprinsippet og forklare at maksimene er tolkningsforventninger, ikke regler
8.1Samarbeidsprinsippet, de fire maksimene, håning og gardering
•kunne gjøre rede for alle fire maksimene med underpunktene, og gi egne eksempler på hver av dem
8.1Samarbeidsprinsippet, de fire maksimene, håning og gardering
•kunne skille de fire måtene å ikke oppfylle en maksime på, og si hvilke av dem som gir implikatur
8.1Samarbeidsprinsippet, de fire maksimene, håning og gardering
•kunne skrive Grices utledningsskjema ut trinn for trinn på et eget eksempel, med kansellerbarhetstesten til slutt
8.1Samarbeidsprinsippet, de fire maksimene, håning og gardering
•kunne skille konvensjonell fra konversasjonell implikatur med kansellerbarhets- og avtakbarhetstesten
8.2Implikaturens egenskaper (Huangs 7), konvensjonell vs. konversasjonell, Horn Q/R
•kunne navngi og forklare minst fire av egenskapene ved konversasjonelle implikaturer, hver med eget eksempel og test
8.2Implikaturens egenskaper (Huangs 7), konvensjonell vs. konversasjonell, Horn Q/R
•kunne forklare Horns Q- og R-prinsipp som hørerorientert og talerorientert, og si hvilke maksimer de svarer til
8.2Implikaturens egenskaper (Huangs 7), konvensjonell vs. konversasjonell, Horn Q/R
•kunne koble en Horn-skala til Q-prinsippet og utlede en skalar implikatur trinn for trinn
8.2Implikaturens egenskaper (Huangs 7), konvensjonell vs. konversasjonell, Horn Q/R
•kunne telle instruksjonsverbene i en A1-oppgave og disponere svaret etter dem
8.3Redegjørelses-drill — implikaturanalyse med egne eksempler
•kunne skrive Grices utledning ut trinn for trinn på et eget eksempel, med trinnet som bærer mekanismen
8.3Redegjørelses-drill — implikaturanalyse med egne eksempler
•kunne behandle en av implikaturens egenskaper i fire trekk: navn, forklaring, eget eksempel og test
8.3Redegjørelses-drill — implikaturanalyse med egne eksempler
•kunne koble en Horn-skala til Q-prinsippet, og svare i riktig sjanger når instruksjonsverbet er sammenlign
8.3Redegjørelses-drill — implikaturanalyse med egne eksempler
•kunne gjøre rede for samarbeidsprinsippet og maksimene under tidspress, med statusspørsmålet besvart
8.PPrøver til del 8: Pragmatikk: Grice og konversasjonell implikatur
•kunne skrive utledningsskjemaet ut på en gitt ordveksling og på et eget eksempel
8.PPrøver til del 8: Pragmatikk: Grice og konversasjonell implikatur
•kunne navngi alle sju egenskapene og behandle fire av dem fullt ut, med begrunnet valg
8.PPrøver til del 8: Pragmatikk: Grice og konversasjonell implikatur
•kunne koble Horn-skalaen til Q-prinsippet og svare i sjangeren instruksjonsverbet sammenlign krever
8.PPrøver til del 8: Pragmatikk: Grice og konversasjonell implikatur
•kunne forklare skillet mellom konstative og performative ytringer og gjøre rede for hvorfor Austin selv forlot det
9.1Austin — performativ/konstativ og lokusjonær/illokusjonær/perlokusjonær
•kunne skrive ut de fire hell-vilkårene for en gitt talehandlingstype og skille feilslag fra misbruk
9.1Austin — performativ/konstativ og lokusjonær/illokusjonær/perlokusjonær
•kunne analysere en ytring i alle tre lagene i Austins tredeling med egne eksempler
9.1Austin — performativ/konstativ og lokusjonær/illokusjonær/perlokusjonær
•kunne holde illokusjonær kraft og perlokusjonær effekt fra hverandre og begrunne skillet med konvensjon mot årsak
9.1Austin — performativ/konstativ og lokusjonær/illokusjonær/perlokusjonær
•kunne gjøre rede for alle fem talehandlingskategoriene med tilpasningsretning, uttrykt tilstand og egne eksempler
9.2Searles fem kategorier og koblingen til ansikt
•kunne klassifisere en ytring etter Searle og begrunne klassifiseringen med kriteriet i stedet for kategorinavnet
9.2Searles fem kategorier og koblingen til ansikt
•kunne forklare hva en indirekte talehandling er og skille bokstavelig fra primær kraft
9.2Searles fem kategorier og koblingen til ansikt
•kunne forklare skillet mellom positivt og negativt ansikt og si hvilke talehandlingstyper som er iboende ansiktstruende
9.2Searles fem kategorier og koblingen til ansikt
•kunne disponere et redegjørelsessvar om talehandlinger i fire trekk under tidspress
9.3Redegjørelses-drill — talehandlingsanalyse med egne eksempler
•kunne konstruere egne eksempler som entydig viser det trekket en kategori er definert ved
9.3Redegjørelses-drill — talehandlingsanalyse med egne eksempler
•kunne kontrollere et eget svar mot en momentliste og finne mangelen selv
9.3Redegjørelses-drill — talehandlingsanalyse med egne eksempler10.3Redegjørelses-drill — deiksis, character/content og grenselandsbegreper
•kunne skrive en sammenligning av to teoretikere med eksplisitte sammenligningsakser
9.3Redegjørelses-drill — talehandlingsanalyse med egne eksempler
•kunne telle instruksjonsverbene i en oppgavetekst og disponere svaret etter dem
9.PPrøver til del 9: Talehandlinger: Austin og Searle
•kunne analysere en nyskrevet ytring i alle tre lagene i Austins tredeling
9.PPrøver til del 9: Talehandlinger: Austin og Searle
•kunne gjøre rede for alle fem Searle-kategoriene med egne eksempler og koble dem til ansikt
9.PPrøver til del 9: Talehandlinger: Austin og Searle
•kunne sammenligne to teoretikere med eksplisitte akser og en begrunnet konklusjon
9.PPrøver til del 9: Talehandlinger: Austin og Searle
•kunne klassifisere deiktiske uttrykk i person-, tids- og stedsdeiksis og begrunne hver klassifisering med testen
10.1Deiksis og Kaplans character vs. content
•kunne skille deiktisk bruk fra anaforisk bruk og fra absolutt referanse
10.1Deiksis og Kaplans character vs. content
•kunne forklare character som en funksjon fra ytringskontekst til content, med argument og verdi navngitt
10.1Deiksis og Kaplans character vs. content
•kunne vise med egne eksempler at samme setning kan ha konstant character og varierende content
10.1Deiksis og Kaplans character vs. content
•kunne skille epistemisk fra deontisk modalitet med parafrase-testen og vise begge lesningene av et flertydig modalverb
10.2Modalitet, høflighet/ansikt og relevansteori
•kunne gjøre rede for høflighetsstrategiene og si hvilken side av ansiktet hver av dem verner
10.2Modalitet, høflighet/ansikt og relevansteori
•kunne forklare relevans som forholdet mellom kognitivt utbytte og prosesseringsinnsats
10.2Modalitet, høflighet/ansikt og relevansteori
•kunne skille eksplikatur fra implikatur med egne eksempler og gjøre rede for forholdet mellom relevansteori og Grice
10.2Modalitet, høflighet/ansikt og relevansteori
•kunne disponere et svar på et par-spørsmål i fem trekk og gjennomføre testen på konkret materiale
10.3Redegjørelses-drill — deiksis, character/content og grenselandsbegreper
•kunne skrive character-formuleringen med funksjon, argument og verdi uten å tenke seg om
10.3Redegjørelses-drill — deiksis, character/content og grenselandsbegreper
•kunne konstruere egne eksempler der poenget faktisk kommer til syne
10.3Redegjørelses-drill — deiksis, character/content og grenselandsbegreper
•kunne klassifisere deiktisk, anaforisk og absolutt bruk med testen skrevet ut
10.PPrøver til del 10: Deiksis, modalitet og pragmatikkens grenseland
•kunne definere character som en funksjon og vise skillet mot content med egne eksempler
10.PPrøver til del 10: Deiksis, modalitet og pragmatikkens grenseland
•kunne gjennomføre parafrase-testen på et flertydig modalverb og oppgi både type og styrke
10.PPrøver til del 10: Deiksis, modalitet og pragmatikkens grenseland
•kunne gjøre rede for relevansteorien og skille eksplikatur fra implikatur på eget materiale
10.PPrøver til del 10: Deiksis, modalitet og pragmatikkens grenseland
•kunne føre et hvilket som helst formelt svar i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, og et eget eksempel
11.1Formell sjangerbank (F1–F5) — løsningsoppskrifter uten slark
•kunne velge riktig løsningsoppskrift ut fra oppgaveteksten, og gjennomføre den uten å hoppe over trinn
11.1Formell sjangerbank (F1–F5) — løsningsoppskrifter uten slark
•kunne kjenne igjen og fjerne vage formuleringer i et svar som skal ha entydig fasit
11.1Formell sjangerbank (F1–F5) — løsningsoppskrifter uten slark
•kunne kontrollere en ferdig besvarelse mot en sjekkliste og finne det som mangler før innlevering
11.1Formell sjangerbank (F1–F5) — løsningsoppskrifter uten slark
•kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og velge riktig disposisjonsmal ut fra dem
11.2Redegjørende sjangerbank (A1–A4) — maler med egne eksempler
•kunne bygge en redegjørelse med komplett taksonomi, forklart mekanisme og egne eksempler
11.2Redegjørende sjangerbank (A1–A4) — maler med egne eksempler
•kunne sammenligne to teorier langs eksplisitte akser i stedet for å beskrive dem hver for seg
11.2Redegjørende sjangerbank (A1–A4) — maler med egne eksempler
•kunne konstruere egne eksempler som viser et trekk entydig, og kontrollere et svar mot en momentliste
11.2Redegjørende sjangerbank (A1–A4) — maler med egne eksempler
•kunne kjenne igjen hver av de ti dokumenterte feilene i et ferdig skrevet svar
11.3Feilvaksinen — parvise begreper, slark og de tre slutningstypene
•kunne rette en ufullstendig passasje ved å sette inn testen, mekanismen eller eksempelet som mangler
11.3Feilvaksinen — parvise begreper, slark og de tre slutningstypene
•kunne holde bokas tjue begrepspar fra hverandre ved hjelp av testen som gir utslag
11.3Feilvaksinen — parvise begreper, slark og de tre slutningstypene
•kunne kjøre en kort kontroll på egen besvarelse de siste minuttene og finne det som mangler
11.3Feilvaksinen — parvise begreper, slark og de tre slutningstypene
•kunne disponere en flerdelt formell oppgave slik at apparatdelen ikke skvises til slutt
11.4Modellbesvarelse — formell semantikk (roller + proto-roller / situasjonstyper)
•kunne skrive ut en diagnostisk test som setning i stedet for å oppgi kategorien alene
11.4Modellbesvarelse — formell semantikk (roller + proto-roller / situasjonstyper)
•kunne besvare actor-spørsmålet i tre faste linjer med grunnen til at volisjonen mangler
11.4Modellbesvarelse — formell semantikk (roller + proto-roller / situasjonstyper)
•kunne lese avstanden mellom et tynt og et fullstendig svar som en liste over konkrete grep
11.4Modellbesvarelse — formell semantikk (roller + proto-roller / situasjonstyper)
•kunne skrive en redegjørelse der taksonomien er komplett og mekanismen faktisk er skrevet ut
11.5Modellbesvarelse — redegjørende pragmatikk (talehandlinger + implikatur)
•kunne konstruere et eget eksempel per kategori og si hvorfor hvert av dem hører hjemme der
11.5Modellbesvarelse — redegjørende pragmatikk (talehandlinger + implikatur)
•kunne kjøre utledningen bak en implikatur i fire ledd på et konkret eksempel
11.5Modellbesvarelse — redegjørende pragmatikk (talehandlinger + implikatur)
•kunne avslutte et drøftende ledd med et standpunkt en leser kan gjengi i én setning
11.5Modellbesvarelse — redegjørende pragmatikk (talehandlinger + implikatur)
•kunne velge nøyaktig to av tre spørsmål i hver temablokk og fordele fire timer på ti besvarelser
11.6Øvingseksamen 1 — temablokk-format (engelsk, symbolliste)
•kunne besvare et engelskspråklig sett med den samme føringen som resten av boka trener
11.6Øvingseksamen 1 — temablokk-format (engelsk, symbolliste)
•kunne tegne et konseptuelt tre-diagram for hånd og kontrollere det ferdige treet
11.6Øvingseksamen 1 — temablokk-format (engelsk, symbolliste)
•kunne vurdere egne besvarelser mot en momentliste og finne ut om svakheten ligger i kunnskap eller i tidsbruk
11.6Øvingseksamen 1 — temablokk-format (engelsk, symbolliste)
•kunne gjennomføre oversettelse til predikatlogikk og evaluering mot modell med full trinnvis føring
11.7Øvingseksamen 2 — temablokk-format (formell tyngde)
•kunne vise begge scope-lesningene av en flertydig setning og forklare hva kvantorløfting gjør
11.7Øvingseksamen 2 — temablokk-format (formell tyngde)
•kunne tegne både et konseptuelt tre og et Venn-diagram som svar på en tegneoppgave
11.7Øvingseksamen 2 — temablokk-format (formell tyngde)
•kunne holde tempus og aspekt fra hverandre og analysere tempus i Reichenbachs tre punkter
11.7Øvingseksamen 2 — temablokk-format (formell tyngde)
•kunne håndtere et valgformat med fordelingskrav og kontrollere at kravet faktisk er innfridd
11.8Øvingseksamen 3 — eldre format (redegjørende tyngde)
•kunne skrive fyldige redegjørelser med egne eksempler når tidsrammen per svar er dobbelt så lang
11.8Øvingseksamen 3 — eldre format (redegjørende tyngde)
•kunne identifisere presupposisjonstriggere og si om de er leksikalske eller strukturelle
11.8Øvingseksamen 3 — eldre format (redegjørende tyngde)
•kunne bruke begge selvdiagnoserubrikkene på egne besvarelser og finne den vanligste mangelen selv
11.8Øvingseksamen 3 — eldre format (redegjørende tyngde)

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og det doble håndverket

0.1Slik testes LING1100
  • kunne gjøre rede for eksamensformen i emnet: fire timers skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, og hvordan det nyeste settet er bygd opp i temablokker
  • kunne velge riktig antall oppgaver i hver temablokk og forklare hvorfor det ikke lønner seg å svare på flere
  • kunne kjenne igjen om en oppgave krever et formelt svar med fasit eller en redegjørelse med egne eksempler
  • kunne prioritere lesingen etter hvor ofte temaene faktisk har vært prøvd, og legge en plan som tåler at tiden er knapp
0.2Det doble håndverket — fasit uten slark og redegjørelse med egne eksempler
  • kunne føre et formelt svar i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, og et eget eksempel
  • kunne bygge et redegjørende svar med definisjon, komplett taksonomi, forklart mekanisme og egne eksempler
  • kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og avgjøre hvilken av de to svarmåtene oppgaven krever
  • kunne bruke de to selvrettingsrubrikkene til å finne hva som mangler i eget svar

1Semantikk: mening, referanse og de tre nivåene

1.1Semantikk vs. pragmatikk — setning, ytring og proposisjon
  • kunne forklare skillet mellom semantikk og pragmatikk med paret setningsbetydning og talermening
  • kunne skille setning, ytring og proposisjon i et konkret materiale og telle hvert nivå for seg
  • kunne vise med egne eksempler hvordan én setning kan uttrykke ulike proposisjoner, og navngi mekanismen i hvert tilfelle
  • kunne forklare hvorfor det er proposisjoner og ikke setninger som har sannhetsverdi
1.2Teorier om mening — referensiell vs. representasjonell, sense vs. reference
  • kunne gjøre rede for den referensielle og den representasjonelle teorien om mening og si hva uenigheten mellom dem dreier seg om
  • kunne forklare Freges skille mellom sense og reference med identitetspuslespillet, og vise at sense bestemmer reference
  • kunne bruke substitusjonstesten til å avgjøre om en kontekst er opak eller transparent
  • kunne bygge en sammenligning på eksplisitte akser i stedet for to redegjørelser etter hverandre
1.3Referanse og bestemte beskrivelser
  • kunne klassifisere en nominalfrase som konstant, variabel eller uten referanse, og begrunne hver klassifisering med en test
  • kunne skille de fire grunnene til at et uttrykk ikke refererer: kvantifiserende, predikativ og generisk bruk, og tom beskrivelse
  • kunne gjøre rede for Russells tre betingelser og for Strawsons presupposisjonsanalyse, og si hva hver av dem gir av sannhetsverdi
  • kunne vise hva de to analysene sier om den negerte setningen, og hva hver av dem koster
1.PPrøver til del 1: Semantikk: mening, referanse og de tre nivåene
  • kunne besvare eksamensoppgaver i sjangrene A1, A2 og A3 innenfor mening og referanse under tidspress
  • kunne bruke selvdiagnose-sjekklistene til å finne hva som mangler i eget svar
  • kunne kjenne igjen hvilken svarform hver oppgaveformulering krever

2Leksikalsk semantikk: meningsrelasjoner og antonymi

2.1Meningsrelasjoner — homonymi, polysemi, synonymi, hyponymi, meronymi
  • kunne skille homonymi fra polysemi med relatert-sans-testen, og si om utvidelsen er metaforisk eller metonymisk
  • kunne bruke substitusjonstesten til å avgjøre om to ord er nær-synonymer, og si hva forskjellen mellom dem gjelder
  • kunne skille hyponymi fra meronymi ved å kjøre begge formlene, og oppgi retningen i relasjonen
  • kunne begrunne hver klassifisering med testen kjørt på det konkrete ordparet, ikke bare med kategorinavnet
2.2Antonymi i fem typer
  • kunne klassifisere et ordpar i én av de fem antonymitypene og skrive ut den testen som avgjorde
  • kunne kjøre negasjonstesten i begge retninger og si om et brudd skyldes mellomtrinn eller flere jamstilte alternativer
  • kunne skille konverser fra reverser ved å spørre om de to setningene kan gjelde samme øyeblikk
  • kunne lage egne ordpar til hver av de fem typene og begrunne valget med testen
2.3Komponentanalyse, semantiske primitiver — og en note om språk, tanke og virkelighet
  • kunne sette opp en trekkmatrise for et ordfelt og begrunne hvert trekk med kontrastmetoden
  • kunne forklare hva som gjør en komponentanalyse økonomisk, og vise det ved å stryke trekk og se hva som skjer
  • kunne gjøre rede for semantisk universalitet, lingvistisk relativitet i sterk og svak versjon og tankespråk-hypotesen
  • kunne gjengi Berlin og Kays funn om fargetermer og si hvilken vei det trekker i debatten
2.4Drill — klassifiser meningsrelasjon og antonymitype (fasit)
  • kunne kjøre klassifiseringsalgoritmen i fem trinn på et blandet batteri av ordpar
  • kunne skrive testen ut med ordene fra oppgaven før kategorinavnet oppgis
  • kunne avsløre ordpar som ikke står i noen meningsrelasjon, og si det i stedet for å klassifisere
  • kunne telle kravene i en oppgavetekst og levere ett eget ordpar per type som kreves
2.PPrøver til del 2: Leksikalsk semantikk: meningsrelasjoner og antonymi
  • kunne klassifisere meningsrelasjoner og antonymityper under tidspress, med testen skrevet ut
  • kunne gi en økonomisk komponentanalyse av et ordfelt og forklare hva økonomien består i
  • kunne drøfte universalitet mot lingvistisk relativitet og lande på et begrunnet standpunkt

3Sannhetsbetingelser, entailment og presupposisjon

3.1Proposisjon, sannhetsverdi og konnektiver — sannhetstabeller
  • kunne sette opp en fullstendig sannhetstabell for et sammensatt uttrykk, med variabelforklaring og mellomkolonner
  • kunne formulere sannhetsbetingelsen for hvert av de seks konnektivene presist, med ordet hviss
  • kunne skille inklusiv fra eksklusiv disjunksjon ved å peke på den ene raden som skiller dem
  • kunne forklare hvorfor en material implikasjon er sann når antesedenten er usann
3.2Logisk implikasjon (entailment), material implikasjon, analytisk/syntetisk
  • kunne avgjøre en entailment-påstand med selvmotsigelsestesten og negasjonstesten, og skrive begge ut
  • kunne beskrive et konkret moteksempel som avviser en entailment-påstand
  • kunne forklare hvorfor material implikasjon og entailment ikke er samme relasjon
  • kunne skille analytiske fra syntetiske setninger med benektelsestesten
3.3Presupposisjon — leksikalske og strukturelle triggere
  • kunne kjøre negasjonstesten på en setning og avgjøre om en slutning er presupposisjon eller entailment
  • kunne navngi utløseren i en setning og si om den er leksikalsk eller strukturell
  • kunne oppgi presupposisjonen med riktig innhold og riktig fortegn, også ved begynne-verb og kontrafaktiske setninger
  • kunne forklare hva som skjer når en presupposisjon svikter, og gjengi begge posisjonene i striden om sannhetsverdigap
3.4De tre slutningstypene skilt — pluss mengdelære, Venn og downward entailment
  • kunne klassifisere en slutning som entailment, presupposisjon eller implikatur ved å kjøre begge testene
  • kunne bruke mengdenotasjon for medlemskap, delmengde, snitt og union, og tegne et Venn-diagram
  • kunne vise at en posisjon er nedovergående med et ordpar, og forklare hvorfor slutningsretningen snur
  • kunne forklare hvorfor monotonisitet hører til posisjonen og ikke til ordet, med kvantoren alle som eksempel
3.5Drill — sannhetstabell og slutningstest (fasit)
  • kunne sette opp en fullstendig sannhetstabell med mellomkolonner for uttrykk med to og tre variabler
  • kunne formulere sannhetsbetingelsen i ord med ordet hviss, og kommentere radene med tom sannhet
  • kunne klassifisere en slutning ved å kjøre negasjonstesten og kansellerbarhetstesten og skrive begge ut
  • kunne vise at en posisjon er nedovergående med et ordpar og forklare retningen i mengdespråk
3.PPrøver til del 3: Sannhetsbetingelser, entailment og presupposisjon
  • kunne sette opp fullstendige sannhetstabeller under tidspress, med variabelforklaring og sannhetsbetingelse i ord
  • kunne avgjøre entailment-påstander med begge testene og beskrive moteksempler som konkrete situasjoner
  • kunne identifisere presupposisjonsutløsere med undergruppe og vise konstanthet under negasjon
  • kunne skille de tre slutningstypene og forklare downward entailment i mengdespråk

4Formell verktøykasse: predikatlogikk, kvantorer og modellteori

4.1Fra naturlig språk til predikatlogikk — predikater, konstanter, kvantorer
  • kunne skille predikater, konstanter og variabler i en setning og skrive en fullstendig oversettelsesnøkkel
  • kunne oversette allsetninger og eksistenssetninger med riktig kvantor og riktig konnektiv, og begrunne parringen
  • kunne oversette nektelser i to ekvivalente former og navngi kvantornegasjonsloven som knytter dem sammen
  • kunne kontrollere en formel ved å lese den tilbake til norsk og avdekke frie variabler
4.2Scope, kvantorløfting (QR) og flertydighet
  • kunne skrive ut begge scope-lesningene av en setning med to kvantorer og gi en entydig parafrase for hver
  • kunne konstruere en konkret situasjon som skiller de to lesningene fra hverandre
  • kunne forklare hva kvantorløfting gjør, hva sporet er til, og hvilken lesning løftingen gir
  • kunne skille strukturell flertydighet fra leksikalsk flertydighet med en test
4.3Modellteori — tolkningsfunksjon, ordnede par og evaluering
  • kunne sette opp en modell med domene og tolkningsfunksjon og kontrollere at den er fullstendig
  • kunne evaluere en atomær formel ved å slå opp konstanten og avgjøre mengdemedlemskap i to trinn
  • kunne evaluere kvantorformler ved å prøve hvert individ i domenet og peke ut det avgjørende individet
  • kunne konstruere en motmodell ved å endre nøyaktig det oppslaget som avgjorde sannhetsverdien
4.4Drill — oversett til predikatlogikk og evaluer mot modell (fasit)
  • kunne oversette all-, eksistens- og nektelsessetninger til predikatlogikk med riktig parring og fullstendig nøkkel
  • kunne skrive ut begge scope-lesningene av en flertydig setning og konstruere en situasjon som skiller dem
  • kunne evaluere atomære, sammensatte og kvantifiserte formler mot en oppgitt modell med fullstendig føring
  • kunne finne feilen i en gal oversettelse eller evaluering og skrive den korrekte versjonen
4.PPrøver til del 4: Formell verktøykasse: predikatlogikk, kvantorer og modellteori
  • kunne oversette all-, eksistens- og nektelsessetninger til predikatlogikk under tidspress, med fullstendig nøkkel
  • kunne vise scope-flertydighet med begge lesninger, entydige parafraser og en konkret skillesituasjon
  • kunne evaluere atomære, sammensatte og nøstede formler mot en oppgitt modell med fullstendig føring
  • kunne konstruere en motmodell ved å endre nøyaktig det oppslaget som avgjorde sannhetsverdien

5Situasjonstyper og aksjonsart (Vendler/Dowty)

5.1De tre begrepsparene og de diagnostiske testene
  • kunne klassifisere en setning etter alle tre begrepsparene og oppgi trekkene i trekknotasjon
  • kunne skrive ut hver diagnostisk test som en faktisk setning med grammatikalitetsmarkør
  • kunne forklare hvorfor situasjonstypen ligger i verbfrasen og ikke i verbet alene
  • kunne håndtere sprikende tester ved å klassifisere hver lesning av setningen for seg
5.2Vendler/Dowty-klassene, semelfaktiver, tempus vs. aspekt
  • kunne lese av en Vendler/Dowty-klasse av trekk-knippet og begrunne hvert trekk med en utskrevet test
  • kunne skille accomplishment fra achievement med durativitetstesten og forklare hva forberedelseslesningen viser
  • kunne forklare semelfaktiver som en mulig femte klasse og vise hvordan iterativ lesning gir klasseskifte
  • kunne skille tempus fra aspekt og analysere de fire norske tempusformene med ytringstid, referansetid og hendelsestid
5.3Drill — klassifiser situasjonstype og tempus (fasit)
  • kunne klassifisere en nyskrevet testsetning etter alle tre begrepsparene med to tester per trekk
  • kunne lese av Vendler/Dowty-klassen av trekk-knippet og skrive klassenavnet etter testene
  • kunne oppgi og analysere tempus med ytringstid, referansetid og hendelsestid hver gang oppgaven ber om det
  • kunne finne feilen i en gal klassifisering eller tempusanalyse og skrive den korrekte versjonen
5.PPrøver til del 5: Situasjonstyper og aksjonsart (Vendler/Dowty)
  • kunne klassifisere nyskrevne testsetninger etter alle tre begrepsparene under tidspress, med utskrevne tester
  • kunne lese av Vendler/Dowty-klassen av trekk-knippet og behandle semelfaktiver med riktig forbehold
  • kunne oppgi og analysere tempus med alle tre punktene hver gang oppgaven ber om situasjonstype og tempus
  • kunne produsere egne eksempelsetninger i hver klasse og kontrollere dem med testene

6Tematiske roller og Dowty proto-roller

6.1Tematiske roller, theta-grid og argument vs. adjunkt
  • kunne tilordne tematisk rolle til hvert ledd i en setning og skrive begrunnelsen ut, ikke bare rollenavnet
  • kunne avgjøre om et ledd er argument eller adjunkt med obligatorishetstesten, verbavhengighetstesten og stabletesten
  • kunne sette opp theta-gridet for et verb og bruke det til å skille verbets plasser fra frie tillegg
  • kunne forklare hvorfor syntaktisk funksjon ikke bestemmer tematisk rolle, med diatesene som belegg
6.2Agens vs. actor og Dowtys proto-roller
  • kunne skille agens fra actor med volisjonskontrollen og si hvorfor viljeselementet mangler i det enkelte tilfellet
  • kunne forklare proto-rollene som graderte knipper av egenskaper som predikatet entailer, ikke som kategorier
  • kunne telle proto-agent- og proto-patient-egenskaper for begge argumentene i en setning, med begrunnelse per egenskap
  • kunne parafrasere og anvende argumentseleksjonsprinsippet, og forklare hva korollaret om jevn opptelling forutsier
6.3Drill — tilordne roller og forklar actor/proto-roller (fasit + forklaring)
  • kunne føre en rolletilordning etter fast algoritme: verbet, theta-gridet, rollen med begrunnelse, argumentstatus med test
  • kunne besvare actor-varianten i tre linjer, med grunnen til at volisjonen mangler i det enkelte tilfellet
  • kunne telle proto-rolle-egenskaper med begrunnelse per egenskap, og si hvilke som ikke telles
  • kunne disponere en flerdelt F4-oppgave på tjue minutter og kontrollere at alle deloppgaver er besvart
6.PPrøver til del 6: Tematiske roller og Dowty proto-roller
  • kunne tilordne roller og argumentstatus til alle ledd i en setning under tidspress, med test for hvert svar
  • kunne peke ut misforhold mellom syntaktisk funksjon og tematisk rolle, og forklare hva diatesen gjør og ikke gjør
  • kunne gjøre rede for proto-rollene som graderte knipper av entailment-egenskaper, med problemet de løser
  • kunne telle egenskaper med begrunnelse og anvende argumentseleksjonsprinsippet på tallene

7Kompositsjonalitet og konseptuell struktur (Jackendoff)

7.1Kompositsjonalitetsprinsippet
  • kunne formulere kompositsjonalitetsprinsippet med begge leddene, og vise med et eksempelpar hvorfor det andre leddet trengs
  • kunne vise en trinnvis oppbygging av en setningsbetydning med funksjonsapplikasjon, med gruppering og nummererte trinn
  • kunne forklare produktivitet og systematisitet som de to observasjonene prinsippet er ment å forklare
  • kunne drøfte idiomer, ikke-snittende adjektiver og kontekstavhengighet som utfordringer, med svaret som gis og hva det koster
7.2Jackendoffs konseptuelle struktur og tre-diagram
  • kunne forklare konseptuell struktur og to-plan-analysen, og si hvilket problem de to planene løser
  • kunne velge riktig hovedfunksjon blant GO, BE, STAY og CAUSE med de fire testspørsmålene i riktig rekkefølge
  • kunne tegne et komplett konseptuelt tre-diagram med riktige kategorier, argumenter og merkede løvnoder
  • kunne kjøre kontrollisten på et ferdig tre og oppdage manglende noder, som er den vanligste feilen i sjangeren
7.PPrøver til del 7: Kompositsjonalitet og konseptuell struktur (Jackendoff)
  • kunne forklare kompositsjonalitetsprinsippet med begge leddene og vise en trinnvis oppbygging under tidspress
  • kunne velge riktig hovedfunksjon med de fire testspørsmålene i riktig rekkefølge
  • kunne tegne et komplett konseptuelt tre-diagram og kjøre kontrollisten på det ferdige treet
  • kunne gjøre rede for den lokalistiske hypotesen med et eget eksempel fra et ikke-romlig felt

8Pragmatikk: Grice og konversasjonell implikatur

8.1Samarbeidsprinsippet, de fire maksimene, håning og gardering
  • kunne formulere samarbeidsprinsippet og forklare at maksimene er tolkningsforventninger, ikke regler
  • kunne gjøre rede for alle fire maksimene med underpunktene, og gi egne eksempler på hver av dem
  • kunne skille de fire måtene å ikke oppfylle en maksime på, og si hvilke av dem som gir implikatur
  • kunne skrive Grices utledningsskjema ut trinn for trinn på et eget eksempel, med kansellerbarhetstesten til slutt
8.2Implikaturens egenskaper (Huangs 7), konvensjonell vs. konversasjonell, Horn Q/R
  • kunne skille konvensjonell fra konversasjonell implikatur med kansellerbarhets- og avtakbarhetstesten
  • kunne navngi og forklare minst fire av egenskapene ved konversasjonelle implikaturer, hver med eget eksempel og test
  • kunne forklare Horns Q- og R-prinsipp som hørerorientert og talerorientert, og si hvilke maksimer de svarer til
  • kunne koble en Horn-skala til Q-prinsippet og utlede en skalar implikatur trinn for trinn
8.3Redegjørelses-drill — implikaturanalyse med egne eksempler
  • kunne telle instruksjonsverbene i en A1-oppgave og disponere svaret etter dem
  • kunne skrive Grices utledning ut trinn for trinn på et eget eksempel, med trinnet som bærer mekanismen
  • kunne behandle en av implikaturens egenskaper i fire trekk: navn, forklaring, eget eksempel og test
  • kunne koble en Horn-skala til Q-prinsippet, og svare i riktig sjanger når instruksjonsverbet er sammenlign
8.PPrøver til del 8: Pragmatikk: Grice og konversasjonell implikatur
  • kunne gjøre rede for samarbeidsprinsippet og maksimene under tidspress, med statusspørsmålet besvart
  • kunne skrive utledningsskjemaet ut på en gitt ordveksling og på et eget eksempel
  • kunne navngi alle sju egenskapene og behandle fire av dem fullt ut, med begrunnet valg
  • kunne koble Horn-skalaen til Q-prinsippet og svare i sjangeren instruksjonsverbet sammenlign krever

9Talehandlinger: Austin og Searle

9.1Austin — performativ/konstativ og lokusjonær/illokusjonær/perlokusjonær
  • kunne forklare skillet mellom konstative og performative ytringer og gjøre rede for hvorfor Austin selv forlot det
  • kunne skrive ut de fire hell-vilkårene for en gitt talehandlingstype og skille feilslag fra misbruk
  • kunne analysere en ytring i alle tre lagene i Austins tredeling med egne eksempler
  • kunne holde illokusjonær kraft og perlokusjonær effekt fra hverandre og begrunne skillet med konvensjon mot årsak
9.2Searles fem kategorier og koblingen til ansikt
  • kunne gjøre rede for alle fem talehandlingskategoriene med tilpasningsretning, uttrykt tilstand og egne eksempler
  • kunne klassifisere en ytring etter Searle og begrunne klassifiseringen med kriteriet i stedet for kategorinavnet
  • kunne forklare hva en indirekte talehandling er og skille bokstavelig fra primær kraft
  • kunne forklare skillet mellom positivt og negativt ansikt og si hvilke talehandlingstyper som er iboende ansiktstruende
9.3Redegjørelses-drill — talehandlingsanalyse med egne eksempler
  • kunne disponere et redegjørelsessvar om talehandlinger i fire trekk under tidspress
  • kunne konstruere egne eksempler som entydig viser det trekket en kategori er definert ved
  • kunne kontrollere et eget svar mot en momentliste og finne mangelen selv
  • kunne skrive en sammenligning av to teoretikere med eksplisitte sammenligningsakser
9.PPrøver til del 9: Talehandlinger: Austin og Searle
  • kunne telle instruksjonsverbene i en oppgavetekst og disponere svaret etter dem
  • kunne analysere en nyskrevet ytring i alle tre lagene i Austins tredeling
  • kunne gjøre rede for alle fem Searle-kategoriene med egne eksempler og koble dem til ansikt
  • kunne sammenligne to teoretikere med eksplisitte akser og en begrunnet konklusjon

10Deiksis, modalitet og pragmatikkens grenseland

10.1Deiksis og Kaplans character vs. content
  • kunne klassifisere deiktiske uttrykk i person-, tids- og stedsdeiksis og begrunne hver klassifisering med testen
  • kunne skille deiktisk bruk fra anaforisk bruk og fra absolutt referanse
  • kunne forklare character som en funksjon fra ytringskontekst til content, med argument og verdi navngitt
  • kunne vise med egne eksempler at samme setning kan ha konstant character og varierende content
10.2Modalitet, høflighet/ansikt og relevansteori
  • kunne skille epistemisk fra deontisk modalitet med parafrase-testen og vise begge lesningene av et flertydig modalverb
  • kunne gjøre rede for høflighetsstrategiene og si hvilken side av ansiktet hver av dem verner
  • kunne forklare relevans som forholdet mellom kognitivt utbytte og prosesseringsinnsats
  • kunne skille eksplikatur fra implikatur med egne eksempler og gjøre rede for forholdet mellom relevansteori og Grice
10.3Redegjørelses-drill — deiksis, character/content og grenselandsbegreper
  • kunne disponere et svar på et par-spørsmål i fem trekk og gjennomføre testen på konkret materiale
  • kunne skrive character-formuleringen med funksjon, argument og verdi uten å tenke seg om
  • kunne konstruere egne eksempler der poenget faktisk kommer til syne
  • kunne kontrollere et eget svar mot en momentliste og finne mangelen selv
10.PPrøver til del 10: Deiksis, modalitet og pragmatikkens grenseland
  • kunne klassifisere deiktisk, anaforisk og absolutt bruk med testen skrevet ut
  • kunne definere character som en funksjon og vise skillet mot content med egne eksempler
  • kunne gjennomføre parafrase-testen på et flertydig modalverb og oppgi både type og styrke
  • kunne gjøre rede for relevansteorien og skille eksplikatur fra implikatur på eget materiale

11Eksamenstrening

11.1Formell sjangerbank (F1–F5) — løsningsoppskrifter uten slark
  • kunne føre et hvilket som helst formelt svar i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, og et eget eksempel
  • kunne velge riktig løsningsoppskrift ut fra oppgaveteksten, og gjennomføre den uten å hoppe over trinn
  • kunne kjenne igjen og fjerne vage formuleringer i et svar som skal ha entydig fasit
  • kunne kontrollere en ferdig besvarelse mot en sjekkliste og finne det som mangler før innlevering
11.2Redegjørende sjangerbank (A1–A4) — maler med egne eksempler
  • kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og velge riktig disposisjonsmal ut fra dem
  • kunne bygge en redegjørelse med komplett taksonomi, forklart mekanisme og egne eksempler
  • kunne sammenligne to teorier langs eksplisitte akser i stedet for å beskrive dem hver for seg
  • kunne konstruere egne eksempler som viser et trekk entydig, og kontrollere et svar mot en momentliste
11.3Feilvaksinen — parvise begreper, slark og de tre slutningstypene
  • kunne kjenne igjen hver av de ti dokumenterte feilene i et ferdig skrevet svar
  • kunne rette en ufullstendig passasje ved å sette inn testen, mekanismen eller eksempelet som mangler
  • kunne holde bokas tjue begrepspar fra hverandre ved hjelp av testen som gir utslag
  • kunne kjøre en kort kontroll på egen besvarelse de siste minuttene og finne det som mangler
11.4Modellbesvarelse — formell semantikk (roller + proto-roller / situasjonstyper)
  • kunne disponere en flerdelt formell oppgave slik at apparatdelen ikke skvises til slutt
  • kunne skrive ut en diagnostisk test som setning i stedet for å oppgi kategorien alene
  • kunne besvare actor-spørsmålet i tre faste linjer med grunnen til at volisjonen mangler
  • kunne lese avstanden mellom et tynt og et fullstendig svar som en liste over konkrete grep
11.5Modellbesvarelse — redegjørende pragmatikk (talehandlinger + implikatur)
  • kunne skrive en redegjørelse der taksonomien er komplett og mekanismen faktisk er skrevet ut
  • kunne konstruere et eget eksempel per kategori og si hvorfor hvert av dem hører hjemme der
  • kunne kjøre utledningen bak en implikatur i fire ledd på et konkret eksempel
  • kunne avslutte et drøftende ledd med et standpunkt en leser kan gjengi i én setning
11.6Øvingseksamen 1 — temablokk-format (engelsk, symbolliste)
  • kunne velge nøyaktig to av tre spørsmål i hver temablokk og fordele fire timer på ti besvarelser
  • kunne besvare et engelskspråklig sett med den samme føringen som resten av boka trener
  • kunne tegne et konseptuelt tre-diagram for hånd og kontrollere det ferdige treet
  • kunne vurdere egne besvarelser mot en momentliste og finne ut om svakheten ligger i kunnskap eller i tidsbruk
11.7Øvingseksamen 2 — temablokk-format (formell tyngde)
  • kunne gjennomføre oversettelse til predikatlogikk og evaluering mot modell med full trinnvis føring
  • kunne vise begge scope-lesningene av en flertydig setning og forklare hva kvantorløfting gjør
  • kunne tegne både et konseptuelt tre og et Venn-diagram som svar på en tegneoppgave
  • kunne holde tempus og aspekt fra hverandre og analysere tempus i Reichenbachs tre punkter
11.8Øvingseksamen 3 — eldre format (redegjørende tyngde)
  • kunne håndtere et valgformat med fordelingskrav og kontrollere at kravet faktisk er innfridd
  • kunne skrive fyldige redegjørelser med egne eksempler når tidsrammen per svar er dobbelt så lang
  • kunne identifisere presupposisjonstriggere og si om de er leksikalske eller strukturelle
  • kunne bruke begge selvdiagnoserubrikkene på egne besvarelser og finne den vanligste mangelen selv
Tilbake til LING1100 Innføring i semantikk og pragmatikk