Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i LING1100 Innføring i semantikk og pragmatikk

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

208 kompetansemål53 av 53 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

kunne gjøre rede for eksamensformen i emnet: fire timers skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, og hvordan det nyeste settet er bygd opp i temablokker
kunne velge riktig antall oppgaver i hver temablokk og forklare hvorfor det ikke lønner seg å svare på flere
kunne kjenne igjen om en oppgave krever et formelt svar med fasit eller en redegjørelse med egne eksempler
kunne prioritere lesingen etter hvor ofte temaene faktisk har vært prøvd, og legge en plan som tåler at tiden er knapp
kunne føre et formelt svar i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, og et eget eksempel
kunne bygge et redegjørende svar med definisjon, komplett taksonomi, forklart mekanisme og egne eksempler
kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og avgjøre hvilken av de to svarmåtene oppgaven krever
kunne bruke de to selvrettingsrubrikkene til å finne hva som mangler i eget svar
kunne forklare skillet mellom semantikk og pragmatikk med paret setningsbetydning og talermening
kunne skille setning, ytring og proposisjon i et konkret materiale og telle hvert nivå for seg
kunne vise med egne eksempler hvordan én setning kan uttrykke ulike proposisjoner, og navngi mekanismen i hvert tilfelle
kunne forklare hvorfor det er proposisjoner og ikke setninger som har sannhetsverdi
kunne gjøre rede for den referensielle og den representasjonelle teorien om mening og si hva uenigheten mellom dem dreier seg om
kunne forklare Freges skille mellom sense og reference med identitetspuslespillet, og vise at sense bestemmer reference
kunne bruke substitusjonstesten til å avgjøre om en kontekst er opak eller transparent
kunne bygge en sammenligning på eksplisitte akser i stedet for to redegjørelser etter hverandre
kunne klassifisere en nominalfrase som konstant, variabel eller uten referanse, og begrunne hver klassifisering med en test
kunne skille de fire grunnene til at et uttrykk ikke refererer: kvantifiserende, predikativ og generisk bruk, og tom beskrivelse
kunne gjøre rede for Russells tre betingelser og for Strawsons presupposisjonsanalyse, og si hva hver av dem gir av sannhetsverdi
kunne vise hva de to analysene sier om den negerte setningen, og hva hver av dem koster
kunne besvare eksamensoppgaver i sjangrene A1, A2 og A3 innenfor mening og referanse under tidspress
kunne bruke selvdiagnose-sjekklistene til å finne hva som mangler i eget svar
kunne kjenne igjen hvilken svarform hver oppgaveformulering krever
kunne skille homonymi fra polysemi med relatert-sans-testen, og si om utvidelsen er metaforisk eller metonymisk
kunne bruke substitusjonstesten til å avgjøre om to ord er nær-synonymer, og si hva forskjellen mellom dem gjelder
kunne skille hyponymi fra meronymi ved å kjøre begge formlene, og oppgi retningen i relasjonen
kunne begrunne hver klassifisering med testen kjørt på det konkrete ordparet, ikke bare med kategorinavnet
kunne klassifisere et ordpar i én av de fem antonymitypene og skrive ut den testen som avgjorde
kunne kjøre negasjonstesten i begge retninger og si om et brudd skyldes mellomtrinn eller flere jamstilte alternativer
kunne skille konverser fra reverser ved å spørre om de to setningene kan gjelde samme øyeblikk
kunne lage egne ordpar til hver av de fem typene og begrunne valget med testen
kunne sette opp en trekkmatrise for et ordfelt og begrunne hvert trekk med kontrastmetoden
kunne forklare hva som gjør en komponentanalyse økonomisk, og vise det ved å stryke trekk og se hva som skjer
kunne gjøre rede for semantisk universalitet, lingvistisk relativitet i sterk og svak versjon og tankespråk-hypotesen
kunne gjengi Berlin og Kays funn om fargetermer og si hvilken vei det trekker i debatten
kunne kjøre klassifiseringsalgoritmen i fem trinn på et blandet batteri av ordpar
kunne skrive testen ut med ordene fra oppgaven før kategorinavnet oppgis
kunne avsløre ordpar som ikke står i noen meningsrelasjon, og si det i stedet for å klassifisere
kunne telle kravene i en oppgavetekst og levere ett eget ordpar per type som kreves
kunne klassifisere meningsrelasjoner og antonymityper under tidspress, med testen skrevet ut
kunne gi en økonomisk komponentanalyse av et ordfelt og forklare hva økonomien består i
kunne drøfte universalitet mot lingvistisk relativitet og lande på et begrunnet standpunkt
kunne sette opp en fullstendig sannhetstabell for et sammensatt uttrykk, med variabelforklaring og mellomkolonner
kunne formulere sannhetsbetingelsen for hvert av de seks konnektivene presist, med ordet hviss
kunne skille inklusiv fra eksklusiv disjunksjon ved å peke på den ene raden som skiller dem
kunne forklare hvorfor en material implikasjon er sann når antesedenten er usann
kunne avgjøre en entailment-påstand med selvmotsigelsestesten og negasjonstesten, og skrive begge ut
kunne beskrive et konkret moteksempel som avviser en entailment-påstand
kunne forklare hvorfor material implikasjon og entailment ikke er samme relasjon
kunne skille analytiske fra syntetiske setninger med benektelsestesten
kunne kjøre negasjonstesten på en setning og avgjøre om en slutning er presupposisjon eller entailment
kunne navngi utløseren i en setning og si om den er leksikalsk eller strukturell
kunne oppgi presupposisjonen med riktig innhold og riktig fortegn, også ved begynne-verb og kontrafaktiske setninger
kunne forklare hva som skjer når en presupposisjon svikter, og gjengi begge posisjonene i striden om sannhetsverdigap
kunne klassifisere en slutning som entailment, presupposisjon eller implikatur ved å kjøre begge testene
kunne bruke mengdenotasjon for medlemskap, delmengde, snitt og union, og tegne et Venn-diagram
kunne vise at en posisjon er nedovergående med et ordpar, og forklare hvorfor slutningsretningen snur
kunne forklare hvorfor monotonisitet hører til posisjonen og ikke til ordet, med kvantoren alle som eksempel
kunne sette opp en fullstendig sannhetstabell med mellomkolonner for uttrykk med to og tre variabler
kunne formulere sannhetsbetingelsen i ord med ordet hviss, og kommentere radene med tom sannhet
kunne klassifisere en slutning ved å kjøre negasjonstesten og kansellerbarhetstesten og skrive begge ut
kunne vise at en posisjon er nedovergående med et ordpar og forklare retningen i mengdespråk
kunne sette opp fullstendige sannhetstabeller under tidspress, med variabelforklaring og sannhetsbetingelse i ord
kunne avgjøre entailment-påstander med begge testene og beskrive moteksempler som konkrete situasjoner
kunne identifisere presupposisjonsutløsere med undergruppe og vise konstanthet under negasjon
kunne skille de tre slutningstypene og forklare downward entailment i mengdespråk
kunne skille predikater, konstanter og variabler i en setning og skrive en fullstendig oversettelsesnøkkel
kunne oversette allsetninger og eksistenssetninger med riktig kvantor og riktig konnektiv, og begrunne parringen
kunne oversette nektelser i to ekvivalente former og navngi kvantornegasjonsloven som knytter dem sammen
kunne kontrollere en formel ved å lese den tilbake til norsk og avdekke frie variabler
kunne skrive ut begge scope-lesningene av en setning med to kvantorer og gi en entydig parafrase for hver
kunne konstruere en konkret situasjon som skiller de to lesningene fra hverandre
kunne forklare hva kvantorløfting gjør, hva sporet er til, og hvilken lesning løftingen gir
kunne skille strukturell flertydighet fra leksikalsk flertydighet med en test
kunne sette opp en modell med domene og tolkningsfunksjon og kontrollere at den er fullstendig
kunne evaluere en atomær formel ved å slå opp konstanten og avgjøre mengdemedlemskap i to trinn
kunne evaluere kvantorformler ved å prøve hvert individ i domenet og peke ut det avgjørende individet
kunne oversette all-, eksistens- og nektelsessetninger til predikatlogikk med riktig parring og fullstendig nøkkel
kunne skrive ut begge scope-lesningene av en flertydig setning og konstruere en situasjon som skiller dem
kunne evaluere atomære, sammensatte og kvantifiserte formler mot en oppgitt modell med fullstendig føring
kunne finne feilen i en gal oversettelse eller evaluering og skrive den korrekte versjonen
kunne oversette all-, eksistens- og nektelsessetninger til predikatlogikk under tidspress, med fullstendig nøkkel
kunne vise scope-flertydighet med begge lesninger, entydige parafraser og en konkret skillesituasjon
kunne evaluere atomære, sammensatte og nøstede formler mot en oppgitt modell med fullstendig føring
kunne klassifisere en setning etter alle tre begrepsparene og oppgi trekkene i trekknotasjon
kunne skrive ut hver diagnostisk test som en faktisk setning med grammatikalitetsmarkør
kunne forklare hvorfor situasjonstypen ligger i verbfrasen og ikke i verbet alene
kunne håndtere sprikende tester ved å klassifisere hver lesning av setningen for seg
kunne lese av en Vendler/Dowty-klasse av trekk-knippet og begrunne hvert trekk med en utskrevet test
kunne skille accomplishment fra achievement med durativitetstesten og forklare hva forberedelseslesningen viser
kunne forklare semelfaktiver som en mulig femte klasse og vise hvordan iterativ lesning gir klasseskifte
kunne skille tempus fra aspekt og analysere de fire norske tempusformene med ytringstid, referansetid og hendelsestid
kunne klassifisere en nyskrevet testsetning etter alle tre begrepsparene med to tester per trekk
kunne lese av Vendler/Dowty-klassen av trekk-knippet og skrive klassenavnet etter testene
kunne oppgi og analysere tempus med ytringstid, referansetid og hendelsestid hver gang oppgaven ber om det
kunne finne feilen i en gal klassifisering eller tempusanalyse og skrive den korrekte versjonen
kunne klassifisere nyskrevne testsetninger etter alle tre begrepsparene under tidspress, med utskrevne tester
kunne lese av Vendler/Dowty-klassen av trekk-knippet og behandle semelfaktiver med riktig forbehold
kunne oppgi og analysere tempus med alle tre punktene hver gang oppgaven ber om situasjonstype og tempus
kunne produsere egne eksempelsetninger i hver klasse og kontrollere dem med testene
kunne tilordne tematisk rolle til hvert ledd i en setning og skrive begrunnelsen ut, ikke bare rollenavnet
kunne avgjøre om et ledd er argument eller adjunkt med obligatorishetstesten, verbavhengighetstesten og stabletesten
kunne sette opp theta-gridet for et verb og bruke det til å skille verbets plasser fra frie tillegg
kunne forklare hvorfor syntaktisk funksjon ikke bestemmer tematisk rolle, med diatesene som belegg
kunne skille agens fra actor med volisjonskontrollen og si hvorfor viljeselementet mangler i det enkelte tilfellet
kunne forklare proto-rollene som graderte knipper av egenskaper som predikatet entailer, ikke som kategorier
kunne telle proto-agent- og proto-patient-egenskaper for begge argumentene i en setning, med begrunnelse per egenskap
kunne parafrasere og anvende argumentseleksjonsprinsippet, og forklare hva korollaret om jevn opptelling forutsier
kunne føre en rolletilordning etter fast algoritme: verbet, theta-gridet, rollen med begrunnelse, argumentstatus med test
kunne besvare actor-varianten i tre linjer, med grunnen til at volisjonen mangler i det enkelte tilfellet
kunne telle proto-rolle-egenskaper med begrunnelse per egenskap, og si hvilke som ikke telles
kunne disponere en flerdelt F4-oppgave på tjue minutter og kontrollere at alle deloppgaver er besvart
kunne tilordne roller og argumentstatus til alle ledd i en setning under tidspress, med test for hvert svar
kunne peke ut misforhold mellom syntaktisk funksjon og tematisk rolle, og forklare hva diatesen gjør og ikke gjør
kunne gjøre rede for proto-rollene som graderte knipper av entailment-egenskaper, med problemet de løser
kunne telle egenskaper med begrunnelse og anvende argumentseleksjonsprinsippet på tallene
kunne formulere kompositsjonalitetsprinsippet med begge leddene, og vise med et eksempelpar hvorfor det andre leddet trengs
kunne vise en trinnvis oppbygging av en setningsbetydning med funksjonsapplikasjon, med gruppering og nummererte trinn
kunne forklare produktivitet og systematisitet som de to observasjonene prinsippet er ment å forklare
kunne drøfte idiomer, ikke-snittende adjektiver og kontekstavhengighet som utfordringer, med svaret som gis og hva det koster
kunne forklare konseptuell struktur og to-plan-analysen, og si hvilket problem de to planene løser
kunne velge riktig hovedfunksjon blant GO, BE, STAY og CAUSE med de fire testspørsmålene i riktig rekkefølge
kunne tegne et komplett konseptuelt tre-diagram med riktige kategorier, argumenter og merkede løvnoder
kunne kjøre kontrollisten på et ferdig tre og oppdage manglende noder, som er den vanligste feilen i sjangeren
kunne forklare kompositsjonalitetsprinsippet med begge leddene og vise en trinnvis oppbygging under tidspress
kunne velge riktig hovedfunksjon med de fire testspørsmålene i riktig rekkefølge
kunne tegne et komplett konseptuelt tre-diagram og kjøre kontrollisten på det ferdige treet
kunne gjøre rede for den lokalistiske hypotesen med et eget eksempel fra et ikke-romlig felt
kunne formulere samarbeidsprinsippet og forklare at maksimene er tolkningsforventninger, ikke regler
kunne gjøre rede for alle fire maksimene med underpunktene, og gi egne eksempler på hver av dem
kunne skille de fire måtene å ikke oppfylle en maksime på, og si hvilke av dem som gir implikatur
kunne skrive Grices utledningsskjema ut trinn for trinn på et eget eksempel, med kansellerbarhetstesten til slutt
kunne skille konvensjonell fra konversasjonell implikatur med kansellerbarhets- og avtakbarhetstesten
kunne navngi og forklare minst fire av egenskapene ved konversasjonelle implikaturer, hver med eget eksempel og test
kunne forklare Horns Q- og R-prinsipp som hørerorientert og talerorientert, og si hvilke maksimer de svarer til
kunne koble en Horn-skala til Q-prinsippet og utlede en skalar implikatur trinn for trinn
kunne telle instruksjonsverbene i en A1-oppgave og disponere svaret etter dem
kunne skrive Grices utledning ut trinn for trinn på et eget eksempel, med trinnet som bærer mekanismen
kunne behandle en av implikaturens egenskaper i fire trekk: navn, forklaring, eget eksempel og test
kunne koble en Horn-skala til Q-prinsippet, og svare i riktig sjanger når instruksjonsverbet er sammenlign
kunne gjøre rede for samarbeidsprinsippet og maksimene under tidspress, med statusspørsmålet besvart
kunne skrive utledningsskjemaet ut på en gitt ordveksling og på et eget eksempel
kunne navngi alle sju egenskapene og behandle fire av dem fullt ut, med begrunnet valg
kunne koble Horn-skalaen til Q-prinsippet og svare i sjangeren instruksjonsverbet sammenlign krever
kunne forklare skillet mellom konstative og performative ytringer og gjøre rede for hvorfor Austin selv forlot det
kunne skrive ut de fire hell-vilkårene for en gitt talehandlingstype og skille feilslag fra misbruk
kunne analysere en ytring i alle tre lagene i Austins tredeling med egne eksempler
kunne holde illokusjonær kraft og perlokusjonær effekt fra hverandre og begrunne skillet med konvensjon mot årsak
kunne gjøre rede for alle fem talehandlingskategoriene med tilpasningsretning, uttrykt tilstand og egne eksempler
kunne klassifisere en ytring etter Searle og begrunne klassifiseringen med kriteriet i stedet for kategorinavnet
kunne forklare hva en indirekte talehandling er og skille bokstavelig fra primær kraft
kunne forklare skillet mellom positivt og negativt ansikt og si hvilke talehandlingstyper som er iboende ansiktstruende
kunne disponere et redegjørelsessvar om talehandlinger i fire trekk under tidspress
kunne konstruere egne eksempler som entydig viser det trekket en kategori er definert ved
kunne skrive en sammenligning av to teoretikere med eksplisitte sammenligningsakser
kunne telle instruksjonsverbene i en oppgavetekst og disponere svaret etter dem
kunne analysere en nyskrevet ytring i alle tre lagene i Austins tredeling
kunne gjøre rede for alle fem Searle-kategoriene med egne eksempler og koble dem til ansikt
kunne sammenligne to teoretikere med eksplisitte akser og en begrunnet konklusjon
kunne klassifisere deiktiske uttrykk i person-, tids- og stedsdeiksis og begrunne hver klassifisering med testen
kunne skille deiktisk bruk fra anaforisk bruk og fra absolutt referanse
kunne forklare character som en funksjon fra ytringskontekst til content, med argument og verdi navngitt
kunne vise med egne eksempler at samme setning kan ha konstant character og varierende content
kunne skille epistemisk fra deontisk modalitet med parafrase-testen og vise begge lesningene av et flertydig modalverb
kunne gjøre rede for høflighetsstrategiene og si hvilken side av ansiktet hver av dem verner
kunne forklare relevans som forholdet mellom kognitivt utbytte og prosesseringsinnsats
kunne skille eksplikatur fra implikatur med egne eksempler og gjøre rede for forholdet mellom relevansteori og Grice
kunne disponere et svar på et par-spørsmål i fem trekk og gjennomføre testen på konkret materiale
kunne skrive character-formuleringen med funksjon, argument og verdi uten å tenke seg om
kunne konstruere egne eksempler der poenget faktisk kommer til syne
kunne klassifisere deiktisk, anaforisk og absolutt bruk med testen skrevet ut
kunne definere character som en funksjon og vise skillet mot content med egne eksempler
kunne gjennomføre parafrase-testen på et flertydig modalverb og oppgi både type og styrke
kunne gjøre rede for relevansteorien og skille eksplikatur fra implikatur på eget materiale
kunne føre et hvilket som helst formelt svar i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, og et eget eksempel
kunne velge riktig løsningsoppskrift ut fra oppgaveteksten, og gjennomføre den uten å hoppe over trinn
kunne kjenne igjen og fjerne vage formuleringer i et svar som skal ha entydig fasit
kunne kontrollere en ferdig besvarelse mot en sjekkliste og finne det som mangler før innlevering
kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og velge riktig disposisjonsmal ut fra dem
kunne bygge en redegjørelse med komplett taksonomi, forklart mekanisme og egne eksempler
kunne sammenligne to teorier langs eksplisitte akser i stedet for å beskrive dem hver for seg
kunne konstruere egne eksempler som viser et trekk entydig, og kontrollere et svar mot en momentliste
kunne kjenne igjen hver av de ti dokumenterte feilene i et ferdig skrevet svar
kunne rette en ufullstendig passasje ved å sette inn testen, mekanismen eller eksempelet som mangler
kunne holde bokas tjue begrepspar fra hverandre ved hjelp av testen som gir utslag
kunne kjøre en kort kontroll på egen besvarelse de siste minuttene og finne det som mangler
kunne disponere en flerdelt formell oppgave slik at apparatdelen ikke skvises til slutt
kunne skrive ut en diagnostisk test som setning i stedet for å oppgi kategorien alene
kunne besvare actor-spørsmålet i tre faste linjer med grunnen til at volisjonen mangler
kunne lese avstanden mellom et tynt og et fullstendig svar som en liste over konkrete grep
kunne skrive en redegjørelse der taksonomien er komplett og mekanismen faktisk er skrevet ut
kunne konstruere et eget eksempel per kategori og si hvorfor hvert av dem hører hjemme der
kunne kjøre utledningen bak en implikatur i fire ledd på et konkret eksempel
kunne avslutte et drøftende ledd med et standpunkt en leser kan gjengi i én setning
kunne velge nøyaktig to av tre spørsmål i hver temablokk og fordele fire timer på ti besvarelser
kunne besvare et engelskspråklig sett med den samme føringen som resten av boka trener
kunne tegne et konseptuelt tre-diagram for hånd og kontrollere det ferdige treet
kunne vurdere egne besvarelser mot en momentliste og finne ut om svakheten ligger i kunnskap eller i tidsbruk
kunne gjennomføre oversettelse til predikatlogikk og evaluering mot modell med full trinnvis føring
kunne vise begge scope-lesningene av en flertydig setning og forklare hva kvantorløfting gjør
kunne tegne både et konseptuelt tre og et Venn-diagram som svar på en tegneoppgave
kunne holde tempus og aspekt fra hverandre og analysere tempus i Reichenbachs tre punkter
kunne håndtere et valgformat med fordelingskrav og kontrollere at kravet faktisk er innfridd
kunne skrive fyldige redegjørelser med egne eksempler når tidsrammen per svar er dobbelt så lang
kunne identifisere presupposisjonstriggere og si om de er leksikalske eller strukturelle
kunne bruke begge selvdiagnoserubrikkene på egne besvarelser og finne den vanligste mangelen selv

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og det doble håndverket

0.1Slik testes LING1100
  • kunne gjøre rede for eksamensformen i emnet: fire timers skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, og hvordan det nyeste settet er bygd opp i temablokker
  • kunne velge riktig antall oppgaver i hver temablokk og forklare hvorfor det ikke lønner seg å svare på flere
  • kunne kjenne igjen om en oppgave krever et formelt svar med fasit eller en redegjørelse med egne eksempler
  • kunne prioritere lesingen etter hvor ofte temaene faktisk har vært prøvd, og legge en plan som tåler at tiden er knapp
0.2Det doble håndverket — fasit uten slark og redegjørelse med egne eksempler
  • kunne føre et formelt svar i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, og et eget eksempel
  • kunne bygge et redegjørende svar med definisjon, komplett taksonomi, forklart mekanisme og egne eksempler
  • kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og avgjøre hvilken av de to svarmåtene oppgaven krever
  • kunne bruke de to selvrettingsrubrikkene til å finne hva som mangler i eget svar

1Semantikk: mening, referanse og de tre nivåene

1.1Semantikk vs. pragmatikk — setning, ytring og proposisjon
  • kunne forklare skillet mellom semantikk og pragmatikk med paret setningsbetydning og talermening
  • kunne skille setning, ytring og proposisjon i et konkret materiale og telle hvert nivå for seg
  • kunne vise med egne eksempler hvordan én setning kan uttrykke ulike proposisjoner, og navngi mekanismen i hvert tilfelle
  • kunne forklare hvorfor det er proposisjoner og ikke setninger som har sannhetsverdi
1.2Teorier om mening — referensiell vs. representasjonell, sense vs. reference
  • kunne gjøre rede for den referensielle og den representasjonelle teorien om mening og si hva uenigheten mellom dem dreier seg om
  • kunne forklare Freges skille mellom sense og reference med identitetspuslespillet, og vise at sense bestemmer reference
  • kunne bruke substitusjonstesten til å avgjøre om en kontekst er opak eller transparent
  • kunne bygge en sammenligning på eksplisitte akser i stedet for to redegjørelser etter hverandre
1.3Referanse og bestemte beskrivelser
  • kunne klassifisere en nominalfrase som konstant, variabel eller uten referanse, og begrunne hver klassifisering med en test
  • kunne skille de fire grunnene til at et uttrykk ikke refererer: kvantifiserende, predikativ og generisk bruk, og tom beskrivelse
  • kunne gjøre rede for Russells tre betingelser og for Strawsons presupposisjonsanalyse, og si hva hver av dem gir av sannhetsverdi
  • kunne vise hva de to analysene sier om den negerte setningen, og hva hver av dem koster
1.PPrøver til del 1: Semantikk: mening, referanse og de tre nivåene
  • kunne besvare eksamensoppgaver i sjangrene A1, A2 og A3 innenfor mening og referanse under tidspress
  • kunne bruke selvdiagnose-sjekklistene til å finne hva som mangler i eget svar
  • kunne kjenne igjen hvilken svarform hver oppgaveformulering krever

2Leksikalsk semantikk: meningsrelasjoner og antonymi

2.1Meningsrelasjoner — homonymi, polysemi, synonymi, hyponymi, meronymi
  • kunne skille homonymi fra polysemi med relatert-sans-testen, og si om utvidelsen er metaforisk eller metonymisk
  • kunne bruke substitusjonstesten til å avgjøre om to ord er nær-synonymer, og si hva forskjellen mellom dem gjelder
  • kunne skille hyponymi fra meronymi ved å kjøre begge formlene, og oppgi retningen i relasjonen
  • kunne begrunne hver klassifisering med testen kjørt på det konkrete ordparet, ikke bare med kategorinavnet
2.2Antonymi i fem typer
  • kunne klassifisere et ordpar i én av de fem antonymitypene og skrive ut den testen som avgjorde
  • kunne kjøre negasjonstesten i begge retninger og si om et brudd skyldes mellomtrinn eller flere jamstilte alternativer
  • kunne skille konverser fra reverser ved å spørre om de to setningene kan gjelde samme øyeblikk
  • kunne lage egne ordpar til hver av de fem typene og begrunne valget med testen
2.3Komponentanalyse, semantiske primitiver — og en note om språk, tanke og virkelighet
  • kunne sette opp en trekkmatrise for et ordfelt og begrunne hvert trekk med kontrastmetoden
  • kunne forklare hva som gjør en komponentanalyse økonomisk, og vise det ved å stryke trekk og se hva som skjer
  • kunne gjøre rede for semantisk universalitet, lingvistisk relativitet i sterk og svak versjon og tankespråk-hypotesen
  • kunne gjengi Berlin og Kays funn om fargetermer og si hvilken vei det trekker i debatten
2.4Drill — klassifiser meningsrelasjon og antonymitype (fasit)
  • kunne kjøre klassifiseringsalgoritmen i fem trinn på et blandet batteri av ordpar
  • kunne skrive testen ut med ordene fra oppgaven før kategorinavnet oppgis
  • kunne avsløre ordpar som ikke står i noen meningsrelasjon, og si det i stedet for å klassifisere
  • kunne telle kravene i en oppgavetekst og levere ett eget ordpar per type som kreves
2.PPrøver til del 2: Leksikalsk semantikk: meningsrelasjoner og antonymi
  • kunne klassifisere meningsrelasjoner og antonymityper under tidspress, med testen skrevet ut
  • kunne gi en økonomisk komponentanalyse av et ordfelt og forklare hva økonomien består i
  • kunne drøfte universalitet mot lingvistisk relativitet og lande på et begrunnet standpunkt

3Sannhetsbetingelser, entailment og presupposisjon

3.1Proposisjon, sannhetsverdi og konnektiver — sannhetstabeller
  • kunne sette opp en fullstendig sannhetstabell for et sammensatt uttrykk, med variabelforklaring og mellomkolonner
  • kunne formulere sannhetsbetingelsen for hvert av de seks konnektivene presist, med ordet hviss
  • kunne skille inklusiv fra eksklusiv disjunksjon ved å peke på den ene raden som skiller dem
  • kunne forklare hvorfor en material implikasjon er sann når antesedenten er usann
3.2Logisk implikasjon (entailment), material implikasjon, analytisk/syntetisk
  • kunne avgjøre en entailment-påstand med selvmotsigelsestesten og negasjonstesten, og skrive begge ut
  • kunne beskrive et konkret moteksempel som avviser en entailment-påstand
  • kunne forklare hvorfor material implikasjon og entailment ikke er samme relasjon
  • kunne skille analytiske fra syntetiske setninger med benektelsestesten
3.3Presupposisjon — leksikalske og strukturelle triggere
  • kunne kjøre negasjonstesten på en setning og avgjøre om en slutning er presupposisjon eller entailment
  • kunne navngi utløseren i en setning og si om den er leksikalsk eller strukturell
  • kunne oppgi presupposisjonen med riktig innhold og riktig fortegn, også ved begynne-verb og kontrafaktiske setninger
  • kunne forklare hva som skjer når en presupposisjon svikter, og gjengi begge posisjonene i striden om sannhetsverdigap
3.4De tre slutningstypene skilt — pluss mengdelære, Venn og downward entailment
  • kunne klassifisere en slutning som entailment, presupposisjon eller implikatur ved å kjøre begge testene
  • kunne bruke mengdenotasjon for medlemskap, delmengde, snitt og union, og tegne et Venn-diagram
  • kunne vise at en posisjon er nedovergående med et ordpar, og forklare hvorfor slutningsretningen snur
  • kunne forklare hvorfor monotonisitet hører til posisjonen og ikke til ordet, med kvantoren alle som eksempel
3.5Drill — sannhetstabell og slutningstest (fasit)
  • kunne sette opp en fullstendig sannhetstabell med mellomkolonner for uttrykk med to og tre variabler
  • kunne formulere sannhetsbetingelsen i ord med ordet hviss, og kommentere radene med tom sannhet
  • kunne klassifisere en slutning ved å kjøre negasjonstesten og kansellerbarhetstesten og skrive begge ut
  • kunne vise at en posisjon er nedovergående med et ordpar og forklare retningen i mengdespråk
3.PPrøver til del 3: Sannhetsbetingelser, entailment og presupposisjon
  • kunne sette opp fullstendige sannhetstabeller under tidspress, med variabelforklaring og sannhetsbetingelse i ord
  • kunne avgjøre entailment-påstander med begge testene og beskrive moteksempler som konkrete situasjoner
  • kunne identifisere presupposisjonsutløsere med undergruppe og vise konstanthet under negasjon
  • kunne skille de tre slutningstypene og forklare downward entailment i mengdespråk

4Formell verktøykasse: predikatlogikk, kvantorer og modellteori

4.1Fra naturlig språk til predikatlogikk — predikater, konstanter, kvantorer
  • kunne skille predikater, konstanter og variabler i en setning og skrive en fullstendig oversettelsesnøkkel
  • kunne oversette allsetninger og eksistenssetninger med riktig kvantor og riktig konnektiv, og begrunne parringen
  • kunne oversette nektelser i to ekvivalente former og navngi kvantornegasjonsloven som knytter dem sammen
  • kunne kontrollere en formel ved å lese den tilbake til norsk og avdekke frie variabler
4.2Scope, kvantorløfting (QR) og flertydighet
  • kunne skrive ut begge scope-lesningene av en setning med to kvantorer og gi en entydig parafrase for hver
  • kunne konstruere en konkret situasjon som skiller de to lesningene fra hverandre
  • kunne forklare hva kvantorløfting gjør, hva sporet er til, og hvilken lesning løftingen gir
  • kunne skille strukturell flertydighet fra leksikalsk flertydighet med en test
4.3Modellteori — tolkningsfunksjon, ordnede par og evaluering
  • kunne sette opp en modell med domene og tolkningsfunksjon og kontrollere at den er fullstendig
  • kunne evaluere en atomær formel ved å slå opp konstanten og avgjøre mengdemedlemskap i to trinn
  • kunne evaluere kvantorformler ved å prøve hvert individ i domenet og peke ut det avgjørende individet
  • kunne konstruere en motmodell ved å endre nøyaktig det oppslaget som avgjorde sannhetsverdien
4.4Drill — oversett til predikatlogikk og evaluer mot modell (fasit)
  • kunne oversette all-, eksistens- og nektelsessetninger til predikatlogikk med riktig parring og fullstendig nøkkel
  • kunne skrive ut begge scope-lesningene av en flertydig setning og konstruere en situasjon som skiller dem
  • kunne evaluere atomære, sammensatte og kvantifiserte formler mot en oppgitt modell med fullstendig føring
  • kunne finne feilen i en gal oversettelse eller evaluering og skrive den korrekte versjonen
4.PPrøver til del 4: Formell verktøykasse: predikatlogikk, kvantorer og modellteori
  • kunne oversette all-, eksistens- og nektelsessetninger til predikatlogikk under tidspress, med fullstendig nøkkel
  • kunne vise scope-flertydighet med begge lesninger, entydige parafraser og en konkret skillesituasjon
  • kunne evaluere atomære, sammensatte og nøstede formler mot en oppgitt modell med fullstendig føring
  • kunne konstruere en motmodell ved å endre nøyaktig det oppslaget som avgjorde sannhetsverdien

5Situasjonstyper og aksjonsart (Vendler/Dowty)

5.1De tre begrepsparene og de diagnostiske testene
  • kunne klassifisere en setning etter alle tre begrepsparene og oppgi trekkene i trekknotasjon
  • kunne skrive ut hver diagnostisk test som en faktisk setning med grammatikalitetsmarkør
  • kunne forklare hvorfor situasjonstypen ligger i verbfrasen og ikke i verbet alene
  • kunne håndtere sprikende tester ved å klassifisere hver lesning av setningen for seg
5.2Vendler/Dowty-klassene, semelfaktiver, tempus vs. aspekt
  • kunne lese av en Vendler/Dowty-klasse av trekk-knippet og begrunne hvert trekk med en utskrevet test
  • kunne skille accomplishment fra achievement med durativitetstesten og forklare hva forberedelseslesningen viser
  • kunne forklare semelfaktiver som en mulig femte klasse og vise hvordan iterativ lesning gir klasseskifte
  • kunne skille tempus fra aspekt og analysere de fire norske tempusformene med ytringstid, referansetid og hendelsestid
5.3Drill — klassifiser situasjonstype og tempus (fasit)
  • kunne klassifisere en nyskrevet testsetning etter alle tre begrepsparene med to tester per trekk
  • kunne lese av Vendler/Dowty-klassen av trekk-knippet og skrive klassenavnet etter testene
  • kunne oppgi og analysere tempus med ytringstid, referansetid og hendelsestid hver gang oppgaven ber om det
  • kunne finne feilen i en gal klassifisering eller tempusanalyse og skrive den korrekte versjonen
5.PPrøver til del 5: Situasjonstyper og aksjonsart (Vendler/Dowty)
  • kunne klassifisere nyskrevne testsetninger etter alle tre begrepsparene under tidspress, med utskrevne tester
  • kunne lese av Vendler/Dowty-klassen av trekk-knippet og behandle semelfaktiver med riktig forbehold
  • kunne oppgi og analysere tempus med alle tre punktene hver gang oppgaven ber om situasjonstype og tempus
  • kunne produsere egne eksempelsetninger i hver klasse og kontrollere dem med testene

6Tematiske roller og Dowty proto-roller

6.1Tematiske roller, theta-grid og argument vs. adjunkt
  • kunne tilordne tematisk rolle til hvert ledd i en setning og skrive begrunnelsen ut, ikke bare rollenavnet
  • kunne avgjøre om et ledd er argument eller adjunkt med obligatorishetstesten, verbavhengighetstesten og stabletesten
  • kunne sette opp theta-gridet for et verb og bruke det til å skille verbets plasser fra frie tillegg
  • kunne forklare hvorfor syntaktisk funksjon ikke bestemmer tematisk rolle, med diatesene som belegg
6.2Agens vs. actor og Dowtys proto-roller
  • kunne skille agens fra actor med volisjonskontrollen og si hvorfor viljeselementet mangler i det enkelte tilfellet
  • kunne forklare proto-rollene som graderte knipper av egenskaper som predikatet entailer, ikke som kategorier
  • kunne telle proto-agent- og proto-patient-egenskaper for begge argumentene i en setning, med begrunnelse per egenskap
  • kunne parafrasere og anvende argumentseleksjonsprinsippet, og forklare hva korollaret om jevn opptelling forutsier
6.3Drill — tilordne roller og forklar actor/proto-roller (fasit + forklaring)
  • kunne føre en rolletilordning etter fast algoritme: verbet, theta-gridet, rollen med begrunnelse, argumentstatus med test
  • kunne besvare actor-varianten i tre linjer, med grunnen til at volisjonen mangler i det enkelte tilfellet
  • kunne telle proto-rolle-egenskaper med begrunnelse per egenskap, og si hvilke som ikke telles
  • kunne disponere en flerdelt F4-oppgave på tjue minutter og kontrollere at alle deloppgaver er besvart
6.PPrøver til del 6: Tematiske roller og Dowty proto-roller
  • kunne tilordne roller og argumentstatus til alle ledd i en setning under tidspress, med test for hvert svar
  • kunne peke ut misforhold mellom syntaktisk funksjon og tematisk rolle, og forklare hva diatesen gjør og ikke gjør
  • kunne gjøre rede for proto-rollene som graderte knipper av entailment-egenskaper, med problemet de løser
  • kunne telle egenskaper med begrunnelse og anvende argumentseleksjonsprinsippet på tallene

7Kompositsjonalitet og konseptuell struktur (Jackendoff)

7.1Kompositsjonalitetsprinsippet
  • kunne formulere kompositsjonalitetsprinsippet med begge leddene, og vise med et eksempelpar hvorfor det andre leddet trengs
  • kunne vise en trinnvis oppbygging av en setningsbetydning med funksjonsapplikasjon, med gruppering og nummererte trinn
  • kunne forklare produktivitet og systematisitet som de to observasjonene prinsippet er ment å forklare
  • kunne drøfte idiomer, ikke-snittende adjektiver og kontekstavhengighet som utfordringer, med svaret som gis og hva det koster
7.2Jackendoffs konseptuelle struktur og tre-diagram
  • kunne forklare konseptuell struktur og to-plan-analysen, og si hvilket problem de to planene løser
  • kunne velge riktig hovedfunksjon blant GO, BE, STAY og CAUSE med de fire testspørsmålene i riktig rekkefølge
  • kunne tegne et komplett konseptuelt tre-diagram med riktige kategorier, argumenter og merkede løvnoder
  • kunne kjøre kontrollisten på et ferdig tre og oppdage manglende noder, som er den vanligste feilen i sjangeren
7.PPrøver til del 7: Kompositsjonalitet og konseptuell struktur (Jackendoff)
  • kunne forklare kompositsjonalitetsprinsippet med begge leddene og vise en trinnvis oppbygging under tidspress
  • kunne velge riktig hovedfunksjon med de fire testspørsmålene i riktig rekkefølge
  • kunne tegne et komplett konseptuelt tre-diagram og kjøre kontrollisten på det ferdige treet
  • kunne gjøre rede for den lokalistiske hypotesen med et eget eksempel fra et ikke-romlig felt

8Pragmatikk: Grice og konversasjonell implikatur

8.1Samarbeidsprinsippet, de fire maksimene, håning og gardering
  • kunne formulere samarbeidsprinsippet og forklare at maksimene er tolkningsforventninger, ikke regler
  • kunne gjøre rede for alle fire maksimene med underpunktene, og gi egne eksempler på hver av dem
  • kunne skille de fire måtene å ikke oppfylle en maksime på, og si hvilke av dem som gir implikatur
  • kunne skrive Grices utledningsskjema ut trinn for trinn på et eget eksempel, med kansellerbarhetstesten til slutt
8.2Implikaturens egenskaper (Huangs 7), konvensjonell vs. konversasjonell, Horn Q/R
  • kunne skille konvensjonell fra konversasjonell implikatur med kansellerbarhets- og avtakbarhetstesten
  • kunne navngi og forklare minst fire av egenskapene ved konversasjonelle implikaturer, hver med eget eksempel og test
  • kunne forklare Horns Q- og R-prinsipp som hørerorientert og talerorientert, og si hvilke maksimer de svarer til
  • kunne koble en Horn-skala til Q-prinsippet og utlede en skalar implikatur trinn for trinn
8.3Redegjørelses-drill — implikaturanalyse med egne eksempler
  • kunne telle instruksjonsverbene i en A1-oppgave og disponere svaret etter dem
  • kunne skrive Grices utledning ut trinn for trinn på et eget eksempel, med trinnet som bærer mekanismen
  • kunne behandle en av implikaturens egenskaper i fire trekk: navn, forklaring, eget eksempel og test
  • kunne koble en Horn-skala til Q-prinsippet, og svare i riktig sjanger når instruksjonsverbet er sammenlign
8.PPrøver til del 8: Pragmatikk: Grice og konversasjonell implikatur
  • kunne gjøre rede for samarbeidsprinsippet og maksimene under tidspress, med statusspørsmålet besvart
  • kunne skrive utledningsskjemaet ut på en gitt ordveksling og på et eget eksempel
  • kunne navngi alle sju egenskapene og behandle fire av dem fullt ut, med begrunnet valg
  • kunne koble Horn-skalaen til Q-prinsippet og svare i sjangeren instruksjonsverbet sammenlign krever

9Talehandlinger: Austin og Searle

9.1Austin — performativ/konstativ og lokusjonær/illokusjonær/perlokusjonær
  • kunne forklare skillet mellom konstative og performative ytringer og gjøre rede for hvorfor Austin selv forlot det
  • kunne skrive ut de fire hell-vilkårene for en gitt talehandlingstype og skille feilslag fra misbruk
  • kunne analysere en ytring i alle tre lagene i Austins tredeling med egne eksempler
  • kunne holde illokusjonær kraft og perlokusjonær effekt fra hverandre og begrunne skillet med konvensjon mot årsak
9.2Searles fem kategorier og koblingen til ansikt
  • kunne gjøre rede for alle fem talehandlingskategoriene med tilpasningsretning, uttrykt tilstand og egne eksempler
  • kunne klassifisere en ytring etter Searle og begrunne klassifiseringen med kriteriet i stedet for kategorinavnet
  • kunne forklare hva en indirekte talehandling er og skille bokstavelig fra primær kraft
  • kunne forklare skillet mellom positivt og negativt ansikt og si hvilke talehandlingstyper som er iboende ansiktstruende
9.3Redegjørelses-drill — talehandlingsanalyse med egne eksempler
  • kunne disponere et redegjørelsessvar om talehandlinger i fire trekk under tidspress
  • kunne konstruere egne eksempler som entydig viser det trekket en kategori er definert ved
  • kunne kontrollere et eget svar mot en momentliste og finne mangelen selv
  • kunne skrive en sammenligning av to teoretikere med eksplisitte sammenligningsakser
9.PPrøver til del 9: Talehandlinger: Austin og Searle
  • kunne telle instruksjonsverbene i en oppgavetekst og disponere svaret etter dem
  • kunne analysere en nyskrevet ytring i alle tre lagene i Austins tredeling
  • kunne gjøre rede for alle fem Searle-kategoriene med egne eksempler og koble dem til ansikt
  • kunne sammenligne to teoretikere med eksplisitte akser og en begrunnet konklusjon

10Deiksis, modalitet og pragmatikkens grenseland

10.1Deiksis og Kaplans character vs. content
  • kunne klassifisere deiktiske uttrykk i person-, tids- og stedsdeiksis og begrunne hver klassifisering med testen
  • kunne skille deiktisk bruk fra anaforisk bruk og fra absolutt referanse
  • kunne forklare character som en funksjon fra ytringskontekst til content, med argument og verdi navngitt
  • kunne vise med egne eksempler at samme setning kan ha konstant character og varierende content
10.2Modalitet, høflighet/ansikt og relevansteori
  • kunne skille epistemisk fra deontisk modalitet med parafrase-testen og vise begge lesningene av et flertydig modalverb
  • kunne gjøre rede for høflighetsstrategiene og si hvilken side av ansiktet hver av dem verner
  • kunne forklare relevans som forholdet mellom kognitivt utbytte og prosesseringsinnsats
  • kunne skille eksplikatur fra implikatur med egne eksempler og gjøre rede for forholdet mellom relevansteori og Grice
10.3Redegjørelses-drill — deiksis, character/content og grenselandsbegreper
  • kunne disponere et svar på et par-spørsmål i fem trekk og gjennomføre testen på konkret materiale
  • kunne skrive character-formuleringen med funksjon, argument og verdi uten å tenke seg om
  • kunne konstruere egne eksempler der poenget faktisk kommer til syne
  • kunne kontrollere et eget svar mot en momentliste og finne mangelen selv
10.PPrøver til del 10: Deiksis, modalitet og pragmatikkens grenseland
  • kunne klassifisere deiktisk, anaforisk og absolutt bruk med testen skrevet ut
  • kunne definere character som en funksjon og vise skillet mot content med egne eksempler
  • kunne gjennomføre parafrase-testen på et flertydig modalverb og oppgi både type og styrke
  • kunne gjøre rede for relevansteorien og skille eksplikatur fra implikatur på eget materiale

11Eksamenstrening

11.1Formell sjangerbank (F1–F5) — løsningsoppskrifter uten slark
  • kunne føre et hvilket som helst formelt svar i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, og et eget eksempel
  • kunne velge riktig løsningsoppskrift ut fra oppgaveteksten, og gjennomføre den uten å hoppe over trinn
  • kunne kjenne igjen og fjerne vage formuleringer i et svar som skal ha entydig fasit
  • kunne kontrollere en ferdig besvarelse mot en sjekkliste og finne det som mangler før innlevering
11.2Redegjørende sjangerbank (A1–A4) — maler med egne eksempler
  • kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og velge riktig disposisjonsmal ut fra dem
  • kunne bygge en redegjørelse med komplett taksonomi, forklart mekanisme og egne eksempler
  • kunne sammenligne to teorier langs eksplisitte akser i stedet for å beskrive dem hver for seg
  • kunne konstruere egne eksempler som viser et trekk entydig, og kontrollere et svar mot en momentliste
11.3Feilvaksinen — parvise begreper, slark og de tre slutningstypene
  • kunne kjenne igjen hver av de ti dokumenterte feilene i et ferdig skrevet svar
  • kunne rette en ufullstendig passasje ved å sette inn testen, mekanismen eller eksempelet som mangler
  • kunne holde bokas tjue begrepspar fra hverandre ved hjelp av testen som gir utslag
  • kunne kjøre en kort kontroll på egen besvarelse de siste minuttene og finne det som mangler
11.4Modellbesvarelse — formell semantikk (roller + proto-roller / situasjonstyper)
  • kunne disponere en flerdelt formell oppgave slik at apparatdelen ikke skvises til slutt
  • kunne skrive ut en diagnostisk test som setning i stedet for å oppgi kategorien alene
  • kunne besvare actor-spørsmålet i tre faste linjer med grunnen til at volisjonen mangler
  • kunne lese avstanden mellom et tynt og et fullstendig svar som en liste over konkrete grep
11.5Modellbesvarelse — redegjørende pragmatikk (talehandlinger + implikatur)
  • kunne skrive en redegjørelse der taksonomien er komplett og mekanismen faktisk er skrevet ut
  • kunne konstruere et eget eksempel per kategori og si hvorfor hvert av dem hører hjemme der
  • kunne kjøre utledningen bak en implikatur i fire ledd på et konkret eksempel
  • kunne avslutte et drøftende ledd med et standpunkt en leser kan gjengi i én setning
11.6Øvingseksamen 1 — temablokk-format (engelsk, symbolliste)
  • kunne velge nøyaktig to av tre spørsmål i hver temablokk og fordele fire timer på ti besvarelser
  • kunne besvare et engelskspråklig sett med den samme føringen som resten av boka trener
  • kunne tegne et konseptuelt tre-diagram for hånd og kontrollere det ferdige treet
  • kunne vurdere egne besvarelser mot en momentliste og finne ut om svakheten ligger i kunnskap eller i tidsbruk
11.7Øvingseksamen 2 — temablokk-format (formell tyngde)
  • kunne gjennomføre oversettelse til predikatlogikk og evaluering mot modell med full trinnvis føring
  • kunne vise begge scope-lesningene av en flertydig setning og forklare hva kvantorløfting gjør
  • kunne tegne både et konseptuelt tre og et Venn-diagram som svar på en tegneoppgave
  • kunne holde tempus og aspekt fra hverandre og analysere tempus i Reichenbachs tre punkter
11.8Øvingseksamen 3 — eldre format (redegjørende tyngde)
  • kunne håndtere et valgformat med fordelingskrav og kontrollere at kravet faktisk er innfridd
  • kunne skrive fyldige redegjørelser med egne eksempler når tidsrammen per svar er dobbelt så lang
  • kunne identifisere presupposisjonstriggere og si om de er leksikalske eller strukturelle
  • kunne bruke begge selvdiagnoserubrikkene på egne besvarelser og finne den vanligste mangelen selv