5.3 Drill — klassifiser situasjonstype og tempus (fasit)
Situasjonstype-klassifisering med tester og tempus drillet til automatikk med fasit.
- Alt her er sjanger F3 — klassifisering etter binære trekk. Tre varianter forekommer: ren trekk-klassifisering, klassifisering med klassenavn, og klassifisering sammen med tempus. Drillen dekker alle tre, og de siste oppgavene kombinerer dem.
- Den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022, peker eksplisitt ut dette temaet som noe som er drillet i undervisningen, og som derfor forventes behandlet fyldig og riktig. Forventningsnivået er altså høyere her enn ellers.
- Det nyeste settet ber om at kandidaten anvender så mange relevante tester som mulig. To tester per trekk er et godt mål der du har dem.
- Den billigste feilen i hele emnet ligger i dette kapitlet: å glemme tempus når oppgaven ber om situasjonstype og tempus. Det er feil \#8 i bokas register, og den koster en hel deloppgave selv om resten er riktig. Oppgave 8 og 14 i drillen trener nettopp den vanen.
- Kapitlet er langt — 70 minutter — og skal deles. Del 1 er klassifisering, del 2 er tempus og aspekt, del 3 er kombinert. Ta én del om gangen.
- Fasitene er nyskrevet av oss. LING1100 har ingen publiserte løsningsforslag og ingen fasit.
Sist du var her — de fire reglene alt i drillen hviler på:
- De tre begrepsparene: statisk mot dynamisk, durativ mot punktuell, telisk mot atelisk. Hvert par har sine tester.
- Klassenavnet leses av trekkene, aldri omvendt. Kjenner du testene, kjenner du klassene.
- Situasjonstypen ligger i verbfrasen, ikke i verbet alene. Objektet kan snu telisiteten.
- Tempus og situasjonstype er uavhengige kategorier. Verbfrasen avgjør klassen uansett hvilken tidsform den står i.
Notasjonsmarkørene du møter: stjernen * betyr ugrammatisk — at grammatikken ikke genererer setningen — og spørsmålstegnet ? betyr tvilsom. Begge er utsagn om hva et grammatisk system produserer, aldri om språkbrukeren.
Kapitlet bruker Reichenbachs tre symboler i tempus-delen. De står samlet i Symbol- og formellisten nederst.
Løsningsoppskriftene (~10 min)
To algoritmer, én for klassifisering og én for tempus. Begge er korte, og begge er verdt å kunne så godt at du kan skrive dem ned uten å tenke.
De fem trinnene i en F3-oppgave: les hele verbfrasen → kjør dynamikk-testene → kjør telisitetstestene → kjør varighetstesten → les av klassen.
Trinn 1 — les hele verbfrasen, ikke bare verbet. Objektet og adverbialene er med på å avgjøre, særlig telisiteten.
Trinn 2 — kjør dynamikk-testene. «Hva gjorde X?» og «holde på med å …». Slår de ut, er setningen en tilstand, og du er ferdig: alle statiske situasjoner er ateliske, så to av de tre trekkene følger av det ene.
Trinn 3 — kjør telisitetstestene. «På X tid» mot «i X tid», bekreftet med «slutte å».
Trinn 4 — kjør varighetstesten. Tåler situasjonen et tidsrom-adverbial på den vanlige lesningen? Gir «holde på med» en forberedelses- eller gjentakelseslesning i stedet for en pågåendelesning, er situasjonen punktuell.
Trinn 5 — les av klassen av trekk-knippet, og skriv klassen etter trekkene. Aldri før.
De fem testene samlet på ett sted, med hva de avgjør. Dette er kortet du bør ha i hodet når en F3-oppgave dukker opp.
| Test | Formen | Avgjør |
|---|---|---|
| handlingstesten | «Hva gjorde X?» | statisk mot dynamisk |
| progressivtesten | «holde på med å …» | statisk mot dynamisk, og durativ mot punktuell |
| tidsrom-testen | «i to timer» | durativ, og atelisk |
| måltids-testen | «på to timer» | telisk |
| avbruddstesten | «slutte å …» | telisk mot atelisk |
Progressivtesten gjør dobbelt arbeid, og det er verdt å utnytte: den skiller først statisk fra dynamisk, og deretter — ved dynamiske situasjoner — durativ fra punktuell, ved at punktuelle situasjoner bare gir forberedelses- eller gjentakelseslesning.
En sjette test, til de vanskelige grensetilfellene: legg til nesten. «Sara skrev nesten rapporten» har to lesninger, «Ballongen sprakk nesten» har én. To lesninger betyr at situasjonen har både en prosess og et endepunkt, altså en accomplishment.
Regelen for hvordan et F3-svar skrives: testen skrevet ut som en faktisk setning kommer først, kategorien etterpå.
(1) Slik: ?Toget ankom perrongen i tre minutter. → punktuell
Ikke: Setningen er punktuell, for det er den.Hvorfor rekkefølgen betyr noe. Et svar som åpner med kategorien, må forsvare den etterpå og leses som en gjetning. Et svar som fører testen og lar kategorien følge, leses som en utregning. Dette er den samme rekkefølgen som mellomkolonnene i en sannhetstabell i kap. 3.1 — dokumentasjonen kommer før konklusjonen.
Og testen skal være en setning, ikke et navn. «Jeg brukte progressivtesten» forteller ingen hva resultatet ble. Skriv setningen, med markør der den ikke går.
Å oppgi kategorinavnet uten test er feil \#1 i bokas register — å svare uten forklaring eller eksempel — og det er den hyppigste enkeltfeilen faget dokumenterer.
Kontrollen som fanger feil \#8, altså å ignorere tempus når det etterspørres sammen med situasjonstype: les oppgaveteksten to ganger, og tell instruksjonsverbene.
Typiske formuleringer som skjuler to krav i én setning:
- «Klassifiser situasjonstypen og oppgi tempus.»
- «Plasser verbet i en Vendler/Dowty-klasse, begrunn med trekkene, og oppgi tempus.»
- «Analyser hver setning med hensyn til situasjonstype og tid.»
Grepet som virker: stryk under hvert instruksjonsverb i oppgaveteksten før du begynner å skrive, og kryss dem av når de er besvart. Det tar femten sekunder.
Og husk at tempus skal analyseres, ikke bare navngis. «Preteritum» er et navn; er en analyse. Oppgaven ber som regel om det siste, og selv når den ikke gjør det, koster analysen deg én linje.
Kontrollen som fanger den vanligste innholdsfeilen: spør om objektet eller adverbialet er med på å avgjøre trekket, før du konkluderer.
Tre mønstre å se etter:
- Avgrenset objekt gjør situasjonen telisk: «strikke en genser» mot «strikke gensere».
- Retningsuttrykk gjør situasjonen telisk: «klatre opp til toppen» mot «klatre i fjellet».
- Tidsrom-adverbial kan framtvinge en iterativ lesning: «banke på døra i to minutter» gjør en semelfaktiv om til en aktivitet.
Praktisk framgangsmåte: når du har klassifisert, prøv å bytte objektet og kjør «på X tid»-testen på nytt. Endrer resultatet seg, har du funnet noe som er verdt å nevne i svaret — og du har samtidig bekreftet at du klassifiserte setningen og ikke verbet.
Formuleringen som viser at du har gjort kontrollen: «Setningen er telisk fordi det bestemte objektet gir situasjonen et naturlig endepunkt; med et ubestemt mengdeobjekt ville den vært atelisk.»
Anslaget du kan regne med når en F3-oppgave dukker opp på eksamen.
En slik oppgave er én av ti besvarelser i det nyeste settformatet, og skrivetiden per besvarelse er omtrent 20 minutter. Differansen opp til de fire timene går til å lese hele settet, velge oppgaver og lese gjennom til slutt.
Slik fordeler de tjue minuttene seg i praksis:
- 3 minutter: les oppgaven, tell instruksjonsverbene, noter hvilke setninger som skal klassifiseres.
- 13 minutter: testene og klassifiseringene, med føring. Med fire setninger blir det drøyt tre minutter per setning — nok til to tester per trekk.
- 4 minutter: de egne eksempelsetningene, tempus der det spørres, og en gjennomlesing mot kravene du telte.
Merk at F3-oppgaver er tidkrevende når de gjøres fyldig. Fire setninger med tre trekk hver og to tester per trekk er 24 utskrevne testsetninger. Det er mye å skrive — og det er derfor det lønner seg å ha testene automatisert før eksamen.
(2) a. Snekkeren reparerte trappa.
b. Gjesten har ankommet.Trinn 1 — hele verbfrasen. Verbet er reparere, objektet er trappa, bestemt form. Objektet er avgrenset, og det er verdt å merke seg allerede nå.
Trinn 2 — dynamikk:
(3) a. Hva gjorde snekkeren? — Han reparerte trappa.
b. Snekkeren holdt på med å reparere trappa.Begge testene går, og «holde på med» gir en lesning der selve reparasjonen pågår. Situasjonen er [−STATISK].
Trinn 3 — telisitet:
(4) a. Snekkeren reparerte trappa på to timer.
b. Snekkeren sluttet å reparere trappa. → Trappa ble ikke reparert.«På X tid» går fint, og avbruddstesten viser at situasjonen først er oppfylt ved endepunktet. Situasjonen er [+TELISK].
Trinn 4 — varighet:
(5) Snekkeren reparerte trappa i to timer.Går fint, med den betydningen at arbeidet pågikk. Situasjonen er [+DURATIV].
Trinn 5 — klassen: [−STATISK] [+DURATIV] [+TELISK] er en accomplishment.
Tempus: preteritum.
> Margnotat: legg merke til at testen står før trekket i hvert trinn, og at klassenavnet kommer helt til slutt. Det er den rekkefølgen som gir uttelling — svaret leses som en utregning, ikke som en gjetning med begrunnelse etterpå.
b) Gjesten har ankommet.
Trinn 2 — dynamikk:
(6) a. Hva gjorde gjesten? — Hun ankom.Går fint. Situasjonen er [−STATISK].
Trinn 3 — telisitet:
(7) Gjesten ankom på ti minutter.Går, og adverbialet måler tiden fram mot ankomsten. Situasjonen er [+TELISK].
Trinn 4 — varighet:
(8) a. ?Gjesten ankom i ti minutter.
b. Gjesten holdt på med å ankomme. (forberedelse, ikke pågående ankomst)Tidsrom-adverbialet går ikke, og «holde på med» gir bare en forberedelseslesning. Situasjonen er [−DURATIV].
Trinn 5 — klassen: [−STATISK] [−DURATIV] [+TELISK] er en achievement.
Tempus: presens perfektum.
Ankomsten ligger i fortid, men vi betrakter den fra ytringsøyeblikket — det er derfor setningen leses som en opplysning om situasjonen nå: gjesten er her.
> Margnotat: her står tempus oppgitt og analysert i begge deloppgavene, med alle tre punktene. Å hoppe over tempus fordi klassen allerede er avgjort, er feil \#8, og det koster en hel deloppgave selv om klassifiseringen er perfekt.
> Margnotat: legg også merke til hva som ikke står i svaret. Ingen diskusjon om hvor lang tid en ankomst egentlig tar. Situasjonstype er en egenskap ved beskrivelsen, ikke ved hendelsen, og en diskusjon om hva som virkelig skjedde, er ikke en semantisk analyse.
Del 1 av drillen — klassifisering (~25 min)
Oppgave 1 til 7. De første er små; fra oppgave 5 kommer objektets rolle, semelfaktiver og klasseskifte.
Klassifiser hver setning etter de tre begrepsparene, og oppgi klassen. Kjør minst én test per setning.
(9) a. Huset tilhører kommunen.
b. Publikum ropte.
c. Bestemor strikket en genser.Koble sammen trekk-knippe og klasse.
a) [−STATISK] [−DURATIV] [+TELISK]
b) [+STATISK] [+DURATIV] [−TELISK]
c) [−STATISK] [−DURATIV] [−TELISK]
d) [−STATISK] [+DURATIV] [+TELISK]
e) [−STATISK] [+DURATIV] [−TELISK]
Oppgi klassenavnet for hvert knippe, og gi én egen eksempelsetning per klasse.
Klassifiser hver setning etter de tre begrepsparene, oppgi klassen, og begrunn hvert trekk med minst én utskrevet test.
(13) a. Katten oppdaget musa.
b. Elevene diskuterte oppgaven.
c. Trude kjente svaret.
d. Lyspæra gikk.Betrakt setningsparet under.
(18) a. Idrettslaget vant kampen.
b. Idrettslaget spilte kampen.a) Klassifiser begge, med tester.
b) Hvilket trekk skiller dem?
c) Bruk nesten-testen på begge, og forklar hva forskjellen i antall lesninger viser.
For hvert par: klassifiser begge setningene, og forklar hva som gjør at trekkene skiller seg.
(22) a. Bestemor strikket en genser.
b. Bestemor strikket gensere.
c. Snekkeren reparerte trappa.
d. Snekkeren reparerte trapper.Betrakt setningen «Klokka tikket.»
a) Hvilke to lesninger har setningen?
b) Klassifiser hver lesning, med tester.
c) Hva skjer når du legger til «i en time»? Forklar mekanismen med fagbegrepet.
d) Hvorfor regnes den ene klassen som en mulig femte klasse?
(Krevende. Sjanger F3 — feilretting.) En kandidat har svart slik:
> «Setningen ‘Bilen startet’ er en accomplishment, siden det tar noen sekunder før motoren er i gang. Setningen ‘Studentene ventet på resultatet’ er en tilstand, siden de ikke gjorde noe. Og ‘Elevene diskuterte oppgaven’ er telisk, siden objektet er bestemt.»
a) Finn de tre feilene, og forklar hver av dem med en test.
b) Skriv den korrekte klassifiseringen av alle tre setningene.
Del 2 av drillen — tempus og aspekt (~20 min)
— naturlig pausepunkt —
Oppgave 8 til 11. Her drilles Reichenbach-analysen og skillet mot situasjonstype.
Oppgi tempus for hver setning, og analyser det i Reichenbachs termer med alle tre punktene.
(33) a. Rørleggeren skifter pakningen.
b. Rørleggeren skiftet pakningen.
c. Rørleggeren har skiftet pakningen.
d. Da vi kom, hadde rørleggeren skiftet pakningen.b) Hvorfor er «Snekkeren reparerte trappa, men ble aldri ferdig» en selvmotsigelse, mens «Snekkeren holdt på med å reparere trappa, men ble aldri ferdig» ikke er det?
c) Hva heter fenomenet i b), og hvilken klasse gjelder det for?
For hver setning: oppgi tempus, og si om tolkningen er nåtidig, fortidig eller framtidig. Forklar der form og tolkning ikke faller sammen.
(34) a. Toget går klokka sju i morgen.
b. Han skal reise på fredag.
c. Bussen kjørte for ti minutter siden.
d. Hun har bodd her i tolv år.(Krevende. Sjanger F3 — feilretting.) En kandidat har svart slik:
> «Setningen ‘Hun har lest boka’ står i perfektivt aspekt. Situasjonstypen er en annen enn i ‘Hun leste boka’, siden tempus er ulikt. Reichenbach-analysen er at hendelsen ligger før ytringstiden, altså .»
a) Finn de tre feilene, og forklar hver av dem.
b) Skriv det korrekte svaret.
Del 3 av drillen — kombinert (~15 min)
Oppgave 12 til 14. Her gjøres klassifisering og tempus i samme oppgave, slik en eksamensoppgave i det nyeste formatet gjør det.
(Krevende. Sjanger F3 — kombinert.) Klassifiser hver setning etter de tre begrepsparene, oppgi Vendler/Dowty-klassen, og oppgi tempus analysert i Reichenbachs termer.
(36) a. Han eide huset.
b. Løperen passerte målstreken.
c. Hun trykket på knappen.
d. Rørleggeren har skiftet pakningen.
e. Studentene ventet på resultatet.(Krevende. Sjanger F3 — egne eksempler.) Oppgaven ber om at du produserer materialet selv.
a) Gi én egen eksempelsetning i hver av de fem klassene, og begrunn hver med minst to tester.
b) Gi ett eksempel på et setningspar der samme verb gir ulik klasse, og forklar hva som gjør forskjellen.
c) Gi ett eksempel på en setning som skifter klasse når du legger til et tidsrom-adverbial.
(Krevende. Sjanger F3, full sjanger.) «Betrakt setningene under. (i) Klassifiser hver etter de tre begrepsparene, og anvend så mange relevante tester som mulig. (ii) Oppgi Vendler/Dowty-klassen for hver. (iii) Oppgi tempus for hver, analysert i Reichenbachs termer. (iv) To av setningene har samme klasse — forklar hvorfor, når verbene er så ulike. (v) Gi en egen eksempelsetning i den klassen som ikke er representert.»
(50) a. Bjellen ringte én gang.
b. Kommunen hadde bygd broen.
c. Barna lekte i hagen.
d. Toget ankom perrongen.Alle oppgavene i dette kapitlet har objektivt riktige svar. Den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022, peker eksplisitt ut situasjonstyper som noe som er drillet i undervisningen og derfor forventes behandlet fyldig og riktig. Vaghet er feil \#4 i bokas register, ikke bare svakhet.
> Vagt: «Setningen er vel en achievement, eller kanskje accomplishment — det er litt vanskelig å si, men den er i hvert fall telisk. Tempus er fortid.»
> Presist: «Setningen er en achievement, altså [−STATISK] [−DURATIV] [+TELISK]. Testene: ‘?Toget ankom perrongen i tre minutter’ går ikke, og ‘Toget holdt på med å ankomme’ gir bare en forberedelseslesning — tiden fram mot ankomsten, ikke en pågående ankomst. ‘Toget ankom perrongen på ti minutter’ går, og adverbialet måler tiden fram mot overgangen. Tempus er preteritum: .»
Sju spørsmål til ditt eget svar:
- Er alle tre trekkene oppgitt for hver setning? Tell dem.
- Er hver test skrevet ut som en faktisk setning, med markør der den ikke går?
- Står testen før kategorien?
- Har du sagt hva «holde på med» kom til å bety ved punktuelle situasjoner?
- Står tempus der, for hver setning, hvis oppgaven spør?
- Er tempus analysert med alle tre punktene, ikke bare navngitt?
- Er de egne eksempelsetningene med, der oppgaven ber om dem — og tåler de testene?
Den enkeltformuleringen som koster mest: «det er litt vanskelig å si». Er du i tvil om klassen, er du i tvil om ett trekk — kjør testen for det trekket. Er testene faktisk sprikende, si hvilke lesninger setningen har, og klassifiser begge.
Åtte feil dominerer denne drillen.
- Feil \#8 — glemt tempus. Oppgaven ber ofte om situasjonstype og tempus. Tell instruksjonsverbene før du begynner å skrive. Dette er den billigste feilen i hele emnet.
- Feil \#1 — kategori uten test. Klassenavnet alene er en påstand. Testen skrevet ut som en faktisk setning er svaret.
- Feil \#2 — accomplishment mot achievement. Bare durativitet skiller dem, og «holde på med» avgjør — se på betydningen, ikke bare på om setningen går.
- Feil \#2 igjen — tempus mot aspekt. Perfektum er tempus, perfektiv er aspekt.
- Feil \#6 — overfladisk behandling. Én test per setning er tynt når det nyeste settet ber om så mange relevante tester som mulig.
- Å klassifisere verbet i stedet for verbfrasen. Objektet og adverbialene er med, og et bestemt objekt gjør ikke automatisk situasjonen telisk — «diskutere oppgaven» er atelisk.
- Å resonnere om verden i stedet for å kjøre testen. At det tar tid å bli trøtt, gjør ikke sovne durativt. Situasjonstype er en egenskap ved beskrivelsen.
- Å analysere tempus med bare to punkter. skiller ikke preteritum fra presens perfektum. Referansetiden er hele poenget med modellen.
En niende felle: å utelate semelfaktivene. Nevn den femte klassen der den er relevant, med forbeholdet om at den regnes som en mulig femte klasse.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.