11.5 Modellbesvarelse — redegjørende pragmatikk (talehandlinger + implikatur)
Full besvarelse av en A1-oppgave som viser «forklart + egne eksempler» mot «bare kategorinavn».
Dette kapitlet inneholder én oppgave og tre besvarelser av den: en fullstendig, en ufullstendig og en på midten. Den midterste er den viktigste. Et polert toppsvar og en karikatur er ikke nok til å plassere seg selv — det er den realistiske besvarelsen midt imellom som gir et sammenligningspunkt du kan bruke.
- Oppgaven kombinerer de to hyppigste pragmatikktemaene: talehandlinger, som står i 10 av de 12 settene og dermed er det hyppigste temaet i hele materialet, og Grice-implikatur, som står i 8 av 12. Ansikt og høflighet står i 3 av 12 og kommer inn som en kobling.
- Sjangeren er A1, altså redegjør og eksemplifiser, med et drøftende ledd til slutt. Malen står i kap. 11.2.
- Den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022, er tydelig på to ting her: egne eksempler er obligatoriske der oppgaven ber om dem, og dybde slår gjenfortelling.
- Høyeste prioritet.
Slik bruker du kapitlet: les oppgaveteksten, sett klokka på tjuefem minutter, og skriv ditt eget svar for hånd før du åpner noen av de tre besvarelsene. Les deretter midtnivå-besvarelsen først. Den ligner mest på det du selv nettopp skrev, og margnotatene der sier hva som allerede er bra nok.
Kapitlet tar omtrent 50 minutter med skrivingen inkludert.
Sist du var her — de seks tingene besvarelsene bygger på, ferdig oppfrisket:
- Austins tredeling: den lokusjonære handlingen er selve det å ytre noe meningsfullt, den illokusjonære er det man gjør i å si det, og den perlokusjonære er virkningen på hørerne.
- Skillet mellom de to siste: den illokusjonære handlingen er konvensjonell og fullført i og med ytringen; den perlokusjonære er en årsaksvirkning som kan utebli.
- Searles fem kategorier: assertiver, direktiver, kommissiver, ekspressiver og deklarasjoner.
- Implikaturen oppstår ved håning, altså ved at en maksime brytes åpenlyst, ikke i skjul.
- Ansikt har to sider: positivt ansikt er ønsket om anerkjennelse, negativt ansikt er ønsket om ubeskåret handlingsrom.
- Egne eksempler er et tellbart krav. Fem kategorier betyr fem eksempler.
Kapitlet er helt uten formelle symboler. Alle termene står samlet i term-listen nederst.
Oppgaven (~2 min å lese)
Nyskrevet eksamensoppgave — skrevet av oss etter mønster fra materialet, ikke gjengitt fra noe sett.
> (a) Gjør rede for Austins tredeling av talehandlingen, og analyser én egen ytring i alle tre lagene.
>
> (b) Presenter Searles fem kategorier, og gi ett eget eksempel per kategori.
>
> (c) Forklar hvordan en konversasjonell implikatur oppstår når en maksime hånes. Illustrer med ett eget eksempel, og vis utledningen trinn for trinn.
>
> (d) Noen talehandlinger truer ansikt. Gjør rede for hva det vil si, og ta stilling til påstanden om at direktiver alltid er ansiktstruende.
Tellekontrollen: fire deloppgaver og seks instruksjonsverb — «gjør rede for», «analyser», «presenter», «gi», «forklar», «illustrer», «vis» og «ta stilling». Eksempelkravet er tellbart: én egen ytring i (a), fem egne eksempler i (b), ett i (c). Sju egne eksempler til sammen.
Nyskrevet modellbesvarelse — skrevet av oss for denne boka. LING1100 har ingen publiserte løsningsforslag, så dette er ikke en ekte kandidatbesvarelse.
Om tidsbruken: oppgaven er skrevet etter mønster fra det eldre settformatet, der ett spørsmål har flere deler. Med åtte til ni slike spørsmål på fire timer er tidsrammen omtrent 25 minutter. De tre besvarelsene under er dimensjonert for den rammen — den fullstendige ligger i overkant, den ufullstendige langt under. Margnotatene er våre kommentarer og hører ikke til svarene.
Disposisjonen som dekker de fleste A1-oppgaver om talehandlinger, i fem trekk.
Trekk 1 — definisjonen med den engelske termen. Én til to setninger, og termen i enkle anførselstegn ved første forekomst.
Trekk 2 — taksonomien, komplett og telt. Tre lag hos Austin, fem kategorier hos Searle. En manglende kategori er ikke «nesten komplett».
Trekk 3 — mekanismen. Hva som gjør at inndelingen henger sammen: hos Austin at de tre lagene er samtidige aspekter ved én ytring, hos Searle at kategoriene skilles av tilpasningsretning og uttrykt psykologisk tilstand.
Trekk 4 — egne eksempler, ett per kategori.
Trekk 5 — avgrensningen. Hva apparatet ikke dekker, eller hvor det er omstridt.
Den vanligste disponeringsfeilen: å bruke halve tiden på trekk 1 og 2. De er de raskeste å skrive og de minst diskriminerende — sett en grense, og kom til eksemplene.
De fire leddene som viser hvordan en konversasjonell implikatur oppstår. Skjemaet skal skrives ut, ikke bare nevnes.
- (i) Taleren har åpenlyst brutt en maksime, og begge parter ser at bruddet er der.
- (ii) Jeg har likevel ingen grunn til å tro at hun har trukket seg fra samarbeidet.
- (iii) Det eneste som kan gjøre bidraget samarbeidende, er at hun mener noe annet enn det hun sa.
- (iv) Altså mener hun det.
Det avgjørende ordet er «åpenlyst». Brytes maksimen i skjul, er det løgn eller villedning, og ingen implikatur oppstår — for høreren merker ikke at noe er galt. Trekkes taleren åpent fra samarbeidet, er det uttreden, og heller ikke da oppstår det noen implikatur.
Skjemaet forklarer også hvorfor implikaturen er kansellerbar: den er utledet, ikke uttrykt, og en utledning kan taleren oppheve uten å motsi seg selv.
Å nevne at implikaturen oppstår ved håning, uten å vise utledningen, er feil 5 i registeret — gjenfortelling der mekanismen kreves.
Et eksempel du har konstruert selv, som viser trekket entydig og som følges av setningen som sier hvorfor.
To deler, og begge må være der:
- Replikken, som en verdens-case: noe noen faktisk kunne sagt, i en situasjon som kan beskrives på én linje.
- Setningen som viser hvorfor, altså hva som gjør at nettopp denne replikken hører til nettopp denne kategorien — og som regel hvorfor den ikke hører til nabokategorien.
Uten den andre delen er eksempelet en illustrasjon, ikke dokumentasjon. Det er den andre delen som viser at kategorien er forstått og ikke bare gjenkjent.
Tre ting som ikke teller som egne eksempler: eksemplene oppgaven selv oppgir, eksemplene fra pensumboka eller forelesningen, og en henvisning til at slike eksempler finnes — «for eksempel når man lover noe».
Kravet er tellbart. Ber oppgaven om ett eksempel per kategori og taksonomien har fem kategorier, skal det stå fem replikker i svaret.
En talehandling som setter en av partenes ansikt under press, altså den sosiale selvfølelsen deltakerne krever respektert.
Ansikt har to sider, og de trues på ulike måter:
- Positivt ansikt er ønsket om å bli anerkjent og likt. Det trues av kritikk, avvisning og uenighet.
- Negativt ansikt er ønsket om ubeskåret handlingsrom. Det trues av alt som legger beslag på hva noen kan velge å gjøre.
Den asymmetrien som er verdt å få med: direktiver truer hørerens negative ansikt, siden en anmodning innskrenker hennes valgfrihet. Kommissiver truer talerens eget negative ansikt, siden et løfte binder taleren til en framtidig handling.
Tre faktorer avgjør alvorsgraden: sosial avstand mellom partene, maktforholdet mellom dem, og hvor stor byrden er i den aktuelle kulturen.
Merk at «truende» ikke betyr «uhøflig». Trusselen er strukturell og finnes i selve handlingen; høflighetsstrategiene er det vi gjør for å dempe den.
En besvarelse som er faglig god, men som mangler to eller tre konkrete grep — altså den vanligste formen for et godt svar.
Slik ser den ut i praksis: taksonomiene er komplette, eksemplene er egne, og innholdet er riktig. Disposisjonen er litt rotete, ett begrep er upresist formulert, mekanismen er antydet snarere enn skrevet ut, og avgrensningen mangler.
Hvorfor den er verdt et helt avsnitt i denne boka: et polert toppsvar viser hva som er mulig, men det sier ingenting om hvor du selv står. Midtnivå-besvarelsen gjør det, fordi den ligner på det du faktisk skriver under tidspress.
Og det viktigste den viser, er hva som er bra nok. De aller fleste tingene i et midtnivåsvar skal ikke endres. Det er to eller tre grep som skiller, og de er navngitte.
C er en god og vanlig karakter i et innføringsemne i første studieår. Avstanden opp er en oppgraderingsmeny, ikke en mangelliste.
Formen et drøftende ledd skal ende i: en påstand leseren kan gjengi i én setning.
Tre former som alle er skarpe:
- Avvisningen med grunnen. «Påstanden holder ikke, og grunnen er at …»
- Distinksjonen som løser opp. «Påstanden blander to ting. Det ene er trivielt sant, det andre er usant.»
- Betingelsen. «Påstanden holder for de tilfellene der …, og ikke ellers.»
Det som ikke er en konklusjon: «begge sider har noe for seg», «dette er omdiskutert», «det kommer an på hvordan man ser det». Alle tre beskriver debatten i stedet for å ta del i den.
Forbehold er et verktøy, ikke obligatorisk garnityr. Et forbehold som avgrenser påstanden din, gjør den skarpere. Et forbehold som erstatter den, gjør at du ikke har svart.
Standpunktet er fritt. Både et velbegrunnet ja og et velbegrunnet nei er sterke svar, og det er begrunnelsen som premieres.
Sju punkter fra den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022, og fra det oppgavetekstene selv sier. Grunnlaget er tynt — én veiledning og tolv oppgavesett — og et nytt sett kan endre bildet. Der en påstand hviler på veiledningen alene, står det.
- Egne eksempler er obligatoriske der de bes om. Dette er det klareste enkeltpunktet i veiledningen, og det er også det som skiller de tre besvarelsene i dette kapitlet mest.
- Dybde slår gjenfortelling. Veiledningen sier det om Huangs egenskaper og om Horn, og det gjelder like fullt her: å navngi Austins tre lag er ikke å gjøre rede for dem.
- Parvise begreper må ikke forveksles. Illokusjonær og perlokusjonær er det farligste paret i dette stoffet, og midtnivå-besvarelsen viser hvor lite som skal til før skillet begynner å skli.
- Taksonomier forventes komplette. Fem Searle-kategorier og fire maksimer er tellbare størrelser, og en manglende kategori er synlig for enhver som kan tallet.
- Det forventes overskudd også til den siste deloppgaven. Veiledningen sier dette som en tidsbeskjed: den som bruker for mye tid tidlig, har ikke noe igjen til det drøftende leddet.
- Der det ikke finnes fasit, forventes faglig innsikt — altså at hovedposisjonene forklares og forankres i pensumlitteraturens framstilling. Det gjelder særlig det drøftende leddet.
- Det er mulig å bestå selv om man ikke svarer på alt. Dette står i oppgavesettenes egne rubrikker, ikke i veiledningen, og det er verdt å ha med seg: en ubesvart deloppgave er ikke katastrofe, men en deloppgave besvart med kategorinavn alene er heller ikke et svar.
Om karakterer: ingen terskeltall for A til F er dokumentert noe sted i materialet, og boka oppgir derfor ingen. C er en god og vanlig karakter i et innføringsemne i første studieår, og midtnivå-besvarelsen i dette kapitlet er skrevet for å vise at avstanden opp derfra er to konkrete grep — ikke et annet kunnskapsnivå.
Feilene de to svakere besvarelsene demonstrerer, med kodene fra bokas register. Alle ti er samlet i kap. 11.3.
- Feil 10 — de manglende egne eksemplene. Den ufullstendige besvarelsen leverer null av sju. «Typiske eksempler er påstander, ordrer, løfter» er en henvisning til eksempler, ikke eksempler.
- Feil 1 — kategorinavnet alene. Å navngi Austins tre lag uten å forklare noen av dem er hele deloppgave (a) besvart med en liste.
- Feil 5 — gjenfortelling uten mekanisme. Ordet «åpenlyst» er borte i den ufullstendige besvarelsen, og utledningen er ikke skrevet ut i noen av de to svakere. Uten den er det ikke sagt hvordan implikaturen oppstår.
- Feil 2 — parbyttet, i sin mildeste form. Midtnivå-besvarelsen definerer den perlokusjonære handlingen som effekten taleren ønsker. Det er ikke et fullt bytte, men det er kanten av et, og det svekker skillet mot det illokusjonære laget.
- Slark i et drøftende ledd. «Det er nok riktig» og «det kommer litt an på situasjonen» erstatter begge et standpunkt med en følelse av usikkerhet.
Og den disponeringsfeilen som rammer flest i denne sjangeren: å bruke for mye tid på å gjengi taksonomiene, som er den raskeste og minst diskriminerende delen, og komme for sent til eksemplene og mekanismen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.