11.3 Feilvaksinen — parvise begreper, slark og de tre slutningstypene
De ti dokumenterte feilene drillet med gjenkjenning og før/etter-omskriving.
Dette kapitlet handler ikke om hva du skal kunne, men om hva som går galt når du kan det. Alle ti feilene i bokas register er samlet her, hver med et nyskrevet besvarelsesutdrag som viser feilen, en omskrevet versjon av samme passasje, og en varsellampe du kan kjenne igjen mens du skriver.
- De ti feilene er ikke gjetninger. De er destillert fra hva de 12 settene faktisk ber om, og fra den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022.
- To av dem er tyngre enn de andre. Feil 2, å bytte om parvise begreper, og feil 4, vaghet i et formelt svar, rammer flest og koster mest. Feil 7, å hoppe over den formelle verktøykassa fra det nyeste settet, er den største systematiske risikoen — den koster ikke poeng på ett svar, men på en hel temablokk.
- Feilunngåelse er den billigste karakterforsikringen som finnes. Å lære ett nytt tema til gir deg noe på ett spørsmål; å slutte å blande to begreper gir deg noe på hvert eneste spørsmål der paret dukker opp.
- Høyeste prioritet.
Slik bruker du kapitlet: det tar omtrent 50 minutter, og det kan trygt deles i to — feil 1 til 5 i den første økta, feil 6 til 10 i den andre. Gjenkjenningsoppgavene ligger underveis, og de er raskere enn skriveoppgavene i resten av boka.
Alle utdragene er nyskrevet av oss for denne boka. De er ikke ekte besvarelser — de er konstruert for å vise akkurat den ene feilen tydelig, og de er derfor renere enn virkeligheten pleier å være.
Sist du var her — de fem tingene alle ti feilene måles mot, ferdig oppfrisket:
- Formell føring i tre trinn: presist svar, testen gjennomført på materialet, eget eksempel eller kontrasttilfelle.
- Redegjørende føring i fem trekk: definisjon med engelsk term, komplett taksonomi, mekanismen forklart, egne eksempler, avgrensning.
- Negasjonstesten skiller presupposisjon (‘presupposition’) fra logisk implikasjon (‘entailment’): presupposisjonen overlever negasjonen av setningen, entailmentet forsvinner.
- Kansellerbarhetstesten skiller konversasjonell implikatur (‘conversational implicature’) fra entailment: implikaturen kan oppheves med et tillegg uten selvmotsigelse, entailmentet kan ikke.
- I det nyeste settformatet svarer du på nøyaktig to av tre spørsmål i hver av fem temablokker. Det gir ti besvarelser på fire timer.
Symbolene som brukes, står samlet i symbol- og formellisten nederst i kapitlet.
Slik er kapitlet bygd (~3 min)
Hver av de ti feilene får den samme behandlingen, i fire deler:
- (i) Hvordan den rammer. Hva slags oppgaver den treffer, og hvorfor den koster.
- (ii) Slik ser den ut. Et nyskrevet utdrag fra en tenkt besvarelse. Utdragene er ikke karikaturer — de er skrevet slik feilen faktisk ser ut, altså ryddig og selvsikkert.
- (iii) Samme passasje rettet. Ikke et helt nytt svar, men den samme teksten med det som manglet, satt inn. Sammenlign lengden: rettingene koster som regel to til fire setninger.
- (iv) Varsellampa. Det ordet, den formuleringen eller det fraværet du kan kjenne igjen mens du skriver.
Det som er verdt å legge merke til i alle ti tilfellene: de gale utdragene er sjelden usanne. De er ufullstendige. Det er derfor feilene er så vanskelige å oppdage selv — ingenting i det du har skrevet, føles galt.
Å svare med kategorien uten forklaringen eller eksempelet oppgaven ba om.
Hvordan den rammer: dette er den hyppigste enkeltfeilen i faget, og den treffer begge halvdelene. I den formelle halvdelen ser den ut som en riktig klassifisering uten test; i den redegjørende som en riktig taksonomi uten egne eksempler.
Hvorfor den koster så mye: et kategorinavn uten belegg ser likt ut enten det er utledet eller gjettet. Svaret kan derfor ikke skille de to, og det er nettopp den forskjellen vurderingen skal fange opp.
Kostnaden ved å rette den er lav — én til to setninger per ledd — og det er grunnen til at feilen er så ulønnsom.
> «Setningen Petter løp maratonet er en accomplishment. Petter er agens og maratonet er patiens.»
Samme passasje rettet:
> «Setningen er dynamisk: ‘Hva gjorde Petter?’ går fint. Den er telisk: ‘Petter løp maratonet på fire timer’ er vanlig, mens ‘?Petter løp maratonet i fire timer’ tvinger fram en uavsluttet lesning. Den er durativ, siden ‘holde på med å løpe maratonet’ gir ekte pågåendelesning. Trekkene [−STATISK], [+DURATIV], [+TELISK] gir klassen accomplishment.
>
> Petter er agens: ‘Petter løp maratonet med vilje’ er helt vanlig. Maratonet er inkrementelt tema snarere enn patiens — det endres ikke, men det måler framdriften i løpet, siden et halvløpt maraton er et halvferdig løp.»
Varsellampa: et svar der kategorinavnene står tettere enn testene. Tell setningene: er det flere kategorinavn enn utskrevne tester i avsnittet, mangler belegget.
Den enkleste motgiften: etter hvert kategorinavn du skriver, still deg selv spørsmålet «hvorfor det?» og skriv svaret. Da er trinn 2 i føringen på plass automatisk.
Å bytte om to nærliggende begreper som hører sammen i par.
Hvordan den rammer: faget er bygd på par — character og content, agens og actor, telisk og atelisk, epistemisk og deontisk, konstativ og performativ, proto-agent og proto-patient, homonymi og polysemi, sense og reference. Et byttet par gjør hele avsnittet galt, ikke bare ett ord.
Hvorfor den er den farligste: den føles ikke som en feil mens du skriver. Du kjenner begge begrepene, du kan definisjonene, og teksten flyter. Ingenting varsler.
Motgiften er å lære parene som par, aldri som to enkeltbegreper som tilfeldigvis er nevnt i samme kapittel. Til hvert par hører én test som gir utslag, og den testen er det som gjør paret trygt.
> «Kaplan skiller mellom character og content. Character er den proposisjonen setningen uttrykker i en gitt kontekst, mens content er den kontekstuavhengige regelen som er den samme for alle ytringer av setningen.»
Samme passasje rettet:
> «Kaplan skiller mellom character og content. Character er den kontekstuavhengige betydningsregelen — en funksjon fra ytringskontekst til proposisjon — og den er den samme for alle ytringer av setningen. Content er verdien funksjonen gir, altså den proposisjonen som faktisk hevdes i den enkelte konteksten.
>
> Testen som holder dem fra hverandre: spør hva som er konstant. Det som er lært én gang for alle og aldri endrer seg, er character.»
Legg merke til hvor lite som er endret. Innholdet i det gale utdraget er ikke feil om begrepene — bare navnene sitter på hverandres definisjoner. Det er nettopp derfor feilen er usynlig innenfra.
Varsellampa: når du skriver om et par og ikke nevner testen som skiller dem. Nevner du testen, må du kjøre den, og kjører du den, oppdager du byttet.
Den enkleste motgiften: skriv paret ned som to linjer med testen imellom, før du skriver avsnittet.
(Gjenkjenning — innstegsoppgave.) Under står fire nyskrevne besvarelsesutdrag. Avgjør for hvert av dem hvilken feil kandidaten begår. Velg ett alternativ per utdrag.
1. «Ingen av gjestene rørte desserten presupponerer at det var en dessert. Dette er en logisk implikasjon, siden det følger av setningen.»
a) Feil 1 — kategorinavn uten belegg.
b) Feil 3 — de tre slutningstypene blandet.
c) Feil 7 — den formelle verktøykassa unngått.
d) Feil 9 — feil antall valgoppgaver.
2. «Konjunksjonen er sann når begge leddene stort sett er sanne.»
a) Feil 2 — parbytte.
b) Feil 5 — gjenfortelling uten mekanisme.
c) Feil 10 — manglende egne eksempler.
d) Feil 4 — vaghet i et formelt svar.
3. «Grices fire maksimer er kvantitet, kvalitet, relasjon og måte.»
a) Feil 1 — kategorinavn uten belegg.
b) Feil 8 — glemt tempus.
c) Feil 2 — parbytte.
d) Feil 3 — slutningstypene blandet.
4. «Lokusjonær kraft er den virkningen ytringen har på hørerne, mens den perlokusjonære handlingen er det taleren gjør i og med å si noe.»
a) Feil 4 — vaghet.
b) Feil 9 — feil antall valgoppgaver.
c) Feil 2 — parbytte.
d) Feil 6 — overfladisk behandling.
Å blande logisk implikasjon, presupposisjon og konversasjonell implikatur.
Hvordan den rammer: de tre er fagets mest sentrale trio, og de opptrer i minst åtte av de tolv settene i en eller annen form. De ligner på hverandre fordi alle tre er noe som følger av en ytring uten å være sagt.
Hvorfor den er sin egen feilkode og ikke bare et tilfelle av feil 2: trioen har to tester, ikke én, og de skal kjøres i rekkefølge.
Testrekkefølgen som skiller alle tre:
- Negasjonstesten først. Neger setningen. Overlever slutningen, er den en presupposisjon, og du er ferdig.
- Kansellerbarhetstesten deretter. Legg til et ledd som opphever slutningen. Går det uten selvmotsigelse, er den en konversasjonell implikatur. Blir det selvmotsigende, er den en logisk implikasjon.
Rekkefølgen er valgt for fart: negasjonstesten luker ut den ene gruppen først, og da har den andre testen bare to muligheter å skille mellom.
> «Setningen Sigrid klarte å levere søknaden impliserer at det var vanskelig å levere den. Dette er en implikatur, siden det ikke står direkte i setningen.»
Samme passasje rettet:
> «Setningen Sigrid klarte å levere søknaden bærer slutningen at det var vanskelig å levere den. Negasjonstesten: ‘Sigrid klarte ikke å levere søknaden’ bærer fortsatt den samme slutningen. Den overlever negasjonen, og slutningen er derfor en presupposisjon, utløst av det implikative verbet klare å.
>
> Kontroll mot implikatur: en implikatur skulle latt seg kansellere. ‘\#Sigrid klarte å levere søknaden, men det var ikke det minste vanskelig’ er avvikende, og det bekrefter at slutningen ikke er kansellerbar.»
Varsellampa: begrunnelsen «siden det ikke står direkte i setningen». Den gjelder for alle tre slutningstypene og skiller derfor ingenting. Bruker du den, har du ikke testet.
Den enkleste motgiften: kjør negasjonstesten på hver eneste slutning, også når du er sikker. Den tar fem sekunder, og den avgjør en tredjedel av spørsmålet med én gang.
Å bruke en omtrentlig formulering der det finnes et presist svar.
Hvordan den rammer: i formelle oppgaver — sannhetsbetingelser, klassifiseringer, rolletilordninger, oversettelser og modellevalueringer — finnes det ett riktig svar. En vag formulering er ikke en svakere utgave av det; den er et annet svar.
Den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022, er kategorisk på dette punktet: for sannhetsbetingelser og biimplikasjoner finnes det utvetydige svar, og vaghet er feil.
Slarkordlista: omtrent, stort sett, pleier, som regel, litt, på en måte, vel egentlig, det kommer an på, nesten.
Unntaket, som må behandles og ikke bare nevnes: ekte grensetilfeller finnes. Da oppgir du begge analysene, sier hvilken test som gir hvilket utslag, og hvilken du bygger på. Det er noe helt annet enn å la usikkerheten stå igjen som et forbehold.
> «Setningen Vinden lukket døra har vel egentlig en slags agens i subjektet, siden vinden gjør noe. Det kan sikkert diskuteres.»
Samme passasje rettet:
> «Vinden er actor, men ikke agens. Volisjonskontrollen: ‘\#Vinden lukket døra med vilje’ er semantisk avvikende. Grunnen til at volisjonen mangler, er at vinden er en naturkraft og derfor ikke kan ville noe.
>
> Skillet er ikke en gradsforskjell: enhver agens er en actor, men ikke omvendt, og testen gir et entydig utslag her.»
Legg merke til hva den siste setningen gjør. Den avviser eksplisitt at dette er et grensetilfelle. Det er den motsatte bevegelsen av «det kan sikkert diskuteres», og den koster én linje.
Varsellampa: hvert eneste ord fra slarkordlista, og i tillegg formuleringen «det kan diskuteres» når den står uten en påfølgende diskusjon.
Den enkleste motgiften: les gjennom det formelle svaret ditt og strek under hvert vurderende ord. Hvert av dem må enten fjernes eller etterfølges av en test som viser hvorfor tvilen er reell.
Å gjengi et apparat i stedet for å forklare hvordan det virker.
Hvordan den rammer: i redegjørende oppgaver, og særlig på de fire punktene den ene sensorveiledningen som finnes, peker ut: Dowtys proto-roller, Huangs sju egenskaper, Horns Q- og R-prinsipp og Kaplans character.
Hvorfor den koster: et gjenfortalt apparat viser at kandidaten har lest. Et forklart apparat viser at hun kan bruke det på et nytt tilfelle, og det er den forskjellen som skiller besvarelsene i den redegjørende halvdelen.
Prøven på om du har forklart: kan en leser bruke det du skrev til å avgjøre et nytt tilfelle? Går det, har du forklart. Går det ikke, har du gjengitt.
Merk at fyldighet ikke er det samme som forklaring. En lang gjenfortelling er fortsatt en gjenfortelling, og en kort forklaring kan være fullstendig.
> «Dowty innfører proto-roller. Det er to proto-roller, proto-agent og proto-patient. I Snekkeren sagde planken er snekkeren proto-agent og planken proto-patient.»
Samme passasje rettet:
> «Dowty erstatter de diskrete rollene med to knipper av egenskaper, fordi rollene ikke lar seg definere med nødvendige og tilstrekkelige vilkår. Egenskapene er entailmenter fra predikatet: de teller bare når de følger av at setningen er sann. Tilhørigheten er gradert — et argument har et antall egenskaper, ikke en rolle.
>
> I Snekkeren sagde planken har snekkeren volisjon, sansing og forårsaking, altså tre proto-agent-egenskaper. Planken har tilstandsendring, kausal påvirkning og inkrementalt tema — et halvsagd bord måler halvferdig saging — altså tre proto-patient-egenskaper, og null proto-agent-egenskaper.
>
> Argumentseleksjonsprinsippet sier at argumentet med flest proto-agent-egenskaper blir subjekt. Tre mot null forutsier riktig at snekkeren blir subjekt.»
Varsellampa: verbet «er» brukt om et argument og en proto-rolle. Skriver du at noe «er proto-agent», har du gjort knippet om til en kategori, og da er mekanismen borte. Det heter «har tre proto-agent-egenskaper».
Den enkleste motgiften: etter hver påstand om apparatet, spør «og hva følger av det?». Svaret på det spørsmålet er mekanismen.
(Gjenkjenning i redegjørende svar.) Avgjør for hvert utdrag hvilken feil kandidaten begår.
1. «Huangs sju egenskaper er kansellerbarhet, ikke-avtakbarhet, kalkulérbarhet, ikke-konvensjonalitet, forsterkbarhet, universalitet og ubestemmelighet.»
a) Feil 3 — slutningstypene blandet.
b) Feil 4 — vaghet i et formelt svar.
c) Feil 5 — gjenfortelling uten mekanisme.
d) Feil 8 — glemt tempus.
2. «Presupposisjonen overlever negasjonen. Even sluttet å sykle til jobben presupponerer at han syklet før. Kansellerbarhetstesten viser det samme.»
a) Feil 9 — feil antall valgoppgaver.
b) Feil 3 — feil test brukt på slutningstypen.
c) Feil 7 — verktøykassa unngått.
d) Feil 5 — mekanismen mangler.
3. «Horn har to prinsipper. Q handler om at man skal si nok, og R handler om at man ikke skal si for mye. En Horn-skala er en skala med ord som ⟨alle, noen⟩, der ordene går nedover i styrke.»
a) Feil 5 — mekanismen mangler, siden skalaen ikke er koblet til Q-prinsippet.
b) Feil 2 — Q og R er byttet om.
c) Feil 10 — egne eksempler mangler helt.
d) Feil 1 — ingen av begrepene er definert.
4. «Searles fem kategorier er assertiver, direktiver, kommissiver, ekspressiver og deklarasjoner. En assertiv hevder noe om verden, en direktiv forsøker å få noen til å gjøre noe, en kommissiv binder taleren, en ekspressiv uttrykker en holdning, og en deklarasjon endrer virkeligheten.»
a) Feil 2 — kategoriene er byttet om.
b) Feil 6 — behandlingen er overfladisk.
c) Feil 4 — svaret er vagt.
d) Feil 10 — egne eksempler mangler.
Å behandle situasjonstyper (‘situation types’) og tematiske roller (‘thematic roles’) kort, der det forventes fyldig behandling.
Hvordan den rammer: de to temaene står i henholdsvis 8 og 9 av de 12 settene, og den ene sensorveiledningen som finnes, peker dem ut som stoff som er drillet i undervisningen. Forventningen er derfor høyere enn på temaer studenten møter for første gang på eksamen.
Hva fyldig betyr konkret på disse to temaene:
- Situasjonstyper: alle tre trekkene behandlet, minst to tester per setning skrevet ut, klassen oppgitt etter trekkene, og tempus der det spørres.
- Roller: hvert ledd med både rolle og argumentstatus, testen som avgjorde nevnt, og apparatdelen — actor eller proto-roller — behandlet like grundig som tilordningen.
Forskjellen fra feil 1 er grad, ikke art. Feil 1 er kategorinavnet uten noe belegg; feil 6 er ett belegg der det forventes tre. Begge rammes av den samme motgiften: tell kravene, og tell svarene.
> «Kokken kuttet grønnsakene på tre minutter. Dette er en accomplishment, siden ‘på tre minutter’ går. Kokken er agens og grønnsakene er patiens.»
Samme passasje rettet:
> «Situasjonstypen. ‘Hva gjorde kokken?’ går fint, så situasjonen er [−STATISK]. ‘Kokken kuttet grønnsakene på tre minutter’ er vanlig, mens ‘?Kokken kuttet grønnsakene i tre minutter’ tvinger fram en uavsluttet lesning — situasjonen er [+TELISK]. ‘Holde på med å kutte grønnsakene’ gir ekte pågåendelesning, altså [+DURATIV]. Trekkene gir klassen accomplishment. Tempus er preteritum, altså .
>
> Rollene. Kokken er agens: ‘Kokken kuttet grønnsakene med vilje’ er helt vanlig. Leddet er argument, siden setningen ikke er fullstendig uten subjekt. Grønnsakene er patiens: de er i en annen tilstand etterpå. Leddet er argument: ‘\Kokken kuttet på tre minutter’ er ufullstendig på denne lesningen. På tre minutter* er tid og adjunkt — verbavhengighetstesten avgjør, siden leddet kan henge på nesten hvilket som helst telisk verb.»
Legg merke til hva som ble lagt til: ingen nye påstander, bare belegget for de påstandene som allerede sto der — pluss det tredje leddet, som det korte svaret ikke nevnte i det hele tatt.
Varsellampa: et svar på under fem linjer på et av de to topptemaene. Det er ikke et bevis på at noe mangler, men det er et sikkert tegn på at det er verdt å telle etter.
Den enkleste motgiften: tell leddene i setningen, og tell svarene dine. Tre ledd skal gi tre svar, hvert med to opplysninger.
Å velge bort de formelle oppgavene fra det nyeste settet: oversettelse til predikatlogikk, evaluering mot en modell, og tegneoppgaver.
Hvordan den rammer: annerledes enn de øvrige ni. Dette er ikke en feil inne i et svar, men et valg som treffer en hel temablokk. I det nyeste settformatet er blokkene tematiske, og en kandidat som ikke kan verktøykassa, mister ikke ett poeng — hun mister muligheten til å svare godt på to av ti besvarelser.
Hvorfor den er den største systematiske risikoen: ferdighetene er nye. De eldre settene trener dem ikke, og eldre eksamensforberedelse gir derfor ingen dekning.
Og hvorfor det samtidig er den mest lønnsomme feilen å rette: siden alle er i samme situasjon, er konkurransen svakest nettopp her. Prosedyrene er dessuten korte — fem trinn hver — og de er mekaniske når de først sitter.
Å skrive «figuren ville sett slik ut» i stedet for å tegne, hører til samme feil. Ber oppgaven om en figur, er figuren svaret.
> «Temablokk 3 er logikk og modeller. Hopper over den og tar de to lengste redegjørelsene i blokk 5 i stedet, så jeg får skrevet mye.»
Og slik ser det ut inne i et svar:
> «Et tre-diagram for setningen ville hatt en GO-node øverst med et bevegelsesledd under seg, og deretter et ledd for stedet det gikk til.»
Samme passasje rettet, som notis:
> «Temablokk 3 er logikk og modeller. Jeg har øvd på begge prosedyrene, og de tar under ti minutter hver. Tar dem tidlig, mens jeg er skjerpet.»
Og inne i svaret: treet tegnes ferdig, med rotkategori, hovedfunksjon, begge argumenter og merkede løvnoder — og kontrollen kjøres på det: har GO fått et [Path], har retningsfunksjonen fått et argument, er alle løvnodene merket?
Varsellampa nummer én: at du under settlesingen begrunner et valg med hvilken oppgave som er mest lik det du har skrevet før. Det er en trygghetsbegrunnelse, ikke en poengbegrunnelse.
Varsellampa nummer to: ordene «ville sett ut», «ville hatt» og «kunne tegnes som». Alle tre er beskrivelser av en figur som ikke ble tegnet.
Den enkleste motgiften: i det nyeste settformatet velger du to av tre i hver blokk. Du kan derfor ikke unngå en hel blokk uten å svare på oppgaver du er dårligere på et annet sted.
Å utelate tempus når det er etterspurt sammen med situasjonstype.
Hvordan den rammer: dette er den reneste tellefeilen i registeret. Kandidaten kan stoffet, gjør analysen riktig, og overser at oppgaveteksten hadde to krav der hun leste ett.
Formuleringene som skjuler to krav i én setning:
- «Klassifiser situasjonstypen og oppgi tempus.»
- «Plasser verbet i en Vendler/Dowty-klasse, begrunn med trekkene, og oppgi tempus.»
- «Analyser hver setning med hensyn til situasjonstype og tid.»
Og merk at tempus skal analyseres, ikke bare navngis. «Preteritum» er et navn; i Reichenbachs system er en analyse, der er hendelsestidspunktet, referansetidspunktet og taletidspunktet. Oppgaven ber som regel om det siste, og analysen koster deg én linje.
Motgiften er femten sekunder lang: stryk under hvert instruksjonsverb i oppgaveteksten før du begynner å skrive.
Slik ser den ut:
> «Toget hadde forlatt perrongen. Situasjonen er dynamisk, telisk og punktuell: ‘?Toget forlot perrongen i ti minutter’ er avvikende, og ‘holde på med å forlate’ gir bare forberedelseslesning. Klassen er achievement.»
Samme passasje rettet:
> «Toget hadde forlatt perrongen. Situasjonen er dynamisk, telisk og punktuell: ‘?Toget forlot perrongen i ti minutter’ er avvikende, og ‘holde på med å forlate’ gir bare forberedelseslesning. Klassen er achievement.
>
> Tempus er pluskvamperfektum. I Reichenbachs system er hendelsestidspunktet før referansetidspunktet, som igjen er før taletidspunktet: . Det er nettopp det innskutte referansetidspunktet som skiller pluskvamperfektum fra vanlig preteritum, der og faller sammen.»
Legg merke til at rettingen er to setninger. Analysen var allerede riktig og fyldig; det manglet et krav som sto i oppgaveteksten.
Varsellampa: at svaret ditt er ferdig og du ikke har sett på oppgaveteksten siden du begynte å skrive.
Den enkleste motgiften: kryss av instruksjonsverbene mens du skriver, ikke etterpå. Etterpå husker du hva du skrev, ikke hva som ble spurt om.
Å svare på flere eller færre oppgaver enn settet ber om.
Hvordan den rammer: i det nyeste settformatet er settet delt i fem temablokker med tre spørsmål hver, og du skal svare på nøyaktig to i hver blokk. Det gir ti besvarelser.
De to variantene av feilen, og de koster ulikt:
- Å svare på alle tre i en blokk. Det gir ikke ekstrapoeng. Det koster derimot tjue minutter, altså hele skrivetiden til en annen besvarelse, og de tjue minuttene tas alltid fra slutten av settet der du er dårligst på tid.
- Å svare på bare én i en blokk. Det er en ubesvart oppgave, og det er den dyreste enkeltbeslutningen som finnes i formatet.
I eldre settformater gjelder tilsvarende regler, typisk et krav om minst to semantikkoppgaver og minst to pragmatikkoppgaver. Fordelingskravet er en del av oppgaveteksten, ikke en anbefaling.
Motgiften er å skrive fordelingen ned på arket før du begynner, og krysse av etter hvert.
> «Blokk 4 kan jeg godt. Tar alle tre der, så kan jeg ta det litt roligere i blokk 3 som jeg er dårlig på.»
Hva som faktisk skjer: de tre svarene i blokk 4 tar seksti minutter. De to i blokk 3 må da gjøres på tjue til sammen, og de blir korte og ubegrunnede. Nettoresultatet er at ett godt svar er byttet mot to svake — og det tredje svaret i blokk 4 gir ingenting.
Samme notis rettet:
> «Blokk 4 kan jeg godt. Tar de to beste der og skriver dem fyldig, og bruker den frigjorte tida på blokk 3, som jeg er dårlig på. Der velger jeg de to spørsmålene som ligner mest på noe jeg har øvd på.»
Varsellampa: enhver plan som gir deg mer enn ti besvarelser, eller færre.
Den enkleste motgiften: skriv opp «1: _ · 2: · 3: · 4: · 5: _» øverst på kladdearket i løpet av de første tjue minuttene, og fyll inn valgene. Da er fordelingen synlig hele veien.
Og et råd om rekkefølge: ta de formelle oppgavene tidlig. De har fast prosedyre og går raskest når du er skjerpet, og de frigjør tid til de redegjørende, som ikke kan gjøres fort.
Å utelate egne eksempler der oppgaven ber om dem.
Hvordan den rammer: særlig i talehandlings- og implikaturoppgaver, altså i de to hyppigste pragmatikktemaene. Talehandlinger står i 10 av de 12 settene og Grice-implikatur i 8 av 12.
Kravet står i settene selv, og den ene sensorveiledningen som finnes, gjentar det: egne eksempler er obligatoriske der det bes om dem. Å utelate dem gir et ufullstendig svar, uansett hvor godt resten er.
Det er et tellbart krav. Fire maksimer betyr fire eksempler. Fem Searle-kategorier betyr fem. Tre deiksistyper betyr tre.
Tre ting som ikke teller som egne eksempler:
- eksemplene oppgaven selv oppgir til analyse;
- eksemplene fra pensumboka eller forelesningen;
- en beskrivelse av hva slags eksempel man kunne gitt.
Og et krav til selve eksempelet: det skal vise trekket entydig. Kunne noen plassert eksempelet i nabokategorien, dokumenterer det ingenting.
Slik ser den ut:
> «En kommissiv binder taleren til en framtidig handling. Typiske eksempler er løfter og trusler.»
Samme passasje rettet:
> «En kommissiv binder taleren til en framtidig handling. Eget eksempel: en nabo sier over gjerdet, dagen før du reiser: ‘Jeg skal vanne tomatene mens du er borte.’ Ytringen forplikter naboen, og forpliktelsen består selv om han skulle glemme det — det er nettopp derfor du kan bebreide ham etterpå.
>
> Hva som gjør eksempelet entydig: en assertiv om det samme ville vært ‘Tomatene blir vannet mens du er borte’, som bare hevder noe om verden uten å binde noen. Det er bindingen til taleren selv som gjør ytringen kommissiv.»
Legg merke til de to delene i rettingen. Den første er eksempelet, den andre er setningen som viser hvorfor det ligger i denne kategorien og ikke i nabokategorien. Den andre er den som gjør eksempelet til dokumentasjon.
Varsellampa: ordene «typiske eksempler er», «for eksempel når man lover noe» og «slike ytringer finnes det mange av». Alle tre er henvisninger til eksempler i stedet for eksempler.
Den enkleste motgiften: tell kategoriene i oppgaveteksten før du skriver, og skriv tallet i margen. Har du fem kategorier, skal det stå fem replikker i svaret.
(Gjenkjenning — blandet.) Avgjør for hvert utdrag hvilken feil kandidaten begår.
1. «Anna hadde spist frokost før hun dro. Situasjonen er dynamisk, telisk og durativ, altså en accomplishment: ‘på tjue minutter’ går, ‘i tjue minutter’ gir uavsluttet lesning, og ‘holde på med å spise frokost’ gir pågåendelesning.»
Oppgaveteksten lød: «Klassifiser situasjonstypen med tester, og oppgi tempus.»
a) Feil 2 — trekkene er byttet om.
b) Feil 4 — testene er vage.
c) Feil 7 — verktøykassa unngått.
d) Feil 8 — tempus mangler.
2. «Et Venn-diagram for dette ville hatt to sirkler der den ene ligger inne i den andre, og den ytterste ville vært skravert.»
a) Feil 7 — figuren er beskrevet i stedet for tegnet.
b) Feil 1 — kategorinavn uten belegg.
c) Feil 6 — overfladisk behandling.
d) Feil 3 — slutningstypene blandet.
3. «Jeg svarte på alle tre spørsmålene i temablokk 2, siden jeg kunne dem godt, og rakk derfor bare ett spørsmål i blokk 5.»
a) Feil 10 — egne eksempler mangler.
b) Feil 9 — feil antall valgoppgaver.
c) Feil 5 — gjenfortelling uten mekanisme.
d) Feil 4 — vaghet.
4. «En ekspressiv uttrykker en holdning hos taleren. Slike finnes det mange av i dagligtalen, for eksempel når man beklager eller gratulerer.»
a) Feil 2 — ekspressiv og assertiv er byttet om.
b) Feil 8 — tempus mangler.
c) Feil 10 — det egne eksempelet mangler.
d) Feil 6 — behandlingen er overfladisk.
Parkatalogen med testen som skiller (~8 min)
Feil 2 er den farligste feilen i registeret, og den har én motgift: å lære parene som par, med testen imellom. Tabellen samler alle parene boka bruker, og kolonnen til høyre er det du skal skrive ned når du repeterer.
| Par | Den skarpe forskjellen | Testen som gir utslag |
|---|---|---|
| homonymi / polysemi | urelaterte mot relaterte betydninger | er betydningene historisk og semantisk beslektet? |
| komplementære / graderbare antonymer | mellomtrinn finnes eller ikke | tåler ordet komparativ og gradsadverb? |
| konverser / reverser | argumentbytte mot retningsomvending | bytter deltakerne plass, eller går handlingen motsatt vei? |
| sense / reference | presentasjonsmåte mot referent | kan to uttrykk ha samme referent og ulik informasjonsverdi? |
| inklusiv / eksklusiv disjunksjon | raden der begge er sanne | er setningen sann når begge leddene er sanne? |
| material implikasjon / logisk implikasjon | én situasjon mot alle situasjoner | finnes det en situasjon der første er sann og andre usann? |
| entailment / presupposisjon | forsvinner mot overlever | negasjonstesten |
| presupposisjon / implikatur | overlever negasjon mot lar seg kansellere | kansellerbarhetstesten |
| analytisk / syntetisk | sant i kraft av betydning mot i kraft av verden | kan man tenke seg en situasjon der det er usant? |
| / | rekkefølgen er en del av objektet | skriv paret ned før du slår opp |
| telisk / atelisk | naturlig endepunkt eller ikke | «på X tid» mot «i X tid» |
| accomplishment / achievement | durativ mot punktuell | gir «holde på med» pågåendelesning eller forberedelseslesning? |
| agens / actor | volisjon eller ikke | legg til «med vilje» |
| proto-agent / proto-patient | to knipper, ikke to kategorier | tell egenskapene, og si hvilke du ikke teller |
| konstativ / performativ | beskriver mot utfører | tåler ytringen «herved»? |
| illokusjonær / perlokusjonær | konvensjonell handling mot årsaksvirkning | er handlingen fullført i og med ytringen? |
| konvensjonell / konversasjonell implikatur | ordbundet mot utledet | lar innholdet seg kansellere? |
| epistemisk / deontisk modalitet | kunnskap mot tillatelse | parafraser med «det er mulig at» mot «du har lov til» |
| character / content | funksjon mot verdi | hva er konstant på tvers av alle ytringer? |
| eksplikatur / implikatur | utfyller det sagte mot kommer i tillegg | er innholdet en del av det som ble hevdet? |
Slik repeterer du tabellen effektivt: dekk over de to høyre kolonnene, les paret, og si testen høyt. Klarer du testen, klarer du paret — og du klarer det i begge retninger, som er det feil 2 handler om.
Legg merke til at 8 av de 20 testene er en variant av samme grep: legg til noe i setningen og se hva som skjer. Det er ikke tilfeldig. Nesten alle skarpe skiller i dette faget er gjort operative gjennom en innsettingstest.
(Omskriving — krevende.) Under står et sammenhengende besvarelsesutdrag som inneholder tre ulike feil fra registeret.
> «Setningen Det var Hedda som glemte nøklene impliserer at noen glemte nøklene. Dette er en implikatur. Videre er Hedda nok en slags agens her, siden hun gjør noe, selv om det kan diskuteres. Situasjonstypen er en achievement.»
a) Finn de tre feilene, og oppgi feilkoden for hver.
b) Skriv om hele utdraget slik at feilene er rettet. Maks ti setninger.
Feilkodene ligner nok på hverandre til at de kan forveksles, og det er verdt å ha skillene klare — særlig når du bruker registeret på ditt eget svar.
Ikke bland feil 1 og feil 6. Feil 1 er kategorinavnet helt uten belegg. Feil 6 er ett belegg der det forventes tre. Forskjellen er grad, og motgiften er den samme — men diagnosen din blir gal hvis du tror at ett utskrevet testresultat løser feil 6.
Ikke bland feil 2 og feil 3. Feil 3 er ikke bare et parbytte, den er et trippelbytte — de tre slutningstypene skilles med to tester i rekkefølge, ikke med én. Derfor har den sin egen kode.
Ikke bland feil 4 og feil 5. Feil 4 er vaghet der det finnes fasit; feil 5 er gjenfortelling der det kreves mekanisme. Den ene rammer den formelle halvdelen, den andre den redegjørende, og en tekst kan godt være helt presis og likevel bare gjenfortelle.
Ikke bland feil 7 og feil 9. Begge handler om valg, men feil 9 er en tellefeil i antallet svar, mens feil 7 er et systematisk bortvalg av et helt ferdighetsområde. Feil 9 kan rettes på eksamensdagen med en avkryssingsliste; feil 7 må rettes i forkant.
Kapitlet er selv en drill, og den kan gjøres på måter som ikke virker.
- Å lese utdragene uten å rette dem selv. Gjenkjenning er lett; produksjon er det som testes. Dekk over rettingen, skriv din egen, og sammenlign etterpå.
- Å tro at et register på ti koder er en fullstendig liste over hva som kan gå galt. Kodene dekker de dokumenterte mønstrene, ikke alt. Registeret har nøyaktig ti koder — møter du en ellevte i boka, er det en feil i boka.
- Å bruke kodene i besvarelsen. Feilkodene er bokas arbeidsredskap, ikke fagterminologi. Skriv aldri «dette ville vært feil 3» på eksamen — skriv hva som er galt.
- Å drille gjenkjenning i stedet for kontroll. Nytten ligger i sjekklisten du kjører på ditt eget svar de siste tre minuttene, ikke i å kunne kodene utenat.
- Å hoppe over feil 7 fordi den ikke er en skrivefeil. Den er den dyreste av de ti, nettopp fordi den treffer før du har skrevet et ord.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.