6.1 Tematiske roller, theta-grid og argument vs. adjunkt
Rollekatalogen, skillet argument/adjunkt (theta-grid), mismatch syntaks↔rolle og diateser.
Tematiske roller er det nest hyppigste temaet i hele emnet, og dette kapitlet er inngangen til det.
- Tematiske roller er prøvd i 9 av de 12 settene i materialet — bare talehandlinger forekommer oftere. Temaet går igjen både som ren tilordningsoppgave og som del av en større oppgave om setningsbetydning.
- Sjangeren heter F4 i denne boka: identifiser de tematiske rollene, og forklar actor- og proto-rolle-apparatet der oppgaven ber om det. Rolleoppgaver opptrer også i sjanger A1, altså «gjør rede for og eksemplifiser». Kodene forklares fullt ut i kap. 0.1.
- Typisk formulering: «Oppgi den tematiske rollen til hvert utpekte ledd, og avgjør om leddet er et argument eller et adjunkt.» Legg merke til at slike oppgaver alltid har to krav, ikke ett.
- Den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022, peker eksplisitt ut roller som noe som er drillet i undervisningen, og som derfor forventes behandlet fyldig og riktig. Det er ikke et tema der en halv setning per ledd holder.
- Høyeste prioritet. Sammen med kap. 6.2 og drillen i kap. 6.3 utgjør dette kapitlet en av de tyngste blokkene i boka.
Slik er kapitlet delt opp (~55 min): Løkke 1 er rollekatalogen (~20 min), løkke 2 er skillet argument mot adjunkt (~15 min), løkke 3 er misforholdet mellom syntaktisk funksjon og semantisk rolle, med diatesene (~20 min). Ta gjerne pause mellom løkkene.
Sist du var her — to ting fra kap. 0.2 som styrer hele dette kapitlet:
- Formell føring: presist svar først, deretter testen eller kriteriet som ga svaret, og til slutt et eget eksempel. Et rollenavn uten begrunnelse er et halvt svar.
- Parvise begreper er den farligste fella. I dette kapitlet er paret argument og adjunkt; i kap. 6.2 kommer agens og actor.
Norsk brødtekst med engelsk fagterm i parentes ved første forekomst brukes gjennom hele kapitlet, fordi undervisningen er engelskspråklig og det nyeste settet i materialet er helengelsk.
Løkke 1 — rollekatalogen (~20 min)
Tenk på en avisnotis: «Naboen vekket meg klokka seks.» Du forstår øyeblikkelig tre ting som ikke står i noen ordbok: at naboen var den som gjorde noe, at jeg var den som ble utsatt for det, og at klokkeslettet bare er en opplysning om når. Det er nettopp denne inndelingen tematiske roller setter navn på.
Det er lett å tro at grammatikken allerede gjør jobben — at subjektet er den som gjør noe og objektet den det gjøres med. Det stemmer ofte, men langt fra alltid. I «Nøkkelen åpnet døra» er nøkkelen subjekt, men den gjør ikke noe av egen vilje; den er redskapet. I «Filmen skremte Nora» er filmen subjekt, men det er Nora som opplever noe. Tematiske roller finnes fordi grammatisk form og semantisk innhold kan skille lag, og eksamen prøver nettopp de tilfellene der de gjør det.
En tematisk rolle (‘thematic role’, også kalt semantisk rolle eller theta-rolle) er den funksjonen en deltaker har i den situasjonen setningen beskriver: hvem som handler, hvem som blir berørt, hva som flyttes, hvor det ender.
Rollen hører til betydningen, ikke til formen. Den sier ikke om leddet er subjekt eller objekt, og den sier ikke hvilken ordklasse leddet tilhører. Den sier hva deltakeren er i hendelsen.
Testspørsmålet du stiller for hvert ledd: hvilken rolle spiller denne deltakeren i det verbet beskriver? Svaret skal kunne begrunnes med noe i verbets betydning — ikke med leddets plassering i setningen.
Hvorfor begrepet trengs: uten det kan vi ikke si hva «Vaktmesteren åpnet døra» og «Døra ble åpnet av vaktmesteren» har felles. Formen er ulik, men rollefordelingen er den samme, og det er den likheten rollene fanger.
Verbet sove beskriver en situasjon med én deltaker. Verbet lese beskriver en situasjon med to. Verbet gi beskriver en situasjon med tre: en som gir, noe som gis, og en som får.
Det er predikatet som deler ut rollene. Derfor begynner enhver rolletilordning med å se på verbet, ikke på leddene. Spør: hva slags situasjon er dette, og hvilke plasser har den?
Andre ord enn verb kan også være predikater — adjektiver (stolt av) og noen substantiver (bygging av) krever også deltakere. I dette kapitlet holder vi oss til verb, som er det eksamen spør om.
Et argument (‘argument’) er en deltaker som predikatet selv krever — en av plassene i situasjonen verbet beskriver.
I «Nora leste avisen» er både Nora og avisen argumenter: verbet lese beskriver en situasjon med en leser og noe som leses. Uten dem er ikke situasjonen fullstendig beskrevet.
Argumentene er en del av verbets ordboksinformasjon. Å kunne verbet gi er blant annet å vite at det trenger tre deltakere. Det er derfor argumentene kan listes opp på forhånd, uavhengig av hvilken setning verbet står i.
Kjennetegnet du bruker i praksis: bytter du ut verbet, endrer argumentkravet seg. Det gjør ikke adjunktene.
Et adjunkt (‘adjunct’) er et ledd som gir tilleggsopplysninger om situasjonen uten å være en av plassene predikatet krever — typisk tid, sted, måte eller grunn.
I «Nora leste avisen på toget i går» er på toget og i går adjunkter. Situasjonen «Nora leser avisen» er fullstendig beskrevet uten dem; de plasserer den bare i tid og rom.
Adjunkter er verbuavhengige. I går passer sammen med lese, sove, bygge, glemme og nesten hvilket som helst annet verb. Argumentene til lese passer bare med lesesituasjoner.
Merk at et adjunkt ikke er «mindre viktig» informasjon. Skillet handler om hvorvidt leddet fyller en plass i verbets situasjon, ikke om hvor interessant opplysningen er. «Han døde i går» er ikke en mindre viktig opplysning fordi tidsadverbialet er et adjunkt.
Verbet drømme krever at den som drømmer, er levende og bevisst. Verbet smelte krever at det som smelter, er et stoff som kan gå fra fast til flytende.
Slik bruker du dem i en rolleoppgave: de er en kontroll på tilordningen din. Har du kalt et ledd agens, må deltakeren kunne handle med vilje. Har du kalt et ledd experiencer, må deltakeren kunne oppleve noe.
Brytes en seleksjonsrestriksjon, blir setningen semantisk avvikende uten å være ugrammatisk. Slike setninger merkes med #, altså firkanttegnet, som betyr «grammatisk, men semantisk eller pragmatisk avvikende». Stjernen * betyr derimot at grammatikken ikke genererer strengen i det hele tatt. Ingen av markørene er en dom over en språkbruker — de er utsagn om hva en grammatikk kan produsere.
Rollekatalogen under er den vi bruker i denne boka. Ti av rollene er de som går igjen i oppgavene, og den ellevte — benefaktiv — tas med fordi den er nyttig og fordi den viser at listene ikke er helt like fra lærebok til lærebok.
Les dem som et sett med testspørsmål, ikke som gloser. Det er testspørsmålet du får bruk for på eksamen, ikke definisjonen ordrett.
(1) Vaktmesteren låste porten.Her er vaktmesteren agens.
Testspørsmålet: gjør deltakeren dette med hensikt, og er det deltakeren som får hendelsen til å skje?
Kontrollen som avslører feil: prøv å legge til med vilje eller for å. «Vaktmesteren låste porten med vilje» går fint. «\*Nøkkelen åpnet døra med vilje» går ikke — og da er ikke nøkkelen agens.
Merk begrensningen med én gang. Agens krever vilje. Setninger som «Isen knuste rekkverket» har en utfører som ikke vil noe, og det er nettopp denne begrensningen som gjør at faget trenger begrepet actor. Det behandles i kap. 6.2.
(2) Vaktmesteren malte porten.Her er porten patiens: den er en annen farge etterpå enn før.
Testspørsmålet: er deltakeren annerledes etter hendelsen enn før?
Kontrollen: kan du si «det som skjedde med X, var at …»? «Det som skjedde med porten, var at den ble malt» fungerer. Kan du ikke si det, er leddet sannsynligvis tema og ikke patiens.
Grensetilfellet du bør kjenne: i «Nora så porten» skjer det ingenting med porten. Da er porten ikke patiens, men stimulus.
(3) Vaktmesteren flyttet stigen inn i skuret.Her er stigen tema: den skifter sted, men ikke tilstand.
Testspørsmålet: blir deltakeren flyttet eller lokalisert, uten å bli forandret?
Skillet mot patiens i én setning: patiens blir annerledes, tema blir bare et annet sted — eller blir bare omtalt. I «Boka ligger på hylla» er boka tema, selv om ingenting flytter seg i det hele tatt: den blir lokalisert.
Merk at mange lærebøker bruker tema videre enn dette og lar det dekke alt som ikke er agens. Det er en av grunnene til at eksamen belønner begrunnelsen mer enn navnet.
(4) a. Nora fryktet uværet.
b. Uværet skremte Nora.I begge setningene er Nora experiencer — i (4a) som subjekt, i (4b) som objekt.
Testspørsmålet: foregår det noe inne i deltakeren — en sansing, en følelse, en erkjennelse — som deltakeren ikke selv bestemmer?
Kontrollen: experiencer er alltid noe som kan oppleve. Er leddet en gjenstand, er tilordningen gal.
Merk hvorfor paret i (4) er verdt å legge på minnet. De to setningene har samme to roller, men fordeler dem motsatt på subjekt og objekt. Det er det klareste beviset på at syntaktisk funksjon ikke bestemmer rollen — og det er nettopp slike verbpar Dowtys apparat i kap. 6.2 er laget for å forklare.
I (4a) og (4b) over er uværet stimulus i begge setningene.
Testspørsmålet: er dette det som blir sanset, fryktet, ønsket eller lagt merke til?
Kontrollen: stimulus opptrer alltid sammen med en experiencer. Finner du ingen experiencer i setningen, har du ikke en stimulus heller.
Fella: i «Uværet skremte Nora» er det fristende å kalle uværet agens, fordi det står som subjekt og fordi noe skjer med Nora. Men uværet vil ingenting, og skremmingen er ikke en handling uværet utfører. Prøv med vilje-kontrollen, og tilordningen faller sammen.
Oppgi den tematiske rollen til det uthevede leddet i hver setning. Velg blant agens, patiens, tema, experiencer og stimulus, og skriv én linje begrunnelse per svar.
a) Naboen ryddet oppgangen.
b) Naboen ryddet oppgangen.
c) Sara hørte alarmen.
d) Sara hørte alarmen.
e) Bibliotekaren satte boka tilbake på hylla.
(5) a. Vaktmesteren åpnet døra med hovednøkkelen.
b. Hovednøkkelen åpnet døra.Her er hovednøkkelen instrument i begge setningene — i (5a) i et med-ledd, i (5b) som subjekt.
Testspørsmålet: brukes deltakeren som middel for at noe skal skje?
Kontrollen: kan leddet skrives om til et med-ledd med samme betydning? «Hovednøkkelen åpnet døra» og «Noen åpnet døra med hovednøkkelen» beskriver samme hendelse, og det bekrefter instrument-tilordningen i (5b).
Merk at (5b) er en av eksamensfellene. Subjektet er ikke agens, og et svar som sier «hovednøkkelen er agens fordi den står som subjekt» har begrunnet med formen i stedet for med betydningen.
(6) Bibliotekaren ga låneren kvitteringen.Her er låneren mottaker.
Testspørsmålet: ender deltakeren opp med noe hun ikke hadde før — og er deltakeren en som kan ha noe?
Kontrollen mot mål: mottaker er levende og overtar noe. Mål er et sted eller et endepunkt. «Nora sendte pakken til søsteren» har en mottaker; «Nora sendte pakken til Bergen» har et mål.
Merk at samme preposisjon dekker begge. Det er innholdet, ikke ordet til, som avgjør — og det er en tilordning du må begrunne, ikke gjette.
(7) Faren bakte en kake til datteren.Her er datteren benefaktiv.
Testspørsmålet: skjer handlingen for denne deltakerens skyld, uten at deltakeren nødvendigvis overtar noe?
Skillet mot mottaker: en mottaker får noe; en benefaktiv nyter godt av noe. Faren kan bake kaken til datteren uten at datteren noen gang får den i hånda.
Merk at ikke alle lærebøker har med denne rollen — noen regner benefaktiv som en undergruppe av mottaker eller mål. Dette er nettopp derfor eksamen belønner en begrunnet tilordning framfor et rollenavn hentet fra en liste.
(8) a. Toget gikk fra perrongen.
b. Nora lånte sykkelen av naboen.Her er perrongen kilde i (8a), og naboen i (8b).
Testspørsmålet: er dette der noe kommer fra?
Kontrollen: kilde er nesten alltid markert med fra, av eller ut av, og den forutsetter at det finnes noe som beveger seg eller skifter eier — altså et tema.
Merk symmetrien: kilde og mål er hverandres motstykker i samme bevegelse. Har du funnet den ene, er det verdt å lete etter den andre.
(9) Toget gikk fra perrongen til godsterminalen.Her er godsterminalen mål og perrongen kilde.
Testspørsmålet: er dette dit noe går, eller dit noe ender opp?
Kontrollen mot sted: mål innebærer at bevegelsen ender der. Sted innebærer bare at hele situasjonen foregår der. «Nora løp til skogen» har et mål; «Nora løp i skogen» har et sted.
Merk at preposisjonen er et signal, ikke et bevis. Til peker ofte mot mål og i ofte mot sted, men det er hva setningen sier om bevegelsen som avgjør.
(10) a. Nøklene ligger i skuffen.
b. Nora leste avisen på kjøkkenet.Her er skuffen sted i (10a), og kjøkkenet i (10b).
Testspørsmålet: er dette hvor det hele er, uten at noe flytter seg dit?
Merk den viktige forskjellen mellom de to setningene. I (10a) er stedsleddet et argument — verbet ligge krever et sted, og «\*Nøklene ligger» er ufullstendig. I (10b) er stedsleddet et adjunkt — «Nora leste avisen» er en fullstendig setning.
Det er dette som gjør sted til den beste rollen å lære skillet argument mot adjunkt på: rollenavnet er det samme i begge setningene, men argumentstatusen er ulik. Rolle og argumentstatus er to spørsmål, og oppgaven spør om begge.
Hva det betyr for deg på eksamen: oppgaven prøver om du kan begrunne en tilordning, ikke om du har pugget én bestemt liste. Et svar som sier «tema, fordi boka flyttes uten å endres» er sterkere enn et svar som bare sier «patiens», selv i tilfeller der begge navnene finnes i litteraturen.
Framgangsmåten når du er i tvil mellom to navn:
- (i) Velg det navnet testen din faktisk støtter, og skriv testen ut.
- (ii) Nevn det andre navnet i én setning, og si hva som ville talt for det.
- (iii) Gå videre. Ikke bruk fem minutter på et grensetilfelle når det står ti besvarelser igjen.
Merk at dette ikke er en unnskyldning for vaghet. De aller fleste tilordningene i oppgavene er utvetydige, og der de er det, er «det kan diskuteres» feil svar.
Fem trinn. De tar under to minutter når du kan dem, og de er verdt å kunne utenat.
Trinn 1. Start med verbet. Hva slags situasjon beskriver det — en handling, en tilstand, en flytting, en opplevelse eller en overføring? Situasjonstypen bestemmer hvilke roller som overhodet er aktuelle.
Trinn 2. List opp leddene, ett for ett, i den rekkefølgen oppgaven peker dem ut. Ikke hopp over noen; oppgaven teller dem.
Trinn 3. Still testspørsmålet for hvert ledd. Gjør deltakeren dette med vilje? Blir deltakeren forandret? Flyttes den? Opplever den noe? Er den et middel, et utgangspunkt, et endepunkt?
Trinn 4. Skriv rollen sammen med begrunnelsen, i den rekkefølgen: rolle først, så testen kjørt på setningen. «Nøkkelen er instrument: den er middelet handlingen utføres med, og setningen kan skrives om til ‘noen åpnet døra med nøkkelen’.»
Trinn 5. Kontroller mot verbets krav. Har du gitt verbet flere roller enn det har plasser, eller to ledd samme rolle, har du sannsynligvis tatt feil et sted.
Det trinnet som oftest hoppes over, er trinn 4. Et svar som lister rollenavn i en kolonne uten begrunnelser, er ufullstendig uansett hvor riktige navnene er — det er feil #1 i registeret, altså å svare med kategorinavnet alene.
(11) På fredag ga bibliotekaren låneren kvitteringen.Trinn 2 — leddene. Fire ledd: på fredag, bibliotekaren, låneren, kvitteringen.
Trinn 3 og 4 — tilordning med begrunnelse:
På fredag — ingen tematisk rolle fra verbet. Leddet plasserer hendelsen i tid. Gi krever ingen tidsangivelse, og «Bibliotekaren ga låneren kvitteringen» er fullstendig uten den. Leddet er et adjunkt, og adjunkter fyller ikke plasser i verbets situasjon.
Bibliotekaren — agens. Det er bibliotekaren som utfører overføringen, og hun gjør det med vilje. Kontroll: «Bibliotekaren ga låneren kvitteringen med vilje» går fint.
Låneren — mottaker. Låneren ender opp med kvitteringen. Kontroll mot mål: låneren er levende og overtar noe, og da er det mottaker og ikke mål.
Kvitteringen — tema. Kvitteringen skifter eier, men den blir ikke forandret. Kontroll mot patiens: den er den samme kvitteringen etterpå, bare i en annen hånd.
Trinn 5 — kontroll mot verbets krav. Gi har tre plasser, og jeg har tildelt tre roller til tre ledd. Det fjerde leddet er et adjunkt uten rolle fra verbet. Regnestykket går opp.
> Margnotat: legg merke til at begrunnelsen står etter rollenavnet, ikke i stedet for det. Den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022, er tydelig på at det som er drillet i undervisningen — og roller er nettopp det — forventes behandlet fyldig og riktig.
> Margnotat: legg også merke til at det fjerde leddet er besvart, ikke utelatt. Oppgaven sa fire ledd. Å svare på tre av fire er feil #9 i registeret, altså å svare på feil antall deloppgaver, og det er den dyreste enkeltfeilen i en tellbar oppgave.
Eget kontrasttilfelle som viser at mekanismen er forstått:
(12) På fredag sendte bibliotekaren kvitteringen til fjernlageret.Her er fjernlageret mål og ikke mottaker, fordi et lager ikke er en deltaker som kan overta noe — det er et endepunkt. Preposisjonen til er den samme i begge setningene, og det er nettopp derfor den ikke kan brukes som begrunnelse.
Oppgi den tematiske rollen til hvert uthevet ledd, med én linje begrunnelse per svar.
a) Rørleggeren stengte vannet med en skiftenøkkel.
b) Regnet ødela avlingen.
c) Nora hentet pakken på postkontoret.
d) Nora sendte pakken til fetteren sin.
e) Sykkelen ble stjålet fra bakgården.
Løkke 2 — argument eller adjunkt (~15 min)
Andre halvdel av den typiske eksamensoppgaven er ikke «hvilken rolle?», men «argument eller adjunkt?». Det er et annet spørsmål, med andre tester, og et svar som bare oppgir rollen har besvart halve oppgaven.
Spørsmålet er enkelt å stille: fyller leddet en plass som verbet selv krever, eller legger det bare til en opplysning? Det er vanskeligere å svare på, og derfor finnes det tester.
Et theta-grid (‘theta-grid’, også kalt argumentstruktur) er oppstillingen av de rollene et bestemt verb deler ut, koblet til de syntaktiske plassene de vanligvis havner på.
Vi skriver det som en liten tabell i to linjer — rollene øverst, de syntaktiske funksjonene under:
gi AGENS TEMA MOTTAKER
subjekt direkte objekt indirekte objektMerk notasjonen. Vinkelparentesene ⟨ ⟩ som brukes til theta-grid i noen framstillinger, er i denne boka reservert for ordnede par og for Horn-skalaer. Tabellformen sier akkurat det samme og kolliderer ikke med noe.
Theta-gridet er verbets ordboksoppføring på rolleplanet. Det er derfor det kan settes opp uten en setning: å kunne verbet gi er blant annet å vite at det har disse tre plassene.
Slik bruker du det i en oppgave: sett opp gridet for verbet først. Da vet du hvor mange argumenter du leter etter — og alt som blir til overs, er adjunkt.
Slik bruker du det som kontroll: har du gitt samme ledd to roller, eller latt en rolle i gridet stå ubesvart, er det et signal om at analysen din har en feil.
Den ærlige forbeholdet: noen setninger ser ut som moteksempler. I «Ada trillet nedover bakken» er Ada både den som beveger seg, altså tema, og — i én lesning — den som setter det i gang. Litteraturen er ikke enig om slike tilfeller.
Hva du gjør på eksamen med et slikt ledd: oppgi den rollen testen din støtter best, og si i én setning at leddet har trekk fra begge. Det er et bedre svar enn å tvinge fram ett navn — og det er også et bedre svar enn å la være å velge.
Den første og enkleste testen for argumentstatus: stryk leddet, og se om setningen fortsatt er fullstendig.
(13) a. Vaktmesteren la stigen i skuret.
b. ?Vaktmesteren la stigen.
(14) a. Vaktmesteren malte porten i skuret.
b. Vaktmesteren malte porten.I (13) blir setningen ufullstendig uten stedsleddet, og i skuret er derfor et argument til legge. I (14) er setningen fullstendig uten det, og i skuret er der et adjunkt.
Testens styrke: når den slår ut, er svaret sikkert. Kan leddet ikke strykes, er det et argument.
Testens svakhet, som du må kjenne: slutningen går bare én vei. Mange argumenter kan strykes likevel — «Nora spiste» er fullstendig, men maten er et argument til spise når det står der. At leddet kan strykes, beviser altså ingenting. Da må du bruke en av de andre testene.
Den mest pålitelige av testene: bytt ut verbet, og se om leddet fortsatt passer.
Et adjunkt passer med nesten hvilket som helst verb, fordi det ikke fyller noen plass i noen bestemt situasjon:
(15) Nora leste / sov / bygde / glemte det ... på fredag.Et argument passer bare med verb som beskriver den slags situasjon:
(16) a. Nora ga naboen nøkkelen.
b. *Nora sov naboen nøkkelen.Testspørsmålet: avhenger leddets tilstedeværelse av hvilket verb som står der?
Hvorfor denne testen er den beste å bygge svaret på: den prøver direkte det definisjonen sier — om leddet er en plass i verbets situasjon. De andre testene prøver følger av dette.
Kontrollen tar femten sekunder: sett inn sove eller le i stedet for verbet. Overlever leddet, er det adjunkt.
Den tredje testen: prøv å legge til enda ett ledd av samme slag.
Adjunkter kan stables i det uendelige, fordi hvert av dem bare legger til en opplysning:
(17) Nora leste avisen i går, på toget, i to timer, sammen med Jonas.Argumenter kan ikke dobles, fordi plassen allerede er fylt:
(18) a. Nora ga naboen nøkkelen.
b. *Nora ga naboen vaktmesteren nøkkelen.Testspørsmålet: kan du ha to av dette leddet i samme setning uten at det blir ugrammatisk?
Merk hva testen egentlig måler. Den måler at theta-gridet har et fast antall plasser. Prøver du å fylle den samme plassen to ganger, bryter setningen sammen — og det er en direkte følge av theta-kriteriet.
Fella: to stedsledd kan godt stå sammen når det ene presiserer det andre («i skuret, bak døra»). Test derfor med et ledd som konkurrerer, ikke med ett som utdyper.
Den fjerde testen, og den du bruker som støtte og ikke som avgjørelse: erstatt verbet og argumentene med gjøre det, og se hva som kan bli stående igjen.
Et adjunkt kan bli stående, fordi det ikke var en del av det gjøre det erstattet:
(19) Nora leste avisen på kjøkkenet, og Jonas gjorde det i stua.Et argument kan det som regel ikke:
(20) ?Nora la avisen på kjøkkenbenken, og Jonas gjorde det på bordet.Hvorfor merket i (20) er ? og ikke *: aksepterbarheten her varierer mellom språkbrukere, og mange finner setningen bare litt tung. Det er en ærlig markering av at testen gir gradvise utslag i norsk.
Bruk den derfor slik: som en fjerde stemme som peker samme vei som de tre andre. Bygg aldri et fasit-svar på denne testen alene.
Fire trinn, i den rekkefølgen. Rekkefølgen er valgt for fart: den sikreste testen kommer først av dem som kan gi et endelig svar.
Trinn 1. Sett opp verbets theta-grid. Hvor mange plasser har situasjonen? Alt utenfor gridet er adjunkt-kandidat.
Trinn 2. Kjør obligatorishetstesten. Kan leddet ikke strykes, er saken avgjort: det er et argument. Kan det strykes, går du videre — det beviser ingenting.
Trinn 3. Kjør verbavhengighetstesten. Bytt verbet til sove eller le. Passer leddet fortsatt, er det adjunkt. Passer det ikke, er det argument.
Trinn 4. Bekreft med stabletesten. Kan du legge til enda ett ledd av samme type? Da er det adjunkt. Blir setningen ugrammatisk, er plassen alt fylt, og leddet er argument.
Skriv i besvarelsen hvilken test som avgjorde. «I skuret er et argument, fordi setningen blir ufullstendig uten det: ‘?Vaktmesteren la stigen’» er et fullstendig svar. «I skuret er et argument» er ikke.
Merk at leddet kan ha en tematisk rolle uansett utfall. Rolle og argumentstatus er to spørsmål med to sett tester, og oppgaven spør nesten alltid om begge.
Dette er kapitlets farligste forveksling, og den er lett å gjøre fordi de to spørsmålene stilles om det samme leddet.
Den skarpe forskjellen i én setning: et argument fyller en plass verbet selv krever, mens et adjunkt legger til en opplysning som verbet ikke spør etter.
Testen som skiller: bytt verbet til sove. Passer leddet fortsatt inn, er det et adjunkt; blir det umulig, er det et argument.
De to fellene som faktisk rammer:
- Å tro at samme rollenavn gir samme argumentstatus. I skuret er sted i både «Vaktmesteren la stigen i skuret» og «Vaktmesteren malte porten i skuret» — men argument i den første og adjunkt i den andre. Verbet avgjør, ikke rollen.
- Å lese «kan strykes» som «er adjunkt». «Nora spiste» er fullstendig, men maten er et argument når det står der. Obligatorishetstesten beviser bare den ene veien.
Merk at et adjunkt godt kan ha en semantisk rolle. Med en skiftenøkkel er instrument og adjunkt på samme tid. Å oppgi begge deler er riktig; å tro at det ene utelukker det andre er feilen.
For hvert uthevet ledd: oppgi den tematiske rollen og avgjør om leddet er argument eller adjunkt. Skriv hvilken test som avgjorde argumentspørsmålet.
a) Nora satte kaffekoppen på benken.
b) Nora drakk kaffen på benken.
c) Jonas ga naboen nøkkelen på fredag.
d) Sekretæren skrev brevet på maskin.
e) Toget kom fra Trondheim.
Løkke 3 — når form og betydning skiller lag (~20 min)
— naturlig pausepunkt —
Nå kommer den delen av kapitlet eksamen faktisk prøver deg på. Så lenge subjektet er agens og objektet er patiens, er rolletilordning nesten triviell. Oppgavene velger derfor nesten alltid setninger der det ikke er slik.
En syntaktisk funksjon (‘syntactic function’) er den grammatiske plassen et ledd har i setningen: subjekt, direkte objekt, indirekte objekt, preposisjonsobjekt, adverbial.
Funksjonen bestemmes av formen — av ordstilling, av samsvar med verbet, av hvilken preposisjon som styrer leddet.
Hvorfor begrepet må holdes atskilt fra rolle: de to systemene svarer på hvert sitt spørsmål. Syntaktisk funksjon svarer på «hvor står leddet i setningen?». Tematisk rolle svarer på «hva er deltakeren i hendelsen?».
Standardkoblingen finnes, og den er sterk nok til å friste: subjektet er ofte agens, objektet ofte patiens eller tema. Men den er en tendens, ikke en regel — og hele dette kapitlets tredje løkke handler om unntakene.
Et misforhold (‘mismatch’) foreligger når et ledd har en annen tematisk rolle enn den syntaktiske funksjonen skulle tilsi.
De fire typene du bør kjenne igjen på eksamen:
- Instrument som subjekt: «Hovednøkkelen åpnet døra.» Subjektet er ikke agens.
- Patiens eller tema som subjekt: «Døra åpnet seg.» «Isen smeltet.» Ingen agens nevnes i det hele tatt.
- Experiencer som objekt: «Uværet skremte Nora.» Objektet er den som opplever.
- Agens i et preposisjonsledd: «Døra ble åpnet av vaktmesteren.» Agens er der, men ikke som subjekt.
Slik ser du det på fem sekunder: kjør med vilje-kontrollen på subjektet. Går den ikke, har du et misforhold, og oppgaven er sannsynligvis valgt nettopp derfor.
Merk at misforholdet ikke er en uregelmessighet i språket. Det er systematisk, og kap. 6.2 viser hvordan Dowtys apparat gjør nettopp mønsteret i disse tilfellene forklarlig.
En vanlig oppstilling ser slik ut:
AGENS > MOTTAKER / EXPERIENCER > INSTRUMENT > TEMA / PATIENS > STEDLes den slik: er det en agens i setningen, blir den subjekt. Er det ingen agens, rykker den neste rollen opp.
Slik forklarer hierarkiet eksemplene over. «Hovednøkkelen åpnet døra» har ingen agens uttrykt, og instrumentet rykker opp til subjektsplassen. «Døra åpnet seg» har verken agens eller instrument, og temaet rykker opp.
Den ærlige begrensningen: hierarkiet er en generalisering over observasjoner, ikke en forklaring, og oppstillingene varierer mellom framstillinger. Det er nettopp fordi rollehierarkiet beskriver uten å forklare at Dowty foreslo noe annet — se kap. 6.2.
Diatesen endrer ikke hvilke roller som finnes i situasjonen. Den endrer bare hvor de havner.
(21) a. Vaktmesteren låste porten.
b. Porten ble låst av vaktmesteren.
c. Porten låses klokka ti.I alle tre er det en agens som låser og et patiens som låses. Det som skifter, er hvilket ledd som er subjekt, og om agens i det hele tatt nevnes.
Hvorfor diateser hører hjemme i et rollekapittel: de er det klareste beviset på at roller og syntaktiske funksjoner er to systemer. Hadde de vært ett, ville (21a) og (21b) beskrevet ulike situasjoner — og det gjør de ikke.
(22) Vaktmesteren låste porten.Hvorfor den kalles umarkert: den krever ingen ekstra grammatiske midler. Passiven trenger et hjelpeverb eller en endelse; aktiven trenger ingenting.
Slik bruker du den som utgangspunkt i en analyse: skriv setningen om til aktiv først. Da ser du hele rollefordelingen, også de rollene den opprinnelige formen skjuler.
Norsk har to passivformer:
(23) a. Porten ble låst av vaktmesteren. (bli-passiv)
b. Porten låses klokka ti. (s-passiv)Rollefordelingen er uendret. Porten er patiens i begge, akkurat som i den aktive setningen; det er bare subjektsplassen som er en annen.
Den viktigste egenskapen for eksamen: passiven lar deg utelate agens. «Porten ble låst» nevner ingen utfører, men situasjonen har fortsatt en. At rollen finnes uten å være uttrykt, er et poeng verdt å skrive i en besvarelse.
Fella: å kalle porten agens fordi det står som subjekt. Kjør med vilje-kontrollen: «\#Porten ble låst med vilje av seg selv» viser at porten ikke handler.
(24) a. Døra åpnet seg.
b. Denne boka selger godt.
c. Skjorta vasker seg lett.Forskjellen fra passiv i én setning: passiven har en utfører i bakgrunnen som kan hentes fram med et av-ledd, mens mediumsetningen framstiller hendelsen som en egenskap ved subjektet selv. «Porten ble låst av vaktmesteren» går fint; «\#Denne boka selger godt av kundene» gjør det ikke.
Testen som skiller de to: prøv å legge til et av-ledd med en utfører. Går det, er setningen passiv; går det ikke, er den medial.
Merk at grensen ikke er skarp, og at framstillinger deler feltet litt ulikt. Skriv derfor testen ut når du bruker begrepet — det er utslaget, ikke navnet, som viser at du har forstått skillet.
(25) a. Rørleggeren stengte vannet.
b. Vannet ble stengt av rørleggeren.
c. Vannet ble stengt.
d. Vannet stengte seg av.(25b) — bli-passiv. Rollene er nøyaktig de samme. Vannet er fortsatt patiens, og rørleggeren er fortsatt agens — men nå står patiens som subjekt og agens i et av-ledd.
(25c) — bli-passiv med utelatt agens. Vannet er patiens. Agens er ikke nevnt, men situasjonen har en: noen stengte vannet. At rollen finnes uten å være uttrykt, er et poeng som er verdt å skrive ned.
(25d) — medium. Vannet er patiens også her. Forskjellen er at setningen ikke lenger peker mot noen utfører i det hele tatt; den framstiller avstengingen som noe som skjedde med vannet av seg selv.
Testen som skiller (25c) fra (25d): prøv å legge til et av-ledd.
(26) a. Vannet ble stengt av rørleggeren.
b. #Vannet stengte seg av av rørleggeren.Den passive setningen tar imot en utfører; mediumsetningen gjør det ikke. Det er utslaget som viser hvilken diatese du har foran deg.
Hva vekslingen viser. De fire setningene beskriver samme situasjonstype og har samme rollefordeling. Det som varierer, er hvilket ledd som er subjekt, og hvor mye av rollefordelingen som er uttrykt. Dermed kan syntaktisk funksjon ikke bestemme tematisk rolle — hadde den gjort det, måtte vannet vært agens i (25b) til (25d), og det er det åpenbart ikke.
> Margnotat: her står testen før kategorinavnet i (25c) mot (25d). Det er den rekkefølgen som gir uttelling: først utslaget, så navnet.
Eget kontrasttilfelle:
(27) Døra ble malt av vaktmesteren.Her virker av-leddet like fint, og setningen er dermed passiv og ikke medial. Kontrasten er nyttig fordi bli-formen i seg selv ikke avgjør noe — det er hva setningen tåler av tillegg, som avgjør.
Setningene under har alle et misforhold mellom syntaktisk funksjon og tematisk rolle.
a) Oppgi rollen til subjektet i hver setning, og forklar hvorfor det ikke er agens.
b) Skriv om hver setning slik at agens kommer fram, der det er mulig — og si hvor det ikke er mulig, og hvorfor.
(28) a. Stormen rev ned gjerdet.
b. Meldingen forvirret hele klassen.
c. Låsen ble skiftet i går.
d. Isen smeltet.Sett opp theta-gridet for hvert av verbene under, med rollene på øverste linje og de vanlige syntaktiske funksjonene under. Skriv deretter én nyskrevet eksempelsetning per verb.
a) låne (i betydningen «låne bort»)
b) plassere
c) beundre
(Krevende. Sjanger F4 — full eksamenssjanger.) «Oppgi den tematiske rollen til hvert av de fem uthevede leddene, avgjør for hvert av dem om det er argument eller adjunkt, og forklar hvilke to av leddene som viser et misforhold mellom syntaktisk funksjon og tematisk rolle.»
(32) Etter stormen fraktet en kranbil vraket fra molobrua til opphuggingen.De fem leddene er: etter stormen, en kranbil, vraket, fra molobrua, til opphuggingen.
(Krevende. Sjanger F4 — vurder et svar.) En kandidat har levert dette svaret på oppgaven «Oppgi rollene i setningen ‘Uværet skremte turgåerne på fjellet’, og avgjør for hvert ledd om det er argument eller adjunkt»:
> «Uværet er agens, fordi det er subjektet og det er uværet som gjør noe. Turgåerne er patiens, fordi det er objektet. På fjellet er sted. Alle tre er argumenter, siden de står i setningen.»
a) Finn alle feilene, og si for hver av dem hvilken test som avslører den.
b) Skriv om til et fullstendig svar.
Rolleoppgaver har fasit. Den ene sensorveiledningen som finnes, for høsten 2022, peker eksplisitt ut roller som et av de områdene som er drillet i undervisningen, og som derfor forventes behandlet fyldig og riktig. Vaghet teller som feil, ikke som svakhet.
> Vagt: «Hovednøkkelen er vel en slags agens, siden det er den som gjør at døra blir åpnet.»
> Presist: «Hovednøkkelen er instrument: den er middelet handlingen utføres med, ikke en deltaker med vilje. Kontroll: ‘\Hovednøkkelen åpnet døra med vilje’ er umulig, og setningen kan skrives om til ‘noen åpnet døra med hovednøkkelen’.»
> Vagt: «På benken er nok et adjunkt, det høres ikke så nødvendig ut.»
> Presist: «På benken er et adjunkt i ‘Nora drakk kaffen på benken’. Verbavhengighetstesten avgjør: leddet passer like godt med sove og lese*, og setningen er fullstendig uten det.»
Fire spørsmål til din egen formulering:
- Står rollenavnet først, og begrunnelsen etter — ikke omvendt, og ikke i stedet?
- Er testen kjørt på setningen i oppgaven, med den omskrevne setningen i klartekst?
- Har jeg svart på begge spørsmålene der oppgaven spør om både rolle og argumentstatus?
- Har jeg telt leddene i oppgaveteksten og telt svarene mot dem?
Den enkeltformuleringen som koster mest i dette kapitlet: «Subjektet er agens.» Den er sann i de fleste setninger og gal i nettopp de setningene eksamen velger.
Fem feil dominerer rolleoppgaver.
- Feil #2 — å bytte om parvise begreper. Her er paret argument og adjunkt. Testen som skiller: bytt verbet til sove, og se om leddet overlever.
- Feil #1 — å svare med kategorinavnet alene. En kolonne med rollenavn uten begrunnelser er et halvt svar, uansett hvor riktige navnene er.
- Å la subjektet bli agens automatisk. Dette er den vanligste enkeltfeilen i sjangeren, og den er også grunnen til at oppgavene velger setninger med misforhold. Kjør med vilje-kontrollen hver gang.
- Feil #6 — å behandle roller overfladisk. Ett ord per ledd er for lite i et tema den ene sensorveiledningen peker ut som drillet. Regn med to til tre linjer per ledd.
- Feil #9 — å svare på feil antall ledd. Oppgaven peker ut leddene, og den teller dem. Tell dem selv før du begynner, og tell svarene før du leverer.
En sjette felle, som er lettere å unngå enn de andre: å behandle rollen og argumentstatusen som ett spørsmål. De har hver sine tester, og de kan gi ulikt svar for samme ledd — på benken er sted i to setninger og argument i bare den ene.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.