0.1 Slik testes LING1100

Slik leser du denne boka

Boka er bygd for én ting: at du skal kunne svare godt på de oppgavene LING1100 faktisk gir. Den er ikke en innføring i lingvistikk i sin alminnelighet, og den dekker ikke lydlære, ordbøying eller setningsanalyse — ingen av delene har vært prøvd i noen av de 12 settene. Det du får, er semantikk og pragmatikk, i den vektingen eksamen selv har.

Karakterskalaen er A til F. Det finnes ingen offentliggjorte poenggrenser for dette emnet, og boka oppgir derfor ingen. Det vi kan si noe om, er hva de tre sjiktene faktisk gjør på arket. Nederst — det som holder til bestått — ligger svar som er korrekte og relevante, men knappe: riktig kategori, kort begrunnelse. I midten ligger svar som er jevnt gode over hele settet: hver klassifisering har testen sin skrevet ut, hver redegjørelse har et eget eksempel. Øverst ligger svar der mekanismen er forklart, ikke bare vist, og der de nærliggende begrepsparene holdes skarpt fra hverandre. C er en god og vanlig karakter, særlig i et innføringsemne i første studieår, og den er en fullt ut fornuftig ambisjon.

Faget har to svarmåter, og du må mestre begge. Den ene er formell: du setter opp en tabell, klassifiserer etter en test, oversetter til logikk eller tegner et diagram, og det finnes ett riktig svar. Den andre er redegjørende: du forklarer et begrepsapparat presist og illustrerer det med eksempler du lager selv. De to krever ulike ferdigheter, og hele kap. 0.2 handler om forskjellen.

Oppgavene i boka er merket med en sjangerkode. Kodene er våre egne, og de er bare en kortform for oppgavetyper som går igjen. De fem formelle heter F1 til F5, og de fire redegjørende A1 til A4. Her er hele lista skrevet ut, så du har sett dem én gang:

- F1 — sannhetstabell og sannhetsbetingelser: sett opp tabellen for et logisk bindeord, og formuler presist når setningen er sann.
- F2 — predikatlogikk og modellevaluering: oversett en setning til logisk form, eller regn ut om den er sann i en oppgitt modell.
- F3 — klassifisering etter binære trekk: avgjør hvilken situasjonstype en setning beskriver, ved hjelp av diagnostiske tester.
- F4 — tematiske roller: oppgi hvilken semantisk rolle hvert ledd i setningen har, og begrunn.
- F5 — tegn et diagram: et konseptuelt tre-diagram eller et Venn-diagram.
- A1 — redegjør og eksemplifiser: forklar et begrepsapparat og lag egne eksempler til det. Dette er den vanligste oppgaveformen i materialet.
- A2 — skill to nærliggende begreper: avgjør for hvert tilfelle hvilket av to begreper som gjelder, og begrunn med en test.
- A3 — sammenlign to teorier: still to posisjoner opp mot hverandre langs eksplisitte sammenligningsakser.
- A4 — fri drøfting: ta stilling til et omstridt spørsmål. Denne er sjelden — omtrent 5 prosent av oppgavene.

Typiske feil har et eget register. Ti feil går igjen, og de er nummerert fra 1 til 10. Du møter dem forklart i klarspråk hver gang de er relevante, og de er samlet med før-og-etter-omskrivinger i kap. 11.3.

Om symbolene: i Del 3 og Del 4 møter du tegn som du kanskje forbinder med matematikk. Du trenger ikke forstå dem nå. Hvert eneste symbol forklares der det brukes, og hvert kapittel med symboler har sin egen symbolliste nederst. Blar du forbi et kapittel som ser ut som matematikk, kommer det til å bli oversatt til norsk før du må bruke det.

Hvor tallene i denne boka kommer fra

Boka er kalibrert mot 12 eksamenssett i LING1100 fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), Universitetet i Oslo: høsten 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2017, 2018, 2019, den utsatte prøven for høsten 2020 (avholdt i januar 2021), samt høsten 2021, 2022 og 2024. Emnet gis bare om høsten, og settene for 2016 og 2023 mangler i materialet vårt. Det finnes ingen offisielle løsningsforslag og ingen fasit for dette emnet, og bare én sensorveiledning — for høsten 2022. Alt du finner av fasiter, modellbesvarelser og momentlister i denne boka er derfor skrevet av oss, ut fra pensumlitteraturen og oppgavenes egne krav.

Forbehold: når vi sier hva sensor legger vekt på, hviler det på den ene veiledningen fra 2022 og på det oppgavetekstene selv sier — et tynt grunnlag, og et nytt sett kan endre bildet. Pensum er dessuten i endring: settene fra 2017 og framover bygger på flere bøker enn de eldste, og 2024-settet er både helengelsk og klart mer formelt enn de foregående. Boka er kalibrert mot de nyeste settene.

Boka er laget uavhengig av UiO. Den er verken godkjent av eller tilknyttet universitetet, og den kan ikke love deg noe bestemt eksamensresultat.

Eksamensformen

Alt i dette kapitlet henger på én ramme: fire timer, ingen hjelpemidler. Det betyr at symbollisten, testene og klassifiseringene må sitte i hodet, og at tiden per svar er kort. Rammen har vært stabil gjennom hele materialet.

Hvordan settene har sett ut — to formater du bør kjenne

Formatet har endret seg tre ganger i materialet, og den siste endringen er stor nok til å styre hvordan du bør øve. De to formene under er nyskrevne miniatyrer, ikke gjengivelser av virkelige sett — de viser strukturen, ikke innholdet.

Den nyeste formen (2024): fem temablokker, velg to av tre i hver. Settet er på engelsk og har en symbolliste trykt øverst.

Topic 3 — Truth, inference and presupposition   (answer 2 of the 3 questions)

  3.1  Set up the truth tables for inclusive and exclusive disjunction, and
       state the truth conditions of each in words.
  3.2  For each of the pairs below, decide whether the first sentence entails
       the second. Justify your answer with a test.
  3.3  Identify the presupposition in each sentence below, name the trigger,
       and show that the presupposition survives negation.

Den eldre valgformen (2012-typen): én blandet liste, med et krav om spredning.

Besvar 5 av de 10 oppgavene under. Minst 2 av svarene skal være fra
semantikkdelen og minst 2 fra pragmatikkdelen.

  1.  Gjør rede for skillet mellom setning, ytring og proposisjon, og
      illustrer med egne eksempler.
  2.  Klassifiser hvert av ordparene under i én av de fem antonymitypene,
      og begrunn med den testen som skiller typen fra nabotypen.
  ...
 10.  Gjør rede for Grices samarbeidsprinsipp og de fire maksimene.

Legg merke til at begge formene har en valgregel — og at det er den letteste måten å tape poeng på i hele emnet.

Den viktigste oppdagelsen: dette er ikke et drøftingsfag

Mange møter et emne som heter «semantikk og pragmatikk» med en forventning om essays. Den forventningen er feil, og den er dyr. Fordelingen i de 12 settene ser slik ut:

- Omtrent 55–60 prosent av oppgavene er formelle: sett opp tabellen, kjør testen, klassifiser, oversett, tegn. De har objektivt riktig svar.
- Omtrent 35–40 prosent er strukturert redegjørelse: forklar begrepsapparatet presist og lag egne eksempler til det.
- Omtrent 5 prosent er fri drøfting, der du skal ta stilling til et omstridt spørsmål.

Og den formelle andelen stiger. Det nyeste settet innførte tre oppgavetyper som ingen av de eldre settene har: oversettelse til predikatlogikk, evaluering av en setning mot en oppgitt modell, og et konseptuelt tre-diagram. Det er det sikreste tegnet i hele materialet på hvor emnet er på vei.

Konsekvensen for deg er ubehagelig, men enkel: du kan ikke lese deg til en god karakter i dette emnet. Halvparten av oppgavene krever at du har kjørt prosedyren med penn i hånd, mange nok ganger til at den går av seg selv.

Temafrekvensen — hva som faktisk er prøvd, og hvor ofte

Tabellen under er telt i de 12 settene. Den er bokas prioriteringsverktøy, og den bør styre lesetiden din mer enn interessen din gjør.

Sjangerkortet

Dette er kortet du kan printe og henge over pulten. Hver rad er en oppgavetype, med oppskriften i én linje, hvor den typisk dukker opp, og den feilen som oftest ødelegger den.

Deltidsruta — tolv uker på rundt fem timer i uka

Dette er ruta for deg som leser jevnt gjennom semesteret. Den er bygd av kapitlenes egne tidsanslag, og summen er de 3 580 minuttene fra boksen over. Legg merke til to ting: den formelle verktøykassa i Del 4 ligger tidlig, ikke sist, og de tre øvingseksamenene er fordelt på tre ulike helger.