2.1 Meningsrelasjoner — homonymi, polysemi, synonymi, hyponymi, meronymi

Den delen av semantikken som studerer betydningen til ord og faste uttrykk, og forholdene mellom dem. Den engelske termen er ‘lexical semantics’.

Motstykket er setningssemantikk, som studerer hvordan betydningen til hele setninger bygges opp av delene — det er temaet fra Del 3 og utover.

Skillet er praktisk nyttig på eksamen: spør oppgaven om forholdet mellom to ord, er du i leksikalsk semantikk og skal bruke relasjonene i dette kapitlet. Spør den om forholdet mellom to setninger, er du i setningssemantikk og skal bruke slutningstestene fra kap. 3.2.

En ordenhet i ordforrådet, betraktet som én oppslagsform med all sin bøyning. Den engelske termen er ‘lexeme’.

Ordformene sykkel, sykkelen, sykler og syklene hører til ett leksem. Det er ikke fire ord i ordforrådet, men fire former av det samme.

Hvorfor begrepet er nødvendig her: hele skillet mellom homonymi og polysemi er et spørsmål om vi har med ett leksem med flere betydninger å gjøre, eller med to leksemer som tilfeldigvis ser like ut. Uten ordet leksem kan man ikke engang formulere spørsmålet presist, og en besvarelse som bruker det, viser at hun vet hva striden gjelder.

Et fast forhold mellom betydninger i ordforrådet: mellom to leksemer, eller mellom to betydninger av samme leksem. Den engelske termen er ‘sense relation’.

De relasjonene dette emnet krever, er seks i tallet: homonymi, polysemi, synonymi, hyponymi, meronymi og antonymi. De fem første behandles i dette kapitlet; antonymi får et helt kapittel for seg selv i kap. 2.2, fordi den alene er prøvd i 8 av 12 sett.

Det avgjørende for eksamen: hver relasjon har sin egen test, og testen er svaret. Kategorinavnet alene er feil 1 i registeret — å svare uten forklaring.

En gruppe leksemer som dekker et sammenhengende betydningsområde og som avgrenser hverandre gjensidig: fargeordene, slektskapsordene, ordene for måltider, ordene for temperatur. Den engelske termen er ‘semantic field’.

Begrepet er nyttig fordi det forklarer hvorfor relasjonene henger sammen. Innenfor et felt finner du typisk et overordnet ord, flere underordnede, og motsetningspar mellom dem — altså hyponymi og antonymi i samme struktur.

Tenk på temperaturfeltet: temperatur står over, varm, lunken og kald står under, og de to ytterste danner et motsetningspar. Å plassere ordparet i feltet sitt er ofte det raskeste første grepet i en klassifiseringsoppgave, fordi feltet forteller deg hvilke relasjoner som overhodet er aktuelle.

At to eller flere ulike leksemer har samme form, uten at betydningene er beslektet. Den engelske termen er ‘homonymy’.

Standardeksempelet på norsk er ball: den runde gjenstanden man sparker, og den festen man danser på. De to har kommet inn i språket fra hvert sitt hold og har ingenting med hverandre å gjøre. At de høres like ut, er tilfeldig.

Det avgjørende er at det er to leksemer. I en ordbok får de hver sin oppføring, ofte nummerert, nettopp fordi de er forskjellige ord som deler form.

Homonymi deles videre etter hva slags likhet det er tale om: homografi (samme skriftform) og homofoni (samme lydform). Fullstendig homonymi krever begge deler, og ball er et slikt tilfelle.

At to leksemer skrives likt, uten at de nødvendigvis uttales likt. Den engelske termen er ‘homography’.

Et rent tilfelle er lettest å vise på engelsk, der lead både er verbet ‘lede’ og metallet ‘bly’. De skrives likt og uttales ulikt: verbet uttales /liːd/, metallet /lɛd/.

Skråstrekene markerer fonemisk form, altså lydsystemet slik det er abstrahert fra den enkelte uttalen. Firkantklammer ville markert fonetisk form, altså den faktiske realiseringen med alle detaljer. I dette emnet trenger du bare skillet i den ene retningen: når du skriver lyd, skriv fonemisk mellom skråstreker, og bruk vanlig kursiv når du skriver skriftform.

Poenget for oppgaveløsningen er at homografi alene ikke gjør to ord til homonymer i full forstand — det er en av to mulige likheter, og et presist svar sier hvilken.

At to leksemer uttales likt, uten at de nødvendigvis skrives likt. Den engelske termen er ‘homophony’.

Norsk har flere slike par. Hjul og jul uttales begge /jʉːl/ i standard østnorsk, men skrives ulikt og har ingen felles betydning.

Homofoni er lett å overse i en skriftlig oppgave, fordi ordene ser forskjellige ut på papiret. Motmiddelet er å si ordparet høyt for deg selv før du klassifiserer — det tar to sekunder og fanger en hel kategori tilfeller.

Merk at det motsatte også gjelder: to ord kan skrives likt uten å uttales likt, og da er de homografer og ikke homofoner. Full homonymi krever begge former for likhet.

At ett leksem har flere beslektede betydninger. Den engelske termen er ‘polysemy’.

Ordet hode er polysemt: kroppsdelen, den øverste delen av en spiker, og den som leder en avdeling. De tre henger tydelig sammen — alle handler om noe som sitter øverst eller styrer — og det er nettopp sammenhengen som gjør det til polysemi og ikke homonymi.

Det avgjørende er at det er ett leksem. I en ordbok står betydningene under samme oppføring, gjerne som 1, 2 og 3.

Polysemi er langt vanligere enn homonymi. De aller fleste hyppige ord i et språk har flere beslektede betydninger, og de nye betydningene oppstår typisk gjennom to mekanismer: metaforisk og metonymisk utvidelse.

Den mekanismen der en ny betydning oppstår ved likhet mellom to områder. Den engelske termen er ‘metaphorical extension’.

Eksempel: Foten av et fjell er ikke en kroppsdel, men den er nederst slik en fot er nederst. Likheten i plassering bærer betydningen over. Det samme gjelder hodet på en spiker, halsen på en flaske og ryggen på en bok.

Hvorfor du bør nevne mekanismen på eksamen: en oppgave som spør om polysemi, er ute etter at du kan si hvorfor betydningene henger sammen. Å skrive «betydningene er beslektede» er en påstand; å skrive «den nye betydningen oppstår ved likhet i plassering» er en forklaring. Det er forskjellen mellom å gjenfortelle og å forklare mekanismen, og det er feil 5 i registeret som unngås.

Den mekanismen der en ny betydning oppstår ved nærhet eller sammenheng, ikke ved likhet. Den engelske termen er ‘metonymical extension’.

Eksempel: Skolen kan bety bygningen, institusjonen eller elevene: «skolen er nymalt», «skolen har vedtatt nye regler», «hele skolen var på tur». De tre henger ikke sammen ved likhet, men ved at de hører til samme sammenheng.

Andre klare tilfeller: glasset om innholdet («han drakk hele glasset»), avisa om redaksjonen («avisa beklager»), og et forfatternavn om verkene.

Skillet mot metaforisk utvidelse er en fin nyanse å ha med i et A1-svar. Spør om overføringen bygger på at de to tingene ligner hverandre (metafor) eller på at de henger sammen (metonymi).

Testen for å skille homonymi fra polysemi: spør om betydningene har felles opphav.

Har de kommet inn i språket fra hvert sitt hold, er de to leksemer, og relasjonen er homonymi. Er den ene betydningen vokst ut av den andre, er det ett leksem, og relasjonen er polysemi.

Testens svakhet, som er verdt å nevne på eksamen: den krever kunnskap ingen har i hodet under en skoleeksamen uten hjelpemidler. Du kan ikke slå opp opphavet til ball midt i besvarelsen.

Derfor er testen best som begrunnelse i etterkant, ikke som arbeidsverktøy. Bruk relatert-sans-testen til å avgjøre, og nevn opphavet der du faktisk vet det. Er du usikker på opphavet, si det heller enn å gjette: «betydningene virker urelaterte, og relasjonen er derfor trolig homonymi» er et ærlig og fullgodt svar.

Arbeidstesten for å skille homonymi fra polysemi: kan du forklare den ene betydningen ved hjelp av den andre?

Prøv den på to par. Hodet på en spiker kan forklares slik: det er den delen som sitter øverst, slik hodet sitter øverst på kroppen. Forklaringen fungerer, og relasjonen er polysemi.

Prøv den så på ball. Kan festen forklares ved hjelp av den runde gjenstanden? Nei — enhver forklaring blir en etterrasjonalisering. Relasjonen er homonymi.

Dette er testen du faktisk bruker på eksamen, fordi den bare krever at du kjenner betydningene. Skriv forklaringen ut i svaret: «foten av fjellet forklares ved at den er nederst, slik en fot er nederst — betydningene er derfor beslektede, og relasjonen er polysemi.» Da har du både kategorien og begrunnelsen.

Testen som avdekker at to betydninger er atskilte: forsøk å dekke begge betydningene med én forekomst av ordet, i én samordnet setning. Blir resultatet komisk eller skurrende, er betydningene atskilte.

(1)  #Han tok bussen og et bilde.
(2)  #De arrangerte et ball og sparket det.

Firkanttegnet markerer at setningen er grammatisk velformet, men avvikende — den skurrer, og det er nettopp utslaget testen måler. Effekten kalles zeugma.

Hva testen viser og ikke viser: den skiller atskilte betydninger fra én vid betydning, men den skiller ikke homonymi fra polysemi. Både (1) og (2) gir zeugma, og likevel er ta polysemt mens ball er homonymt. Testen er altså trinn én, og relatert-sans-testen er trinn to.

Merk motstykket: er det ingen zeugma-effekt, har du trolig med ett vidt bruksområde å gjøre, ikke to betydninger. «Hun malte veggen og taket» skurrer ikke, fordi det er samme betydning av male begge steder.

At to leksemer har samme eller svært lik betydning. Den engelske termen er ‘synonymy’.

Eksempler: begynne og starte, kanskje og muligens, sluttføre og fullføre.

Synonymi er en gradsrelasjon, og det er det viktigste å si om den. De andre relasjonene i dette kapitlet er ja-eller-nei-forhold: enten er rose en type blomst, eller så er den det ikke. Synonymi er ikke slik. To ord kan være mer eller mindre synonyme, og de er det typisk bare i noen sammenhenger.

Det gjør synonymi til den relasjonen der et svar lettest blir vagt, og til den der en presis behandling gir mest uttelling. Sier du «disse er synonymer», har du ikke svart; sier du «disse er nær-synonymer, byttbare i denne konteksten men ikke i den, fordi …», har du det.

At to leksemer er fullstendig byttbare i alle sammenhenger, uten noen endring i betydning, stil eller passform. Den engelske termen er ‘absolute synonymy’.

Det viktigste faktum om absolutt synonymi er at den knapt finnes. Det er en sterk tendens i språk at når to ord først eksisterer side om side, skiller de lag: de får ulik stilverdi, ulikt bruksområde, eller ulike faste forbindelser.

Prøv begynne og starte. De er nære, men ikke identiske: man starter en bil, og man begynner på skolen. Byttet fungerer i noen sammenhenger og skurrer i andre.

Dette er et poeng som løfter et A1-svar. En kandidat som skriver at absolutt synonymi er sjelden, og forklarer hvorfor, har sagt noe om hvordan ordforråd faktisk oppfører seg — ikke bare gjengitt en definisjon.

At to leksemer er byttbare i mange, men ikke alle sammenhenger. Den engelske termen er ‘near-synonymy’.

Dette er den normale formen for synonymi, og det er den du nesten alltid har med å gjøre i en oppgave. Forskjellene mellom nær-synonymer er typisk av tre slag:

- Stilverdi: dø og avgå ved døden betyr det samme, men hører hjemme i ulike sammenhenger.
- Styrke: stor og diger peker på det samme, men i ulik grad.
- Faste forbindelser: tung og vektig er nære, men bare det ene fungerer i «et vektig argument».

På eksamen bør du oppgi hvilken av de tre forskjellene som gjelder. Det gjør svaret ditt til en analyse i stedet for en merkelapp, og det koster én setning.

Testen for synonymi: bytt ut det ene ordet med det andre i flere ulike setninger, og se om sannhetsverdien og passformen holder seg.

Testen har to nivåer, og de må skilles. Det første er om sannhetsverdien endrer seg: er «Bilen er stor» sann i akkurat de situasjonene der «Bilen er diger» er sann? Det andre er om passformen holder: skurrer setningen, eller endrer stilnivået seg?

Framgangsmåten på eksamen: velg minst to setninger som er så ulike som mulig, og kjør byttet i begge. Ett bytte som fungerer, beviser ingenting — det er de sammenhengene der byttet ikke fungerer, som forteller deg at synonymien er delvis.

Skriv testen ut i svaret: «tung og vektig er byttbare i ‘en tung bør’, men ikke i ‘et vektig argument’, der bare det ene fungerer. Relasjonen er derfor nær-synonymi, og forskjellen gjelder faste forbindelser.»

At betydningen til ett leksem er inkludert i betydningen til et annet: det ene er en type av det andre. Den engelske termen er ‘hyponymy’.

Eksempler: Rose er et hyponym til blomst, blomst er et hyponym til plante, og hammer er et hyponym til verktøy.

Testen er å sette ordene inn i formelen «X er en type Y». «En rose er en type blomst» går greit; «en blomst er en type rose» gjør det ikke. Formelen viser dermed også hvilken vei relasjonen går, og retningen er en del av svaret.

Merk en nyttig presisering: jo mer spesifikk betydningen er, jo færre ting gjelder den for. Rose har rikere innhold enn blomst, men mindre ekstensjon. Det er en direkte anvendelse av paret ekstensjon og intensjon fra kap. 1.2.

Den motsatte retningen av hyponymi: at et leksem er overordnet et annet. Den engelske termen er ‘hyperonymy’ eller ‘hypernymy’.

Eksempel: Blomst er hyperonym til rose; rose er hyponym til blomst. Det er én og samme relasjon sett fra hver sin ende.

Det praktiske poenget for en oppgave er at retningen må oppgis. Skriver du bare «hyponymi foreligger» om paret rose og blomst, har du ikke sagt hvilket ord som er hva. Skriv heller: «rose er hyponym til blomst, som er hyperonymet.» Det er ett ord ekstra og gjør svaret entydig.

Merk at det å se relasjonen fra to sider, er nøyaktig samme grep som skiller konverser fra andre motsetningstyper i kap. 2.2.

Leksemer som har samme nærmeste overordnede ord, altså søsken i hierarkiet: rose, tulipan og nellik under blomst; hammer, sag og skrutrekker under verktøy. Den engelske termen er ‘co-hyponyms’.

Kohyponymer er typisk uforenlige: er noe en rose, er det ikke en tulipan. Det er den egenskapen som gjør dem interessante for neste kapittel.

Her ligger en bro du bør merke deg. I kap. 2.2 møter du en antonymitype som heter taksonomiske søstre, og det er nøyaktig kohyponymer som står i motsetningsforhold til hverandre: mandag og tirsdag, rød og blå. Hyponymi og den antonymitypen er altså to sider av samme hierarki, og en besvarelse som ser det, viser sammenheng mellom to deler av pensum.

Egenskapen at relasjonen arves nedover i hierarkiet: er A et hyponym til B, og B et hyponym til C, så er A et hyponym til C.

Eksempel: Rose er en type blomst, blomst er en type plante, altså er rose en type plante. Slutningen holder uten unntak.

Hvorfor dette er verdt et eget begrep: transitivitet er en egenskap ved hyponymi som meronymi ikke har, og det er den skarpeste måten å skille de to på. Kan du vise at slutningen holder gjennom flere ledd, har du et sterkt argument for at relasjonen er hyponymi.

Egenskapen har dessuten en praktisk følge: alt som gjelder for plante i sin alminnelighet, gjelder også for roser. Det er derfor et hierarki er nyttig i det hele tatt.

Testen for hyponymi: sett ordene inn i formelen «En X er en type Y».

Går setningen greit den ene veien og ikke den andre, foreligger hyponymi, og den veien som fungerer, viser retningen. «En hammer er en type verktøy» går; «et verktøy er en type hammer» går ikke.

Går den begge veier, har du sannsynligvis med synonymi å gjøre, ikke hyponymi. Går den ingen av veiene, er relasjonen noe annet — kanskje meronymi, kanskje kohyponymi.

En liten fallgruve verdt å kjenne: formelen kan lure deg ved massesubstantiv og abstrakte ord, der «en type» høres rart ut uansett. Prøv da varianten «X er en form for Y»: «sjalusi er en form for følelse» fungerer, mens «en følelse er en form for sjalusi» ikke gjør det.

At ett leksem betegner en del av det et annet leksem betegner. Den engelske termen er ‘meronymy’.

Eksempler: Hjul er meronym til sykkel, tak til hus, side til bok, finger til hånd.

Testen er formelen «En X er en del av en Y». «Et hjul er en del av en sykkel» går greit, mens «En sykkel er en del av et hjul» ikke gjør det. Retningen er dermed også vist.

Merk at meronymi kommer i flere styrkegrader. Noen deler er nødvendige — en sykkel uten hjul krever en forklaring — mens andre er vanlige uten å være påkrevd. Et fullstendig svar kan nevne hvilken av delene det gjelder, men det viktigste er testen.

Den motsatte retningen av meronymi: at et leksem betegner helheten som et annet er del av. Den engelske termen er ‘holonymy’.

Eksempel: Sykkel er holonym til hjul; hjul er meronym til sykkel. Én relasjon, sett fra hver sin ende — nøyaktig som hyponymi og hyperonymi.

Som der gjelder det at retningen må oppgis. «Meronymi foreligger mellom side og bok» er ikke et fullstendig svar. «Side er meronym til bok, som er holonymet» er det.

Testen for meronymi: sett ordene inn i formelen «En X er en del av en Y».

Det avgjørende er å kjøre den mot «er en type»-testen. De to formlene gir ulike utslag, og det er den kontrasten som skiller relasjonene:

- «Et hjul er en type sykkel» er galt. «Et hjul er en del av en sykkel» er riktig. Altså meronymi.
- «En rose er en del av en blomst» er galt. «En rose er en type blomst» er riktig. Altså hyponymi.

Slik skriver du det på eksamen: kjør begge formlene, og vis at bare den ene fungerer. Da har du ikke bare oppgitt kategorien, du har utelukket nabokategorien — og det er nettopp den utelukkelsen som gjør et svar fullstendig.