11.8 Øvingseksamen 3 — eldre format (redegjørende tyngde)

Sist du var her — de sju tingene fasitene bygger på, ferdig oppfrisket:

- De fem antonymitypene er komplementære, graderbare, reverser, konverser og taksonomiske søstre — hver med sin egen test.
- Presupposisjonen overlever negasjonen av setningen, og triggeren er enten leksikalsk eller strukturell.
- Referansetypene er konstant, variabel og ingen referanse.
- Håning er et åpenlyst maksimebrudd, og implikaturen utledes i fire ledd.
- Austins tre lag er lokusjonær, illokusjonær og perlokusjonær handling; Searles fem kategorier er assertiver, direktiver, kommissiver, ekspressiver og deklarasjoner.
- Character er en funksjon fra ytringskontekst til proposisjon, og content er verdien funksjonen gir.
- Egne eksempler er et tellbart krav der oppgaven ber om dem.

Symbolene som brukes, står samlet i symbol- og formellisten nederst.

Øvingseksamen 3 — eldre valgformat

Nyskrevet øvingseksamen — skrevet av oss for denne boka etter mønster fra materialet. Ingen oppgave er gjengitt fra et virkelig sett.

> Instruksjon. Settet består av ti spørsmål: fem i Del A (semantikk) og fem i Del B (pragmatikk). Svar på fem av dem, med minst to fra hver del. Alle spørsmål teller likt.
>
> Tid: fire timer. Ingen hjelpemidler er tillatt.
>
> Der et spørsmål ber om egne eksempler, er de en del av kravet.

Merk fordelingskravet før du velger. Fem svar med minst to fra hver del betyr at den siste av de fem er den eneste du står fritt til å plassere. Skriv fordelingen ned på kladdearket før du begynner: «A: _ · B: · fritt: _».

Del A — Semantikk

A1. Klassifiser hvert av ordparene under i én av de fem antonymitypene. Begrunn hver klassifisering med testen som skiller typen fra nabotypen, og gi ett eget ordpar per type.

(1) a.  tent          —  slukket
    b.  tung          —  lett
    c.  skru til      —  skru løs
    d.  lærer         —  elev
    e.  bjørk         —  furu

A2. For hver setning under: oppgi presupposisjonen, identifiser triggeren og si om den er leksikalsk eller strukturell, og vis med negasjonstesten at presupposisjonen overlever.

(2) a.  Even sluttet å sykle til jobben.
    b.  Det var vaktmesteren som fant nøkkelen.
    c.  Hanna visste ikke at møtet var flyttet.
    d.  Hvem tok med kaka?
    e.  Hvis jeg hadde hatt bil, ville jeg kjørt.

A3. Avgjør for hvert uttrykk under om det har konstant, variabel eller ingen referanse, og begrunn. Gjør deretter rede for hvordan Russell og Strawson ville analysert setningen «Den nåværende kongen av Sveits er høy», og si hva som skiller de to analysene.

(3) a.  Astrid Lindgren
    b.  hun
    c.  ingen av deltakerne
    d.  den nåværende kongen av Sveits
    e.  bordet der borte

A4. Gjør rede for skillet mellom setning, ytring og proposisjon, og for skillet mellom semantikk og pragmatikk. Illustrer med egne eksempler hvordan én og samme setning kan uttrykke ulike proposisjoner.

A5. Klassifiser situasjonstypen til hver setning under etter ±statisk, ±durativ og ±telisk. Anvend minst to diagnostiske tester per setning, oppgi Vendler/Dowty-klassen, og oppgi tempus.

(4) a.  Marius eide en gammel gitar.
    b.  Ballongen sprakk.
    c.  Sara hadde strikket en genser.
    d.  Hunden bjeffet i ti minutter.

Del B — Pragmatikk

B1. Gjør rede for Grices samarbeidsprinsipp og de fire maksimene. Vis med ett eget eksempel per maksime hvordan en implikatur oppstår ved håning, og skriv utledningen ut i ledd for minst ett av eksemplene.

B2. Gjør rede for Austins tredeling og for Searles fem kategorier. Analyser én egen ytring i Austins tre lag, og gi ett eget eksempel per Searle-kategori.

B3. Gjør rede for de tre hovedtypene deiksis, og for Kaplans skille mellom character og content. Vis med to ytringer av samme setning hva som holdes konstant og hva som varierer.

B4. Forklar skillet mellom epistemisk og deontisk modalitet. Avgjør for hver setning under hvilken lesning som er mest naturlig, vis at minst én er tvetydig, og gi ett eget eksempel på hver lesning.

(5) a.  Du kan hente pakken på postkontoret etter klokka ni.
    b.  Det kan bli frost i natt.
    c.  Studentene må levere oppgaven innen fredag.

B5. Gjør rede for ansikt og ansiktstruende handlinger, og for relevansteoriens skille mellom eksplikatur og implikatur. Sammenlign kort relevansteoriens grense mellom det sagte og det implikerte med Grices.

Etter settet — og etter boka

— naturlig pausepunkt —

Dette var det siste av de tre settene, og det siste kapitlet i boka.

Slik bruker du de tre settene til sammen:

- Sammenlign de tre. Sett 1 var bredt, sett 2 formelt og sett 3 redegjørende. Var det ett av dem som gikk klart dårligere, har du funnet det du skal lese neste uke — og det er en mer presis diagnose enn noen leseplan kan gi deg.
- Tell de egne eksemplene i alle tre. Kravet går igjen i så godt som hvert eneste redegjørende spørsmål, og det er den enkeltmangelen som er billigst å rette.
- Se på valgene dine på tvers av settene. Valgte du systematisk bort det samme? Da er det ikke tilfeldig, og det er verdt å bruke to timer på nettopp det.
- Legg merke til om du ble ferdig. Klarte du ti besvarelser i sett 1 og 2, og fem i sett 3, er tidsdisponeringen på plass. Kom du ikke i mål, er det tidsbudsjettet og ikke kunnskapen som skal øves neste gang.

Og et siste råd, som gjelder alle tre settene: skriv minst ett av dem for hånd, på tid, uten pauser. Fire timers sammenhengende håndskrift er en fysisk ferdighet, og tegneoppgavene skal også gjøres for hånd. Det er den ene forberedelsen som ikke kan erstattes av lesing.

Lykke til. Boka gir ingen garanti for noe utfall, men den gir deg prosedyrene, feilregisteret og tre komplette sett — og det er det som lar seg forberede.