Tilbake
12.4

12.4 Øvingseksamen 3 — 40-spørsmålsmalen (generalprøve)

Komplett generalprøve som sammen med 12.2–12.3 dekker samtlige sjangre M1–M13/T1–T14 minst én gang — under fullt tidspress.

240 min
0 oppgaver
Øvingseksamen 340-spørsmålsmalen (generalprøve)
Din fremgang i kapitlet
0 / 0 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Settet forutsetter hele boka. Har du tatt kap. 12.2 og kap. 12.3 og gått gjennom selvdiagnosene der, er du klar. Strategien står i kap. 12.1.

De temaene som er nye i dette settet, hentes fra: kap. 2.2 (effekt og terminalfart), kap. 3.2 (gravitasjon, satellittbaner og rakett), kap. 4.2 (presesjon), kap. 4.3 (statikk og momentbalanse), kap. 9.1 (varmeovergang og strømmende medium), kap. 9.2 (Wien), kap. 10.2 (termisk utvidelse) og kap. 11.1 (Eulers metode).

De fem relasjonene som er nye i dette settet, ferdig oppfrisket:

GMmr2=mω2rr=(GMT24π2)1/3,v=GMr\frac{GMm}{r^2} = m\omega^2r \quad\Longrightarrow\quad r = \left(\frac{GMT^2}{4\pi^2}\right)^{1/3}, \qquad v = \sqrt{\frac{GM}{r}}

Sirkelbane under gravitasjon. Her er TT omløpstiden i sekunder — ikke en temperatur, som er betydningen fra Del 6 og utover. Radien måles fra klodens sentrum, så høyden over bakken er h=rRjordh = r - R_\text{jord}.

Δv=ulnm0m\Delta v = u\ln\frac{m_0}{m}

Rakettligningen, der uu er utstøtsfarten og m0/mm_0/m masseforholdet. Se kap. 3.2.

Ω=τL=MgrI0ω\Omega = \frac{\tau}{L} = \frac{Mgr}{I_0\omega}

Presesjonsvinkelfarten for et raskt spinnende gyroskop. Her er τ\tau et kraftmoment i Nm\text{N}\cdot\text{m} — ikke en tidskonstant, som i kap. 1.1. Se kap. 4.2.

ΔL=αLΔT,ΔV=βVΔT  med β3α\Delta L = \alpha L\,\Delta T, \qquad \Delta V = \beta V\,\Delta T \ \ \text{med } \beta \approx 3\alpha

Termisk utvidelse. Dette er — sammen med varmeledning — det ene stedet i termodelen der celsius er trygt, fordi bare en temperaturdifferanse inngår. Se kap. 10.2.

vn+1=vn+a(tn)Δt,sn+1=sn+vnΔtv_{n+1} = v_n + a(t_n)\,\Delta t, \qquad s_{n+1} = s_n + v_n\,\Delta t

Framover-Euler, med akselerasjonen tatt ved starten av hvert steg. Feilen går som Δt\Delta t. Se kap. 11.1.

Oppgavesettet

Bare bokstavsvaret teller. Bruk kladdearket likevel.

Bruk g=9,81m/s2g = 9{,}81\,\text{m/s}^2, R=8,314J/(molK)R = 8{,}314\,\text{J/(mol}\cdot\text{K)}, kB=1,3811023J/Kk_B = 1{,}381\cdot10^{-23}\,\text{J/K}, NA=6,0221023mol1N_A = 6{,}022\cdot10^{23}\,\text{mol}^{-1} og σ=5,670108W/(m2K4)\sigma = 5{,}670\cdot10^{-8}\,\text{W/(m}^2\cdot\text{K}^4) der ikke annet er oppgitt.

Spørsmål 8–10 hører til samme tema, og 33–36 til samme syklus. Et mellomresultat regnet én gang med god presisjon sparer deg for arbeid flere ganger.

Klokka starter nå.

Spørsmål 1 (sjanger M10 — kinematikk fra gitt fartsfunksjon, altså «her er v(t)v(t) eller ω(t)\omega(t) — derivér, integrér eller tell runder»)

En båt bremser slik at farten er v(t)=v0bt2v(t) = v_0 - bt^2 med v0=24,0m/sv_0 = 24{,}0\,\text{m/s} og b=0,360m/s3b = 0{,}360\,\text{m/s}^3. Hvor langt går båten før den stopper, i meter?

A 8,1658{,}165 · B 196,0196{,}0 · C 98,098{,}0 · D 130,6130{,}6 · E 65,365{,}3 · F 800,0800{,}0

Spørsmål 2 (sjanger M2 — arbeid, energi og effekt, altså «sett opp et energiregnskap og finn fart, arbeid eller effekt»)

En bil holder konstant fart 30,0m/s30{,}0\,\text{m/s} mot en luftmotstand F=bv2F = bv^2 med b=0,420kg/mb = 0{,}420\,\text{kg/m}. Hvilken effekt må motoren levere for å overvinne luftmotstanden, i kW?

A 0,37800{,}3780 · B 340,2340{,}2 · C 11,3411{,}34 · D 5,675{,}67 · E 0,012600{,}01260 · F 1134011340

Spørsmål 3 (sjanger M2)

En kraft langs bevegelsesretningen øker lineært fra null til 240N240\,\text{N} over de første 3,00m3{,}00\,\text{m}, og holder seg deretter konstant på 240N240\,\text{N} i 2,00m2{,}00\,\text{m} til. Hvor stort arbeid gjør kraften til sammen, i joule?

A 840840 · B 600600 · C 12001200 · D 360360 · E 480480 · F 960960

Spørsmål 4 (sjanger M1 — Newton på skråplan med friksjon, altså «et legeme på en skrå flate — finn akselerasjonen, snuavstanden eller vinkelen der glidingen starter»)

En kloss glir friksjonsfritt ned et fall på 1,40m1{,}40\,\text{m} og fortsetter over et vannrett, ruglete parti med friksjonskoeffisient 0,2200{,}220. Hvor langt kommer den på det vannrette partiet, i meter?

A 0,64870{,}6487 · B 0,30800{,}3080 · C 12,72712{,}727 · D 6,3646{,}364 · E 23,8223{,}82 · F 3,1823{,}182

Spørsmål 5 (sjanger M11 — krumning og normalkraft, altså «her er en bane y(x)y(x) — finn kraften mot underlaget i toppen eller bunnen»)

En motorsyklist kjører over en bakketopp med krumningsradius 18,50m18{,}50\,\text{m}. Ved hvilken fart mister hjulene kontakten med veien, i m/s?

A 181,49181{,}49 · B 13,47213{,}472 · C 0,72820{,}7282 · D 9,5269{,}526 · E 19,05219{,}052 · F 1,88581{,}8858

Spørsmål 6 (sjanger M3 — rullende legeme med energibevaring, altså «en kule eller sylinder ruller uten å gli over et høydefall — finn farten»)

En massiv sylinder ruller uten å gli ned et skråplan som heller 20,020{,}0^\circ. Hvor stor er akselerasjonen til massesenteret, i m/s2\text{m/s}^2?

A 3,3553{,}355 · B 2,2372{,}237 · C 2,3972{,}397 · D 2,0132{,}013 · E 1,6781{,}678 · F 6,1466{,}146

Spørsmål 7 (sjanger M3)

Samme sylinder og samme skråplan som i spørsmål 6. Hvor stor må den statiske friksjonskoeffisienten minst være for at sylinderen skal rulle uten å gli?

A 0,36400{,}3640 · B 0,18200{,}1820 · C 0,12130{,}1213 · D 0,10400{,}1040 · E 0,24260{,}2426 · F 0,11400{,}1140

Spørsmål 8 (sjanger M12 — gravitasjon, satellittbaner og rakett, altså «et legeme går i bane rundt en klode — finn radien, farten eller omløpstiden»)

En geostasjonær satellitt går i sirkelbane med omløpstid lik ett stjernedøgn, 86164s86164\,\text{s}. Bruk GM=3,9861014m3/s2GM = 3{,}986\cdot10^{14}\,\text{m}^3/\text{s}^2 og jordradius 6,37106m6{,}37\cdot10^{6}\,\text{m}. Hvor høyt over bakken ligger banen, i km?

A 4216442164 · B 273788140273788140 · C 1647916479 · D 2019120191 · E 3579435794 · F 1789717897

Spørsmål 9 (sjanger M12)

Samme satellitt som i spørsmål 8. Hvor stor er banefarten, i m/s?

A 94535349453534 · B 79107910 · C 30753075 · D 43484348 · E 26102610 · F 15371537

Spørsmål 10 (sjanger M12)

Et rakettrinn har utstøtsfart 2800m/s2800\,\text{m/s} og brenner til startmassen er redusert med en faktor 4,204{,}20. Hvor stor fartsendring gir trinnet, i m/s? Se bort fra tyngde og luftmotstand.

A 1176011760 · B 40184018 · C 17451745 · D 19511951 · E 4018-4018 · F 28002800

— naturlig pausepunkt —

Spørsmål 11 (sjanger M6 — bevegelsesmengde, støt og impuls, altså «to legemer treffer hverandre — finn fartene etterpå, energitapet eller kraftstøtet»)

En bil på 1350kg1350\,\text{kg} med farten 14,0m/s14{,}0\,\text{m/s} stopper mot et rekkverk i løpet av 0,120s0{,}120\,\text{s}. Hvor stor er middelkraften på bilen, i kN?

A 18,9018{,}90 · B 78,878{,}8 · C 157,5157{,}5 · D 11021102 · E 13,2413{,}24 · F 2,2682{,}268

Spørsmål 12 (sjanger M4 — treghetsmoment og Steiners sats, altså «finn treghetsmomentet om en akse som ikke går gjennom massesenteret»)

Fire legemer har samme masse MM og samme ytre radius RR: en ring, en massiv sylinder, en kompakt kule og et kuleskall. Alle dreies om sin symmetriakse. Hvilken rangering av treghetsmomentene er riktig?

A Ikule>Isylinder>Iskall>IringI_\text{kule} > I_\text{sylinder} > I_\text{skall} > I_\text{ring} · B Iring>Isylinder>Iskall>IkuleI_\text{ring} > I_\text{sylinder} > I_\text{skall} > I_\text{kule} · C Iring>Iskall>Isylinder>IkuleI_\text{ring} > I_\text{skall} > I_\text{sylinder} > I_\text{kule} · D Iskall>Iring>Ikule>IsylinderI_\text{skall} > I_\text{ring} > I_\text{kule} > I_\text{sylinder} · E alle fire er like, siden ba˚de M og R er like\text{alle fire er like, siden både } M \text{ og } R \text{ er like} · F rangeringen avhenger av tettheten og kan ikke avgjøres\text{rangeringen avhenger av tettheten og kan ikke avgjøres}

Spørsmål 13 (sjanger M13 — presesjon, altså «en rask snurrebass med et ytre moment — finn presesjonsvinkelfarten»)

Et gyroskop med treghetsmoment 4,20103kgm24{,}20\cdot10^{-3}\,\text{kg}\cdot\text{m}^2 spinner med 210rad/s210\,\text{rad/s}. Det veier 0,480kg0{,}480\,\text{kg}, og massesenteret ligger 0,0650m0{,}0650\,\text{m} fra opplagringspunktet. Hvor stor er presesjonsvinkelfarten, i rad/s?

A 2,8822{,}882 · B 0,34700{,}3470 · C 72,972{,}9 · D 0,0350{,}035 · E 1530415304 · F 0,30610{,}3061

Spørsmål 14 (sjanger M5 — dreieimpuls og rulling, altså «bruk at dreieimpulsen er bevart, eller finn overgangen fra gliding til ren rulling»)

En homogen stang med lengde 1,10m1{,}10\,\text{m} er hengslet i den ene enden og slippes fra loddrett stilling. Hvor stor er vinkelfarten når stanga passerer vannrett stilling, i rad/s?

A 26,826{,}8 · B 2,98632{,}9863 · C 4,2234{,}223 · D 5,6905{,}690 · E 5,1725{,}172 · F 3,6573{,}657

Spørsmål 15 (sjanger M9 — statikk og momentbalanse, altså «et legeme står i ro — finn en ukjent kraft av likevektsbetingelsene»)

En homogen bjelke på 24,0kg24{,}0\,\text{kg} er festet i et hengsel i den ene enden og holdes vannrett av en snor i den andre enden. Snora danner 35,035{,}0^\circ med bjelken. Hvor stort er snordraget, i newton?

A 410,5410{,}5 · B 143,7143{,}7 · C 168,1168{,}1 · D 117,7117{,}7 · E 205,2205{,}2 · F 67,567{,}5

Spørsmål 16 (sjanger M9)

Et skap på 42,0kg42{,}0\,\text{kg} er 0,560m0{,}560\,\text{m} bredt, og det skyves vannrett i en høyde 1,15m1{,}15\,\text{m} over gulvet. Hvor stor må kraften være for at skapet skal begynne å tippe om forkanten, i newton?

A 200,6200{,}6 · B 423,1423{,}1 · C 412,0412{,}0 · D 206,0206{,}0 · E 132,7132{,}7 · F 100,3100{,}3

Spørsmål 17 (sjanger M7 — svingninger, altså «finn egenfrekvens, dempingskoeffisient, kvalitetsfaktor eller resonansamplitude»)

En støtdemper skal være kritisk dempet. Fjærstivheten er 480N/m480\,\text{N/m} og massen 1,80kg1{,}80\,\text{kg}. Hvor stor må dempingskonstanten bb være, i kg/s?

A 32,6632{,}66 · B 29,3929{,}39 · C 58,7958{,}79 · D 117,58117{,}58 · E 864864 · F 16,33016{,}330

Spørsmål 18 (sjanger M7)

En svingning har dempingskoeffisient γ=0,750s1\gamma = 0{,}750\,\text{s}^{-1}. Hvor lang tid tar det før bare 10 %10\ \% av energien er igjen, i sekunder?

A 1,5351{,}535 · B 0,46210{,}4621 · C 6,6676{,}667 · D 6,1406{,}140 · E 3,0703{,}070 · F 3,4543{,}454

Spørsmål 19 (sjanger M8 — pendler, altså «finn svingetiden til en fysisk, matematisk eller konisk pendel»)

En homogen stang med lengde 1,20m1{,}20\,\text{m} henges opp i et punkt som ligger en tredjedel av lengden fra den ene enden, og svinger med små utslag. Hva er svingetiden, i sekunder?

A 2,19752{,}1975 · B 3,23473{,}2347 · C 1,26871{,}2687 · D 1,55391{,}5539 · E 0,89710{,}8971 · F 1,79431{,}7943

Spørsmål 20 (sjanger M5)

En karusell med treghetsmoment 240kgm2240\,\text{kg}\cdot\text{m}^2 roterer med 1,80rad/s1{,}80\,\text{rad/s}. Et barn på 32,0kg32{,}0\,\text{kg} hopper forsiktig på kanten, 1,60m1{,}60\,\text{m} fra aksen, uten å ha noen hastighetskomponent langs bevegelsen. Hva blir den nye vinkelfarten, i rad/s?

A 1,80001{,}8000 · B 1,48351{,}4835 · C 5,2735{,}273 · D 1,34191{,}3419 · E 2,41442{,}4144 · F 1,55421{,}5542

— naturlig pausepunkt —

Spørsmål 21 (sjanger T1 — ideell gasslov og molekyltall, altså «bruk pV=nRTpV=nRT til å finne trykk, volum, temperatur eller stoffmengde»)

Luft har midlere molar masse 28,9g/mol28{,}9\,\text{g/mol}. Hva er tettheten ved 101,3kPa101{,}3\,\text{kPa} og 293K293\,\text{K}, i kg/m3\text{kg/m}^3?

A 0,83210{,}8321 · B 41,58541{,}585 · C 1,20181{,}2018 · D 17,73917{,}739 · E 0,0118640{,}011864 · F 1201,81201{,}8

Spørsmål 22 (sjanger T2 — kinetisk gassteori, altså «finn vrmsv_\text{rms} eller den midlere kinetiske energien til et molekyl»)

Hva er den midlere kinetiske energien til ett molekyl i en ideell gass ved 293K293\,\text{K}, i joule? Bruk kB=1,3811023J/Kk_B = 1{,}381\cdot10^{-23}\,\text{J/K}.

A 2,02310212{,}023\cdot10^{-21} · B 1,01210201{,}012\cdot10^{-20} · C 3,6541033{,}654\cdot10^{3} · D 6,06910216{,}069\cdot10^{-21} · E 4,11210224{,}112\cdot10^{-22} · F 1,21410201{,}214\cdot10^{-20}

Spørsmål 23 (sjanger T2)

Tre gasser — hydrogen, nitrogen og karbondioksid — holder samme temperatur i samme beholder. Hvilken påstand er riktig?

A alle tre har samme vrms, siden temperaturen er den samme\text{alle tre har samme } v_\text{rms} \text{, siden temperaturen er den samme} · B rangeringen kan ikke avgjøres uten a˚ kjenne trykket i beholderen\text{rangeringen kan ikke avgjøres uten å kjenne trykket i beholderen} · C karbondioksid har høyest Ek fordi molekylet er tyngst\text{karbondioksid har høyest } \langle E_k\rangle \text{ fordi molekylet er tyngst} · D hydrogen har ba˚de høyest Ek og høyest vrms\text{hydrogen har både høyest } \langle E_k\rangle \text{ og høyest } v_\text{rms} · E karbondioksid har høyest vrms fordi det har flest frihetsgrader\text{karbondioksid har høyest } v_\text{rms} \text{ fordi det har flest frihetsgrader} · F lik Ek, men hydrogen har høyest vrms\text{lik } \langle E_k\rangle \text{, men hydrogen har høyest } v_\text{rms}

Spørsmål 24 (sjanger T3 — ekvipartisjon og frihetsgrader, altså «tell frihetsgradene og finn CVC_V, CPC_P eller γ\gamma»)

En gass har målt molar varmekapasitet ved konstant trykk CP=33,26J/(molK)C_P = 33{,}26\,\text{J/(mol}\cdot\text{K)}. Hva er CVC_V for gassen?

A 41,57441{,}574 · B 4,00054{,}0005 · C 276,5276{,}5 · D 24,94624{,}946 · E 12,47112{,}471 · F 20,78520{,}785

Spørsmål 25 (sjanger T13 — termisk utvidelse, altså «finn lengde- eller volumendringen ved oppvarming»)

En jernbaneskinne er 25,0m25{,}0\,\text{m} lang ved montering. Lengdeutvidelseskoeffisienten for stål er 1,20105K11{,}20\cdot10^{-5}\,\text{K}^{-1}. Hvor mye lengre blir skinna når temperaturen stiger 38,0K38{,}0\,\text{K}, i millimeter?

A 34,2034{,}20 · B 93,393{,}3 · C 0,456000{,}45600 · D 0,011400{,}01140 · E 7916666779166667 · F 11,4011{,}40

Spørsmål 26 (sjanger T13)

En aluminiumsblokk har volum 2,40L2{,}40\,\text{L} og lengdeutvidelseskoeffisient 2,31105K12{,}31\cdot10^{-5}\,\text{K}^{-1}. Hvor mye øker volumet når blokka varmes 65,0K65{,}0\,\text{K}, i milliliter?

A 10,8110{,}81 · B 7,217{,}21 · C 3,6043{,}604 · D 4,50454{,}5045 · E 0,010810{,}01081 · F 56,2456{,}24

Spørsmål 27 (sjanger T12 — Clausius–Clapeyron, altså «finn damptrykket ved en ny temperatur med kokepunktet som referanse»)

Vann koker ved 373,15K373{,}15\,\text{K} når trykket er 101,3kPa101{,}3\,\text{kPa}, og fordampningsvarmen er 40,66kJ/mol40{,}66\,\text{kJ/mol}. På 3000 meters høyde er lufttrykket 70,1kPa70{,}1\,\text{kPa}. Ved hvilken temperatur koker vannet der, i kelvin?

A 363,0363{,}0 · B 383,9383{,}9 · C 258,2258{,}2 · D 12,8312{,}83 · E 89,889{,}8 · F 368,7368{,}7

Spørsmål 28 (sjanger T10 — varmestråling, altså «bruk σT4\sigma T^4 til å finne utstrålt effekt, en platetemperatur eller en bølgelengde»)

Sola stråler sterkest ved bølgelengden 500nm500\,\text{nm}. Wien-konstanten er b=2,898103mKb = 2{,}898\cdot10^{-3}\,\text{m}\cdot\text{K}. Hvilken overflatetemperatur svarer det til, i kelvin?

A 00 · B 0,0000060{,}000006 · C 55235523 · D 28982898 · E 57965796 · F 0,0001730{,}000173

Spørsmål 29 (sjanger T9 — varmeledning, altså «legg sammen termiske motstander i serie og finn varmefluks, U-verdi eller en grenseflatetemperatur»)

Hva er forskjellen mellom varmeledningsevnen κ\kappa og varmeovergangstallet hh i et veggregnestykke?

A κ og h er samme størrelse, bare med ulike enheter\kappa \text{ og } h \text{ er samme størrelse, bare med ulike enheter} · B κ gjelder faste stoffer, h gjelder gasser, men begge gir motstanden /κ\kappa \text{ gjelder faste stoffer, } h \text{ gjelder gasser, men begge gir motstanden } \ell/\kappa · C begge gir motstanden 1/(hA), og forskjellen ligger bare i hvilket materiale de gjelder\text{begge gir motstanden } 1/(hA) \text{, og forskjellen ligger bare i hvilket materiale de gjelder} · D κ gir motstanden 1/κ og h gir /h, motsatt av det man skulle tro\kappa \text{ gir motstanden } 1/\kappa \text{ og } h \text{ gir } \ell/h \text{, motsatt av det man skulle tro} · E κ gir motstanden /κ, mens h gir 1/h\kappa \text{ gir motstanden } \ell/\kappa \text{, mens } h \text{ gir } 1/h · F h beskriver stra˚ling, mens κ beskriver ledning gjennom stoffeth \text{ beskriver stråling, mens } \kappa \text{ beskriver ledning gjennom stoffet}

Spørsmål 30 (sjanger T9)

Et fjernvarmeanlegg sender 4,20L/s4{,}20\,\text{L/s} vann med tetthet 998kg/m3998\,\text{kg/m}^3 og spesifikk varmekapasitet 4186J/(kgK)4186\,\text{J/(kg}\cdot\text{K)} gjennom en varmeveksler, der vannet avkjøles 22,0K22{,}0\,\text{K}. Hvor stor effekt leveres, i kW?

A 386012,8386012{,}8 · B 386,0386{,}0 · C 0,3870{,}387 · D 23160,823160{,}8 · E 5178,75178{,}7 · F 0,09220{,}0922

— naturlig pausepunkt —

Spørsmål 31 (sjanger T4 — adiabatisk prosess, altså «bruk pVγpV^{\gamma} eller TVγ1TV^{\gamma-1} konstant til å finne en ny tilstand»)

0,850mol0{,}850\,\text{mol} ideell gass ekspanderer isotermt og reversibelt ved 315K315\,\text{K} til 3,603{,}60 ganger startvolumet. Hvor stort arbeid gjør gassen, i joule?

A 80148014 · B 12381238 · C 42774277 · D 2851-2851 · E 9,19{,}1 · F 28512851

Spørsmål 32 (sjanger T7 — entropi, altså «finn entropiendringen til gassen, til omgivelsene eller til universet»)

0,600mol0{,}600\,\text{mol} toatomig gass (uten aktiv vibrasjon) varmes ved konstant trykk fra 300K300\,\text{K} til 480K480\,\text{K}. Hvor mye endres gassens entropi, i J/K?

A 8,20608{,}2060 · B 2,34462{,}3446 · C 10,47610{,}476 · D 5,86145{,}8614 · E 8,2060-8{,}2060 · F 3,56383{,}5638

Spørsmål 33 (sjanger T5 — kretsprosess og virkningsgrad, altså «en gass føres rundt en lukket sløyfe — finn varme, arbeid og virkningsgrad»)

Carnot-syklusen i spørsmål 33–36. 0,500mol0{,}500\,\text{mol} ideell gass går gjennom en Carnot-syklus mellom Tv=600KT_v = 600\,\text{K} og Tk=250KT_k = 250\,\text{K}. I den isoterme ekspansjonen ved TvT_v øker volumet med faktoren 3,003{,}00. Hvor mye varme tas opp fra det varme reservoaret, i joule?

A 1141,71141{,}7 · B 4110,24110{,}2 · C 7482,67482{,}6 · D 2740,22740{,}2 · E 1598,41598{,}4 · F 1190,01190{,}0

Spørsmål 34 (sjanger T5)

Samme Carnot-syklus. Hva er virkningsgraden?

A 0,58330{,}5833 · B 1,4000-1{,}4000 · C 1,07081{,}0708 · D 1,40001{,}4000 · E 0,66670{,}6667 · F 0,41670{,}4167

Spørsmål 35 (sjanger T5)

Samme Carnot-syklus. Hvor stort er netto arbeid per syklus, i joule?

A 2740,22740{,}2 · B 1141,71141{,}7 · C 3881,93881{,}9 · D 1455,01455{,}0 · E 1598,41598{,}4 · F 666,0666{,}0

Spørsmål 36 (sjanger T7)

Samme Carnot-syklus. Hvor mye endres gassens entropi i den isoterme ekspansjonen ved TvT_v, i J/K?

A 4,5669-4{,}5669 · B 6,85046{,}8504 · C 10,960610{,}9606 · D 4,56694{,}5669 · E 2740,22740{,}2 · F 9,13399{,}1339

Spørsmål 37 (sjanger T6 — varmepumpe og kjøleskap, altså «finn effektfaktoren, eller hvor mye varme som flyttes per arbeid»)

En varmepumpe varmer 200L200\,\text{L} vann (ρ=998kg/m3\rho = 998\,\text{kg/m}^3, c=4186J/(kgK)c = 4186\,\text{J/(kg}\cdot\text{K)}) 35,0K35{,}0\,\text{K} i løpet av 1,45timer1{,}45\,\text{timer}, mens kompressoren bruker 2,20kW2{,}20\,\text{kW}. Hva er effektfaktoren for oppvarming?

A 2,5462{,}546 · B 0,39270{,}3927 · C 1,5461{,}546 · D 91679167 · E 22,42022{,}420 · F 0,002550{,}00255

Spørsmål 38 (sjanger T11 — van der Waals og fasediagram, altså «finn det kritiske punktet fra aa og bb, eller les av hvilken fase stoffet er i»)

1,00mol1{,}00\,\text{mol} metan er presset sammen til 0,800L0{,}800\,\text{L} ved 310K310\,\text{K}. van der Waals-konstantene er a=0,2283Pam6/mol2a = 0{,}2283\,\text{Pa}\cdot\text{m}^6/\text{mol}^2 og b=4,278105m3/molb = 4{,}278\cdot10^{-5}\,\text{m}^3/\text{mol}. Hvilket trykk gir van der Waals-ligningen, i MPa?

A 3,2223{,}222 · B 3,0473{,}047 · C 2,8652{,}865 · D 2,7012{,}701 · E 3,4043{,}404 · F 3,7603{,}760

Spørsmål 39 (sjanger T8 — hovedsetningene som fortegnsanalyse, altså «avgjør fortegnet på QQ, WW og ΔU\Delta U, eller om en prosess er mulig»)

En ideell gass komprimeres adiabatisk. Hvilken kombinasjon av fortegn er riktig, med konvensjonen ΔU=QW\Delta U = Q - W der WW er arbeidet gassen gjør på omgivelsene?

A Q=0, W>0, ΔU<0Q = 0, \ W > 0, \ \Delta U < 0 · B Q=0, W<0, ΔU>0Q = 0, \ W < 0, \ \Delta U > 0 · C Q<0, W<0, ΔU=0Q < 0, \ W < 0, \ \Delta U = 0 · D Q>0, W<0, ΔU>0Q > 0, \ W < 0, \ \Delta U > 0 · E Q=0, W<0, ΔU<0Q = 0, \ W < 0, \ \Delta U < 0 · F Q=0, W=0, ΔU=0Q = 0, \ W = 0, \ \Delta U = 0

Spørsmål 40 (sjanger T14 — numerisk iterasjon, altså «kjør en fikspunktiterasjon eller en Euler-tabell for hånd»)

En bil starter fra ro med akselerasjon a(t)=a0et/τa(t) = a_0e^{-t/\tau}, der a0=4,00m/s2a_0 = 4{,}00\,\text{m/s}^2 og τ=5,00s\tau = 5{,}00\,\text{s}. Bruk framover-Euler med steglengde Δt=2,00s\Delta t = 2{,}00\,\text{s} og finn farten etter to steg, altså ved t=4,00st = 4{,}00\,\text{s}, i m/s.

A 6,6816{,}681 · B 11,01311{,}013 · C 8,0008{,}000 · D 16,00016{,}000 · E 8,9578{,}957 · F 13,36313{,}363

Løsningsforslag — spørsmål 1 (sjanger M10)
Løsningsforslag — spørsmål 2 (sjanger M2)
Løsningsforslag — spørsmål 3 (sjanger M2)
Løsningsforslag — spørsmål 4 (sjanger M1)
Løsningsforslag — spørsmål 5 (sjanger M11)
Løsningsforslag — spørsmål 6 (sjanger M3)
Løsningsforslag — spørsmål 7 (sjanger M3)
Løsningsforslag — spørsmål 8 (sjanger M12)
Løsningsforslag — spørsmål 9 (sjanger M12)
Løsningsforslag — spørsmål 10 (sjanger M12)
Løsningsforslag — spørsmål 11 (sjanger M6)
Løsningsforslag — spørsmål 12 (sjanger M4)
Løsningsforslag — spørsmål 13 (sjanger M13)
Løsningsforslag — spørsmål 14 (sjanger M5)
Løsningsforslag — spørsmål 15 (sjanger M9)
Løsningsforslag — spørsmål 16 (sjanger M9)
Løsningsforslag — spørsmål 17 (sjanger M7)
Løsningsforslag — spørsmål 18 (sjanger M7)
Løsningsforslag — spørsmål 19 (sjanger M8)
Løsningsforslag — spørsmål 20 (sjanger M5)
Løsningsforslag — spørsmål 21 (sjanger T1)
Løsningsforslag — spørsmål 22 (sjanger T2)
Løsningsforslag — spørsmål 23 (sjanger T2)
Løsningsforslag — spørsmål 24 (sjanger T3)
Løsningsforslag — spørsmål 25 (sjanger T13)
Løsningsforslag — spørsmål 26 (sjanger T13)
Løsningsforslag — spørsmål 27 (sjanger T12)
Løsningsforslag — spørsmål 28 (sjanger T10)
Løsningsforslag — spørsmål 29 (sjanger T9)
Løsningsforslag — spørsmål 30 (sjanger T9)
Løsningsforslag — spørsmål 31 (sjanger T4)
Løsningsforslag — spørsmål 32 (sjanger T7)
Løsningsforslag — spørsmål 33 (sjanger T5)
Løsningsforslag — spørsmål 34 (sjanger T5)
Løsningsforslag — spørsmål 35 (sjanger T5)
Løsningsforslag — spørsmål 36 (sjanger T7)
Løsningsforslag — spørsmål 37 (sjanger T6)
Løsningsforslag — spørsmål 38 (sjanger T11)
Løsningsforslag — spørsmål 39 (sjanger T8)
Løsningsforslag — spørsmål 40 (sjanger T14)
To arbeidsprotokoller på generalprøven, ærlig merket

Sjangerdekning og selvdiagnose

Dette settet dekker samtlige sjangre i boka. Tabellen kobler hvert spørsmål til sjangeren og til det kapitlet som trener den — bruk den til å oversette bom til leseplan.

SpørsmålSjangerTilbake til
1M10 kinematikkkap. 1.1, kap. 1.3
2, 3M2 arbeid og effektkap. 2.2
4M1 skråplan og friksjonkap. 2.1, kap. 2.3
5M11 krumningkap. 1.2
6, 7M3 rullingkap. 2.2
8, 9, 10M12 gravitasjon og rakettkap. 3.2, kap. 3.3
11M6 impulskap. 3.1
12M4 treghetsmomentkap. 4.1
13M13 presesjonkap. 4.2
14, 20M5 dreieimpulskap. 4.2, kap. 4.4
15, 16M9 statikkkap. 4.3
17, 18M7 svingninger og dempingkap. 5.2, kap. 5.3
19M8 pendlerkap. 5.1
21T1 gasslovkap. 6.1
22, 23T2 kinetisk gassteorikap. 6.1, kap. 6.3
24T3 frihetsgraderkap. 6.2
25, 26T13 termisk utvidelsekap. 10.2, kap. 10.3
27T12 Clausius–Clapeyronkap. 10.2
28T10 Wienkap. 9.2
29, 30T9 varmetransportkap. 9.1, kap. 9.3
31T4 isoterm prosesskap. 7.1
32, 36T7 entropikap. 7.2, kap. 7.3
33, 34, 35T5 kretsprosesskap. 8.1, kap. 8.3
37T6 varmepumpekap. 8.2
38T11 van der Waalskap. 10.1
39T8 fortegnsanalysekap. 7.1
40T14 numerisk iterasjonkap. 11.1
SumM1–M13 og T1–T1440 poeng

Poengene er bokas egne, og arkivet oppgir ingen karaktergrenser. C er en god og vanlig karakter.

Selvdiagnose


Leste jeg hva det faktisk ble spurt om?
- ☐ Oppgav jeg høyden over bakken, ikke baneradien, i spørsmål 8?
- ☐ Oppgav jeg Euler-verdien, ikke den eksakte verdien, i spørsmål 40?
- ☐ Oppgav jeg CVC_V, ikke CPC_P, i spørsmål 24?
- ☐ Svarte jeg i den enheten oppgaven ba om — mm i spm. 25, mL i spm. 26, kW i spm. 2 og 30, MPa i spm. 38?
Enheter og skalaer:
- ☐ Brukte jeg kelvin i spørsmål 21, 22, 27, 31–37?
- ☐ Brukte jeg temperaturendringen som den er, uten å legge til 273,15, i spørsmål 25, 26 og 30?
- ☐ Gjorde jeg om nanometer til meter i spørsmål 28?
- ☐ Gjorde jeg om timer til sekunder i spørsmål 37?
Faktorer og fortegn:
- ☐ Er (1+c)(1+c) med i spørsmål 6 og 7?
- ☐ Målte jeg dd fra massesenteret i spørsmål 19?
- ☐ Brukte jeg β3α\beta \approx 3\alpha i spørsmål 26?
- ☐ Har energien faktoren 2 i eksponenten (Ee2γtE \propto e^{-2\gamma t}) i spørsmål 18?
- ☐ Stemmer fortegnene på QQ, WW og ΔU\Delta U i spørsmål 39?
Metodevalg:
- ☐ Brukte jeg dreieimpulsbevaring, ikke energibevaring, i spørsmål 20?
- ☐ Skilte jeg κ\kappa fra hh i spørsmål 29?
- ☐ Kontrollerte jeg Carnot-syklusen mot både varmeforholdet og entropien i spørsmål 33–36?
Tempo:
- ☐ Kartla jeg hele settet før jeg begynte å regne?
- ☐ Merket jeg de uvante temaene (13, 26) og tok dem sist?
- ☐ Rakk jeg alle 40 spørsmål?
- ☐ Leverte jeg ingen blanke?
Hva nå? Har du tre eller færre bom: du er ferdig med å lese, og bør bruke resten av tiden på å ta ett av settene om igjen på tid. Har du fire til ti: slå opp sjangeren i tabellen over og ta drillkapitlet for hver av dem — det er få timer, ikke mange. Har du flere enn ti: gå tilbake til de to–tre delene der bommene klumper seg, og ta prøvekapitlene der før du tar et nytt helt sett.
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.