12.4 Øvingseksamen 3 — 40-spørsmålsmalen (generalprøve)
Komplett generalprøve som sammen med 12.2–12.3 dekker samtlige sjangre M1–M13/T1–T14 minst én gang — under fullt tidspress.
⚠️ De 240 minuttene er EKSAMENSTID, ikke lesetid. Ta dette settet i ett strekk hvis du bare tar ett av de tre slik.
Hva som er nytt her, og bare her:
| Sjanger | Tema som ikke sto i 12.2 eller 12.3 |
|---|---|
| M2 | effekt mot luftmotstand () og arbeid som areal under |
| M12 | geostasjonær bane, banefart og rakettligningen |
| M13 | presesjon — settets eneste forekomst i hele boka |
| M9 | kantring av et skap, og snordrag i en hengslet bjelke |
| T13 | termisk lengde- og volumutvidelse |
| T10 | Wiens forskyvningslov |
| T9 | varmestrøm i strømmende medium, og skillet mot |
| T14 | Euler-diskretisering (de to andre settene har fikspunkt) |
Alternativene er bevisst ekstra tette enkelte steder. Det er for å drille avrundingsdisiplin: behold tre til fire gjeldende siffer gjennom hele kjeden, og rund først i sluttsvaret.
Hjelpemidler — hjelpemiddelkode C: Rottmann, det utdelte fysikk-formelarket og én bestemt, enkel kalkulator. Ingen egne notater, og ingen grafisk eller programmerbar maskin.
Lever aldri blankt. Ren gjetting er verdt rundt 17 % med seks alternativer, og det finnes ingen minuspoeng.
Naturlige pausepunkter står etter spørsmål 10, 20 og 30 — men på generalprøven er poenget nettopp å ikke bruke dem.
Forkunnskaper — sist du var her
Settet forutsetter hele boka. Har du tatt kap. 12.2 og kap. 12.3 og gått gjennom selvdiagnosene der, er du klar. Strategien står i kap. 12.1.
De temaene som er nye i dette settet, hentes fra: kap. 2.2 (effekt og terminalfart), kap. 3.2 (gravitasjon, satellittbaner og rakett), kap. 4.2 (presesjon), kap. 4.3 (statikk og momentbalanse), kap. 9.1 (varmeovergang og strømmende medium), kap. 9.2 (Wien), kap. 10.2 (termisk utvidelse) og kap. 11.1 (Eulers metode).
De fem relasjonene som er nye i dette settet, ferdig oppfrisket:
Sirkelbane under gravitasjon. Her er omløpstiden i sekunder — ikke en temperatur, som er betydningen fra Del 6 og utover. Radien måles fra klodens sentrum, så høyden over bakken er .
Rakettligningen, der er utstøtsfarten og masseforholdet. Se kap. 3.2.
Presesjonsvinkelfarten for et raskt spinnende gyroskop. Her er et kraftmoment i — ikke en tidskonstant, som i kap. 1.1. Se kap. 4.2.
Termisk utvidelse. Dette er — sammen med varmeledning — det ene stedet i termodelen der celsius er trygt, fordi bare en temperaturdifferanse inngår. Se kap. 10.2.
Framover-Euler, med akselerasjonen tatt ved starten av hvert steg. Feilen går som . Se kap. 11.1.
Oppgavesettet
Bare bokstavsvaret teller. Bruk kladdearket likevel.
Bruk , , , og der ikke annet er oppgitt.
Spørsmål 8–10 hører til samme tema, og 33–36 til samme syklus. Et mellomresultat regnet én gang med god presisjon sparer deg for arbeid flere ganger.
Klokka starter nå.
En båt bremser slik at farten er med og . Hvor langt går båten før den stopper, i meter?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 2 (sjanger M2 — arbeid, energi og effekt, altså «sett opp et energiregnskap og finn fart, arbeid eller effekt»)
En bil holder konstant fart mot en luftmotstand med . Hvilken effekt må motoren levere for å overvinne luftmotstanden, i kW?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 3 (sjanger M2)
En kraft langs bevegelsesretningen øker lineært fra null til over de første , og holder seg deretter konstant på i til. Hvor stort arbeid gjør kraften til sammen, i joule?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 4 (sjanger M1 — Newton på skråplan med friksjon, altså «et legeme på en skrå flate — finn akselerasjonen, snuavstanden eller vinkelen der glidingen starter»)
En kloss glir friksjonsfritt ned et fall på og fortsetter over et vannrett, ruglete parti med friksjonskoeffisient . Hvor langt kommer den på det vannrette partiet, i meter?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 5 (sjanger M11 — krumning og normalkraft, altså «her er en bane — finn kraften mot underlaget i toppen eller bunnen»)
En motorsyklist kjører over en bakketopp med krumningsradius . Ved hvilken fart mister hjulene kontakten med veien, i m/s?
A · B · C · D · E · F
En massiv sylinder ruller uten å gli ned et skråplan som heller . Hvor stor er akselerasjonen til massesenteret, i ?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 7 (sjanger M3)
Samme sylinder og samme skråplan som i spørsmål 6. Hvor stor må den statiske friksjonskoeffisienten minst være for at sylinderen skal rulle uten å gli?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 8 (sjanger M12 — gravitasjon, satellittbaner og rakett, altså «et legeme går i bane rundt en klode — finn radien, farten eller omløpstiden»)
En geostasjonær satellitt går i sirkelbane med omløpstid lik ett stjernedøgn, . Bruk og jordradius . Hvor høyt over bakken ligger banen, i km?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 9 (sjanger M12)
Samme satellitt som i spørsmål 8. Hvor stor er banefarten, i m/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 10 (sjanger M12)
Et rakettrinn har utstøtsfart og brenner til startmassen er redusert med en faktor . Hvor stor fartsendring gir trinnet, i m/s? Se bort fra tyngde og luftmotstand.
A · B · C · D · E · F
— naturlig pausepunkt —
En bil på med farten stopper mot et rekkverk i løpet av . Hvor stor er middelkraften på bilen, i kN?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 12 (sjanger M4 — treghetsmoment og Steiners sats, altså «finn treghetsmomentet om en akse som ikke går gjennom massesenteret»)
Fire legemer har samme masse og samme ytre radius : en ring, en massiv sylinder, en kompakt kule og et kuleskall. Alle dreies om sin symmetriakse. Hvilken rangering av treghetsmomentene er riktig?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 13 (sjanger M13 — presesjon, altså «en rask snurrebass med et ytre moment — finn presesjonsvinkelfarten»)
Et gyroskop med treghetsmoment spinner med . Det veier , og massesenteret ligger fra opplagringspunktet. Hvor stor er presesjonsvinkelfarten, i rad/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 14 (sjanger M5 — dreieimpuls og rulling, altså «bruk at dreieimpulsen er bevart, eller finn overgangen fra gliding til ren rulling»)
En homogen stang med lengde er hengslet i den ene enden og slippes fra loddrett stilling. Hvor stor er vinkelfarten når stanga passerer vannrett stilling, i rad/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 15 (sjanger M9 — statikk og momentbalanse, altså «et legeme står i ro — finn en ukjent kraft av likevektsbetingelsene»)
En homogen bjelke på er festet i et hengsel i den ene enden og holdes vannrett av en snor i den andre enden. Snora danner med bjelken. Hvor stort er snordraget, i newton?
A · B · C · D · E · F
Et skap på er bredt, og det skyves vannrett i en høyde over gulvet. Hvor stor må kraften være for at skapet skal begynne å tippe om forkanten, i newton?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 17 (sjanger M7 — svingninger, altså «finn egenfrekvens, dempingskoeffisient, kvalitetsfaktor eller resonansamplitude»)
En støtdemper skal være kritisk dempet. Fjærstivheten er og massen . Hvor stor må dempingskonstanten være, i kg/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 18 (sjanger M7)
En svingning har dempingskoeffisient . Hvor lang tid tar det før bare av energien er igjen, i sekunder?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 19 (sjanger M8 — pendler, altså «finn svingetiden til en fysisk, matematisk eller konisk pendel»)
En homogen stang med lengde henges opp i et punkt som ligger en tredjedel av lengden fra den ene enden, og svinger med små utslag. Hva er svingetiden, i sekunder?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 20 (sjanger M5)
En karusell med treghetsmoment roterer med . Et barn på hopper forsiktig på kanten, fra aksen, uten å ha noen hastighetskomponent langs bevegelsen. Hva blir den nye vinkelfarten, i rad/s?
A · B · C · D · E · F
— naturlig pausepunkt —
Luft har midlere molar masse . Hva er tettheten ved og , i ?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 22 (sjanger T2 — kinetisk gassteori, altså «finn eller den midlere kinetiske energien til et molekyl»)
Hva er den midlere kinetiske energien til ett molekyl i en ideell gass ved , i joule? Bruk .
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 23 (sjanger T2)
Tre gasser — hydrogen, nitrogen og karbondioksid — holder samme temperatur i samme beholder. Hvilken påstand er riktig?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 24 (sjanger T3 — ekvipartisjon og frihetsgrader, altså «tell frihetsgradene og finn , eller »)
En gass har målt molar varmekapasitet ved konstant trykk . Hva er for gassen?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 25 (sjanger T13 — termisk utvidelse, altså «finn lengde- eller volumendringen ved oppvarming»)
En jernbaneskinne er lang ved montering. Lengdeutvidelseskoeffisienten for stål er . Hvor mye lengre blir skinna når temperaturen stiger , i millimeter?
A · B · C · D · E · F
En aluminiumsblokk har volum og lengdeutvidelseskoeffisient . Hvor mye øker volumet når blokka varmes , i milliliter?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 27 (sjanger T12 — Clausius–Clapeyron, altså «finn damptrykket ved en ny temperatur med kokepunktet som referanse»)
Vann koker ved når trykket er , og fordampningsvarmen er . På 3000 meters høyde er lufttrykket . Ved hvilken temperatur koker vannet der, i kelvin?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 28 (sjanger T10 — varmestråling, altså «bruk til å finne utstrålt effekt, en platetemperatur eller en bølgelengde»)
Sola stråler sterkest ved bølgelengden . Wien-konstanten er . Hvilken overflatetemperatur svarer det til, i kelvin?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 29 (sjanger T9 — varmeledning, altså «legg sammen termiske motstander i serie og finn varmefluks, U-verdi eller en grenseflatetemperatur»)
Hva er forskjellen mellom varmeledningsevnen og varmeovergangstallet i et veggregnestykke?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 30 (sjanger T9)
Et fjernvarmeanlegg sender vann med tetthet og spesifikk varmekapasitet gjennom en varmeveksler, der vannet avkjøles . Hvor stor effekt leveres, i kW?
A · B · C · D · E · F
— naturlig pausepunkt —
ideell gass ekspanderer isotermt og reversibelt ved til ganger startvolumet. Hvor stort arbeid gjør gassen, i joule?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 32 (sjanger T7 — entropi, altså «finn entropiendringen til gassen, til omgivelsene eller til universet»)
toatomig gass (uten aktiv vibrasjon) varmes ved konstant trykk fra til . Hvor mye endres gassens entropi, i J/K?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 33 (sjanger T5 — kretsprosess og virkningsgrad, altså «en gass føres rundt en lukket sløyfe — finn varme, arbeid og virkningsgrad»)
Carnot-syklusen i spørsmål 33–36. ideell gass går gjennom en Carnot-syklus mellom og . I den isoterme ekspansjonen ved øker volumet med faktoren . Hvor mye varme tas opp fra det varme reservoaret, i joule?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 34 (sjanger T5)
Samme Carnot-syklus. Hva er virkningsgraden?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 35 (sjanger T5)
Samme Carnot-syklus. Hvor stort er netto arbeid per syklus, i joule?
A · B · C · D · E · F
Samme Carnot-syklus. Hvor mye endres gassens entropi i den isoterme ekspansjonen ved , i J/K?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 37 (sjanger T6 — varmepumpe og kjøleskap, altså «finn effektfaktoren, eller hvor mye varme som flyttes per arbeid»)
En varmepumpe varmer vann (, ) i løpet av , mens kompressoren bruker . Hva er effektfaktoren for oppvarming?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 38 (sjanger T11 — van der Waals og fasediagram, altså «finn det kritiske punktet fra og , eller les av hvilken fase stoffet er i»)
metan er presset sammen til ved . van der Waals-konstantene er og . Hvilket trykk gir van der Waals-ligningen, i MPa?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 39 (sjanger T8 — hovedsetningene som fortegnsanalyse, altså «avgjør fortegnet på , og , eller om en prosess er mulig»)
En ideell gass komprimeres adiabatisk. Hvilken kombinasjon av fortegn er riktig, med konvensjonen der er arbeidet gassen gjør på omgivelsene?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 40 (sjanger T14 — numerisk iterasjon, altså «kjør en fikspunktiterasjon eller en Euler-tabell for hånd»)
En bil starter fra ro med akselerasjon , der og . Bruk framover-Euler med steglengde og finn farten etter to steg, altså ved , i m/s.
A · B · C · D · E · F
Les dem ikke før klokka er ute.
Dette er generalprøven, så rettingen har en egen oppgave: finn ut hvilke sjangre du fremdeles bommer på. Tabellen i selvdiagnosen under kobler hvert spørsmål til det drillkapitlet som trener nettopp den sjangeren. Har du tre eller færre bom, er du ferdig med å lese og skal bruke resten av tiden på tempo.
Sjangerdekning og selvdiagnose
Dette settet dekker samtlige sjangre i boka. Tabellen kobler hvert spørsmål til sjangeren og til det kapitlet som trener den — bruk den til å oversette bom til leseplan.
| Spørsmål | Sjanger | Tilbake til |
|---|---|---|
| 1 | M10 kinematikk | kap. 1.1, kap. 1.3 |
| 2, 3 | M2 arbeid og effekt | kap. 2.2 |
| 4 | M1 skråplan og friksjon | kap. 2.1, kap. 2.3 |
| 5 | M11 krumning | kap. 1.2 |
| 6, 7 | M3 rulling | kap. 2.2 |
| 8, 9, 10 | M12 gravitasjon og rakett | kap. 3.2, kap. 3.3 |
| 11 | M6 impuls | kap. 3.1 |
| 12 | M4 treghetsmoment | kap. 4.1 |
| 13 | M13 presesjon | kap. 4.2 |
| 14, 20 | M5 dreieimpuls | kap. 4.2, kap. 4.4 |
| 15, 16 | M9 statikk | kap. 4.3 |
| 17, 18 | M7 svingninger og demping | kap. 5.2, kap. 5.3 |
| 19 | M8 pendler | kap. 5.1 |
| 21 | T1 gasslov | kap. 6.1 |
| 22, 23 | T2 kinetisk gassteori | kap. 6.1, kap. 6.3 |
| 24 | T3 frihetsgrader | kap. 6.2 |
| 25, 26 | T13 termisk utvidelse | kap. 10.2, kap. 10.3 |
| 27 | T12 Clausius–Clapeyron | kap. 10.2 |
| 28 | T10 Wien | kap. 9.2 |
| 29, 30 | T9 varmetransport | kap. 9.1, kap. 9.3 |
| 31 | T4 isoterm prosess | kap. 7.1 |
| 32, 36 | T7 entropi | kap. 7.2, kap. 7.3 |
| 33, 34, 35 | T5 kretsprosess | kap. 8.1, kap. 8.3 |
| 37 | T6 varmepumpe | kap. 8.2 |
| 38 | T11 van der Waals | kap. 10.1 |
| 39 | T8 fortegnsanalyse | kap. 7.1 |
| 40 | T14 numerisk iterasjon | kap. 11.1 |
| Sum | M1–M13 og T1–T14 | 40 poeng |
Poengene er bokas egne, og arkivet oppgir ingen karaktergrenser. C er en god og vanlig karakter.
Selvdiagnose
Leste jeg hva det faktisk ble spurt om?
- ☐ Oppgav jeg høyden over bakken, ikke baneradien, i spørsmål 8?
- ☐ Oppgav jeg Euler-verdien, ikke den eksakte verdien, i spørsmål 40?
- ☐ Oppgav jeg , ikke , i spørsmål 24?
- ☐ Svarte jeg i den enheten oppgaven ba om — mm i spm. 25, mL i spm. 26, kW i spm. 2 og 30, MPa i spm. 38?
Enheter og skalaer:
- ☐ Brukte jeg kelvin i spørsmål 21, 22, 27, 31–37?
- ☐ Brukte jeg temperaturendringen som den er, uten å legge til 273,15, i spørsmål 25, 26 og 30?
- ☐ Gjorde jeg om nanometer til meter i spørsmål 28?
- ☐ Gjorde jeg om timer til sekunder i spørsmål 37?
Faktorer og fortegn:
- ☐ Er med i spørsmål 6 og 7?
- ☐ Målte jeg fra massesenteret i spørsmål 19?
- ☐ Brukte jeg i spørsmål 26?
- ☐ Har energien faktoren 2 i eksponenten () i spørsmål 18?
- ☐ Stemmer fortegnene på , og i spørsmål 39?
Metodevalg:
- ☐ Brukte jeg dreieimpulsbevaring, ikke energibevaring, i spørsmål 20?
- ☐ Skilte jeg fra i spørsmål 29?
- ☐ Kontrollerte jeg Carnot-syklusen mot både varmeforholdet og entropien i spørsmål 33–36?
Tempo:
- ☐ Kartla jeg hele settet før jeg begynte å regne?
- ☐ Merket jeg de uvante temaene (13, 26) og tok dem sist?
- ☐ Rakk jeg alle 40 spørsmål?
- ☐ Leverte jeg ingen blanke?
Hva nå? Har du tre eller færre bom: du er ferdig med å lese, og bør bruke resten av tiden på å ta ett av settene om igjen på tid. Har du fire til ti: slå opp sjangeren i tabellen over og ta drillkapitlet for hver av dem — det er få timer, ikke mange. Har du flere enn ti: gå tilbake til de to–tre delene der bommene klumper seg, og ta prøvekapitlene der før du tar et nytt helt sett.
| Bolk | Spørsmål | Anslag |
|---|---|---|
| Kartlegging av hele settet | — | 5–7 min |
| Kinematikk, arbeid, effekt | 1–4 | 25 min |
| Krumning og rulling | 5–7 | 20 min |
| Gravitasjon og rakett | 8–10 | 25 min |
| Impuls, treghetsmoment, presesjon | 11–13 | 20 min |
| Rotasjon, statikk, svingninger, pendel | 14–20 | 45 min |
| Gass, kinetisk teori, varmekapasitet | 21–24 | 25 min |
| Utvidelse, damptrykk, Wien, varmetransport | 25–30 | 35 min |
| Prosesser og Carnot-klyngen | 31–36 | 30 min |
| Varmepumpe, van der Waals, fortegn, Euler | 37–40 | 20 min |
| Kontrollrunde | — | 15 min |
| Buffer til de uvante temaene | — | 5 min |
| Sum | 1–40 | 240 min |
De fem minuttene buffer er ikke pynt, og på generalprøven skal du regne med å bruke dem: settet inneholder flere temaer du har møtt sjeldnere enn kjernen.
Hvor alternativene er ekstra tette — og hvorfor:
| Spørsmål | To alternativer som ligger nær hverandre | Hva som skiller dem |
|---|---|---|
| 1 | strekningen med og med | om du integrerer eller antar jevn bremsing |
| 8 | baneradien og høyden over bakken | én jordradius, altså 6371 km |
| 19 | to former som begge gir svingetid rundt 1,8 s | om måles fra massesenteret eller fra enden |
| 25 | og | om du bruker lengde- eller volumkoeffisienten |
| 35 | netto arbeid og avgitt varme | virkningsgraden, som her ikke er |
| 40 | Euler-verdien og den eksakte verdien | hva oppgaven faktisk spør om |
I hvert av disse tilfellene avgjør ett siffer eller ett ord i oppgaveteksten. Det er ikke urimelig — det er nøyaktig slik eksamensalternativene er konstruert, og hele grunnen til at avrundingsdisiplin og nøye lesing er selvstendige ferdigheter i dette faget.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.