Tilbake
1.3

1.3 Drill: kinematikk-kjeden (sjanger M10–M11, MC-tempo)

Sjangerdrill i MC-tempo: fra gitt $v(t)/\omega(t)$ til tallsvaret på maks-akselerasjon, strekning/vinkel, rundetelling — og normalkraft via krumning.

85 min
15 oppgaver
Drillkinematikk-kjeden (sjanger M10–M11MC-tempo)
Din fremgang i kapitlet
0 / 15 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Dette kapitlet trener stoffet fra kap. 1.1 og kap. 1.2, og innfører ingenting nytt. Her er de fem relasjonene du kommer til å bruke, ferdig oppfrisket:

a(t)=dvdt,α(t)=dωdta(t) = \frac{dv}{dt}, \qquad \alpha(t) = \frac{d\omega}{dt}
Akselerasjon og vinkelakselerasjon som deriverte. For den mettende modellen v=v0(1et/τ)v = v_0(1 - e^{-t/\tau}) er a(t)=(v0/τ)et/τa(t) = (v_0/\tau)e^{-t/\tau}, med maksimum i t=0t = 0.

s(t)=v0[tτ(1et/τ)]s(t) = v_0\left[t - \tau\left(1 - e^{-t/\tau}\right)\right]
Strekningen for den mettende modellen. Den asymptotiske formen er v0(tτ)v_0(t - \tau).

φtot=ω0τ  for ω0et/τ og ω0tτet/τ,φtot=2ω0τ  for ω0(tτ)2et/τ\varphi_\text{tot} = \omega_0\tau \ \ \text{for}\ \omega_0e^{-t/\tau} \ \text{og}\ \omega_0\tfrac{t}{\tau}e^{-t/\tau}, \qquad \varphi_\text{tot} = 2\omega_0\tau \ \ \text{for}\ \omega_0\left(\tfrac{t}{\tau}\right)^2e^{-t/\tau}
Totalvinklene for de tre standardmodellene, alle fra 0uneudu=n!\int_0^\infty u^ne^{-u}du = n!.

n=φtot2πn = \left\lfloor \frac{\varphi_\text{tot}}{2\pi} \right\rfloor
Antall hele omdreininger — heltallsdelen, aldri desimaltallet.

ρ=1y (i topp-/bunnpunkt),N=m(gv2ρ)\rho = \frac{1}{\lvert y''\rvert} \ (\text{i topp-/bunnpunkt}), \qquad N = m\left(g \mp \frac{v^2}{\rho}\right)
Krumningsradien og normalkraften: minus i toppunkt, pluss i bunnpunkt. Farten får du fra energibevaring, v2=2gΔyv^2 = 2g\,\Delta y ved fall fra ro.

Symbolmerknad. I dette kapitlet er τ\tau en tidskonstant i sekunder, ρ\rho en krumningsradius i meter, og NN en normalkraft i newton. Verken TT, pp, RR eller SS opptrer, så ingen av bokas symbolkollisjoner er aktive her.

📜Løsningsoppskrift — rask vei til tall (MC-oppskrift) i fem trinn

Dette er rask vei til tall for hele kinematikk-kjeden: algoritmen du skal kjøre uten å tenke, fra oppgitte tall til bokstavsvar. Den dekker begge sjangrene, og trinn 1 avgjør hvilken vei du går.

1. Hva spørres det om? Fire muligheter, og du skal kunne kjenne dem igjen på tre sekunder:
- akselerasjon eller vinkelakselerasjon → derivér;
- strekning eller total vinkel → integrér;
- antall hele omdreininger → integrér, del på 2π2\pi, ta heltallsdelen;
- normalkraft eller kritisk fart → krumning, deretter Newtons 2. lov inn mot krumningssenteret.

2. Maksimal akselerasjon: prøv t=0t = 0 først — men sjekk. For de mettende og de rent avtakende modellene ligger maksimum i randpunktet t=0t = 0, og du kan sette inn direkte. For potensmodellene ω0(t/τ)ket/τ\omega_0(t/\tau)^ke^{-t/\tau} må du derivere og sette lik null. Kontrollen som avgjør: er den deriverte negativ for alle tt? Da er t=0t = 0 riktig.

3. Total vinkel: integrér til tt \to \infty, eller til det oppgitte tidspunktet. Spørres det om totalen «før den stopper», bruk φtot\varphi_\text{tot} fra tabellen over. Spørres det om et endelig tidspunkt, må du bruke φ(t)=ω0τ(1et/τ)\varphi(t) = \omega_0\tau(1 - e^{-t/\tau}) for den avtakende modellen. Å forveksle de to er den nest vanligste feilen i sjangeren.

4. Rundetelling: φtot/2π\lfloor\varphi_\text{tot}/2\pi\rfloor, med fire siffer. Bruk 2π=6,283192\pi = 6{,}28319. Behold fire gjeldende siffer i totalvinkelen før du deler. Dette er ikke pedanteri — se margnotatene i det gjennomregnede caset under.

5. Normalkraft: fire raske trinn. yy'' fra banen (husk faktoren 2 for et kvadratledd) → ρ=1/y\rho = 1/\lvert y''\rvert dersom y=0y' = 0, ellers hele uttrykket → v2v^2 fra energibevaring, og stopp ved v2v^2N=m(gv2/ρ)N = m(g \mp v^2/\rho) med minus i topp og pluss i bunn.

Sluttsjekk, uansett vei: enhet, tierpotens, fortegn — og for rundetelling: er svaret et heltall?

✏️Gjennomregnet MC-case: turbinen som ruller ut — med margnotater
Dette er et komplett flervalgsspørsmål av den typen som kommer på eksamen, regnet gjennom i MC-tempo med margnotater om hvor poengene faktisk faller.

En turbin kobles fra og bremses ned etter
ω(t)=ω0et/τ,ω0=63,0rad/s,τ=1,60s.\omega(t) = \omega_0 e^{-t/\tau}, \qquad \omega_0 = 63{,}0\,\text{rad/s},\quad \tau = 1{,}60\,\text{s}.

Spørsmål 1. Hvor stor er vinkelakselerasjonen i det øyeblikket turbinen kobles fra?
A 39,4rad/s2-39{,}4\,\text{rad/s}^2 · B 101rad/s2-101\,\text{rad/s}^2 · C 24,6rad/s2-24{,}6\,\text{rad/s}^2 · D 63,0rad/s2-63{,}0\,\text{rad/s}^2 · E 14,5rad/s2-14{,}5\,\text{rad/s}^2 · F 1,60rad/s2-1{,}60\,\text{rad/s}^2

Spørsmål 2. Hvor mange hele omdreininger gjør turbinen før den står stille?
A 15 · B 101 · C 17 · D 32 · E 16 · F 10

Spørsmål 1: svar A.

Margnotat — hvilken lov? Vinkelakselerasjonen er den deriverte av vinkelfarten. Ingen annen lov er i spill. Tre sekunder.

Margnotat — hvilken ene regnelinje? Derivér den avtakende eksponentialen. Den indre deriverte er 1/τ-1/\tau:
α(t)=ω0τet/τα(0)=63,0rad/s1,60s=39,375rad/s239,4rad/s2.\alpha(t) = -\frac{\omega_0}{\tau}e^{-t/\tau} \quad\Longrightarrow\quad \alpha(0) = -\frac{63{,}0\,\text{rad/s}}{1{,}60\,\text{s}} = -39{,}375\,\text{rad/s}^2 \approx -39{,}4\,\text{rad/s}^2.
Én divisjon. Tjue sekunder.

Margnotat — hva hentes hvor? Relasjonen α=dω/dt\alpha = d\omega/dt står på det utdelte arket. Den deriverte av eksponentialfunksjonen slår du opp i Rottmann hvis du er usikker. Selve derivasjonen av den konkrete modellen må du gjøre selv.

Margnotat — hvor mange siffer? Her holder tre, siden svaret ikke er et heltall og alternativene ligger langt fra hverandre. Men skriv 39,375-39{,}375 i kladden og rund til slutt.

Margnotat — hvilket nabo-alternativ lander du på hvis du slurver? F (1,60-1{,}60) er å forveksle τ\tau med svaret. D (63,0-63{,}0) er å oppgi ω0\omega_0 i stedet for α\alpha — samme tall, feil størrelse og feil enhet. B (101-101) er å multiplisere i stedet for å dividere: 63,01,60=100,863{,}0 \cdot 1{,}60 = 100{,}8. C (24,6-24{,}6) er ω0/τ\omega_0/\tau evaluert ved t=τt = \tau, altså 39,375e1...-39{,}375 \cdot e^{-1} \cdot ... nei — det er 39,375-39{,}375 ganget med 0,625=1/1,600{,}625 = 1/1{,}60, altså å dele på tidskonstanten to ganger. E (14,5-14{,}5) er α(τ)=39,375e1=14,49\alpha(\tau) = -39{,}375e^{-1} = -14{,}49, altså riktig regning på feil tidspunkt. Merk at fire av de fem gale svarene er samme fysikk med ett bomskudd i bokføringen.

Spørsmål 2: svar E.

Margnotat — hvilken lov? Antall runder krever totalvinkelen, altså integralet av vinkelfarten over hele nedbremsingen.

Margnotat — hvilken ene regnelinje? For den avtakende modellen er totalvinkelen ferdig utregnet en gang for alle:
φtot=ω0τ=63,0rad/s1,60s=100,80rad.\varphi_\text{tot} = \omega_0\tau = 63{,}0\,\text{rad/s} \cdot 1{,}60\,\text{s} = 100{,}80\,\text{rad}.
Deretter én divisjon og en heltallsdel:
100,806,28319=16,042816 hele omdreininger.\frac{100{,}80}{6{,}28319} = 16{,}0428 \quad\Longrightarrow\quad \textbf{16 hele omdreininger}.

Margnotat — hvor mange siffer, og hvorfor det avgjør alt her. Dette er kapitlets viktigste enkeltpoeng. Svaret 16,0428 ligger så vidt over 16. Runder du totalvinkelen til to gjeldende siffer først — til 100rad100\,\text{rad}, som ser helt uskyldig ut — får du
1006,28319=15,915515 hele omdreininger.\frac{100}{6{,}28319} = 15{,}9155 \quad\Longrightarrow\quad 15 \text{ hele omdreininger}.
En avrunding på 0,8 prosent flyttet svaret til alternativ A. Og bruker du 2π6,282\pi \approx 6{,}28 i stedet for 6,28319, får du 100,80/6,28=16,051100{,}80/6{,}28 = 16{,}051 — heldigvis fortsatt 16, men marginen er 0,05. Behold fire siffer i totalvinkelen, og bruk 6,28319.

Margnotat — de andre fellene. C (17) er vanlig avrunding av 16,04 oppover. B (101) er totalvinkelen i radianer, uten omregning. D (32) er å dele på π\pi i stedet for 2π2\pi. F (10) er å bruke ω0\omega_0 alene som totalvinkel: 63,0/6,28319=10,0363{,}0/6{,}28319 = 10{,}03.

Margnotat — sluttsjekken, ti sekunder. Spørsmålet spør om hele omdreininger, så svaret må være et heltall — det stryker ingenting her, men det ville strøket et desimaltall om det hadde stått i lista. Turbinen starter på 63 rad/s, altså ti omdreininger i sekundet, og bremser ned over noen sekunder: et par titalls runder er rimelig. Det stryker B (101) med en gang. Da står du igjen med 10, 15, 16, 17 og 32 — og fysikken må avgjøre mellom 15, 16 og 17.

Økt 2 — M10: derivér, integrér, tell runder (~25 min)

Sju oppgaver på kinematikk-kjeden. Oppgave 1, 4 og 6 er i A–F-format med seks alternativer; de øvrige er i åpen form. Regn med tre til fem minutter per oppgave, og hold fire siffer gjennom kjeden.

📝Oppgave 1
Sjanger M10, A–F-format
En ferge starter fra ro og får farten
v(t)=v0(1et/τ),v0=45,0m/s,τ=9,00s.v(t) = v_0\left(1 - e^{-t/\tau}\right), \qquad v_0 = 45{,}0\,\text{m/s},\quad \tau = 9{,}00\,\text{s}.
Hvor stor er den største akselerasjonen?

A 1,84m/s21{,}84\,\text{m/s}^2 · B 405m/s2405\,\text{m/s}^2 · C 5,00m/s25{,}00\,\text{m/s}^2 · D 0,200m/s20{,}200\,\text{m/s}^2 · E 2,50m/s22{,}50\,\text{m/s}^2 · F 0,556m/s20{,}556\,\text{m/s}^2

📝Oppgave 2
Sjanger M10

Samme ferge som i oppgave 1: v0=45,0m/sv_0 = 45{,}0\,\text{m/s} og τ=9,00s\tau = 9{,}00\,\text{s}.

a) Hvor langt har fergen kommet etter én tidskonstant, altså etter 9,00s9{,}00\,\text{s}?
b) Hvor langt hadde den kommet om den hadde holdt v0v_0 hele veien, og hva er etterslepet?

📝Oppgave 3
Sjanger M10
En sentrifuge bremses ned etter
ω(t)=ω0et/τ,ω0=120rad/s,τ=3,20s.\omega(t) = \omega_0 e^{-t/\tau}, \qquad \omega_0 = 120\,\text{rad/s},\quad \tau = 3{,}20\,\text{s}.

a) Finn totalvinkelen rotoren dreier seg.
b) Hvor mange hele omdreininger blir det?

📝Oppgave 4
Sjanger M10, A–F-format
Et hjul settes i bevegelse og løper ut etter
ω(t)=ω0tτet/τ,ω0=54,0rad/s,τ=2,50s.\omega(t) = \omega_0\,\frac{t}{\tau}\,e^{-t/\tau}, \qquad \omega_0 = 54{,}0\,\text{rad/s},\quad \tau = 2{,}50\,\text{s}.
Hvor stor er den største vinkelfarten?

A 19,9rad/s19{,}9\,\text{rad/s} · B 54,0rad/s54{,}0\,\text{rad/s} · C 27,0rad/s27{,}0\,\text{rad/s} · D 135rad/s135\,\text{rad/s} · E 7,31rad/s7{,}31\,\text{rad/s} · F 21,6rad/s21{,}6\,\text{rad/s}

📝Oppgave 5
Sjanger M10
En turbin følger
ω(t)=ω0(tτ)2et/τ,ω0=18,0rad/s,τ=4,00s.\omega(t) = \omega_0\left(\frac{t}{\tau}\right)^2 e^{-t/\tau}, \qquad \omega_0 = 18{,}0\,\text{rad/s},\quad \tau = 4{,}00\,\text{s}.

a) Hvor mange hele omdreininger gjør turbinen i alt?
b) Finn den største vinkelfarten og når den inntreffer.

📝Oppgave 6
Sjanger M10,…
En blander kobles fra og bremses ned etter
ω(t)=ω0et/τ,ω0=44,0rad/s,τ=2,30s.\omega(t) = \omega_0 e^{-t/\tau}, \qquad \omega_0 = 44{,}0\,\text{rad/s},\quad \tau = 2{,}30\,\text{s}.
Hvor mange hele omdreininger gjør rotoren før den står stille?

A 17 · B 101 · C 15 · D 16 · E 7 · F 32

📝Oppgave 7
Sjanger M10
En kajakk får farten
v(t)=v0bt2,v0=27,0m/s,b=3,00m/s3.v(t) = v_0 - bt^2, \qquad v_0 = 27{,}0\,\text{m/s},\quad b = 3{,}00\,\text{m/s}^3.

a) Er akselerasjonen konstant? Finn a(t)a(t).
b) Når snur kajakken, hvor langt har den kommet da, og hvor stor er akselerasjonen i det øyeblikket?

— naturlig pausepunkt —

Økt 3 — M11: krumning og normalkraft (~20 min)

Fem oppgaver på krumningskjeden. Oppgave 8, 10 og 12 er i A–F-format. Huskeregelen du skal ha framme hele tiden: minus i toppunkt, pluss i bunnpunkt — og faktoren 2 når du deriverer et kvadratledd.

📝Oppgave 8
Sjanger M11, A–F-format

En kloss med masse 1,20kg1{,}20\,\text{kg} glir uten friksjon over en bakketopp med profilen y=4,500,0800x2y = 4{,}50 - 0{,}0800x^2 (meter). I toppunktet er farten 5,00m/s5{,}00\,\text{m/s}.

Hvor stor er normalkraften i toppunktet?

A 11,8N11{,}8\,\text{N} · B 9,37N9{,}37\,\text{N} · C 16,6N16{,}6\,\text{N} · D 2,17N2{,}17\,\text{N} · E 10,8N10{,}8\,\text{N} · F 6,97N6{,}97\,\text{N}

📝Oppgave 9
Sjanger M11

Bruk samme bakke som i oppgave 8, der krumningsradien i toppunktet er 6,250m6{,}250\,\text{m}.

a) Ved hvilken fart mister klossen kontakten med underlaget i toppunktet?
b) Fra hvilken høyde over toppunktet må klossen slippes fra ro for at den så vidt slipper underlaget når den kommer dit?

📝Oppgave 10
Sjanger M11, A–F-format

En syklist med sykkel, til sammen 72,0kg72{,}0\,\text{kg}, kjører gjennom bunnen av en undergang med profilen y=0,0100x2y = 0{,}0100x^2 (meter). Farten i bunnpunktet er 11,0m/s11{,}0\,\text{m/s}.

Hvor stor er normalkraften fra veien?

A 532N532\,\text{N} · B 706N706\,\text{N} · C 722N722\,\text{N} · D 793N793\,\text{N} · E 881N881\,\text{N} · F 1055N1\,055\,\text{N}

📝Oppgave 11
Sjanger M11

En bane har profilen y=0,500x0,0400x2y = 0{,}500x - 0{,}0400x^2 (meter).

a) Finn banevinkelen i punktet x=3,00mx = 3{,}00\,\text{m}.
b) Finn krumningsradien i det samme punktet.
c) Hvor ligger banens toppunkt, og hva er krumningsradien der?

📝Oppgave 12
Sjanger M11, A–F-format

En kloss med masse 3,00kg3{,}00\,\text{kg} slippes fra ro i en høyde 2,00m2{,}00\,\text{m} over et toppunkt på en glatt bane og glir ned til toppunktet, der krumningsradien er 12,0m12{,}0\,\text{m}.

Hvor stor er normalkraften i toppunktet?

A 9,81N9{,}81\,\text{N} · B 19,6N19{,}6\,\text{N} · C 24,5N24{,}5\,\text{N} · D 27,9N27{,}9\,\text{N} · E 29,4N29{,}4\,\text{N} · F 39,2N39{,}2\,\text{N}

— naturlig pausepunkt —

Økt 4 — sammensatte oppgaver (~20 min)

De tre siste oppgavene blander sjangrene og krever at du velger verktøy selv. Oppgave 14 er i A–F-format.

📝Oppgave 13

(Kvalitativ oppgave — verktøyvalg.) For hvert av de fire spørsmålene under: si hvilket verktøy du ville brukt (derivere, integrere, integrere og ta heltallsdelen, eller krumning pluss Newtons 2. lov), og hvorfor. Du skal ikke regne ut noe.

a) «Vinkelfarten til et hjul er ω(t)=ω0(t/τ)et/τ\omega(t) = \omega_0(t/\tau)e^{-t/\tau}. Hvor stor er vinkelakselerasjonen ved t=0t = 0

b) «En bane har profilen y=hax2y = h - ax^2. Ved hvilken fart mister en kloss kontakten i toppunktet?»

c) «En turbin bremses ned etter ω=ω0et/τ\omega = \omega_0e^{-t/\tau}. Hvor mange ganger passerer et fast merke på rotoren et fast merke på huset?»

d) «En båt får farten v=v0(1et/τ)v = v_0(1 - e^{-t/\tau}). Hvor langt har den kommet etter 4τ4\tau

📝Oppgave 14
Sjanger M10,…
Turbinen fra det gjennomregnede caset bremses ned etter
ω(t)=ω0et/τ,ω0=63,0rad/s,τ=1,60s.\omega(t) = \omega_0 e^{-t/\tau}, \qquad \omega_0 = 63{,}0\,\text{rad/s},\quad \tau = 1{,}60\,\text{s}.
Hvor mange hele omdreininger har turbinen gjort etter t=2τt = 2\tau?

A 16 · B 87 · C 2 · D 27 · E 13 · F 14

📝Oppgave 15
Sjanger M10,…

En rotor bremses ned etter ω(t)=ω0et/τ\omega(t) = \omega_0e^{-t/\tau}. Du får oppgitt to opplysninger: vinkelakselerasjonen i det øyeblikket bremsingen starter, er α(0)=35,0rad/s2\alpha(0) = -35{,}0\,\text{rad/s}^2, og den totale dreievinkelen fram til stillstand er 140rad140\,\text{rad}.

a) Finn ω0\omega_0 og τ\tau.
b) Hvor mange hele omdreininger gjør rotoren?
c) Hvor lang tid går det før halvparten av totalvinkelen er tilbakelagt?

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Sjanger M10 — kinematikk fra gitt fartsfunksjon

Oppgaveformen der v(t)v(t) eller ω(t)\omega(t) er oppgitt og du skal finne akselerasjon, strekning, total vinkel eller antall hele omdreininger. Den forekommer i om lag 8 av 10 eksamenssett (~80 %) og hører til mekanikkhalvdelen, spørsmål 1–20. Verktøyvalget er hele oppgaven: derivér for akselerasjon, integrér for strekning eller vinkel, og integrér pluss ta heltallsdelen for antall runder. Sjangeren har den korteste regnekjeden i mekanikkhalvdelen og den skarpeste avrundingsfellen.

Sjanger M11 — krumning og normalkraft

Oppgaveformen der en bane y(x)y(x) er oppgitt og du skal finne normalkraften i et topp- eller bunnpunkt, eller farten der kontakten brytes. Den forekommer i rundt 6 av 10 sett (~60 %) og hører til mekanikkhalvdelen, spørsmål 1–20. Kjeden er fast: yy'' (med faktoren 2), ρ=1/y\rho = 1/\lvert y''\rvert, v2v^2 fra energibevaring, og til slutt N=m(gv2/ρ)N = m(g \mp v^2/\rho) med minus i topp og pluss i bunn.

MC-tempo

Arbeidstempoet en ren flervalgseksamen krever: rundt seks minutter per spørsmål på 40 spørsmål i fire timer, medregnet lesing, kladd og avkryssing. I praksis betyr det to til fire minutter på en sjanger du har drillet, og åtte til tolv på en koblet klynge — ikke seks minutter jevnt fordelt. Tempoet oppnås ikke ved å regne fortere, men ved å kjenne igjen sjangeren og kjøre en ferdig oppskrift. Det er hele grunnen til at drillkapitler finnes.

Nabo-alternativ i kinematikk-kjeden

Det gale svaret som ligger tettest på det riktige, og som du havner på ved én liten slurvefeil. I denne kjeden har det tre typiske former: heltallet over eller under det riktige antallet omdreininger (fra avrunding eller fra å runde av i stedet for å ta heltallsdelen), normalkraften med motsatt fortegn på sentripetalleddet, og svaret fra en krumningsradius som er dobbelt eller halvparten så stor på grunn av faktoren 2 i yy''. Alle tre fanges av en sluttsjekk på ti sekunder.

Eliminasjon ved størrelsesorden

Grepet der du stryker svaralternativer ved å vurdere hva svaret ligge i nærheten av, før du regner nøyaktig. I dette kapitlet fungerer det slik: et antall omdreininger er alltid et par titalls til et par hundre for en rotor som går i noen sekunder, så alternativet som er totalvinkelen i radianer stryker seg selv; en normalkraft i et toppunkt må være mindre enn mgmg, og i et bunnpunkt større. Eliminasjon er verdt mer enn gjetting: å stryke fire av seks alternativer løfter et gjett fra 17 til 50 prosent.

Sifferbudsjett i en regnekjede

Praksisen med å bestemme på forhånd hvor mange siffer hvert mellomresultat skal bæres med — i denne boka fire — og først runde i sluttsvaret, som oppgis med to til tre. Budsjettet er strengere enn i mange andre fag av to grunner: alternativene ligger tett og systematisk, og to av kapitlets svartyper er ekstra ømme. Antall omdreininger er et heltall, der en prosents feil kan tippe svaret; og normalkraften er en differanse mellom to tall av samme størrelsesorden, der en avrunding spiser et helt siffer i differansen.

Endelig tid eller total utrulling
Det ene spørsmålet du må stille før du regner en dreievinkel: gjelder spørsmålet et oppgitt tidspunkt eller hele nedbremsingen? For ω=ω0et/τ\omega = \omega_0e^{-t/\tau} er svaret
φ(t)=ω0τ(1et/τ)motφtot=ω0τ.\varphi(t) = \omega_0\tau\left(1 - e^{-t/\tau}\right) \quad\text{mot}\quad \varphi_\text{tot} = \omega_0\tau.
De to skiller seg med faktoren (1et/τ)(1 - e^{-t/\tau}), som er 0,632 etter én tidskonstant, 0,865 etter to og 0,950 etter tre. Å bruke totalvinkelen der et endelig tidspunkt var oppgitt, gir et helt plausibelt tall — og er derfor et fast distraktoralternativ.
Verktøyvalget i trinn 1

Det første og billigste trinnet i løsningsoppskriften: å avgjøre på tre sekunder om spørsmålet krever derivasjon, integrasjon, integrasjon pluss heltallsdel, eller krumning pluss Newtons 2. lov. Nøkkelordene er pålitelige: «akselerasjon» betyr derivér, «hvor langt» eller «hvor stor vinkel» betyr integrér, «hvor mange runder» eller «hvor mange ganger passerer» betyr integrér og ta heltallsdelen, og «normalkraft», «trykker mot» eller «mister kontakten» betyr krumning. Feil verktøyvalg koster hele poenget, uansett hvor riktig regningen etterpå er.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.