5.1 Harmoniske svingninger, egenfrekvens, fysisk og konisk pendel
Den harmoniske svingelikningen, egenfrekvens $\omega_0=\sqrt{k/m}$, seriekoblede fjærer, fysisk pendel $T=2\pi\sqrt{I_A/Mgd}$ og konisk pendel.
Sjanger M8 — pendler, altså den fysiske pendelen (et utstrakt legeme som svinger om et opphengspunkt) og den koniske pendelen (en kule i vannrett sirkelbane i enden av en snor), er med i rundt halvparten av settene (~50 %) og har prioritet bør sitte.
Signaturene er kortfattede: du får masse og fjærstivhet og skal finne frekvens, eller motsatt; du får to fjærer i serie eller parallell og skal finne den samlede stivheten først; du får et legeme hengt opp i et punkt og skal finne svingetiden; eller du får en snor i en vinkel og skal finne perioden i sirkelbanen.
To ting koster poeng her, og ingen av dem er vanskelig fysikk. Det første er faktoren : oppgaven spør om i hertz, men du regner ut i rad/s, og de skiller seg med . Det gale svaret ligger alltid på lista. Det andre er Steiner i den fysiske pendelen: treghetsmomentet skal være om opphengspunktet, ikke om massesenteret, og glemmer du Steiner-leddet, får du en for kort periode.
Symbolvarsel. I dette kapitlet er en periode målt i sekunder, ikke en temperatur — det er i termodelen fra Del 6 at blir kelvin. Og er et taustrekk i newton, ikke entropi.
Forkunnskaper — sist du var her
Dette kapitlet bygger på treghetsmomentet fra kap. 4.1 og på kraftmomentet fra kap. 4.2. Du trenger tre ting derfra, og de står her:
Steiners sats. Dette er den formelen som avgjør flest pendeloppgaver. Treghetsmomentet i en fysisk pendel skal alltid være om opphengspunktet, og opphengspunktet ligger per definisjon utenfor massesenteret — ellers ville pendelen ikke svingt. For en skive hengt opp i randen er .
De tre standardtreghetsmomentene som brukes mest her. Alle står på det utdelte arket.
Newtons 2. lov for rotasjon. Hele den fysiske pendelen kommer ut av denne ene loven, anvendt på tyngdens moment om opphengspunktet.
Fra matematikken: Repetisjon av derivasjon trenger du til svingelikningen — du skal kjenne igjen at deriverer to ganger til . Fra fysikken: Sirkelbevegelse og sentripetalkraft er grunnlaget for den koniske pendelen, der resultanten av kreftene peker inn mot sirkelsentret.
To relasjoner fra matematikken, ferdig oppfrisket:
Grunnen til at cosinus løser svingelikningen: to derivasjoner gir funksjonen tilbake, ganget med .
Småvinkeltilnærmingen. Ved er — en forskjell på 0,5 prosent. Det er denne tilnærmingen som gjør en pendel harmonisk, og den er grunnen til at alle pendelformler har forbeholdet «for små utslag».
Symbolmerknad. er periode i sekunder (i Del 6–10: absolutt temperatur i kelvin). er taustrekk i newton (i Del 7: entropi i J/K). er fjærstivhet i N/m (ikke Boltzmanns konstant, som er i termodelen). er en vinkelfrekvens i rad/s. Symbolet opptrer ikke i dette kapitlet — det kommer i kap. 5.2 som dempingskoeffisient, og i termodelen som noe helt annet.
Løkke 1 — svingelikningen og egenfrekvensen (~14 min)
Heng en kasse i en fjær, dra den litt ned og slipp. Den svinger opp og ned, og den gjør det med samme takt hele veien — like mange svingninger per sekund om du dro den 2 cm eller 10 cm. Det er den mest bemerkelsesverdige egenskapen ved en harmonisk svingning, og den er hele grunnen til at et pendelur går riktig.
Hvorfor er det slik? Fordi kraften som drar massen tilbake, er proporsjonal med utslaget. Dobler du utslaget, dobler du kraften, og massen får dobbelt så stor akselerasjon — den rekker like langt i like lang tid.
Kjennetegnet er at den tilbakedrivende kraften er proporsjonal med utslaget og motsatt rettet, . Konsekvensen, som er sjangerens viktigste enkeltpoeng: perioden er uavhengig av amplituden. En stor og en liten svingning tar like lang tid. Dette gjelder eksakt for en masse på en fjær, og tilnærmet for en pendel så lenge utslaget er lite nok til at .
Den sier at akselerasjonen er proporsjonal med utslaget og peker motsatt vei. Løsningen er med to fri konstanter, og , som bestemmes av startbetingelsene (hvor massen var og hvor fort den gikk ved ). Likningen står på det utdelte arket sammen med løsningen, men å kjenne den igjen i et konkret system er den aktive ferdigheten: får du en likning på formen , er «noe positivt» nettopp , og du kan lese egenfrekvensen direkte.
Uttrykket står på det utdelte arket. Legg merke til hva det sier: stivere fjær gir raskere svingning, større masse gir langsommere — og fordi det står en kvadratrot der, må du firedoble massen for å halvere frekvensen. Ordet «egen» betyr at frekvensen er systemets egen, bestemt av og alene, uten noe ytre som driver den.
fordi én hel svingning tilsvarer radianer i fasen. Denne faktoren er den vanligste enkeltfeilen i sjangeren: oppgaven spør om , du regner ut , og de to skiller seg med 6,283. Kontrollen tar to sekunder: en frekvens i hertz for et laboratoriesystem er typisk noen få, mens vinkelfrekvensen er noen titalls.
For en masse på en fjær er . Symbolvarsel: betyr periode i hele Del 5, men absolutt temperatur i kelvin fra Del 6 og utover. De to kan ikke forveksles i praksis fordi enhetene er ulike, men i en formel uten enheter må du vite hvilken del av boka du er i. Trenger en oppgave begge, skrives perioden .
Merk at her er en fjærstivhet, ikke Boltzmanns konstant — den skrives i termodelen. En typisk laboratoriefjær har mellom 10 og 500 N/m; får du et svar på , har du sannsynligvis glemt kvadratroten eller faktoren .
Det største utslaget fra likevektsstillingen, med symbolet og samme enhet som utslaget (meter for en fjær, radianer for en pendel). Amplituden bestemmes av hvordan svingningen ble startet, ikke av systemet: den samme fjæren kan svinge med hvilken som helst amplitude, men alltid med samme frekvens. Tre nyttige følger: maksimal fart er (i likevektsstillingen), maksimal akselerasjon er (i ytterstillingene), og den totale energien er — proporsjonal med amplituden i annen.
Argumentet i kalles fasen og måles i radianer; konstanten er fasekonstanten og sier hvor i svingningen bevegelsen startet. Med starter massen i sitt maksimale utslag med farten null; med starter den i likevektsstillingen med maksimal fart. Fasekonstanten påvirker ikke frekvensen eller perioden — bare hvor i syklusen vi begynner å måle tiden. På eksamen spørres det sjelden om direkte, men den er nødvendig for å kunne skrive ned en fullstendig løsning.
Den posisjonen der summen av kreftene er null, og som utslaget måles fra. For en loddrett fjær er dette ikke fjærens ulastede lengde: massen strekker fjæren før den kommer til ro. Det avgjørende poenget er at svingningen om den nye likevektsstillingen har nøyaktig samme egenfrekvens som en vannrett fjær — tyngden flytter likevektspunktet, men endrer ikke frekvensen. Det er derfor du kan se helt bort fra i alle masse-fjær-oppgaver, også de loddrette.
Sammenlign med svingelikningen , og les av:
Alle tre står på det utdelte arket, men utledningen kreves aktivt: du skal kunne gå fra «her er et system» til «her er » ved å sette opp N2 og kjenne igjen formen. Det er nettopp den ferdigheten som gjør at du også klarer pendelen, der oppsettet er et annet men formen den samme.
En kasse med masse henger i en fjær med stivhet . Kassen trekkes ned fra likevektsstillingen og slippes.
a) Finn egenfrekvensen, frekvensen og perioden.
b) Finn den største farten og den største akselerasjonen.
c) Hvor mye endres perioden hvis amplituden dobles?
Rask vei til tall. Regn forholdet først:
Merk forskjellen mellom og : en faktor 6,283. Les alltid hva oppgaven ber om.
b) Maksimal fart er i likevektsstillingen, maksimal akselerasjon i ytterstillingene:
Legg merke til at er nesten — kassen opplever i ytterstillingene en akselerasjon i samme størrelsesorden som fritt fall.
c) Ingenting. Perioden til en harmonisk svingning er uavhengig av amplituden: den avhenger bare av og . Det som dobles, er farten () og akselerasjonen, og energien firedobles, siden ved den opprinnelige amplituden.
Sluttsjekk: benevningskontroll på : ✔. Og en laboratoriefjær med en kasse på noen hundre gram skal gi en frekvens på noen få hertz — er rimelig.
(Innstegsoppgave — begreper og omregning.)
a) Et system svinger med vinkelfrekvensen . Finn frekvensen i hertz og perioden i sekunder.
b) Et annet system har perioden . Finn frekvensen og vinkelfrekvensen.
c) Forklar med egne ord hvorfor perioden til en masse på en fjær ikke endres når du drar massen dobbelt så langt ut.
En masse på henger i en fjær og svinger med frekvensen .
a) Finn fjærstivheten.
b) Hva blir frekvensen hvis massen firedobles?
Løkke 2 — fjærer i serie og parallell (~10 min)
To fjærer kan settes sammen på to måter, og de gir motsatt effekt. Det er lett å blande dem, og oppgavene utnytter det.
I serie, altså etter hverandre, må hver fjær strekkes for at massen skal flytte seg — de to strekkene legges sammen, og systemet blir mykere enn hver enkelt fjær:
I parallell, altså side om side, strekkes begge like mye, og de to kreftene legges sammen — systemet blir stivere:
Intuisjon som gjør at du ikke blander dem: to fjærer etter hverandre er som en dobbelt så lang fjær, og en lang fjær er myk. To fjærer side om side er som en dobbelt så tykk fjær, og en tykk fjær er stiv. Serie gir mykere, parallell gir stivere — og en samlet stivhet i serie er alltid mindre enn den minste av de to.
Resultatet er alltid mindre enn den minste av de to stivhetene — seriekobling gjør systemet mykere og svingningen langsommere. To like fjærer i serie gir . Kontrollen som fanger forbytningen: regn ut svaret og sjekk at det er mindre enn begge -ene; er det større, har du brukt parallellformelen.
Resultatet er alltid større enn den største av de to — parallellkobling gjør systemet stivere og svingningen raskere. To like fjærer i parallell gir , altså en frekvens som er ganger den ene fjærens. Merk at forholdet mellom serie- og parallellkobling av to like fjærer er en faktor 4 i stivhet og dermed en faktor 2 i frekvens.
To fjærer har stivhetene og . En masse på henges i dem.
a) Finn den samlede stivheten og frekvensen når fjærene står i serie.
b) Finn det samme når de står i parallell.
c) Hvor mange ganger raskere svinger parallellsystemet?
Kontroll: , altså mindre enn den minste av de to ✔.
b) Parallell:
Kontroll: , altså større enn den største ✔.
c)
Parallellsystemet svinger altså litt over dobbelt så fort. Legg merke til at stivheten skiller seg med en faktor , mens frekvensen bare skiller seg med kvadratroten av det. Kvadratroten demper alltid effekten av en endring i eller — det er verdt å ha i fingrene når du skal vurdere om et svar er rimelig.
Vanlig felle her: å bruke for serie. Det ville gitt i deloppgave a), altså en frekvens på i stedet for — og begge tall står typisk på alternativlista.
To fjærer med stivhetene og bærer en masse på .
a) Finn egenfrekvensen og frekvensen i hertz når fjærene er koblet i serie.
b) Finn det samme for parallellkobling.
c) En medstudent bruker for seriekoblingen. Hvor mange prosent for høy blir frekvensen hans?
Løkke 3 — den fysiske pendelen (~20 min)
— naturlig pausepunkt —
Heng en sykkelfelg på en spiker i veggen og dytt den litt til siden. Den svinger. Det er ikke en punktmasse i enden av en tråd — det er et utstrakt legeme som svinger om et punkt, og det heter en fysisk pendel.
Utledningen bruker akkurat den samme oppskriften som fjæra, bare med rotasjonsstørrelser. Tyngden virker i massesenteret, i avstanden fra opphengspunktet . Når pendelen er dreid ut vinkelen , er tyngdens momentarm , og momentet drar pendelen tilbake:
Newtons 2. lov for rotasjon om gir
Dette er ikke svingelikningen — det står og ikke . Men for små utslag er , og da får vi
Intuisjon: formen er identisk med fjæras . Vi kan lese av egenfrekvensen direkte ved å sammenligne:
Her ligger hele oppgavesjangeren, og her ligger fella. Treghetsmomentet skal være om opphengspunktet, ikke om massesenteret. Og siden pendelen bare kan svinge når opphengspunktet ligger utenfor massesenteret, må du alltid bruke Steiners sats:
Glemmer du Steiner-leddet, blir for liten, og perioden for kort.
der er treghetsmomentet om opphengspunktet (finn det med Steiners sats), hele massen og avstanden fra opphengspunktet til massesenteret. Formelen står på det utdelte arket i formen , men de to størrelsene og må du finne selv — og det er der oppgaven ligger. Merk at perioden ikke avhenger av massen for et homogent legeme: både og er proporsjonale med , så massen faller ut.
Både massen og alt annet enn lengden faller ut. Formelen står på det utdelte arket, og den er verdt å kjenne som kontrolltilfelle: enhver fysisk pendel må ha en periode som svarer til en matematisk pendel med en eller annen lengde — den effektive pendellengden.
For en skive hengt opp i randen er og , altså : skiva svinger som en tråd-pendel som er halvannen radius lang. For en stang hengt opp i enden er . Størrelsen er et raskt kontrollverktøy: regn den ut, og se om den er av samme størrelsesorden som legemet. Får du en effektiv lengde som er mye større enn legemet selv, har du sannsynligvis feil eller feil .
Tilnærmingen (med i radianer), som er betingelsen for at en pendel svinger harmonisk. Ved er feilen 0,13 prosent, ved 0,5 prosent, ved 4,5 prosent. Uten tilnærmingen er pendellikningen , som ikke er harmonisk: perioden vokser med amplituden, og likningen har ingen enkel løsning. Alle pendelformler i boka har derfor forbeholdet «for små utslag», og det er ikke en formalitet — en pendel med 60 graders utslag har en periode som er om lag 7 prosent lengre enn formelen sier.
En homogen skive med masse og radius henges opp i et punkt på randen og svinger som en fysisk pendel med små utslag.
a) Finn treghetsmomentet om opphengspunktet.
b) Finn svingetiden.
c) Finn den effektive pendellengden, og sammenlign med en matematisk pendel med lengde .
d) Hva blir svaret hvis du glemmer Steiner-leddet?
b) Symbolsk. Sett inn i pendelformelen med :
Massen faller ut — en tung og en lett skive med samme radius svinger like fort.
Rask vei til tall. Regn brøken under rottegnet først:
c) Den effektive pendellengden:
Skiva svinger altså som en tråd-pendel på . En matematisk pendel med lengde ville hatt perioden
altså merkbart kortere. Skiva er «tregere» enn en punktmasse i samme avstand, fordi massen ligger fordelt både nærmere og lenger fra aksen — og bidraget fra det som ligger langt unna, veier tyngst.
d) Uten Steiner-leddet ville du brukt og fått
altså 42 prosent for kort. Det gale tallet ligger som et ferdig alternativ i hvert sett som har denne sjangeren.
Sluttsjekk, tre ledd. (i) Enheten: ✔. (ii) Perioden må være lengre enn for en matematisk pendel med lengde , siden ✔. (iii) En pendel på noen titalls centimeter skal ha en periode rundt ett sekund — er rimelig.
En homogen skive med masse og radius henges opp i et punkt halvveis mellom sentrum og randen, og svinger med små utslag om en vannrett akse gjennom dette punktet.
a) Finn treghetsmomentet om opphengspunktet.
b) Finn svingetiden.
c) Finn den effektive pendellengden.
(Kvalitativ oppgave — konseptrangering.)
a) To pendeluler har samme lengde, men det ene har et lodd som er dobbelt så tungt. Går de like fort? Begrunn.
b) En stang hengt opp i den ene enden og en punktmasse i enden av en tråd har samme lengde . Hvilken svinger raskest, og hvorfor?
c) Hva skjer med svingetiden til en fysisk pendel hvis opphengspunktet flyttes nærmere massesenteret?
En homogen stang skal brukes som pendel og henges opp i den ene enden. Hvor lang må stanga være for at svingetiden skal bli nøyaktig ?
Vis utledningen, og kommentér hvorfor svaret er kortere enn for en matematisk pendel med samme periode.
Løkke 4 — den koniske pendelen (~14 min)
En kule i enden av en snor svinges rundt i en vannrett sirkel, slik at snora sveiper ut en kjegle. Dette er en konisk pendel, og den er ikke en svingning i det hele tatt — det er en sirkelbevegelse. Men den har en periode, og den regnes ut med samme type oppsett.
To krefter virker på kula: snordraget langs snora, og tyngden rett ned. Kula går i sirkel, så resultanten må peke vannrett inn mot sirkelsentret — det er sentripetalakselerasjonen. Dekomponér snordraget:
Intuisjon: den loddrette komponenten bærer vekten, den vannrette holder kula i sirkel. Det er ingen tredje kraft: det finnes ingen utoverrettet kraft på kula. Resultanten av de to virkelige kreftene ER det som krummer banen.
Del de to likningene for å eliminere :
Med og gir dette
Intuisjon i den siste formen: er den loddrette høyden fra festepunktet ned til kulas plan. Den koniske pendelen har altså samme periode som en matematisk pendel med lengde lik denne høyden — et pent resultat som er verdt å kjenne som kontroll.
Merk at snordraget alltid er større enn tyngden: , og det vokser raskt når vinkelen øker. Ved er ; ved nesten . Det er grunnen til at en snor knekker når du svinger for fort.
og perioden er
der er snorlengden og sirkelradien. Legg merke til tre ting: massen faller ut av perioden; snordraget er alltid større enn tyngden; og perioden avtar når vinkelen øker — jo raskere du svinger, jo mer vannrett blir snora, men den blir aldri helt vannrett, for det ville krevd uendelig strekk.
som viser at strekket alltid overstiger tyngden og vokser uten grense når . Merk symbolkollisjonen: betyr entropi i termodelen fra Del 7, med enhet J/K — her er det alltid en kraft i newton. Merk også at snordraget ikke er «sentripetalkraften»: sentripetalkraften er resultanten av snordraget og tyngden, og den er .
Uttrykket står på det utdelte arket. Det viktigste å holde fast ved: sentripetalakselerasjonen er en akselerasjon, ikke en kraft, og den skapes av resultanten av de virkelige kreftene. I en konisk pendel er det ; i en bakketopp er det ; i en satellittbane er det gravitasjonen. Det skal aldri tegnes en utoverrettet kraft inn i et frilegemediagram for et legeme i sirkelbane — det er en av de mest utbredte feilene i mekanikken.
En kule med masse henger i en snor med lengde og svinges rundt i en vannrett sirkel slik at snora danner vinkelen med loddlinja.
a) Finn sirkelradien.
b) Finn omløpstiden.
c) Finn banefarten, og kontrollér den på en annen måte.
d) Finn strekket i snora, og sammenlign med tyngden.
b) Symbolsk. Del de to likevektslikningene: . Med og følger
Rask vei til tall. Regn først — det er den loddrette høyden fra festepunktet ned til kulas plan:
c) Fra :
Uavhengig kontroll: kula går én omkrets per periode, så
De to regnestykkene bruker helt forskjellige veier og gir samme svar — det er den beste sluttsjekken i denne sjangeren.
d) Fra den loddrette likningen:
Tyngden er , så strekket er 1{,}1034 ganger tyngden. Det stemmer med .
Sluttsjekk, tre ledd. (i) alltid i en konisk pendel — snora må både bære vekten og krumme banen ✔. (ii) Perioden må være kortere enn for en matematisk pendel med lengde (), siden det er og ikke som teller ✔. (iii) De to måtene å regne gir samme svar ✔.
Den vanligste feilen i denne sjangeren er å forveksle og — altså å sette . Det ville gitt , altså langt mindre enn tyngden, og det er fysisk umulig. Sjekken «er strekket større enn tyngden?» fanger feilen umiddelbart.
En kule med masse svinges i en vannrett sirkel i enden av en snor med lengde . Snora danner med loddlinja.
a) Finn sirkelradien og omløpstiden.
b) Finn banefarten og strekket i snora.
En konisk pendel har snorlengde og masse , og omløpstiden er målt til .
a) Finn vinkelen snora danner med loddlinja.
b) Finn sirkelradien, banefarten og strekket i snora.
c) Hva er den lengste omløpstiden dette systemet kan ha, og hva skjer fysisk i den grensen?
Rask vei til tall (MC-oppskrift)
Dette er den korteste feilfrie veien fra oppgitte tall til bokstavsvaret i svingnings- og pendelsjangeren.
1. Hvilken lov? Identifiser systemet på tre sekunder: masse på fjær → . To fjærer → finn samlet først (serie: invers sum; parallell: sum). Utstrakt legeme hengt opp i et punkt → fysisk pendel, . Punktmasse i tråd → . Vannrett sirkelbane i snor → konisk pendel, .
2. Hvilken ene regnelinje? Regn alltid innholdet under rottegnet som eget mellomresultat: , , . Da har du bare én rotutdragning og én multiplikasjon med igjen.
3. Hva hentes hvor? , , , pendelformlene og alle treghetsmomentene står på det utdelte arket. Steiners sats gjør det også. Det som må kunne utledes aktivt, er selve oppsettet: hvilken , hvilken , og at er forutsetningen.
4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden. To grunner: en kvadratrot halverer den relative feilen, så du trenger flere siffer inn enn ut for å treffe tre siffer i svaret; og alternativene i denne sjangeren skiller seg ofte med bare faktoren eller .
5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Ber oppgaven om , eller ? Faktoren er sjangerens dyreste feil. (ii) Enhet: rad/s, Hz eller s. (iii) Er Steiner-leddet med i ? (iv) Er den effektive pendellengden av samme størrelsesorden som legemet? (v) I konisk pendel: er ? (vi) Er svaret rimelig — en laboratoriependel har en periode rundt ett sekund, en fjær med noen hundre gram noen få hertz.
En homogen skive med masse og radius henges opp i et punkt på randen og svinger med små utslag. Hvor lang er svingetiden?
A · B · C · D · E · F
En pendel består av en homogen stang med masse og lengde , hengslet i den øvre enden, med en kompakt kule med masse og radius festet i den nedre enden. Kulesentret ligger fra opphengspunktet.
a) Finn treghetsmomentet om opphengspunktet.
b) Finn systemets massesenter, målt fra opphengspunktet.
c) Finn svingetiden for små utslag.
Å glemme Steiner-leddet i en fysisk pendel (felle #4 — glemt Steiner-ledd). Treghetsmomentet skal være om opphengspunktet. For en skive i randen er , ikke . Feilen gir en periode som er ganger den riktige, altså 42 prosent for kort.
Å bruke kulas eller legemets avstand som i et sammensatt system. I pendelformelen er avstanden til systemets felles massesenter, og er hele massen. Blander du disse med én dels verdier, blir svaret galt selv med riktig .
Å blande serie og parallell for fjærer. Serie gir mykere (samlet mindre enn den minste), parallell gir stivere (større enn den største). Kontrollen tar to sekunder, og den fanger feilen hver gang.
Å forveksle og i den koniske pendelen. Den loddrette likningen er , den vannrette er . Bytter du dem, får du et strekk som er mindre enn tyngden — fysisk umulig. Sjekken «er ?» avslører feilen umiddelbart.
Å tegne en utoverrettet kraft på massen i sirkelbanen. Det finnes ingen slik kraft. Sentripetalakselerasjonen er resultatet av snordraget og tyngden, ikke en egen kraft. En figur med en utoverrettet pil er en faglig feil, ikke en tegnefeil.
Å bruke pendelformlene ved store utslag. Alle uttrykkene forutsetter . Ved 30 graders utslag er den virkelige perioden om lag 1,7 prosent lengre, ved 60 grader 7 prosent — nok til å bomme i et tett sett hvis oppgaven eksplisitt spør om et stort utslag.
Og faktorfellen som lander på nabo-alternativet (felle #16): denne sjangeren er full av kvadratrøtter, og de skjuler feil. En feil på 50 prosent i eller gir bare 22 prosent feil i perioden — akkurat nok til å treffe nabo-alternativet i stedet for å se åpenbart galt ut. Behold fire siffer i innholdet under rottegnet, og bruk , ikke 6,28. Regn dessuten alltid ut brøken under rottegnet som eget mellomresultat: da har du bare én rotutdragning å gjøre feil i, og du kan lese av størrelsesordenen før du trekker rota.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
der måles fra likevektsstillingen og minustegnet sier at kraften alltid peker mot likevekt. Loven står på det utdelte arket. Den er en tilnærmning som holder for små utslag i praktisk talt alle elastiske systemer — en fjær, en bjelke som bøyes, en atombinding — og det er derfor harmonisk svingning er så utbredt i fysikken. Det er nettopp proporsjonaliteten mellom kraft og utslag som gjør at perioden blir uavhengig av amplituden.
Energien veksler mellom ren potensiell (i ytterstillingene, der farten er null) og ren kinetisk (i likevektsstillingen, der utslaget er null). Legg merke til at energien vokser med amplituden i annen: dobler du utslaget, firedobler du energien — mens perioden ikke endres i det hele tatt. Uttrykket er nyttig når en oppgave oppgir energi og spør om amplitude, eller motsatt.
Grunnen er at tyngden er en konstant kraft: den flytter likevektspunktet, men endrer ikke stigningstallet i kraft–utslag-sammenhengen. Praktisk konsekvens: du skal aldri ha i svaret på en masse-fjær-oppgave. Dukker opp, har du sannsynligvis regnet utslaget fra fjærens ulastede lengde i stedet for fra likevektsstillingen.
Massen faller ut. Stanga svinger altså raskere enn en matematisk pendel med samme lengde — forholdet er . Uttrykket [må kunne brukes eller utledes aktivt]; det er ikke på arket, men både og pendelformelen er. Merk at stanga hengt opp i midten ikke svinger i det hele tatt, siden .
Massen faller ut. Merk et pent resultat: en skive hengt opp i punktet halvveis mellom sentrum og rand får og , altså nøyaktig samme periode. To ulike opphengspunkter kan gi samme svingetid, og det er denne egenskapen presisjonsmålinger av utnytter (Katers pendel).
Bokas navn på oppgaveformen der du skal finne egenfrekvens, frekvens, periode eller fjærstivhet for et svingende system. Den forekommer i om lag 9 av 10 eksamenssett (~90 %) og hører til mekanikkhalvdelen, spørsmål 1–20. Prioritet: høyeste — dette må sitte. Variantene: masse på én fjær; to fjærer i serie eller parallell; finn fra en målt frekvens; og — i kap. 5.2 — dempet svingning og resonans. Den ene tingen som avgjør flest av dem, er om du leverer , eller .
Bokas navn på oppgaveformen med fysisk pendel, matematisk pendel eller konisk pendel. Den forekommer i rundt halvparten av settene (~50 %), hører til mekanikkhalvdelen og har prioritet bør sitte. Nøkkelen i den fysiske pendelen er Steiners sats (treghetsmomentet om opphengspunktet) og avstanden til det felles massesenteret. Nøkkelen i den koniske pendelen er å dele de to kraftlikningene for å eliminere strekket. I begge tilfeller faller massen ut av perioden når legemet er homogent.
og faktoren er stor nok til at det gale svaret nesten alltid ligger på alternativlista. Motgiften er å understreke hva oppgaven ber om, og å ha en størrelsesordensfølelse: en pendel eller fjær i et laboratorium har rundt ett sekund, rundt én hertz og rundt seks rad/s. Bruk i regningen, ikke 6,28.
For en homogen fysisk pendel, en matematisk pendel og en konisk pendel faller massen ut av perioden, fordi den inngår like sterkt i tregheten som i drivkraften. For en masse på fjær gjør den det ikke: der er , og massen er halve svaret. Dette er en rask kontroll på at du har valgt riktig formel: står det en masse i et pendelsvar der legemet er homogent, har du sannsynligvis brukt fjærformelen eller glemt å forkorte. Merk unntaket: i et sammensatt system (stang pluss kule) faller ikke massene ut, fordi massefordelingen selv avgjør både og .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.