Tilbake
5.1

5.1 Harmoniske svingninger, egenfrekvens, fysisk og konisk pendel

Den harmoniske svingelikningen, egenfrekvens $\omega_0=\sqrt{k/m}$, seriekoblede fjærer, fysisk pendel $T=2\pi\sqrt{I_A/Mgd}$ og konisk pendel.

60 min
10 oppgaver
Harmoniske svingningeregenfrekvensfysiskkonisk pendel
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Dette kapitlet bygger på treghetsmomentet fra kap. 4.1 og på kraftmomentet fra kap. 4.2. Du trenger tre ting derfra, og de står her:

I=ICM+Md2I = I_\text{CM} + Md^2
Steiners sats. Dette er den formelen som avgjør flest pendeloppgaver. Treghetsmomentet i en fysisk pendel skal alltid være om opphengspunktet, og opphengspunktet ligger per definisjon utenfor massesenteret — ellers ville pendelen ikke svingt. For en skive hengt opp i randen er IA=12MR2+MR2=32MR2I_A = \tfrac12MR^2 + MR^2 = \tfrac32MR^2.

Istang, ende=13ML2,Iskive=12MR2,Ikule=25MR2I_\text{stang, ende} = \tfrac13ML^2, \qquad I_\text{skive} = \tfrac12MR^2, \qquad I_\text{kule} = \tfrac25MR^2
De tre standardtreghetsmomentene som brukes mest her. Alle står på det utdelte arket.

τ=Iα,τ=dF (med vinkelrett momentarm)\sum\tau = I\alpha, \qquad \tau = dF\ \text{(med vinkelrett momentarm)}
Newtons 2. lov for rotasjon. Hele den fysiske pendelen kommer ut av denne ene loven, anvendt på tyngdens moment om opphengspunktet.

Fra matematikken: Repetisjon av derivasjon trenger du til svingelikningen — du skal kjenne igjen at x=Acos(ω0t+ϕ)x = A\cos(\omega_0t+\phi) deriverer to ganger til ω02x-\omega_0^2x. Fra fysikken: Sirkelbevegelse og sentripetalkraft er grunnlaget for den koniske pendelen, der resultanten av kreftene peker inn mot sirkelsentret.

To relasjoner fra matematikken, ferdig oppfrisket:

d2dt2cos(ωt)=ω2cos(ωt)\frac{d^2}{dt^2}\cos(\omega t) = -\omega^2\cos(\omega t)
Grunnen til at cosinus løser svingelikningen: to derivasjoner gir funksjonen tilbake, ganget med ω2-\omega^2.

sinθθfor sma˚ θ (i radianer)\sin\theta \approx \theta \quad \text{for små } \theta \text{ (i radianer)}
Småvinkeltilnærmingen. Ved θ=10=0,1745rad\theta = 10^\circ = 0{,}1745\,\text{rad} er sinθ=0,1736\sin\theta = 0{,}1736 — en forskjell på 0,5 prosent. Det er denne tilnærmingen som gjør en pendel harmonisk, og den er grunnen til at alle pendelformler har forbeholdet «for små utslag».

Symbolmerknad. TT er periode i sekunder (i Del 6–10: absolutt temperatur i kelvin). SS er taustrekk i newton (i Del 7: entropi i J/K). kk er fjærstivhet i N/m (ikke Boltzmanns konstant, som er kBk_B i termodelen). ω\omega er en vinkelfrekvens i rad/s. Symbolet γ\gamma opptrer ikke i dette kapitlet — det kommer i kap. 5.2 som dempingskoeffisient, og i termodelen som noe helt annet.

Løkke 1 — svingelikningen og egenfrekvensen (~14 min)

Heng en kasse i en fjær, dra den litt ned og slipp. Den svinger opp og ned, og den gjør det med samme takt hele veien — like mange svingninger per sekund om du dro den 2 cm eller 10 cm. Det er den mest bemerkelsesverdige egenskapen ved en harmonisk svingning, og den er hele grunnen til at et pendelur går riktig.

Hvorfor er det slik? Fordi kraften som drar massen tilbake, er proporsjonal med utslaget. Dobler du utslaget, dobler du kraften, og massen får dobbelt så stor akselerasjon — den rekker like langt i like lang tid.

Harmonisk svingning
En bevegelse der utslaget varierer som en sinus- eller cosinusfunksjon av tiden:
x(t)=Acos(ω0t+ϕ).x(t) = A\cos(\omega_0 t + \phi).
Kjennetegnet er at den tilbakedrivende kraften er proporsjonal med utslaget og motsatt rettet, F=kxF = -kx. Konsekvensen, som er sjangerens viktigste enkeltpoeng: perioden er uavhengig av amplituden. En stor og en liten svingning tar like lang tid. Dette gjelder eksakt for en masse på en fjær, og tilnærmet for en pendel så lenge utslaget er lite nok til at sinθθ\sin\theta\approx\theta.
Svingelikningen
Differensiallikningen som all harmonisk svingning oppfyller:
x¨+ω02x=0.\ddot{x} + \omega_0^2 x = 0.
Den sier at akselerasjonen er proporsjonal med utslaget og peker motsatt vei. Løsningen er x(t)=Acos(ω0t+ϕ)x(t)=A\cos(\omega_0t+\phi) med to fri konstanter, AA og ϕ\phi, som bestemmes av startbetingelsene (hvor massen var og hvor fort den gikk ved t=0t=0). Likningen står på det utdelte arket sammen med løsningen, men å kjenne den igjen i et konkret system er den aktive ferdigheten: får du en likning på formen x¨+(noe positivt)x=0\ddot{x}+(\text{noe positivt})\cdot x = 0, er «noe positivt» nettopp ω02\omega_0^2, og du kan lese egenfrekvensen direkte.
Egenfrekvens (vinkelfrekvens)
Den vinkelfrekvensen systemet svinger med når det får svinge fritt, med symbolet ω0\omega_0 og enheten rad/s. For en masse på en fjær er
ω0=km.\omega_0 = \sqrt{\frac{k}{m}}.
Uttrykket står på det utdelte arket. Legg merke til hva det sier: stivere fjær gir raskere svingning, større masse gir langsommere — og fordi det står en kvadratrot der, må du firedoble massen for å halvere frekvensen. Ordet «egen» betyr at frekvensen er systemets egen, bestemt av kk og mm alene, uten noe ytre som driver den.
Frekvens
Antall hele svingninger per sekund, med symbolet ff og enheten hertz (1Hz=1s11\,\text{Hz} = 1\,\text{s}^{-1}). Sammenhengen med vinkelfrekvensen er
f=ω02π,f = \frac{\omega_0}{2\pi},
fordi én hel svingning tilsvarer 2π2\pi radianer i fasen. Denne faktoren 2π2\pi er den vanligste enkeltfeilen i sjangeren: oppgaven spør om ff, du regner ut ω0\omega_0, og de to skiller seg med 6,283. Kontrollen tar to sekunder: en frekvens i hertz for et laboratoriesystem er typisk noen få, mens vinkelfrekvensen er noen titalls.
Periode
Tiden én hel svingning tar, med symbolet TT og enheten sekund:
T=1f=2πω0.T = \frac{1}{f} = \frac{2\pi}{\omega_0}.
For en masse på en fjær er T=2πm/kT = 2\pi\sqrt{m/k}. Symbolvarsel: TT betyr periode i hele Del 5, men absolutt temperatur i kelvin fra Del 6 og utover. De to kan ikke forveksles i praksis fordi enhetene er ulike, men i en formel uten enheter må du vite hvilken del av boka du er i. Trenger en oppgave begge, skrives perioden TpT_p.
Fjærstivhet
Hvor mye kraft som skal til per meter forlengelse av en fjær, med symbolet kk og enheten N/m. Den defineres av Hookes lov F=kxF = -kx, der minustegnet sier at kraften peker mot likevektsstillingen. Fra ω0=k/m\omega_0=\sqrt{k/m} følger den mest brukte omformingen i sjangeren:
k=mω02=m(2πf)2.k = m\omega_0^2 = m(2\pi f)^2.
Merk at kk her er en fjærstivhet, ikke Boltzmanns konstant — den skrives kBk_B i termodelen. En typisk laboratoriefjær har kk mellom 10 og 500 N/m; får du et svar på 106N/m10^6\,\text{N/m}, har du sannsynligvis glemt kvadratroten eller faktoren 2π2\pi.
Amplitude

Det største utslaget fra likevektsstillingen, med symbolet AA og samme enhet som utslaget (meter for en fjær, radianer for en pendel). Amplituden bestemmes av hvordan svingningen ble startet, ikke av systemet: den samme fjæren kan svinge med hvilken som helst amplitude, men alltid med samme frekvens. Tre nyttige følger: maksimal fart er vmaks=Aω0v_\text{maks}=A\omega_0 (i likevektsstillingen), maksimal akselerasjon er amaks=Aω02a_\text{maks}=A\omega_0^2 (i ytterstillingene), og den totale energien er E=12kA2E=\tfrac12kA^2 — proporsjonal med amplituden i annen.

Fase og fasekonstant

Argumentet ω0t+ϕ\omega_0t+\phi i x(t)=Acos(ω0t+ϕ)x(t)=A\cos(\omega_0t+\phi) kalles fasen og måles i radianer; konstanten ϕ\phi er fasekonstanten og sier hvor i svingningen bevegelsen startet. Med ϕ=0\phi=0 starter massen i sitt maksimale utslag med farten null; med ϕ=π/2\phi=-\pi/2 starter den i likevektsstillingen med maksimal fart. Fasekonstanten påvirker ikke frekvensen eller perioden — bare hvor i syklusen vi begynner å måle tiden. På eksamen spørres det sjelden om ϕ\phi direkte, men den er nødvendig for å kunne skrive ned en fullstendig løsning.

Likevektsstilling

Den posisjonen der summen av kreftene er null, og som utslaget xx måles fra. For en loddrett fjær er dette ikke fjærens ulastede lengde: massen strekker fjæren x0=mg/kx_0 = mg/k før den kommer til ro. Det avgjørende poenget er at svingningen om den nye likevektsstillingen har nøyaktig samme egenfrekvens k/m\sqrt{k/m} som en vannrett fjær — tyngden flytter likevektspunktet, men endrer ikke frekvensen. Det er derfor du kan se helt bort fra gg i alle masse-fjær-oppgaver, også de loddrette.

📜Egenfrekvensen til en masse på en fjær
Newtons 2. lov for massen, med xx målt fra likevektsstillingen og Hookes lov F=kxF=-kx:
mx¨=kxx¨+kmx=0.m\ddot{x} = -kx \quad\Longrightarrow\quad \ddot{x} + \frac{k}{m}x = 0.
Sammenlign med svingelikningen x¨+ω02x=0\ddot{x}+\omega_0^2x=0, og les av:
ω0=km,f=ω02π=12πkm,T=2πω0=2πmk.\omega_0 = \sqrt{\frac{k}{m}}, \qquad f = \frac{\omega_0}{2\pi} = \frac{1}{2\pi}\sqrt{\frac{k}{m}}, \qquad T = \frac{2\pi}{\omega_0} = 2\pi\sqrt{\frac{m}{k}}.
Alle tre står på det utdelte arket, men utledningen kreves aktivt: du skal kunne gå fra «her er et system» til «her er ω0\omega_0» ved å sette opp N2 og kjenne igjen formen. Det er nettopp den ferdigheten som gjør at du også klarer pendelen, der oppsettet er et annet men formen den samme.
✏️Eksempel 1: kassen i fjæra

En kasse med masse m=0,350kgm = 0{,}350\,\text{kg} henger i en fjær med stivhet k=85,0N/mk = 85{,}0\,\text{N/m}. Kassen trekkes 0,0400m0{,}0400\,\text{m} ned fra likevektsstillingen og slippes.

a) Finn egenfrekvensen, frekvensen og perioden.
b) Finn den største farten og den største akselerasjonen.
c) Hvor mye endres perioden hvis amplituden dobles?

a) Symbolsk. Sett opp N2 med xx målt fra likevektsstillingen: mx¨=kxm\ddot{x}=-kx, altså ω0=k/m\omega_0=\sqrt{k/m}.

Rask vei til tall. Regn forholdet k/mk/m først:
km=85,00,350s2=242,8571s2,ω0=242,8571rad/s=15,58387rad/s.\frac{k}{m} = \frac{85{,}0}{0{,}350}\,\text{s}^{-2} = 242{,}8571\,\text{s}^{-2}, \qquad \omega_0 = \sqrt{242{,}8571}\,\text{rad/s} = 15{,}58387\,\text{rad/s}.
f=ω02π=15,583876,28319Hz=2,48025Hz,T=1f=0,40319s.f = \frac{\omega_0}{2\pi} = \frac{15{,}58387}{6{,}28319}\,\text{Hz} = 2{,}48025\,\text{Hz}, \qquad T = \frac{1}{f} = 0{,}40319\,\text{s}.
Merk forskjellen mellom ω0=15,584rad/s\omega_0 = 15{,}584\,\text{rad/s} og f=2,480Hzf = 2{,}480\,\text{Hz}: en faktor 6,283. Les alltid hva oppgaven ber om.

b) Maksimal fart er i likevektsstillingen, maksimal akselerasjon i ytterstillingene:
vmaks=Aω0=0,040015,58387m/s=0,62335m/s,amaks=Aω02=0,0400242,8571m/s2=9,71429m/s2.v_\text{maks} = A\omega_0 = 0{,}0400 \cdot 15{,}58387\,\text{m/s} = 0{,}62335\,\text{m/s}, \qquad a_\text{maks} = A\omega_0^2 = 0{,}0400 \cdot 242{,}8571\,\text{m/s}^2 = 9{,}71429\,\text{m/s}^2.
Legg merke til at amaks=9,714m/s2a_\text{maks} = 9{,}714\,\text{m/s}^2 er nesten gg — kassen opplever i ytterstillingene en akselerasjon i samme størrelsesorden som fritt fall.

c) Ingenting. Perioden til en harmonisk svingning er uavhengig av amplituden: den avhenger bare av kk og mm. Det som dobles, er farten (vmaks=Aω0v_\text{maks}=A\omega_0) og akselerasjonen, og energien firedobles, siden E=12kA2=0,06800JE=\tfrac12kA^2 = 0{,}06800\,\text{J} ved den opprinnelige amplituden.

Sluttsjekk: benevningskontroll på ω0\omega_0: (N/m)/kg=kgms2/(mkg)=s2=s1\sqrt{(\text{N/m})/\text{kg}} = \sqrt{\text{kg}\cdot\text{m}\text{s}^{-2}/(\text{m}\cdot\text{kg})} = \sqrt{\text{s}^{-2}} = \text{s}^{-1} ✔. Og en laboratoriefjær med en kasse på noen hundre gram skal gi en frekvens på noen få hertz — 2,480Hz2{,}480\,\text{Hz} er rimelig.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — begreper og omregning.)

a) Et system svinger med vinkelfrekvensen 18,0rad/s18{,}0\,\text{rad/s}. Finn frekvensen i hertz og perioden i sekunder.

b) Et annet system har perioden 0,250s0{,}250\,\text{s}. Finn frekvensen og vinkelfrekvensen.

c) Forklar med egne ord hvorfor perioden til en masse på en fjær ikke endres når du drar massen dobbelt så langt ut.

📝Oppgave 2
Sjanger M7

En masse på 0,250kg0{,}250\,\text{kg} henger i en fjær og svinger med frekvensen 3,20Hz3{,}20\,\text{Hz}.

a) Finn fjærstivheten.

b) Hva blir frekvensen hvis massen firedobles?

Løkke 2 — fjærer i serie og parallell (~10 min)

To fjærer kan settes sammen på to måter, og de gir motsatt effekt. Det er lett å blande dem, og oppgavene utnytter det.

I serie, altså etter hverandre, må hver fjær strekkes for at massen skal flytte seg — de to strekkene legges sammen, og systemet blir mykere enn hver enkelt fjær:
1k=1k1+1k2.\frac{1}{k} = \frac{1}{k_1} + \frac{1}{k_2}.

I parallell, altså side om side, strekkes begge like mye, og de to kreftene legges sammen — systemet blir stivere:
k=k1+k2.k = k_1 + k_2.

Intuisjon som gjør at du ikke blander dem: to fjærer etter hverandre er som en dobbelt så lang fjær, og en lang fjær er myk. To fjærer side om side er som en dobbelt så tykk fjær, og en tykk fjær er stiv. Serie gir mykere, parallell gir stivere — og en samlet stivhet i serie er alltid mindre enn den minste av de to.

Seriekobling av fjærer
To fjærer etter hverandre, der den samme kraften går gjennom begge. Strekkene legges sammen, og den samlede stivheten følger
1k=1k1+1k2,altsa˚k=k1k2k1+k2.\frac{1}{k} = \frac{1}{k_1}+\frac{1}{k_2}, \qquad\text{altså}\qquad k = \frac{k_1k_2}{k_1+k_2}.
Resultatet er alltid mindre enn den minste av de to stivhetene — seriekobling gjør systemet mykere og svingningen langsommere. To like fjærer i serie gir k/2k/2. Kontrollen som fanger forbytningen: regn ut svaret og sjekk at det er mindre enn begge kk-ene; er det større, har du brukt parallellformelen.
Parallellkobling av fjærer
To fjærer side om side, som strekkes like mye og deler lasten. Kreftene legges sammen:
k=k1+k2.k = k_1 + k_2.
Resultatet er alltid større enn den største av de to — parallellkobling gjør systemet stivere og svingningen raskere. To like fjærer i parallell gir 2k2k, altså en frekvens som er 21,41\sqrt2 \approx 1{,}41 ganger den ene fjærens. Merk at forholdet mellom serie- og parallellkobling av to like fjærer er en faktor 4 i stivhet og dermed en faktor 2 i frekvens.
✏️Eksempel 2: to fjærer, to koblinger

To fjærer har stivhetene k1=240,0N/mk_1 = 240{,}0\,\text{N/m} og k2=160,0N/mk_2 = 160{,}0\,\text{N/m}. En masse på 0,600kg0{,}600\,\text{kg} henges i dem.

a) Finn den samlede stivheten og frekvensen når fjærene står i serie.
b) Finn det samme når de står i parallell.
c) Hvor mange ganger raskere svinger parallellsystemet?

a) Serie:
1k=1240,0+1160,0=0,004167+0,006250=0,010417k=96,000N/m.\frac{1}{k} = \frac{1}{240{,}0}+\frac{1}{160{,}0} = 0{,}004167 + 0{,}006250 = 0{,}010417 \quad\Longrightarrow\quad k = 96{,}000\,\text{N/m}.
Kontroll: 96,000<160,096{,}000 < 160{,}0, altså mindre enn den minste av de to ✔.
ω0=96,0000,600rad/s=160,0000rad/s=12,64911rad/s,f=2,0132Hz,T=0,4967s.\omega_0 = \sqrt{\frac{96{,}000}{0{,}600}}\,\text{rad/s} = \sqrt{160{,}0000}\,\text{rad/s} = 12{,}64911\,\text{rad/s}, \qquad f = 2{,}0132\,\text{Hz}, \qquad T = 0{,}4967\,\text{s}.

b) Parallell:
k=240,0+160,0=400,0N/m,ω0=400,00,600rad/s=25,81989rad/s,f=4,1094Hz.k = 240{,}0+160{,}0 = 400{,}0\,\text{N/m}, \qquad \omega_0 = \sqrt{\frac{400{,}0}{0{,}600}}\,\text{rad/s} = 25{,}81989\,\text{rad/s}, \qquad f = 4{,}1094\,\text{Hz}.
Kontroll: 400,0>240,0400{,}0 > 240{,}0, altså større enn den største ✔.

c)
ωparωser=400,096,000=4,1667=2,0412.\frac{\omega_\text{par}}{\omega_\text{ser}} = \sqrt{\frac{400{,}0}{96{,}000}} = \sqrt{4{,}1667} = 2{,}0412.
Parallellsystemet svinger altså litt over dobbelt så fort. Legg merke til at stivheten skiller seg med en faktor 4,16674{,}1667, mens frekvensen bare skiller seg med kvadratroten av det. Kvadratroten demper alltid effekten av en endring i kk eller mm — det er verdt å ha i fingrene når du skal vurdere om et svar er rimelig.

Vanlig felle her: å bruke k=k1+k2k = k_1+k_2 for serie. Det ville gitt 400,0N/m400{,}0\,\text{N/m} i deloppgave a), altså en frekvens på 4,1094Hz4{,}1094\,\text{Hz} i stedet for 2,0132Hz2{,}0132\,\text{Hz} — og begge tall står typisk på alternativlista.

📝Oppgave 3
Sjanger M7

To fjærer med stivhetene 320,0N/m320{,}0\,\text{N/m} og 480,0N/m480{,}0\,\text{N/m} bærer en masse på 1,20kg1{,}20\,\text{kg}.

a) Finn egenfrekvensen og frekvensen i hertz når fjærene er koblet i serie.

b) Finn det samme for parallellkobling.

c) En medstudent bruker k=k1+k2k = k_1+k_2 for seriekoblingen. Hvor mange prosent for høy blir frekvensen hans?

Løkke 3 — den fysiske pendelen (~20 min)

— naturlig pausepunkt —

Heng en sykkelfelg på en spiker i veggen og dytt den litt til siden. Den svinger. Det er ikke en punktmasse i enden av en tråd — det er et utstrakt legeme som svinger om et punkt, og det heter en fysisk pendel.

Utledningen bruker akkurat den samme oppskriften som fjæra, bare med rotasjonsstørrelser. Tyngden virker i massesenteret, i avstanden dd fra opphengspunktet AA. Når pendelen er dreid ut vinkelen θ\theta, er tyngdens momentarm dsinθd\sin\theta, og momentet drar pendelen tilbake:

τ=Mgdsinθ.\tau = -Mgd\sin\theta.

Newtons 2. lov for rotasjon om AA gir

IAθ¨=Mgdsinθ.I_A\ddot{\theta} = -Mgd\sin\theta.

Dette er ikke svingelikningen — det står sinθ\sin\theta og ikke θ\theta. Men for små utslag er sinθθ\sin\theta \approx \theta, og da får vi

θ¨+MgdIAθ=0.\ddot{\theta} + \frac{Mgd}{I_A}\theta = 0.

Intuisjon: formen er identisk med fjæras x¨+(k/m)x=0\ddot{x}+(k/m)x=0. Vi kan lese av egenfrekvensen direkte ved å sammenligne:

ω0=MgdIA,T=2πIAMgd.\omega_0 = \sqrt{\frac{Mgd}{I_A}}, \qquad T = 2\pi\sqrt{\frac{I_A}{Mgd}}.

Her ligger hele oppgavesjangeren, og her ligger fella. Treghetsmomentet IAI_A skal være om opphengspunktet, ikke om massesenteret. Og siden pendelen bare kan svinge når opphengspunktet ligger utenfor massesenteret, må du alltid bruke Steiners sats:

IA=ICM+Md2.I_A = I_\text{CM} + Md^2.

Glemmer du Steiner-leddet, blir IAI_A for liten, og perioden for kort.

Fysisk pendel
Et utstrakt, stivt legeme som svinger om en fast, vannrett akse gjennom et punkt AA utenfor massesenteret. Svingetiden for små utslag er
T=2πIAMgd,T = 2\pi\sqrt{\frac{I_A}{Mgd}},
der IAI_A er treghetsmomentet om opphengspunktet (finn det med Steiners sats), MM hele massen og dd avstanden fra opphengspunktet til massesenteret. Formelen står på det utdelte arket i formen ω0=Mgd/IA\omega_0=\sqrt{Mgd/I_A}, men de to størrelsene IAI_A og dd må du finne selv — og det er der oppgaven ligger. Merk at perioden ikke avhenger av massen for et homogent legeme: både IAI_A og MgdMgd er proporsjonale med MM, så massen faller ut.
Matematisk pendel
Grensetilfellet der hele massen kan regnes som en punktmasse i avstanden LL fra opphengspunktet — en liten, tung kule i enden av en lett tråd. Da er IA=mL2I_A = mL^2 og d=Ld = L, og den fysiske pendelens formel forenkles:
T=2πmL2mgL=2πLg.T = 2\pi\sqrt{\frac{mL^2}{mgL}} = 2\pi\sqrt{\frac{L}{g}}.
Både massen og alt annet enn lengden faller ut. Formelen står på det utdelte arket, og den er verdt å kjenne som kontrolltilfelle: enhver fysisk pendel må ha en periode som svarer til en matematisk pendel med en eller annen lengde — den effektive pendellengden.
Effektiv pendellengde
Lengden LekvL_\text{ekv} til den matematiske pendelen som har samme svingetid som en gitt fysisk pendel:
Lekv=IAMd,T=2πLekvg.L_\text{ekv} = \frac{I_A}{Md}, \qquad T = 2\pi\sqrt{\frac{L_\text{ekv}}{g}}.
For en skive hengt opp i randen er IA=32MR2I_A=\tfrac32MR^2 og d=Rd=R, altså Lekv=32RL_\text{ekv} = \tfrac32R: skiva svinger som en tråd-pendel som er halvannen radius lang. For en stang hengt opp i enden er Lekv=23LL_\text{ekv} = \tfrac23L. Størrelsen er et raskt kontrollverktøy: regn den ut, og se om den er av samme størrelsesorden som legemet. Får du en effektiv lengde som er mye større enn legemet selv, har du sannsynligvis feil IAI_A eller feil dd.
Småvinkeltilnærmingen

Tilnærmingen sinθθ\sin\theta \approx \theta (med θ\theta i radianer), som er betingelsen for at en pendel svinger harmonisk. Ved θ=5\theta = 5^\circ er feilen 0,13 prosent, ved 1010^\circ 0,5 prosent, ved 3030^\circ 4,5 prosent. Uten tilnærmingen er pendellikningen θ¨+(Mgd/IA)sinθ=0\ddot\theta + (Mgd/I_A)\sin\theta = 0, som ikke er harmonisk: perioden vokser med amplituden, og likningen har ingen enkel løsning. Alle pendelformler i boka har derfor forbeholdet «for små utslag», og det er ikke en formalitet — en pendel med 60 graders utslag har en periode som er om lag 7 prosent lengre enn formelen sier.

✏️Eksempel 3: skiva som henger på en spiker

En homogen skive med masse M=1,40kgM = 1{,}40\,\text{kg} og radius R=0,180mR = 0{,}180\,\text{m} henges opp i et punkt på randen og svinger som en fysisk pendel med små utslag.

a) Finn treghetsmomentet om opphengspunktet.
b) Finn svingetiden.
c) Finn den effektive pendellengden, og sammenlign med en matematisk pendel med lengde RR.
d) Hva blir svaret hvis du glemmer Steiner-leddet?

a) Opphengspunktet ligger i randen, altså d=Rd = R fra massesenteret. Steiners sats:
IA=12MR2+MR2=32MR2=1,5001,400,03240kgm2=0,06804kgm2.I_A = \tfrac12MR^2 + MR^2 = \tfrac32MR^2 = 1{,}500 \cdot 1{,}40 \cdot 0{,}03240\,\text{kg}\cdot\text{m}^2 = 0{,}06804\,\text{kg}\cdot\text{m}^2.

b) Symbolsk. Sett inn i pendelformelen med d=Rd = R:
T=2πIAMgR=2π32MR2MgR=2π3R2g.T = 2\pi\sqrt{\frac{I_A}{MgR}} = 2\pi\sqrt{\frac{\tfrac32MR^2}{MgR}} = 2\pi\sqrt{\frac{3R}{2g}}.
Massen faller ut — en tung og en lett skive med samme radius svinger like fort.

Rask vei til tall. Regn brøken under rottegnet først:
3R2g=30,18029,81s2=0,54019,620s2=0,027523s2,\frac{3R}{2g} = \frac{3 \cdot 0{,}180}{2 \cdot 9{,}81}\,\text{s}^2 = \frac{0{,}540}{19{,}620}\,\text{s}^2 = 0{,}027523\,\text{s}^2,
T=6,283190,027523s=6,283190,165900s=1,04238s1,0424s.T = 6{,}28319 \cdot \sqrt{0{,}027523}\,\text{s} = 6{,}28319 \cdot 0{,}165900\,\text{s} = 1{,}04238\,\text{s} \approx 1{,}0424\,\text{s}.

c) Den effektive pendellengden:
Lekv=IAMd=0,068041,400,180m=0,2700m=32R.L_\text{ekv} = \frac{I_A}{Md} = \frac{0{,}06804}{1{,}40 \cdot 0{,}180}\,\text{m} = 0{,}2700\,\text{m} = \tfrac32R.
Skiva svinger altså som en tråd-pendel på 0,2700m0{,}2700\,\text{m}. En matematisk pendel med lengde R=0,180mR = 0{,}180\,\text{m} ville hatt perioden
T=2π0,1809,81s=0,8511s,T = 2\pi\sqrt{\frac{0{,}180}{9{,}81}}\,\text{s} = 0{,}8511\,\text{s},
altså merkbart kortere. Skiva er «tregere» enn en punktmasse i samme avstand, fordi massen ligger fordelt både nærmere og lenger fra aksen — og bidraget fra det som ligger langt unna, veier tyngst.

d) Uten Steiner-leddet ville du brukt I=12MR2I = \tfrac12MR^2 og fått
T=2π12MR2MgR=2πR2g=0,6018s,T = 2\pi\sqrt{\frac{\tfrac12MR^2}{MgR}} = 2\pi\sqrt{\frac{R}{2g}} = 0{,}6018\,\text{s},
altså 42 prosent for kort. Det gale tallet ligger som et ferdig alternativ i hvert sett som har denne sjangeren.

Sluttsjekk, tre ledd. (i) Enheten: m/(m/s2)=s2=s\sqrt{\text{m}/(\text{m/s}^2)} = \sqrt{\text{s}^2} = \text{s} ✔. (ii) Perioden må være lengre enn for en matematisk pendel med lengde dd, siden Lekv>dL_\text{ekv} > d ✔. (iii) En pendel på noen titalls centimeter skal ha en periode rundt ett sekund — 1,0424s1{,}0424\,\text{s} er rimelig.

📝Oppgave 4
Sjanger M8

En homogen skive med masse 2,20kg2{,}20\,\text{kg} og radius 0,240m0{,}240\,\text{m} henges opp i et punkt halvveis mellom sentrum og randen, og svinger med små utslag om en vannrett akse gjennom dette punktet.

a) Finn treghetsmomentet om opphengspunktet.

b) Finn svingetiden.

c) Finn den effektive pendellengden.

📝Oppgave 5

(Kvalitativ oppgave — konseptrangering.)

a) To pendeluler har samme lengde, men det ene har et lodd som er dobbelt så tungt. Går de like fort? Begrunn.

b) En stang hengt opp i den ene enden og en punktmasse i enden av en tråd har samme lengde LL. Hvilken svinger raskest, og hvorfor?

c) Hva skjer med svingetiden til en fysisk pendel hvis opphengspunktet flyttes nærmere massesenteret?

📝Oppgave 6
Eksamensnivå, sjanger M8

En homogen stang skal brukes som pendel og henges opp i den ene enden. Hvor lang må stanga være for at svingetiden skal bli nøyaktig 1,00s1{,}00\,\text{s}?

Vis utledningen, og kommentér hvorfor svaret er kortere enn for en matematisk pendel med samme periode.

Løkke 4 — den koniske pendelen (~14 min)

En kule i enden av en snor svinges rundt i en vannrett sirkel, slik at snora sveiper ut en kjegle. Dette er en konisk pendel, og den er ikke en svingning i det hele tatt — det er en sirkelbevegelse. Men den har en periode, og den regnes ut med samme type oppsett.

To krefter virker på kula: snordraget SS langs snora, og tyngden mgmg rett ned. Kula går i sirkel, så resultanten må peke vannrett inn mot sirkelsentret — det er sentripetalakselerasjonen. Dekomponér snordraget:

loddrett:Scosθ=mg,vannrett:Ssinθ=mv2R.\text{loddrett:} \quad S\cos\theta = mg, \qquad \text{vannrett:} \quad S\sin\theta = \frac{mv^2}{R}.

Intuisjon: den loddrette komponenten bærer vekten, den vannrette holder kula i sirkel. Det er ingen tredje kraft: det finnes ingen utoverrettet kraft på kula. Resultanten av de to virkelige kreftene ER det som krummer banen.

Del de to likningene for å eliminere SS:

tanθ=v2gR.\tan\theta = \frac{v^2}{gR}.

Med R=LsinθR = L\sin\theta og v=2πR/Tv = 2\pi R/T gir dette

T=2πRgtanθ=2πLcosθg.T = 2\pi\sqrt{\frac{R}{g\tan\theta}} = 2\pi\sqrt{\frac{L\cos\theta}{g}}.

Intuisjon i den siste formen: LcosθL\cos\theta er den loddrette høyden fra festepunktet ned til kulas plan. Den koniske pendelen har altså samme periode som en matematisk pendel med lengde lik denne høyden — et pent resultat som er verdt å kjenne som kontroll.

Merk at snordraget alltid er større enn tyngden: S=mg/cosθ>mgS = mg/\cos\theta > mg, og det vokser raskt når vinkelen øker. Ved 6060^\circ er S=2mgS = 2mg; ved 8080^\circ nesten 6mg6mg. Det er grunnen til at en snor knekker når du svinger for fort.

Konisk pendel
En masse i enden av en snor som går i en vannrett sirkelbane, slik at snora former en kjegle med toppvinkel 2θ2\theta. De to likevektslikningene er
Scosθ=mg(loddrett),Ssinθ=mv2R(inn mot sentrum),S\cos\theta = mg \qquad\text{(loddrett)}, \qquad S\sin\theta = \frac{mv^2}{R} \qquad\text{(inn mot sentrum)},
og perioden er
T=2πLcosθg,T = 2\pi\sqrt{\frac{L\cos\theta}{g}},
der LL er snorlengden og R=LsinθR = L\sin\theta sirkelradien. Legg merke til tre ting: massen faller ut av perioden; snordraget S=mg/cosθS = mg/\cos\theta er alltid større enn tyngden; og perioden avtar når vinkelen øker — jo raskere du svinger, jo mer vannrett blir snora, men den blir aldri helt vannrett, for det ville krevd uendelig strekk.
Taustrekk i en konisk pendel
Kraften i den stramme snora, med symbolet SS og enheten newton, rettet langs snora fra kula mot festepunktet. Fra den loddrette likningen følger
S=mgcosθ,S = \frac{mg}{\cos\theta},
som viser at strekket alltid overstiger tyngden og vokser uten grense når θ90\theta \to 90^\circ. Merk symbolkollisjonen: SS betyr entropi i termodelen fra Del 7, med enhet J/K — her er det alltid en kraft i newton. Merk også at snordraget ikke er «sentripetalkraften»: sentripetalkraften er resultanten av snordraget og tyngden, og den er SsinθS\sin\theta.
Sentripetalakselerasjon
Akselerasjonen som krummer banen til et legeme i sirkelbevegelse, rettet inn mot sentrum av sirkelen:
a=v2R=ω2R.a = \frac{v^2}{R} = \omega^2R.
Uttrykket står på det utdelte arket. Det viktigste å holde fast ved: sentripetalakselerasjonen er en akselerasjon, ikke en kraft, og den skapes av resultanten av de virkelige kreftene. I en konisk pendel er det SsinθS\sin\theta; i en bakketopp er det mgNmg-N; i en satellittbane er det gravitasjonen. Det skal aldri tegnes en utoverrettet kraft inn i et frilegemediagram for et legeme i sirkelbane — det er en av de mest utbredte feilene i mekanikken.
✏️Eksempel 4: den koniske pendelen (eksamensnivå)

En kule med masse m=0,250kgm = 0{,}250\,\text{kg} henger i en snor med lengde L=1,10mL = 1{,}10\,\text{m} og svinges rundt i en vannrett sirkel slik at snora danner vinkelen θ=25\theta = 25^\circ med loddlinja.

a) Finn sirkelradien.
b) Finn omløpstiden.
c) Finn banefarten, og kontrollér den på en annen måte.
d) Finn strekket i snora, og sammenlign med tyngden.

a)
R=Lsinθ=1,10sin25m=1,100,42262m=0,46488m.R = L\sin\theta = 1{,}10 \cdot \sin 25^\circ\,\text{m} = 1{,}10 \cdot 0{,}42262\,\text{m} = 0{,}46488\,\text{m}.

b) Symbolsk. Del de to likevektslikningene: tanθ=v2/(gR)\tan\theta = v^2/(gR). Med v=2πR/Tv = 2\pi R/T og R=LsinθR = L\sin\theta følger
T=2πLcosθg.T = 2\pi\sqrt{\frac{L\cos\theta}{g}}.

Rask vei til tall. Regn LcosθL\cos\theta først — det er den loddrette høyden fra festepunktet ned til kulas plan:
Lcosθ=1,100,90631m=0,99694m,Lcosθg=0,101625s2,L\cos\theta = 1{,}10 \cdot 0{,}90631\,\text{m} = 0{,}99694\,\text{m}, \qquad \frac{L\cos\theta}{g} = 0{,}101625\,\text{s}^2,
T=6,283190,101625s=6,283190,318786s=2,00299s2,0030s.T = 6{,}28319 \cdot \sqrt{0{,}101625}\,\text{s} = 6{,}28319 \cdot 0{,}318786\,\text{s} = 2{,}00299\,\text{s} \approx 2{,}0030\,\text{s}.

c) Fra tanθ=v2/(gR)\tan\theta = v^2/(gR):
v=gRtanθ=9,810,464880,46631m/s=2,12658m/s=1,45828m/s.v = \sqrt{gR\tan\theta} = \sqrt{9{,}81 \cdot 0{,}46488 \cdot 0{,}46631}\,\text{m/s} = \sqrt{2{,}12658}\,\text{m/s} = 1{,}45828\,\text{m/s}.
Uavhengig kontroll: kula går én omkrets per periode, så
v=2πRT=6,283190,464882,00299m/s=1,45828m/s.v = \frac{2\pi R}{T} = \frac{6{,}28319 \cdot 0{,}46488}{2{,}00299}\,\text{m/s} = 1{,}45828\,\text{m/s}. \checkmark
De to regnestykkene bruker helt forskjellige veier og gir samme svar — det er den beste sluttsjekken i denne sjangeren.

d) Fra den loddrette likningen:
S=mgcosθ=0,2509,810,90631N=2,452500,90631N=2,70603N.S = \frac{mg}{\cos\theta} = \frac{0{,}250 \cdot 9{,}81}{0{,}90631}\,\text{N} = \frac{2{,}45250}{0{,}90631}\,\text{N} = 2{,}70603\,\text{N}.
Tyngden er mg=2,45250Nmg = 2{,}45250\,\text{N}, så strekket er 1{,}1034 ganger tyngden. Det stemmer med 1/cos25=1,10341/\cos 25^\circ = 1{,}1034.

Sluttsjekk, tre ledd. (i) S>mgS > mg alltid i en konisk pendel — snora må både bære vekten og krumme banen ✔. (ii) Perioden må være kortere enn for en matematisk pendel med lengde LL (2πL/g=2,1040s2\pi\sqrt{L/g} = 2{,}1040\,\text{s}), siden det er LcosθL\cos\theta og ikke LL som teller ✔. (iii) De to måtene å regne vv gir samme svar ✔.

Den vanligste feilen i denne sjangeren er å forveksle ScosθS\cos\theta og SsinθS\sin\theta — altså å sette Ssinθ=mgS\sin\theta = mg. Det ville gitt S=5,8031NS = 5{,}8031\,\text{N}, altså langt mindre enn tyngden, og det er fysisk umulig. Sjekken «er strekket større enn tyngden?» fanger feilen umiddelbart.

📝Oppgave 7
Sjanger M8

En kule med masse 0,400kg0{,}400\,\text{kg} svinges i en vannrett sirkel i enden av en snor med lengde 0,750m0{,}750\,\text{m}. Snora danner 3535^\circ med loddlinja.

a) Finn sirkelradien og omløpstiden.

b) Finn banefarten og strekket i snora.

📝Oppgave 8
Eksamensnivå, sjanger M8

En konisk pendel har snorlengde 0,900m0{,}900\,\text{m} og masse 0,600kg0{,}600\,\text{kg}, og omløpstiden er målt til 1,80s1{,}80\,\text{s}.

a) Finn vinkelen snora danner med loddlinja.

b) Finn sirkelradien, banefarten og strekket i snora.

c) Hva er den lengste omløpstiden dette systemet kan ha, og hva skjer fysisk i den grensen?

Rask vei til tall (MC-oppskrift)

Dette er den korteste feilfrie veien fra oppgitte tall til bokstavsvaret i svingnings- og pendelsjangeren.

1. Hvilken lov? Identifiser systemet på tre sekunder: masse på fjærω0=k/m\omega_0=\sqrt{k/m}. To fjærer → finn samlet kk først (serie: invers sum; parallell: sum). Utstrakt legeme hengt opp i et punkt → fysisk pendel, T=2πIA/(Mgd)T=2\pi\sqrt{I_A/(Mgd)}. Punktmasse i trådT=2πL/gT=2\pi\sqrt{L/g}. Vannrett sirkelbane i snor → konisk pendel, T=2πLcosθ/gT=2\pi\sqrt{L\cos\theta/g}.
2. Hvilken ene regnelinje? Regn alltid innholdet under rottegnet som eget mellomresultat: k/mk/m, IA/(Mgd)I_A/(Mgd), Lcosθ/gL\cos\theta/g. Da har du bare én rotutdragning og én multiplikasjon med 2π2\pi igjen.
3. Hva hentes hvor? ω0=k/m\omega_0=\sqrt{k/m}, T=2π/ωT=2\pi/\omega, f=1/Tf=1/T, pendelformlene og alle treghetsmomentene står på det utdelte arket. Steiners sats gjør det også. Det som må kunne utledes aktivt, er selve oppsettet: hvilken IAI_A, hvilken dd, og at sinθθ\sin\theta\approx\theta er forutsetningen.
4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden. To grunner: en kvadratrot halverer den relative feilen, så du trenger flere siffer inn enn ut for å treffe tre siffer i svaret; og alternativene i denne sjangeren skiller seg ofte med bare faktoren 2/3=0,816\sqrt{2/3} = 0{,}816 eller 3/2=1,22\sqrt{3/2} = 1{,}22.
5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Ber oppgaven om ω\omega, ff eller TT? Faktoren 2π2\pi er sjangerens dyreste feil. (ii) Enhet: rad/s, Hz eller s. (iii) Er Steiner-leddet med i IAI_A? (iv) Er den effektive pendellengden IA/(Md)I_A/(Md) av samme størrelsesorden som legemet? (v) I konisk pendel: er S>mgS > mg? (vi) Er svaret rimelig — en laboratoriependel har en periode rundt ett sekund, en fjær med noen hundre gram noen få hertz.

📝Oppgave 9
Sjanger M8, A–F-format

En homogen skive med masse 1,80kg1{,}80\,\text{kg} og radius 0,150m0{,}150\,\text{m} henges opp i et punkt på randen og svinger med små utslag. Hvor lang er svingetiden?

A 0,1514s0{,}1514\,\text{s} · B 0,5494s0{,}5494\,\text{s} · C 0,7769s0{,}7769\,\text{s} · D 0,9193s0{,}9193\,\text{s} · E 0,9516s0{,}9516\,\text{s} · F 1,0988s1{,}0988\,\text{s}

📝Oppgave 10
Eksamensnivå, sjanger…

En pendel består av en homogen stang med masse 0,900kg0{,}900\,\text{kg} og lengde 0,700m0{,}700\,\text{m}, hengslet i den øvre enden, med en kompakt kule med masse 1,50kg1{,}50\,\text{kg} og radius 0,0800m0{,}0800\,\text{m} festet i den nedre enden. Kulesentret ligger 0,780m0{,}780\,\text{m} fra opphengspunktet.

a) Finn treghetsmomentet om opphengspunktet.

b) Finn systemets massesenter, målt fra opphengspunktet.

c) Finn svingetiden for små utslag.

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Hookes lov
Sammenhengen mellom kraft og utslag for en ideell fjær:
F=kx,F = -kx,
der xx måles fra likevektsstillingen og minustegnet sier at kraften alltid peker mot likevekt. Loven står på det utdelte arket. Den er en tilnærmning som holder for små utslag i praktisk talt alle elastiske systemer — en fjær, en bjelke som bøyes, en atombinding — og det er derfor harmonisk svingning er så utbredt i fysikken. Det er nettopp proporsjonaliteten mellom kraft og utslag som gjør at perioden blir uavhengig av amplituden.
Energien i en harmonisk svingning
Den totale mekaniske energien er konstant og gitt av amplituden alene:
E=12kA2=12mω02A2=12mvmaks2.E = \tfrac12kA^2 = \tfrac12m\omega_0^2A^2 = \tfrac12mv_\text{maks}^2.
Energien veksler mellom ren potensiell (i ytterstillingene, der farten er null) og ren kinetisk (i likevektsstillingen, der utslaget er null). Legg merke til at energien vokser med amplituden i annen: dobler du utslaget, firedobler du energien — mens perioden ikke endres i det hele tatt. Uttrykket er nyttig når en oppgave oppgir energi og spør om amplitude, eller motsatt.
Loddrett fjær: tyngden endrer ikke frekvensen
En masse i en loddrett fjær strekker den x0=mg/kx_0 = mg/k før den kommer til ro. Svingningen skjer om denne nye likevektsstillingen, og egenfrekvensen er nøyaktig den samme som for en vannrett fjær:
ω0=km.\omega_0 = \sqrt{\frac{k}{m}}.
Grunnen er at tyngden er en konstant kraft: den flytter likevektspunktet, men endrer ikke stigningstallet i kraft–utslag-sammenhengen. Praktisk konsekvens: du skal aldri ha gg i svaret på en masse-fjær-oppgave. Dukker gg opp, har du sannsynligvis regnet utslaget fra fjærens ulastede lengde i stedet for fra likevektsstillingen.
Stangen som fysisk pendel
En homogen stang med lengde LL, hengt opp i den ene enden, har IA=13ML2I_A = \tfrac13ML^2 og d=L/2d = L/2, som gir
T=2π13ML2MgL/2=2π2L3g,Lekv=23L.T = 2\pi\sqrt{\frac{\tfrac13ML^2}{MgL/2}} = 2\pi\sqrt{\frac{2L}{3g}}, \qquad L_\text{ekv} = \tfrac23L.
Massen faller ut. Stanga svinger altså raskere enn en matematisk pendel med samme lengde — forholdet er 2/3=0,816\sqrt{2/3} = 0{,}816. Uttrykket [må kunne brukes eller utledes aktivt]; det er ikke på arket, men både 13ML2\tfrac13ML^2 og pendelformelen er. Merk at stanga hengt opp i midten ikke svinger i det hele tatt, siden d=0d=0.
Skiva som fysisk pendel
En homogen skive med radius RR, hengt opp i randen, har IA=32MR2I_A = \tfrac32MR^2 og d=Rd = R:
T=2π3R2g,Lekv=32R.T = 2\pi\sqrt{\frac{3R}{2g}}, \qquad L_\text{ekv} = \tfrac32R.
Massen faller ut. Merk et pent resultat: en skive hengt opp i punktet halvveis mellom sentrum og rand får IA=34MR2I_A = \tfrac34MR^2 og d=R/2d = R/2, altså nøyaktig samme periode. To ulike opphengspunkter kan gi samme svingetid, og det er denne egenskapen presisjonsmålinger av gg utnytter (Katers pendel).
Sjanger M7 — svingninger

Bokas navn på oppgaveformen der du skal finne egenfrekvens, frekvens, periode eller fjærstivhet for et svingende system. Den forekommer i om lag 9 av 10 eksamenssett (~90 %) og hører til mekanikkhalvdelen, spørsmål 1–20. Prioritet: høyeste — dette må sitte. Variantene: masse på én fjær; to fjærer i serie eller parallell; finn kk fra en målt frekvens; og — i kap. 5.2 — dempet svingning og resonans. Den ene tingen som avgjør flest av dem, er om du leverer ω\omega, ff eller TT.

Sjanger M8 — pendler

Bokas navn på oppgaveformen med fysisk pendel, matematisk pendel eller konisk pendel. Den forekommer i rundt halvparten av settene (~50 %), hører til mekanikkhalvdelen og har prioritet bør sitte. Nøkkelen i den fysiske pendelen er Steiners sats (treghetsmomentet om opphengspunktet) og avstanden dd til det felles massesenteret. Nøkkelen i den koniske pendelen er å dele de to kraftlikningene for å eliminere strekket. I begge tilfeller faller massen ut av perioden når legemet er homogent.

2π2\pi-fella
Bokas kortnavn på forvekslingen av vinkelfrekvens (ω\omega, rad/s), frekvens (ff, Hz) og periode (TT, s). De tre henger sammen som
ω=2πf=2πT,\omega = 2\pi f = \frac{2\pi}{T},
og faktoren 2π=6,2832\pi = 6{,}283 er stor nok til at det gale svaret nesten alltid ligger på alternativlista. Motgiften er å understreke hva oppgaven ber om, og å ha en størrelsesordensfølelse: en pendel eller fjær i et laboratorium har TT rundt ett sekund, ff rundt én hertz og ω\omega rundt seks rad/s. Bruk 2π=6,283192\pi = 6{,}28319 i regningen, ikke 6,28.
Når massen faller ut

For en homogen fysisk pendel, en matematisk pendel og en konisk pendel faller massen ut av perioden, fordi den inngår like sterkt i tregheten som i drivkraften. For en masse på fjær gjør den det ikke: der er ω0=k/m\omega_0=\sqrt{k/m}, og massen er halve svaret. Dette er en rask kontroll på at du har valgt riktig formel: står det en masse i et pendelsvar der legemet er homogent, har du sannsynligvis brukt fjærformelen eller glemt å forkorte. Merk unntaket: i et sammensatt system (stang pluss kule) faller ikke massene ut, fordi massefordelingen selv avgjør både IAI_A og dd.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.