9.2 Varmestråling — Stefan–Boltzmann, platebalanse og Wien
Stefan–Boltzmann $j=\sigma T^4$, stasjonær strålingsbalanse mellom plater, Wiens forskyvningslov og Plancks lov (som munner ut i numerikk-kapitlet).
Tre varianter går igjen. (1) Utstrålt eller netto effekt: en flate med gitt areal, temperatur og emissivitet, i omgivelser med en annen temperatur. (2) Platebalanse: en tynn plate hengende mellom to reservoarer, finn dens stasjonære temperatur. (3) Wien: ved hvilken bølgelengde stråler flaten mest?
Ordforklaringer først. Varmestråling er energi som forlater en flate som elektromagnetiske bølger — den trenger ikke noe medium, og virker derfor også i vakuum. Emissiviteten er et tall mellom 0 og 1 som forteller hvor nær flaten er et perfekt svart legeme. Et svart legeme er en idealisert flate som absorberer all stråling som treffer den, og som derfor også stråler mest mulig. Stefan–Boltzmanns konstant binder temperatur til utstrålt effekt. Wiens forskyvningslov forteller hvor i spekteret utstrålingen er størst.
Den ene tingen som gjør denne sjangeren farlig: effekten går som . Alt annet i termofysikken er lineært i temperatur eller i temperaturdifferansen. Her er det fjerde potens av den absolutte temperaturen, og det har tre konsekvenser du må ha i fingrene:
1. Celsius er katastrofalt. Ikke litt galt — helt galt. I eksempelet under gir celsius der svaret er , altså en faktor feil.
2. Netto stråling krever , ikke . Det er felle #12, og den er ikke subtil: i eksempelet gir den gale formen mot — ganger for lite.
3. Små temperaturendringer gir store effektendringer. Dobler du den absolutte temperaturen, øker utstrålingen ganger.
Og i platebalansen: du midler , ikke . Mellom og blir midtplaten , ikke — over det aritmetiske snittet.
⚠ Symbolvarsel
er absolutt temperatur i kelvin, uten unntak i dette kapitlet. Der kap. 9.1 kunne regnes i celsius fordi bare differanser inngikk, er celsius her livsfarlig: er en absolutt størrelse. er emissiviteten, dimensjonsløs og mindre enn 1 — den skal ikke forveksles med effektfaktoren fra kap. 8.2, som er større enn 1. (sigma) er Stefan–Boltzmanns konstant, ikke et standardavvik. er Wien-konstanten i , ikke dempingskonstanten fra kap. 5.2. (lambda) er bølgelengde i meter.
Forkunnskaper — sist du var her
Dette kapitlet bygger på kap. 9.1. Du trenger tre ting derfra, og de står her:
Fluks og effekt. Samme skille som i varmeledning: leser oppgaven «per kvadratmeter», er det ; ellers .
Stasjonaritetsbetingelsen. Den er hele grunnlaget for platebalansen: en plate som får like mye inn som ut, holder en fast temperatur.
De tre transportveiene. Stråling er den ene som ikke trenger et medium — den virker i vakuum, og det er derfor romfartøy og termosflasker må håndtere den særskilt.
Nytt i dette kapitlet, og verdt å merke seg: her forlater vi den lineære verdenen. I varmeledning var ; i stråling er . Det endrer både regningen og hvilke feil som er farlige.
Konstanter du trenger (de står på det utdelte arket):
Fra matematikken: du må kunne ta fjerde potens og fjerderot på kalkulatoren. Fjerderota er , eller to kvadratrøtter etter hverandre — den siste veien er verdt å kjenne, siden alle kalkulatorer har kvadratrot.
Behold fire gjeldende siffer gjennom hele regnekjeden. Det er ekstra viktig her: fjerde potens forsterker avrundingsfeil fire ganger.
Løkke 1 — Stefan–Boltzmann og den fjerde potensen (~15 min)
Hold hånda mot en varm vedovn uten å ta på den. Du kjenner varmen — og det er ikke luften som frakter den, for du kjenner den umiddelbart og den kommer i rett linje. Skygger du med den andre hånda, forsvinner den. Det er stråling.
Hverdagsanker: stråling er den ene varmetransporten som virker i vakuum. Derfor holder en termosflaske drikken varm selv om den er lufttom mellom veggene — og derfor må satellitter kvitte seg med all overskuddsvarmen sin ved å stråle den ut.
Alle flater over det absolutte nullpunktet stråler. Hvor mye, sier Stefan–Boltzmanns lov:
med og i kelvin.
Intuisjon for fjerde potens: varmere flate stråler både mer i alle bølgelengder og kortere bølgelengder (som bærer mer energi per foton). De to effektene ganger seg sammen, og resultatet er fjerde potens. Konsekvensen er dramatisk: en flate på stråler ganger så mye som en på — ikke dobbelt.
Energi som forlater en flate som elektromagnetiske bølger, utelukkende fordi flaten har en temperatur over det absolutte nullpunktet. Den trenger ikke noe medium og virker derfor også i vakuum — det er hovedforskjellen fra ledning og konveksjon.
Alle flater stråler, hele tiden, i alle retninger. En flate i romtemperatur stråler i det infrarøde området; en glødende flate stråler også synlig lys. Betingelsen for at formlene her gjelder, er at flaten er «grå», altså at emissiviteten er den samme for alle bølgelengder — en tilnærming som er god nok for de fleste tekniske overflater.
Merk at en flate samtidig absorberer stråling fra omgivelsene. Det er differansen mellom utstrålt og absorbert som er nettotapet, og det er nesten alltid nettotapet oppgavene spør om.
Betingelsen er en idealisering, men en god en for mange flater i det infrarøde: matt svart maling har , menneskehud , murpuss . Blankpolerte metaller er langt fra: aluminium .
⚠ Merk at «svart» handler om det infrarøde, ikke om farge i synlig lys. Hvit maling er nesten like god IR-utstråler som svart, fordi den ser «svart» ut i det infrarøde. Det er derfor en hvitmalt radiator stråler like godt som en svartmalt.
Verdier: matt svart maling , hud , murpuss , oksidert stål , blank aluminium .
Kirchhoffs lov: en flate absorberer like godt som den utstråler, altså er absorpsjonsevnen lik . Det er derfor det er som står i BÅDE leddene i nettouttrykket — og det er grunnen til at emissiviteten ikke forsvinner når du regner netto.
⚠ Nær-kollisjon: er mindre enn 1. Effektfaktoren fra kap. 8.2 er større enn 1. Begge er dimensjonsløse, og begge kalles «faktor» — men de hører i helt ulike formler, og størrelsen skiller dem. [står på det utdelte arket]
Absorbert effekt fra omgivelser med temperatur , etter Kirchhoffs lov (absorpsjonsevnen er lik ):
Netto blir differansen:
⚠ Merk formen nøye: det er , ALDRI . De to er ikke bare litt forskjellige. Med og :
Den gale formen er ganger for liten. Dette er felle #12, og den er den enkeltfeilen som oftest gir helt urimelige strålingssvar.
Grensetilfeller:
- gir . En flate i likevekt med omgivelsene taper ingenting netto — den stråler fortsatt, men absorberer like mye.
- gir : flaten varmes opp. Det er en kald gjenstand i et varmt rom.
- gir : i det ytre rom absorberer man nesten ingenting. [står på det utdelte arket]
(Innstegsoppgave — enheter og fjerde potens.)
a) En svart flate på har temperaturen . Finn den utstrålte effekten.
b) Vis at enheten til blir watt.
c) Hvor mange ganger mer stråler en flate ved enn ved ?
En vedovn har overflateareal , overflatetemperatur og emissivitet . Rommet rundt har .
a) Finn utstrålt og absorbert effekt hver for seg.
b) Finn netto utstrålt effekt.
c) Hva ville du fått med den gale formen , og hvor stor er feilen?
d) Ved hvilken bølgelengde stråler ovnen mest, og er det synlig lys?
Rask vei til tall. Regn først faktoren , som er felles:
Deretter de to fjerdepotensene:
b)
Kontroll: ✔.
Legg merke til at ovnen absorberer fra rommet — nesten en fjerdedel av det den stråler ut. Å glemme absorpsjonsleddet gir i stedet for , altså prosent for høyt.
c) Den gale formen:
Feilen er en faktor
altså ganger for lite (felle #12 — glemme fjerde potens riktig). Og legg merke til hvor lett feilen er å oppdage om du tenker over størrelsesordenen: fra en vedovn er absurd lite — det er mindre enn en lyspære.
For fullstendighetens skyld, to andre feller med samme tall: celsius i stedet for kelvin () gir , altså ganger for lite. Og lineært i temperatur ( uten potens) gir , altså praktisk talt null.
d) Wiens forskyvningslov:
Synlig lys ligger mellom og , så er godt inne i det infrarøde — ovnen gløder ikke, den bare varmer. For å gløde synlig rødt må temperaturen opp mot .
Sluttsjekk, fire ledd. (i) Begge temperaturer i kelvin ✔. (ii) Formen er , ikke ✔. (iii) ✔, og differansen er absorpsjonen. (iv) Størrelsesorden: en vedovn avgir typisk noen kilowatt totalt, og fra stråling alene er rimelig — resten går til konveksjon ✔.
En metallflate på har temperaturen og emissivitet , i omgivelser på .
a) Finn netto utstrålt effekt.
b) Hva ville du fått hvis du glemte emissiviteten?
c) Hva ville du fått med formen ?
Løkke 2 — platebalansen: å midle , ikke (~15 min)
Heng en tynn metallplate i vakuum mellom to store plater, en varm og en kald. Hvilken temperatur får den?
Hverdagsanker: dette er nøyaktig hva et strålingsskjold i en termos, en romsonde eller et vindusglass gjør — det legger seg på en mellomtemperatur og halverer varmestrømmen mellom de to sidene.
Fremgangsmåten er stasjonaritetsbetingelsen: like mye energi inn som ut. Platen mottar netto stråling fra den varme siden og gir netto stråling til den kalde. Er den tynn og godt varmeledende, har den én temperatur , og
Intuisjon: platen kan ikke lagre energi i det uendelige. Får den mer inn enn ut, stiger temperaturen — og siden utstrålingen vokser som , stiger den bare til balansen inntreffer. Det gjør den alltid, og bare ved én temperatur.
Løs likningen: gir , altså
Merk hva som midles: , ikke . Det er felle #12 i sin andre form, og resultatet er systematisk: midtplaten blir alltid varmere enn det aritmetiske snittet.
Betingelsene som ligger under: (i) platene er store nok til at all stråling treffer naboflaten, (ii) midtplaten er tynn og godt varmeledende, så den har én temperatur på begge sider, (iii) det er vakuum mellom dem, så ingen ledning eller konveksjon, og (iv) alle flater er svarte. Er de grå med samme emissivitet, faller emissiviteten ut av likningen og svaret er det samme.
Kontrollen som alltid gjelder: ligger mellom og , og over det aritmetiske snittet . [må kunne brukes eller utledes aktivt]
der er fluksen uten skjold.
Hvorfor halvparten: skjoldet legger seg på mellomtemperaturen, og da er hvert av de to «gapene» drevet av bare halvparten av den opprinnelige -differansen.
Dette er den fysiske grunnen til at termosflasker har forsølvede vegger og vakuum, at romsonder pakkes i mange lag tynn metallisert folie (såkalt superisolasjon, gjerne 10–20 lag), og at et ekstra glass i et vindu hjelper. Betingelsen er at skjoldet ikke leder varme mellom sidene — derfor må det være tynt og termisk isolert fra rammen.
En tynn svart plate henger i vakuum mellom to store svarte plater med temperaturene og .
a) Finn midtplatens stasjonære temperatur.
b) Sammenlign med det aritmetiske snittet, og forklar avviket.
c) Finn nettofluksen mellom platene med og uten midtplaten.
d) Ved hvilken bølgelengde stråler midtplaten mest?
Rask vei til tall. Regn de to fjerdepotensene først:
Fjerderota på kalkulator: ta kvadratrota to ganger. , og ✔.
b) Det aritmetiske snittet er
altså lavere enn det riktige svaret.
Avviket har en presis årsak: fjerde potens vekter den varme siden mye tyngre. Plate 1 stråler ganger så mye som plate 3, så midtplaten trekkes langt nærmere den varme. Å midle temperaturene i stedet for fjerdepotensene undervurderer derfor alltid .
c) Uten midtplaten:
Med midtplaten:
og kontroll på den andre siden: ✔ — like store, som stasjonaritet krever.
Nøyaktig halvparten. Det er ikke et sammentreff: setter du inn, får du identisk. Én plate halverer strålingsvarmestrømmen, og plater deler den på .
d)
altså i det infrarøde.
Sluttsjekk, fire ledd. (i) ligger MELLOM og ✔. (ii) Den ligger OVER det aritmetiske snittet ✔ — som den alltid skal. (iii) De to nettofluksene er like ✔. (iv) Fluksen med plate er nøyaktig halvparten av uten ✔.
En tynn svart plate henger i vakuum mellom to store svarte plater på og .
a) Finn midtplatens stasjonære temperatur.
b) Hvor mye avviker den fra det aritmetiske snittet?
c) Ved hvilken bølgelengde stråler midtplaten mest?
Mellom to store svarte plater på og settes det inn tynne svarte skjermer.
a) Finn nettofluksen uten skjermer.
b) Finn nettofluksen med skjermer.
c) Hvor mange skjermer trengs for å komme under ?
Løkke 3 — Wiens forskyvningslov (~13 min)
En kokeplate som varmes opp gløder først ikke i det hele tatt, så mørkerødt, så oransje, så nesten hvitt. Fargen forteller temperaturen — og det er ikke tilfeldig.
Hverdagsanker: en glødelampe med glødetråd på er gulaktig; solen med overflate på er hvit; en kald stjerne er rød og en het er blå. Alt følger én formel.
Wiens forskyvningslov gir bølgelengden der utstrålingen er størst:
Intuisjon: dobler du den absolutte temperaturen, halveres bølgelengden — toppen flytter seg mot kortere bølgelengder, altså mot blått. Merk at loven ikke sier noe om HVOR MYE som stråles; det er Stefan–Boltzmann. Wien sier bare HVOR i spekteret.
Tre tall verdt å kjenne:
| Kilde | ||
|---|---|---|
| Menneskekropp | (fjern infrarød) | |
| Vedovn | (infrarød) | |
| Solens overflate | (grønt, midt i det synlige) |
At solens topp ligger midt i det synlige området, er grunnen til at øyet vårt er følsomt nettopp der.
Retningen er det som huskes feil: høyere temperatur gir kortere bølgelengde. Toppen forskyves mot blått, ikke mot rødt. Kontrollen er formen på formelen — står i nevneren.
Betingelsen er at flaten stråler som et svart legeme (eller grått med bølgelengdeuavhengig ). Loven følger av Plancks strålingslov ved å derivere den med hensyn på og sette den deriverte lik null; Plancks lov selv brukes kvalitativt her og numerisk i kap. 11.1.
Praktisk bruk: pyrometri — å måle en flates temperatur på avstand ved å se hvilken farge eller hvilket IR-spekter den har. Det er slik man måler temperaturen i en smelteovn eller på en stjerne. [står på det utdelte arket]
Loven forener de to andre: integrerer du den over alle bølgelengder, får du Stefan–Boltzmanns ; deriverer du den og setter den lik null, får du Wiens .
I dette kapitlet brukes den kvalitativt: den forklarer formen på kurvene i figuren over, og hvorfor toppen finnes i det hele tatt. Formen hentes fra det utdelte arket når den trengs. Den numeriske behandlingen — å finne maksimum ved fikspunktiterasjon — hører i kap. 11.1, og der er nettopp Plancks lov utgangspunktet for iterasjonslikningen med roten .
Historisk merknad: det var denne loven Planck fant i 1900, og for å få den til å stemme måtte han anta at energien kom i kvanter. Det var starten på kvantefysikken. [står på det utdelte arket]
b) En flate stråler mest ved . Hvilken temperatur har den?
c) Solens overflate er . Finn og kommenter.
En person har hudareal , hudtemperatur og emissivitet , i et rom på .
a) Finn netto utstrålt effekt.
b) Sammenlign med kroppens hvilestoffskifte på om lag . Kommenter.
c) Ved hvilken bølgelengde stråler huden mest?
d) Hva ville du fått med den gale formen ?
Rask vei til tall (MC-oppskrift)
1. Hvilken lov? Tre spørsmålstyper, gjenkjennelige på tre sekunder. «Hvor mye stråler den?» → (utstrålt) eller (netto — les nøye hvilken). «Hvilken temperatur får plata?» → platebalansen, midle . «Ved hvilken bølgelengde?» → Wien, .
2. Hvilken ene regnelinje? Regn faktoren først som eget mellomresultat, og deretter hver fjerdepotens hver for seg. Da er resten én multiplikasjon. For platebalansen: legg sammen de to fjerdepotensene, del på 2, ta kvadratrota to ganger.
3. Hva hentes hvor? , , Stefan–Boltzmanns lov, nettouttrykket, Wiens lov og Plancks lov står alle på det utdelte arket. Det som må kunne utledes aktivt, er platebalansen fra stasjonaritet, og at skjermer gir .
4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden — og her er det ekstra viktig, fordi fjerde potens forsterker avrundingsfeil fire ganger. Runder du til er det greit, men runder du til , flytter du tredje siffer i svaret.
5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Er ALLE temperaturer i kelvin? (Dette er ikke kap. 9.1 — her er celsius katastrofalt.) (ii) Er formen og ikke ? (iii) Er emissiviteten med, og er den under 1? (iv) I platebalansen: ligger svaret mellom reservoarene og over det aritmetiske snittet? (v) Ba oppgaven om utstrålt eller netto effekt? (vi) Gir Wien kortere bølgelengde ved høyere temperatur?
— naturlig pausepunkt —
En flate med areal , emissivitet og temperatur stråler i vakuum. Hvor stor er den utstrålte effekten?
A · B · C · D · E · F
(Kvalitativ oppgave — konsept og rangering.)
a) To flater har samme areal og temperatur, men en har og den andre . Hvilken taper mest varme netto, og hvorfor står emissiviteten i BEGGE ledd i nettouttrykket?
b) Ranger disse fire etter , korteste først: en menneskekropp (), en vedovn (), en glødetråd (), solens overflate ().
c) En termos har vakuum mellom veggene. Hvorfor holder den likevel ikke drikken varm i det uendelige, og hva gjør forsølvingen?
En kuleformet satellitt med radius går i bane om jorda, der solstrålingen er . Se bort fra jordas stråling.
a) Hvilket areal fanger opp solstråling, og hvilket areal stråler ut? Forklar forskjellen.
b) Finn den stasjonære temperaturen når satellitten er svart ( og absorpsjonsevne 1).
c) Satellitten males med et belegg som absorberer bare av solstrålingen, men har emissivitet i det infrarøde. Finn den nye temperaturen.
d) Kommenter hvorfor et slikt belegg er nyttig.
i stedet for (felle #12 — glemme fjerde potens riktig). Dette er kapitlets signaturfeil. I eksempel 1: mot , en faktor . I oppgave 6, der differansen er liten mot de absolutte temperaturene, blir feilen en faktor . Jo mindre temperaturdifferansen er i forhold til de absolutte temperaturene, jo verre blir fella — og den gir alltid for LITE.
Å midle i stedet for i platebalansen (felle #12 i sin andre form). Mellom og er svaret , ikke — feil. Kontrollen: midtplaten ligger alltid OVER det aritmetiske snittet, fordi fjerde potens vekter den varme siden tyngre.
Å glemme emissiviteten. Den står i BEGGE ledd (Kirchhoffs lov) og kan faktoriseres ut, men den må være der. Glemmer du den, blir svaret en faktor for stort — i oppgave 2 ganger.
Å blande utstrålt og netto effekt. er alt flaten stråler; er det den taper. Les nøye: «hvor mye stråler den ut» er det første, «hvor mye varme taper den» det andre. I eksempel 1 skiller de seg med prosent.
Å snu Wien. Høyere temperatur gir kortere bølgelengde. står i nevneren — det er hele kontrollen. En figur eller et svar der toppen flytter mot rødt når det blir varmere, underviser fellen.
Å blande og . Emissiviteten er under 1; effektfaktoren fra kap. 8.2 er over 1. Begge er dimensjonsløse «faktorer», men de hører i helt ulike formler.
Og avrundingsfellen (felle #16): fjerde potens forsterker relative feil fire ganger. Runder du en temperatur med 1 prosent feil, får du 4 prosent feil i effekten. Behold fire siffer i temperaturen, og skriv ned som eget mellomresultat i stedet for å kjede regningen — særlig i platebalansen, der du deretter skal ta fjerderota og dermed dele feilen på fire igjen, men bare hvis mellomresultatet var riktig.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
| Lov | Uttrykk | Hva den sier |
|---|---|---|
| Stefan–Boltzmann | hvor MYE flaten stråler i alt | |
| Wien | HVOR i spekteret toppen ligger | |
| Planck | hvor mye ved HVER bølgelengde |
Planck er den grunnleggende; de to andre følger av den ved å integrere (Stefan–Boltzmann) eller derivere (Wien). I oppgaver bruker du nesten alltid en av de to første.
Konstantene: og . Begge står på det utdelte arket.
ALDRI . De to er ikke nær hverandre: den gale formen er alltid for liten, og typisk med en faktor mellom 10 og 10 000, avhengig av hvor liten temperaturdifferansen er i forhold til de absolutte temperaturene.
Grunnen til at formen er som den er: flaten stråler og absorberer (Kirchhoffs lov gir samme i begge). Netto er differansen mellom de to effektene, ikke effekten av differansen mellom temperaturene.
Kontrollen: regn og som to separate mellomresultater. Da kan du ikke gjøre feilen.
Se hvor stor feilen blir: en flate på har , mens — en faktor . Og feilen vokser jo nærmere romtemperatur flaten er.
Kontrasten til kap. 9.1: der var celsius trygt, fordi bare temperaturDIFFERANSER inngikk. Her er ingen størrelse en differanse — verken , eller . Regelen skifter med kapitlet, og det er derfor det er verdt å skrive om til kelvin uansett.
1. Stasjonaritet: netto inn = netto ut.
2. .
3. .
4. .
Tre kontroller: ligger mellom og ; ligger over det aritmetiske snittet; de to nettofluksene er like store.
Og bonusen: setter du løsningen inn, får du , altså at plata halverer varmestrømmen. Det generaliserer til for plater.
Betingelsen er at alle flatene er svarte (eller har samme emissivitet), at skjermene er tynne og ikke leder varme mellom sidene, og at det er vakuum.
Legg merke til den avtakende nytten: fra 0 til 1 skjerm halveres fluksen; fra 1 til 2 faller den bare prosent videre; fra 10 til 11 bare prosent. De første lagene gjør nesten hele jobben.
Praktisk: superisolasjon på romfartøy har typisk 10–20 lag metallisert folie, og termosflasker bruker forsølvede vegger. Er skjermene grå med emissivitet på begge sider, blir reduksjonen større enn — lav emissivitet hjelper i tillegg.
Konsekvensen i regningen er at står i begge ledd og kan faktoriseres ut:
Hvorfor loven MÅ gjelde: hadde en flate absorbert bedre enn den strålte, ville den blitt varmere enn omgivelsene av seg selv, og det bryter andre hovedsetning.
Presiseringen som betyr noe i praksis: loven gjelder ved samme bølgelengde. En flate kan godt ha lav absorpsjonsevne i det synlige og høy emissivitet i det infrarøde — det er nettopp slike selektive flater som brukes i solfangere (høy , lav ) og på romfartøy (lav , høy ).
| Symbol | Betydning | Verdier | Kapittel |
|---|---|---|---|
| emissivitet | 9.2 | ||
| , | effektfaktor | 8.2 |
Begge er dimensjonsløse, begge kalles «faktor» eller «coefficient» i litteraturen — og de hører i helt ulike formler. Størrelsen skiller dem entydig: emissiviteten er under 1, effektfaktoren for oppvarming over 1.
Emissiviteten skrives også i mange bøker, og det er der forvekslingen kommer fra. I denne boka bruker vi for emissivitet nettopp for å holde dem adskilt.
| Flate | (infrarødt) |
|---|---|
| Matt svart maling | |
| Menneskehud | |
| Murpuss, betong, tre | |
| Glass | |
| Hvit maling | |
| Oksidert stål | |
| Blank aluminium |
Det overraskende punktet: hvit maling har nesten samme emissivitet som svart. «Svart» i strålingssammenheng handler om det infrarøde, og der ser de fleste malinger like «svarte» ut. Fargen i synlig lys sier bare noe om hvordan flaten oppfører seg mot sollys.
Metaller er unntaket: blanke metallflater har svært lav emissivitet, og det er derfor de brukes som strålingsskjerm. En blank aluminiumfolie stråler bare prosent av det en svart flate ved samme temperatur gjør.
Høyere temperatur gir KORTERE bølgelengde. Toppen flytter mot blått, ikke mot rødt. Kontrollen er formelen selv: står i nevneren.
Huskehjelp fra hverdagen: en glødende gjenstand går fra mørkerød (kjøligst) gjennom oransje og gul til hvitglødende og blåhvit (varmest). Det er nettopp Wien, sett med øyet. Sveiselys er blåhvitt fordi buen er over .
Merk hva loven IKKE sier: ingenting om hvor mye som stråles. Det er Stefan–Boltzmann. En kald flate stråler ved lang bølgelengde OG med liten effekt; de to lovene sier hver sin ting.
| Område | Bølgelengde |
|---|---|
| Ultrafiolett | under |
| Synlig lys | – |
| Nær infrarød | – |
| Midlere infrarød | – |
| Fjern infrarød | over |
Nyttig som størrelsesordenkontroll etter en Wien-regning: en flate under har over og gløder ikke synlig. Først rundt – begynner halen av spekteret å nå inn i det røde.
Grensen for hva som gløder synlig, er derfor ikke der kommer inn i det synlige (det krever over ) — det er nok at halen rekker inn.
Balansen gir
og radiusen faller ut — temperaturen er uavhengig av størrelsen. Det er derfor både en satellitt og en planet i samme avstand fra solen får samme likevektstemperatur (bortsett fra atmosfæreeffekter).
Med og blir , altså — nær jordas faktiske gjennomsnittstemperatur.
| Temperaturøkning | Effektøkning |
|---|---|
Og motsatt, om avrunding: 1 prosent feil i temperaturen gir 4 prosent feil i effekten. Derfor er sifferdisiplinen strengere her enn ellers i termodelen.
Praktisk konsekvens: strålingstap er nesten ubetydelig ved romtemperatur sammenlignet med ledning, men dominerer fullstendig over noen hundre grader. Det er derfor en ovn på må skjermes, mens en radiator på stort sett varmer ved konveksjon.
Ved små temperaturdifferanser nær romtemperatur er de sammenlignbare — det er derfor tabellverdiene for varmeovergangskoeffisienten i kap. 9.1 i praksis inkluderer et strålingsbidrag.
Ved store temperaturer dominerer strålingen fullstendig. En glødende flate på i et rom på stråler ; ingen realistisk luftstrøm frakter bort noe i nærheten av det.
Og i vakuum finnes bare stråling. Det er derfor termisk kontroll av romfartøy er ren strålingsfysikk.
Signaturen: en flate med areal, temperatur og eventuelt emissivitet, i omgivelser med en annen temperatur. Fire varianter går igjen:
1. utstrålt eller netto effekt — les nøye hvilken;
2. platebalanse — én eller flere skjermer mellom to reservoarer;
3. Wien — bølgelengde fra temperatur, eller omvendt;
4. strålingslikevekt — en kule i sollys, eller en flate som varmes til balanse.
Sjangeren er unik mot TFY4125, der stråling ikke er pensum. Det gjør den til et sted der TFY4115-studenter ikke kan låne øvingsoppgaver fra søsteremnet — og det er en grunn til å ta den ekstra alvorlig.
Tidsbudsjett per spørsmål:
- tjue sekunder på å skrive om alle temperaturer til kelvin og lese om det er utstrålt eller netto;
- tjue sekunder på faktoren ;
- tretti sekunder på fjerdepotensene, hver som eget mellomresultat;
- tjue sekunder på kontrollene.
For platebalansen: legg sammen de to fjerdepotensene, del på 2, ta kvadratrota to ganger — det er raskere og sikrere enn å slå inn en eksponent på .
Halvparten av tiden går til bokføring, akkurat som i varmeledning. Og det er riktig: i denne sjangeren er nesten alle feil formfeil, ikke regnefeil.
Fem grenser stryker alternativer uten regning:
1. alltid — differansen er absorpsjonen.
2. , så et svar som er større enn det svarte legemets, er umulig.
3. Platebalansen ligger mellom reservoarene og over det aritmetiske snittet.
4. er kortere ved høyere temperatur.
5. Størrelsesorden: en flate på noen hundre kelvin over en kvadratmeter stråler hundrevis til tusenvis av watt. Milliwatt-svar er -fella; svar på er lineær-i--fella.
Punkt 5 alene stryker som regel to av seks alternativer, fordi begge de klassiske formfeilene gir absurd små tall.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.