Tilbake
9.2

9.2 Varmestråling — Stefan–Boltzmann, platebalanse og Wien

Stefan–Boltzmann $j=\sigma T^4$, stasjonær strålingsbalanse mellom plater, Wiens forskyvningslov og Plancks lov (som munner ut i numerikk-kapitlet).

60 min
9 oppgaver
VarmestrålingStefan–BoltzmannplatebalanseWien
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Dette kapitlet bygger på kap. 9.1. Du trenger tre ting derfra, og de står her:

P=jA,j i W/m2P = jA, \qquad j \ \text{i}\ \text{W/m}^2
Fluks og effekt. Samme skille som i varmeledning: leser oppgaven «per kvadratmeter», er det jj; ellers PP.

stasjonær tilstand: like mye energi inn som ut av hvert legeme\text{stasjonær tilstand: like mye energi inn som ut av hvert legeme}
Stasjonaritetsbetingelsen. Den er hele grunnlaget for platebalansen: en plate som får like mye inn som ut, holder en fast temperatur.

ledning, konveksjon og stra˚ling er tre ulike mekanismer\text{ledning, konveksjon og stråling er tre ulike mekanismer}
De tre transportveiene. Stråling er den ene som ikke trenger et medium — den virker i vakuum, og det er derfor romfartøy og termosflasker må håndtere den særskilt.

Nytt i dette kapitlet, og verdt å merke seg: her forlater vi den lineære verdenen. I varmeledning var PΔTP \propto \Delta T; i stråling er PT4P \propto T^4. Det endrer både regningen og hvilke feil som er farlige.

Konstanter du trenger (de står på det utdelte arket):

σ=5,670108W/(m2K4)(Stefan–Boltzmanns konstant)\sigma = 5{,}670\cdot10^{-8}\,\text{W/(m}^2\cdot\text{K}^4) \qquad\text{(Stefan–Boltzmanns konstant)}
b=2,898103mK(Wien-konstanten)b = 2{,}898\cdot10^{-3}\,\text{m}\cdot\text{K} \qquad\text{(Wien-konstanten)}

Fra matematikken: du må kunne ta fjerde potens og fjerderot på kalkulatoren. Fjerderota er x0,25x^{0{,}25}, eller to kvadratrøtter etter hverandre — den siste veien er verdt å kjenne, siden alle kalkulatorer har kvadratrot.

Behold fire gjeldende siffer gjennom hele regnekjeden. Det er ekstra viktig her: fjerde potens forsterker avrundingsfeil fire ganger.

Løkke 1 — Stefan–Boltzmann og den fjerde potensen (~15 min)

Hold hånda mot en varm vedovn uten å ta på den. Du kjenner varmen — og det er ikke luften som frakter den, for du kjenner den umiddelbart og den kommer i rett linje. Skygger du med den andre hånda, forsvinner den. Det er stråling.

Hverdagsanker: stråling er den ene varmetransporten som virker i vakuum. Derfor holder en termosflaske drikken varm selv om den er lufttom mellom veggene — og derfor må satellitter kvitte seg med all overskuddsvarmen sin ved å stråle den ut.

Alle flater over det absolutte nullpunktet stråler. Hvor mye, sier Stefan–Boltzmanns lov:

j=σT4(svart legeme),j=eσT4(gra˚ flate),j = \sigma T^4 \quad\text{(svart legeme)}, \qquad j = e\sigma T^4 \quad\text{(grå flate)},

med σ=5,670108W/(m2K4)\sigma = 5{,}670\cdot10^{-8}\,\text{W/(m}^2\cdot\text{K}^4) og TT i kelvin.

Intuisjon for fjerde potens: varmere flate stråler både mer i alle bølgelengder og kortere bølgelengder (som bærer mer energi per foton). De to effektene ganger seg sammen, og resultatet er fjerde potens. Konsekvensen er dramatisk: en flate på 600K600\,\text{K} stråler 1616 ganger så mye som en på 300K300\,\text{K} — ikke dobbelt.

Varmestråling

Energi som forlater en flate som elektromagnetiske bølger, utelukkende fordi flaten har en temperatur over det absolutte nullpunktet. Den trenger ikke noe medium og virker derfor også i vakuum — det er hovedforskjellen fra ledning og konveksjon.

Alle flater stråler, hele tiden, i alle retninger. En flate i romtemperatur stråler i det infrarøde området; en glødende flate stråler også synlig lys. Betingelsen for at formlene her gjelder, er at flaten er «grå», altså at emissiviteten er den samme for alle bølgelengder — en tilnærming som er god nok for de fleste tekniske overflater.

Merk at en flate samtidig absorberer stråling fra omgivelsene. Det er differansen mellom utstrålt og absorbert som er nettotapet, og det er nesten alltid nettotapet oppgavene spør om.

Svart legeme
En idealisert flate som absorberer all stråling som treffer den, uansett bølgelengde og retning. Av samme grunn er den også den best mulige utstråleren: den har e=1e = 1 og stråler
j=σT4.j = \sigma T^4.

Betingelsen er en idealisering, men en god en for mange flater i det infrarøde: matt svart maling har e0,95e \approx 0{,}95, menneskehud e0,97e \approx 0{,}97, murpuss e0,90e \approx 0{,}90. Blankpolerte metaller er langt fra: aluminium e0,05e \approx 0{,}05.

Merk at «svart» handler om det infrarøde, ikke om farge i synlig lys. Hvit maling er nesten like god IR-utstråler som svart, fordi den ser «svart» ut i det infrarøde. Det er derfor en hvitmalt radiator stråler like godt som en svartmalt.

Emissivitet ee
Et dimensjonsløst tall mellom 0 og 1 som forteller hvor stor brøkdel av et svart legemes utstråling en virkelig flate gir:
j=eσT4.j = e\sigma T^4.
Verdier: matt svart maling 0,950{,}95, hud 0,970{,}97, murpuss 0,900{,}90, oksidert stål 0,800{,}80, blank aluminium 0,050{,}05.

Kirchhoffs lov: en flate absorberer like godt som den utstråler, altså er absorpsjonsevnen lik ee. Det er derfor det er ee som står i BÅDE leddene i nettouttrykket P=eσA(T4Tomg4)P = e\sigma A(T^4 - T_\text{omg}^4) — og det er grunnen til at emissiviteten ikke forsvinner når du regner netto.

Nær-kollisjon: ee er mindre enn 1. Effektfaktoren ε\varepsilon fra kap. 8.2 er større enn 1. Begge er dimensjonsløse, og begge kalles «faktor» — men de hører i helt ulike formler, og størrelsen skiller dem. [står på det utdelte arket]

📜Stefan–Boltzmanns lov og netto stråling
Utstrålt effekt fra en flate med areal AA, emissivitet ee og absolutt temperatur TT:
Put=eσAT4.P_\text{ut} = e\sigma A T^4.

Absorbert effekt fra omgivelser med temperatur TomgT_\text{omg}, etter Kirchhoffs lov (absorpsjonsevnen er lik ee):
Pinn=eσATomg4.P_\text{inn} = e\sigma A T_\text{omg}^4.

Netto blir differansen:
Pnetto=eσA(T4Tomg4)\boxed{P_\text{netto} = e\sigma A\left(T^4 - T_\text{omg}^4\right)}

Merk formen nøye: det er T4Tomg4T^4 - T_\text{omg}^4, ALDRI (TTomg)4(T - T_\text{omg})^4. De to er ikke bare litt forskjellige. Med T=420KT = 420\,\text{K} og Tomg=293KT_\text{omg} = 293\,\text{K}:
T4Tomg4=3,111710100,73701010=2,37471010K4,T^4 - T_\text{omg}^4 = 3{,}1117\cdot10^{10} - 0{,}7370\cdot10^{10} = 2{,}3747\cdot10^{10}\,\text{K}^4,
(TTomg)4=1274=2,6014108K4.(T - T_\text{omg})^4 = 127^4 = 2{,}6014\cdot10^{8}\,\text{K}^4.
Den gale formen er 9191 ganger for liten. Dette er felle #12, og den er den enkeltfeilen som oftest gir helt urimelige strålingssvar.

Grensetilfeller:
- T=TomgT = T_\text{omg} gir Pnetto=0P_\text{netto} = 0. En flate i likevekt med omgivelsene taper ingenting netto — den stråler fortsatt, men absorberer like mye.
- T<TomgT < T_\text{omg} gir Pnetto<0P_\text{netto} < 0: flaten varmes opp. Det er en kald gjenstand i et varmt rom.
- Tomg0T_\text{omg} \to 0 gir PnettoeσAT4P_\text{netto} \to e\sigma AT^4: i det ytre rom absorberer man nesten ingenting. [står på det utdelte arket]

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — enheter og fjerde potens.)

a) En svart flate på 0,500m20{,}500\,\text{m}^2 har temperaturen 350K350\,\text{K}. Finn den utstrålte effekten.

b) Vis at enheten til σAT4\sigma AT^4 blir watt.

c) Hvor mange ganger mer stråler en flate ved 700K700\,\text{K} enn ved 350K350\,\text{K}?

✏️Eksempel 1: netto stråling fra en ovn (eksamensnivå)

En vedovn har overflateareal 1,20m21{,}20\,\text{m}^2, overflatetemperatur 420K420\,\text{K} og emissivitet e=0,85e = 0{,}85. Rommet rundt har 293K293\,\text{K}.

a) Finn utstrålt og absorbert effekt hver for seg.

b) Finn netto utstrålt effekt.

c) Hva ville du fått med den gale formen (TTomg)4(T - T_\text{omg})^4, og hvor stor er feilen?

d) Ved hvilken bølgelengde stråler ovnen mest, og er det synlig lys?

a) Symbolsk. Put=eσAT4P_\text{ut} = e\sigma AT^4 og Pinn=eσATomg4P_\text{inn} = e\sigma AT_\text{omg}^4.

Rask vei til tall. Regn først faktoren eσAe\sigma A, som er felles:
eσA=0,855,6701081,20=5,7834108W/K4.e\sigma A = 0{,}85 \cdot 5{,}670\cdot10^{-8} \cdot 1{,}20 = 5{,}7834\cdot10^{-8}\,\text{W/K}^4.
Deretter de to fjerdepotensene:
T4=4204=3,11171010K4,Tomg4=2934=0,73701010K4.T^4 = 420^4 = 3{,}1117\cdot10^{10}\,\text{K}^4, \qquad T_\text{omg}^4 = 293^4 = 0{,}7370\cdot10^{10}\,\text{K}^4.
Put=1799,6W,Pinn=426,2W.P_\text{ut} = 1799{,}6\,\text{W}, \qquad P_\text{inn} = 426{,}2\,\text{W}.

b)
Pnetto=eσA(T4Tomg4)=5,78341082,37471010W=1373,4W.P_\text{netto} = e\sigma A(T^4 - T_\text{omg}^4) = 5{,}7834\cdot10^{-8} \cdot 2{,}3747\cdot10^{10}\,\text{W} = 1373{,}4\,\text{W}.
Kontroll: 1799,6426,2=1373,4W1799{,}6 - 426{,}2 = 1373{,}4\,\text{W} ✔.

Legg merke til at ovnen absorberer 426W426\,\text{W} fra rommet — nesten en fjerdedel av det den stråler ut. Å glemme absorpsjonsleddet gir 1800W1800\,\text{W} i stedet for 1373W1373\,\text{W}, altså 3131 prosent for høyt.

c) Den gale formen:
eσA(TTomg)4=5,78341081274=5,78341082,6014108W=15,05W.e\sigma A(T - T_\text{omg})^4 = 5{,}7834\cdot10^{-8} \cdot 127^4 = 5{,}7834\cdot10^{-8} \cdot 2{,}6014\cdot10^{8}\,\text{W} = 15{,}05\,\text{W}.
Feilen er en faktor
1373,415,05=91,3,\frac{1373{,}4}{15{,}05} = 91{,}3,
altså 9191 ganger for lite (felle #12 — glemme fjerde potens riktig). Og legg merke til hvor lett feilen er å oppdage om du tenker over størrelsesordenen: 15W15\,\text{W} fra en vedovn er absurd lite — det er mindre enn en lyspære.

For fullstendighetens skyld, to andre feller med samme tall: celsius i stedet for kelvin ((147)4(20)4(147)^4 - (20)^4) gir 26,9W26{,}9\,\text{W}, altså 5151 ganger for lite. Og lineært i temperatur (TTomgT - T_\text{omg} uten potens) gir 7,3106W7{,}3\cdot10^{-6}\,\text{W}, altså praktisk talt null.

d) Wiens forskyvningslov:
λmaks=bT=2,898103mK420K=6,900106m=6,90μm.\lambda_\text{maks} = \frac{b}{T} = \frac{2{,}898\cdot10^{-3}\,\text{m}\cdot\text{K}}{420\,\text{K}} = 6{,}900\cdot10^{-6}\,\text{m} = 6{,}90\,\mu\text{m}.
Synlig lys ligger mellom 0,400{,}40 og 0,70μm0{,}70\,\mu\text{m}, så 6,9μm6{,}9\,\mu\text{m} er godt inne i det infrarøde — ovnen gløder ikke, den bare varmer. For å gløde synlig rødt må temperaturen opp mot 900K900\,\text{K}.

Sluttsjekk, fire ledd. (i) Begge temperaturer i kelvin ✔. (ii) Formen er T4Tomg4T^4 - T_\text{omg}^4, ikke (TTomg)4(T-T_\text{omg})^4 ✔. (iii) Pnetto<PutP_\text{netto} < P_\text{ut} ✔, og differansen er absorpsjonen. (iv) Størrelsesorden: en vedovn avgir typisk noen kilowatt totalt, og 1,4kW1{,}4\,\text{kW} fra stråling alene er rimelig — resten går til konveksjon ✔.

📝Oppgave 2
Eksamensnivå, sjanger…

En metallflate på 2,40m22{,}40\,\text{m}^2 har temperaturen 480K480\,\text{K} og emissivitet e=0,65e = 0{,}65, i omgivelser på 300K300\,\text{K}.

a) Finn netto utstrålt effekt.

b) Hva ville du fått hvis du glemte emissiviteten?

c) Hva ville du fått med formen (TTomg)4(T - T_\text{omg})^4?

Løkke 2 — platebalansen: å midle T4T^4, ikke TT (~15 min)

Heng en tynn metallplate i vakuum mellom to store plater, en varm og en kald. Hvilken temperatur får den?

Hverdagsanker: dette er nøyaktig hva et strålingsskjold i en termos, en romsonde eller et vindusglass gjør — det legger seg på en mellomtemperatur og halverer varmestrømmen mellom de to sidene.

Fremgangsmåten er stasjonaritetsbetingelsen: like mye energi inn som ut. Platen mottar netto stråling fra den varme siden og gir netto stråling til den kalde. Er den tynn og godt varmeledende, har den én temperatur T2T_2, og

σ(T14T24)netto inn fra varm side=σ(T24T34)netto ut til kald side.\underbrace{\sigma(T_1^4 - T_2^4)}_{\text{netto inn fra varm side}} = \underbrace{\sigma(T_2^4 - T_3^4)}_{\text{netto ut til kald side}}.

Intuisjon: platen kan ikke lagre energi i det uendelige. Får den mer inn enn ut, stiger temperaturen — og siden utstrålingen vokser som T4T^4, stiger den bare til balansen inntreffer. Det gjør den alltid, og bare ved én temperatur.

Løs likningen: T14T24=T24T34T_1^4 - T_2^4 = T_2^4 - T_3^4 gir 2T24=T14+T342T_2^4 = T_1^4 + T_3^4, altså

T2=(T14+T342)1/4\boxed{T_2 = \left(\frac{T_1^4 + T_3^4}{2}\right)^{1/4}}

Merk hva som midles: T4T^4, ikke TT. Det er felle #12 i sin andre form, og resultatet er systematisk: midtplaten blir alltid varmere enn det aritmetiske snittet.

Stasjonær platebalanse
En tynn plate mellom to store, parallelle flater med temperaturene T1T_1 og T3T_3 finner en stasjonær temperatur der like mye netto stråling kommer inn som går ut. For svarte flater blir den
T2=(T14+T342)1/4.T_2 = \left(\frac{T_1^4 + T_3^4}{2}\right)^{1/4}.

Betingelsene som ligger under: (i) platene er store nok til at all stråling treffer nabo­flaten, (ii) midtplaten er tynn og godt varmeledende, så den har én temperatur på begge sider, (iii) det er vakuum mellom dem, så ingen ledning eller konveksjon, og (iv) alle flater er svarte. Er de grå med samme emissivitet, faller emissiviteten ut av likningen og svaret er det samme.

Kontrollen som alltid gjelder: T2T_2 ligger mellom T1T_1 og T3T_3, og over det aritmetiske snittet (T1+T3)/2(T_1+T_3)/2. [må kunne brukes eller utledes aktivt]

Strålingsskjold
En tynn plate satt inn mellom to flater for å redusere strålingsvarmestrømmen mellom dem. Med én plate faller nettofluksen til nøyaktig halvparten; med nn plater til
jn=j0n+1,j_n = \frac{j_0}{n+1},
der j0=σ(T14T34)j_0 = \sigma(T_1^4 - T_3^4) er fluksen uten skjold.

Hvorfor halvparten: skjoldet legger seg på mellomtemperaturen, og da er hvert av de to «gapene» drevet av bare halvparten av den opprinnelige T4T^4-differansen.

Dette er den fysiske grunnen til at termosflasker har forsølvede vegger og vakuum, at romsonder pakkes i mange lag tynn metallisert folie (såkalt superisolasjon, gjerne 10–20 lag), og at et ekstra glass i et vindu hjelper. Betingelsen er at skjoldet ikke leder varme mellom sidene — derfor må det være tynt og termisk isolert fra rammen.

✏️Eksempel 2: platebalanse og strålingsskjold

En tynn svart plate henger i vakuum mellom to store svarte plater med temperaturene T1=600KT_1 = 600\,\text{K} og T3=300KT_3 = 300\,\text{K}.

a) Finn midtplatens stasjonære temperatur.

b) Sammenlign med det aritmetiske snittet, og forklar avviket.

c) Finn nettofluksen mellom platene med og uten midtplaten.

d) Ved hvilken bølgelengde stråler midtplaten mest?

a) Symbolsk. Stasjonaritet krever like mye netto inn som ut:
σ(T14T24)=σ(T24T34)2T24=T14+T34T2=(T14+T342)1/4.\sigma(T_1^4 - T_2^4) = \sigma(T_2^4 - T_3^4) \quad\Longrightarrow\quad 2T_2^4 = T_1^4 + T_3^4 \quad\Longrightarrow\quad T_2 = \left(\frac{T_1^4+T_3^4}{2}\right)^{1/4}.

Rask vei til tall. Regn de to fjerdepotensene først:
T14=6004=1,29601011,T34=3004=8,100109K4,T_1^4 = 600^4 = 1{,}2960\cdot10^{11}, \qquad T_3^4 = 300^4 = 8{,}100\cdot10^{9}\,\text{K}^4,
T14+T342=1,377010112=6,88501010K4,\frac{T_1^4+T_3^4}{2} = \frac{1{,}3770\cdot10^{11}}{2} = 6{,}8850\cdot10^{10}\,\text{K}^4,
T2=(6,88501010)1/4=512,24K.T_2 = \left(6{,}8850\cdot10^{10}\right)^{1/4} = 512{,}24\,\text{K}.
Fjerderota på kalkulator: ta kvadratrota to ganger. 68850000000=262392,8\sqrt{68850000000} = 262392{,}8, og 262392,8=512,24\sqrt{262392{,}8} = 512{,}24 ✔.

b) Det aritmetiske snittet er
600+3002=450,0K,\frac{600 + 300}{2} = 450{,}0\,\text{K},
altså 62,2K62{,}2\,\text{K} lavere enn det riktige svaret.

Avviket har en presis årsak: fjerde potens vekter den varme siden mye tyngre. Plate 1 stråler (600/300)4=16\left(600/300\right)^4 = 16 ganger så mye som plate 3, så midtplaten trekkes langt nærmere den varme. Å midle temperaturene i stedet for fjerdepotensene undervurderer derfor alltid T2T_2.

c) Uten midtplaten:
j0=σ(T14T34)=5,6701081,21501011W/m2=6889,1W/m2.j_0 = \sigma(T_1^4 - T_3^4) = 5{,}670\cdot10^{-8} \cdot 1{,}2150\cdot10^{11}\,\text{W/m}^2 = 6889{,}1\,\text{W/m}^2.
Med midtplaten:
j=σ(T14T24)=3444,5W/m2,j = \sigma(T_1^4 - T_2^4) = 3444{,}5\,\text{W/m}^2,
og kontroll på den andre siden: σ(T24T34)=3444,5W/m2\sigma(T_2^4 - T_3^4) = 3444{,}5\,\text{W/m}^2 ✔ — like store, som stasjonaritet krever.

3444,5=6889,123444{,}5 = \frac{6889{,}1}{2}
Nøyaktig halvparten. Det er ikke et sammentreff: setter du 2T24=T14+T342T_2^4 = T_1^4+T_3^4 inn, får du T14T24=12(T14T34)T_1^4 - T_2^4 = \tfrac12(T_1^4 - T_3^4) identisk. Én plate halverer strålingsvarmestrømmen, og nn plater deler den på n+1n+1.

d)
λmaks=bT2=2,898103512,24m=5,657μm,\lambda_\text{maks} = \frac{b}{T_2} = \frac{2{,}898\cdot10^{-3}}{512{,}24}\,\text{m} = 5{,}657\,\mu\text{m},
altså i det infrarøde.

Sluttsjekk, fire ledd. (i) T2=512,2KT_2 = 512{,}2\,\text{K} ligger MELLOM 300300 og 600K600\,\text{K} ✔. (ii) Den ligger OVER det aritmetiske snittet ✔ — som den alltid skal. (iii) De to nettofluksene er like ✔. (iv) Fluksen med plate er nøyaktig halvparten av uten ✔.

📝Oppgave 3
Eksamensnivå, sjanger…

En tynn svart plate henger i vakuum mellom to store svarte plater på 750K750\,\text{K} og 350K350\,\text{K}.

a) Finn midtplatens stasjonære temperatur.

b) Hvor mye avviker den fra det aritmetiske snittet?

c) Ved hvilken bølgelengde stråler midtplaten mest?

📝Oppgave 4
Eksamensnivå, sjanger…

Mellom to store svarte plater på 800K800\,\text{K} og 300K300\,\text{K} settes det inn 22 tynne svarte skjermer.

a) Finn nettofluksen uten skjermer.

b) Finn nettofluksen med 22 skjermer.

c) Hvor mange skjermer trengs for å komme under 2000W/m22000\,\text{W/m}^2?

Løkke 3 — Wiens forskyvningslov (~13 min)

En kokeplate som varmes opp gløder først ikke i det hele tatt, så mørkerødt, så oransje, så nesten hvitt. Fargen forteller temperaturen — og det er ikke tilfeldig.

Hverdagsanker: en glødelampe med glødetråd på 2800K2800\,\text{K} er gulaktig; solen med overflate på 5778K5778\,\text{K} er hvit; en kald stjerne er rød og en het er blå. Alt følger én formel.

Wiens forskyvningslov gir bølgelengden der utstrålingen er størst:

λmaks=bT,b=2,898103mK.\lambda_\text{maks} = \frac{b}{T}, \qquad b = 2{,}898\cdot10^{-3}\,\text{m}\cdot\text{K}.

Intuisjon: dobler du den absolutte temperaturen, halveres bølgelengden — toppen flytter seg mot kortere bølgelengder, altså mot blått. Merk at loven ikke sier noe om HVOR MYE som stråles; det er Stefan–Boltzmann. Wien sier bare HVOR i spekteret.

Tre tall verdt å kjenne:

KildeTTλmaks\lambda_\text{maks}
Menneskekropp310K310\,\text{K}9,35μm9{,}35\,\mu\text{m} (fjern infrarød)
Vedovn420K420\,\text{K}6,90μm6{,}90\,\mu\text{m} (infrarød)
Solens overflate5778K5778\,\text{K}502nm502\,\text{nm} (grønt, midt i det synlige)

At solens topp ligger midt i det synlige området, er grunnen til at øyet vårt er følsomt nettopp der.
Wiens forskyvningslov
Bølgelengden der en flates utstråling er størst, er omvendt proporsjonal med den absolutte temperaturen:
λmaks=bT,b=2,898103mK.\lambda_\text{maks} = \frac{b}{T}, \qquad b = 2{,}898\cdot10^{-3}\,\text{m}\cdot\text{K}.

Retningen er det som huskes feil: høyere temperatur gir kortere bølgelengde. Toppen forskyves mot blått, ikke mot rødt. Kontrollen er formen på formelen — TT står i nevneren.

Betingelsen er at flaten stråler som et svart legeme (eller grått med bølgelengdeuavhengig ee). Loven følger av Plancks strålingslov ved å derivere den med hensyn på λ\lambda og sette den deriverte lik null; Plancks lov selv brukes kvalitativt her og numerisk i kap. 11.1.

Praktisk bruk: pyrometri — å måle en flates temperatur på avstand ved å se hvilken farge eller hvilket IR-spekter den har. Det er slik man måler temperaturen i en smelteovn eller på en stjerne. [står på det utdelte arket]

Plancks strålingslov
Uttrykket for hvor mye en svart flate stråler ved hver enkelt bølgelengde:
I(λ,T)=2πhc2λ51ehc/(λkBT)1.I(\lambda, T) = \frac{2\pi hc^2}{\lambda^5}\cdot\frac{1}{e^{hc/(\lambda k_BT)} - 1}.

Loven forener de to andre: integrerer du den over alle bølgelengder, får du Stefan–Boltzmanns σT4\sigma T^4; deriverer du den og setter den lik null, får du Wiens λmaks=b/T\lambda_\text{maks} = b/T.

I dette kapitlet brukes den kvalitativt: den forklarer formen på kurvene i figuren over, og hvorfor toppen finnes i det hele tatt. Formen hentes fra det utdelte arket når den trengs. Den numeriske behandlingen — å finne maksimum ved fikspunktiterasjon — hører i kap. 11.1, og der er nettopp Plancks lov utgangspunktet for iterasjonslikningen med roten x4,965x \approx 4{,}965.

Historisk merknad: det var denne loven Planck fant i 1900, og for å få den til å stemme måtte han anta at energien kom i kvanter. Det var starten på kvantefysikken. [står på det utdelte arket]

📝Oppgave 5
Eksamensnivå, sjanger…
a) En glødetråd har temperaturen 2800K2800\,\text{K}. Ved hvilken bølgelengde stråler den mest, og er det synlig lys?

b) En flate stråler mest ved 6,50μm6{,}50\,\mu\text{m}. Hvilken temperatur har den?

c) Solens overflate er 5778K5778\,\text{K}. Finn λmaks\lambda_\text{maks} og kommenter.

📝Oppgave 6
Eksamensnivå, sjanger…

En person har hudareal 1,80m21{,}80\,\text{m}^2, hudtemperatur 306K306\,\text{K} og emissivitet e=0,97e = 0{,}97, i et rom på 293K293\,\text{K}.

a) Finn netto utstrålt effekt.

b) Sammenlign med kroppens hvilestoffskifte på om lag 100W100\,\text{W}. Kommenter.

c) Ved hvilken bølgelengde stråler huden mest?

d) Hva ville du fått med den gale formen (TTomg)4(T - T_\text{omg})^4?

Rask vei til tall (MC-oppskrift)

1. Hvilken lov? Tre spørsmålstyper, gjenkjennelige på tre sekunder. «Hvor mye stråler den?»P=eσAT4P = e\sigma A T^4 (utstrålt) eller eσA(T4Tomg4)e\sigma A(T^4 - T_\text{omg}^4) (netto — les nøye hvilken). «Hvilken temperatur får plata?» → platebalansen, midle T4T^4. «Ved hvilken bølgelengde?» → Wien, λmaks=b/T\lambda_\text{maks} = b/T.

2. Hvilken ene regnelinje? Regn faktoren eσAe\sigma A først som eget mellomresultat, og deretter hver fjerdepotens hver for seg. Da er resten én multiplikasjon. For platebalansen: legg sammen de to fjerdepotensene, del på 2, ta kvadratrota to ganger.

3. Hva hentes hvor? σ=5,670108\sigma = 5{,}670\cdot10^{-8}, b=2,898103b = 2{,}898\cdot10^{-3}, Stefan–Boltzmanns lov, netto­uttrykket, Wiens lov og Plancks lov står alle på det utdelte arket. Det som må kunne utledes aktivt, er platebalansen T2=((T14+T34)/2)1/4T_2 = ((T_1^4+T_3^4)/2)^{1/4} fra stasjonaritet, og at nn skjermer gir j0/(n+1)j_0/(n+1).

4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden — og her er det ekstra viktig, fordi fjerde potens forsterker avrundingsfeil fire ganger. Runder du 420420 til 420420 er det greit, men runder du T4=3,11171010T^4 = 3{,}1117\cdot10^{10} til 3,110103{,}1\cdot10^{10}, flytter du tredje siffer i svaret.

5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Er ALLE temperaturer i kelvin? (Dette er ikke kap. 9.1 — her er celsius katastrofalt.) (ii) Er formen T4Tomg4T^4 - T_\text{omg}^4 og ikke (TTomg)4(T-T_\text{omg})^4? (iii) Er emissiviteten med, og er den under 1? (iv) I platebalansen: ligger svaret mellom reservoarene og over det aritmetiske snittet? (v) Ba oppgaven om utstrålt eller netto effekt? (vi) Gir Wien kortere bølgelengde ved høyere temperatur?

— naturlig pausepunkt —

📝Oppgave 7
Sjanger T10, A–F-format

En flate med areal 0,800m20{,}800\,\text{m}^2, emissivitet 0,900{,}90 og temperatur 500K500\,\text{K} stråler i vakuum. Hvor stor er den utstrålte effekten?

A 2835,0W2835{,}0\,\text{W} · B 0,000020W0{,}000020\,\text{W} · C 2551,5W2551{,}5\,\text{W} · D 108,11W108{,}11\,\text{W} · E 0,010W0{,}010\,\text{W} · F 3189,4W3189{,}4\,\text{W}

📝Oppgave 8

(Kvalitativ oppgave — konsept og rangering.)

a) To flater har samme areal og temperatur, men en har e=0,95e = 0{,}95 og den andre e=0,20e = 0{,}20. Hvilken taper mest varme netto, og hvorfor står emissiviteten i BEGGE ledd i nettouttrykket?

b) Ranger disse fire etter λmaks\lambda_\text{maks}, korteste først: en menneskekropp (310K310\,\text{K}), en vedovn (420K420\,\text{K}), en glødetråd (2800K2800\,\text{K}), solens overflate (5778K5778\,\text{K}).

c) En termos har vakuum mellom veggene. Hvorfor holder den likevel ikke drikken varm i det uendelige, og hva gjør forsølvingen?

📝Oppgave 9
Eksamensnivå, sjanger…

En kuleformet satellitt med radius 0,600m0{,}600\,\text{m} går i bane om jorda, der solstrålingen er 1361W/m21361\,\text{W/m}^2. Se bort fra jordas stråling.

a) Hvilket areal fanger opp solstråling, og hvilket areal stråler ut? Forklar forskjellen.

b) Finn den stasjonære temperaturen når satellitten er svart (e=1e = 1 og absorpsjonsevne 1).

c) Satellitten males med et belegg som absorberer bare 0,300{,}30 av solstrålingen, men har emissivitet 0,900{,}90 i det infrarøde. Finn den nye temperaturen.

d) Kommenter hvorfor et slikt belegg er nyttig.

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

De tre strålingslovene på ett kort
LovUttrykkHva den sier
Stefan–Boltzmannj=eσT4j = e\sigma T^4hvor MYE flaten stråler i alt
Wienλmaks=b/T\lambda_\text{maks} = b/THVOR i spekteret toppen ligger
PlanckI(λ,T)I(\lambda,T)hvor mye ved HVER bølgelengde

Planck er den grunnleggende; de to andre følger av den ved å integrere (Stefan–Boltzmann) eller derivere (Wien). I oppgaver bruker du nesten alltid en av de to første.
Konstantene: σ=5,670108W/(m2K4)\sigma = 5{,}670\cdot10^{-8}\,\text{W/(m}^2\cdot\text{K}^4) og b=2,898103mKb = 2{,}898\cdot10^{-3}\,\text{m}\cdot\text{K}. Begge står på det utdelte arket.
Netto stråling: den ene formen du må ha riktig
Pnetto=eσA(T4Tomg4)P_\text{netto} = e\sigma A\left(T^4 - T_\text{omg}^4\right)

ALDRI eσA(TTomg)4e\sigma A(T - T_\text{omg})^4. De to er ikke nær hverandre: den gale formen er alltid for liten, og typisk med en faktor mellom 10 og 10 000, avhengig av hvor liten temperaturdifferansen er i forhold til de absolutte temperaturene.

Grunnen til at formen er som den er: flaten stråler eσAT4e\sigma AT^4 og absorberer eσATomg4e\sigma AT_\text{omg}^4 (Kirchhoffs lov gir samme ee i begge). Netto er differansen mellom de to effektene, ikke effekten av differansen mellom temperaturene.

Kontrollen: regn T4T^4 og Tomg4T_\text{omg}^4 som to separate mellomresultater. Da kan du ikke gjøre feilen.

Hvorfor celsius er katastrofalt her
T4T^4 er en absolutt størrelse: den avhenger av hvor langt over det absolutte nullpunktet flaten er. Celsius har et vilkårlig nullpunkt, og (TC)4(TK)4noe(T_\text{C})^4 \neq (T_\text{K})^4 - \text{noe} — det finnes ingen enkel korreksjon.

Se hvor stor feilen blir: en flate på 420K420\,\text{K} har T4=3,111010T^4 = 3{,}11\cdot10^{10}, mens 1474=4,67108147^4 = 4{,}67\cdot10^{8} — en faktor 6767. Og feilen vokser jo nærmere romtemperatur flaten er.

Kontrasten til kap. 9.1: der var celsius trygt, fordi bare temperaturDIFFERANSER inngikk. Her er ingen størrelse en differanse — verken T4T^4, Tomg4T_\text{omg}^4 eller b/Tb/T. Regelen skifter med kapitlet, og det er derfor det er verdt å skrive om til kelvin uansett.

Platebalansen: utledning på fire linjer

1. Stasjonaritet: netto inn = netto ut.
2. σ(T14T24)=σ(T24T34)\sigma(T_1^4 - T_2^4) = \sigma(T_2^4 - T_3^4).
3. 2T24=T14+T342T_2^4 = T_1^4 + T_3^4.
4. T2=((T14+T34)/2)1/4T_2 = ((T_1^4+T_3^4)/2)^{1/4}.

Tre kontroller: T2T_2 ligger mellom T1T_1 og T3T_3; T2T_2 ligger over det aritmetiske snittet; de to nettofluksene er like store.

Og bonusen: setter du løsningen inn, får du T14T24=12(T14T34)T_1^4 - T_2^4 = \tfrac12(T_1^4-T_3^4), altså at plata halverer varmestrømmen. Det generaliserer til j0/(n+1)j_0/(n+1) for nn plater.

nn skjermer deler fluksen på n+1n+1
jn=j0n+1,j0=σ(T14T34).j_n = \frac{j_0}{n+1}, \qquad j_0 = \sigma(T_1^4 - T_3^4).

Betingelsen er at alle flatene er svarte (eller har samme emissivitet), at skjermene er tynne og ikke leder varme mellom sidene, og at det er vakuum.

Legg merke til den avtakende nytten: fra 0 til 1 skjerm halveres fluksen; fra 1 til 2 faller den bare 1717 prosent videre; fra 10 til 11 bare 88 prosent. De første lagene gjør nesten hele jobben.

Praktisk: superisolasjon på romfartøy har typisk 10–20 lag metallisert folie, og termosflasker bruker forsølvede vegger. Er skjermene grå med emissivitet ee på begge sider, blir reduksjonen større enn 1/(n+1)1/(n+1) — lav emissivitet hjelper i tillegg.

Kirchhoffs lov: absorpsjon = emisjon
En flate absorberer like stor brøkdel av innkommende stråling som den utstråler i forhold til et svart legeme: absorpsjonsevnen er lik emissiviteten ee, ved samme bølgelengde.

Konsekvensen i regningen er at ee står i begge ledd og kan faktoriseres ut:
Pnetto=eσA(T4Tomg4).P_\text{netto} = e\sigma A(T^4 - T_\text{omg}^4).

Hvorfor loven MÅ gjelde: hadde en flate absorbert bedre enn den strålte, ville den blitt varmere enn omgivelsene av seg selv, og det bryter andre hovedsetning.

Presiseringen som betyr noe i praksis: loven gjelder ved samme bølgelengde. En flate kan godt ha lav absorpsjonsevne i det synlige og høy emissivitet i det infrarøde — det er nettopp slike selektive flater som brukes i solfangere (høy α\alpha, lav ee) og på romfartøy (lav α\alpha, høy ee).

ee mot ε\varepsilon — emissivitet mot effektfaktor
SymbolBetydningVerdierKapittel
eeemissivitet0<e10 < e \le 19.2
εV\varepsilon_V, εK\varepsilon_KeffektfaktorεV>1\varepsilon_V > 18.2

Begge er dimensjonsløse, begge kalles «faktor» eller «coefficient» i litteraturen — og de hører i helt ulike formler. Størrelsen skiller dem entydig: emissiviteten er under 1, effektfaktoren for oppvarming over 1.
Emissiviteten skrives også ϵ\epsilon i mange bøker, og det er der forvekslingen kommer fra. I denne boka bruker vi ee for emissivitet nettopp for å holde dem adskilt.
Emissiviteter verdt å kjenne
Flateee (infrarødt)
Matt svart maling0,950{,}95
Menneskehud0,970{,}97
Murpuss, betong, tre0,900{,}90
Glass0,900{,}90
Hvit maling0,900{,}90
Oksidert stål0,800{,}80
Blank aluminium0,050{,}05

Det overraskende punktet: hvit maling har nesten samme emissivitet som svart. «Svart» i strålingssammenheng handler om det infrarøde, og der ser de fleste malinger like «svarte» ut. Fargen i synlig lys sier bare noe om hvordan flaten oppfører seg mot sollys.
Metaller er unntaket: blanke metallflater har svært lav emissivitet, og det er derfor de brukes som strålingsskjerm. En blank aluminiumfolie stråler bare 55 prosent av det en svart flate ved samme temperatur gjør.
Wien: retningen som huskes feil
λmaks=bT\lambda_\text{maks} = \frac{b}{T}

Høyere temperatur gir KORTERE bølgelengde. Toppen flytter mot blått, ikke mot rødt. Kontrollen er formelen selv: TT står i nevneren.

Huskehjelp fra hverdagen: en glødende gjenstand går fra mørkerød (kjøligst) gjennom oransje og gul til hvitglødende og blåhvit (varmest). Det er nettopp Wien, sett med øyet. Sveiselys er blåhvitt fordi buen er over 104K10^4\,\text{K}.

Merk hva loven IKKE sier: ingenting om hvor mye som stråles. Det er Stefan–Boltzmann. En kald flate stråler ved lang bølgelengde OG med liten effekt; de to lovene sier hver sin ting.

Det synlige spekteret som referanse
OmrådeBølgelengde
Ultrafiolettunder 0,40μm0{,}40\,\mu\text{m}
Synlig lys0,400{,}400,70μm0{,}70\,\mu\text{m}
Nær infrarød0,700{,}703μm3\,\mu\text{m}
Midlere infrarød338μm8\,\mu\text{m}
Fjern infrarødover 8μm8\,\mu\text{m}

Nyttig som størrelsesordenkontroll etter en Wien-regning: en flate under 1000K1000\,\text{K} har λmaks\lambda_\text{maks} over 2,9μm2{,}9\,\mu\text{m} og gløder ikke synlig. Først rundt 9009001000K1000\,\text{K} begynner halen av spekteret å nå inn i det røde.
Grensen for hva som gløder synlig, er derfor ikke der λmaks\lambda_\text{maks} kommer inn i det synlige (det krever over 4000K4000\,\text{K}) — det er nok at halen rekker inn.
Kula som fanger over tverrsnittet og stråler over hele flaten
En kule i en parallell stråle (sollys) fanger opp over tverrsnittet πR2\pi R^2, men stråler ut fra hele overflaten 4πR24\pi R^2. Forholdet er 44, uavhengig av radius.

Balansen αSπR2=eσ4πR2T4\alpha S\pi R^2 = e\sigma\,4\pi R^2 T^4 gir
T=(αS4eσ)1/4,T = \left(\frac{\alpha S}{4e\sigma}\right)^{1/4},
og radiusen faller ut — temperaturen er uavhengig av størrelsen. Det er derfor både en satellitt og en planet i samme avstand fra solen får samme likevektstemperatur (bortsett fra atmosfæreeffekter).

Med S=1361W/m2S = 1361\,\text{W/m}^2 og α=e=1\alpha = e = 1 blir T=278,3KT = 278{,}3\,\text{K}, altså 5,2C5{,}2\,^\circ\text{C} — nær jordas faktiske gjennomsnittstemperatur.

Hva fjerde potens gjør med tallene
TemperaturøkningEffektøkning
×1,1\times 1{,}1×1,46\times 1{,}46
×1,5\times 1{,}5×5,06\times 5{,}06
×2\times 2×16\times 16
×3\times 3×81\times 81
×10\times 10×10000\times 10\,000

Og motsatt, om avrunding: 1 prosent feil i temperaturen gir 4 prosent feil i effekten. Derfor er sifferdisiplinen strengere her enn ellers i termodelen.
Praktisk konsekvens: strålingstap er nesten ubetydelig ved romtemperatur sammenlignet med ledning, men dominerer fullstendig over noen hundre grader. Det er derfor en ovn på 600C600\,^\circ\text{C} må skjermes, mens en radiator på 60C60\,^\circ\text{C} stort sett varmer ved konveksjon.
Når stråling dominerer over ledning
De to mekanismene skalerer helt ulikt:
PledningΔT,Pstra˚lingT4Tomg4.P_\text{ledning} \propto \Delta T, \qquad P_\text{stråling} \propto T^4 - T_\text{omg}^4.

Ved små temperaturdifferanser nær romtemperatur er de sammenlignbare — det er derfor tabellverdiene for varmeovergangskoeffisienten hh i kap. 9.1 i praksis inkluderer et strålingsbidrag.

Ved store temperaturer dominerer strålingen fullstendig. En glødende flate på 1200K1200\,\text{K} i et rom på 300K300\,\text{K} stråler σ(120043004)117kW/m2\sigma(1200^4-300^4) \approx 117\,\text{kW/m}^2; ingen realistisk luftstrøm frakter bort noe i nærheten av det.

Og i vakuum finnes bare stråling. Det er derfor termisk kontroll av romfartøy er ren strålingsfysikk.

Sjanger T10 — strålingsoppgaven

Signaturen: en flate med areal, temperatur og eventuelt emissivitet, i omgivelser med en annen temperatur. Fire varianter går igjen:

1. utstrålt eller netto effekt — les nøye hvilken;
2. platebalanse — én eller flere skjermer mellom to reservoarer;
3. Wien — bølgelengde fra temperatur, eller omvendt;
4. strålingslikevekt — en kule i sollys, eller en flate som varmes til balanse.

Sjangeren er unik mot TFY4125, der stråling ikke er pensum. Det gjør den til et sted der TFY4115-studenter ikke kan låne øvingsoppgaver fra søsteremnet — og det er en grunn til å ta den ekstra alvorlig.

MC-tempo i strålingsoppgaver

Tidsbudsjett per spørsmål:

- tjue sekunder på å skrive om alle temperaturer til kelvin og lese om det er utstrålt eller netto;
- tjue sekunder på faktoren eσAe\sigma A;
- tretti sekunder på fjerdepotensene, hver som eget mellomresultat;
- tjue sekunder på kontrollene.

For platebalansen: legg sammen de to fjerdepotensene, del på 2, ta kvadratrota to ganger — det er raskere og sikrere enn å slå inn en eksponent på 0,250{,}25.

Halvparten av tiden går til bokføring, akkurat som i varmeledning. Og det er riktig: i denne sjangeren er nesten alle feil formfeil, ikke regnefeil.

Eliminasjon ved størrelsesorden i strålingsoppgaver

Fem grenser stryker alternativer uten regning:

1. Pnetto<PutP_\text{netto} < P_\text{ut} alltid — differansen er absorpsjonen.
2. e1e \le 1, så et svar som er større enn det svarte legemets, er umulig.
3. Platebalansen ligger mellom reservoarene og over det aritmetiske snittet.
4. λmaks\lambda_\text{maks} er kortere ved høyere temperatur.
5. Størrelsesorden: en flate på noen hundre kelvin over en kvadratmeter stråler hundrevis til tusenvis av watt. Milliwatt-svar er (TTomg)4(T-T_\text{omg})^4-fella; svar på 106W10^{-6}\,\text{W} er lineær-i-TT-fella.

Punkt 5 alene stryker som regel to av seks alternativer, fordi begge de klassiske formfeilene gir absurd små tall.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.