Tilbake
7.1

7.1 Første hovedsetning og termodynamiske prosesser

$\Delta U=Q-W$, arbeid $W=\int p\,dV$, og de fire prosessene (isoterm, isobar, isokor, adiabat $pV^\gamma=\text{konst}$) med riktig $(Q,W,\Delta U)$-relasjon.

60 min
10 oppgaver
Første hovedsetningtermodynamiske prosesser
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Dette kapitlet bygger på kap. 6.2, og du trenger tre ting
derfra. De står ferdig oppfrisket her:

CV=f2R,CP=CV+R,γ=CPCV=f+2fC_V = \frac{f}{2}R, \qquad C_P = C_V + R, \qquad \gamma = \frac{C_P}{C_V} = \frac{f+2}{f}
De tre størrelsene hele kapitlet regner med. Enatomig gass:
CV=12,471C_V = 12{,}471, CP=20,785C_P = 20{,}785, γ=1,6667\gamma = 1{,}6667. Toatomig ved
romtemperatur:
CV=20,785C_V = 20{,}785, CP=29,099C_P = 29{,}099, γ=1,4000\gamma = 1{,}4000
(varmekapasiteter i J/(molK)\text{J/(mol}\cdot\text{K)}).

ΔU=nCVΔT(uansett prosess)\Delta U = nC_V\,\Delta T \qquad (\textbf{uansett prosess})
Endringen i indre energi. Merk «uansett prosess» — det er CVC_V som står her selv
i en isobar prosess, fordi indre energi bare avhenger av temperaturen. Dette er
den enkeltrelasjonen du kommer til å bruke oftest i resten av boka.

pV=nRTpV = nRT
Gassloven fra kap. 6.1, som binder de tre
tilstandsstørrelsene sammen. Du bruker den i praktisk talt hver deloppgave, ofte
for å finne den temperaturen oppgaven ikke oppgir.

Fra matematikken: Bestemt integral som grenseverdi trenger du
til W=pdVW = \int p\,dV — arbeidet er arealet under prosessveien i et
pVpV-diagram. Og logaritmen dukker opp i det isoterme arbeidet:
V1V2dVV=lnV2V1,ln2=0,69315,ln3=1,09861,ln4=1,38629.\int_{V_1}^{V_2}\frac{dV}{V} = \ln\frac{V_2}{V_1}, \qquad \ln 2 = 0{,}69315, \qquad \ln 3 = 1{,}09861, \qquad \ln 4 = 1{,}38629.

Fra mekanikken: energibegrepet fra kap. 2.2. Arbeid
er kraft ganger vei der; her er det trykk ganger volumendring, men det er samme
regnskap. Og energibevaring gjelder like fullt — den blir bare utvidet med
varme.

⚠ Symbolvarsel. Fra og med dette kapitlet er QQ varme i joule; i
kap. 5.2 var QQ kvalitetsfaktoren, som er
dimensjonsløs. WW er arbeid i joule — samme størrelse som i mekanikken, men
her regnet på gassen. γ\gamma er adiabateksponenten, dimensjonsløs mellom 1
og 53\tfrac53, ikke dempingskoeffisienten. Og TT er kelvin, alltid.

Løkke 1 — energiregnskapet og fortegnene (~14 min)

Trykk stempelet ned i en sykkelpumpe med tommelen over ventilen. Pumpen blir
varm. Du har ikke tilført varme — du har gjort arbeid på luften, og
energien måtte ta veien inn i gassen.

Slipp så luften ut av et fullt sykkeldekk mot håndbaken. Luftstrømmen er
kald. Gassen har utvidet seg og gjort arbeid mot omgivelsene, og energien
måtte komme fra et sted — nemlig fra gassens egen indre energi, altså fra
molekylenes bevegelse. Derfor faller temperaturen.

To hverdagslige observasjoner, og de er de to fortegnene i første hovedsetning.

Termodynamisk prosess

En endring der et system går fra én likevektstilstand til en annen. Prosessen
beskrives ved veien systemet tar — for en gass: kurven fra startpunktet til
sluttpunktet i et pVpV-diagram.

Merk skillet som hele kapitlet hviler på: tilstanden er et punkt (gitt ved
pp, VV, TT), mens prosessen er en kurve. To ulike kurver mellom de samme
to punktene har samme ΔU\Delta U, men ulik QQ og ulikt WW. Det er derfor
oppgaven alltid må si hvilken prosess det er — og derfor det første du gjør, er
å finne ut hvilken.

Kvasistatisk prosess

En prosess som går så langsomt at gassen hele tiden er i (praktisk talt) termisk
likevekt, slik at den har et veldefinert trykk og en veldefinert temperatur i
hvert øyeblikk. Bare da kan prosessen tegnes som en kurve i et
pVpV-diagram, og bare da er W=pdVW = \int p\,dV meningsfull.

Alle de fire prosessene i dette kapitlet forutsetter dette. Ordet reversibel
brukes ofte om det samme: en prosess som kan kjøres baklengs gjennom de samme
tilstandene. En rask, voldsom prosess — en gass som strømmer fritt inn i et tomt
rom — er ikke kvasistatisk, har ingen definert vei, og krever et eget grep.
Det grepet er tema i kap. 7.2.

Varme QQ

Energi som overføres mellom systemet og omgivelsene på grunn av en
temperaturforskjell
, med enheten joule.

Varme er ikke noe et system har — det er noe som overføres. Du kan spørre
«hvor mye indre energi har gassen?», men ikke «hvor mye varme har den?». Varme og
arbeid er de to måtene energi kan krysse systemgrensen, og begge avhenger av
hvilken vei prosessen gikk.

Fortegnet: Q>0Q > 0 betyr varme inn i systemet, Q<0Q < 0 betyr varme
ut. Skriv alltid retningen i klartekst ved siden av tallet — for eksempel
«Q=1,75kJQ = -1{,}75\,\text{kJ}, altså 1,751{,}75 kilojoule ut av gassen». Det er den
vanen som fanger fortegnsfeil før de blir bokstavsvar.

Symbolkollisjon: QQ var kvalitetsfaktoren i
kap. 5.2, en dimensjonsløs størrelse. Her er QQ varme i
joule. Enheten skiller dem.

Arbeid WW i termofysikken
Energi som overføres ved at systemet flytter en grense mot en kraft. For en gass
i en sylinder med stempel: kraften på stempelet er pApA, og flytter stempelet seg
dxdx, er arbeidet
dW=pAdx=pdVW=V1V2pdV.dW = pA\,dx = p\,dV \quad\Longrightarrow\quad W = \int_{V_1}^{V_2} p\,dV.
Uttrykket står på det utdelte arket.

Legg merke til at dette er samme arbeidsbegrep som i mekanikken (kraft ganger
vei, fra kap. 2.2) — bare skrevet om til de variablene en
gass beskrives med.

Fortegnet følger av retningen: utvider gassen seg (dV>0dV > 0), er W>0W > 0 og
gassen gjør arbeid på omgivelsene. Komprimeres den (dV<0dV < 0), er W<0W < 0, og
omgivelsene gjør arbeid på gassen. En negativ WW skal derfor alltid leses ut
i klartekst: «W=1,99kJW = -1{,}99\,\text{kJ}, altså 1,99kJ1{,}99\,\text{kJ} arbeid gjort
gassen».

📜Første hovedsetning
Energien i universet er bevart. For et system som mottar varmen QQ og gjør
arbeidet WW på omgivelsene:
 ΔU=QW \boxed{\ \Delta U = Q - W\ }
Loven står på det utdelte arket i nettopp denne formen.

Fortegnskonvensjonen denne boka bruker overalt — les den én gang, og hold
den:

- Q>0Q > 0: varme inn i systemet.
- W>0W > 0: arbeid gjort av systemet omgivelsene (gassen utvider seg).
- ΔU>0\Delta U > 0: den indre energien øker, altså stiger temperaturen (for en
ideell gass).

Intuisjon: les den som en bankkonto. QQ er innskudd, WW er uttak, og
ΔU\Delta U er endringen i saldo. Varmer du gassen og lar den utvide seg samtidig,
er noe satt inn og noe tatt ut — og saldoen endres bare med differansen.

Tre spesialtilfeller som gir halve poengene i sjangeren:

- Ingen volumendring ⇒ W=0W = 0ΔU=Q\Delta U = Q.
- Ingen varmeutveksling ⇒ Q=0Q = 0ΔU=W\Delta U = -W.
- Ingen temperaturendring (ideell gass) ⇒ ΔU=0\Delta U = 0Q=WQ = W.

Og for en ideell gass gjelder alltid, uansett prosess:
ΔU=nCVΔT.\Delta U = nC_V\,\Delta T.

Arbeid som areal under pVpV-kurven

Siden W=pdVW = \int p\,dV, er arbeidet arealet under prosessveien i et
pVpV-diagram, med volumet på den vannrette aksen.

Fire konsekvenser du kan lese direkte av en figur, uten å regne:

1. En loddrett vei (isokor) har ingen bredde, altså W=0W = 0.
2. En vannrett vei (isobar) gir et rektangel, W=pΔVW = p\,\Delta V.
3. Går veien mot høyre (ekspansjon), er W>0W > 0; mot venstre
(kompresjon), er W<0W < 0.
4. To ulike veier mellom samme to punkter gir ulikt areal — og det er den
geometriske grunnen til at arbeid ikke er en tilstandsstørrelse.

Den siste er verdt å feste: derfor kan en gass føres fra tilstand 1 til tilstand
2 med mye arbeid eller lite arbeid, og ΔU\Delta U er den samme uansett.

✏️Eksempel 1: isobar oppvarming, med fullt energiregnskap
1,20mol1{,}20\,\text{mol} nitrogengass (toatomig) holdes ved konstant trykk
1,50105Pa1{,}50\cdot10^{5}\,\text{Pa} mens volumet vokser fra 20,0L20{,}0\,\text{L} til
30,0L30{,}0\,\text{L}.

a) Finn temperaturen før og etter.

b) Finn arbeidet gassen gjør.

c) Finn endringen i indre energi.

d) Finn den tilførte varmen, på to uavhengige måter.

a) Symbolsk. Gassloven løst for temperaturen: T=pV/(nR)T = pV/(nR).

Rask vei til tall. Regn nRnR én gang og gjenbruk det:
nR=1,208,314=9,9768J/K,nR = 1{,}20 \cdot 8{,}314 = 9{,}9768\,\text{J/K},
T1=1,501050,02009,9768K=300,70K,T2=1,501050,03009,9768K=451,05K,T_1 = \frac{1{,}50\cdot10^{5} \cdot 0{,}0200}{9{,}9768}\,\text{K} = 300{,}70\,\text{K}, \qquad T_2 = \frac{1{,}50\cdot10^{5} \cdot 0{,}0300}{9{,}9768}\,\text{K} = 451{,}05\,\text{K},
altså ΔT=150,35K\Delta T = 150{,}35\,\text{K}.

b) Symbolsk. Konstant trykk gir W=pdV=pΔVW = \int p\,dV = p\,\Delta V — trykket kan
settes utenfor integralet.

Rask vei til tall.
W=1,50105(0,03000,0200)J=1,501050,0100J=1500,0J.W = 1{,}50\cdot10^{5} \cdot (0{,}0300 - 0{,}0200)\,\text{J} = 1{,}50\cdot10^{5} \cdot 0{,}0100\,\text{J} = 1500{,}0\,\text{J}.
Fortegnet i klartekst: positivt, altså 1500,0J1500{,}0\,\text{J} arbeid gjort av
gassen på omgivelsene. Gassen skyver stempelet utover.

c) Symbolsk. ΔU=nCVΔT\Delta U = nC_V\Delta T med CV=52RC_V = \tfrac52R for en toatomig
gass — merk at det er CVC_V og ikke CPC_P, selv om prosessen er isobar.

Rask vei til tall.
ΔU=1,2020,785150,35J=3750,0J.\Delta U = 1{,}20 \cdot 20{,}785 \cdot 150{,}35\,\text{J} = 3750{,}0\,\text{J}.

Elegant kontroll: for en isobar prosess er nRΔT=pΔV=WnR\Delta T = p\Delta V = W, så
ΔU=nCVΔT=CVRnRΔT=52W=2,51500,0J=3750,0\Delta U = nC_V\Delta T = \frac{C_V}{R}\,nR\Delta T = \tfrac52 W = 2{,}5 \cdot 1500{,}0\,\text{J} = 3750{,}0\,\text{J} \ \checkmark
Den snarveien er verdt å kjenne: i en isobar prosess er ΔU\Delta U nøyaktig
f2\tfrac{f}{2} ganger arbeidet.

d) Første måte — første hovedsetning:
Q=ΔU+W=3750,0+1500,0J=5250,0J.Q = \Delta U + W = 3750{,}0 + 1500{,}0\,\text{J} = 5250{,}0\,\text{J}.

Andre måte — direkte med CPC_P:
Q=nCPΔT=1,2029,099150,35J=5250,0Q = nC_P\Delta T = 1{,}20 \cdot 29{,}099 \cdot 150{,}35\,\text{J} = 5250{,}0\,\text{J} \ \checkmark
Samme svar fra to helt ulike veier. Dette er også utledningen av
CP=CV+RC_P = C_V + R i tall
: av de 5250,0J5250{,}0\,\text{J} som ble tilført, gikk
3750,0J3750{,}0\,\text{J} til molekylenes egen bevegelse og 1500,0J1500{,}0\,\text{J} til å skyve
omgivelsene unna.

Fella her: hadde du brukt CPC_P i ΔU\Delta U, ville du fått
5250,0J5250{,}0\,\text{J} i stedet for 3750,0J3750{,}0\,\text{J} — og differansen er
nøyaktig arbeidet, som du da har telt to ganger. Det er felle #8 i sin reneste
form.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — bare fortegn og energiregnskap, ingen gasslov.)

a) En gass mottar 1200J1200\,\text{J} varme og gjør 450J450\,\text{J} arbeid på
omgivelsene. Hvor mye endrer den indre energien seg?

b) Stiger eller synker temperaturen?

c) En annen gass komprimeres, slik at omgivelsene gjør 600J600\,\text{J}
arbeid på den, mens 250J250\,\text{J} varme strømmer ut. Skriv opp QQ og
WW med riktig fortegn i denne bokas konvensjon, og finn ΔU\Delta U.

📝Oppgave 2
Sjanger T8
2,50mol2{,}50\,\text{mol} argon
(enatomig) varmes fra 295K295\,\text{K} til 375K375\,\text{K} i en stiv
beholder.

a) Hvor mye arbeid gjør gassen?

b) Finn ΔU\Delta U.

c) Finn den tilførte varmen.

📝Oppgave 3
Sjanger T8
0,800mol0{,}800\,\text{mol} toatomig gass utvider seg ved konstant trykk
2,40105Pa2{,}40\cdot10^{5}\,\text{Pa}, og volumet øker med 12,0L12{,}0\,\text{L}.

a) Finn arbeidet gassen gjør.

b) Finn temperaturendringen.

c) Finn ΔU\Delta U og den tilførte varmen.

d) Hvor stor andel av den tilførte varmen gikk til arbeid?

— naturlig pausepunkt —

Løkke 2 — de fire prosessene (~16 min)

Nå skal vi gå gjennom de fire veiene en gass kan føres langs, én for én. Alle
fire er navngitt etter hva som holdes fast, og navnet er hele oppskriften:
kjenner du prosesstypen, kjenner du relasjonen.

Isokor prosess (fast volum)
En prosess der volumet ikke endres, ΔV=0\Delta V = 0. Da kan gassen ikke gjøre
arbeid:
W=0,Q=ΔU=nCVΔT.W = 0, \qquad Q = \Delta U = nC_V\,\Delta T.
Betingelsen er en stiv, lukket beholder — en stålflaske, en autoklav, en
bilmotors tennfase.

I pVpV-diagrammet er veien loddrett. Trykket følger temperaturen:
p2/p1=T2/T1p_2/p_1 = T_2/T_1.

Dette er den enkleste av de fire, og den brukes flittig som et ledd i en
kretsprosess (Del 8), nettopp fordi W=0W = 0 gjør regnskapet kort.

Isobar prosess (fast trykk)
En prosess der trykket holdes konstant. Da kan trykket settes utenfor integralet:
W=pΔV=nRΔT,Q=nCPΔT,ΔU=nCVΔT.W = p\,\Delta V = nR\,\Delta T, \qquad Q = nC_P\,\Delta T, \qquad \Delta U = nC_V\,\Delta T.
Betingelsen er et fritt stempel, en ballong eller en åpen beholder — noe som lar
volumet gi etter mens trykket holdes av omgivelsene.

I pVpV-diagrammet er veien vannrett, og arbeidet er et rektangel med areal
pΔVp\,\Delta V. Volumet følger temperaturen: V2/V1=T2/T1V_2/V_1 = T_2/T_1.

Merk de to ulike varmekapasitetene i samme prosess: CPC_P i varmen, CVC_V i
ΔU\Delta U.
Det er her felle #8 slår oftest til.

Isoterm prosess (fast temperatur)
En prosess der temperaturen holdes konstant. For en ideell gass avhenger den
indre energien bare av temperaturen, så
ΔU=0,Q=W=nRTlnV2V1.\Delta U = 0, \qquad Q = W = nRT\ln\frac{V_2}{V_1}.
Uttrykket står på det utdelte arket.

Betingelsen er god varmekontakt med et stort reservoar, og at prosessen går
langsomt nok til at temperaturen rekker å jevne seg ut. I pVpV-diagrammet er
veien en hyperbel, pV=konstantpV = \text{konstant} — Boyles lov.

Den fysiske lesningen er verdt å feste: ved isoterm ekspansjon går all
tilført varme rett ut igjen som arbeid, uten å endre den indre energien i det hele
tatt. Gassen er en ren energiformidler. Ved isoterm kompresjon går det motsatt vei:
alt arbeidet du gjør på gassen, må ut som varme.

Adiabatisk prosess (ingen varmeutveksling)
En prosess der systemet ikke utveksler varme med omgivelsene, Q=0Q = 0. Da går all
energi via arbeid:
ΔU=W,W=nCVΔT.\Delta U = -W, \qquad W = -nC_V\,\Delta T.

Betingelsen er at prosessen skjer så raskt at varmestrømmen ikke rekker å bli
noe av, eller at systemet er så godt isolert at den ikke kan. Begge er
realistiske: en sykkelpumpe du trykker fort, en dieselmotors kompresjonsslag, en
luftmasse som stiger og utvider seg i atmosfæren.

For en ideell gass gjelder i tillegg
pVγ=konstant,TVγ1=konstant,Tγpγ1=konstant.pV^{\gamma} = \text{konstant}, \qquad TV^{\gamma-1} = \text{konstant}, \qquad \frac{T^{\gamma}}{p^{\gamma-1}} = \text{konstant}.

Merk fortegnene: komprimerer du adiabatisk, er W<0W < 0 (arbeid inn) og
ΔU>0\Delta U > 0, altså stiger temperaturen. Utvider gassen seg adiabatisk, er
W>0W > 0 og temperaturen faller. Det er sykkelpumpen og den kalde
luftstrømmen fra dekket, i to formler.

Utledningen som kreves aktivt: adiabatrelasjonene

Dette er den ene utledningen i kapitlet du bør kunne gjøre fra bunnen, fordi den
forklarer hvor eksponenten γ\gamma kommer fra.

Start med første hovedsetning for en infinitesimal, adiabatisk (Q=0Q = 0)
prosess:
dU=dWnCVdT=pdV.dU = -dW \quad\Longrightarrow\quad nC_V\,dT = -p\,dV.

Intuisjon: den lille energien gassen taper ved å skyve, må komme fra dens egen
indre energi — det finnes ingen annen kilde når Q=0Q = 0.

Sett inn p=nRT/Vp = nRT/V fra gassloven, og nn faller ut:
CVdT=RTVdVdTT=RCVdVV.C_V\,dT = -\frac{RT}{V}\,dV \quad\Longrightarrow\quad \frac{dT}{T} = -\frac{R}{C_V}\cdot\frac{dV}{V}.

Integrér begge sider fra tilstand 1 til tilstand 2:
lnT2T1=RCVlnV2V1=RCVlnV1V2.\ln\frac{T_2}{T_1} = -\frac{R}{C_V}\ln\frac{V_2}{V_1} = \frac{R}{C_V}\ln\frac{V_1}{V_2}.

Nå brukes koblingen til γ\gamma fra kap. 6.2:
γ=CPCV=CV+RCV=1+RCVRCV=γ1.\gamma = \frac{C_P}{C_V} = \frac{C_V+R}{C_V} = 1 + \frac{R}{C_V} \quad\Longrightarrow\quad \frac{R}{C_V} = \gamma - 1.

Dermed:
lnT2T1=(γ1)lnV1V2T2T1=(V1V2)γ1TVγ1=konstant.\ln\frac{T_2}{T_1} = (\gamma-1)\ln\frac{V_1}{V_2} \quad\Longrightarrow\quad \frac{T_2}{T_1} = \left(\frac{V_1}{V_2}\right)^{\gamma-1} \quad\Longrightarrow\quad TV^{\gamma-1} = \text{konstant}.

Og derfra de to andre formene, med gassloven: setter du
T=pV/(nR)T = pV/(nR) inn i TVγ1=konstantTV^{\gamma-1} = \text{konstant}, får du
pVVγ1=pVγ=konstantpV\cdot V^{\gamma-1} = pV^{\gamma} = \text{konstant}. Setter du i stedet
V=nRT/pV = nRT/p inn, får du Tγ/pγ1=konstantT^{\gamma}/p^{\gamma-1} = \text{konstant}. De tre
formene er samme relasjon
— velg den som inneholder de to størrelsene oppgaven
gir deg.

Arbeidet langs en adiabat følger nå av ΔU=W\Delta U = -W:
W=nCV(T2T1)=nCV(T1T2)=p1V1p2V2γ1,W = -nC_V(T_2-T_1) = nC_V(T_1-T_2) = \frac{p_1V_1 - p_2V_2}{\gamma-1},
der den siste formen fås ved å bruke nCV=nR/(γ1)nC_V = nR/(\gamma-1) og gassloven. Den er
nyttig når oppgaven oppgir trykk og volum men ikke temperaturer.

Intuisjon for hvorfor γ\gamma og ikke 1: langs en isoterm holdes temperaturen
oppe av varme utenfra, så trykket faller bare fordi volumet vokser. Langs en
adiabat får gassen ingen varme, så temperaturen faller også — og trykket
faller derfor av to grunner samtidig. Det er derfor adiabaten er brattere, og
eksponenten forteller hvor mye.

📜Adiabaten er alltid brattere enn isotermen
I et punkt (V,p)(V, p) som de deler er helningene
(dpdV)isoterm=pV,(dpdV)adiabat=γpV.\left(\frac{dp}{dV}\right)_\text{isoterm} = -\frac{p}{V}, \qquad \left(\frac{dp}{dV}\right)_\text{adiabat} = -\gamma\frac{p}{V}.
Forholdet er nøyaktig γ\gamma, og siden γ>1\gamma > 1 alltid (fordi
CP>CVC_P > C_V), er adiabaten alltid den bratteste — uansett gass, uansett trykk,
uansett volum.

Følgene, som er direkte lesbare i figuren under:

- Ved ekspansjon (VV øker) faller adiabaten under isotermen: trykket
faller mer, fordi temperaturen faller i tillegg.
- Ved kompresjon (VV minker) stiger adiabaten over isotermen: trykket
stiger mer, fordi temperaturen stiger i tillegg.
- Adiabatisk arbeid ved ekspansjon er mindre enn isotermt arbeid mellom
samme volumer, siden arealet under er mindre.

En figur der de to krysser med motsatt bratthet, underviser fellen. Har du et
flervalgsspørsmål med grafer, er brattheten det første du sjekker.

Prosesstabellen — de fire på én linje hver
ProsessFastWWQQΔU\Delta UVei i pVpV
isokorVV00nCVΔTnC_V\Delta TnCVΔTnC_V\Delta Tloddrett
isobarpppΔV=nRΔTp\Delta V = nR\Delta TnCPΔTnC_P\Delta TnCVΔTnC_V\Delta Tvannrett
isotermTTnRTlnV2V1\displaystyle nRT\ln\frac{V_2}{V_1}samme som WW00hyperbel
adiabat— (Q=0Q=0)nCVΔT-nC_V\Delta T00nCVΔTnC_V\Delta Tbrattere hyperbel

Legg merke til den ene kolonnen som er lik overalt: ΔU=nCVΔT\Delta U = nC_V\Delta T
i alle fire. Det er indre energis natur som tilstandsfunksjon, og den kolonnen er
grunnen til at du alltid kan regne ΔU\Delta U selv om du er usikker på resten.
Og legg merke til nullene: hver prosess har nøyaktig én null (bortsett fra
isobaren, som ikke har noen). Å plassere nullen feil er felle #10 — å behandle

prosessene om hverandre.

✏️Eksempel 2: adiabatisk kompresjon
1,00mol1{,}00\,\text{mol} nitrogengass (toatomig, γ=1,4000\gamma = 1{,}4000) komprimeres
adiabatisk fra 25,0L25{,}0\,\text{L} til halve volumet. Starttemperaturen er
300,0K300{,}0\,\text{K}.

a) Finn starttrykket.

b) Finn slutt-temperaturen.

c) Finn slutt-trykket, og kontroller svaret med gassloven.

d) Finn arbeidet, og si tydelig hvilken vei det går.

e) Hvor stort ville slutt-trykket blitt om prosessen i stedet var isoterm?

a)
p1=nRT1V1=1,008,314300,00,0250Pa=9,9768104Pa.p_1 = \frac{nRT_1}{V_1} = \frac{1{,}00 \cdot 8{,}314 \cdot 300{,}0}{0{,}0250} \,\text{Pa} = 9{,}9768\cdot10^{4}\,\text{Pa}.

b) Symbolsk. Adiabatrelasjonen i temperatur-volum-form,
TVγ1=konstantTV^{\gamma-1} = \text{konstant}, gir
T2=T1(V1V2)γ1.T_2 = T_1\left(\frac{V_1}{V_2}\right)^{\gamma-1}.
Velg denne formen fordi oppgaven gir deg temperatur og volum.

Rask vei til tall. Med V1/V2=2V_1/V_2 = 2 og γ1=0,40000\gamma - 1 = 0{,}40000:
T2=300,020,40000K=300,01,31951K=395,85K.T_2 = 300{,}0 \cdot 2^{0{,}40000}\,\text{K} = 300{,}0 \cdot 1{,}31951\,\text{K} = 395{,}85\,\text{K}.
Temperaturen steg med 95,852K95{,}852\,\text{K}, altså 31,9531{,}95 prosent — helt
uten at vi tilførte varme. Det er sykkelpumpen.

c) Symbolsk. pVγ=konstantpV^{\gamma} = \text{konstant} gir
p2=p1(V1/V2)γp_2 = p_1(V_1/V_2)^{\gamma}.

Rask vei til tall.
p2=9,976810421,4000Pa=9,97681042,63902Pa=2,6329105Pa.p_2 = 9{,}9768\cdot10^{4} \cdot 2^{1{,}4000}\,\text{Pa} = 9{,}9768\cdot10^{4} \cdot 2{,}63902\,\text{Pa} = 2{,}6329\cdot10^{5}\,\text{Pa}.

Uavhengig kontroll med gassloven:
p2=nRT2V2=1,008,314395,850,01250Pa=2,6329105Pa p_2 = \frac{nRT_2}{V_2} = \frac{1{,}00 \cdot 8{,}314 \cdot 395{,}85}{0{,}01250} \,\text{Pa} = 2{,}6329\cdot10^{5}\,\text{Pa} \ \checkmark
To helt ulike veier, samme svar. Denne kontrollen bør du gjøre hver gang — den
fanger både feil eksponent og feil avrunding.

d) Symbolsk. Q=0Q = 0 gir ΔU=W\Delta U = -W, altså W=nCVΔTW = -nC_V\Delta T.

Rask vei til tall.
ΔU=nCVΔT=1,0020,78595,852J=1992,3J,W=1992,3J=1992,3J.\Delta U = nC_V\Delta T = 1{,}00 \cdot 20{,}785 \cdot 95{,}852\,\text{J} = 1992{,}3\,\text{J}, \qquad W = -1992{,}3\,\text{J} = -1992{,}3\,\text{J}.
Fortegnet i klartekst: WW er negativ, altså gjør omgivelsene
1992,3J1992{,}3\,\text{J} arbeid gassen. All denne energien blir indre energi,
og det er derfor temperaturen stiger.

Kontroll med den andre formen for adiabatarbeid:
W=p1V1p2V2γ1=2494,203291,120,40000J=1992,3W = \frac{p_1V_1 - p_2V_2}{\gamma-1} = \frac{2494{,}20 - 3291{,}12}{0{,}40000}\,\text{J} = -1992{,}3\,\text{J} \ \checkmark

e) Isotermt ville pVpV vært konstant, altså
p2isoterm=p12=1,9954105Pa,p_2^\text{isoterm} = p_1 \cdot 2 = 1{,}9954\cdot10^{5}\,\text{Pa},
som er mindre enn de 2,6329105Pa2{,}6329\cdot10^{5}\,\text{Pa} adiabaten gir. Det stemmer med at
adiabaten er brattere: ved kompresjon stiger den mer, fordi temperaturen stiger
i tillegg. Forholdet er 1,31951{,}3195.

Fella i denne oppgaven er å bruke γ=53\gamma = \tfrac53 (enatomig) i stedet for
75\tfrac75. Da ville du fått T2=476,22KT_2 = 476{,}22\,\text{K} og
p2=3,1674105Pap_2 = 3{,}1674\cdot10^{5}\,\text{Pa} — henholdsvis 20,320{,}3 og
20,320{,}3 prosent for høyt. Fordi γ\gamma står i en eksponent, blir en
liten feil i γ\gamma en stor feil i svaret, og begge tallene står typisk på
alternativlista.

📝Oppgave 4
Sjanger T4
0,500mol0{,}500\,\text{mol} toatomig gass utvider seg
adiabatisk fra 10,0L10{,}0\,\text{L} til 40,0L40{,}0\,\text{L}. Starttemperaturen
er 290K290\,\text{K}.

a) Finn slutt-temperaturen.

b) Finn ΔU\Delta U og arbeidet, med fortegn og retning i klartekst.

c) Finn start- og slutt-trykket.

d) Forklar i to setninger hvorfor gassen blir kaldere når ingen varme fjernes.

📝Oppgave 5
Sjanger T4,…

Luft (regn den som toatomig) komprimeres
adiabatisk fra 1,00105Pa1{,}00\cdot10^{5}\,\text{Pa} til 8,00105Pa8{,}00\cdot10^{5}\,\text{Pa}. Starttemperaturen er
300K300\,\text{K}.

a) Finn slutt-temperaturen.

b) Hva ville svaret blitt for en enatomig gass, og hvorfor er det høyere?

c) En dieselmotor tenner drivstoffet ved kompresjonsvarmen alene. Hva sier
svaret i a) om hvorfor det er mulig?

✏️Eksempel 3: isoterm ekspansjon (eksamensnivå)
2,00mol2{,}00\,\text{mol} ideell gass utvider seg isotermt ved 350K350\,\text{K}
fra 15,0L15{,}0\,\text{L} til 45,0L45{,}0\,\text{L}.

a) Finn arbeidet gassen gjør.

b) Finn ΔU\Delta U og den tilførte varmen.

c) Finn start- og slutt-trykket.

d) Sammenlign arbeidet med det du ville fått ved feilaktig å regne
W=p1ΔVW = p_1\,\Delta V, og forklar hvorfor den feilen alltid går samme vei.

a) Symbolsk. Trykket er ikke konstant, så det må stå inne i integralet. Med
p=nRT/Vp = nRT/V og TT konstant:
W=V1V2nRTVdV=nRTV1V2dVV=nRTlnV2V1.W = \int_{V_1}^{V_2}\frac{nRT}{V}\,dV = nRT\int_{V_1}^{V_2}\frac{dV}{V} = nRT\ln\frac{V_2}{V_1}.

Rask vei til tall. Regn nRTnRT én gang:
nRT=2,008,314350J=5819,80J,lnV2V1=ln3,00=1,09861,nRT = 2{,}00 \cdot 8{,}314 \cdot 350\,\text{J} = 5819{,}80\,\text{J}, \qquad \ln\frac{V_2}{V_1} = \ln 3{,}00 = 1{,}09861,
W=5819,801,09861J=6393,70J6,394kJ.W = 5819{,}80 \cdot 1{,}09861\,\text{J} = 6393{,}70\,\text{J} \approx 6{,}394\,\text{kJ}.
Positivt, altså arbeid gjort av gassen.

b) Isoterm prosess i en ideell gass betyr uendret temperatur, altså
ΔU=nCVΔT=0,\Delta U = nC_V\Delta T = 0,
og da gir første hovedsetning
Q=ΔU+W=W=6393,70J.Q = \Delta U + W = W = 6393{,}70\,\text{J}.
All den tilførte varmen gikk rett ut igjen som arbeid. Gassen er her en ren
energiformidler — den endte i samme tilstand energimessig som den startet.

c)
p1=nRTV1=5819,800,0150Pa=3,8799105Pa,p2=5819,800,0450Pa=1,2933105Pa.p_1 = \frac{nRT}{V_1} = \frac{5819{,}80}{0{,}0150}\,\text{Pa} = 3{,}8799\cdot10^{5}\,\text{Pa}, \qquad p_2 = \frac{5819{,}80}{0{,}0450}\,\text{Pa} = 1{,}2933\cdot10^{5}\,\text{Pa}.
Kontroll: p1V1=p2V2=5819,80Jp_1V_1 = p_2V_2 = 5819{,}80\,\text{J} ✔ — som det må være langs en
isoterm.

d) Med starttrykket satt konstant ville du fått
Wgalt=p1ΔV=3,87991050,0300J=11639,6J,W^\text{galt} = p_1\,\Delta V = 3{,}8799\cdot10^{5} \cdot 0{,}0300\,\text{J} = 11639{,}6\,\text{J},
altså 82,082{,}0 prosent for mye.

Hvorfor feilen alltid overdriver: trykket faller underveis i en
ekspansjon, så starttrykket er det høyeste trykket i hele prosessen. Å bruke det
hele veien er som å regne arealet under kurven som et rektangel med kurvens
høyeste punkt som høyde. Den geometriske lesningen gjør fella lett å huske —
og lett å oppdage, siden det gale svaret alltid er større.

(Bruker du i stedet gjennomsnittet av start- og sluttrykket, får du
7759,73J7759{,}73\,\text{J}, altså bare 21,421{,}4 prosent for mye. Det er en bedre
tilnærming, men fremdeles en tilnærming: hyperbelen er krum, og logaritmen er det
eksakte svaret.)

📝Oppgave 6
Sjanger T8, isoterm
1,50mol1{,}50\,\text{mol} ideell gass utvider seg isotermt ved
320K320\,\text{K} til fire ganger volumet.

a) Finn arbeidet og den tilførte varmen.

b) Hvor mye endrer den indre energien seg?

c) Hvor mye varme hadde gått til arbeid om ekspansjonen i stedet var
adiabatisk?

📝Oppgave 7
Sjanger T8, isoterm…
3,00mol3{,}00\,\text{mol} ideell
gass komprimeres isotermt ved 400K400\,\text{K} fra 50,0L50{,}0\,\text{L} til
20,0L20{,}0\,\text{L}.

a) Finn arbeidet, og si tydelig hvilken vei det går.

b) Finn varmen, med retning i klartekst.

c) Forklar hvorfor svarene i a) og b) har samme fortegn her, når de hadde
motsatt betydning i en ekspansjon.

— naturlig pausepunkt —

Rask vei til tall (MC-oppskrift)

1. Hvilken lov? Alt i dette kapitlet er én lov, ΔU=QW\Delta U = Q - W, pluss
én identifikasjon: hvilken prosess er det? Let etter signalordene i
oppgaveteksten. «Stiv beholder», «fast volum» → isokor, W=0W = 0. «Fritt
stempel», «konstant trykk», «åpen mot atmosfæren» → isobar,
W=pΔVW = p\Delta V. «Konstant temperatur», «i termisk kontakt med et reservoar»,
«langsomt» → isoterm, ΔU=0\Delta U = 0. «Isolert», «raskt», «ingen
varmeutveksling» → adiabat, Q=0Q = 0.
2. Hvilken ene regnelinje? Skriv prosesstypen ned som ord først, og
deretter dens ene relasjon. Isokor: Q=nCVΔTQ = nC_V\Delta T. Isobar:
W=pΔV=nRΔTW = p\Delta V = nR\Delta T og Q=nCPΔTQ = nC_P\Delta T. Isoterm:
Q=W=nRTln(V2/V1)Q = W = nRT\ln(V_2/V_1). Adiabat: T2=T1(V1/V2)γ1T_2 = T_1(V_1/V_2)^{\gamma-1} og
W=nCVΔTW = -nC_V\Delta T. Regn ΔU=nCVΔT\Delta U = nC_V\Delta T til slutt som kontroll —
den gjelder alltid.
3. Hva hentes hvor? ΔU=QW\Delta U = Q - W, W=pdVW = \int p\,dV, alle fire
prosessrelasjonene, pVγpV^\gamma-, TVγ1TV^{\gamma-1}- og
Tγ/pγ1T^\gamma/p^{\gamma-1}-formene, og CVC_V/CPC_P-verdiene står på det utdelte
arket
. Logaritmer og potenser regner du på kalkulatoren; integralet
dV/V=lnV\int dV/V = \ln V kan du slå opp i Rottmann. Det som må kunne utledes
aktivt
, er (i) det isoterme arbeidet nRTln(V2/V1)nRT\ln(V_2/V_1) fra integralet, (ii)
adiabatrelasjonen fra nCVdT=pdVnC_V\,dT = -p\,dV, og (iii) hele fortegnsanalysen.
4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden. Ett sted krever spesiell
omhu: eksponentene i adiabatrelasjonen.
Bruk γ1=0,40000\gamma - 1 = 0{,}40000 og
(γ1)/γ=0,28571(\gamma-1)/\gamma = 0{,}28571 med alle sifrene, ikke 0,40{,}4 og 0,290{,}29. En
avrunding i eksponenten forstørres når du opphøyer, og med et
volumforhold på 10 blir 100,410^{0{,}4} mot 100,4010^{0{,}40} en forskjell du ser i
tredje siffer.
5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Er prosesstypen riktig identifisert,
og har jeg brukt dens relasjon? (ii) Er alle temperaturer i kelvin? (iii)
Er fortegnene skrevet ut i klartekst — «inn», «ut», «på gassen», «av gassen»?
(iv) Stemmer ΔU=QW\Delta U = Q - W numerisk med de tre tallene mine? (v) Ga
adiabatregningen samme trykk fra pVγpV^\gamma og fra gassloven? (vi) Brukte jeg
riktig γ\gamma for denne gassen?

📝Oppgave 8
Sjanger T4, flervalg i…

En enatomig
ideell gass komprimeres adiabatisk til en fjerdedel av volumet. Hvor mange ganger
større blir trykket?

A 2,51982{,}5198 · B 4,0004{,}000 · C 10,07910{,}079 · D 6,96446{,}9644 ·
E 2,29742{,}2974 · F 40,31740{,}317

Oppgi bare bokstavsvaret.

📝Oppgave 9

(Kvalitativ oppgave — prosessidentifikasjon. Denne typen har sin egen andel av
eksamenssettet.) For hver av situasjonene under: hvilken prosesstype er det, og
hvilken av QQ, WW og ΔU\Delta U er null?

a) En gass i en stiv stålflaske varmes med en varmekabel.

b) En luftmasse stiger raskt i atmosfæren og utvider seg.

c) En gass i en sylinder med fritt stempel varmes langsomt, mens
atmosfæretrykket virker på stempelet.

d) En gass komprimeres svært langsomt i en sylinder som står i et stort
vannbad med fast temperatur.

📝Oppgave 10
Eksamensnivå
2,00mol2{,}00\,\text{mol} toatomig gass starter i tilstand 1 med V1=40,0LV_1 = 40{,}0\,\text{L}
og T1=300KT_1 = 300\,\text{K}. Den føres først isokort til
T2=450KT_2 = 450\,\text{K}, deretter isobart til V3=60,0LV_3 = 60{,}0\,\text{L}.

a) Finn p1p_1, p2p_2 og T3T_3.

b) Finn QQ, WW og ΔU\Delta U for hvert av de to trinnene.

c) Finn totalene, og kontroller at ΔUtot\Delta U_\text{tot} stemmer med
nCV(T3T1)nC_V(T_3-T_1).

d) Hvorfor er det siste en gyldig kontroll, når QQ og WW måtte regnes trinn
for trinn?

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har
lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder
kjernestoffet.

Fortegnskonvensjonen i denne boka
ΔU=QW,{Q>0:varme inn i systemetW>0:arbeid gjort av systemet pa˚ omgivelseneΔU>0:indre energi (og temperatur) øker\Delta U = Q - W, \qquad \begin{cases} Q > 0: & \text{varme } \textbf{inn i} \text{ systemet} \\ W > 0: & \text{arbeid gjort } \textbf{av} \text{ systemet på omgivelsene} \\ \Delta U > 0: & \text{indre energi (og temperatur) } \textbf{øker} \end{cases}

Dette er konvensjonen på TFY4115s formelark, og den brukes overalt i boka — også
i Del 8, der en fortegnsfeil i én prosess ødelegger virkningsgraden for hele
syklusen.

Andre bøker skriver ΔU=Q+W\Delta U = Q + W og mener med WW arbeidet omgivelsene gjør
gassen. De to formene sier det samme; bare definisjonen av WW er snudd.
Kjennetegnet: står det W=nRTln(V2/V1)W = nRT\ln(V_2/V_1) som positivt ved ekspansjon,
er konvensjonen ΔU=QW\Delta U = Q - W.

Regelen som gjør deg immun: skriv retningen i ord ved hvert tall — «inn»,
«ut», «på gassen», «av gassen».

Isokor — tallkort
Fast volum. Signalord i oppgaveteksten: «stiv beholder», «lukket stålflaske»,
«volumet holdes konstant».

W=0,Q=ΔU=nCVΔT,p2p1=T2T1W = 0, \qquad Q = \Delta U = nC_V\,\Delta T, \qquad \frac{p_2}{p_1} = \frac{T_2}{T_1}

Vei i pVpV-diagrammet: loddrett, ingen bredde, derfor ingen arbeid.

Dette er den korteste av de fire å regne, og den brukes ofte som ledd i en
kretsprosess. Merk at trykket endres selv om volumet ikke gjør det — det er
temperaturen som driver det.

Isobar — tallkort
Fast trykk. Signalord: «fritt stempel», «åpen mot atmosfæren», «trykket holdes
konstant».

W=pΔV=nRΔT,Q=nCPΔT,ΔU=nCVΔT,V2V1=T2T1W = p\,\Delta V = nR\,\Delta T, \qquad Q = nC_P\,\Delta T, \qquad \Delta U = nC_V\,\Delta T, \qquad \frac{V_2}{V_1} = \frac{T_2}{T_1}

Vei: vannrett. Arbeidet er et rektangel.

To ting å merke: begge varmekapasitetene opptrer i samme prosess (CPC_P i
varmen, CVC_V i ΔU\Delta U), og andelen av varmen som går til arbeid er
W/Q=R/CP=2/(f+2)W/Q = R/C_P = 2/(f+2) — altså 2/52/5 for enatomig og 2/72/7 for toatomig gass,
uansett hvor mye den varmes.

Isoterm — tallkort
Fast temperatur. Signalord: «langsomt», «i termisk kontakt med et stort
reservoar», «vannbad», «konstant temperatur».

ΔU=0,Q=W=nRTlnV2V1,p1V1=p2V2\Delta U = 0, \qquad Q = W = nRT\ln\frac{V_2}{V_1}, \qquad p_1V_1 = p_2V_2

Vei: hyperbel (pV=konstantpV = \text{konstant}).

Fortegnene henger sammen: ved ekspansjon er logaritmen positiv, altså varme
inn og arbeid ut. Ved kompresjon er den negativ, altså arbeid inn og varme ut.
Siden ΔU=0\Delta U = 0 er QQ og WW alltid like, også i fortegn.

Logaritmeverdiene du bruker oftest: ln2=0,69315\ln 2 = 0{,}69315, ln3=1,09861\ln 3 = 1{,}09861,
ln4=1,38629\ln 4 = 1{,}38629, ln10=2,30259\ln 10 = 2{,}30259.

Adiabat — tallkort
Ingen varmeutveksling, Q=0Q = 0. Signalord: «isolert», «raskt», «ingen varme
utveksles».

ΔU=W,W=nCVΔT=p1V1p2V2γ1\Delta U = -W, \qquad W = -nC_V\,\Delta T = \frac{p_1V_1-p_2V_2}{\gamma-1}
pVγ=konst,TVγ1=konst,Tγpγ1=konstpV^{\gamma} = \text{konst}, \qquad TV^{\gamma-1} = \text{konst}, \qquad \frac{T^{\gamma}}{p^{\gamma-1}} = \text{konst}

Vei: brattere hyperbel enn isotermen — helningen er γ\gamma ganger så stor.

Fortegnene: kompresjon gir W<0W < 0 og stigende temperatur (sykkelpumpen);
ekspansjon gir W>0W > 0 og fallende temperatur (luften ut av dekket).

Velg riktig form: den som inneholder de to størrelsene oppgaven gir deg.
Trykk og volum → pVγpV^\gamma. Temperatur og volum → TVγ1TV^{\gamma-1}. Temperatur
og trykk → Tγ/pγ1T^\gamma/p^{\gamma-1}, som omskrevet blir
T2=T1(p2/p1)(γ1)/γT_2 = T_1(p_2/p_1)^{(\gamma-1)/\gamma}.

De tre eksponentene i adiabatregningen
Tre eksponenter, og de forveksles lett. For en toatomig gass (γ=1,4000\gamma = 1{,}4000):

γ=1,4000(pVγ),γ1=0,40000(TVγ1),γ1γ=0,28571(T mot p).\gamma = 1{,}4000 \quad (\text{i } pV^\gamma), \qquad \gamma - 1 = 0{,}40000 \quad (\text{i } TV^{\gamma-1}), \qquad \frac{\gamma-1}{\gamma} = 0{,}28571 \quad (\text{i } T \text{ mot } p).

For en enatomig gass (γ=1,6667\gamma = 1{,}6667): 1,66671{,}6667, 0,666670{,}66667 og 0,400000{,}40000.

Bruk alle sifrene. En avrunding i en eksponent forstørres når du opphøyer:
med et forhold på 20 gir 0,285710{,}28571 faktoren 2,353552{,}35355, mens 0,290{,}29 gir
2,383962{,}38396. Det er en forskjell i tredje siffer, og nok til å treffe et
nabo-alternativ.

Og legg merke til hvilken som gir hva: eksponenten γ\gamma gir
trykkforholdet, γ1\gamma-1 gir temperaturforholdet fra volum. Å bytte om
de to er den vanligste enkeltfeilen i sjanger T4 — og begge tallene står på
alternativlista.

Hvorfor adiabaten er brattere

I et delt punkt er helningene p/V-p/V (isoterm) og γp/V-\gamma p/V (adiabat), så
forholdet er γ\gamma, og γ>1\gamma > 1 alltid.

Den fysiske grunnen, i én setning: langs en isoterm holdes temperaturen oppe
av varme utenfra, så trykket faller bare fordi volumet vokser — mens langs en
adiabat får gassen ingen varme, så temperaturen faller i tillegg, og trykket
faller derfor av to grunner samtidig.

Tre lesbare følger:

- Ved ekspansjon ligger adiabaten under isotermen; adiabatisk arbeid er
mindre.
- Ved kompresjon ligger adiabaten over; adiabatisk trykkøkning er større.
- I en graf-oppgave er brattheten det første du sjekker: en figur der de to
krysser med motsatt bratthet, er gal.

Tilstandsfunksjon mot veifunksjon
ΔU: tilstandsfunksjonQ,W: veifunksjoner\Delta U: \ \text{tilstandsfunksjon} \quad \text{—} \quad Q, W: \ \text{veifunksjoner}

ΔU\Delta U avhenger bare av start- og sluttilstand, og for en ideell gass bare av
temperaturene: ΔU=nCV(T2T1)\Delta U = nC_V(T_2-T_1), uansett hvilken vei gassen tok.
QQ og WW avhenger av kurven mellom de to punktene.

Konsekvensen du bruker hele tiden: du kan alltid regne ΔU\Delta U selv om du
er usikker på resten, og deretter finne den tredje størrelsen fra
ΔU=QW\Delta U = Q - W.

Og konsekvensen som bærer hele Del 8: over en lukket sløyfe er
ΔU=0\Delta U = 0, mens netto arbeid og netto varme ikke er null. Det er nettopp
denne asymmetrien som gjør en varmekraftmaskin mulig.

Arbeid over en lukket sløyfe (forvarsel til Del 8)
Fører du en gass rundt en lukket vei i pVpV-diagrammet, tilbake til
starttilstanden, er
ΔUsløyfe=0Qnetto=Wnetto.\Delta U_\text{sløyfe} = 0 \quad\Longrightarrow\quad Q_\text{netto} = W_\text{netto}.
Og WnettoW_\text{netto} er arealet inne i sløyfa.

Omløpsretningen bestemmer fortegnet, med volum til høyre og trykk oppover:
medklokka gir netto arbeid ut (varmekraftmaskin), motklokka gir netto
arbeid inn
(varmepumpe eller kjøleskap).

Dette er alt Del 8 trenger fra dette kapitlet, og det er verdt å se nå: en
kretsprosess er ikke et nytt fenomen, bare fire kjente prosesser satt etter
hverandre — hver med sin relasjon fra prosesstabellen.

Sjanger T8 — hovedsetningene som fortegnsanalyse

Bokas navn på oppgaveformen der du får to av størrelsene QQ, WW og ΔU\Delta U
(eller nok informasjon til å finne dem) og skal finne den tredje med riktig
fortegn. Den forekommer i praktisk talt alle sett (~100 %) og hører til
termohalvdelen, spørsmål 21–40. Prioritet: høyeste.

Oppskriften: (1) identifiser prosesstypen fra signalordene; (2) skriv ned dens
null (W=0W = 0, Q=0Q = 0 eller ΔU=0\Delta U = 0); (3) regn
ΔU=nCVΔT\Delta U = nC_V\Delta T; (4) finn resten fra ΔU=QW\Delta U = Q - W; (5) les hvert
fortegn ut i klartekst.

Mange varianter i sjangeren er rene konseptspørsmål: «hvilken prosess har
W=0W = 0», «kan en gass motta varme og bli kaldere», «hvilken av de tre er null
her». De krever ingen regning, bare at prosesstabellen sitter.

Sjanger T4 — adiabatoppgaven

Oppgaveformen der en gass komprimeres eller utvider seg uten varmeutveksling, og
du skal finne nytt trykk, ny temperatur eller arbeidet. Den forekommer i om lag
9 av 10 sett (~90 %)
.

Oppskriften: (1) finn γ\gamma fra gassen (tell frihetsgrader hvis nødvendig);
(2) velg den adiabatformen som inneholder de to oppgitte størrelsene; (3) regn
eksponenten som eget mellomresultat, med alle sifrene; (4) finn arbeidet fra
W=nCVΔTW = -nC_V\Delta T; (5) kontroller det nye trykket med gassloven — to
uavhengige veier til samme tall.

De tre fellene, i rekkefølge: feil γ\gamma, feil eksponent (γ\gamma mot
γ1\gamma-1), og avrunding i eksponenten.

Signalordene som avslører prosesstypen

Halve sjanger T8 er å lese ett ord riktig:

Står det i oppgavenProsessNull
«stiv beholder», «fast volum», «lukket stålflaske»isokorW=0W = 0
«fritt stempel», «åpen mot atmosfæren», «konstant trykk»isobaringen
«langsomt», «vannbad», «termisk kontakt», «konstant temperatur»isotermΔU=0\Delta U = 0
«isolert», «raskt», «ingen varmeutveksling», «adiabatisk»adiabatQ=0Q = 0

Merk at «raskt» og «langsomt» peker motsatt vei, og at det ikke er
tilfeldig: en rask prosess rekker ikke å utveksle varme (adiabat), mens en
langsom rekker å jevne ut temperaturen (isoterm). Dette er den ene
ordparet som oftest leses feil under tidspress.

Felle #10 — prosessforveksling

Å bruke én prosess' relasjon på en annen. De fire konkrete variantene:

1. W0W \ne 0 i en isokor — men veien er loddrett og har ingen bredde.
2. ΔU0\Delta U \ne 0 i en isoterm — men for en ideell gass avhenger UU bare
av TT.
3. Q0Q \ne 0 i en adiabat — men Q=0Q = 0 er definisjonen.
4. W=pΔVW = p\,\Delta V i en isoterm eller adiabat — men trykket er ikke
konstant der. Fella overdriver alltid arbeidet ved ekspansjon.

Motgiften er en vane som tar fem sekunder: skriv prosesstypen ned som ord
øverst på kladden, og skriv dens null ved siden av. Da kan du ikke gripe feil
relasjon.

Enhetsdisiplinen i varme og arbeid

Varme, arbeid og indre energi er alle energier med enheten joule. Tre
praktiske konsekvenser:

- kilojoule er vanlig i oppgavetekster. 1kJ=103J1\,\text{kJ} = 10^{3}\,\text{J}.
Blander du kJ og J i samme regnskap, blir energibalansen tusen ganger skjev —
og det avsløres av at ΔU=QW\Delta U = Q - W ikke stemmer.
- pΔVp\,\Delta V har enheten joule, siden
Pam3=Nm=J\text{Pa}\cdot\text{m}^3 = \text{N}\cdot\text{m} = \text{J}. Dette er en
god benevningskontroll, og den fanger liter-mot-kubikkmeter direkte: står
volumet i liter, kommer arbeidet ut tusen ganger for lite.
- nCVΔTnC_V\Delta T har enheten joule:
molJ/(molK)K=J\text{mol}\cdot\text{J/(mol}\cdot\text{K)}\cdot\text{K} = \text{J}.

Sluttsjekken som fanger nesten alt: sett dine tre tall inn i
ΔU=QW\Delta U = Q - W og se om det stemmer. Gjør det ikke det, er det en enhet, et
fortegn eller en prosessrelasjon som er gal.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.