7.1 Første hovedsetning og termodynamiske prosesser
$\Delta U=Q-W$, arbeid $W=\int p\,dV$, og de fire prosessene (isoterm, isobar, isokor, adiabat $pV^\gamma=\text{konst}$) med riktig $(Q,W,\Delta U)$-relasjon.
kretsprosessdelen i Del 8, entropien i kap. 7.2 og
varmepumpene — hviler på de fire prosessene og på ett energiregnskap.
Sjanger T8 — hovedsetningene som fortegnsanalyse (bokas navn på
oppgaveformen der du får to av størrelsene varme, arbeid og indre energi og skal
finne den tredje, med riktig fortegn) forekommer i praktisk talt alle sett
(~100 %). Sjanger T4 — adiabatoppgaven (en prosess uten varmeutveksling,
der du skal finne nytt trykk, ny temperatur eller arbeidet) forekommer i om lag
9 av 10 sett (~90 %). Begge hører i termohalvdelen, spørsmål 21–40.
Prioritet: høyeste — dette må sitte.
Signaturen er alltid den samme: kjenn igjen prosesstypen, og bruk dens
relasjon. Er volumet fast, er arbeidet null. Er trykket fast, er arbeidet
. Er temperaturen fast, er null. Er det ingen
varmeutveksling, er null. Fire setninger, og halve termohalvdelen er dekket.
Den ene feilen som koster mest her, er å bruke feil prosessrelasjon (felle
#10 — å behandle isokor, isobar, isoterm og adiabat om hverandre). Den nest
dyreste er feil fortegn i energiregnskapet, og den tredje er feil
i adiabatrelasjonen (felle #8), som er ekstra dyr fordi står
i en eksponent.
Forkunnskaper — sist du var her
Dette kapitlet bygger på kap. 6.2, og du trenger tre ting
derfra. De står ferdig oppfrisket her:
De tre størrelsene hele kapitlet regner med. Enatomig gass:
, , . Toatomig ved
romtemperatur: , ,
(varmekapasiteter i ).
Endringen i indre energi. Merk «uansett prosess» — det er som står her selv
i en isobar prosess, fordi indre energi bare avhenger av temperaturen. Dette er
den enkeltrelasjonen du kommer til å bruke oftest i resten av boka.
Gassloven fra kap. 6.1, som binder de tre
tilstandsstørrelsene sammen. Du bruker den i praktisk talt hver deloppgave, ofte
for å finne den temperaturen oppgaven ikke oppgir.
Fra matematikken: Bestemt integral som grenseverdi trenger du
til — arbeidet er arealet under prosessveien i et
-diagram. Og logaritmen dukker opp i det isoterme arbeidet:
Fra mekanikken: energibegrepet fra kap. 2.2. Arbeid
er kraft ganger vei der; her er det trykk ganger volumendring, men det er samme
regnskap. Og energibevaring gjelder like fullt — den blir bare utvidet med
varme.
⚠ Symbolvarsel. Fra og med dette kapitlet er varme i joule; i
kap. 5.2 var kvalitetsfaktoren, som er
dimensjonsløs. er arbeid i joule — samme størrelse som i mekanikken, men
her regnet på gassen. er adiabateksponenten, dimensjonsløs mellom 1
og , ikke dempingskoeffisienten. Og er kelvin, alltid.
Løkke 1 — energiregnskapet og fortegnene (~14 min)
Trykk stempelet ned i en sykkelpumpe med tommelen over ventilen. Pumpen blir
varm. Du har ikke tilført varme — du har gjort arbeid på luften, og
energien måtte ta veien inn i gassen.
Slipp så luften ut av et fullt sykkeldekk mot håndbaken. Luftstrømmen er
kald. Gassen har utvidet seg og gjort arbeid mot omgivelsene, og energien
måtte komme fra et sted — nemlig fra gassens egen indre energi, altså fra
molekylenes bevegelse. Derfor faller temperaturen.
To hverdagslige observasjoner, og de er de to fortegnene i første hovedsetning.
En endring der et system går fra én likevektstilstand til en annen. Prosessen
beskrives ved veien systemet tar — for en gass: kurven fra startpunktet til
sluttpunktet i et -diagram.
Merk skillet som hele kapitlet hviler på: tilstanden er et punkt (gitt ved
, , ), mens prosessen er en kurve. To ulike kurver mellom de samme
to punktene har samme , men ulik og ulikt . Det er derfor
oppgaven alltid må si hvilken prosess det er — og derfor det første du gjør, er
å finne ut hvilken.
En prosess som går så langsomt at gassen hele tiden er i (praktisk talt) termisk
likevekt, slik at den har et veldefinert trykk og en veldefinert temperatur i
hvert øyeblikk. Bare da kan prosessen tegnes som en kurve i et
-diagram, og bare da er meningsfull.
Alle de fire prosessene i dette kapitlet forutsetter dette. Ordet reversibel
brukes ofte om det samme: en prosess som kan kjøres baklengs gjennom de samme
tilstandene. En rask, voldsom prosess — en gass som strømmer fritt inn i et tomt
rom — er ikke kvasistatisk, har ingen definert vei, og krever et eget grep.
Det grepet er tema i kap. 7.2.
Energi som overføres mellom systemet og omgivelsene på grunn av en
temperaturforskjell, med enheten joule.
Varme er ikke noe et system har — det er noe som overføres. Du kan spørre
«hvor mye indre energi har gassen?», men ikke «hvor mye varme har den?». Varme og
arbeid er de to måtene energi kan krysse systemgrensen, og begge avhenger av
hvilken vei prosessen gikk.
Fortegnet: betyr varme inn i systemet, betyr varme
ut. Skriv alltid retningen i klartekst ved siden av tallet — for eksempel
«, altså kilojoule ut av gassen». Det er den
vanen som fanger fortegnsfeil før de blir bokstavsvar.
⚠ Symbolkollisjon: var kvalitetsfaktoren i
kap. 5.2, en dimensjonsløs størrelse. Her er varme i
joule. Enheten skiller dem.
i en sylinder med stempel: kraften på stempelet er , og flytter stempelet seg
, er arbeidet
Uttrykket står på det utdelte arket.
Legg merke til at dette er samme arbeidsbegrep som i mekanikken (kraft ganger
vei, fra kap. 2.2) — bare skrevet om til de variablene en
gass beskrives med.
Fortegnet følger av retningen: utvider gassen seg (), er og
gassen gjør arbeid på omgivelsene. Komprimeres den (), er , og
omgivelsene gjør arbeid på gassen. En negativ skal derfor alltid leses ut
i klartekst: «, altså arbeid gjort
på gassen».
arbeidet på omgivelsene:
Loven står på det utdelte arket i nettopp denne formen.
Fortegnskonvensjonen denne boka bruker overalt — les den én gang, og hold
den:
- : varme inn i systemet.
- : arbeid gjort av systemet på omgivelsene (gassen utvider seg).
- : den indre energien øker, altså stiger temperaturen (for en
ideell gass).
Intuisjon: les den som en bankkonto. er innskudd, er uttak, og
er endringen i saldo. Varmer du gassen og lar den utvide seg samtidig,
er noe satt inn og noe tatt ut — og saldoen endres bare med differansen.
Tre spesialtilfeller som gir halve poengene i sjangeren:
- Ingen volumendring ⇒ ⇒ .
- Ingen varmeutveksling ⇒ ⇒ .
- Ingen temperaturendring (ideell gass) ⇒ ⇒ .
Og for en ideell gass gjelder alltid, uansett prosess:
Du kommer til å møte begge formene, og de er ikke uenige om fysikken. De
definerer ulikt:
| Form | Hva betyr | Positiv betyr |
|---|---|---|
| (denne boka, og TFY4115s formelark) | arbeidet gassen gjør på omgivelsene | gassen utvider seg |
| (mange kjemibøker og en del engelske fysikkbøker) | arbeidet omgivelsene gjør på gassen | gassen komprimeres |
De to -ene er hverandres motsatte, så begge likningene sier det samme.
Slik kjenner du igjen hvilken en tekst bruker, på fem sekunder: finn
uttrykket for isotermt arbeid eller for en ekspansjon.
- Står det og teksten sier at er positiv når gassen
utvider seg, er konvensjonen .
- Står det , eller sier teksten at er negativ ved
ekspansjon, er konvensjonen .
En annen sikker markør: i en adiabatisk kompresjon stiger temperaturen. Med
må da være negativ; med må være
positiv.
Rådet er enkelt: bruk denne bokas konvensjon konsekvent, og skriv den ned
øverst på kladden. Blander du de to midt i en kretsprosess i Del 8, forplanter
fortegnsfeilen seg gjennom hele syklusen, og virkningsgraden blir feil. Det som
uansett ikke kan feiltolkes, er retningen i klartekst: skriv «
arbeid gjort på gassen» ved siden av tallet, hver gang.
Siden , er arbeidet arealet under prosessveien i et
-diagram, med volumet på den vannrette aksen.
Fire konsekvenser du kan lese direkte av en figur, uten å regne:
1. En loddrett vei (isokor) har ingen bredde, altså .
2. En vannrett vei (isobar) gir et rektangel, .
3. Går veien mot høyre (ekspansjon), er ; mot venstre
(kompresjon), er .
4. To ulike veier mellom samme to punkter gir ulikt areal — og det er den
geometriske grunnen til at arbeid ikke er en tilstandsstørrelse.
Den siste er verdt å feste: derfor kan en gass føres fra tilstand 1 til tilstand
2 med mye arbeid eller lite arbeid, og er den samme uansett.
mens volumet vokser fra til
.
a) Finn temperaturen før og etter.
b) Finn arbeidet gassen gjør.
c) Finn endringen i indre energi.
d) Finn den tilførte varmen, på to uavhengige måter.
Rask vei til tall. Regn én gang og gjenbruk det:
altså .
b) Symbolsk. Konstant trykk gir — trykket kan
settes utenfor integralet.
Rask vei til tall.
Fortegnet i klartekst: positivt, altså arbeid gjort av
gassen på omgivelsene. Gassen skyver stempelet utover.
c) Symbolsk. med for en toatomig
gass — merk at det er og ikke , selv om prosessen er isobar.
Rask vei til tall.
Elegant kontroll: for en isobar prosess er , så
Den snarveien er verdt å kjenne: i en isobar prosess er nøyaktig
ganger arbeidet.
d) Første måte — første hovedsetning:
Andre måte — direkte med :
Samme svar fra to helt ulike veier. Dette er også utledningen av
i tall: av de som ble tilført, gikk
til molekylenes egen bevegelse og til å skyve
omgivelsene unna.
Fella her: hadde du brukt i , ville du fått
i stedet for — og differansen er
nøyaktig arbeidet, som du da har telt to ganger. Det er felle #8 i sin reneste
form.
(Innstegsoppgave — bare fortegn og energiregnskap, ingen gasslov.)
a) En gass mottar varme og gjør arbeid på
omgivelsene. Hvor mye endrer den indre energien seg?
b) Stiger eller synker temperaturen?
c) En annen gass komprimeres, slik at omgivelsene gjør
arbeid på den, mens varme strømmer ut. Skriv opp og
med riktig fortegn i denne bokas konvensjon, og finn .
(enatomig) varmes fra til i en stiv
beholder.
a) Hvor mye arbeid gjør gassen?
b) Finn .
c) Finn den tilførte varmen.
, og volumet øker med .
a) Finn arbeidet gassen gjør.
b) Finn temperaturendringen.
c) Finn og den tilførte varmen.
d) Hvor stor andel av den tilførte varmen gikk til arbeid?
— naturlig pausepunkt —
Løkke 2 — de fire prosessene (~16 min)
Nå skal vi gå gjennom de fire veiene en gass kan føres langs, én for én. Alle
fire er navngitt etter hva som holdes fast, og navnet er hele oppskriften:
kjenner du prosesstypen, kjenner du relasjonen.
arbeid:
Betingelsen er en stiv, lukket beholder — en stålflaske, en autoklav, en
bilmotors tennfase.
I -diagrammet er veien loddrett. Trykket følger temperaturen:
.
Dette er den enkleste av de fire, og den brukes flittig som et ledd i en
kretsprosess (Del 8), nettopp fordi gjør regnskapet kort.
Betingelsen er et fritt stempel, en ballong eller en åpen beholder — noe som lar
volumet gi etter mens trykket holdes av omgivelsene.
I -diagrammet er veien vannrett, og arbeidet er et rektangel med areal
. Volumet følger temperaturen: .
Merk de to ulike varmekapasitetene i samme prosess: i varmen, i
. Det er her felle #8 slår oftest til.
indre energien bare av temperaturen, så
Uttrykket står på det utdelte arket.
Betingelsen er god varmekontakt med et stort reservoar, og at prosessen går
langsomt nok til at temperaturen rekker å jevne seg ut. I -diagrammet er
veien en hyperbel, — Boyles lov.
Den fysiske lesningen er verdt å feste: ved isoterm ekspansjon går all
tilført varme rett ut igjen som arbeid, uten å endre den indre energien i det hele
tatt. Gassen er en ren energiformidler. Ved isoterm kompresjon går det motsatt vei:
alt arbeidet du gjør på gassen, må ut som varme.
energi via arbeid:
Betingelsen er at prosessen skjer så raskt at varmestrømmen ikke rekker å bli
noe av, eller at systemet er så godt isolert at den ikke kan. Begge er
realistiske: en sykkelpumpe du trykker fort, en dieselmotors kompresjonsslag, en
luftmasse som stiger og utvider seg i atmosfæren.
For en ideell gass gjelder i tillegg
Merk fortegnene: komprimerer du adiabatisk, er (arbeid inn) og
, altså stiger temperaturen. Utvider gassen seg adiabatisk, er
og temperaturen faller. Det er sykkelpumpen og den kalde
luftstrømmen fra dekket, i to formler.
Utledningen som kreves aktivt: adiabatrelasjonene
Dette er den ene utledningen i kapitlet du bør kunne gjøre fra bunnen, fordi den
forklarer hvor eksponenten kommer fra.
Start med første hovedsetning for en infinitesimal, adiabatisk ()
prosess:
Intuisjon: den lille energien gassen taper ved å skyve, må komme fra dens egen
indre energi — det finnes ingen annen kilde når .
Sett inn fra gassloven, og faller ut:
Integrér begge sider fra tilstand 1 til tilstand 2:
Nå brukes koblingen til fra kap. 6.2:
Dermed:
Og derfra de to andre formene, med gassloven: setter du
inn i , får du
. Setter du i stedet
inn, får du . De tre
formene er samme relasjon — velg den som inneholder de to størrelsene oppgaven
gir deg.
Arbeidet langs en adiabat følger nå av :
der den siste formen fås ved å bruke og gassloven. Den er
nyttig når oppgaven oppgir trykk og volum men ikke temperaturer.
Intuisjon for hvorfor og ikke 1: langs en isoterm holdes temperaturen
oppe av varme utenfra, så trykket faller bare fordi volumet vokser. Langs en
adiabat får gassen ingen varme, så temperaturen faller også — og trykket
faller derfor av to grunner samtidig. Det er derfor adiabaten er brattere, og
eksponenten forteller hvor mye.
Forholdet er nøyaktig , og siden alltid (fordi
), er adiabaten alltid den bratteste — uansett gass, uansett trykk,
uansett volum.
Følgene, som er direkte lesbare i figuren under:
- Ved ekspansjon ( øker) faller adiabaten under isotermen: trykket
faller mer, fordi temperaturen faller i tillegg.
- Ved kompresjon ( minker) stiger adiabaten over isotermen: trykket
stiger mer, fordi temperaturen stiger i tillegg.
- Adiabatisk arbeid ved ekspansjon er mindre enn isotermt arbeid mellom
samme volumer, siden arealet under er mindre.
En figur der de to krysser med motsatt bratthet, underviser fellen. Har du et
flervalgsspørsmål med grafer, er brattheten det første du sjekker.
| Prosess | Fast | Vei i | |||
|---|---|---|---|---|---|
| isokor | loddrett | ||||
| isobar | vannrett | ||||
| isoterm | samme som | hyperbel | |||
| adiabat | — () | brattere hyperbel |
Legg merke til den ene kolonnen som er lik overalt:
i alle fire. Det er indre energis natur som tilstandsfunksjon, og den kolonnen er
grunnen til at du alltid kan regne selv om du er usikker på resten.
Og legg merke til nullene: hver prosess har nøyaktig én null (bortsett fra
isobaren, som ikke har noen). Å plassere nullen feil er felle #10 — å behandle
prosessene om hverandre.
adiabatisk fra til halve volumet. Starttemperaturen er
.
a) Finn starttrykket.
b) Finn slutt-temperaturen.
c) Finn slutt-trykket, og kontroller svaret med gassloven.
d) Finn arbeidet, og si tydelig hvilken vei det går.
e) Hvor stort ville slutt-trykket blitt om prosessen i stedet var isoterm?
b) Symbolsk. Adiabatrelasjonen i temperatur-volum-form,
, gir
Velg denne formen fordi oppgaven gir deg temperatur og volum.
Rask vei til tall. Med og :
Temperaturen steg med , altså prosent — helt
uten at vi tilførte varme. Det er sykkelpumpen.
c) Symbolsk. gir
.
Rask vei til tall.
Uavhengig kontroll med gassloven:
To helt ulike veier, samme svar. Denne kontrollen bør du gjøre hver gang — den
fanger både feil eksponent og feil avrunding.
d) Symbolsk. gir , altså .
Rask vei til tall.
Fortegnet i klartekst: er negativ, altså gjør omgivelsene
arbeid på gassen. All denne energien blir indre energi,
og det er derfor temperaturen stiger.
Kontroll med den andre formen for adiabatarbeid:
e) Isotermt ville vært konstant, altså
som er mindre enn de adiabaten gir. Det stemmer med at
adiabaten er brattere: ved kompresjon stiger den mer, fordi temperaturen stiger
i tillegg. Forholdet er .
Fella i denne oppgaven er å bruke (enatomig) i stedet for
. Da ville du fått og
— henholdsvis og
prosent for høyt. Fordi står i en eksponent, blir en
liten feil i en stor feil i svaret, og begge tallene står typisk på
alternativlista.
adiabatisk fra til . Starttemperaturen
er .
a) Finn slutt-temperaturen.
b) Finn og arbeidet, med fortegn og retning i klartekst.
c) Finn start- og slutt-trykket.
d) Forklar i to setninger hvorfor gassen blir kaldere når ingen varme fjernes.
Luft (regn den som toatomig) komprimeres
adiabatisk fra til . Starttemperaturen er
.
a) Finn slutt-temperaturen.
b) Hva ville svaret blitt for en enatomig gass, og hvorfor er det høyere?
c) En dieselmotor tenner drivstoffet ved kompresjonsvarmen alene. Hva sier
svaret i a) om hvorfor det er mulig?
fra til .
a) Finn arbeidet gassen gjør.
b) Finn og den tilførte varmen.
c) Finn start- og slutt-trykket.
d) Sammenlign arbeidet med det du ville fått ved feilaktig å regne
, og forklar hvorfor den feilen alltid går samme vei.
og konstant:
Rask vei til tall. Regn én gang:
Positivt, altså arbeid gjort av gassen.
b) Isoterm prosess i en ideell gass betyr uendret temperatur, altså
og da gir første hovedsetning
All den tilførte varmen gikk rett ut igjen som arbeid. Gassen er her en ren
energiformidler — den endte i samme tilstand energimessig som den startet.
c)
Kontroll: ✔ — som det må være langs en
isoterm.
d) Med starttrykket satt konstant ville du fått
altså prosent for mye.
Hvorfor feilen alltid overdriver: trykket faller underveis i en
ekspansjon, så starttrykket er det høyeste trykket i hele prosessen. Å bruke det
hele veien er som å regne arealet under kurven som et rektangel med kurvens
høyeste punkt som høyde. Den geometriske lesningen gjør fella lett å huske —
og lett å oppdage, siden det gale svaret alltid er større.
(Bruker du i stedet gjennomsnittet av start- og sluttrykket, får du
, altså bare prosent for mye. Det er en bedre
tilnærming, men fremdeles en tilnærming: hyperbelen er krum, og logaritmen er det
eksakte svaret.)
til fire ganger volumet.
a) Finn arbeidet og den tilførte varmen.
b) Hvor mye endrer den indre energien seg?
c) Hvor mye varme hadde gått til arbeid om ekspansjonen i stedet var
adiabatisk?
gass komprimeres isotermt ved fra til
.
a) Finn arbeidet, og si tydelig hvilken vei det går.
b) Finn varmen, med retning i klartekst.
c) Forklar hvorfor svarene i a) og b) har samme fortegn her, når de hadde
motsatt betydning i en ekspansjon.
— naturlig pausepunkt —
Rask vei til tall (MC-oppskrift)
1. Hvilken lov? Alt i dette kapitlet er én lov, , pluss
én identifikasjon: hvilken prosess er det? Let etter signalordene i
oppgaveteksten. «Stiv beholder», «fast volum» → isokor, . «Fritt
stempel», «konstant trykk», «åpen mot atmosfæren» → isobar,
. «Konstant temperatur», «i termisk kontakt med et reservoar»,
«langsomt» → isoterm, . «Isolert», «raskt», «ingen
varmeutveksling» → adiabat, .
2. Hvilken ene regnelinje? Skriv prosesstypen ned som ord først, og
deretter dens ene relasjon. Isokor: . Isobar:
og . Isoterm:
. Adiabat: og
. Regn til slutt som kontroll —
den gjelder alltid.
3. Hva hentes hvor? , , alle fire
prosessrelasjonene, -, - og
-formene, og /-verdiene står på det utdelte
arket. Logaritmer og potenser regner du på kalkulatoren; integralet
kan du slå opp i Rottmann. Det som må kunne utledes
aktivt, er (i) det isoterme arbeidet fra integralet, (ii)
adiabatrelasjonen fra , og (iii) hele fortegnsanalysen.
4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden. Ett sted krever spesiell
omhu: eksponentene i adiabatrelasjonen. Bruk og
med alle sifrene, ikke og . En
avrunding i eksponenten forstørres når du opphøyer, og med et
volumforhold på 10 blir mot en forskjell du ser i
tredje siffer.
5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Er prosesstypen riktig identifisert,
og har jeg brukt dens relasjon? (ii) Er alle temperaturer i kelvin? (iii)
Er fortegnene skrevet ut i klartekst — «inn», «ut», «på gassen», «av gassen»?
(iv) Stemmer numerisk med de tre tallene mine? (v) Ga
adiabatregningen samme trykk fra og fra gassloven? (vi) Brukte jeg
riktig for denne gassen?
En enatomig
ideell gass komprimeres adiabatisk til en fjerdedel av volumet. Hvor mange ganger
større blir trykket?
A · B · C · D ·
E · F
Oppgi bare bokstavsvaret.
(Kvalitativ oppgave — prosessidentifikasjon. Denne typen har sin egen andel av
eksamenssettet.) For hver av situasjonene under: hvilken prosesstype er det, og
hvilken av , og er null?
a) En gass i en stiv stålflaske varmes med en varmekabel.
b) En luftmasse stiger raskt i atmosfæren og utvider seg.
c) En gass i en sylinder med fritt stempel varmes langsomt, mens
atmosfæretrykket virker på stempelet.
d) En gass komprimeres svært langsomt i en sylinder som står i et stort
vannbad med fast temperatur.
og . Den føres først isokort til
, deretter isobart til .
a) Finn , og .
b) Finn , og for hvert av de to trinnene.
c) Finn totalene, og kontroller at stemmer med
.
d) Hvorfor er det siste en gyldig kontroll, når og måtte regnes trinn
for trinn?
og adiabat om hverandre). Dette er kapitlets dyreste feil, og den er nesten alltid
en av disse fire: i en isokor, i en isoterm,
i en adiabat, eller brukt i en prosess der trykket
ikke er konstant. Motgiften er å skrive prosesstypen ned som ord øverst, før
noe regnes.
Å bruke der hører (felle #8). alltid,
uansett prosess. hører bare i varmen ved konstant trykk. Feilen er nøyaktig
— altså arbeidet, telt to ganger.
Feil fortegn i . To varianter: å glemme minusen (og skrive
med denne bokas ), og å rote i minusparentesen når selv
er negativ. Skriv opp og som to egne linjer med fortegn og med retning i
ord før du setter inn.
Å bruke feil (felle #8 igjen, i sin dyreste form). Enatomig
, toatomig . Fordi står i en
eksponent, forstørres feilen: en firedobling av trykket gir
ganger med riktig og ganger
med feil — en forskjell på prosent.
Å blande de tre adiabatformene. knytter trykk og volum,
knytter temperatur og volum, og knytter
temperatur og trykk. Velg den formen som inneholder de to størrelsene oppgaven
gir deg. Bruker du der hører, får du et svar med
eksponenten i stedet for — og begge tallene ligger på
alternativlista, siden det ene er -forholdet og det andre -forholdet.
Å regne isotermt arbeid som . Trykket er ikke konstant langs en
isoterm; svaret er . Fella overdriver alltid ved ekspansjon,
siden starttrykket er det høyeste i hele prosessen.
Celsius i adiabatrelasjonen (felle #11). er en
proporsjonalitet i absolutt temperatur. Med celsius blir eksponenten anvendt
på et vilkårlig nullpunkt, og svaret er meningsløst — men det ser ikke slik ut.
Og avrundingsfellen (felle #16), som i dette kapitlet bor i eksponenten.
Bruk og med alle sifrene.
Med et trykkforhold på 20 gir eksponenten faktoren , mens
gir — en forskjell i tredje siffer, og nok til å velge naboen
når alternativene ligger tett. En avrunding i en eksponent forstørres når du
opphøyer; en avrunding i en faktor gjør det ikke. Det er forskjellen som gjør
adiabatoppgaven mer sifferkrevende enn resten av kapitlet.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har
lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder
kjernestoffet.
Dette er konvensjonen på TFY4115s formelark, og den brukes overalt i boka — også
i Del 8, der en fortegnsfeil i én prosess ødelegger virkningsgraden for hele
syklusen.
Andre bøker skriver og mener med arbeidet omgivelsene gjør
på gassen. De to formene sier det samme; bare definisjonen av er snudd.
Kjennetegnet: står det som positivt ved ekspansjon,
er konvensjonen .
Regelen som gjør deg immun: skriv retningen i ord ved hvert tall — «inn»,
«ut», «på gassen», «av gassen».
«volumet holdes konstant».
Vei i -diagrammet: loddrett, ingen bredde, derfor ingen arbeid.
Dette er den korteste av de fire å regne, og den brukes ofte som ledd i en
kretsprosess. Merk at trykket endres selv om volumet ikke gjør det — det er
temperaturen som driver det.
konstant».
Vei: vannrett. Arbeidet er et rektangel.
To ting å merke: begge varmekapasitetene opptrer i samme prosess ( i
varmen, i ), og andelen av varmen som går til arbeid er
— altså for enatomig og for toatomig gass,
uansett hvor mye den varmes.
reservoar», «vannbad», «konstant temperatur».
Vei: hyperbel ().
Fortegnene henger sammen: ved ekspansjon er logaritmen positiv, altså varme
inn og arbeid ut. Ved kompresjon er den negativ, altså arbeid inn og varme ut.
Siden er og alltid like, også i fortegn.
Logaritmeverdiene du bruker oftest: , ,
, .
utveksles».
Vei: brattere hyperbel enn isotermen — helningen er ganger så stor.
Fortegnene: kompresjon gir og stigende temperatur (sykkelpumpen);
ekspansjon gir og fallende temperatur (luften ut av dekket).
Velg riktig form: den som inneholder de to størrelsene oppgaven gir deg.
Trykk og volum → . Temperatur og volum → . Temperatur
og trykk → , som omskrevet blir
.
For en enatomig gass (): , og .
Bruk alle sifrene. En avrunding i en eksponent forstørres når du opphøyer:
med et forhold på 20 gir faktoren , mens gir
. Det er en forskjell i tredje siffer, og nok til å treffe et
nabo-alternativ.
Og legg merke til hvilken som gir hva: eksponenten gir
trykkforholdet, gir temperaturforholdet fra volum. Å bytte om
de to er den vanligste enkeltfeilen i sjanger T4 — og begge tallene står på
alternativlista.
I et delt punkt er helningene (isoterm) og (adiabat), så
forholdet er , og alltid.
Den fysiske grunnen, i én setning: langs en isoterm holdes temperaturen oppe
av varme utenfra, så trykket faller bare fordi volumet vokser — mens langs en
adiabat får gassen ingen varme, så temperaturen faller i tillegg, og trykket
faller derfor av to grunner samtidig.
Tre lesbare følger:
- Ved ekspansjon ligger adiabaten under isotermen; adiabatisk arbeid er
mindre.
- Ved kompresjon ligger adiabaten over; adiabatisk trykkøkning er større.
- I en graf-oppgave er brattheten det første du sjekker: en figur der de to
krysser med motsatt bratthet, er gal.
avhenger bare av start- og sluttilstand, og for en ideell gass bare av
temperaturene: , uansett hvilken vei gassen tok.
og avhenger av kurven mellom de to punktene.
Konsekvensen du bruker hele tiden: du kan alltid regne selv om du
er usikker på resten, og deretter finne den tredje størrelsen fra
.
Og konsekvensen som bærer hele Del 8: over en lukket sløyfe er
, mens netto arbeid og netto varme ikke er null. Det er nettopp
denne asymmetrien som gjør en varmekraftmaskin mulig.
starttilstanden, er
Og er arealet inne i sløyfa.
Omløpsretningen bestemmer fortegnet, med volum til høyre og trykk oppover:
medklokka gir netto arbeid ut (varmekraftmaskin), motklokka gir netto
arbeid inn (varmepumpe eller kjøleskap).
Dette er alt Del 8 trenger fra dette kapitlet, og det er verdt å se nå: en
kretsprosess er ikke et nytt fenomen, bare fire kjente prosesser satt etter
hverandre — hver med sin relasjon fra prosesstabellen.
Bokas navn på oppgaveformen der du får to av størrelsene , og
(eller nok informasjon til å finne dem) og skal finne den tredje med riktig
fortegn. Den forekommer i praktisk talt alle sett (~100 %) og hører til
termohalvdelen, spørsmål 21–40. Prioritet: høyeste.
Oppskriften: (1) identifiser prosesstypen fra signalordene; (2) skriv ned dens
null (, eller ); (3) regn
; (4) finn resten fra ; (5) les hvert
fortegn ut i klartekst.
Mange varianter i sjangeren er rene konseptspørsmål: «hvilken prosess har
», «kan en gass motta varme og bli kaldere», «hvilken av de tre er null
her». De krever ingen regning, bare at prosesstabellen sitter.
Oppgaveformen der en gass komprimeres eller utvider seg uten varmeutveksling, og
du skal finne nytt trykk, ny temperatur eller arbeidet. Den forekommer i om lag
9 av 10 sett (~90 %).
Oppskriften: (1) finn fra gassen (tell frihetsgrader hvis nødvendig);
(2) velg den adiabatformen som inneholder de to oppgitte størrelsene; (3) regn
eksponenten som eget mellomresultat, med alle sifrene; (4) finn arbeidet fra
; (5) kontroller det nye trykket med gassloven — to
uavhengige veier til samme tall.
De tre fellene, i rekkefølge: feil , feil eksponent ( mot
), og avrunding i eksponenten.
Halve sjanger T8 er å lese ett ord riktig:
| Står det i oppgaven | Prosess | Null |
|---|---|---|
| «stiv beholder», «fast volum», «lukket stålflaske» | isokor | |
| «fritt stempel», «åpen mot atmosfæren», «konstant trykk» | isobar | ingen |
| «langsomt», «vannbad», «termisk kontakt», «konstant temperatur» | isoterm | |
| «isolert», «raskt», «ingen varmeutveksling», «adiabatisk» | adiabat |
Merk at «raskt» og «langsomt» peker motsatt vei, og at det ikke er
tilfeldig: en rask prosess rekker ikke å utveksle varme (adiabat), mens en
langsom rekker å jevne ut temperaturen (isoterm). Dette er den ene
ordparet som oftest leses feil under tidspress.
Å bruke én prosess' relasjon på en annen. De fire konkrete variantene:
1. i en isokor — men veien er loddrett og har ingen bredde.
2. i en isoterm — men for en ideell gass avhenger bare
av .
3. i en adiabat — men er definisjonen.
4. i en isoterm eller adiabat — men trykket er ikke
konstant der. Fella overdriver alltid arbeidet ved ekspansjon.
Motgiften er en vane som tar fem sekunder: skriv prosesstypen ned som ord
øverst på kladden, og skriv dens null ved siden av. Da kan du ikke gripe feil
relasjon.
Varme, arbeid og indre energi er alle energier med enheten joule. Tre
praktiske konsekvenser:
- kilojoule er vanlig i oppgavetekster. .
Blander du kJ og J i samme regnskap, blir energibalansen tusen ganger skjev —
og det avsløres av at ikke stemmer.
- har enheten joule, siden
. Dette er en
god benevningskontroll, og den fanger liter-mot-kubikkmeter direkte: står
volumet i liter, kommer arbeidet ut tusen ganger for lite.
- har enheten joule:
.
Sluttsjekken som fanger nesten alt: sett dine tre tall inn i
og se om det stemmer. Gjør det ikke det, er det en enhet, et
fortegn eller en prosessrelasjon som er gal.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.