Tilbake
7.2

7.2 Entropi og andre hovedsetning

Entropi som tilstandsfunksjon, $\Delta S=\int dQ_\text{rev}/T$, entropiendring for ideell gass, og 2. hovedsetning som fortegnsanalyse (universets entropi øker).

60 min
10 oppgaver
Entropiandre hovedsetning
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Dette kapitlet bygger direkte på kap. 7.1, og du trenger
fire ting derfra. De står ferdig oppfrisket her:

ΔU=QW,W=V1V2pdV\Delta U = Q - W, \qquad W = \int_{V_1}^{V_2} p\,dV
Første hovedsetning og arbeidsintegralet, med denne bokas fortegnskonvensjon:
Q>0Q > 0 er varme inn, W>0W > 0 er arbeid gjort av gassen.

ΔU=nCVΔT(uansett prosess)\Delta U = nC_V\,\Delta T \qquad (\text{uansett prosess})
Indre energi for en ideell gass. Denne brukes i selve utledningen av
entropiuttrykket.

isokor:W=0isobar:W=pΔVisoterm:ΔU=0adiabat:Q=0\text{isokor}: W = 0 \quad\text{—}\quad \text{isobar}: W = p\Delta V \quad\text{—}\quad \text{isoterm}: \Delta U = 0 \quad\text{—}\quad \text{adiabat}: Q = 0
Prosesstabellen. Du trenger den fordi entropiuttrykket ser ulikt ut for hver av
dem.

CV=f2R,CP=CV+RC_V = \frac{f}{2}R, \qquad C_P = C_V + R
Fra kap. 6.2. Enatomig: CV=12,471C_V = 12{,}471,
CP=20,785C_P = 20{,}785. Toatomig ved romtemperatur: CV=20,785C_V = 20{,}785, CP=29,099C_P = 29{,}099
(i J/(molK)\text{J/(mol}\cdot\text{K)}). Valget mellom dem avgjør entropisvaret.

Fra matematikken: Bestemt integral som grenseverdi trenger du
til dQ/T\int dQ/T, og logaritmen er kapitlets viktigste funksjon:
T1T2dTT=lnT2T1,ln2=0,69315,ln3=1,0986,ln1x=lnx.\int_{T_1}^{T_2}\frac{dT}{T} = \ln\frac{T_2}{T_1}, \qquad \ln 2 = 0{,}69315, \qquad \ln 3 = 1{,}0986, \qquad \ln\frac{1}{x} = -\ln x.
Den siste er verdt å merke seg nå: logaritmen av et tall under 1 er negativ,
og det er nettopp det som gir riktig fortegn på ΔS\Delta S ved kompresjon og
avkjøling.

⚠ Symbolvarsel — SS er nytt, og det kolliderer. Fra og med dette kapitlet er
SS entropi, med enheten J/K. I kap. 5.1 var SS
taustrekket i en konisk pendel, målt i newton. De to har ingenting med
hverandre å gjøre, og enheten skiller dem umiddelbart. Ellers gjelder de samme
som før: QQ er varme (ikke kvalitetsfaktor), TT er kelvin (ikke periode), pp
er trykk (ikke bevegelsesmengde), RR er gasskonstanten (ikke radius).

Løkke 1 — hva entropi er, og hvorfor den trengs (~14 min)

Sett en kopp varm kaffe på bordet. Den blir kald. Aldri, ikke én gang i
verdenshistorien, har en kald kopp kaffe på et romtemperert bord blitt varm av seg
selv — selv om energibevaring ikke ville hatt noe å innvende. Varmen kunne
strømmet fra bordet til kaffen, og regnskapet i første hovedsetning ville stemt
perfekt.

Slipp en dråpe blekk i et glass vann. Det blander seg. Det ublander seg ikke.
Knus et egg. Det blir ikke helt igjen.

Første hovedsetning sier ingenting om retning. Den tillater alle disse
prosessene baklengs. Vi trenger en størrelse som forteller hvilken vei naturen
faktisk går, og den størrelsen er entropi.

Reversibel prosess

En prosess som kan kjøres baklengs gjennom nøyaktig de samme tilstandene, slik at
både systemet og omgivelsene ender der de startet. Det krever at prosessen er
kvasistatisk (går så langsomt at likevekt holdes hele veien) og at det ikke
finnes friksjon eller endelige temperaturforskjeller.

En reversibel prosess er en idealisering — ingen virkelig prosess er helt
reversibel. Men den er en uunnværlig idealisering, av to grunner: den er
grensetilfellet som gir best mulig ytelse (det ser du i Carnot-syklusen i Del 8),
og den er den eneste veien man kan regne entropi langs.

Kjennetegnet i en oppgavetekst: «svært langsomt», «reversibelt», «kvasistatisk».

Irreversibel prosess

En prosess som ikke kan kjøres baklengs uten at noe annet endres. Alle virkelige
prosesser er irreversible; de fire typiske kildene er:

1. Endelig temperaturforskjell — varme som strømmer fra varmt til kaldt.
2. Fri ekspansjon — en gass som strømmer inn i et tomt rom.
3. Friksjon eller annen mekanisk dissipasjon.
4. Blanding av stoffer eller av ulike temperaturer.

Det avgjørende for regningen: en irreversibel prosess har ingen definert vei
i pVpV-diagrammet, fordi gassen ikke er i likevekt underveis. Derfor kan du
verken tegne den eller integrere langs den. Løsningen er ikke å gi opp, men å
regne langs en reversibel omvei mellom samme to tilstander — se
theoremet nedenfor.

Entropi SS
En tilstandsstørrelse som måler hvor mange mikroskopiske måter systemet kan
realisere sin makroskopiske tilstand på — populært: hvor «spredt» energien er.
Enheten er joule per kelvin (J/K).

Den termodynamiske definisjonen er en endring, ikke en absoluttverdi:
dS=dQrevTΔS=12dQrevT,dS = \frac{dQ_\text{rev}}{T} \quad\Longrightarrow\quad \Delta S = \int_1^2 \frac{dQ_\text{rev}}{T},
der integralet tas langs en reversibel vei. Uttrykket står på det utdelte
arket
.

Intuisjon for hvorfor TT står i nevneren: den samme energiporsjonen «betyr
mer» i et kaldt system enn i et varmt. Tilfører du et joule til noe som er
300K300\,\text{K}, endrer du uorden mer enn om du tilfører det til noe som er
1000K1000\,\text{K}, der det allerede er mye tilfeldig bevegelse. Det er nettopp
denne asymmetrien som gjør at varme spontant går fra varmt til kaldt: universets
entropi øker på det.

Symbolkollisjon: SS var taustrekk i newton i
kap. 5.1. Enheten J/K skiller dem entydig.

📜Entropi er en tilstandsfunksjon — og den reversible omveien
ΔS\Delta S avhenger bare av start- og sluttilstanden, ikke av veien mellom
dem. Det gjelder selv om integralet dQrev/T\int dQ_\text{rev}/T ser ut som noe
veiavhengig.

Konsekvensen er kapitlets viktigste metode. Skal du finne ΔS\Delta S for en
irreversibel prosess:

1. Bestem start- og slutt-tilstand fullstendig (pp, VV, TT for begge).
2. Konstruer en reversibel vei mellom nøyaktig de samme to tilstandene — du
velger den selv, og du velger den enkleste.
3. Regn dQrev/T\int dQ_\text{rev}/T langs den veien.
4. Svaret gjelder for den opprinnelige prosessen også.

Merk hva som ikke gjelder: QQ i den faktiske prosessen kan ikke brukes. I en
fri ekspansjon er Q=0Q = 0, men ΔS>0\Delta S > 0 — det er ingen selvmotsigelse,
fordi dS=dQrev/TdS = dQ_\text{rev}/T krever den reversible varmen, ikke den faktiske.

Å hoppe over omveien er felle #14, og den finnes i to varianter: å nekte å
regne ΔS\Delta S fordi prosessen er irreversibel, og å sette den faktiske
Q=0Q = 0 inn og konkludere ΔS=0\Delta S = 0. Begge gir feil svar, og begge står
typisk som alternativer.

Utledningen som kreves aktivt: ΔS\Delta S for en ideell gass

Dette er den ene utledningen i kapitlet du bør kunne gjøre fra bunnen. Den er
fire linjer, og den gir uttrykket du bruker i nesten hver entropioppgave.

Start med første hovedsetning for en reversibel, infinitesimal prosess:
dQrev=dU+dW=nCVdT+pdV.dQ_\text{rev} = dU + dW = nC_V\,dT + p\,dV.

Del på TT, og sett inn p=nRT/Vp = nRT/V fra gassloven:
dS=dQrevT=nCVdTT+pTdV=nCVdTT+nRdVV.dS = \frac{dQ_\text{rev}}{T} = nC_V\frac{dT}{T} + \frac{p}{T}\,dV = nC_V\frac{dT}{T} + nR\frac{dV}{V}.

Intuisjon: de to leddene er de to måtene entropien kan øke. Det første er
oppvarming — mer termisk bevegelse, flere mikrotilstander. Det andre er
ekspansjon — mer rom å være i, flere mikrotilstander. Legg merke til at TT
forsvant helt ut av det andre leddet: p/T=nR/Vp/T = nR/V fra gassloven. Det er derfor
det isoterme leddet er så enkelt.

Integrér fra tilstand 1 til tilstand 2:
 ΔS=nCVlnT2T1+nRlnV2V1 \boxed{\ \Delta S = nC_V\ln\frac{T_2}{T_1} + nR\ln\frac{V_2}{V_1}\ }
Uttrykket står på det utdelte arket.

Og formen i TT og pp, som du får ved å sette V=nRT/pV = nRT/p inn og bruke
CP=CV+RC_P = C_V + R:
ΔS=nCPlnT2T1nRlnp2p1.\Delta S = nC_P\ln\frac{T_2}{T_1} - nR\ln\frac{p_2}{p_1}.
Merk minustegnet foran trykkleddet: øker du trykket ved fast temperatur,
presses gassen sammen, og entropien faller. Også denne formen står på arket.

De fire spesialtilfellene faller rett ut, og det er dem du bruker:

ProsessΔS\Delta S
isoterm (T2=T1T_2 = T_1)nRlnV2V1nR\ln\dfrac{V_2}{V_1}
isokor (V2=V1V_2 = V_1)nCVlnT2T1nC_V\ln\dfrac{T_2}{T_1}
isobar (p2=p1p_2 = p_1)nCPlnT2T1nC_P\ln\dfrac{T_2}{T_1}
reversibel adiabat00

Den siste er verdt å regne etter. Langs en reversibel adiabat er
T2/T1=(V1/V2)γ1T_2/T_1 = (V_1/V_2)^{\gamma-1}, og da blir
ΔS=nCV(γ1)lnV1V2+nRlnV2V1=nRlnV1V2+nRlnV2V1=0,\Delta S = nC_V(\gamma-1)\ln\frac{V_1}{V_2} + nR\ln\frac{V_2}{V_1} = nR\ln\frac{V_1}{V_2} + nR\ln\frac{V_2}{V_1} = 0,
der vi brukte CV(γ1)=RC_V(\gamma-1) = R fra kap. 6.2. De to
leddene kansellerer nøyaktig. En reversibel adiabat er derfor en prosess med

konstant entropi, og den kalles derfor isentrop.
— naturlig pausepunkt —

Entropiendring for en ideell gass
De to ekvivalente formene, som begge står på det utdelte arket:
ΔS=nCVlnT2T1+nRlnV2V1=nCPlnT2T1nRlnp2p1.\Delta S = nC_V\ln\frac{T_2}{T_1} + nR\ln\frac{V_2}{V_1} = nC_P\ln\frac{T_2}{T_1} - nR\ln\frac{p_2}{p_1}.

Velg formen etter hvilke størrelser oppgaven gir deg. Har du temperatur og
volum, bruk den første; temperatur og trykk, bruk den andre. Har du bare trykk og
volum, finn temperaturene fra gassloven først.

To ting å passe på hver gang:

1. CVC_V i den første formen, CPC_P i den andre. Å bytte om er felle #8, og
feilen er nøyaktig nRln(T2/T1)nR\ln(T_2/T_1).
2. Minustegnet foran trykkleddet i den andre formen, mens volumleddet i den
første er positivt. Grunnen er at høyere trykk betyr mindre volum — de peker
motsatt vei.

Kelvin, alltid. Logaritmen av et forhold mellom celsiustall er en helt annen
størrelse enn logaritmen av forholdet mellom kelvinverdier — og forskjellen er
stor, ikke liten.

✏️Eksempel 1: fri ekspansjon — der omveien er alt
1,00mol1{,}00\,\text{mol} ideell gass befinner seg i den ene halvdelen av en isolert
beholder ved 300K300\,\text{K}. Den andre halvdelen er tom. En skillevegg fjernes,
og gassen strømmer fritt ut i hele beholderen, slik at volumet dobles.

a) Hva er QQ, WW og ΔU\Delta U for prosessen?

b) Hva blir slutt-temperaturen?

c) Finn gassens entropiendring.

d) Finn universets entropiendring, og forklar hva den forteller.

e) Vis at omveien gir samme svar som i c), regnet fra dQrev/T\int dQ_\text{rev}/T.

a) Tre nuller, og hver av dem har sin egen grunn:

- Q=0Q = 0: beholderen er isolert, så ingen varme kan krysse grensen.
- W=0W = 0: gassen skyver ikke mot noe. Den strømmer inn i vakuum, og det
finnes ingen mottrykk å arbeide mot. Dette er den delen som overrasker — merk at
volumet endres, men arbeidet er likevel null, fordi pytre=0p_\text{ytre} = 0.
- ΔU=QW=0\Delta U = Q - W = 0.

b) For en ideell gass er ΔU=nCVΔT\Delta U = nC_V\Delta T, og ΔU=0\Delta U = 0 gir
ΔT=0,T2=T1=300K.\Delta T = 0, \qquad T_2 = T_1 = 300\,\text{K}.
Temperaturen er uendret — gassen blir ikke kaldere av å utvide seg fritt,
fordi den ikke gjorde noe arbeid. (Sammenlign med en adiabatisk ekspansjon i
kap. 7.1, der gassen gjorde arbeid mot et stempel og
derfor ble kaldere.)

c) Symbolsk. Nå kommer det som skiller sjangeren fra resten: prosessen er
irreversibel, så vi kan ikke integrere langs den. Men entropi er en
tilstandsfunksjon, så vi bruker uttrykket for en ideell gass med de faktiske
start- og slutt-tilstandene. Med T2=T1T_2 = T_1 faller temperaturleddet bort:
ΔS=nCVlnT2T1+nRlnV2V1=0+nRln2.\Delta S = nC_V\ln\frac{T_2}{T_1} + nR\ln\frac{V_2}{V_1} = 0 + nR\ln 2.

Rask vei til tall.
ΔS=1,008,3140,69315J/K=5,7628J/K.\Delta S = 1{,}00 \cdot 8{,}314 \cdot 0{,}69315\,\text{J/K} = 5{,}7628\,\text{J/K}.
Positiv — entropien øker, som den må for en irreversibel prosess i et isolert
system.

⚠ Her ligger felle #14. Prosessen har Q=0Q = 0, og det er fristende å
konkludere at ΔS=Q/T=0\Delta S = Q/T = 0. Det er galt. Definisjonen er
dS=dQrev/TdS = dQ_\text{rev}/T — den reversible varmen, ikke den faktiske. En
irreversibel prosess kan godt ha Q=0Q = 0 og ΔS>0\Delta S > 0 samtidig.

d) Omgivelsene ble ikke berørt i det hele tatt: beholderen er isolert, og
ingen varme eller arbeid krysset grensen. Altså
ΔSomgivelser=0,ΔSunivers=5,7628+0=5,7628J/K>0.\Delta S_\text{omgivelser} = 0, \qquad \Delta S_\text{univers} = 5{,}7628 + 0 = 5{,}7628\,\text{J/K} > 0.

Hva det forteller: at prosessen er irreversibel, og at den motsatte
prosessen er umulig. Gassen kommer ikke tilbake i den ene halvdelen av seg selv —
det ville krevd ΔSunivers<0\Delta S_\text{univers} < 0, som andre hovedsetning forbyr.
Merk at første hovedsetning ikke ville hatt noe å innvende: energien er den samme
i begge tilfeller.

e) Konstruér omveien: en reversibel isoterm ekspansjon ved
300K300\,\text{K} fra VV til 2V2V. Den har samme start- og slutt-tilstand som den
frie ekspansjonen (samme TT, samme volumendring), og den kan regnes.

Langs den isoterme er ΔU=0\Delta U = 0, altså Qrev=WQ_\text{rev} = W:
Qrev=nRTln2=1,008,3143000,69315J=1728,8J.Q_\text{rev} = nRT\ln 2 = 1{,}00 \cdot 8{,}314 \cdot 300 \cdot 0{,}69315\,\text{J} = 1728{,}8\,\text{J}.
Og siden temperaturen er konstant langs omveien, kan TT settes utenfor
integralet:
ΔS=dQrevT=QrevT=1728,8300J/K=5,7628J/K \Delta S = \int\frac{dQ_\text{rev}}{T} = \frac{Q_\text{rev}}{T} = \frac{1728{,}8}{300}\,\text{J/K} = 5{,}7628\,\text{J/K} \ \checkmark

Samme svar som i c). Legg merke til hva som skjedde: den faktiske prosessen
hadde Q=0Q = 0 og W=0W = 0; omveien har Qrev=1728,8JQ_\text{rev} = 1728{,}8\,\text{J} og
W=1728,8JW = 1728{,}8\,\text{J}. Helt ulike varme- og arbeidstall, samme
entropiendring
— fordi ΔS\Delta S bare avhenger av endepunktene.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — enhet, fortegn og begrep. Ingen omvei ennå.)

a) Hva er SI-enheten for entropi?

b) Blir ΔS\Delta S positiv eller negativ når en gass avkjøles ved fast
volum? Begrunn ut fra formelen.

c) Blir ΔS\Delta S positiv eller negativ når en gass komprimeres ved fast
temperatur?

d) En medstudent sier: «prosessen er isolert, så Q=0Q = 0, og dermed er
ΔS=0\Delta S = 0». Hva er galt?

📝Oppgave 2
Sjanger T7
1,50mol1{,}50\,\text{mol} ideell gass utvider seg
isotermt og reversibelt til dobbelt volum.

a) Finn gassens entropiendring.

b) Finn omgivelsenes entropiendring, og universets.

c) Sammenlign med en fri ekspansjon til samme sluttvolum. Hva er likt, og
hva er ulikt?

Løkke 2 — andre hovedsetning og universets entropi (~16 min)

Nå har vi størrelsen. Loven som bruker den, er kort — og den er den eneste loven i
fysikken som forteller om retning i tid.

📜Andre hovedsetning
For enhver prosess gjelder
 ΔSunivers=ΔSsystem+ΔSomgivelser0 \boxed{\ \Delta S_\text{univers} = \Delta S_\text{system} + \Delta S_\text{omgivelser} \ge 0\ }
med likhet bare for en reversibel prosess og skarp ulikhet for enhver
virkelig (irreversibel) prosess
. Loven står på det utdelte arket.

Tre presiseringer som avgjør flest oppgaver:

1. Det er universets entropi som ikke kan falle — ikke systemets. Et
kjøleskap senker entropien inne i skapet; det er tillatt, fordi entropien i
kjøkkenet øker mer.
2. Reversibel betyr ΔSunivers=0\Delta S_\text{univers} = 0, ikke
ΔSsystem=0\Delta S_\text{system} = 0.
De to er helt ulike utsagn.
3. En prosess med ΔSunivers<0\Delta S_\text{univers} < 0 er umulig. Det er den
fullstendige testen på om en foreslått prosess kan skje — og det er nettopp
den testen konseptspørsmålene i sjangeren ber om.

Intuisjon: det finnes overveldende flere mikroskopiske måter å realisere en
«blandet» tilstand på enn en «sortert» tilstand. Naturen går ikke mot uorden fordi
den foretrekker det, men fordi det er så mange flere måter å være uordnet på.
Blekkdråpen i vannglasset kunne i prinsippet samle seg igjen — sannsynligheten er
bare uendelig liten.

Entropiendring i et varmereservoar
Et reservoar er så stort at temperaturen ikke endres målbart av den varmen som
tas ut eller settes inn. Da er TT konstant i integralet, og
ΔSreservoar=QT,\Delta S_\text{reservoar} = \frac{Q}{T},
der QQ er varmen inn i reservoaret (positiv) eller ut av det (negativ).

Dette er den enkleste entropiregningen som finnes — ingen logaritme, bare en
divisjon — og den er halvparten av arbeidet i alle
varmeoverføringsoppgaver.

Fortegnsregelen, som må skrives ut hver gang: det varme reservoaret gir
fra seg varme og får negativ ΔS\Delta S; det kalde mottar og får positiv. Og
fordi den kalde temperaturen står i nevneren, er den positive endringen alltid
størst i tallverdi.

📜Varmeoverføring mellom to reservoarer
Går varmen QQ fra et reservoar ved TvarmT_\text{varm} til ett ved TkaldT_\text{kald},
er
ΔSunivers=QTvarm+QTkald=Q(1Tkald1Tvarm)>0\Delta S_\text{univers} = -\frac{Q}{T_\text{varm}} + \frac{Q}{T_\text{kald}} = Q\left(\frac{1}{T_\text{kald}} - \frac{1}{T_\text{varm}}\right) > 0
så lenge Tvarm>TkaldT_\text{varm} > T_\text{kald}.

Dette er andre hovedsetning i tall. Ulikheten er strengt positiv nettopp fordi
den kalde temperaturen er den minste, og den minste temperaturen gir den største
brøken. Varme kan derfor gå spontant fra varmt til kaldt, men aldri motsatt:
den motsatte prosessen ville gitt et negativt tall.

Grensetilfellet er lærerikt: går TvarmTkaldT_\text{varm} \to T_\text{kald}, går
ΔSunivers0\Delta S_\text{univers} \to 0. Varmeoverføring over en forsvinnende liten
temperaturforskjell er altså (nesten) reversibel — den tar bare uendelig lang
tid. Det er nettopp dette Carnot-syklusen i Del 8 utnytter.

Merk hva som IKKE inngår: hva som skjedde mellom reservoarene. Gikk varmen
gjennom en kobberstang, en luftspalte eller en dårlig isolert vegg, er
entropiøkningen den samme — den avhenger bare av QQ og de to temperaturene.

✏️Eksempel 2: oppvarming — og hvilken $C$ som hører hvor
2,00mol2{,}00\,\text{mol} toatomig ideell gass varmes fra 300K300\,\text{K} til
450K450\,\text{K}.

a) Finn entropiendringen når oppvarmingen skjer ved fast volum.

b) Finn den når oppvarmingen skjer ved fast trykk.

c) Hvorfor er svaret i b) størst, og hvor stor er differansen?

d) Hva ville du fått hvis du satte inn celsiustall i logaritmen?

a) Symbolsk. Fast volum betyr at volumleddet faller bort:
ΔS=nCVlnT2T1.\Delta S = nC_V\ln\frac{T_2}{T_1}.

Rask vei til tall. Regn logaritmen som eget mellomresultat:
T2T1=450300=1,500,ln1,500=0,405465,\frac{T_2}{T_1} = \frac{450}{300} = 1{,}500, \qquad \ln 1{,}500 = 0{,}405465,
ΔS=2,0020,7850,405465J/K=16,855J/K.\Delta S = 2{,}00 \cdot 20{,}785 \cdot 0{,}405465\,\text{J/K} = 16{,}855\,\text{J/K}.

b) Fast trykk gir CPC_P i stedet:
ΔS=nCPlnT2T1=2,0029,0990,405465J/K=23,597J/K.\Delta S = nC_P\ln\frac{T_2}{T_1} = 2{,}00 \cdot 29{,}099 \cdot 0{,}405465\,\text{J/K} = 23{,}597\,\text{J/K}.

c) Fordi gassen i det isobare tilfellet også utvider seg mens den varmes,
og ekspansjonen bidrar med sin egen entropiøkning. Differansen er
23,59716,855=6,7421J/K,23{,}597 - 16{,}855 = 6{,}7421\,\text{J/K},
og den skal være nøyaktig nRln(T2/T1)nR\ln(T_2/T_1):
nRlnT2T1=2,008,3140,405465J/K=6,7421J/K nR\ln\frac{T_2}{T_1} = 2{,}00 \cdot 8{,}314 \cdot 0{,}405465\,\text{J/K} = 6{,}7421\,\text{J/K} \ \checkmark

Det følger direkte av CP=CV+RC_P = C_V + R, og du kan bruke det som kontroll: de to
entropisvarene skal alltid skille seg med nRln(T2/T1)nR\ln(T_2/T_1).

At det isobare svaret er størst, kan du også se fra volumleddet: ved fast trykk er
V2/V1=T2/T1=1,500V_2/V_1 = T_2/T_1 = 1{,}500, så
ΔS=nCVln1,500+nRln1,500=n(CV+R)ln1,500=nCPln1,500 \Delta S = nC_V\ln 1{,}500 + nR\ln 1{,}500 = n(C_V+R)\ln 1{,}500 = nC_P\ln 1{,}500 \ \checkmark
— samme svar, regnet fra grunnformelen med begge ledd.

d) Kelvin-fella i tall. Med celsiusverdiene
26,85C26{,}85\,^\circ\text{C} og 176,85C176{,}85\,^\circ\text{C} ville forholdet blitt
6,58666{,}5866 i stedet for 1,5001{,}500, og svaret
ΔSgalt=2,0020,785ln6,5866J/K=78,361J/K,\Delta S^\text{galt} = 2{,}00 \cdot 20{,}785 \cdot \ln 6{,}5866\,\text{J/K} = 78{,}361\,\text{J/K},
altså nesten fire ganger for stort. Merk hvorfor fella er så farlig i entropi
spesielt:
logaritmen forsterker den relative feilen i forholdet. Et
kelvinforhold på 1,5001{,}500 og et celsiusforhold på 6,58666{,}5866 ligger langt fra
hverandre, og logaritmen gjør avstanden verre, ikke bedre.

📝Oppgave 3
Sjanger T7
3,00mol3{,}00\,\text{mol} argon (enatomig) varmes fra 280K280\,\text{K}
til 420K420\,\text{K}.

a) Finn entropiendringen ved fast volum.

b) Finn den ved fast trykk.

c) Kontroller at differansen er nRln(T2/T1)nR\ln(T_2/T_1).

📝Oppgave 4
Sjanger T7, fri…
2,00mol2{,}00\,\text{mol} ideell gass ekspanderer fritt i
en isolert beholder til tre ganger volumet.

a) Finn QQ, WW, ΔU\Delta U og ΔT\Delta T.

b) Finn gassens entropiendring.

c) Finn universets entropiendring, og avgjør om den motsatte prosessen er
mulig.

d) Beskriv den reversible omveien du ville brukt, og hvorfor den gir samme
svar.

✏️Eksempel 3: irreversibel varmeoverføring (eksamensnivå)

Varmen 2500J2500\,\text{J} strømmer gjennom en dårlig isolert vegg fra et rom ved
500K500\,\text{K} til uteluften ved 300K300\,\text{K}. Begge er store nok til å
regnes som reservoarer.

a) Finn entropiendringen for hvert av de to reservoarene.

b) Finn universets entropiendring.

c) Kontroller svaret med den generelle formelen.

d) Hvor mye arbeid kunne man i beste fall fått ut av denne varmen i stedet for
å sløse den bort? (Se framover mot Del 8.)

a) Symbolsk. Et reservoar har konstant temperatur, så
ΔS=Qreservoar/T\Delta S = Q_\text{reservoar}/T — ingen logaritme.

Rask vei til tall. Det varme rommet mister varmen:
ΔSvarm=2500500J/K=5,0000J/K(negativ — entropien der faller).\Delta S_\text{varm} = \frac{-2500}{500}\,\text{J/K} = -5{,}0000\,\text{J/K} \quad (\text{negativ — entropien der faller}).
Uteluften mottar den:
ΔSkald=+2500300J/K=8,3333J/K(positiv).\Delta S_\text{kald} = \frac{+2500}{300}\,\text{J/K} = 8{,}3333\,\text{J/K} \quad (\text{positiv}).

b)
ΔSunivers=5,0000+8,3333=3,3333J/K>0.\Delta S_\text{univers} = -5{,}0000 + 8{,}3333 = 3{,}3333\,\text{J/K} > 0.
Positiv, som den må være for en irreversibel prosess.

Legg merke til hvorfor den positive vinner: samme energiporsjon QQ deles på
den minste temperaturen i det ene tilfellet og på den største i det andre. Den
minste nevneren gir den største brøken. Det er hele mekanismen i andre
hovedsetning, uttrykt i én setning.

c) Kontroll med formelen:
ΔSunivers=Q(1Tkald1Tvarm)=2500(13001500)J/K\Delta S_\text{univers} = Q\left(\frac{1}{T_\text{kald}} - \frac{1}{T_\text{varm}}\right) = 2500\left(\frac{1}{300} - \frac{1}{500}\right)\,\text{J/K}
=2500(0,00333330,0020000)J/K=25000,0013333J/K=3,3333J/K = 2500 \cdot (0{,}0033333 - 0{,}0020000)\,\text{J/K} = 2500 \cdot 0{,}0013333\,\text{J/K} = 3{,}3333\,\text{J/K} \ \checkmark

d) Dette er et forvarsel om Del 8, men det er verdt å se nå. Den maksimale
arbeidsmengden man kan hente ut av varmen QQ tatt fra et reservoar ved
TvarmT_\text{varm} når omgivelsene er ved TkaldT_\text{kald}, er
Wmaks=Q(1TkaldTvarm)=2500(1300500)J=1000J.W_\text{maks} = Q\left(1 - \frac{T_\text{kald}}{T_\text{varm}}\right) = 2500\left(1 - \frac{300}{500}\right)\,\text{J} = 1000\,\text{J}.
Altså kunne 1000J1000\,\text{J}40,040{,}0 prosent av varmen — vært
gjort til arbeid av en ideell maskin. Ved å la varmen bare lekke gjennom
veggen, kastet vi hele denne muligheten. Det er den fysiske betydningen av
entropiproduksjon: tapt arbeidspotensial.

Sammenhengen er direkte: Wmaks=QTkaldΔSuniversW_\text{maks} = Q - T_\text{kald}\Delta S_\text{univers}
ville gitt 25003003,3333=1500J2500 - 300 \cdot 3{,}3333 = 1500\,\text{J} hvis
entropiproduksjonen hadde vært null. Det er samme regnskap sett fra andre siden.

📝Oppgave 5
Sjanger T7 og T8

Varmen 1800J1800\,\text{J} strømmer fra et reservoar ved
450K450\,\text{K} til ett ved 290K290\,\text{K}.

a) Finn entropiendringen for hvert reservoar og for universet.

b) Hvor mye måtte temperaturforskjellen minkes for at
ΔSunivers\Delta S_\text{univers} skulle bli halvert, med samme QQ og samme kalde
reservoar?

c) Kan varmen strømme motsatt vei av seg selv? Begrunn med et tall.

Isentrop prosess (reversibel adiabat)
En prosess med konstant entropi, ΔS=0\Delta S = 0. For en ideell gass er en
reversibel adiabat nøyaktig dette, og det følger av at de to leddene i
entropiuttrykket kansellerer:
ΔS=nCVlnT2T1+nRlnV2V1=0na˚rTVγ1=konstant.\Delta S = nC_V\ln\frac{T_2}{T_1} + nR\ln\frac{V_2}{V_1} = 0 \quad \text{når} \quad TV^{\gamma-1} = \text{konstant}.

Men merk presiseringen: det er den reversible adiabaten som er isentrop.
En irreversibel adiabat — som en fri ekspansjon, der Q=0Q = 0 men prosessen er
voldsom — har ΔS>0\Delta S > 0. At Q=0Q = 0 er altså ikke nok til å gi
ΔS=0\Delta S = 0; prosessen må i tillegg være reversibel.

Dette er den mest presise formen av felle #14, og skillet er nettopp det et
konseptspørsmål kan spørre om: «har en adiabatisk prosess alltid
ΔS=0\Delta S = 0?» Svaret er nei.

TTSS-diagram
Et diagram med entropi på den vannrette aksen og absolutt temperatur på den
loddrette. Det er et nyttig supplement til pVpV-diagrammet, fordi det gjør varmen
til et areal:
Qrev=TdS=arealet under prosessveien.Q_\text{rev} = \int T\,dS = \text{arealet under prosessveien}.

Fire lesbare egenskaper:

1. En isoterm er vannrett (fast TT), og arealet under er TΔST\,\Delta S.
2. En reversibel adiabat er loddrett (fast SS), og arealet under er null —
som det skal, siden Q=0Q = 0.
3. Oppvarming går mot høyre og oppover; arealet under er den tilførte varmen.
4. En Carnot-syklus blir et rektangel — to isotermer og to adiabater. Det er
grunnen til at Del 8 bruker dette diagrammet.

Merk parallellen: i pVpV-diagrammet er arbeidet et areal; i
TTSS-diagrammet er varmen et areal. To diagrammer, to av de tre
størrelsene i første hovedsetning.

📝Oppgave 6

(Kvalitativ oppgave — konseptspørsmål av typen som forekommer i hvert sett.)
Avgjør om hver påstand er sann eller falsk, med én setnings begrunnelse.

a) «Enhver adiabatisk prosess har ΔS=0\Delta S = 0

b) «Systemets entropi kan aldri synke.»

c) «En reversibel prosess har ΔSsystem=0\Delta S_\text{system} = 0

d) «Over en full kretsprosess er gassens entropiendring null.»

e) «En prosess med ΔSunivers=0\Delta S_\text{univers} = 0 er umulig.»

— naturlig pausepunkt —

Rask vei til tall (MC-oppskrift)

1. Hvilken lov? Fem former dekker praktisk talt alle spørsmålene. Er det en
gass som endrer tilstand?
ΔS=nCVln(T2/T1)+nRln(V2/V1)\Delta S = nC_V\ln(T_2/T_1) + nR\ln(V_2/V_1),
eller TTpp-formen. Er det et reservoar?ΔS=Q/T\Delta S = Q/T, ingen
logaritme. Er det fri ekspansjon? → behandl som isoterm,
ΔS=nRln(V2/V1)\Delta S = nR\ln(V_2/V_1). Er det varme mellom to reservoarer?
Q(1/Tkald1/Tvarm)Q(1/T_\text{kald} - 1/T_\text{varm}). Spørres det om mulighet? → regn
ΔSunivers\Delta S_\text{univers} og se om den er negativ.
2. Hvilken ene regnelinje? Skriv logaritmens argument som eget
mellomresultat
T2/T1T_2/T_1 eller V2/V1V_2/V_1 — og deretter logaritmen av det.
Da ser du fortegnet med én gang: forhold under 1 gir negativ ΔS\Delta S.
Prosessen er som regel én av de fire, så ett av de to leddene faller bort.
3. Hva hentes hvor? dS=dQrev/TdS = dQ_\text{rev}/T, andre hovedsetning
ΔSunivers0\Delta S_\text{univers} \ge 0, og begge formene av entropiuttrykket for en
ideell gass står på det utdelte arket, sammen med CVC_V- og
CPC_P-verdiene. Logaritmer regner du på kalkulatoren, og
dT/T=lnT\int dT/T = \ln T kan slås opp i Rottmann. Det som må kunne utledes
aktivt
, er (i) selve entropiuttrykket fra dQrev=nCVdT+pdVdQ_\text{rev} = nC_V dT + p\,dV,
(ii) at en reversibel adiabat er isentrop, og (iii) konstruksjonen av den
reversible omveien
.
4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden. Logaritmen er snill mot
avrunding i argumentet (den demper relative feil), men nådeløs mot
celsius-mot-kelvin, som endrer argumentet dramatisk. Bruk
ln2=0,69315\ln 2 = 0{,}69315 og ln3=1,0986\ln 3 = 1{,}0986 med fem siffer.
5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Er alle temperaturer i kelvin
inne i logaritmen? (ii) Spørres det om systemets eller universets
entropi? (iii) Er fortegnet rimelig — ekspansjon og oppvarming gir positiv,
kompresjon og avkjøling negativ? (iv) Har jeg brukt CVC_V med volumleddet og
CPC_P med trykkleddet? (v) Er ΔSunivers0\Delta S_\text{univers} \ge 0? Er den negativ,
har jeg regnet feil — eller prosessen er umulig, og det er svaret. (vi) Er
enheten J/K?

📝Oppgave 7
Sjanger T7, flervalg i…
2,00mol2{,}00\,\text{mol} toatomig ideell gass går fra T1=300KT_1 = 300\,\text{K},
V1=20,0LV_1 = 20{,}0\,\text{L} til T2=400KT_2 = 400\,\text{K}, V2=50,0LV_2 = 50{,}0\,\text{L}.
Hva er gassens entropiendring?

A 15,236J/K15{,}236\,\text{J/K} · B 79,783J/K79{,}783\,\text{J/K} · C 31,979J/K31{,}979\,\text{J/K} · D 3,2771J/K-3{,}2771\,\text{J/K} ·
E 27,195J/K27{,}195\,\text{J/K} · F 11,959J/K11{,}959\,\text{J/K}

Oppgi bare bokstavsvaret.

📝Oppgave 8
Eksamensnivå, sjanger T7
2,00kg2{,}00\,\text{kg} vann ved
80,0C80{,}0\,^\circ\text{C} blandes med 2,00kg2{,}00\,\text{kg} vann ved
20,0C20{,}0\,^\circ\text{C} i et isolert kar. Vannets spesifikke varmekapasitet er
4190J/(kgK)4190\,\text{J/(kg}\cdot\text{K)}.

a) Finn slutt-temperaturen.

b) Finn entropiendringen for hver av de to vannmengdene.

c) Finn universets entropiendring, og avgjør om prosessen er reversibel.

d) Forklar hvorfor de to endringene i b) ikke er like store i tallverdi, når
den samme varmemengden ble flyttet.

📝Oppgave 9

(Kvalitativ oppgave — «hvilken prosess er umulig», en gjenganger i sjangeren.)
For hver av de foreslåtte prosessene: er den mulig? Begrunn med andre
hovedsetning.

a) Varme strømmer spontant fra et legeme ved 400K400\,\text{K} til ett ved
500K500\,\text{K}.

b) En gass komprimeres, og dens entropi faller.

c) En maskin tar 1000J1000\,\text{J} varme fra et reservoar og gjør
1000J1000\,\text{J} arbeid, uten annen virkning.

d) En gass i en isolert beholder ekspanderer fritt og blir kaldere.

📝Oppgave 10
Eksamensnivå
1,00mol1{,}00\,\text{mol} ideell gass ved
320K320\,\text{K} gjennomgår to trinn:

Trinn 1: fri ekspansjon i en isolert beholder til dobbelt volum.

Trinn 2: reversibel isoterm kompresjon tilbake til utgangsvolumet, i termisk
kontakt med et reservoar ved 320K320\,\text{K}.

a) Finn gassens entropiendring i hvert trinn, og totalt.

b) Finn universets entropiendring i hvert trinn, og totalt.

c) Forklar hvordan gassens totale entropiendring kan være null mens universets
er positiv.

d) Hvor mye arbeid måtte tilføres i trinn 2, og hvor ble den energien av?

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har
lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder
kjernestoffet.

Den reversible omveien — kapitlets viktigste metode

Oppskriften for å finne ΔS\Delta S når prosessen er irreversibel:

1. Bestem de to tilstandene fullstendig (pp, VV, TT i start og slutt).
Bruk gassloven og første hovedsetning der det trengs.
2. Velg en reversibel vei mellom dem — du står helt fritt, så velg den
enkleste. En isoterm og en isokor i serie dekker nesten alt.
3. Regn dQrev/T\int dQ_\text{rev}/T langs den, eller bruk uttrykket for ideell gass
direkte (som allerede er integrert opp langs en reversibel vei).
4. Svaret gjelder den opprinnelige prosessen.

Hvorfor det virker: entropi er en tilstandsfunksjon, så ΔS\Delta S avhenger
ikke av veien. Metoden er ikke en tilnærming — den er eksakt.

Klassisk anvendelse: fri ekspansjon. Den faktiske prosessen har Q=0Q = 0 og
W=0W = 0; omveien (reversibel isoterm) har Qrev=nRTln(V2/V1)Q_\text{rev} = nRT\ln(V_2/V_1). Helt
ulike varme- og arbeidstall, samme ΔS\Delta S.

Fri (Joule-)ekspansjon
En gass strømmer inn i et tomt rom i en isolert beholder. De fire
karakteristiske størrelsene:
Q=0 (isolert),W=0 (ingen mottrykk),ΔU=0,ΔT=0 (ideell gass),Q = 0 \ (\text{isolert}), \qquad W = 0 \ (\text{ingen mottrykk}), \qquad \Delta U = 0, \qquad \Delta T = 0 \ (\text{ideell gass}),
ΔSgass=ΔSunivers=nRlnV2V1>0.\Delta S_\text{gass} = \Delta S_\text{univers} = nR\ln\frac{V_2}{V_1} > 0.

De to som overrasker, og hvorfor:

- W=0W = 0 selv om volumet endres. Gassen skyver ikke mot noe; ytre trykk er
null. Arbeid krever en motkraft.
- ΔT=0\Delta T = 0 selv om gassen utvider seg. Kontrast med en adiabatisk
ekspansjon mot et stempel, der gassen gjør arbeid og derfor kjøles.

Prosessen er den reneste illustrasjonen av felle #14: Q=0Q = 0 men ΔS>0\Delta S > 0.
Sammenlign gjerne med den reversible isotermen, som har samme ΔSgass\Delta S_\text{gass}
men ΔSunivers=0\Delta S_\text{univers} = 0.

De fire entropiformene du trenger
SituasjonΔS\Delta S
ideell gass, genereltnCVlnT2T1+nRlnV2V1nC_V\ln\dfrac{T_2}{T_1} + nR\ln\dfrac{V_2}{V_1}
ideell gass, i TT og ppnCPlnT2T1nRlnp2p1nC_P\ln\dfrac{T_2}{T_1} - nR\ln\dfrac{p_2}{p_1}
reservoar (fast TT)QT\dfrac{Q}{T}
stoff med konstant ccmclnTfTimc\ln\dfrac{T_f}{T_i}

Og de fire spesialtilfellene av den første: isoterm nRln(V2/V1)nR\ln(V_2/V_1),
isokor nCVln(T2/T1)nC_V\ln(T_2/T_1), isobar nCPln(T2/T1)nC_P\ln(T_2/T_1), reversibel
adiabat
00.
Velg etter hva oppgaven gir deg, og merk at reservoarformen er den ene uten
logaritme — fordi temperaturen der ikke endres.
Universets entropi
ΔSunivers=ΔSsystem+ΔSomgivelser 0\Delta S_\text{univers} = \Delta S_\text{system} + \Delta S_\text{omgivelser} \ \ge 0

Tre regler som følger, og som avgjør konseptspørsmålene:

- =0= 0 ⟺ prosessen er reversibel (en idealisering).
- >0> 0 ⟺ prosessen er irreversibel (alle virkelige prosesser).
- <0< 0 ⟺ prosessen er umulig.

Merk hva som IKKE er en regel: at systemets entropi må øke. Den kan godt
falle. Et kjøleskap, en gass som avkjøles, en gass som komprimeres — alle har
negativ ΔSsystem\Delta S_\text{system}, og alle er fullt lovlige.

Å regne ΔSunivers\Delta S_\text{univers} er derfor den fullstendige testen på om en
foreslått prosess kan skje, og det er nettopp den testen «hvilken prosess er
umulig»-spørsmålene ber om.

Varme mellom to reservoarer — tallkort
ΔSunivers=Q(1Tkald1Tvarm)>0na˚Tvarm>Tkald.\Delta S_\text{univers} = Q\left(\frac{1}{T_\text{kald}} - \frac{1}{T_\text{varm}}\right) > 0 \quad \text{når } T_\text{varm} > T_\text{kald}.

Regningen i tre skritt: (1) det varme reservoaret får Q/Tvarm-Q/T_\text{varm};
(2) det kalde får +Q/Tkald+Q/T_\text{kald}; (3) summer.

Hvorfor summen alltid er positiv: samme energiporsjon delt på den minste
temperaturen gir den største brøken. Det er andre hovedsetning i én setning.

Grensetilfellet: TvarmTkaldT_\text{varm} \to T_\text{kald} gir
ΔSunivers0\Delta S_\text{univers} \to 0. Varmeoverføring over en forsvinnende liten
temperaturforskjell er nesten reversibel — den tar bare uendelig lang tid. Det er
nettopp dette Carnot-syklusen i Del 8 bygger på.

Og hva som ikke inngår: hva som skjedde mellom reservoarene. Vegg, stang eller
luftspalte — entropiøkningen er den samme.

Entropi over en kretsprosess
Over en full syklus, der gassen ender i utgangstilstanden:
ΔSgass=0(alltid),ΔSunivers0.\Delta S_\text{gass} = 0 \quad (\textbf{alltid}), \qquad \Delta S_\text{univers} \ge 0.

Den første fordi entropi er en tilstandsfunksjon; den andre fordi en virkelig
maskin har friksjon og endelige temperaturforskjeller.

Dette er felle #14 i sin mest eksamensnære form. Et flervalgsspørsmål som
spør om «entropiendringen over syklusen» har typisk både null og et positivt
tall på alternativlista, og hele oppgaven består i å lese om det er gassens eller
universets entropi som etterspørres.

Konsekvensen for Del 8: en Carnot-syklus har ΔSunivers=0\Delta S_\text{univers} = 0 (den er
reversibel), og det er nettopp derfor den har den høyest mulige virkningsgraden.
Enhver virkelig syklus produserer entropi og gjør dermed mindre arbeid.

Entropi og antall mikrotilstander (kjenne til)
Boltzmanns statistiske definisjon:
S=kBlnΩ,S = k_B\ln\Omega,
der Ω\Omega er antall mikroskopiske måter systemet kan realisere sin
makroskopiske tilstand på.

Dette er kjenne-til-stoff i denne boka: du skal forstå intuisjonen, ikke
regne på Ω\Omega. Men intuisjonen er verdt å ha, fordi den forklarer alle
fortegnene:

- Større volum → flere mulige plasseringer per molekyl → større Ω\Omega
høyere entropi. Det er derfor volumleddet er positivt.
- Høyere temperatur → flere mulige fartsfordelinger → større Ω\Omega
høyere entropi.
- Blanding → flere mulige arrangementer → høyere entropi.

Og den forklarer hvorfor andre hovedsetning er så robust: den er ikke en absolutt
forbudslov, men en utsagn om overveldende sannsynlighet. Blekkdråpen kan samle
seg igjen — det er bare Ω\Omega ganger mer sannsynlig at den ikke gjør det.

Sjanger T7 — entropioppgaven

Bokas navn på oppgaveformen der du skal regne en entropiendring — for en gass, for
et reservoar, eller for universet. Den forekommer i praktisk talt alle sett
(~100 %)
og hører til termohalvdelen, spørsmål 21–40. Prioritet:
høyeste.

Oppskriften: (1) bestem de to tilstandene; (2) er prosessen irreversibel,
konstruér en reversibel omvei; (3) velg formen som passer (gass, reservoar eller
stoff med konstant cc); (4) regn logaritmens argument som eget mellomresultat,
med kelvin; (5) spørres det om universet, summer system og omgivelser med
fortegn; (6) sjekk at ΔSunivers0\Delta S_\text{univers} \ge 0.

De fem variantene: isoterm, oppvarming, fri ekspansjon, varme mellom reservoarer,
og konseptspørsmål om mulighet.

Felle #14 — entropi som tilstandsfunksjon

Fellens fire konkrete varianter, i den rekkefølgen de forekommer:

1. Å nekte å regne ΔS\Delta S fordi prosessen er irreversibel. Konstruér
omveien.
2. Å sette den faktiske QQ inn i ΔS=Q/T\Delta S = Q/T. Definisjonen krever
dQrevdQ_\text{rev}. Fri ekspansjon: Q=0Q = 0, ΔS>0\Delta S > 0.
3. Å regne en unødig omvei når uttrykket for ideell gass gir svaret direkte
fra endepunktene.
4. Å forveksle systemets og universets entropi over en syklus. Gassens er
alltid null; universets er positiv for en virkelig maskin.

Motgiften for alle fire er samme spørsmål: hvilke to tilstander går jeg
mellom, og hvem sin entropi spørres det om?
Skriv svaret på begge før du regner.

Kelvin i logaritmen (felle #11 i entropiform)
ln(T2/T1)\ln(T_2/T_1) krever absolutt temperatur, og fella er dyrere her enn andre
steder fordi et celsiusforhold er en kvalitativt annen størrelse enn et
kelvinforhold.

Regneeksempel: fra 300300 til 450K450\,\text{K} er forholdet 1,50001{,}5000 og
logaritmen 0,4054650{,}405465. Med celsiustallene 26,8526{,}85 og 176,85176{,}85 blir forholdet
6,58666{,}5866 og logaritmen 1,885041{,}88504 — nesten fire ganger for stort. Ved små
temperaturforskjeller blir avviket enda verre i relativ forstand, siden
celsiusforholdet da kan bli hva som helst.

Merk kontrasten til sifferdisiplin: logaritmen demper små feil i
argumentet, så avrunding i temperaturene er relativt uskyldig. Men den demper ikke
et flyttet nullpunkt. Skriv derfor kelvinverdiene som egen linje, og bruk fem
siffer i logaritmen.

Hvilke prosesser er umulige

Testen er alltid den samme: regn ΔSunivers\Delta S_\text{univers} og se om den er
negativ. De fire klassiske umulighetene, med sin begrunnelse:

1. Varme spontant fra kaldt til varmt, der
Q(1/Tvarm1/Tkald)Q(1/T_\text{varm} - 1/T_\text{kald}) er negativ. Mulig med tilført
arbeid (varmepumpe).
2. All varme gjort om til arbeid i en syklus. Reservoaret taper Q/TQ/T uten at
noe vinner. Dette er Kelvins form av andre hovedsetning, og grunnen til at
virkningsgraden aldri er 1.
3. En gass som samler seg spontant i en del av beholderen.
ΔS=nRln(V2/V1)<0\Delta S = nR\ln(V_2/V_1) < 0 når volumet minker uten at noe annet skjer.
4. En blanding som skiller seg av seg selv. Samme resonnement.

Og de tre som ser umulige ut men ikke er det: en gass som avkjøles (systemets
entropi faller, omgivelsenes øker mer); et kjøleskap (arbeid tilføres); en gass
som komprimeres isotermt (varme går ut).

Enheten J/K og typiske størrelsesordener

Entropi måles i joule per kelvin. Molar entropi og varmekapasitet har samme
enhet, J/(molK)\text{J/(mol}\cdot\text{K)} — ikke tilfeldig, siden
ΔS=nCln(T2/T1)\Delta S = nC\ln(T_2/T_1).

Referansetall som gir rimelighetssjekk i flervalgsoppgaver:

- Isoterm dobling av volumet, ett mol: Rln2=5,763J/KR\ln 2 = 5{,}763\,\text{J/K}.
- Oppvarming av ett mol toatomig gass 50 prosent (fast volum):
CVln1,5=8,428J/KC_V\ln 1{,}5 = 8{,}428\,\text{J/K}.
- Ett kilojoule varme til et reservoar ved 300K300\,\text{K}:
3,333J/K3{,}333\,\text{J/K}.
- To kilo vann varmet 10 grader fra 293K293\,\text{K}: om lag
281,2J/K281{,}2\,\text{J/K}.

Merk mønsteret: entropiendringer for noen mol gass ligger på noen få til noen
titalls J/K, mens kilo av væske gir hundrevis. Et flervalgsalternativ på
105J/K10^{5}\,\text{J/K} for en gassoppgave er utelukket på størrelsesorden alene.

Entropiøkning ved blanding
Blandes to mengder av samme stoff med ulik temperatur i et isolert kar, får hver
av dem sin egen logaritme:
ΔS=m1clnTfT1+m2clnTfT2,\Delta S = m_1c\ln\frac{T_f}{T_1} + m_2c\ln\frac{T_f}{T_2},
der TfT_f finnes fra energibalansen m1c(T1Tf)=m2c(TfT2)m_1c(T_1-T_f) = m_2c(T_f-T_2). For like
masser
blir TfT_f gjennomsnittet.

Fortegnene: den varme mengden får negativ ΔS\Delta S (den kjøles), den kalde
positiv — og summen er alltid positiv, fordi den kalde startet ved lavere
temperatur og derfor får den største logaritmen i tallverdi.

Hvorfor: samme energiporsjon betyr mer der temperaturen er lavere, siden TT
står i nevneren i dQ/TdQ/T. Det er samme mekanisme som ved varmeoverføring mellom
to reservoarer, bare med logaritmer fordi temperaturene endrer seg underveis i
stedet for å være faste.

Entropiproduksjon som tapt arbeid
Den mest brukbare tolkningen av entropi i praksis: produsert entropi er tapt
arbeidspotensial.

Lekker varmen QQ fra et reservoar ved TvarmT_\text{varm} til omgivelsene ved
TkaldT_\text{kald}, kunne den i beste fall gitt arbeidet
Wmaks=Q(1TkaldTvarm),W_\text{maks} = Q\left(1 - \frac{T_\text{kald}}{T_\text{varm}}\right),
og ved å la den bare lekke, kastes hele denne muligheten. Sammenhengen mellom de
to tallene er
Wtapt=TkaldΔSunivers.W_\text{tapt} = T_\text{kald}\,\Delta S_\text{univers}.

Dette er grunnen til at ingeniører bryr seg om entropi i det hele tatt: den måler
hvor mye arbeid en prosess har ødelagt. En varmeveksler med stor
temperaturforskjell produserer mye entropi og kaster mye arbeidspotensial, selv om
energien er bevart hele veien. Uttrykket for WmaksW_\text{maks} er Carnot-grensen og
utvikles i Del 8.

Rangering av TT, SS og ΔU\Delta U i hjørnene

En egen oppgavetype i sjangeren: du får en syklus tegnet i et pVpV-diagram og skal
rangere tilstandene etter temperatur, entropi eller indre energi — uten å regne.
Tre regler dekker det:

1. Temperatur: T=pV/(nR)T = pV/(nR), så temperaturen følger produktet pVpV.
Hjørnet med størst pVpV er varmest. Isotermer er hyperbler; alt over en isoterm
er varmere, alt under kaldere.
2. Indre energi: U=f2nRTU = \tfrac{f}{2}nRT følger temperaturen direkte. Samme
rangering som for TT, alltid.
3. Entropi: øker med både temperatur og volum. Går du mot høyre (større
volum) eller oppover i temperatur, øker SS. En reversibel adiabat holder
SS konstant, og er derfor referanselinja: alt til høyre for en adiabat gjennom
et punkt har høyere entropi.

Merk at TT og UU alltid gir samme rekkefølge, mens SS kan gi en annen — og
det er nettopp den forskjellen spørsmålet tester.

Entropi ved faseovergang (kjenne til)
Ved smelting eller fordamping skjer varmeopptaket ved konstant temperatur, så
TT kan settes utenfor integralet:
ΔS=LTovergang,\Delta S = \frac{L}{T_\text{overgang}},
der LL er den latente varmen (smeltevarme eller fordampningsvarme) for mengden.
Ingen logaritme — samme form som for et reservoar, og av samme grunn.

Fordampning gir en stor entropiøkning, fordi gassfasen har enormt mange flere
mikrotilstander enn væskefasen: molekylene får hele beholderen å bevege seg i.
Smelting gir en mindre, men positiv, økning.

Dette er kjenne-til-stoff i denne boka; faseoverganger behandles i Del 10, og
TT og LL oppgis i oppgaven. Det du skal kjenne igjen, er formen: konstant
temperatur under overgangen betyr ΔS=Q/T\Delta S = Q/T, ikke en logaritme.

Tredje hovedsetning (kjenne til)
Når temperaturen går mot det absolutte nullpunktet, går entropien til et perfekt
krystallinsk stoff mot null:
T0S0.T \to 0 \quad\Longrightarrow\quad S \to 0.

Statistisk er dette rimelig: ved T=0T = 0 finnes bare én mikrotilstand (alle
partikler i grunntilstanden), og S=kBln1=0S = k_B\ln 1 = 0.

To konsekvenser verdt å kjenne: (i) entropi har dermed et absolutt nullpunkt,
i motsetning til indre energi, som bare er definert opp til en konstant; (ii) det
absolutte nullpunktet kan ikke nås i et endelig antall trinn — hvert
kjøletrinn fjerner en mindre og mindre andel av det som er igjen.

Dette er kjenne-til-stoff: det inngår ikke i regneoppgavene i denne boka, men
det er svaret hvis et konseptspørsmål skulle spørre hva som skjer med entropien når
temperaturen går mot null.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.