7.2 Entropi og andre hovedsetning
Entropi som tilstandsfunksjon, $\Delta S=\int dQ_\text{rev}/T$, entropiendring for ideell gass, og 2. hovedsetning som fortegnsanalyse (universets entropi øker).
regelmessige. Sjanger T7 — entropioppgaven — forekommer i praktisk talt alle
sett (~100 %), og sjanger T8 (hovedsetningene som fortegnsanalyse) gjør det
samme. Begge hører i termohalvdelen, spørsmål 21–40. Prioritet: høyeste —
dette må sitte.
Grunnen til at temaet er regelmessig, er at det bare finnes fem oppgaveformer, og
alle fem er korte:
1. Isoterm prosess: .
2. Oppvarming eller avkjøling: med riktig .
3. Fri ekspansjon: samme som isoterm, selv om prosessen er irreversibel.
4. Varmeoverføring mellom to reservoarer:
.
5. Konseptspørsmål: hvilken prosess er umulig etter andre hovedsetning, eller
ranger , og i hjørnene av en syklus.
Den ene feilen som koster mest, er å tro at man ikke kan regne for en
irreversibel prosess (felle #14 — å glemme at entropi er en tilstandsfunksjon).
Man kan alltid: man konstruerer en reversibel omvei mellom de samme to
tilstandene og regner langs den. Det er kapitlets sentrale teknikk, og halve
sjangeren består i å bruke den.
Den nest dyreste feilen er celsius i logaritmen (felle #11):
krever kelvin, og et forhold mellom celsiustall er noe helt annet enn et forhold
mellom kelvinverdier.
Forkunnskaper — sist du var her
Dette kapitlet bygger direkte på kap. 7.1, og du trenger
fire ting derfra. De står ferdig oppfrisket her:
Første hovedsetning og arbeidsintegralet, med denne bokas fortegnskonvensjon:
er varme inn, er arbeid gjort av gassen.
Indre energi for en ideell gass. Denne brukes i selve utledningen av
entropiuttrykket.
Prosesstabellen. Du trenger den fordi entropiuttrykket ser ulikt ut for hver av
dem.
Fra kap. 6.2. Enatomig: ,
. Toatomig ved romtemperatur: ,
(i ). Valget mellom dem avgjør entropisvaret.
Fra matematikken: Bestemt integral som grenseverdi trenger du
til , og logaritmen er kapitlets viktigste funksjon:
Den siste er verdt å merke seg nå: logaritmen av et tall under 1 er negativ,
og det er nettopp det som gir riktig fortegn på ved kompresjon og
avkjøling.
⚠ Symbolvarsel — er nytt, og det kolliderer. Fra og med dette kapitlet er
entropi, med enheten J/K. I kap. 5.1 var
taustrekket i en konisk pendel, målt i newton. De to har ingenting med
hverandre å gjøre, og enheten skiller dem umiddelbart. Ellers gjelder de samme
som før: er varme (ikke kvalitetsfaktor), er kelvin (ikke periode),
er trykk (ikke bevegelsesmengde), er gasskonstanten (ikke radius).
Løkke 1 — hva entropi er, og hvorfor den trengs (~14 min)
Sett en kopp varm kaffe på bordet. Den blir kald. Aldri, ikke én gang i
verdenshistorien, har en kald kopp kaffe på et romtemperert bord blitt varm av seg
selv — selv om energibevaring ikke ville hatt noe å innvende. Varmen kunne
strømmet fra bordet til kaffen, og regnskapet i første hovedsetning ville stemt
perfekt.
Slipp en dråpe blekk i et glass vann. Det blander seg. Det ublander seg ikke.
Knus et egg. Det blir ikke helt igjen.
Første hovedsetning sier ingenting om retning. Den tillater alle disse
prosessene baklengs. Vi trenger en størrelse som forteller hvilken vei naturen
faktisk går, og den størrelsen er entropi.
En prosess som kan kjøres baklengs gjennom nøyaktig de samme tilstandene, slik at
både systemet og omgivelsene ender der de startet. Det krever at prosessen er
kvasistatisk (går så langsomt at likevekt holdes hele veien) og at det ikke
finnes friksjon eller endelige temperaturforskjeller.
En reversibel prosess er en idealisering — ingen virkelig prosess er helt
reversibel. Men den er en uunnværlig idealisering, av to grunner: den er
grensetilfellet som gir best mulig ytelse (det ser du i Carnot-syklusen i Del 8),
og den er den eneste veien man kan regne entropi langs.
Kjennetegnet i en oppgavetekst: «svært langsomt», «reversibelt», «kvasistatisk».
En prosess som ikke kan kjøres baklengs uten at noe annet endres. Alle virkelige
prosesser er irreversible; de fire typiske kildene er:
1. Endelig temperaturforskjell — varme som strømmer fra varmt til kaldt.
2. Fri ekspansjon — en gass som strømmer inn i et tomt rom.
3. Friksjon eller annen mekanisk dissipasjon.
4. Blanding av stoffer eller av ulike temperaturer.
Det avgjørende for regningen: en irreversibel prosess har ingen definert vei
i -diagrammet, fordi gassen ikke er i likevekt underveis. Derfor kan du
verken tegne den eller integrere langs den. Løsningen er ikke å gi opp, men å
regne langs en reversibel omvei mellom samme to tilstander — se
theoremet nedenfor.
realisere sin makroskopiske tilstand på — populært: hvor «spredt» energien er.
Enheten er joule per kelvin (J/K).
Den termodynamiske definisjonen er en endring, ikke en absoluttverdi:
der integralet tas langs en reversibel vei. Uttrykket står på det utdelte
arket.
Intuisjon for hvorfor står i nevneren: den samme energiporsjonen «betyr
mer» i et kaldt system enn i et varmt. Tilfører du et joule til noe som er
, endrer du uorden mer enn om du tilfører det til noe som er
, der det allerede er mye tilfeldig bevegelse. Det er nettopp
denne asymmetrien som gjør at varme spontant går fra varmt til kaldt: universets
entropi øker på det.
⚠ Symbolkollisjon: var taustrekk i newton i
kap. 5.1. Enheten J/K skiller dem entydig.
dem. Det gjelder selv om integralet ser ut som noe
veiavhengig.
Konsekvensen er kapitlets viktigste metode. Skal du finne for en
irreversibel prosess:
1. Bestem start- og slutt-tilstand fullstendig (, , for begge).
2. Konstruer en reversibel vei mellom nøyaktig de samme to tilstandene — du
velger den selv, og du velger den enkleste.
3. Regn langs den veien.
4. Svaret gjelder for den opprinnelige prosessen også.
Merk hva som ikke gjelder: i den faktiske prosessen kan ikke brukes. I en
fri ekspansjon er , men — det er ingen selvmotsigelse,
fordi krever den reversible varmen, ikke den faktiske.
Å hoppe over omveien er felle #14, og den finnes i to varianter: å nekte å
regne fordi prosessen er irreversibel, og å sette den faktiske
inn og konkludere . Begge gir feil svar, og begge står
typisk som alternativer.
Utledningen som kreves aktivt: for en ideell gass
Dette er den ene utledningen i kapitlet du bør kunne gjøre fra bunnen. Den er
fire linjer, og den gir uttrykket du bruker i nesten hver entropioppgave.
Start med første hovedsetning for en reversibel, infinitesimal prosess:
Del på , og sett inn fra gassloven:
Intuisjon: de to leddene er de to måtene entropien kan øke. Det første er
oppvarming — mer termisk bevegelse, flere mikrotilstander. Det andre er
ekspansjon — mer rom å være i, flere mikrotilstander. Legg merke til at
forsvant helt ut av det andre leddet: fra gassloven. Det er derfor
det isoterme leddet er så enkelt.
Integrér fra tilstand 1 til tilstand 2:
Uttrykket står på det utdelte arket.
Og formen i og , som du får ved å sette inn og bruke
:
Merk minustegnet foran trykkleddet: øker du trykket ved fast temperatur,
presses gassen sammen, og entropien faller. Også denne formen står på arket.
De fire spesialtilfellene faller rett ut, og det er dem du bruker:
| Prosess | |
|---|---|
| isoterm () | |
| isokor () | |
| isobar () | |
| reversibel adiabat |
Den siste er verdt å regne etter. Langs en reversibel adiabat er
, og da blir
der vi brukte fra kap. 6.2. De to
leddene kansellerer nøyaktig. En reversibel adiabat er derfor en prosess med
konstant entropi
, og den kalles derfor isentrop.— naturlig pausepunkt —
Velg formen etter hvilke størrelser oppgaven gir deg. Har du temperatur og
volum, bruk den første; temperatur og trykk, bruk den andre. Har du bare trykk og
volum, finn temperaturene fra gassloven først.
To ting å passe på hver gang:
1. i den første formen, i den andre. Å bytte om er felle #8, og
feilen er nøyaktig .
2. Minustegnet foran trykkleddet i den andre formen, mens volumleddet i den
første er positivt. Grunnen er at høyere trykk betyr mindre volum — de peker
motsatt vei.
Kelvin, alltid. Logaritmen av et forhold mellom celsiustall er en helt annen
størrelse enn logaritmen av forholdet mellom kelvinverdier — og forskjellen er
stor, ikke liten.
beholder ved . Den andre halvdelen er tom. En skillevegg fjernes,
og gassen strømmer fritt ut i hele beholderen, slik at volumet dobles.
a) Hva er , og for prosessen?
b) Hva blir slutt-temperaturen?
c) Finn gassens entropiendring.
d) Finn universets entropiendring, og forklar hva den forteller.
e) Vis at omveien gir samme svar som i c), regnet fra .
- : beholderen er isolert, så ingen varme kan krysse grensen.
- : gassen skyver ikke mot noe. Den strømmer inn i vakuum, og det
finnes ingen mottrykk å arbeide mot. Dette er den delen som overrasker — merk at
volumet endres, men arbeidet er likevel null, fordi .
- .
b) For en ideell gass er , og gir
Temperaturen er uendret — gassen blir ikke kaldere av å utvide seg fritt,
fordi den ikke gjorde noe arbeid. (Sammenlign med en adiabatisk ekspansjon i
kap. 7.1, der gassen gjorde arbeid mot et stempel og
derfor ble kaldere.)
c) Symbolsk. Nå kommer det som skiller sjangeren fra resten: prosessen er
irreversibel, så vi kan ikke integrere langs den. Men entropi er en
tilstandsfunksjon, så vi bruker uttrykket for en ideell gass med de faktiske
start- og slutt-tilstandene. Med faller temperaturleddet bort:
Rask vei til tall.
Positiv — entropien øker, som den må for en irreversibel prosess i et isolert
system.
⚠ Her ligger felle #14. Prosessen har , og det er fristende å
konkludere at . Det er galt. Definisjonen er
— den reversible varmen, ikke den faktiske. En
irreversibel prosess kan godt ha og samtidig.
d) Omgivelsene ble ikke berørt i det hele tatt: beholderen er isolert, og
ingen varme eller arbeid krysset grensen. Altså
Hva det forteller: at prosessen er irreversibel, og at den motsatte
prosessen er umulig. Gassen kommer ikke tilbake i den ene halvdelen av seg selv —
det ville krevd , som andre hovedsetning forbyr.
Merk at første hovedsetning ikke ville hatt noe å innvende: energien er den samme
i begge tilfeller.
e) Konstruér omveien: en reversibel isoterm ekspansjon ved
fra til . Den har samme start- og slutt-tilstand som den
frie ekspansjonen (samme , samme volumendring), og den kan regnes.
Langs den isoterme er , altså :
Og siden temperaturen er konstant langs omveien, kan settes utenfor
integralet:
Samme svar som i c). Legg merke til hva som skjedde: den faktiske prosessen
hadde og ; omveien har og
. Helt ulike varme- og arbeidstall, samme
entropiendring — fordi bare avhenger av endepunktene.
(Innstegsoppgave — enhet, fortegn og begrep. Ingen omvei ennå.)
a) Hva er SI-enheten for entropi?
b) Blir positiv eller negativ når en gass avkjøles ved fast
volum? Begrunn ut fra formelen.
c) Blir positiv eller negativ når en gass komprimeres ved fast
temperatur?
d) En medstudent sier: «prosessen er isolert, så , og dermed er
». Hva er galt?
isotermt og reversibelt til dobbelt volum.
a) Finn gassens entropiendring.
b) Finn omgivelsenes entropiendring, og universets.
c) Sammenlign med en fri ekspansjon til samme sluttvolum. Hva er likt, og
hva er ulikt?
Løkke 2 — andre hovedsetning og universets entropi (~16 min)
Nå har vi størrelsen. Loven som bruker den, er kort — og den er den eneste loven i
fysikken som forteller om retning i tid.
med likhet bare for en reversibel prosess og skarp ulikhet for enhver
virkelig (irreversibel) prosess. Loven står på det utdelte arket.
Tre presiseringer som avgjør flest oppgaver:
1. Det er universets entropi som ikke kan falle — ikke systemets. Et
kjøleskap senker entropien inne i skapet; det er tillatt, fordi entropien i
kjøkkenet øker mer.
2. Reversibel betyr , ikke
. De to er helt ulike utsagn.
3. En prosess med er umulig. Det er den
fullstendige testen på om en foreslått prosess kan skje — og det er nettopp
den testen konseptspørsmålene i sjangeren ber om.
Intuisjon: det finnes overveldende flere mikroskopiske måter å realisere en
«blandet» tilstand på enn en «sortert» tilstand. Naturen går ikke mot uorden fordi
den foretrekker det, men fordi det er så mange flere måter å være uordnet på.
Blekkdråpen i vannglasset kunne i prinsippet samle seg igjen — sannsynligheten er
bare uendelig liten.
tas ut eller settes inn. Da er konstant i integralet, og
der er varmen inn i reservoaret (positiv) eller ut av det (negativ).
Dette er den enkleste entropiregningen som finnes — ingen logaritme, bare en
divisjon — og den er halvparten av arbeidet i alle
varmeoverføringsoppgaver.
Fortegnsregelen, som må skrives ut hver gang: det varme reservoaret gir
fra seg varme og får negativ ; det kalde mottar og får positiv. Og
fordi den kalde temperaturen står i nevneren, er den positive endringen alltid
størst i tallverdi.
er
så lenge .
Dette er andre hovedsetning i tall. Ulikheten er strengt positiv nettopp fordi
den kalde temperaturen er den minste, og den minste temperaturen gir den største
brøken. Varme kan derfor gå spontant fra varmt til kaldt, men aldri motsatt:
den motsatte prosessen ville gitt et negativt tall.
Grensetilfellet er lærerikt: går , går
. Varmeoverføring over en forsvinnende liten
temperaturforskjell er altså (nesten) reversibel — den tar bare uendelig lang
tid. Det er nettopp dette Carnot-syklusen i Del 8 utnytter.
Merk hva som IKKE inngår: hva som skjedde mellom reservoarene. Gikk varmen
gjennom en kobberstang, en luftspalte eller en dårlig isolert vegg, er
entropiøkningen den samme — den avhenger bare av og de to temperaturene.
.
a) Finn entropiendringen når oppvarmingen skjer ved fast volum.
b) Finn den når oppvarmingen skjer ved fast trykk.
c) Hvorfor er svaret i b) størst, og hvor stor er differansen?
d) Hva ville du fått hvis du satte inn celsiustall i logaritmen?
Rask vei til tall. Regn logaritmen som eget mellomresultat:
b) Fast trykk gir i stedet:
c) Fordi gassen i det isobare tilfellet også utvider seg mens den varmes,
og ekspansjonen bidrar med sin egen entropiøkning. Differansen er
og den skal være nøyaktig :
Det følger direkte av , og du kan bruke det som kontroll: de to
entropisvarene skal alltid skille seg med .
At det isobare svaret er størst, kan du også se fra volumleddet: ved fast trykk er
, så
— samme svar, regnet fra grunnformelen med begge ledd.
d) Kelvin-fella i tall. Med celsiusverdiene
og ville forholdet blitt
i stedet for , og svaret
altså nesten fire ganger for stort. Merk hvorfor fella er så farlig i entropi
spesielt: logaritmen forsterker den relative feilen i forholdet. Et
kelvinforhold på og et celsiusforhold på ligger langt fra
hverandre, og logaritmen gjør avstanden verre, ikke bedre.
til .
a) Finn entropiendringen ved fast volum.
b) Finn den ved fast trykk.
c) Kontroller at differansen er .
en isolert beholder til tre ganger volumet.
a) Finn , , og .
b) Finn gassens entropiendring.
c) Finn universets entropiendring, og avgjør om den motsatte prosessen er
mulig.
d) Beskriv den reversible omveien du ville brukt, og hvorfor den gir samme
svar.
Varmen strømmer gjennom en dårlig isolert vegg fra et rom ved
til uteluften ved . Begge er store nok til å
regnes som reservoarer.
a) Finn entropiendringen for hvert av de to reservoarene.
b) Finn universets entropiendring.
c) Kontroller svaret med den generelle formelen.
d) Hvor mye arbeid kunne man i beste fall fått ut av denne varmen i stedet for
å sløse den bort? (Se framover mot Del 8.)
— ingen logaritme.
Rask vei til tall. Det varme rommet mister varmen:
Uteluften mottar den:
b)
Positiv, som den må være for en irreversibel prosess.
Legg merke til hvorfor den positive vinner: samme energiporsjon deles på
den minste temperaturen i det ene tilfellet og på den største i det andre. Den
minste nevneren gir den største brøken. Det er hele mekanismen i andre
hovedsetning, uttrykt i én setning.
c) Kontroll med formelen:
d) Dette er et forvarsel om Del 8, men det er verdt å se nå. Den maksimale
arbeidsmengden man kan hente ut av varmen tatt fra et reservoar ved
når omgivelsene er ved , er
Altså kunne — prosent av varmen — vært
gjort til arbeid av en ideell maskin. Ved å la varmen bare lekke gjennom
veggen, kastet vi hele denne muligheten. Det er den fysiske betydningen av
entropiproduksjon: tapt arbeidspotensial.
Sammenhengen er direkte:
ville gitt hvis
entropiproduksjonen hadde vært null. Det er samme regnskap sett fra andre siden.
Varmen strømmer fra et reservoar ved
til ett ved .
a) Finn entropiendringen for hvert reservoar og for universet.
b) Hvor mye måtte temperaturforskjellen minkes for at
skulle bli halvert, med samme og samme kalde
reservoar?
c) Kan varmen strømme motsatt vei av seg selv? Begrunn med et tall.
reversibel adiabat nøyaktig dette, og det følger av at de to leddene i
entropiuttrykket kansellerer:
Men merk presiseringen: det er den reversible adiabaten som er isentrop.
En irreversibel adiabat — som en fri ekspansjon, der men prosessen er
voldsom — har . At er altså ikke nok til å gi
; prosessen må i tillegg være reversibel.
Dette er den mest presise formen av felle #14, og skillet er nettopp det et
konseptspørsmål kan spørre om: «har en adiabatisk prosess alltid
?» Svaret er nei.
loddrette. Det er et nyttig supplement til -diagrammet, fordi det gjør varmen
til et areal:
Fire lesbare egenskaper:
1. En isoterm er vannrett (fast ), og arealet under er .
2. En reversibel adiabat er loddrett (fast ), og arealet under er null —
som det skal, siden .
3. Oppvarming går mot høyre og oppover; arealet under er den tilførte varmen.
4. En Carnot-syklus blir et rektangel — to isotermer og to adiabater. Det er
grunnen til at Del 8 bruker dette diagrammet.
Merk parallellen: i -diagrammet er arbeidet et areal; i
–-diagrammet er varmen et areal. To diagrammer, to av de tre
størrelsene i første hovedsetning.
(Kvalitativ oppgave — konseptspørsmål av typen som forekommer i hvert sett.)
Avgjør om hver påstand er sann eller falsk, med én setnings begrunnelse.
a) «Enhver adiabatisk prosess har .»
b) «Systemets entropi kan aldri synke.»
c) «En reversibel prosess har .»
d) «Over en full kretsprosess er gassens entropiendring null.»
e) «En prosess med er umulig.»
— naturlig pausepunkt —
Rask vei til tall (MC-oppskrift)
1. Hvilken lov? Fem former dekker praktisk talt alle spørsmålene. Er det en
gass som endrer tilstand? → ,
eller –-formen. Er det et reservoar? → , ingen
logaritme. Er det fri ekspansjon? → behandl som isoterm,
. Er det varme mellom to reservoarer? →
. Spørres det om mulighet? → regn
og se om den er negativ.
2. Hvilken ene regnelinje? Skriv logaritmens argument som eget
mellomresultat — eller — og deretter logaritmen av det.
Da ser du fortegnet med én gang: forhold under 1 gir negativ .
Prosessen er som regel én av de fire, så ett av de to leddene faller bort.
3. Hva hentes hvor? , andre hovedsetning
, og begge formene av entropiuttrykket for en
ideell gass står på det utdelte arket, sammen med - og
-verdiene. Logaritmer regner du på kalkulatoren, og
kan slås opp i Rottmann. Det som må kunne utledes
aktivt, er (i) selve entropiuttrykket fra ,
(ii) at en reversibel adiabat er isentrop, og (iii) konstruksjonen av den
reversible omveien.
4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden. Logaritmen er snill mot
avrunding i argumentet (den demper relative feil), men nådeløs mot
celsius-mot-kelvin, som endrer argumentet dramatisk. Bruk
og med fem siffer.
5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Er alle temperaturer i kelvin
inne i logaritmen? (ii) Spørres det om systemets eller universets
entropi? (iii) Er fortegnet rimelig — ekspansjon og oppvarming gir positiv,
kompresjon og avkjøling negativ? (iv) Har jeg brukt med volumleddet og
med trykkleddet? (v) Er ? Er den negativ,
har jeg regnet feil — eller prosessen er umulig, og det er svaret. (vi) Er
enheten J/K?
til , .
Hva er gassens entropiendring?
A · B · C · D ·
E · F
Oppgi bare bokstavsvaret.
blandes med vann ved
i et isolert kar. Vannets spesifikke varmekapasitet er
.
a) Finn slutt-temperaturen.
b) Finn entropiendringen for hver av de to vannmengdene.
c) Finn universets entropiendring, og avgjør om prosessen er reversibel.
d) Forklar hvorfor de to endringene i b) ikke er like store i tallverdi, når
den samme varmemengden ble flyttet.
(Kvalitativ oppgave — «hvilken prosess er umulig», en gjenganger i sjangeren.)
For hver av de foreslåtte prosessene: er den mulig? Begrunn med andre
hovedsetning.
a) Varme strømmer spontant fra et legeme ved til ett ved
.
b) En gass komprimeres, og dens entropi faller.
c) En maskin tar varme fra et reservoar og gjør
arbeid, uten annen virkning.
d) En gass i en isolert beholder ekspanderer fritt og blir kaldere.
gjennomgår to trinn:
Trinn 1: fri ekspansjon i en isolert beholder til dobbelt volum.
Trinn 2: reversibel isoterm kompresjon tilbake til utgangsvolumet, i termisk
kontakt med et reservoar ved .
a) Finn gassens entropiendring i hvert trinn, og totalt.
b) Finn universets entropiendring i hvert trinn, og totalt.
c) Forklar hvordan gassens totale entropiendring kan være null mens universets
er positiv.
d) Hvor mye arbeid måtte tilføres i trinn 2, og hvor ble den energien av?
å glemme at entropi er en tilstandsfunksjon). Man kan alltid: konstruér en
reversibel omvei mellom samme to tilstander, og regn langs den. Dette er
kapitlets sentrale teknikk, og å hoppe over den er den vanligste enkeltfeilen.
Å sette den faktiske inn i . Definisjonen krever
. En fri ekspansjon har og samtidig, og det
er ingen selvmotsigelse. Formen er bare riktig for et
reservoar (der prosessen er reversibel fordi temperaturen ikke endres) eller for en
faktisk reversibel isoterm prosess.
Å forveksle systemets og universets entropi (felle #14s andre halvdel).
Systemets kan falle; universets kan ikke. Over en syklus er systemets alltid
null, mens universets er positiv for en virkelig maskin. Les hva som spørres om.
Å tro at «adiabatisk» betyr «isentrop». Bare den reversible adiabaten har
. En irreversibel adiabat produserer entropi selv med .
Å bruke sammen med volumleddet. De to formene av entropiuttrykket er
eller
— ikke en blanding. Blander du dem,
dobbelteller du .
Å glemme minustegnet foran trykkleddet. Høyere trykk betyr mindre volum, altså
lavere entropi. Volumleddet er positivt, trykkleddet negativt.
Å glemme fortegnet på for et reservoar som gir fra seg varme. Det
varme reservoaret har negativ . Skriv fortegnene ned som egne linjer
før du summerer.
Og kelvin-fella (felle #11), som er dyrere i entropi enn noe annet sted i
boka. Logaritmen tar forholdet mellom to temperaturer, og et celsiusforhold er
ikke bare litt galt — det er en helt annen størrelse. Et eksempel fra dette
kapitlet: oppvarming fra til gir forholdet
og logaritmen . Med celsiustallene og blir
forholdet og logaritmen — nesten fire ganger større.
Merk kontrasten til vanlig avrundingsfeil: logaritmen er snill mot små feil i
argumentet (den demper dem), men nådeløs mot en flyttet nullpunkt. Derfor er
sifferdisiplinen i entropi mindre kritisk enn i adiabatregningen, mens
kelvin-disiplinen er mer kritisk. Skriv kelvinverdiene som egen linje, og regn
logaritmen med fem siffer.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har
lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder
kjernestoffet.
Oppskriften for å finne når prosessen er irreversibel:
1. Bestem de to tilstandene fullstendig (, , i start og slutt).
Bruk gassloven og første hovedsetning der det trengs.
2. Velg en reversibel vei mellom dem — du står helt fritt, så velg den
enkleste. En isoterm og en isokor i serie dekker nesten alt.
3. Regn langs den, eller bruk uttrykket for ideell gass
direkte (som allerede er integrert opp langs en reversibel vei).
4. Svaret gjelder den opprinnelige prosessen.
Hvorfor det virker: entropi er en tilstandsfunksjon, så avhenger
ikke av veien. Metoden er ikke en tilnærming — den er eksakt.
Klassisk anvendelse: fri ekspansjon. Den faktiske prosessen har og
; omveien (reversibel isoterm) har . Helt
ulike varme- og arbeidstall, samme .
karakteristiske størrelsene:
De to som overrasker, og hvorfor:
- selv om volumet endres. Gassen skyver ikke mot noe; ytre trykk er
null. Arbeid krever en motkraft.
- selv om gassen utvider seg. Kontrast med en adiabatisk
ekspansjon mot et stempel, der gassen gjør arbeid og derfor kjøles.
Prosessen er den reneste illustrasjonen av felle #14: men .
Sammenlign gjerne med den reversible isotermen, som har samme
men .
| Situasjon | |
|---|---|
| ideell gass, generelt | |
| ideell gass, i og | |
| reservoar (fast ) | |
| stoff med konstant |
Og de fire spesialtilfellene av den første: isoterm ,
isokor , isobar , reversibel
adiabat .
Velg etter hva oppgaven gir deg, og merk at reservoarformen er den ene uten
logaritme — fordi temperaturen der ikke endres.
Tre regler som følger, og som avgjør konseptspørsmålene:
- ⟺ prosessen er reversibel (en idealisering).
- ⟺ prosessen er irreversibel (alle virkelige prosesser).
- ⟺ prosessen er umulig.
Merk hva som IKKE er en regel: at systemets entropi må øke. Den kan godt
falle. Et kjøleskap, en gass som avkjøles, en gass som komprimeres — alle har
negativ , og alle er fullt lovlige.
Å regne er derfor den fullstendige testen på om en
foreslått prosess kan skje, og det er nettopp den testen «hvilken prosess er
umulig»-spørsmålene ber om.
Regningen i tre skritt: (1) det varme reservoaret får ;
(2) det kalde får ; (3) summer.
Hvorfor summen alltid er positiv: samme energiporsjon delt på den minste
temperaturen gir den største brøken. Det er andre hovedsetning i én setning.
Grensetilfellet: gir
. Varmeoverføring over en forsvinnende liten
temperaturforskjell er nesten reversibel — den tar bare uendelig lang tid. Det er
nettopp dette Carnot-syklusen i Del 8 bygger på.
Og hva som ikke inngår: hva som skjedde mellom reservoarene. Vegg, stang eller
luftspalte — entropiøkningen er den samme.
Den første fordi entropi er en tilstandsfunksjon; den andre fordi en virkelig
maskin har friksjon og endelige temperaturforskjeller.
Dette er felle #14 i sin mest eksamensnære form. Et flervalgsspørsmål som
spør om «entropiendringen over syklusen» har typisk både null og et positivt
tall på alternativlista, og hele oppgaven består i å lese om det er gassens eller
universets entropi som etterspørres.
Konsekvensen for Del 8: en Carnot-syklus har (den er
reversibel), og det er nettopp derfor den har den høyest mulige virkningsgraden.
Enhver virkelig syklus produserer entropi og gjør dermed mindre arbeid.
der er antall mikroskopiske måter systemet kan realisere sin
makroskopiske tilstand på.
Dette er kjenne-til-stoff i denne boka: du skal forstå intuisjonen, ikke
regne på . Men intuisjonen er verdt å ha, fordi den forklarer alle
fortegnene:
- Større volum → flere mulige plasseringer per molekyl → større →
høyere entropi. Det er derfor volumleddet er positivt.
- Høyere temperatur → flere mulige fartsfordelinger → større →
høyere entropi.
- Blanding → flere mulige arrangementer → høyere entropi.
Og den forklarer hvorfor andre hovedsetning er så robust: den er ikke en absolutt
forbudslov, men en utsagn om overveldende sannsynlighet. Blekkdråpen kan samle
seg igjen — det er bare ganger mer sannsynlig at den ikke gjør det.
Bokas navn på oppgaveformen der du skal regne en entropiendring — for en gass, for
et reservoar, eller for universet. Den forekommer i praktisk talt alle sett
(~100 %) og hører til termohalvdelen, spørsmål 21–40. Prioritet:
høyeste.
Oppskriften: (1) bestem de to tilstandene; (2) er prosessen irreversibel,
konstruér en reversibel omvei; (3) velg formen som passer (gass, reservoar eller
stoff med konstant ); (4) regn logaritmens argument som eget mellomresultat,
med kelvin; (5) spørres det om universet, summer system og omgivelser med
fortegn; (6) sjekk at .
De fem variantene: isoterm, oppvarming, fri ekspansjon, varme mellom reservoarer,
og konseptspørsmål om mulighet.
Fellens fire konkrete varianter, i den rekkefølgen de forekommer:
1. Å nekte å regne fordi prosessen er irreversibel. Konstruér
omveien.
2. Å sette den faktiske inn i . Definisjonen krever
. Fri ekspansjon: , .
3. Å regne en unødig omvei når uttrykket for ideell gass gir svaret direkte
fra endepunktene.
4. Å forveksle systemets og universets entropi over en syklus. Gassens er
alltid null; universets er positiv for en virkelig maskin.
Motgiften for alle fire er samme spørsmål: hvilke to tilstander går jeg
mellom, og hvem sin entropi spørres det om? Skriv svaret på begge før du regner.
steder fordi et celsiusforhold er en kvalitativt annen størrelse enn et
kelvinforhold.
Regneeksempel: fra til er forholdet og
logaritmen . Med celsiustallene og blir forholdet
og logaritmen — nesten fire ganger for stort. Ved små
temperaturforskjeller blir avviket enda verre i relativ forstand, siden
celsiusforholdet da kan bli hva som helst.
Merk kontrasten til sifferdisiplin: logaritmen demper små feil i
argumentet, så avrunding i temperaturene er relativt uskyldig. Men den demper ikke
et flyttet nullpunkt. Skriv derfor kelvinverdiene som egen linje, og bruk fem
siffer i logaritmen.
Testen er alltid den samme: regn og se om den er
negativ. De fire klassiske umulighetene, med sin begrunnelse:
1. Varme spontant fra kaldt til varmt, der
er negativ. Mulig med tilført
arbeid (varmepumpe).
2. All varme gjort om til arbeid i en syklus. Reservoaret taper uten at
noe vinner. Dette er Kelvins form av andre hovedsetning, og grunnen til at
virkningsgraden aldri er 1.
3. En gass som samler seg spontant i en del av beholderen.
når volumet minker uten at noe annet skjer.
4. En blanding som skiller seg av seg selv. Samme resonnement.
Og de tre som ser umulige ut men ikke er det: en gass som avkjøles (systemets
entropi faller, omgivelsenes øker mer); et kjøleskap (arbeid tilføres); en gass
som komprimeres isotermt (varme går ut).
Entropi måles i joule per kelvin. Molar entropi og varmekapasitet har samme
enhet, — ikke tilfeldig, siden
.
Referansetall som gir rimelighetssjekk i flervalgsoppgaver:
- Isoterm dobling av volumet, ett mol: .
- Oppvarming av ett mol toatomig gass 50 prosent (fast volum):
.
- Ett kilojoule varme til et reservoar ved :
.
- To kilo vann varmet 10 grader fra : om lag
.
Merk mønsteret: entropiendringer for noen mol gass ligger på noen få til noen
titalls J/K, mens kilo av væske gir hundrevis. Et flervalgsalternativ på
for en gassoppgave er utelukket på størrelsesorden alene.
av dem sin egen logaritme:
der finnes fra energibalansen . For like
masser blir gjennomsnittet.
Fortegnene: den varme mengden får negativ (den kjøles), den kalde
positiv — og summen er alltid positiv, fordi den kalde startet ved lavere
temperatur og derfor får den største logaritmen i tallverdi.
Hvorfor: samme energiporsjon betyr mer der temperaturen er lavere, siden
står i nevneren i . Det er samme mekanisme som ved varmeoverføring mellom
to reservoarer, bare med logaritmer fordi temperaturene endrer seg underveis i
stedet for å være faste.
arbeidspotensial.
Lekker varmen fra et reservoar ved til omgivelsene ved
, kunne den i beste fall gitt arbeidet
og ved å la den bare lekke, kastes hele denne muligheten. Sammenhengen mellom de
to tallene er
Dette er grunnen til at ingeniører bryr seg om entropi i det hele tatt: den måler
hvor mye arbeid en prosess har ødelagt. En varmeveksler med stor
temperaturforskjell produserer mye entropi og kaster mye arbeidspotensial, selv om
energien er bevart hele veien. Uttrykket for er Carnot-grensen og
utvikles i Del 8.
En egen oppgavetype i sjangeren: du får en syklus tegnet i et -diagram og skal
rangere tilstandene etter temperatur, entropi eller indre energi — uten å regne.
Tre regler dekker det:
1. Temperatur: , så temperaturen følger produktet .
Hjørnet med størst er varmest. Isotermer er hyperbler; alt over en isoterm
er varmere, alt under kaldere.
2. Indre energi: følger temperaturen direkte. Samme
rangering som for , alltid.
3. Entropi: øker med både temperatur og volum. Går du mot høyre (større
volum) eller oppover i temperatur, øker . En reversibel adiabat holder
konstant, og er derfor referanselinja: alt til høyre for en adiabat gjennom
et punkt har høyere entropi.
Merk at og alltid gir samme rekkefølge, mens kan gi en annen — og
det er nettopp den forskjellen spørsmålet tester.
kan settes utenfor integralet:
der er den latente varmen (smeltevarme eller fordampningsvarme) for mengden.
Ingen logaritme — samme form som for et reservoar, og av samme grunn.
Fordampning gir en stor entropiøkning, fordi gassfasen har enormt mange flere
mikrotilstander enn væskefasen: molekylene får hele beholderen å bevege seg i.
Smelting gir en mindre, men positiv, økning.
Dette er kjenne-til-stoff i denne boka; faseoverganger behandles i Del 10, og
og oppgis i oppgaven. Det du skal kjenne igjen, er formen: konstant
temperatur under overgangen betyr , ikke en logaritme.
krystallinsk stoff mot null:
Statistisk er dette rimelig: ved finnes bare én mikrotilstand (alle
partikler i grunntilstanden), og .
To konsekvenser verdt å kjenne: (i) entropi har dermed et absolutt nullpunkt,
i motsetning til indre energi, som bare er definert opp til en konstant; (ii) det
absolutte nullpunktet kan ikke nås i et endelig antall trinn — hvert
kjøletrinn fjerner en mindre og mindre andel av det som er igjen.
Dette er kjenne-til-stoff: det inngår ikke i regneoppgavene i denne boka, men
det er svaret hvis et konseptspørsmål skulle spørre hva som skjer med entropien når
temperaturen går mot null.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.