12.2 Øvingseksamen 1 — 40-spørsmålsmalen (standard)
Komplett 4-timers flervalgseksamen etter standardmalen: ~40 spørsmål A–F, spm. 1–20 mekanikk, 21–40 termisk fysikk.
⚠️ De 240 minuttene er EKSAMENSTID, ikke lesetid. Overalt ellers i boka er tidsanslagene lesetid. Her er de klokka: sett deg ned, sett klokka på fire timer, og løs settet.
Formen, slik den er i den nyeste dokumenterte utgaven av eksamen:
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Antall spørsmål | 40, alle med seks alternativer A–F |
| Todeling | spørsmål 1–20 mekanikk, 21–40 termisk fysikk |
| Retteregel | 1 poeng for riktig, 0 for feil eller blankt |
| Delpoeng | finnes ikke — kun bokstavsvaret teller |
| Vekting | alle spørsmål teller likt |
| Tid | 4 timer, altså ~6 minutter per spørsmål |
Hjelpemidler — hjelpemiddelkode C, som på eksamen:
- Rottmann matematisk formelsamling og det utdelte fysikk-formelarket;
- én bestemt, enkel kalkulator — ikke grafisk, ikke programmerbar;
- ingen egne notater. Legg denne boka bort mens du løser settet. Sjekk emnesiden for ditt eget semester, siden hjelpemiddellisten kan endres.
Fordi det ikke finnes minuspoeng, skal du aldri levere blankt. Men gjetting er siste utvei, ikke en strategi: med seks alternativer er ren gjetting verdt rundt 17 %.
Rekker du ikke fire timer i strekk? Sett har naturlige pausepunkter etter spørsmål 10, 20 og 30. Del gjerne der, men nullstill klokka — to økter på to timer er god trening, men det er ikke det samme som fire timer sammenhengende. Ta minst ett av de tre settene i ett strekk før eksamen.
Dette settet er standardmalen. Det treffer kjernen: hver sjanger som går igjen i praktisk talt alle sett, minst én gang. Kap. 12.3 tar de tyngre variantene, og kap. 12.4 er generalprøven.
Forkunnskaper — sist du var her
Settet spenner over hele boka. Har du ikke lest kap. 12.1 om tidsbudsjett, avrundingsdisiplin og sjekk-før-svar-listen, les den først — den er forskjellen mellom å kunne fysikken og å få uttelling for den på seks minutter.
Mekanikkhalvdelen (spørsmål 1–20) bygger på kap. 1.1 og kap. 1.2 (kinematikk, krumning), kap. 2.1 og kap. 2.2 (skråplan, energi, rulling), kap. 3.1 (støt og impuls), kap. 4.1 og kap. 4.2 (treghetsmoment, Steiner, dreieimpuls) og kap. 5.1–kap. 5.2 (svingninger og pendler).
Termohalvdelen (spørsmål 21–40) bygger på kap. 6.1–kap. 6.2 (gasslov, frihetsgrader), kap. 7.1–kap. 7.2 (hovedsetningene, entropi), kap. 8.1–kap. 8.2 (kretsprosess, varmepumpe), kap. 9.1–kap. 9.2 (varmeledning, stråling), kap. 10.1 (van der Waals) og kap. 11.1 (numerisk iterasjon).
De fire relasjonene som bærer flest spørsmål i dette settet, ferdig oppfrisket:
Energibevaring for et legeme som ruller uten å gli. er formfaktoren: kompakt kule, massiv sylinder, kuleskall.
Steiners sats, for parallelle akser der den ene går gjennom massesenteret. Den legger alltid til.
Første hovedsetning med bokas konvensjon: er arbeidet gassen gjør på omgivelsene. Her er den molare varmekapasiteten ved konstant volum, .
Ekvipartisjon: er antall frihetsgrader. Enatomig gass har og ; toatomig uten vibrasjon har og .
Er du usikker på om du er klar? Ta prøvekapitlene Del 1–Del 9 først. Øvingseksamenene er ment som siste trening, ikke som første møte med sjangrene.
Oppgavesettet
Bare bokstavsvaret teller. Det finnes ingen delpoeng for oppsett eller mellomregning, og ingen minuspoeng for feil. Bruk kladdearket likevel: en ført regnekjede er den eneste måten du selv kan finne feilen på.
Bruk der ikke annet er oppgitt, og .
Klokka starter nå.
En motorsykkel akselererer fra ro slik at farten er med og . Hvor stor er den største akselerasjonen, i ?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 2 (sjanger M10)
Samme motorsykkel som i spørsmål 1. Hvor langt har den kjørt etter , i meter?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 3 (sjanger M10)
En sentrifuge slås av, og vinkelfarten avtar som med og . Hvor mange hele omdreininger gjør rotoren før den står stille?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 4 (sjanger M11 — krumning og normalkraft, altså «her er en bane — finn kraften mot underlaget i toppen eller bunnen»)
En bil på kjører over en bakketopp som kan beskrives ved med . Farten på toppen er . Hvor stor er normalkraften fra veien, i newton?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 5 (sjanger M1 — Newton på skråplan med friksjon, altså «et legeme på en skrå flate — finn akselerasjonen, snuavstanden eller vinkelen der glidingen starter»)
En kasse glir nedover et skråplan som heller . Den kinetiske friksjonskoeffisienten er . Hvor stor er akselerasjonen langs planet, i ?
A · B · C · D · E · F
Samme skråplan som i spørsmål 5. En kloss sendes oppover planet med startfart . Hvor langt kommer den langs planet før den snur, i meter?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 7 (sjanger M2 — arbeid, energi og effekt, altså «sett opp et energiregnskap og finn fart, arbeid eller effekt»)
En heis med samlet masse går oppover med konstant fart . Se bort fra motvekt og friksjon. Hvilken nyttig effekt må motoren levere, i kW?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 8 (sjanger M2)
En kloss på presses mot en fjær med stivhet slik at fjæra trykkes sammen, og slippes deretter på et friksjonsfritt, vannrett underlag. Hvor stor fart får klossen, i m/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 9 (sjanger M3 — rullende legeme med energibevaring, altså «en kule eller sylinder ruller uten å gli over et høydefall — finn farten»)
En massiv sylinder ruller uten å gli ned et fall på fra ro. Hvor stor er farten til massesenteret i bunnen, i m/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 10 (sjanger M3)
Samme sylinder som i spørsmål 9. Hvor stor andel av den totale kinetiske energien i bunnen er rotasjonsenergi?
A · B · C · D · E · F
— naturlig pausepunkt —
En kule på med farten skytes vannrett inn i en trekloss på som henger i ro i en snor, og blir sittende fast. Hvor stor er felles fart rett etter støtet, i m/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 12 (sjanger M6)
Samme støt som i spørsmål 11. Hvor mye kinetisk energi går tapt i støtet, i joule?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 13 (sjanger M6)
En tennisball på treffer racketen. Kraften kan modelleres som en trekantpuls med toppverdi og varighet . Hvor stor er fartsendringen til ballen, i m/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 14 (sjanger M4 — treghetsmoment og Steiners sats, altså «finn treghetsmomentet om en akse som ikke går gjennom massesenteret»)
En homogen skive med masse og radius dreies om en akse gjennom randen, parallell med symmetriaksen. Finn treghetsmomentet, i .
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 15 (sjanger M4)
Fire like punktmasser på sitter i hjørnene av et kvadrat med side , forbundet med masseløse staver. Finn treghetsmomentet om en akse gjennom sentrum, vinkelrett på kvadratets plan, i .
A · B · C · D · E · F
En skøyteløper snurrer med treghetsmoment og vinkelfart , og trekker så armene inn slik at treghetsmomentet blir . Hva blir den nye vinkelfarten, i rad/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 17 (sjanger M5)
En bowlingkule (kompakt kule) settes ned på banen med farten og uten rotasjon. Friksjonen får den etter hvert til å rulle uten å gli. Hvor stor er farten når ren rulling er oppnådd, i m/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 18 (sjanger M7 — svingninger, altså «finn egenfrekvens, dempingskoeffisient, kvalitetsfaktor eller resonansamplitude»)
En dempet fjærpendel har masse , fjærstivhet og dempingskonstant . Hva er kvalitetsfaktoren ?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 19 (sjanger M7)
Samme fjærpendel som i spørsmål 18. Hvor lang tid tar det før amplituden er halvert, i sekunder?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 20 (sjanger M8 — pendler, altså «finn svingetiden til en fysisk, matematisk eller konisk pendel»)
En homogen stang med lengde henger i et hengsel i den ene enden og svinger med små utslag. Hva er svingetiden, i sekunder?
A · B · C · D · E · F
— naturlig pausepunkt —
En stålflaske med volum inneholder ideell gass ved og . Hvor mange mol er det i flaska?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 22 (sjanger T2 — kinetisk gassteori, altså «finn eller den midlere kinetiske energien til et molekyl»)
Gassen i flaska fra spørsmål 21 er nitrogen med molar masse . Hvor stor er rotmiddelkvadratfarten , i m/s?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 23 (sjanger T3 — ekvipartisjon og frihetsgrader, altså «tell frihetsgradene og finn , eller »)
En toatomig gass ved romtemperatur, der vibrasjonsmodene er frosset ut, varmes ved konstant trykk. Hva er den molare varmekapasiteten , i ?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 24 (sjanger T4 — adiabatisk prosess, altså «bruk eller konstant til å finne en ny tilstand»)
av den toatomige gassen fra spørsmål 23 komprimeres adiabatisk fra til et volum som er ganger mindre. Hva blir sluttemperaturen, i kelvin?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 25 (sjanger T4)
Samme kompresjon som i spørsmål 24. Hvor stort arbeid gjør gassen i prosessen, i joule? Boka bruker konvensjonen , der er arbeidet gassen gjør på omgivelsene.
A · B · C · D · E · F
En ideell gass varmes opp i en lukket, stiv beholder. Hvilket utsagn beskriver prosessen riktig?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 27 (sjanger T7 — entropi, altså «finn entropiendringen til gassen, til omgivelsene eller til universet»)
ideell gass ekspanderer isotermt ved til ganger startvolumet. Hvor mye endres gassens entropi, i J/K?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 28 (sjanger T7)
varme lekker gjennom en vegg fra en bolig på til uteluft på . Begge temperaturer holdes konstante. Hvor mye øker universets entropi, i J/K?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 29 (sjanger T5 — kretsprosess og virkningsgrad, altså «en gass føres rundt en lukket sløyfe — finn varme, arbeid og virkningsgrad»)
Kretsprosessen i spørsmål 29–32. enatomig ideell gass føres gjennom en lukket syklus med fire trinn. Hjørnene er
A: ,
B: ,
C: ,
D: ,
Trinnene er A→B (isokor), B→C (isobar), C→D (isokor) og D→A (isobar). Hva er temperaturen i hjørne C, i kelvin?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 30 (sjanger T5)
Samme syklus. Hvor mye varme blir tilført gassen i løpet av én full syklus, i kJ?
A · B · C · D · E · F
— naturlig pausepunkt —
Samme syklus. Hvor stort er netto arbeid gassen gjør per syklus, i kJ?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 32 (sjanger T5)
Samme syklus. Hva er virkningsgraden?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 33 (sjanger T6 — varmepumpe og kjøleskap, altså «finn effektfaktoren, eller hvor mye varme som flyttes per arbeid»)
En varmepumpe leverer varme til et hus på og henter varme fra uteluft på . Kompressoren bruker elektrisk effekt. Hva er effektfaktoren for oppvarming?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 34 (sjanger T6)
Et kjøleskap fjerner varme fra kjølerommet per syklus og bruker elektrisk arbeid. Hvor mye varme avgir det til kjøkkenet per syklus, i joule?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 35 (sjanger T9 — varmeledning, altså «legg sammen termiske motstander i serie og finn varmefluks, U-verdi eller en grenseflatetemperatur»)
En yttervegg består, innenfra og ut, av gipsplate (), isolasjon () og trekledning (), alt i . Varmeovergangstallene er og . Hva er U-verdien, i ?
A · B · C · D · E · F
Samme vegg som i spørsmål 35. Det er inne og ute. Hvilken temperatur har veggflaten inne, i grader celsius?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 37 (sjanger T10 — varmestråling, altså «bruk til å finne utstrålt effekt, en platetemperatur eller en bølgelengde»)
En radiatorflate på en satellitt har areal og emissivitet . Flaten holder , og den ser mot omgivelser med effektiv temperatur . Hvor stor er den netto utstrålte effekten, i watt? Bruk .
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 38 (sjanger T11 — van der Waals og fasediagram, altså «finn det kritiske punktet fra og , eller les av hvilken fase stoffet er i»)
Karbondioksid har van der Waals-konstantene og . Hva er den kritiske temperaturen, i kelvin?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 39 (sjanger T8)
En ideell gass ekspanderer isotermt og reversibelt. Hvilken beskrivelse av , og er riktig?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 40 (sjanger T14 — numerisk iterasjon, altså «kjør en fikspunktiterasjon eller en Euler-tabell for hånd»)
Maksimum i Plancks strålingslov fører til den transcendente likningen , som løses ved fikspunktiterasjon . Start med og utfør tre iterasjoner. Hva er ?
A · B · C · D · E · F
Les dem ikke før klokka er ute. Et løsningsforslag lest før forsøket gir gjenkjenning; lest etter gir læring.
Når du retter: noter for hvert bomsvar hvilket alternativ du faktisk krysset av, og hvilken felle det tilsvarer. Det er den listen som skal styre neste repetisjonsøkt — ikke temaene, men fellene. Registeret over alle seksten står samlet i kap. 12.1.
Poengoversikt og selvdiagnose
| Bolk | Spørsmål | Sjangre | Poeng | Ditt resultat |
|---|---|---|---|---|
| Kinematikk og krumning | 1–4 | M10, M11 | 4 | \\\\ |
| Skråplan, arbeid og energi | 5–8 | M1, M2 | 4 | \\\\ |
| Rulling og støt | 9–13 | M3, M6 | 5 | \\\\ |
| Rotasjon og dreieimpuls | 14–17 | M4, M5 | 4 | \\\\ |
| Svingninger og pendel | 18–20 | M7, M8 | 3 | \\\\ |
| Gass, kinetisk teori og varmekapasitet | 21–23 | T1, T2, T3 | 3 | \\\\ |
| Prosesser og entropi | 24–28 | T4, T7, T8 | 5 | \\\\ |
| Kretsprosess-klyngen | 29–32 | T5 | 4 | \\\\ |
| Varmepumpe og kjøleskap | 33–34 | T6 | 2 | \\\\ |
| Varmetransport og stråling | 35–37 | T9, T10 | 3 | \\\\ |
| Reell gass og numerikk | 38–40 | T11, T8, T14 | 3 | \\\\ |
| Sum | 40 | — | 40 | \\\\ |
Poengene er bokas egne, og arkivet oppgir ingen karaktergrenser. Les dem som et mål på dekning, ikke som en karakterskala. C er en god og vanlig karakter.
Selvdiagnose
Kryss av det du faktisk gjorde, ikke det du vet at man skal gjøre. Punktene som står åpne, er repetisjonslisten din.
Kelvin og enheter:
- ☐ Er alle temperaturer i termohalvdelen i kelvin — gasslov, adiabat, entropi, virkningsgrad, effektfaktor og stråling?
- ☐ Brukte jeg celsius bare der det inngår en differanse (spm. 36), og visste jeg hvorfor det var trygt der?
- ☐ Har hvert tallsvar SI-enhet og riktig tierpotens?
- ☐ Gjorde jeg om millimeter til meter i spørsmål 35, og millisekunder til sekunder i spørsmål 13?
Fortegn og faktorer:
- ☐ Stemmer fortegnet på og i spørsmål 25 mot konvensjonen ?
- ☐ Er med i energiregnskapet for rullende legemer (spm. 9, 10)?
- ☐ Er Steiner-leddet med der aksen ligger utenfor massesenteret (spm. 14, 20)?
- ☐ Har faktoren 2 (spm. 18, 19)?
- ☐ Tok jeg fjerdepotensen før differansen i spørsmål 37?
Metodevalg:
- ☐ Brukte jeg impulsbevarelse — og ikke energibevaring — i det uelastiske støtet (spm. 11)?
- ☐ Brukte jeg dreieimpulsbevaring — og ikke energibevaring — i spørsmål 16?
- ☐ Skilte jeg fra i spørsmål 23, 25 og 30?
- ☐ Kontrollerte jeg syklusen mot og mot Carnot-grensen (spm. 30–32)?
Tid:
- ☐ Brukte jeg de første fem–sju minuttene på å lese hele settet og skrive sjangeren i margen?
- ☐ Merket jeg spørsmål jeg sto fast på, og gikk videre innen to minutter?
- ☐ Satte jeg av de siste tjue minuttene til kontroll, ikke til et nytt spørsmål?
- ☐ Leverte jeg ingen blanke?
Hvis noe skar seg:
- ☐ Bommet du på 9 eller 10? Rotasjonsleddet er felle #1 — tilbake til kap. 2.2 og drillen i kap. 2.3.
- ☐ Bommet du på 14 eller 20? Steiner er felle #4 — kap. 4.1 og kap. 4.4.
- ☐ Bommet du på 23, 25 eller 30? mot er felle #8 — kap. 6.2 og kap. 7.3.
- ☐ Bommet du på 29–32? Hele klyngen faller med hjørnetabellen — kap. 8.1 og kap. 8.3.
- ☐ Bommet du på 37? Fjerdepotensen er felle #12 — kap. 9.2.
- ☐ Bommet du på 3 eller 40 med bare ett trinn? Da er det telling og avrunding, felle #16 — kap. 12.1.
Tidsanslag per bolk (regnetid):
| Bolk | Spørsmål | Anslag |
|---|---|---|
| Kartlegging av hele settet | — | 5–7 min |
| Mekanikk, kjernesjangrene | 1–13 | 60 min |
| Rotasjon og svingninger | 14–20 | 35 min |
| Gass og prosesser | 21–28 | 45 min |
| Kretsprosess-klyngen | 29–32 | 25 min |
| Varmepumpe, varmetransport, stråling | 33–37 | 30 min |
| Reell gass og iterasjon | 38–40 | 15 min |
| Kontrollrunde | — | 20 min |
| Sum | — | 235 min |
Summen er 235 minutter mot de deklarerte 240. Differansen er med vilje: anslagene er regnetid, og de fem minuttene som står igjen er buffer for det ene spørsmålet som alltid tar lengre tid enn planlagt. Bruker du mer enn 25 minutter på kretsprosess-klyngen, er det den som spiser bufferen.
Hvor de innebygde fellene sitter i akkurat dette settet: rotasjonsleddet i 9 og 10, Steiner i 14 og 20, energibevaring brukt i et uelastisk støt i 11 og i en dreieimpulsoppgave i 16, mot i 23, 25 og 30, kelvin i 21 og 22, fjerdepotensen i 37, og av-for-én i iterasjonen i 40. Alle sju er representert med ferdige tall i alternativlistene.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.