Tilbake
12.2

12.2 Øvingseksamen 1 — 40-spørsmålsmalen (standard)

Komplett 4-timers flervalgseksamen etter standardmalen: ~40 spørsmål A–F, spm. 1–20 mekanikk, 21–40 termisk fysikk.

240 min
0 oppgaver
Øvingseksamen 140-spørsmålsmalen (standard)
Din fremgang i kapitlet
0 / 0 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Settet spenner over hele boka. Har du ikke lest kap. 12.1 om tidsbudsjett, avrundingsdisiplin og sjekk-før-svar-listen, les den først — den er forskjellen mellom å kunne fysikken og å få uttelling for den på seks minutter.

Mekanikkhalvdelen (spørsmål 1–20) bygger på kap. 1.1 og kap. 1.2 (kinematikk, krumning), kap. 2.1 og kap. 2.2 (skråplan, energi, rulling), kap. 3.1 (støt og impuls), kap. 4.1 og kap. 4.2 (treghetsmoment, Steiner, dreieimpuls) og kap. 5.1kap. 5.2 (svingninger og pendler).

Termohalvdelen (spørsmål 21–40) bygger på kap. 6.1kap. 6.2 (gasslov, frihetsgrader), kap. 7.1kap. 7.2 (hovedsetningene, entropi), kap. 8.1kap. 8.2 (kretsprosess, varmepumpe), kap. 9.1kap. 9.2 (varmeledning, stråling), kap. 10.1 (van der Waals) og kap. 11.1 (numerisk iterasjon).

De fire relasjonene som bærer flest spørsmål i dette settet, ferdig oppfrisket:

v=2gΔy1+c,c=ImR2v = \sqrt{\frac{2g\,\Delta y}{1+c}}, \qquad c = \frac{I}{mR^2}

Energibevaring for et legeme som ruller uten å gli. cc er formfaktoren: 25\tfrac25 kompakt kule, 12\tfrac12 massiv sylinder, 23\tfrac23 kuleskall.

I=ICM+Md2I = I_\text{CM} + Md^2

Steiners sats, for parallelle akser der den ene går gjennom massesenteret. Den legger alltid til.

ΔU=QW,ΔU=nCVΔT  (uansett prosess)\Delta U = Q - W, \qquad \Delta U = nC_V\,\Delta T \ \ (\text{uansett prosess})

Første hovedsetning med bokas konvensjon: WW er arbeidet gassen gjør omgivelsene. Her er CVC_V den molare varmekapasiteten ved konstant volum, J/(molK)\text{J/(mol}\cdot\text{K)}.

CV=f2R,CP=CV+R,γ=CPCV=f+2fC_V = \frac{f}{2}R, \qquad C_P = C_V + R, \qquad \gamma = \frac{C_P}{C_V} = \frac{f+2}{f}

Ekvipartisjon: ff er antall frihetsgrader. Enatomig gass har f=3f=3 og γ=53\gamma = \tfrac53; toatomig uten vibrasjon har f=5f=5 og γ=75\gamma = \tfrac75.

Er du usikker på om du er klar? Ta prøvekapitlene Del 1Del 9 først. Øvingseksamenene er ment som siste trening, ikke som første møte med sjangrene.

Oppgavesettet

Bare bokstavsvaret teller. Det finnes ingen delpoeng for oppsett eller mellomregning, og ingen minuspoeng for feil. Bruk kladdearket likevel: en ført regnekjede er den eneste måten du selv kan finne feilen på.

Bruk g=9,81m/s2g = 9{,}81\,\text{m/s}^2 der ikke annet er oppgitt, og R=8,314J/(molK)R = 8{,}314\,\text{J/(mol}\cdot\text{K)}.

Klokka starter nå.

Spørsmål 1 (sjanger M10 — kinematikk fra gitt fartsfunksjon, altså «her er v(t)v(t) eller ω(t)\omega(t) — derivér, integrér eller tell runder»)

En motorsykkel akselererer fra ro slik at farten er v(t)=v0(1et/τ)v(t) = v_0\left(1 - e^{-t/\tau}\right) med v0=32,0m/sv_0 = 32{,}0\,\text{m/s} og τ=6,50s\tau = 6{,}50\,\text{s}. Hvor stor er den største akselerasjonen, i m/s2\text{m/s}^2?

A 2,4622{,}462 · B 0,20310{,}2031 · C 4,9234{,}923 · D 1,8111{,}811 · E 208,000208{,}000 · F 3,1123{,}112

Spørsmål 2 (sjanger M10)

Samme motorsykkel som i spørsmål 1. Hvor langt har den kjørt etter 10,0s10{,}0\,\text{s}, i meter?

A 163,3163{,}3 · B 320,0320{,}0 · C 483,3483{,}3 · D 251,3251{,}3 · E 156,7156{,}7 · F 246,2246{,}2

Spørsmål 3 (sjanger M10)

En sentrifuge slås av, og vinkelfarten avtar som ω(t)=ω0et/τ\omega(t) = \omega_0e^{-t/\tau} med ω0=88,0rad/s\omega_0 = 88{,}0\,\text{rad/s} og τ=7,20s\tau = 7{,}20\,\text{s}. Hvor mange hele omdreininger gjør rotoren før den står stille?

A 201201 · B 5050 · C 634634 · D 100100 · E 9595 · F 101101

Spørsmål 4 (sjanger M11 — krumning og normalkraft, altså «her er en bane y(x)y(x) — finn kraften mot underlaget i toppen eller bunnen»)

En bil på 1250kg1250\,\text{kg} kjører over en bakketopp som kan beskrives ved y=hax2y = h - ax^2 med a=0,0180m1a = 0{,}0180\,\text{m}^{-1}. Farten på toppen er 12,0m/s12{,}0\,\text{m/s}. Hvor stor er normalkraften fra veien, i newton?

A 1226212262 · B 57825782 · C 1874218742 · D 1172211722 · E 90229022 · F 64806480

Spørsmål 5 (sjanger M1 — Newton på skråplan med friksjon, altså «et legeme på en skrå flate — finn akselerasjonen, snuavstanden eller vinkelen der glidingen starter»)

En kasse glir nedover et skråplan som heller 24,024{,}0^\circ. Den kinetiske friksjonskoeffisienten er 0,2800{,}280. Hvor stor er akselerasjonen langs planet, i m/s2\text{m/s}^2?

A 3,9903{,}990 · B 7,8457{,}845 · C 1,2431{,}243 · D 6,4996{,}499 · E 1,4811{,}481 · F 2,5092{,}509

Spørsmål 6 (sjanger M1)

Samme skråplan som i spørsmål 5. En kloss sendes oppover planet med startfart 7,40m/s7{,}40\,\text{m/s}. Hvor langt kommer den langs planet før den snur, i meter?

A 2,7912{,}791 · B 4,2134{,}213 · C 18,49118{,}491 · D 0,56930{,}5693 · E 8,4258{,}425 · F 6,8626{,}862

Spørsmål 7 (sjanger M2 — arbeid, energi og effekt, altså «sett opp et energiregnskap og finn fart, arbeid eller effekt»)

En heis med samlet masse 850kg850\,\text{kg} går oppover med konstant fart 1,80m/s1{,}80\,\text{m/s}. Se bort fra motvekt og friksjon. Hvilken nyttig effekt må motoren levere, i kW?

A 8,33858{,}3385 · B 27,01727{,}017 · C 1,53001{,}5300 · D 7,5057{,}505 · E 15,00915{,}009 · F 1,37701{,}3770

Spørsmål 8 (sjanger M2)

En kloss på 3,20kg3{,}20\,\text{kg} presses mot en fjær med stivhet 740N/m740\,\text{N/m} slik at fjæra trykkes 0,180m0{,}180\,\text{m} sammen, og slippes deretter på et friksjonsfritt, vannrett underlag. Hvor stor fart får klossen, i m/s?

A 2,7372{,}737 · B 6,4526{,}452 · C 5,4745{,}474 · D 1,8791{,}879 · E 3,8713{,}871 · F 1,9361{,}936

Spørsmål 9 (sjanger M3 — rullende legeme med energibevaring, altså «en kule eller sylinder ruller uten å gli over et høydefall — finn farten»)

En massiv sylinder ruller uten å gli ned et fall på 2,60m2{,}60\,\text{m} fra ro. Hvor stor er farten til massesenteret i bunnen, i m/s?

A 7,1427{,}142 · B 6,0366{,}036 · C 5,8325{,}832 · D 5,5325{,}532 · E 4,7624{,}762 · F 4,1244{,}124

Spørsmål 10 (sjanger M3)

Samme sylinder som i spørsmål 9. Hvor stor andel av den totale kinetiske energien i bunnen er rotasjonsenergi?

A 0,40000{,}4000 · B 0,25000{,}2500 · C 0,28570{,}2857 · D 0,66670{,}6667 · E 0,50000{,}5000 · F 0,33330{,}3333

— naturlig pausepunkt —

Spørsmål 11 (sjanger M6 — bevegelsesmengde, støt og impuls, altså «to legemer treffer hverandre — finn fartene etterpå, energitapet eller kraftstøtet»)

En kule på 0,0420kg0{,}0420\,\text{kg} med farten 310m/s310\,\text{m/s} skytes vannrett inn i en trekloss på 2,85kg2{,}85\,\text{kg} som henger i ro i en snor, og blir sittende fast. Hvor stor er felles fart rett etter støtet, i m/s?

A 4,5684{,}568 · B 9,0049{,}004 · C 305,5305{,}5 · D 37,35837{,}358 · E 4,5024{,}502 · F 2,2512{,}251

Spørsmål 12 (sjanger M6)

Samme støt som i spørsmål 11. Hvor mye kinetisk energi går tapt i støtet, i joule?

A 1009,11009{,}1 · B 2018,12018{,}1 · C 1988,81988{,}8 · D 3977,63977{,}6 · E 28,8828{,}88 · F 29,3129{,}31

Spørsmål 13 (sjanger M6)

En tennisball på 0,0580kg0{,}0580\,\text{kg} treffer racketen. Kraften kan modelleres som en trekantpuls med toppverdi 480N480\,\text{N} og varighet 5,20ms5{,}20\,\text{ms}. Hvor stor er fartsendringen til ballen, i m/s?

A 21,5221{,}52 · B 82768276 · C 2151721517 · D 10,75910{,}759 · E 43,0343{,}03 · F 0,021520{,}02152

Spørsmål 14 (sjanger M4 — treghetsmoment og Steiners sats, altså «finn treghetsmomentet om en akse som ikke går gjennom massesenteret»)

En homogen skive med masse 4,60kg4{,}60\,\text{kg} og radius 0,240m0{,}240\,\text{m} dreies om en akse gjennom randen, parallell med symmetriaksen. Finn treghetsmomentet, i kgm2\text{kg}\cdot\text{m}^2.

A 0,19870{,}1987 · B 0,39740{,}3974 · C 0,13250{,}1325 · D 0,26500{,}2650 · E 0,52990{,}5299 · F 0,33120{,}3312

Spørsmål 15 (sjanger M4)

Fire like punktmasser på 0,750kg0{,}750\,\text{kg} sitter i hjørnene av et kvadrat med side 0,520m0{,}520\,\text{m}, forbundet med masseløse staver. Finn treghetsmomentet om en akse gjennom sentrum, vinkelrett på kvadratets plan, i kgm2\text{kg}\cdot\text{m}^2.

A 0,30420{,}3042 · B 0,81120{,}8112 · C 0,20280{,}2028 · D 0,40560{,}4056 · E 1,62241{,}6224 · F 0,10140{,}1014

Spørsmål 16 (sjanger M5 — dreieimpuls og rulling, altså «bruk at dreieimpulsen er bevart, eller finn overgangen fra gliding til ren rulling»)

En skøyteløper snurrer med treghetsmoment 4,20kgm24{,}20\,\text{kg}\cdot\text{m}^2 og vinkelfart 1,60rad/s1{,}60\,\text{rad/s}, og trekker så armene inn slik at treghetsmomentet blir 1,35kgm21{,}35\,\text{kg}\cdot\text{m}^2. Hva blir den nye vinkelfarten, i rad/s?

A 0,51430{,}5143 · B 4,9784{,}978 · C 1,6001{,}600 · D 2,8222{,}822 · E 15,4915{,}49 · F 2,4892{,}489

Spørsmål 17 (sjanger M5)

En bowlingkule (kompakt kule) settes ned på banen med farten 8,40m/s8{,}40\,\text{m/s} og uten rotasjon. Friksjonen får den etter hvert til å rulle uten å gli. Hvor stor er farten når ren rulling er oppnådd, i m/s?

A 5,6005{,}600 · B 4,2004{,}200 · C 8,4008{,}400 · D 3,3603{,}360 · E 6,0006{,}000 · F 11,76011{,}760

Spørsmål 18 (sjanger M7 — svingninger, altså «finn egenfrekvens, dempingskoeffisient, kvalitetsfaktor eller resonansamplitude»)

En dempet fjærpendel har masse 0,320kg0{,}320\,\text{kg}, fjærstivhet 58,0N/m58{,}0\,\text{N/m} og dempingskonstant b=0,140kg/sb = 0{,}140\,\text{kg/s}. Hva er kvalitetsfaktoren QQ?

A 48,0848{,}08 · B 4,3084{,}308 · C 30,7730{,}77 · D 15,3915{,}39 · E 61,5461{,}54 · F 0,032500{,}03250

Spørsmål 19 (sjanger M7)

Samme fjærpendel som i spørsmål 18. Hvor lang tid tar det før amplituden er halvert, i sekunder?

A 6,3376{,}337 · B 1,5841{,}584 · C 4,5714{,}571 · D 0,15160{,}1516 · E 4,9514{,}951 · F 3,1693{,}169

Spørsmål 20 (sjanger M8 — pendler, altså «finn svingetiden til en fysisk, matematisk eller konisk pendel»)

En homogen stang med lengde 0,860m0{,}860\,\text{m} henger i et hengsel i den ene enden og svinger med små utslag. Hva er svingetiden, i sekunder?

A 2,1482{,}148 · B 1,3151{,}315 · C 1,0741{,}074 · D 1,5191{,}519 · E 1,8601{,}860 · F 0,75950{,}7595

— naturlig pausepunkt —

Spørsmål 21 (sjanger T1 — ideell gasslov og molekyltall, altså «bruk pV=nRTpV=nRT til å finne trykk, volum, temperatur eller stoffmengde»)

En stålflaske med volum 12,5L12{,}5\,\text{L} inneholder ideell gass ved 240kPa240\,\text{kPa} og 18,0C18{,}0\,^\circ\text{C}. Hvor mange mol er det i flaska?

A 0,61970{,}6197 · B 1,23941{,}2394 · C 12391239 · D 2,47872{,}4787 · E 0,0012390{,}001239 · F 20,04720{,}047

Spørsmål 22 (sjanger T2 — kinetisk gassteori, altså «finn vrmsv_\text{rms} eller den midlere kinetiske energien til et molekyl»)

Gassen i flaska fra spørsmål 21 er nitrogen med molar masse 28,0g/mol28{,}0\,\text{g/mol}. Hvor stor er rotmiddelkvadratfarten vrmsv_\text{rms}, i m/s?

A 16,1016{,}10 · B 469,2469{,}2 · C 126,6126{,}6 · D 254,6254{,}6 · E 509,3509{,}3 · F 415,8415{,}8

Spørsmål 23 (sjanger T3 — ekvipartisjon og frihetsgrader, altså «tell frihetsgradene og finn CVC_V, CPC_P eller γ\gamma»)

En toatomig gass ved romtemperatur, der vibrasjonsmodene er frosset ut, varmes ved konstant trykk. Hva er den molare varmekapasiteten CPC_P, i J/(molK)\text{J/(mol}\cdot\text{K)}?

A 29,09929{,}099 · B 12,47112{,}471 · C 24,94224{,}942 · D 20,78520{,}785 · E 8,3148{,}314 · F 37,41337{,}413

Spørsmål 24 (sjanger T4 — adiabatisk prosess, altså «bruk pVγpV^{\gamma} eller TVγ1TV^{\gamma-1} konstant til å finne en ny tilstand»)

0,550mol0{,}550\,\text{mol} av den toatomige gassen fra spørsmål 23 komprimeres adiabatisk fra 305K305\,\text{K} til et volum som er 4,204{,}20 ganger mindre. Hva blir sluttemperaturen, i kelvin?

A 794,0794{,}0 · B 2274,32274{,}3 · C 541,5541{,}5 · D 171,8171{,}8 · E 459,6459{,}6 · F 1281,01281{,}0

Spørsmål 25 (sjanger T4)

Samme kompresjon som i spørsmål 24. Hvor stort arbeid gjør gassen i prosessen, i joule? Boka bruker konvensjonen ΔU=QW\Delta U = Q - W, der WW er arbeidet gassen gjør på omgivelsene.

A 3785-3785 · B 2704-2704 · C 27042704 · D 6190-6190 · E 37853785 · F 1081-1081

Spørsmål 26 (sjanger T8 — hovedsetningene som fortegnsanalyse, altså «avgjør fortegnet på QQ, WW og ΔU\Delta U, eller om en prosess er mulig»)

En ideell gass varmes opp i en lukket, stiv beholder. Hvilket utsagn beskriver prosessen riktig?

A Ba˚de varme og arbeid er null, sa˚ temperaturen kan ikke endres\text{Både varme og arbeid er null, så temperaturen kan ikke endres} · B Varmen er null, og gassen gjør arbeid pa˚ bekostning av den indre energien\text{Varmen er null, og gassen gjør arbeid på bekostning av den indre energien} · C Arbeidet er positivt og lik pΔV, og varmen er nCPΔT\text{Arbeidet er positivt og lik } p\Delta V \text{, og varmen er } nC_P\Delta T · D Den indre energien er uendret fordi volumet er fast, og varmen ga˚r til arbeid\text{Den indre energien er uendret fordi volumet er fast, og varmen går til arbeid} · E Den indre energien er uendret, og all tilført varme ga˚r ut igjen som arbeid\text{Den indre energien er uendret, og all tilført varme går ut igjen som arbeid} · F Arbeidet er null, og all tilført varme øker den indre energien\text{Arbeidet er null, og all tilført varme øker den indre energien}

Spørsmål 27 (sjanger T7 — entropi, altså «finn entropiendringen til gassen, til omgivelsene eller til universet»)

1,40mol1{,}40\,\text{mol} ideell gass ekspanderer isotermt ved 340K340\,\text{K} til 3,003{,}00 ganger startvolumet. Hvor mye endres gassens entropi, i J/K?

A 8,0688{,}068 · B 44,75644{,}756 · C 31,96931{,}969 · D 12,78712{,}787 · E 34,91934{,}919 · F 12,787-12{,}787

Spørsmål 28 (sjanger T7)

2,20kJ2{,}20\,\text{kJ} varme lekker gjennom en vegg fra en bolig på 294K294\,\text{K} til uteluft på 268K268\,\text{K}. Begge temperaturer holdes konstante. Hvor mye øker universets entropi, i J/K?

A 0,72600{,}7260 · B 8,2098{,}209 · C 84,6284{,}62 · D 7,483-7{,}483 · E 0,7260-0{,}7260 · F 7,4837{,}483

Spørsmål 29 (sjanger T5 — kretsprosess og virkningsgrad, altså «en gass føres rundt en lukket sløyfe — finn varme, arbeid og virkningsgrad»)

Kretsprosessen i spørsmål 29–32. 1,00mol1{,}00\,\text{mol} enatomig ideell gass føres gjennom en lukket syklus med fire trinn. Hjørnene er

A: pA=100kPap_A = 100\,\text{kPa}, VA=20,0LV_A = 20{,}0\,\text{L}
B: pB=300kPap_B = 300\,\text{kPa}, VB=20,0LV_B = 20{,}0\,\text{L}
C: pC=300kPap_C = 300\,\text{kPa}, VC=60,0LV_C = 60{,}0\,\text{L}
D: pD=100kPap_D = 100\,\text{kPa}, VD=60,0LV_D = 60{,}0\,\text{L}

Trinnene er A→B (isokor), B→C (isobar), C→D (isokor) og D→A (isobar). Hva er temperaturen i hjørne C, i kelvin?

A 1891,91891{,}9 · B 4330,04330{,}0 · C 2165,02165{,}0 · D 216,5216{,}5 · E 721,7721{,}7 · F 240,6240{,}6

Spørsmål 30 (sjanger T5)

Samme syklus. Hvor mye varme blir tilført gassen i løpet av én full syklus, i kJ?

A 64,0064{,}00 · B 6,006{,}00 · C 30,0030{,}00 · D 8,008{,}00 · E 28,0028{,}00 · F 36,0036{,}00

— naturlig pausepunkt —

Spørsmål 31 (sjanger T5)

Samme syklus. Hvor stort er netto arbeid gassen gjør per syklus, i kJ?

A 4,004{,}00 · B 36,0036{,}00 · C 16,0016{,}00 · D 28,0028{,}00 · E 8,008{,}00 · F 12,0012{,}00

Spørsmål 32 (sjanger T5)

Samme syklus. Hva er virkningsgraden?

A 0,77780{,}7778 · B 0,22220{,}2222 · C 0,44440{,}4444 · D 0,11110{,}1111 · E 0,28570{,}2857 · F 0,88890{,}8889

Spørsmål 33 (sjanger T6 — varmepumpe og kjøleskap, altså «finn effektfaktoren, eller hvor mye varme som flyttes per arbeid»)

En varmepumpe leverer 4,80kW4{,}80\,\text{kW} varme til et hus på 21,0C21{,}0\,^\circ\text{C} og henter varme fra uteluft på 6,0C-6{,}0\,^\circ\text{C}. Kompressoren bruker 1,35kW1{,}35\,\text{kW} elektrisk effekt. Hva er effektfaktoren for oppvarming?

A 0,28130{,}2813 · B 10,89410{,}894 · C 3,5563{,}556 · D 2,5562{,}556 · E 4,5564{,}556 · F 0,71880{,}7188

Spørsmål 34 (sjanger T6)

Et kjøleskap fjerner 320J320\,\text{J} varme fra kjølerommet per syklus og bruker 145J145\,\text{J} elektrisk arbeid. Hvor mye varme avgir det til kjøkkenet per syklus, i joule?

A 465465 · B 145145 · C 320320 · D 175175 · E 232,5232{,}5 · F 706706

Spørsmål 35 (sjanger T9 — varmeledning, altså «legg sammen termiske motstander i serie og finn varmefluks, U-verdi eller en grenseflatetemperatur»)

En yttervegg består, innenfra og ut, av 13,0mm13{,}0\,\text{mm} gipsplate (κ=0,220\kappa = 0{,}220), 195,0mm195{,}0\,\text{mm} isolasjon (κ=0,037\kappa = 0{,}037) og 19,0mm19{,}0\,\text{mm} trekledning (κ=0,120\kappa = 0{,}120), alt i W/(mK)\text{W/(m}\cdot\text{K)}. Varmeovergangstallene er hi=8,0h_i = 8{,}0 og hu=25,0W/(m2K)h_u = 25{,}0\,\text{W/(m}^2\cdot\text{K)}. Hva er U-verdien, i W/(m2K)\text{W/(m}^2\cdot\text{K)}?

A 0,18970{,}1897 · B 0,18220{,}1822 · C 5,6535{,}653 · D 0,17690{,}1769 · E 0,025980{,}02598 · F 0,0044870{,}004487

Spørsmål 36 (sjanger T9)

Samme vegg som i spørsmål 35. Det er 21,0C21{,}0\,^\circ\text{C} inne og 8,0C-8{,}0\,^\circ\text{C} ute. Hvilken temperatur har veggflaten inne, i grader celsius?

A 20,3620{,}36 · B 21,0021{,}00 · C 20,7920{,}79 · D 20,0620{,}06 · E 20,04-20{,}04 · F 7,79-7{,}79

Spørsmål 37 (sjanger T10 — varmestråling, altså «bruk σT4\sigma T^4 til å finne utstrålt effekt, en platetemperatur eller en bølgelengde»)

En radiatorflate på en satellitt har areal 0,320m20{,}320\,\text{m}^2 og emissivitet 0,8500{,}850. Flaten holder 298K298\,\text{K}, og den ser mot omgivelser med effektiv temperatur 220K220\,\text{K}. Hvor stor er den netto utstrålte effekten, i watt? Bruk σ=5,670108W/(m2K4)\sigma = 5{,}670\cdot10^{-8}\,\text{W/(m}^2\cdot\text{K}^4).

A 100,58100{,}58 · B 0,57090{,}5709 · C 121,62121{,}62 · D 0,1172-0{,}1172 · E 267,2267{,}2 · F 85,5085{,}50

Spørsmål 38 (sjanger T11 — van der Waals og fasediagram, altså «finn det kritiske punktet fra aa og bb, eller les av hvilken fase stoffet er i»)

Karbondioksid har van der Waals-konstantene a=0,3640Pam6/mol2a = 0{,}3640\,\text{Pa}\cdot\text{m}^6/\text{mol}^2 og b=4,267105m3/molb = 4{,}267\cdot10^{-5}\,\text{m}^3/\text{mol}. Hva er den kritiske temperaturen, i kelvin?

A 608,0608{,}0 · B 38,0038{,}00 · C 3040,13040{,}1 · D 304,0304{,}0 · E 82088208 · F 152,0152{,}0

Spørsmål 39 (sjanger T8)

En ideell gass ekspanderer isotermt og reversibelt. Hvilken beskrivelse av ΔU\Delta U, QQ og WW er riktig?

A ΔU<0, Q=0, W>0: gassen tærer pa˚ sin indre energi\Delta U<0, \ Q=0, \ W>0 \text{: gassen tærer på sin indre energi} · B ΔU=0, Q=0, W=0: ingenting endrer seg i en isoterm prosess\Delta U=0, \ Q=0, \ W=0 \text{: ingenting endrer seg i en isoterm prosess} · C ΔU>0, Q>0, W=0: varmen øker den indre energien\Delta U>0, \ Q>0, \ W=0 \text{: varmen øker den indre energien} · D ΔU>0, Q>W>0: en del av varmen blir til arbeid, resten til indre energi\Delta U>0, \ Q>W>0 \text{: en del av varmen blir til arbeid, resten til indre energi} · E ΔU=0, Q=W<0: gassen avgir varme mens den utvider seg\Delta U=0, \ Q=-W<0 \text{: gassen avgir varme mens den utvider seg} · F ΔU=0, Q=W>0: all tilført varme ga˚r ut igjen som arbeid\Delta U=0, \ Q=W>0 \text{: all tilført varme går ut igjen som arbeid}

Spørsmål 40 (sjanger T14 — numerisk iterasjon, altså «kjør en fikspunktiterasjon eller en Euler-tabell for hånd»)

Maksimum i Plancks strålingslov fører til den transcendente likningen x=5(1ex)x = 5\left(1 - e^{-x}\right), som løses ved fikspunktiterasjon xn+1=5(1exn)x_{n+1} = 5\left(1 - e^{-x_n}\right). Start med x0=4,500x_0 = 4{,}500 og utfør tre iterasjoner. Hva er x3x_3?

A 4,96514{,}9651 · B 4,50004{,}5000 · C 5,00005{,}0000 · D 4,96444{,}9644 · E 4,99324{,}9932 · F 4,94454{,}9445

Løsningsforslag — spørsmål 1 (sjanger M10)
Løsningsforslag — spørsmål 2 (sjanger M10)
Løsningsforslag — spørsmål 3 (sjanger M10)
Løsningsforslag — spørsmål 4 (sjanger M11)
Løsningsforslag — spørsmål 5 (sjanger M1)
Løsningsforslag — spørsmål 6 (sjanger M1)
Løsningsforslag — spørsmål 7 (sjanger M2)
Løsningsforslag — spørsmål 8 (sjanger M2)
Løsningsforslag — spørsmål 9 (sjanger M3)
Løsningsforslag — spørsmål 10 (sjanger M3)
Løsningsforslag — spørsmål 11 (sjanger M6)
Løsningsforslag — spørsmål 12 (sjanger M6)
Løsningsforslag — spørsmål 13 (sjanger M6)
Løsningsforslag — spørsmål 14 (sjanger M4)
Løsningsforslag — spørsmål 15 (sjanger M4)
Løsningsforslag — spørsmål 16 (sjanger M5)
Løsningsforslag — spørsmål 17 (sjanger M5)
Løsningsforslag — spørsmål 18 (sjanger M7)
Løsningsforslag — spørsmål 19 (sjanger M7)
Løsningsforslag — spørsmål 20 (sjanger M8)
Løsningsforslag — spørsmål 21 (sjanger T1)
Løsningsforslag — spørsmål 22 (sjanger T2)
Løsningsforslag — spørsmål 23 (sjanger T3)
Løsningsforslag — spørsmål 24 (sjanger T4)
Løsningsforslag — spørsmål 25 (sjanger T4)
Løsningsforslag — spørsmål 26 (sjanger T8)
Løsningsforslag — spørsmål 27 (sjanger T7)
Løsningsforslag — spørsmål 28 (sjanger T7)
Løsningsforslag — spørsmål 29 (sjanger T5)
Løsningsforslag — spørsmål 30 (sjanger T5)
Løsningsforslag — spørsmål 31 (sjanger T5)
Løsningsforslag — spørsmål 32 (sjanger T5)
Løsningsforslag — spørsmål 33 (sjanger T6)
Løsningsforslag — spørsmål 34 (sjanger T6)
Løsningsforslag — spørsmål 35 (sjanger T9)
Løsningsforslag — spørsmål 36 (sjanger T9)
Løsningsforslag — spørsmål 37 (sjanger T10)
Løsningsforslag — spørsmål 38 (sjanger T11)
Løsningsforslag — spørsmål 39 (sjanger T8)
Løsningsforslag — spørsmål 40 (sjanger T14)
To arbeidsprotokoller, ærlig merket — hva skiller dem?

Poengoversikt og selvdiagnose

BolkSpørsmålSjangrePoengDitt resultat
Kinematikk og krumning1–4M10, M114\\\\
Skråplan, arbeid og energi5–8M1, M24\\\\
Rulling og støt9–13M3, M65\\\\
Rotasjon og dreieimpuls14–17M4, M54\\\\
Svingninger og pendel18–20M7, M83\\\\
Gass, kinetisk teori og varmekapasitet21–23T1, T2, T33\\\\
Prosesser og entropi24–28T4, T7, T85\\\\
Kretsprosess-klyngen29–32T54\\\\
Varmepumpe og kjøleskap33–34T62\\\\
Varmetransport og stråling35–37T9, T103\\\\
Reell gass og numerikk38–40T11, T8, T143\\\\
Sum4040\\\\

Poengene er bokas egne, og arkivet oppgir ingen karaktergrenser. Les dem som et mål på dekning, ikke som en karakterskala. C er en god og vanlig karakter.

Selvdiagnose


Kryss av det du faktisk gjorde, ikke det du vet at man skal gjøre. Punktene som står åpne, er repetisjonslisten din.
Kelvin og enheter:
- ☐ Er alle temperaturer i termohalvdelen i kelvin — gasslov, adiabat, entropi, virkningsgrad, effektfaktor og stråling?
- ☐ Brukte jeg celsius bare der det inngår en differanse (spm. 36), og visste jeg hvorfor det var trygt der?
- ☐ Har hvert tallsvar SI-enhet og riktig tierpotens?
- ☐ Gjorde jeg om millimeter til meter i spørsmål 35, og millisekunder til sekunder i spørsmål 13?
Fortegn og faktorer:
- ☐ Stemmer fortegnet på QQ og WW i spørsmål 25 mot konvensjonen ΔU=QW\Delta U = Q - W?
- ☐ Er (1+c)(1+c) med i energiregnskapet for rullende legemer (spm. 9, 10)?
- ☐ Er Steiner-leddet med der aksen ligger utenfor massesenteret (spm. 14, 20)?
- ☐ Har γ=b/2m\gamma = b/2m faktoren 2 (spm. 18, 19)?

- ☐ Tok jeg fjerdepotensen før differansen i spørsmål 37?

Metodevalg:

- ☐ Brukte jeg impulsbevarelse — og ikke energibevaring — i det uelastiske støtet (spm. 11)?

- ☐ Brukte jeg dreieimpulsbevaring — og ikke energibevaring — i spørsmål 16?

- ☐ Skilte jeg CVC_V fra CPC_P i spørsmål 23, 25 og 30?
- ☐ Kontrollerte jeg syklusen mot Q=Wnetto\sum Q = W_\text{netto} og mot Carnot-grensen (spm. 30–32)?
Tid:
- ☐ Brukte jeg de første fem–sju minuttene på å lese hele settet og skrive sjangeren i margen?

- ☐ Merket jeg spørsmål jeg sto fast på, og gikk videre innen to minutter?

- ☐ Satte jeg av de siste tjue minuttene til kontroll, ikke til et nytt spørsmål?
- ☐ Leverte jeg ingen blanke?
Hvis noe skar seg:
- ☐ Bommet du på 9 eller 10? Rotasjonsleddet er felle #1 — tilbake til kap. 2.2 og drillen i kap. 2.3.
- ☐ Bommet du på 14 eller 20? Steiner er felle #4 — kap. 4.1 og kap. 4.4.

- ☐ Bommet du på 23, 25 eller 30? CVC_V mot CPC_P er felle #8 — kap. 6.2 og kap. 7.3.

- ☐ Bommet du på 29–32? Hele klyngen faller med hjørnetabellen — kap. 8.1 og kap. 8.3.
- ☐ Bommet du på 37? Fjerdepotensen er felle #12 — kap. 9.2.
- ☐ Bommet du på 3 eller 40 med bare ett trinn? Da er det telling og avrunding, felle #16 — kap. 12.1.

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.