Tilbake
8.3

8.3 Drill: kretsprosessen (sjanger T5–T6)

Sjangerdrill mot signatursjangeren: hjørnetabell, $Q$/$W$-klassifisering, virkningsgrad og effektfaktor — som en koblet MC-klynge.

90 min
15 oppgaver
Drillkretsprosessen (sjanger T5–T6)
Din fremgang i kapitlet
0 / 15 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Alt du trenger står i kap. 8.1 og kap. 8.2, med prosessrelasjonene fra kap. 7.1 og varmekapasitetene fra kap. 6.2. Her er hele verktøykassa samlet på én skjerm, slik at du kan lukke den og prøve deg først:

pV=nRT,ΔU=QW,ΔUsyklus=0Wnetto=QinnQutpV = nRT, \qquad \Delta U = Q - W, \qquad \Delta U_\text{syklus} = 0 \Rightarrow W_\text{netto} = Q_\text{inn} - |Q_\text{ut}|

ΔU=nCVΔT (alltid),CP=CV+R,γ=CPCV\Delta U = nC_V\Delta T \ \text{(alltid)}, \qquad C_P = C_V + R, \qquad \gamma = \frac{C_P}{C_V}

CV=32R=12,471,CP=52R=20,785,γ=53 (enatomig)C_V = \tfrac32R = 12{,}471, \quad C_P = \tfrac52R = 20{,}785, \quad \gamma = \tfrac53 \ \text{(enatomig)}
CV=52R=20,785,CP=72R=29,099,γ=75=1,400 (toatomig)C_V = \tfrac52R = 20{,}785, \quad C_P = \tfrac72R = 29{,}099, \quad \gamma = \tfrac75 = 1{,}400 \ \text{(toatomig)}

isokor: W=0, Q=nCVΔTisobar: W=pΔV, Q=nCPΔT\text{isokor: } W = 0,\ Q = nC_V\Delta T \qquad \text{isobar: } W = p\Delta V,\ Q = nC_P\Delta T
isoterm: ΔU=0, Q=W=nRTlnV2V1adiabat: Q=0, ΔU=W\text{isoterm: } \Delta U = 0,\ Q = W = nRT\ln\frac{V_2}{V_1} \qquad \text{adiabat: } Q = 0,\ \Delta U = -W

pVγ=konst,TVγ1=konstpV^{\gamma} = \text{konst}, \qquad TV^{\gamma-1} = \text{konst}

η=WnettoQinn=1QutQinn,ηCarnot=1TkTv,ηOtto=1r1γ\eta = \frac{W_\text{netto}}{Q_\text{inn}} = 1 - \frac{|Q_\text{ut}|}{Q_\text{inn}}, \qquad \eta_\text{Carnot} = 1 - \frac{T_k}{T_v}, \qquad \eta_\text{Otto} = 1 - r^{1-\gamma}

εV=QHW,εK=QLW,εV=εK+1\varepsilon_V = \frac{|Q_H|}{W}, \qquad \varepsilon_K = \frac{|Q_L|}{W}, \qquad \varepsilon_V = \varepsilon_K + 1

εV,Carnot=TvTvTk=1ηCarnot,εK,Carnot=TkTvTk\varepsilon_{V,\text{Carnot}} = \frac{T_v}{T_v-T_k} = \frac{1}{\eta_\text{Carnot}}, \qquad \varepsilon_{K,\text{Carnot}} = \frac{T_k}{T_v-T_k}

Wnetto=pdV=±(omsluttet areal),P=WnettofW_\text{netto} = \oint p\,dV = \pm(\text{omsluttet areal}), \qquad P = W_\text{netto}f

Boka bruker R=8,314J/(molK)R = 8{,}314\,\text{J/(mol}\cdot\text{K)}, ln2=0,69315\ln 2 = 0{,}69315, ln2,2=0,78846\ln 2{,}2 = 0{,}78846 og ln3=1,09861\ln 3 = 1{,}09861. Behold fire gjeldende siffer gjennom hele regnekjeden.

📜Løsningsoppskrift — rask vei til tall (MC-oppskrift) i seks trinn

Dette er algoritmen du skal kjøre uten å tenke, fra oppgitte tall til bokstavsvar.

1. Tegn eller les sløyfa, og merk prosesstypene. Er den navngitt? Carnot (to isotermer + to adiabater), Otto (to adiabater + to isokorer), Stirling (to isotermer + to isokorer), Diesel (isobar topp)? Da har du en formel og kan hoppe til trinn 5. Er den ikke navngitt, fortsett.

2. Les omløpsretningen. Medklokke = maskin, du skal finne η\eta. Motklokke = pumpe, du skal finne ε\varepsilon. Dette ene grepet stryker halvparten av alternativene og tar to sekunder.

3. Hjørnetabell: pp, VV, TT i hvert hjørne. Bruk gasslova pV=nRTpV = nRT for den tredje størrelsen, og prosessrelasjonen for å komme videre: samme VV over en isokor, samme pp over en isobar, samme TT over en isoterm, TVγ1=konstantTV^{\gamma-1} = \text{konstant} over en adiabat. Kontroller hvert hjørne mot gasslova før du går videre.

4. QQ og WW per trinn, med fortegn. Isokor: W=0W = 0, Q=nCVΔTQ = nC_V\Delta T. Isobar: W=pΔVW = p\Delta V, Q=nCPΔTQ = nC_P\Delta T. Isoterm: Q=W=nRTln(V2/V1)Q = W = nRT\ln(V_2/V_1). Adiabat: Q=0Q = 0, W=nCVΔTW = -nC_V\Delta T. Skriv fortegnene ned — de er halve poenget.

5. Summer og regn svaret. QinnQ_\text{inn} = summen av trinnene med Q>0Q > 0, bare dem. WnettoW_\text{netto} = summen av alle trinnarbeidene, som skal stemme med det omsluttede arealet. Deretter η=Wnetto/Qinn\eta = W_\text{netto}/Q_\text{inn} (maskin) eller ε=Q/W\varepsilon = |Q|/W (pumpe).

6. Sluttsjekk, fire ledd. (i) Alle temperaturer i kelvin? (ii) Q=W\sum Q = \sum W over sløyfa? (iii) Ligger η\eta under Carnot-grensen 1Tmin/Tmaks1 - T_\text{min}/T_\text{maks}, eller ε\varepsilon under sin grense? (iv) Ba oppgaven om η\eta, εV\varepsilon_V eller εK\varepsilon_K?

✏️Gjennomregnet MC-klynge: kretsprosessen i eksamenstempo — med margnotater

En klynge på fire koblede flervalgsspørsmål, av nøyaktig den typen som kommer på eksamen. Én mol enatomig ideell gass (CV=32RC_V = \tfrac32R) føres medklokke rundt firkant-syklusen i figuren over: p1=1,00105Pap_1 = 1{,}00\cdot10^5\,\text{Pa}, p2=3,00105Pap_2 = 3{,}00\cdot10^5\,\text{Pa}, V1=20,0LV_1 = 20{,}0\,\text{L}, V2=60,0LV_2 = 60{,}0\,\text{L}.

Spørsmål 1. Hva er temperaturen i hjørne 2?

A 240,6K240{,}6\,\text{K} · B 360,8K360{,}8\,\text{K} · C 448,5K448{,}5\,\text{K} · D 721,7K721{,}7\,\text{K} · E 1443,3K1443{,}3\,\text{K} · F 2165,0K2165{,}0\,\text{K}

Spørsmål 2. Hvor stort er netto arbeid per syklus?

A 2,00kJ2{,}00\,\text{kJ} · B 4,00kJ4{,}00\,\text{kJ} · C 8,00kJ8{,}00\,\text{kJ} · D 12,00kJ12{,}00\,\text{kJ} · E 16,00kJ16{,}00\,\text{kJ} · F 18,00kJ18{,}00\,\text{kJ}

Spørsmål 3. Hva er virkningsgraden?

A 0,12500{,}1250 · B 0,22220{,}2222 · C 0,26670{,}2667 · D 0,33330{,}3333 · E 0,88890{,}8889 · F 4,50004{,}5000

Spørsmål 4. Kjøres den samme sløyfa motklokke, hva blir effektfaktoren for oppvarming mellom de samme ytterste temperaturene, i Carnot-grensen?

A 1,12501{,}1250 · B 0,12500{,}1250 · C 0,88890{,}8889 · D 0,11110{,}1111 · E 4,50004{,}5000 · F 9,00009{,}0000

Spørsmål 1: svar D.

Margnotat — hvilken lov? Bare gasslova. Ett hjørne, to kjente størrelser — og hjørne 2 har trykket p2p_2 og volumet V1V_1.

T2=p2V1nR=3,0010520,01031,008,314K=60008,314K=721,7K.T_2 = \frac{p_2V_1}{nR} = \frac{3{,}00\cdot10^5 \cdot 20{,}0\cdot10^{-3}}{1{,}00 \cdot 8{,}314}\,\text{K} = \frac{6000}{8{,}314}\,\text{K} = 721{,}7\,\text{K}.

Margnotat — hva hentes hvor? pV=nRTpV = nRT står på det utdelte arket. Ingenting her krever mer enn en enkel kalkulator.

Margnotat — hvor mange siffer? Fire i kladden. Alternativene ligger en faktor 3 fra hverandre her, så avrunding er ikke faren — enhetene er.

Margnotat — fellene. A er T1T_1, altså hjørnet under. F er T3T_3, hjørnet til høyre. B er svaret regnet med n=2,00n = 2{,}00 mol i stedet for én. E er svaret med 2R2R i nevneren. C er tallet 448,5448{,}5, altså svaret oppgitt som om gasslova hadde gitt celsius — den gir alltid kelvin.

Margnotat — sluttsjekken, ti sekunder. Regn om liter og bar FØRST. En mol gass i 20L20\,\text{L} ved 33 bar har pV=6000JpV = 6000\,\text{J}, og delt på nR8,3nR \approx 8{,}3 gir det noen hundre kelvin. Merk at T4T_4 er den samme, siden p1V2=p2V1p_1V_2 = p_2V_1.

— naturlig pausepunkt —

Spørsmål 2: svar C.

Margnotat — hvilken lov? Netto arbeid er det omsluttede arealet. For et rektangel: produktet av de to differansene.

Wnetto=(p2p1)(V2V1)=2,0010540,0103J=8,00kJ.W_\text{netto} = (p_2-p_1)(V_2-V_1) = 2{,}00\cdot10^5 \cdot 40{,}0\cdot10^{-3}\,\text{J} = 8{,}00\,\text{kJ}.

Margnotat — kontrollen som er verdt fem sekunder. Trinn for trinn: W23=p2ΔV=12,00kJW_{2\to3} = p_2\Delta V = 12{,}00\,\text{kJ} og W41=p1ΔV=4,00kJW_{4\to1} = p_1\Delta V = -4{,}00\,\text{kJ}, isokorene null. Summen er 8,00kJ8{,}00\,\text{kJ} ✔.

Margnotat — fellene. D er arbeidet på BARE det øvre isobare trinnet — returen glemt, og den mest utbredte feilen her. B er tallverdien av returarbeidet alene. E har lagt trykkene sammen i stedet for å trekke dem fra hverandre. F er p2V2p_2V_2, altså et areal målt helt ned til aksen i stedet for arealet inne i sløyfa. A er p1V1p_1V_1, samme feil fra det andre hjørnet.

Margnotat — sluttsjekken. Medklokke ⟹ positivt arbeid ✔. Og arealet må ligge MELLOM de to isobare bidragene 4,004{,}00 og 12,00kJ12{,}00\,\text{kJ} ✔ — det stryker A, E og F på fem sekunder.

Spørsmål 3: svar B.

Margnotat — hvilken lov, og hvor poengene faller. η=Wnetto/Qinn\eta = W_\text{netto}/Q_\text{inn}, og hele oppgaven ligger i å velge de riktige trinnene til QinnQ_\text{inn}. Medklokke betyr at trinn 121\to2 (isokor, trykket stiger) og 232\to3 (isobar, volumet øker) begge har stigende temperatur, altså Q>0Q > 0.

Q12=nCV(T2T1)=12,4710481,1J=6,00kJ,Q_{1\to2} = nC_V(T_2-T_1) = 12{,}4710 \cdot 481{,}1\,\text{J} = 6{,}00\,\text{kJ},
Q23=nCP(T3T2)=20,78501443,3J=30,00kJ,Q_{2\to3} = nC_P(T_3-T_2) = 20{,}7850 \cdot 1443{,}3\,\text{J} = 30{,}00\,\text{kJ},
Qinn=36,00kJ,η=8,0036,00=0,2222.Q_\text{inn} = 36{,}00\,\text{kJ}, \qquad \eta = \frac{8{,}00}{36{,}00} = 0{,}2222.

Margnotat — hva hentes hvor? CVC_V og CPC_P for enatomig gass står på det utdelte arket. Det som må kunne aktivt, er å velge riktige trinn.

Margnotat — fellene. A har tatt ALLE fire trinnene i nevneren, altså brukt QnettoQ_\text{netto}; det gir alltid et for lite tall. C har bare den isobare varmen i nevneren. D har brukt CVC_V også på det isobare trinnet. E er Carnot-grensen mellom ytterste temperaturer, ikke syklusens virkningsgrad. F er brøken snudd, og gir et tall over 1.

Margnotat — sluttsjekken, ti sekunder. η=0,222<ηCarnot=1240,6/2165,0=0,889\eta = 0{,}222 < \eta_\text{Carnot} = 1 - 240{,}6/2165{,}0 = 0{,}889 ✔. Og Q=8,00kJ=Wnetto\sum Q = 8{,}00\,\text{kJ} = W_\text{netto} ✔.

— naturlig pausepunkt —

Spørsmål 4: svar A.

Margnotat — hvilken lov? Carnot-effektfaktoren, og den raskeste veien er εV,Carnot=1/ηCarnot\varepsilon_{V,\text{Carnot}} = 1/\eta_\text{Carnot} når du alt har regnet grensen.

εV,Carnot=10,8889=1,1250,eller direkte TmaksTmaksTmin=2165,01924,5=1,1250.\varepsilon_{V,\text{Carnot}} = \frac{1}{0{,}8889} = 1{,}1250, \qquad\text{eller direkte } \frac{T_\text{maks}}{T_\text{maks}-T_\text{min}} = \frac{2165{,}0}{1924{,}5} = 1{,}1250.

Margnotat — fellene. B er εK\varepsilon_K, nøyaktig 1 mindre — det mest valgte gale svaret i sjangeren. C er virkningsgraden selv. D er Tmin/TmaksT_\text{min}/T_\text{maks}. E er 1/η1/\eta for den VIRKELIGE syklusen, ikke for Carnot-grensen. F er Tmaks/TminT_\text{maks}/T_\text{min}.

Margnotat — sluttsjekken. εV>1\varepsilon_V > 1 ✔, og differansen til B er nøyaktig 1 ✔ — når to alternativer skiller seg med 1 i en pumpeoppgave, er de εV\varepsilon_V og εK\varepsilon_K, og da avgjør oppgaveteksten.

Økt 2 — hele sykluser i åpen form (~26 min)

Fire oppgaver. Alle handler om å sette opp hjørnetabellen og summere riktig. Skriv alltid fortegnene ned — det er der poengene faller.

📝Oppgave 1
Sjanger T5

En Carnot-maskin arbeider mellom 700K700\,\text{K} og 315K315\,\text{K}. Hva er virkningsgraden?

A 0,8180{,}818 · B 0,9020{,}902 · C 0,4500{,}450 · D 0,5500{,}550 · E 1,2221{,}222 · F 1,8181{,}818

📝Oppgave 2
Eksamensnivå, sjanger T5
0,8000,800 mol toatomig ideell gass (CV=52RC_V = \tfrac52R) føres medklokke rundt en firkant-syklus: p1=1,50105Pap_1 = 1{,}50\cdot10^5\,\text{Pa}, p2=4,50105Pap_2 = 4{,}50\cdot10^5\,\text{Pa}, V1=10,0LV_1 = 10{,}0\,\text{L}, V2=30,0LV_2 = 30{,}0\,\text{L}. Rekkefølgen er isokor opp, isobar ut, isokor ned, isobar inn.

a) Sett opp hjørnetabellen med temperaturene.

b) Finn QQ på hvert trinn, og QinnQ_\text{inn}.

c) Finn netto arbeid og virkningsgraden, og sammenlign med Carnot-grensen.

📝Oppgave 3
Sjanger T5, A–F-format

En Otto-syklus har r=9,50r = 9{,}50 og bruker en toatomig gass (γ=1,40\gamma = 1{,}40). Hva er virkningsgraden?

A 0,4060{,}406 · B 0,4740{,}474 · C 0,5940{,}594 · D 0,7770{,}777 · E 0,8950{,}895 · F 1,4611{,}461

📝Oppgave 4
Eksamensnivå, sjanger T5

En Otto-syklus bruker 0,6000,600 mol toatomig gass (CV=52RC_V = \tfrac52R, γ=1,40\gamma = 1{,}40) med kompresjonsforhold r=7,50r = 7{,}50. Før kompresjonen er T1=305KT_1 = 305\,\text{K}, etter forbrenningen T3=1580KT_3 = 1580\,\text{K}.

a) Finn T2T_2 og T4T_4.

b) Finn QinnQ_\text{inn}, Qut|Q_\text{ut}| og netto arbeid.

c) Finn virkningsgraden på to måter, og sammenlign med Carnot-grensen.

📝Oppgave 5
Eksamensnivå, sjanger T5
0,9000,900 mol enatomig gass (CV=32RC_V = \tfrac32R) kjører en Stirling-syklus mellom 620K620\,\text{K} og 350K350\,\text{K} med volumforhold 2,202{,}20 på isotermene.

a) Finn varmen på hvert av de fire trinnene.

b) Finn netto arbeid.

c) Finn virkningsgraden med og uten ideell regenerator.

Økt 3 — pumper og effektfaktorer (~24 min)

Fire oppgaver. Les hver gang hva som er NYTTEN: skal noe varmes (εV\varepsilon_V) eller kjøles (εK\varepsilon_K)? De to skiller seg med nøyaktig 1, og begge står nesten alltid på alternativlista.

📝Oppgave 6
Sjanger T6

En Carnot-varmepumpe holder et hus på 20,0C20{,}0\,^\circ\text{C} når det er 10,0C-10{,}0\,^\circ\text{C} ute. Hva er den største mulige effektfaktoren for oppvarming?

A 0,1020{,}102 · B 0,6670{,}667 · C 0,8980{,}898 · D 1,1141{,}114 · E 8,7728{,}772 · F 9,7729{,}772

📝Oppgave 7
Eksamensnivå, sjanger T6

En varmepumpe leverer 7,50kW7{,}50\,\text{kW} til et hus på 22,0C22{,}0\,^\circ\text{C} mens det er 3,0C-3{,}0\,^\circ\text{C} ute. Målt εV=3,20\varepsilon_V = 3{,}20.

a) Finn kompressoreffekten, varmen fra uteluften og εK\varepsilon_K.

b) Finn Carnot-grensen og hvor stor del av den pumpa utnytter.

c) Hvor mye strøm sparer pumpa mot en panelovn som leverer samme varme?

📝Oppgave 8
Eksamensnivå, sjanger T6

Et kjølerom holdes på 3,0C3{,}0\,^\circ\text{C} i et rom på 23,0C23{,}0\,^\circ\text{C}. Maskinen fjerner 220W220\,\text{W} og har εK=2,80\varepsilon_K = 2{,}80.

a) Finn kompressoreffekten og varmen som avgis til rommet.

b) Finn Carnot-grensen for kjølingen og hvor stor del maskinen utnytter.

c) En medarbeider hevder at maskinen «kjøler rommet netto med 220W220\,\text{W}». Rett påstanden.

📝Oppgave 9
Sjanger T6, A–F-format

En Carnot-kjølemaskin arbeider mellom 300K300\,\text{K} og 250K250\,\text{K}. Hva er den største mulige effektfaktoren for kjøling?

A 6,0006{,}000 · B 0,1670{,}167 · C 5,0005{,}000 · D 0,2000{,}200 · E 0,8330{,}833 · F 1,2001{,}200

Økt 4 — koblede klynger og vurderingsoppgaver (~28 min)

Seks oppgaver, de tyngste i kapitlet. Oppgave 10 er bygget som en klynge på fire koblede delspørsmål, nøyaktig slik flervalgssettet gjør det: bommer du på det første, ryker resten. Bruk ekstra tid der.

📝Oppgave 10
Eksamensnivå, sjanger…

En Carnot-maskin arbeider mellom Tv=620KT_v = 620\,\text{K} og Tk=310KT_k = 310\,\text{K} og tar opp Qv=12,0kJQ_v = 12{,}0\,\text{kJ} per syklus.

a) Finn virkningsgraden og netto arbeid per syklus.

b) Finn varmen som avgis, og gassens entropiendring på hvert av de to isoterme trinnene.

c) Maskinen kjører 8,008{,}00 sykluser per sekund. Finn den mekaniske effekten.

d) Den samme maskinen kjøres baklengs som varmepumpe mellom de samme reservoarene. Finn εV\varepsilon_V og εK\varepsilon_K, og hvor mye varme den kan levere til det varme reservoaret med det arbeidet den selv produserte i a).

📝Oppgave 11
Sjanger T5, A–F-format

En syklus med to isokorer og to isobarer gjennomløpes medklokke. Trinnvarmene er Q12=+6,00kJQ_{1\to2} = +6{,}00\,\text{kJ}, Q23=+30,00kJQ_{2\to3} = +30{,}00\,\text{kJ}, Q34=18,00kJQ_{3\to4} = -18{,}00\,\text{kJ} og Q41=10,00kJQ_{4\to1} = -10{,}00\,\text{kJ}. Hva er virkningsgraden?

A 0,22220{,}2222 · B 0,12500{,}1250 · C 0,26670{,}2667 · D 0,28570{,}2857 · E 4,50004{,}5000 · F 0,77780{,}7778

📝Oppgave 12
Eksamensnivå, sjanger T5

Én mol enatomig gass (CV=32RC_V = \tfrac32R) går gjennom en syklus med tre trinn: isobar ekspansjon fra V1=10,0LV_1 = 10{,}0\,\text{L} til V2=30,0LV_2 = 30{,}0\,\text{L} ved p1=2,00105Pap_1 = 2{,}00\cdot10^5\,\text{Pa}, deretter isokor avkjøling, og til sist isoterm kompresjon tilbake til utgangspunktet.

a) Finn temperaturen i alle tre hjørnene.

b) Finn QQ og WW på hvert trinn.

c) Finn netto arbeid og virkningsgraden.

📝Oppgave 13
Sjanger T5, A–F-format

En rektangulær syklus i pVpV-diagrammet har p1=0,800105Pap_1 = 0{,}800\cdot10^5\,\text{Pa}, p2=2,60105Pap_2 = 2{,}60\cdot10^5\,\text{Pa}, V1=12,0LV_1 = 12{,}0\,\text{L} og V2=44,0LV_2 = 44{,}0\,\text{L}, og gjennomløpes medklokke. Hvor stort er netto arbeid?

A 8,32kJ8{,}32\,\text{kJ} · B 7,92kJ7{,}92\,\text{kJ} · C 5,760kJ5{,}760\,\text{kJ} · D 10,88kJ10{,}88\,\text{kJ} · E 11,44kJ11{,}44\,\text{kJ} · F 2,560kJ2{,}560\,\text{kJ}

📝Oppgave 14
Eksamensnivå, sjanger T5

En produsent hevder at en ny maskin mellom 750K750\,\text{K} og 300K300\,\text{K} tar imot 40,0kJ40{,}0\,\text{kJ} og leverer 26,0kJ26{,}0\,\text{kJ} arbeid per syklus.

a) Hvilken virkningsgrad påstås, og hva er Carnot-grensen?

b) Vurder påstanden mot begge hovedsetningene.

c) Regn universets entropiendring per syklus, og finn hvor mye arbeid maskinen høyst kunne levert.

📝Oppgave 15
Eksamensnivå, sjanger T5

En firetakts motor gjør 480J480\,\text{J} netto arbeid per arbeidssyklus og går på 24002400 omdreininger per minutt. Virkningsgraden er 0,3200{,}320.

a) Hvor mange arbeidssykluser gjør motoren per sekund?

b) Finn den mekaniske effekten.

c) Hvilken varmeeffekt tilføres, og hvor mye går ut i eksosen og kjølevannet?

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Sjanger T5 i MC-tempo

Gjenkjennes på: en lukket sløyfe i pVpV-diagram, eller ord som «syklus», «kretsprosess», «virkningsgrad», «per omdreining».

Oppskriften på tjue sekunder: retning (medklokke = maskin) → navn (Carnot, Otto, Stirling, Diesel? da finnes en formel) → hjørnetabell (pp, VV, TT) → trinnvis QQ og WW med fortegnη=Wnetto/Qinn\eta = W_\text{netto}/Q_\text{inn}Carnot-kontroll.

Tidsbudsjett i en klynge på fire spørsmål: tre minutter på tabellen, ett per varmemengde, tretti sekunder på virkningsgraden. Tabellen er der tiden skal ligge, siden alt annet hviler på den.

Sjanger T6 i MC-tempo

Gjenkjennes på: ord som «varmepumpe», «kjøleskap», «kompressor», «effektfaktor», «COP» — eller en sløyfe som går motklokke.

Oppskriften på femten sekunder: hva er nytten? (varme εV\to \varepsilon_V, kjøling εK\to \varepsilon_K) → kelvinTvTkT_v - T_k som eget mellomresultatbrøkende fire kontrollene.

Dette er blant de raskeste spørsmålene i termohalvdelen — to til tre minutter. Bruk tiden du sparer på kretsprosessklyngen.

Fortegnsdisiplinen i en hjørnetabell
Den ene vanen som skiller en trygg besvarelse fra en tilfeldig: skriv fortegnene ned i tabellen, ikke i hodet.

Q>0 na˚r varme ga˚r INN,W>0 na˚r gassen UTVIDER seg.Q > 0 \text{ når varme går INN}, \qquad W > 0 \text{ når gassen UTVIDER seg}.

Praktisk oppsett: en rad per trinn, kolonner for prosesstype, ΔT\Delta T, QQ, WW og ΔU\Delta U. Fyll ut alle fem. Da ser du umiddelbart hvilke trinn som hører i QinnQ_\text{inn}, og du får kontrollen Q=W\sum Q = \sum W gratis.

Carnot-kontrollen som sluttsjekk
Finn den laveste og den høyeste temperaturen i hjørnetabellen, og regn
ηCarnot=1TminTmaks.\eta_\text{Carnot} = 1 - \frac{T_\text{min}}{T_\text{maks}}.
Ligger svaret ditt over, har du regnet feil — uansett hvor pen regningen ser ut. Én divisjon, fem sekunder, og den fanger nesten alle feil i sjangeren.

For pumper er den tilsvarende kontrollen εV<Tv/(TvTk)\varepsilon_V < T_v/(T_v-T_k) og εV>1\varepsilon_V > 1. To ulikheter, og til sammen stryker de gjerne fire av seks alternativer.

Sifferdisiplin i potenser og logaritmer

Denne bolken er bygget av potenser (rγ1r^{\gamma-1}) og logaritmer (ln(V2/V1)\ln(V_2/V_1)), og de tåler ikke tidlig avrunding.

Regelen: regn potensen eller logaritmen som eget mellomresultat med fire til fem siffer, og skriv den ned. Så er resten én divisjon.

Verdier verdt å ha: ln2=0,69315\ln 2 = 0{,}69315, ln2,2=0,78846\ln 2{,}2 = 0{,}78846, ln2,5=0,91629\ln 2{,}5 = 0{,}91629, ln3=1,09861\ln 3 = 1{,}09861. Og for luft (γ=1,40\gamma = 1{,}40): 80,4=2,297408^{0{,}4} = 2{,}29740, 90,4=2,408229^{0{,}4} = 2{,}40822, 100,4=2,5118910^{0{,}4} = 2{,}51189.

Enhetsdisiplinen i kretsprosessoppgaver

Fire omregninger som må gjøres FØR regningen, ikke etter:

FraTilFaktor
literm3\text{m}^310310^{-3}
barPa10510^{5}
timersekunder36003600
celsiuskelvin+273,15+273{,}15

Pam3=J\text{Pa}\cdot\text{m}^3 = \text{J}, så 105Pa103m3=102J10^5\,\text{Pa} \cdot 10^{-3}\,\text{m}^3 = 10^2\,\text{J}: et trykk i bar ganger et volum i liter gir hundre joule per enhet. Den ene omregningen er verdt å ha i hodet.

Eliminasjon ved fysiske grenser — samlet

Seks grenser som stryker alternativer uten regning:

1. 0<η<10 < \eta < 1 alltid.
2. η<ηCarnot\eta < \eta_\text{Carnot} for de ytterste temperaturene.
3. εV>1\varepsilon_V > 1 alltid.
4. εV<Tv/(TvTk)\varepsilon_V < T_v/(T_v-T_k).
5. Qut<Qinn|Q_\text{ut}| < Q_\text{inn}, og differansen er WnettoW_\text{netto}.
6. To alternativer som skiller seg med nøyaktig 1 i en pumpeoppgave er εV\varepsilon_V og εK\varepsilon_K.

I et sett med seks alternativer kommer du nesten alltid ned til to med disse alene — og de to siste avgjøres av én lesning av oppgaveteksten.

γ\gamma-refleksen: hvilken gass er det?

Tre verdier å kjenne igjen på ordlyden i oppgaven:

Oppgaven sierγ\gammaCVC_V
«enatomig», helium, argon, neon5/31,6675/3 \approx 1{,}66732R=12,471\tfrac32R = 12{,}471
«toatomig», luft, nitrogen, oksygen, hydrogen7/5=1,4007/5 = 1{,}40052R=20,785\tfrac52R = 20{,}785
«flerledded», med vibrasjon9/71,2869/7 \approx 1{,}28672R=29,099\tfrac72R = 29{,}099

Sier oppgaven bare «luft», er den toatomig. Og kontrollen som alltid virker: CPCV=RC_P - C_V = R, og γ=CP/CV\gamma = C_P/C_V. Er γ\gamma oppgitt uten CVC_V, får du CV=R/(γ1)C_V = R/(\gamma-1).

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.