Tilbake
6.3

6.3 Drill: gasslov, $v_\text{rms}$ og frihetsgrader (sjanger T1–T3)

Sjangerdrill: gasslov (kelvin!), molekyltall, $v_\text{rms}$ og telling av frihetsgrader → $C_V/C_P/\gamma$, raskt mot tallsvar.

80 min
14 oppgaver
Drillgasslov$v_\text{rms}$frihetsgrader (sjanger T1–T3)
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Alt du trenger står i kap. 6.1 og
kap. 6.2. Her er hele verktøykassa samlet på én skjerm,
slik at du kan lukke den og prøve deg først.

Gassloven og molekyltallet:
pV=nRT,pV=NkBT,N=pVkBT,p1V1T1=p2V2T2pV = nRT, \qquad pV = Nk_BT, \qquad N = \frac{pV}{k_BT}, \qquad \frac{p_1V_1}{T_1} = \frac{p_2V_2}{T_2}

Broene mellom masse, mol og molekyler:
n=mM,N=nNA,R=NAkB,mmolekyl=MNAn = \frac{m}{M}, \qquad N = nN_A, \qquad R = N_Ak_B, \qquad m_\text{molekyl} = \frac{M}{N_A}

Kinetisk gassteori:
p=13NVmv2,Ek=32kBT,vrms=3kBTm=3RTMp = \frac13\frac{N}{V}m\langle v^2\rangle, \qquad \langle E_k\rangle = \tfrac32k_BT, \qquad v_\text{rms} = \sqrt{\frac{3k_BT}{m}} = \sqrt{\frac{3RT}{M}}

Ekvipartisjon og varmekapasiteter:
U=f2nRT,ΔU=nCVΔT,CV=f2R,CP=CV+R,γ=CPCV=f+2fU = \frac{f}{2}nRT, \qquad \Delta U = nC_V\Delta T, \qquad C_V = \frac{f}{2}R, \qquad C_P = C_V + R, \qquad \gamma = \frac{C_P}{C_V} = \frac{f+2}{f}
f=2CVR,f=2γ1f = \frac{2C_V}{R}, \qquad f = \frac{2}{\gamma-1}

Konstantene, som alle står på det utdelte arket:
R=8,314 J/(molK),kB=1,3811023 J/K,NA=6,0221023 mol1R = 8{,}314\ \text{J/(mol}\cdot\text{K)}, \qquad k_B = 1{,}381\cdot10^{-23}\ \text{J/K}, \qquad N_A = 6{,}022\cdot10^{23}\ \text{mol}^{-1}

Tabellen for frihetsgrader: f=3f = 3 enatomig, f=5f = 5 lineært,
f=6f = 6 ikke-lineært, +2+2 per aktiv vibrasjonsmode. Verdiene:
CV=12,47C_V = 12{,}47, 20,7920{,}79, 24,9424{,}94, 29,1029{,}10 og
γ=1,667\gamma = 1{,}667, 1,4001{,}400, 1,3331{,}333, 1,2861{,}286.

⚠ Symbolvarsel gjennom hele kapitlet. TT er temperatur i kelvin (ikke
periode), pp er trykk (ikke bevegelsesmengde), RR er gasskonstanten
(ikke radius), γ\gamma er adiabateksponenten og er dimensjonsløs (ikke
dempingskoeffisienten fra kap. 5.2, som har enheten
s1\text{s}^{-1}). Boltzmanns konstant skrives alltid kBk_B, aldri kk.

📜Løsningsoppskriften for sjanger T1–T3

Fire trinn, i denne rekkefølgen. De dekker alle fjorten oppgavene i kapitlet.

Trinn 0 — enhetslinja (12 sekunder, redder flest poeng). Skriv om ALLE
oppgitte størrelser til SI, på én linje, før du velger formel:
liter ×103\times 10^{-3}, milliliter ×106\times 10^{-6}, bar ×105\times 10^{5},
atm ×1,013105\times 1{,}013\cdot10^{5}, gram ×103\times 10^{-3}, og celsius +273,15+\,273{,}15
til kelvin
.

Trinn 1 — gasslov. Spør oppgaven om trykk, volum, temperatur eller
stoffmengde? Løs pV=nRTpV = nRT for den ukjente. Går tilstanden fra én til en annen
med samme gassmengde? Bruk forholdsformen p1V1/T1=p2V2/T2p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2 og stryk
det som er konstant
— da slipper du å regne nn i det hele tatt.

Trinn 2 — molekyltall. Spør oppgaven om antall molekyler? Bruk
N=pV/(kBT)N = pV/(k_BT). Om partikkeltetthet? N/V=p/(kBT)N/V = p/(k_BT). Per mol → RR, per
molekyl → kBk_B.

Trinn 3 — rotmiddelkvadratfart. vrms=3RT/Mv_\text{rms} = \sqrt{3RT/M} med MM i
kg/mol. Regn 3RT3RT én gang og gjenbruk det for alle gassene i oppgaven.
Sammenligner du to gasser ved samme temperatur, er forholdet bare
M2/M1\sqrt{M_2/M_1} — ingen grunn til å regne begge.

Trinn 4 — frihetsgrader. Tell ff (3 enatomig, 5 lineært, 6 ikke-lineært,
+2+2 per aktiv vibrasjonsmode), og les av
CV=f2RC_V = \tfrac{f}{2}R, CP=CV+RC_P = C_V + R, γ=(f+2)/f\gamma = (f+2)/f,
U=f2nRTU = \tfrac{f}{2}nRT, ΔU=nCVΔT\Delta U = nC_V\Delta T. Er en verdi oppgitt i stedet,
snu: f=2CV/Rf = 2C_V/R eller f=2/(γ1)f = 2/(\gamma-1).

Sluttsjekken, fem spørsmål: (i) er alle temperaturer i kelvin? (ii) er
volumet i m3\text{m}^3 og massen i kg? (iii) ba oppgaven om mol eller molekyler?
(iv) er ff et heltall, er CP>CVC_P > C_V med differansen 8,3148{,}314, og ligger
γ\gamma mellom 1 og 53\tfrac53? (v) har svaret riktig enhet og rimelig
tierpotens?

✏️Eksempel: en full MC-klynge, med margnotater

Dette er formen fire koblede flervalgsspørsmål ofte har i termohalvdelen: samme
gass, fire spørsmål, hvert med sine egne tette alternativer.

En stiv beholder på 25,0L25{,}0\,\text{L} inneholder nitrogengass ved
4,00bar4{,}00\,\text{bar} og 22,0C22{,}0\,^\circ\text{C}.

a) Hvor mange mol gass er det?

b) Hvor mange molekyler?

c) Hva er vrmsv_\text{rms}?

d) Hva er den indre energien?

Trinn 0 — enhetslinja. Gjør alt om først, og skriv det ned:
V=0,0250m3,p=4,00105Pa,T=22,0+273,15=295,15K.V = 0{,}0250\,\text{m}^3, \qquad p = 4{,}00\cdot10^{5}\,\text{Pa}, \qquad T = 22{,}0 + 273{,}15 = 295{,}15\,\text{K}.

Margnotat: dette er trinnet som avgjør flest av de fire spørsmålene under.
Bruker du 22,022{,}0 i stedet for 295,15295{,}15, blir alle fire svarene feil, og
alle fire gale svarene står på alternativlistene.

a) Én lov: pV=nRTpV = nRT. Én regnelinje:
n=pVRT=4,001050,02508,314295,15=100002453,88mol=4,0752mol4,08mol.n = \frac{pV}{RT} = \frac{4{,}00\cdot10^{5} \cdot 0{,}0250}{8{,}314 \cdot 295{,}15} = \frac{10000}{2453{,}88}\,\text{mol} = 4{,}0752\,\text{mol} \approx 4{,}08\,\text{mol}.

Margnotat: her faller poenget på enhetslinja, ikke på formelen.
Celsius-fella gir 54,6754{,}67 mol — over tretten ganger for mye, og det svaret er
alltid med blant alternativene. Verdier fra arket: bare RR.
Behold fire siffer; med to (4,084{,}08) treffer du et nabo-alternativ når
alternativene ligger på 1,581{,}58 / 1,621{,}62 / 1,661{,}66.

b) Oppgaven ber om molekyler, altså kBk_B og ikke RR:
N=pVkBT=100001,3811023295,15=2,45341024.N = \frac{pV}{k_BT} = \frac{10000}{1{,}381\cdot10^{-23} \cdot 295{,}15} = 2{,}4534\cdot10^{24}.
Kontroll: nNA=4,07526,0221023=2,45411024nN_A = 4{,}0752 \cdot 6{,}022\cdot10^{23} = 2{,}4541\cdot10^{24} ✔ (avviket i
fjerde siffer er avrundingen i kBk_B).

Margnotat: det ene stedet folk mister dette poenget, er å svare med
stoffmengden fra a). Les hva som spørres om — «hvor mange molekyler» mot
«hvor mange mol» er hele forskjellen, og de to tallene skiller seg med 23
tierpotenser.

c) Én lov: vrms=3RT/Mv_\text{rms} = \sqrt{3RT/M}. Nitrogen har
M=0,02801kg/molM = 0{,}02801\,\text{kg/mol}:
3RT=38,314295,15=7361,63J/mol,vrms=7361,630,02801m/s=512,66m/s.3RT = 3 \cdot 8{,}314 \cdot 295{,}15 = 7361{,}63\,\text{J/mol}, \qquad v_\text{rms} = \sqrt{\frac{7361{,}63}{0{,}02801}}\,\text{m/s} = 512{,}66\,\text{m/s}.

Margnotat: to feller. Setter du inn MM i gram per mol, blir svaret
100031,6\sqrt{1000} \approx 31{,}6 ganger for lite — altså rundt 16m/s16\,\text{m/s},
som du bør kjenne igjen som absurd for en gass. Og glemmer du faktoren 3,
får du 295,99m/s295{,}99\,\text{m/s}, som ser helt rimelig ut. Behold tre siffer
i sluttsvaret
, og sjekk at tallet ligger i hundrevis av m/s.

d) Nitrogen er toatomig, f=5f = 5, altså U=52nRTU = \tfrac52nRT:
U=2,54,07528,314295,15J=25000,0J25,0kJ.U = 2{,}5 \cdot 4{,}0752 \cdot 8{,}314 \cdot 295{,}15\,\text{J} = 25000{,}0\,\text{J} \approx 25{,}0\,\text{kJ}.
Kontroll: U=nCVT=4,075220,785295,15=25000,0JU = nC_VT = 4{,}0752 \cdot 20{,}785 \cdot 295{,}15 = 25000{,}0\,\text{J}

Margnotat: her ligger felle #9. Bruker du 32\tfrac32 (enatomig), får du
15000,0J15000{,}0\,\text{J} — altså 40 prosent for lite, og nettopp den verdien står
typisk som nabo-alternativ. Skriv ned hvilken gass det er og hvilken ff du
har telt, før du regner.
Verdier fra arket: RR og CVC_V-verdien for en
toatomig gass.

Samlet tid: fire spørsmål på under fire minutter når enhetslinja er skrevet
først. Det er tempoet eksamen krever — om lag seks minutter per spørsmål, og de
enkle må gå raskere enn det for å gi rom til de tunge.

Bolk 1 — gasslov og molekyltall (oppgave 1–4, ~20 min)

De fire første oppgavene er sjanger T1 i sine fire vanligste varianter: finn
stoffmengden, endre én tilstandsvariabel, endre to, og finn antall molekyler.

📝Oppgave 1
Sjanger T1, flervalg i…

En beholder på
12,0L12{,}0\,\text{L} inneholder en ideell gass ved 3,20105Pa3{,}20\cdot10^{5}\,\text{Pa} og
15,0C15{,}0\,^\circ\text{C}. Hvor mange mol gass er det?

A 30,7930{,}79 · B 1,6031051{,}603\cdot10^{-5} · C 1,6031{,}603 · D 1602,91602{,}9 ·
E 0,62390{,}6239 · F 1,6031031{,}603\cdot10^{-3}

Oppgi bare bokstavsvaret.

📝Oppgave 2
Sjanger T1

En stiv gassbeholder har trykket 2,20105Pa2{,}20\cdot10^{5}\,\text{Pa} ved
280K280\,\text{K}.

a) Hva blir trykket når temperaturen heves til 350K350\,\text{K}?

b) Ved hvilken temperatur er trykket det dobbelte av starttrykket?

📝Oppgave 3
Sjanger T1, to…

En gassmengde har trykket 1,00105Pa1{,}00\cdot10^{5}\,\text{Pa},
volumet 2,00L2{,}00\,\text{L} og temperaturen 300K300\,\text{K}. Den komprimeres
til 1,20L1{,}20\,\text{L} samtidig som temperaturen heves til 450K450\,\text{K}.

a) Finn det nye trykket.

b) Hvor mye av trykkøkningen skyldes kompresjonen, og hvor mye
oppvarmingen?

📝Oppgave 4
Sjanger T1,…

En ampulle på 0,250mL0{,}250\,\text{mL} inneholder
gass ved 1,50105Pa1{,}50\cdot10^{5}\,\text{Pa} og 320K320\,\text{K}.

a) Hvor mange molekyler er det i ampullen?

b) Hvor mange mol?

c) Hva er partikkeltettheten, og hvordan sammenligner den seg med luft ved
atmosfæretrykk (om lag 2,51025m32{,}5\cdot10^{25}\,\text{m}^{-3})?

— naturlig pausepunkt —

Bolk 2 — kinetisk gassteori (oppgave 5–7, ~20 min)

Nå går vi fra tilstandsstørrelser til molekylene selv. Kjerneferdigheten er å
holde de to setningene atskilt: midlere kinetisk energi avhenger bare av
temperaturen
, mens farten også avhenger av massen.

📝Oppgave 5
Sjanger T2

Karbondioksid har molar masse
44,01g/mol44{,}01\,\text{g/mol}.

a) Finn vrmsv_\text{rms} ved 400K400\,\text{K}.

b) Finn den midlere kinetiske energien per molekyl ved samme temperatur.

c) Hvilken av de to svarene ville endret seg om gassen var helium i stedet?

📝Oppgave 6
Sjanger T2, flervalg i…

Helium (M=4,003g/molM = 4{,}003\,\text{g/mol})
og argon (M=39,95g/molM = 39{,}95\,\text{g/mol}) er i samme beholder ved samme temperatur.
Hvor mange ganger større er vrmsv_\text{rms} for helium enn for argon?

A 9,9809{,}980 · B 0,31650{,}3165 · C 1,001{,}00 · D 31,5331{,}53 ·
E 3,1593{,}159 · F 99,6099{,}60

Oppgi bare bokstavsvaret.

📝Oppgave 7
Sjanger T2

En blanding av hydrogengass (M=2,016g/molM = 2{,}016\,\text{g/mol}) og
oksygengass (M=32,00g/molM = 32{,}00\,\text{g/mol}) holder 500K500\,\text{K}.

a) Finn vrmsv_\text{rms} for hver av de to.

b) Finn den midlere kinetiske energien per molekyl.

c) Kontroller b) direkte for hydrogen, ved å regne 12mv2\tfrac12mv^2 for ett
molekyl.

d) Hvor mye må oksygengassen varmes for å nå hydrogenets fart ved
500K500\,\text{K}?

— naturlig pausepunkt —

Bolk 3 — frihetsgrader og varmekapasiteter (oppgave 8–14, ~35 min)

Siste bolk er sjanger T3, med de tre variantene: telling, framlengs til CVC_V,
CPC_P og γ\gamma, og baklengs fra en målt verdi. Den siste oppgaven kobler alle
tre sjangrene i én, slik en full MC-klynge gjør.

📝Oppgave 8
Sjanger T3

Oppgi antall frihetsgrader ved
romtemperatur:

a) neon (Ne)

b) hydrogenklorid (HCl, toatomig)

c) svoveldioksid (SO₂, som er bøyd)

d) dinitrogenoksid (N₂O, som er rett)

e) hydrogengass ved noen tusen kelvin, der vibrasjonen er aktiv

📝Oppgave 9
Sjanger T3, flervalg i…

En ideell gass består av bøyde
treatomige molekyler, og vibrasjonene er frosset ut. Hva er γ\gamma?

A 1,40001{,}4000 · B 1,33331{,}3333 · C 1,66671{,}6667 · D 1,28571{,}2857 ·
E 0,750000{,}75000 · F 1,22221{,}2222

Oppgi bare bokstavsvaret.

📝Oppgave 10
Sjanger T3, baklengs

En ideell gass har målt
CV=24,9 J/(molK)C_V = 24{,}9\ \text{J/(mol}\cdot\text{K)}.

a) Finn antall frihetsgrader.

b) Finn CPC_P og γ\gamma.

c) Hva slags molekyl er det sannsynligvis, og hva forteller det om
temperaturen?

📝Oppgave 11
Sjanger T3, baklengs…

En gass har
målt γ=1,2857\gamma = 1{,}2857. Hvor mange frihetsgrader har molekylet?

A 33 · B 44 · C 55 · D 66 · E 88 · F 77

Oppgi bare bokstavsvaret.

📝Oppgave 12
Sjanger T3
1,75mol1{,}75\,\text{mol} oksygengass holder 340K340\,\text{K}.

a) Finn den indre energien.

b) Gassen kjøles 55,0K55{,}0\,\text{K}. Finn ΔU\Delta U.

c) Hvor mye varme må fjernes hvis avkjølingen skjer ved fast volum? Og ved
fast trykk?

📝Oppgave 13
Sjanger T3
2,20mol2{,}20\,\text{mol} argon varmes 35,0K35{,}0\,\text{K}.

a) Hvor mye varme trengs ved fast volum, og ved fast trykk?

b) Hvor mye arbeid gjør gassen i det isobare tilfellet?

c) Sett opp energiregnskapet for det isobare tilfellet og vis at det stemmer.

📝Oppgave 14
Eksamensnivå

En stiv beholder på
30,0L30{,}0\,\text{L} inneholder 0,500kg0{,}500\,\text{kg} nitrogengass
(M=28,01g/molM = 28{,}01\,\text{g/mol}) ved 310K310\,\text{K}.

a) Finn stoffmengden og trykket.

b) Finn antall molekyler.

c) Finn vrmsv_\text{rms} og den midlere kinetiske energien per molekyl.

d) Finn den indre energien.

e) Hva er γ\gamma for gassen?

A 1,66671{,}6667 · B 0,714290{,}71429 · C 1,33331{,}3333 · D 1,40001{,}4000 ·
E 1,22221{,}2222 · F 1,28571{,}2857

Oppgi bokstavsvaret i e).

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har
lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder
kjernestoffet. Drillkapitler har liten begrepsbank med vilje: de er
treningsbanker, ikke begrepsbanker.

Enhetslinja
Vanen å skrive alle oppgitte størrelser om til SI på én linje før du velger
formel:
L×103m3,mL, cm3×106m3,bar×105Pa,\text{L} \to \times 10^{-3}\,\text{m}^3, \quad \text{mL, cm}^3 \to \times 10^{-6}\,\text{m}^3, \quad \text{bar} \to \times 10^{5}\,\text{Pa},
atm×1,013105Pa,g×103kg,C+273,15 K.\text{atm} \to \times 1{,}013\cdot10^{5}\,\text{Pa}, \quad \text{g} \to \times 10^{-3}\,\text{kg}, \quad {}^\circ\text{C} \to +\,273{,}15\ \text{K}.

Det tar om lag tolv sekunder og fjerner de fire vanligste feilene i hele
termohalvdelen. På et sett uten delpoeng — der et perfekt oppsett med feil
sluttall er verdt null — er dette den enkeltvanen som gir mest poeng per minutt.

Oppskrift sjanger T1 — gasslov og molekyltall

1. Enhetslinja (kelvin!).
2. Endres tilstanden? Bruk forholdsformen p1V1/T1=p2V2/T2p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2 og stryk
det som er konstant
— da trenger du aldri nn. I forholdsformen kan volum og
trykk stå i liter og bar, så lenge samme enhet står på begge sider.
3. Ellers: løs pV=nRTpV = nRT for den ukjente.
4. Ber oppgaven om molekyler? N=pV/(kBT)N = pV/(k_BT). Om partikkeltetthet?
N/V=p/(kBT)N/V = p/(k_BT).
5. Sjekk: enhet, tierpotens, og V/n22V/n \approx 2225 L/mol25\ \text{L/mol} hvis trykket
er omtrent én atmosfære.

Oppskrift sjanger T2 — kinetisk gassteori

1. Regn 3RT3RT én gang og gjenbruk det for alle gassene i oppgaven.
2. vrms=3RT/Mv_\text{rms} = \sqrt{3RT/M} med MM i kg/mol.
3. Sammenligner du to gasser ved samme temperatur? Da faller TT ut, og forholdet
er bare M2/M1\sqrt{M_2/M_1} — regn ikke begge fartene.
4. Ber oppgaven om energi? Ek=32kBT\langle E_k\rangle = \tfrac32k_BT, uavhengig av
massen
.
5. Endres temperaturen? Farten går som T\sqrt{T}, energien som TT.
6. Sjekk: gassfarter ligger i hundrevis av m/s ved romtemperatur.

Oppskrift sjanger T3 — frihetsgrader

1. Tell ff: 3 enatomig, 5 lineært (også CO₂ og N₂O), 6
ikke-lineært, +2+2 per aktiv vibrasjonsmode (bare når oppgaven sier at
temperaturen er høy).
2. Les av: CV=f2RC_V = \tfrac{f}{2}R, CP=CV+RC_P = C_V + R, γ=(f+2)/f\gamma = (f+2)/f,
U=f2nRTU = \tfrac{f}{2}nRT, ΔU=nCVΔT\Delta U = nC_V\Delta T.
3. Er en verdi oppgitt i stedet? Snu: f=2CV/Rf = 2C_V/R eller f=2/(γ1)f = 2/(\gamma-1).
Behold alle sifrene i γ\gamma — nevneren er en liten differanse.
4. Sjekk: er ff et heltall? Er CPCV=8,314C_P - C_V = 8{,}314? Ligger γ\gamma mellom
1 og 53\tfrac53?

Størrelsesordenene som er dine rimelighetssjekker

Sju referansetall som lar deg stryke urimelige flervalgsalternativer på ett blikk:

- Molart volum: om lag 24,5 L/mol24{,}5\ \text{L/mol} ved én atmosfære og
romtemperatur.
- Partikkeltetthet i luft: om lag 2,51025m32{,}5\cdot10^{25}\,\text{m}^{-3}.
- Gassfart (vrmsv_\text{rms}): hundrevis av m/s — fra om lag 411411 (CO₂)
til 1920m/s1920\,\text{m/s} (hydrogen) ved romtemperatur.
- Midlere kinetisk energi per molekyl: noen ganger 1021J10^{-21}\,\text{J}.
- Molar varmekapasitet: 12,4712{,}4729,10 J/(molK)29{,}10\ \text{J/(mol}\cdot\text{K)}.
- Adiabateksponent: mellom 1 og 1,6671{,}667.
- Atmosfæretrykk: 1,013105Pa1{,}013\cdot10^{5}\,\text{Pa}.

Å bruke disse er ikke slurv — det er den arbeidsformen et flervalgssett belønner.
Med seks alternativer og null minuspoeng er hvert alternativ du kan stryke uten
regning, ren tidsgevinst.

Snarveiene i forholdsformen
Fire snarveier som sparer en hel regnelinje hver:

fast V: p2p1=T2T1,fast p: V2V1=T2T1,fast T: p1V1=p2V2\text{fast } V: \ \frac{p_2}{p_1} = \frac{T_2}{T_1}, \qquad \text{fast } p: \ \frac{V_2}{V_1} = \frac{T_2}{T_1}, \qquad \text{fast } T: \ p_1V_1 = p_2V_2
fast V og T: n2n1=p2p1\text{fast } V \text{ og } T: \ \frac{n_2}{n_1} = \frac{p_2}{p_1}

Den siste er verdt å merke seg: når en gassflaske tømmes ved fast temperatur, er
gjenværende stoffmengde proporsjonal med trykket.
Faller trykket til en
fjerdedel, er tre fjerdedeler av gassen brukt — uten en eneste gasslovregning.

Merk at sammensatte endringer ganger forholdene, aldri legger dem sammen:
halvert volum og halvannen gang temperaturen gir tre ganger trykket, ikke to og en
halv.

Eliminasjon med seks alternativer

Med seks alternativer A–F er ren gjetting verdt om lag 17 prosent, men hvert
alternativ du stryker, hever oddsen merkbart: er du nede på to, er den 50
prosent. Tre grep som stryker uten regning:

1. Fysiske grenser. γ\gamma er alltid større enn 1. CPC_P er alltid større
enn CVC_V. Kelvinverdier er aldri negative. ff er et heltall.
2. Dimensjon og enhet. Er svaret en fart, må enheten være m/s. Et alternativ
med m2/s2\text{m}^2/\text{s}^2 har glemt kvadratrota.
3. Størrelsesorden. Bruk referansetallene over. Et gasstrykk på
1030Pa10^{30}\,\text{Pa} og en molekylfart på 16m/s16\,\text{m/s} er ikke feil svar —
de er feil univers.

Og siden det ikke finnes minuspoeng: lever aldri blankt. Men gjetting er siste
utvei, ikke en strategi.

De fem tallgruppene som avgjør termohalvdelen

Alt i Del 6 hviler på fem grupper av tall, og alle står på det utdelte arket:

1. Konstantene: R=8,314 J/(molK)R = 8{,}314\ \text{J/(mol}\cdot\text{K)},
kB=1,3811023 J/Kk_B = 1{,}381\cdot10^{-23}\ \text{J/K},
NA=6,0221023 mol1N_A = 6{,}022\cdot10^{23}\ \text{mol}^{-1}, med R=NAkBR = N_Ak_B.
2. Kelvin-forskyvningen: +273,15+\,273{,}15.
3. Molare masser: oppgis i oppgaven eller står på arket — He 4,0034{,}003,
H₂ 2,0162{,}016, N₂ 28,0128{,}01, O₂ 32,0032{,}00, Ar 39,9539{,}95, CO₂ 44,0144{,}01 g/mol.
4. Varmekapasitetene: CV=12,47C_V = 12{,}47, 20,7920{,}79, 24,9424{,}94, 29,1029{,}10 og
CP=20,79C_P = 20{,}79, 29,1029{,}10, 33,2633{,}26, 37,41 J/(molK)37{,}41\ \text{J/(mol}\cdot\text{K)}.
5. Adiabateksponentene: 1,6671{,}667, 1,4001{,}400, 1,3331{,}333, 1,2861{,}286.

Ingenting av dette skal pugges — arket deles ut. Det som skal trenes, er å
finne dem raskt og velge riktig, og det er nettopp derfor du bør løse oppgaver
med formelarket ved siden av deg.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.