6.3 Drill: gasslov, $v_\text{rms}$ og frihetsgrader (sjanger T1–T3)
Sjangerdrill: gasslov (kelvin!), molekyltall, $v_\text{rms}$ og telling av frihetsgrader → $C_V/C_P/\gamma$, raskt mot tallsvar.
én oppskrift og fjorten oppgaver på eksamensnivå, som roterer de tre sjangrene fra
kap. 6.1 og kap. 6.2:
- Sjanger T1 — gasslov og molekyltall (finn den ukjente av trykk, volum,
temperatur, stoffmengde, eller antall molekyler): praktisk talt alle sett
(~100 %).
- Sjanger T2 — kinetisk gassteori ( og sammenligning av
gasser): om lag 8 av 10 sett (~80 %).
- Sjanger T3 — ekvipartisjon og frihetsgrader (tell , finn , ,
, eller gå baklengs): om lag 9 av 10 sett (~90 %).
Alle tre hører i termohalvdelen, spørsmål 21–40. Til sammen dekker de tre
sjangrene typisk fire til seks av de tjue spørsmålene i den halvdelen — altså
mellom en tiendedel og en åttendedel av hele karakteren. Prioritet: høyeste —
dette må sitte.
Fem av de fjorten oppgavene er i eksamensformat med seks alternativer A–F, der
du bare skal oppgi bokstavsvaret. Det er med vilje: å eliminere blant seks tette
tall er en annen ferdighet enn å regne ut ett svar, og den må trenes for seg.
Kapitlet er anslått til 80 minutter og er laget for å deles: oppskriften og
det gjennomregnede eksempelet tar om lag 20 minutter, og deretter er det tre
oppgavebolker på 20 minutter hver. Pausepunktene er merket.
Forkunnskaper — sist du var her
Alt du trenger står i kap. 6.1 og
kap. 6.2. Her er hele verktøykassa samlet på én skjerm,
slik at du kan lukke den og prøve deg først.
Gassloven og molekyltallet:
Broene mellom masse, mol og molekyler:
Kinetisk gassteori:
Ekvipartisjon og varmekapasiteter:
Konstantene, som alle står på det utdelte arket:
Tabellen for frihetsgrader: enatomig, lineært,
ikke-lineært, per aktiv vibrasjonsmode. Verdiene:
, , , og
, , , .
⚠ Symbolvarsel gjennom hele kapitlet. er temperatur i kelvin (ikke
periode), er trykk (ikke bevegelsesmengde), er gasskonstanten
(ikke radius), er adiabateksponenten og er dimensjonsløs (ikke
dempingskoeffisienten fra kap. 5.2, som har enheten
). Boltzmanns konstant skrives alltid , aldri .
Fire trinn, i denne rekkefølgen. De dekker alle fjorten oppgavene i kapitlet.
Trinn 0 — enhetslinja (12 sekunder, redder flest poeng). Skriv om ALLE
oppgitte størrelser til SI, på én linje, før du velger formel:
liter , milliliter , bar ,
atm , gram , og celsius
til kelvin.
Trinn 1 — gasslov. Spør oppgaven om trykk, volum, temperatur eller
stoffmengde? Løs for den ukjente. Går tilstanden fra én til en annen
med samme gassmengde? Bruk forholdsformen og stryk
det som er konstant — da slipper du å regne i det hele tatt.
Trinn 2 — molekyltall. Spør oppgaven om antall molekyler? Bruk
. Om partikkeltetthet? . Per mol → , per
molekyl → .
Trinn 3 — rotmiddelkvadratfart. med i
kg/mol. Regn én gang og gjenbruk det for alle gassene i oppgaven.
Sammenligner du to gasser ved samme temperatur, er forholdet bare
— ingen grunn til å regne begge.
Trinn 4 — frihetsgrader. Tell (3 enatomig, 5 lineært, 6 ikke-lineært,
per aktiv vibrasjonsmode), og les av
, , ,
, . Er en verdi oppgitt i stedet,
snu: eller .
Sluttsjekken, fem spørsmål: (i) er alle temperaturer i kelvin? (ii) er
volumet i og massen i kg? (iii) ba oppgaven om mol eller molekyler?
(iv) er et heltall, er med differansen , og ligger
mellom 1 og ? (v) har svaret riktig enhet og rimelig
tierpotens?
Dette er formen fire koblede flervalgsspørsmål ofte har i termohalvdelen: samme
gass, fire spørsmål, hvert med sine egne tette alternativer.
En stiv beholder på inneholder nitrogengass ved
og .
a) Hvor mange mol gass er det?
b) Hvor mange molekyler?
c) Hva er ?
d) Hva er den indre energien?
Margnotat: dette er trinnet som avgjør flest av de fire spørsmålene under.
Bruker du i stedet for , blir alle fire svarene feil, og
alle fire gale svarene står på alternativlistene.
a) Én lov: . Én regnelinje:
Margnotat: her faller poenget på enhetslinja, ikke på formelen.
Celsius-fella gir mol — over tretten ganger for mye, og det svaret er
alltid med blant alternativene. Verdier fra arket: bare .
Behold fire siffer; med to () treffer du et nabo-alternativ når
alternativene ligger på / / .
b) Oppgaven ber om molekyler, altså og ikke :
Kontroll: ✔ (avviket i
fjerde siffer er avrundingen i ).
Margnotat: det ene stedet folk mister dette poenget, er å svare med
stoffmengden fra a). Les hva som spørres om — «hvor mange molekyler» mot
«hvor mange mol» er hele forskjellen, og de to tallene skiller seg med 23
tierpotenser.
c) Én lov: . Nitrogen har
:
Margnotat: to feller. Setter du inn i gram per mol, blir svaret
ganger for lite — altså rundt ,
som du bør kjenne igjen som absurd for en gass. Og glemmer du faktoren 3,
får du , som ser helt rimelig ut. Behold tre siffer
i sluttsvaret, og sjekk at tallet ligger i hundrevis av m/s.
d) Nitrogen er toatomig, , altså :
Kontroll: ✔
Margnotat: her ligger felle #9. Bruker du (enatomig), får du
— altså 40 prosent for lite, og nettopp den verdien står
typisk som nabo-alternativ. Skriv ned hvilken gass det er og hvilken du
har telt, før du regner. Verdier fra arket: og -verdien for en
toatomig gass.
Samlet tid: fire spørsmål på under fire minutter når enhetslinja er skrevet
først. Det er tempoet eksamen krever — om lag seks minutter per spørsmål, og de
enkle må gå raskere enn det for å gi rom til de tunge.
Bolk 1 — gasslov og molekyltall (oppgave 1–4, ~20 min)
De fire første oppgavene er sjanger T1 i sine fire vanligste varianter: finn
stoffmengden, endre én tilstandsvariabel, endre to, og finn antall molekyler.
En beholder på
inneholder en ideell gass ved og
. Hvor mange mol gass er det?
A · B · C · D ·
E · F
Oppgi bare bokstavsvaret.
En stiv gassbeholder har trykket ved
.
a) Hva blir trykket når temperaturen heves til ?
b) Ved hvilken temperatur er trykket det dobbelte av starttrykket?
En gassmengde har trykket ,
volumet og temperaturen . Den komprimeres
til samtidig som temperaturen heves til .
a) Finn det nye trykket.
b) Hvor mye av trykkøkningen skyldes kompresjonen, og hvor mye
oppvarmingen?
En ampulle på inneholder
gass ved og .
a) Hvor mange molekyler er det i ampullen?
b) Hvor mange mol?
c) Hva er partikkeltettheten, og hvordan sammenligner den seg med luft ved
atmosfæretrykk (om lag )?
— naturlig pausepunkt —
Bolk 2 — kinetisk gassteori (oppgave 5–7, ~20 min)
Nå går vi fra tilstandsstørrelser til molekylene selv. Kjerneferdigheten er å
holde de to setningene atskilt: midlere kinetisk energi avhenger bare av
temperaturen, mens farten også avhenger av massen.
Karbondioksid har molar masse
.
a) Finn ved .
b) Finn den midlere kinetiske energien per molekyl ved samme temperatur.
c) Hvilken av de to svarene ville endret seg om gassen var helium i stedet?
Helium ()
og argon () er i samme beholder ved samme temperatur.
Hvor mange ganger større er for helium enn for argon?
A · B · C · D ·
E · F
Oppgi bare bokstavsvaret.
En blanding av hydrogengass () og
oksygengass () holder .
a) Finn for hver av de to.
b) Finn den midlere kinetiske energien per molekyl.
c) Kontroller b) direkte for hydrogen, ved å regne for ett
molekyl.
d) Hvor mye må oksygengassen varmes for å nå hydrogenets fart ved
?
— naturlig pausepunkt —
Bolk 3 — frihetsgrader og varmekapasiteter (oppgave 8–14, ~35 min)
Siste bolk er sjanger T3, med de tre variantene: telling, framlengs til ,
og , og baklengs fra en målt verdi. Den siste oppgaven kobler alle
tre sjangrene i én, slik en full MC-klynge gjør.
Oppgi antall frihetsgrader ved
romtemperatur:
a) neon (Ne)
b) hydrogenklorid (HCl, toatomig)
c) svoveldioksid (SO₂, som er bøyd)
d) dinitrogenoksid (N₂O, som er rett)
e) hydrogengass ved noen tusen kelvin, der vibrasjonen er aktiv
En ideell gass består av bøyde
treatomige molekyler, og vibrasjonene er frosset ut. Hva er ?
A · B · C · D ·
E · F
Oppgi bare bokstavsvaret.
En ideell gass har målt
.
a) Finn antall frihetsgrader.
b) Finn og .
c) Hva slags molekyl er det sannsynligvis, og hva forteller det om
temperaturen?
En gass har
målt . Hvor mange frihetsgrader har molekylet?
A · B · C · D · E · F
Oppgi bare bokstavsvaret.
a) Finn den indre energien.
b) Gassen kjøles . Finn .
c) Hvor mye varme må fjernes hvis avkjølingen skjer ved fast volum? Og ved
fast trykk?
a) Hvor mye varme trengs ved fast volum, og ved fast trykk?
b) Hvor mye arbeid gjør gassen i det isobare tilfellet?
c) Sett opp energiregnskapet for det isobare tilfellet og vis at det stemmer.
En stiv beholder på
inneholder nitrogengass
() ved .
a) Finn stoffmengden og trykket.
b) Finn antall molekyler.
c) Finn og den midlere kinetiske energien per molekyl.
d) Finn den indre energien.
e) Hva er for gassen?
A · B · C · D ·
E · F
Oppgi bokstavsvaret i e).
skjer:
1. Celsius i stedet for kelvin (felle #11 — kelvin- og enhetsslurv). Skriv
kelvinverdien som egen linje før du setter inn noe. Fella rammer alle tre
sjangrene her.
2. der hører, eller omvendt. Per mol → , per molekyl → .
Feilen er en faktor og avsløres av tierpotensen — hvis du
sjekker den.
3. Liter mot kubikkmeter, gram mot kilogram. Faktoren er 1000 i volum og
stoffmengde, og i .
4. mot , og feil (felle #8). bruker alltid
. Og mot er den enkeltverdien som velter flest
oppgaver i Del 7 og Del 8.
5. Feil frihetsgradstelling (felle #9). Vibrasjon gir to per mode, og er
frosset ut ved romtemperatur. CO₂ og N₂O har fordi de er rette,
ikke .
Avrundingsfellen, konkret i dette kapitlet (felle #16 — for få siffer gjennom
kjeden). To steder er farlige, og de er farlige på ulikt vis:
- : nevneren er en liten differanse. gir
; runder du til får du , og til får du
— som ligger nærmere 6 enn 7. Behold alle sifrene i .
- Forholdsformen ved liten temperaturendring: når ligger nær 1, er
den relative feilen i forholdet svært følsom for avrunding i kelvinverdiene.
Skriv temperaturene med to desimaler (, ikke ).
Og en felle som er særegen for flervalgsformatet: å regne riktig og krysse av
for feil størrelse. Oppgaven spør om molekyler, du har regnet mol; den spør om
, du har regnet ; den spør om hele svingninger, du har regnet et
desimaltall. Les spørsmålet på nytt før du krysser av. På et sett uten delpoeng er
det den billigste kvalitetssikringen som finnes.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har
lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder
kjernestoffet. Drillkapitler har liten begrepsbank med vilje: de er
treningsbanker, ikke begrepsbanker.
formel:
Det tar om lag tolv sekunder og fjerner de fire vanligste feilene i hele
termohalvdelen. På et sett uten delpoeng — der et perfekt oppsett med feil
sluttall er verdt null — er dette den enkeltvanen som gir mest poeng per minutt.
1. Enhetslinja (kelvin!).
2. Endres tilstanden? Bruk forholdsformen og stryk
det som er konstant — da trenger du aldri . I forholdsformen kan volum og
trykk stå i liter og bar, så lenge samme enhet står på begge sider.
3. Ellers: løs for den ukjente.
4. Ber oppgaven om molekyler? . Om partikkeltetthet?
.
5. Sjekk: enhet, tierpotens, og – hvis trykket
er omtrent én atmosfære.
1. Regn én gang og gjenbruk det for alle gassene i oppgaven.
2. med i kg/mol.
3. Sammenligner du to gasser ved samme temperatur? Da faller ut, og forholdet
er bare — regn ikke begge fartene.
4. Ber oppgaven om energi? , uavhengig av
massen.
5. Endres temperaturen? Farten går som , energien som .
6. Sjekk: gassfarter ligger i hundrevis av m/s ved romtemperatur.
1. Tell : 3 enatomig, 5 lineært (også CO₂ og N₂O), 6
ikke-lineært, per aktiv vibrasjonsmode (bare når oppgaven sier at
temperaturen er høy).
2. Les av: , , ,
, .
3. Er en verdi oppgitt i stedet? Snu: eller .
Behold alle sifrene i — nevneren er en liten differanse.
4. Sjekk: er et heltall? Er ? Ligger mellom
1 og ?
Sju referansetall som lar deg stryke urimelige flervalgsalternativer på ett blikk:
- Molart volum: om lag ved én atmosfære og
romtemperatur.
- Partikkeltetthet i luft: om lag .
- Gassfart (): hundrevis av m/s — fra om lag (CO₂)
til (hydrogen) ved romtemperatur.
- Midlere kinetisk energi per molekyl: noen ganger .
- Molar varmekapasitet: –.
- Adiabateksponent: mellom 1 og .
- Atmosfæretrykk: .
Å bruke disse er ikke slurv — det er den arbeidsformen et flervalgssett belønner.
Med seks alternativer og null minuspoeng er hvert alternativ du kan stryke uten
regning, ren tidsgevinst.
Den siste er verdt å merke seg: når en gassflaske tømmes ved fast temperatur, er
gjenværende stoffmengde proporsjonal med trykket. Faller trykket til en
fjerdedel, er tre fjerdedeler av gassen brukt — uten en eneste gasslovregning.
Merk at sammensatte endringer ganger forholdene, aldri legger dem sammen:
halvert volum og halvannen gang temperaturen gir tre ganger trykket, ikke to og en
halv.
Med seks alternativer A–F er ren gjetting verdt om lag 17 prosent, men hvert
alternativ du stryker, hever oddsen merkbart: er du nede på to, er den 50
prosent. Tre grep som stryker uten regning:
1. Fysiske grenser. er alltid større enn 1. er alltid større
enn . Kelvinverdier er aldri negative. er et heltall.
2. Dimensjon og enhet. Er svaret en fart, må enheten være m/s. Et alternativ
med har glemt kvadratrota.
3. Størrelsesorden. Bruk referansetallene over. Et gasstrykk på
og en molekylfart på er ikke feil svar —
de er feil univers.
Og siden det ikke finnes minuspoeng: lever aldri blankt. Men gjetting er siste
utvei, ikke en strategi.
Alt i Del 6 hviler på fem grupper av tall, og alle står på det utdelte arket:
1. Konstantene: ,
,
, med .
2. Kelvin-forskyvningen: .
3. Molare masser: oppgis i oppgaven eller står på arket — He ,
H₂ , N₂ , O₂ , Ar , CO₂ g/mol.
4. Varmekapasitetene: , , , og
, , , .
5. Adiabateksponentene: , , , .
Ingenting av dette skal pugges — arket deles ut. Det som skal trenes, er å
finne dem raskt og velge riktig, og det er nettopp derfor du bør løse oppgaver
med formelarket ved siden av deg.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.