10.3 Drill: van der Waals, fasediagram og Clausius–Clapeyron (sjanger T11–T13)
Sjangerdrill: kritisk punkt fra $a$/$b$, fasediagram-avlesning, damptrykk fra kokepunkt og termisk utvidelse — raskt mot tallsvar.
Til sammen er det altså gode odds for at minst én av de tre dukker opp i settet ditt — og de er blant de raskeste poengene som finnes, hvis oppskriften sitter.
Dette kapitlet har ingen ny teori. Alt står i kap. 10.1 og kap. 10.2. Her trener du én ting: å gjenkjenne hvilken av de fire oppskriftene som gjelder, og kjøre den til bunns uten å nøle.
Fem oppgaver er skrevet i eksamensformat med seks alternativer A–F, resten i åpen form. Merk forskjellen: den interaktive quizen har fire alternativer fordi det er formatet plattformen bruker, mens eksamen har fem eller seks. Med seks alternativer er ren gjetting verdt om lag prosent, ikke .
⚠ Regelen som skifter midt i dette kapitlet
I van der Waals-, fasediagram- og damptrykksoppgavene står alene, og kelvin er ufravikelig. I utvidelsesoppgavene står temperaturen bare i en differanse , og celsius er trygt. Den sikre rutinen er å skrive om alt til kelvin uansett — det koster ingenting, og du kan ikke ta feil.
⚠ Symbolvarsel
er trykk, ikke bevegelsesmengde. er temperatur, ikke svingetid. er gasskonstanten , ikke radius og ikke termisk motstand. og er van der Waals-konstanter ( og ), ikke akselerasjon og ikke Wien-konstanten. og er utvidelseskoeffisienter i — har størrelsen enhet , er det en utvidelseskoeffisient. (liten) er molar latent varme i ; (stor) er lengde her, og spesifikk latent varme i der den opptrer.
Forkunnskaper — sist du var her
Alt du trenger står i kap. 10.1 og kap. 10.2. Her er verktøykassa samlet på én skjerm, slik at du kan lukke den og prøve deg først:
Reelle gasser og det kritiske punktet:
Fasediagram: trippelpunktet er der tre linjer møtes (ingen væske under ); det kritiske punktet er der damptrykkslinjen slutter (ingen væske over ).
Damptrykk:
Termisk utvidelse:
Strømmende medium:
Konstanter: . Materialverdier (, , , , ) oppgis alltid i oppgaveteksten.
Omregninger som må gjøres FØRST:
| Fra | Til | Gang med |
|---|---|---|
| L | ||
| K (absolutt) | legg til | |
| kJ/mol | J/mol | |
| MPa | Pa |
Behold fire gjeldende siffer gjennom hele kjeden — og fem i parentesen , som er en differanse mellom to nesten like tall.
Dette er algoritmen du skal kjøre uten å tenke, fra oppgitte tall til bokstavsvar.
Steg 0 — hvilket spor? Se etter nøkkelordene:
| Ser du … | Spor | Første grep |
|---|---|---|
| « og », «kritisk punkt», «reell gass», «van der Waals» | 1 | tre innsettinger, så -kontroll |
| «fasediagram», «trippelpunkt», «sublimerer», «hvilken fase» | 2 | plasser punktet, ikke regn |
| «damptrykk», «koker ved», «fordampningsvarme», «høyde over havet» | 3 | kelvin, så eksponentialen |
| «hvor mye lengre», «skinne», «renner over», «utvidelseskoeffisient» | 4 | som differanse, én multiplikasjon |
Steg 1 — enheter, før noe annet. Volum til , trykk til Pa, temperatur til K (unntatt i rene ), energi til J.
Spor 1 — van der Waals.
1. Trykk fra : , to ledd hver for seg. Husk i det første og i det andre.
2. Kritisk punkt fra : , så som eget mellomresultat, så , så .
3. Baklengs fra : , så .
4. Kontroll: . Den ene testen fanger enhver ombytting av de tre formlene.
Spor 2 — fasediagram. Fire spørsmål, i denne rekkefølgen:
1. Er ? → ingen væske mulig; oppvarming gir sublimasjon.
2. Er ? → ingen væskefase; stoffet er gass eller overkritisk.
3. Ellers: hvilken side av linjene ligger punktet på?
4. Beveger oppgaven punktet? Tegn ferden som en rett linje og noter hvilke linjer den krysser.
Spor 3 — damptrykk.
1. Begge temperaturer til kelvin.
2. som eget mellomresultat (enhet kelvin).
3. som eget mellomresultat, med fem siffer.
4. Eksponentialen. Spør oppgaven om temperaturen i stedet, bruk .
5. Fortegnskontroll: høyere temperatur skal gi høyere damptrykk.
Spor 4 — termisk utvidelse.
1. som differanse — celsius trygt.
2. Én, to eller tre dimensjoner? , eller .
3. Full beholder: bare differansen renner over.
4. Kontroll: svaret skal ligge i promille-området.
Steg 2 — sluttsjekk, fem ledd, hver gang. Enhet · tierpotens · fortegn · faktor (? ? ?) · kelvin.
Fire flervalgsspørsmål av den typen som faktisk kommer, ett fra hvert spor. Løs dem på til sammen åtte minutter.
Spørsmål 1. En gass har og . Hva er den kritiske temperaturen?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 2. Vann har trippelpunkt ved og . En prøve holder ved og varmes langsomt ved konstant trykk. Hva skjer først?
A Isen smelter til vann · B Isen sublimerer til damp · C Vannet koker · D Ingenting, faseoverganger krever høyere trykk · E Prøven blir overkritisk · F Prøven fryser hardere
Spørsmål 3. Vann koker ved ved , med . Hva er damptrykket ved ?
A · B · C · D · E · F
Spørsmål 4. En messingstang er lang og varmes . Messing har . Hvor mye lengre blir den?
A · B · C · D · E · F
Margnotat: sporet er « og gitt, kritisk punkt spurt». Ingen enhetsomregning nødvendig — de er allerede i SI.
Hvor poenget faller: på faktorene. i telleren, og i nevneren.
Fellene: har glemt faktoren helt, altså regnet . er — faktoren hører til . er tallverdien til i , altså riktig regning på feil størrelse. har glemt i nevneren. Og den tetteste: er hva du får hvis du runder av til først — en halv prosent, og nok til å bomme.
Siffer å beholde: fire i , hele veien. Nabo-alternativet du lander på ved for tidlig avrunding: .
Tid: 45 sekunder.
---
Spørsmål 2 — svar B.
Margnotat: dette sporet krever ingen regning i det hele tatt. Sammenlign trykket med trippeltrykket, og du er ferdig.
, altså under trippeltrykket. Da finnes ingen væskefase ved noen temperatur, og oppvarming ved konstant trykk må krysse sublimasjonslinjen.
Fellene: smelting og koking forutsetter begge at det finnes en væskefase, altså at trykket er over . «Ingenting skjer» overser at sublimasjon er en fullverdig faseovergang. Overkritisk krever både og , og vi er milevis unna begge. Og å fryse hardere er ikke en faseovergang.
Tid: 20 sekunder. Dette er settets billigste poeng.
---
Spørsmål 3 — svar B.
Margnotat: kelvin FØRST, alltid, før noe annet i dette sporet.
Hvor poenget faller: i parentesen. De to reverstallene er like på to siffer, så du må ha med fem.
Fellene: er damptrykket ved , altså riktig metode på feil temperatur. har snudd fortegnet i eksponenten — og gir høyere damptrykk ved lavere temperatur, som er umulig. er riktig svar med én tierpotens for mye. har lest av fordampningsvarmen som i stedet for . Og den tetteste: har rundet de to reverstallene til tre siffer ( og ), slik at differansen ble i stedet for — under én prosent, men nok til å treffe nabo-alternativet.
Siffer å beholde: fem i reverstallene. Nabo-alternativet: .
Tid: 2 minutter. Dette er sporet som tar tid — planlegg for det.
---
Spørsmål 4 — svar C.
Margnotat: her er celsius trygt, siden bare inngår. Én multiplikasjon.
Hvor poenget faller: på mot , og på tierpotensen.
Fellene: har brukt i en lengdeformel — nøyaktig tre ganger for mye. har brukt i stedet for . er én tierpotens for mye. har glemt temperaturdifferansen, altså regnet med . har DELT på tre i stedet for å la stå — altså brukt .
Kontroll: relativ utvidelse er , altså én promille — og én promille av meter er millimeter ✔.
Tid: 30 sekunder.
---
Fasit samlet: 1 C · 2 B · 3 B · 4 C. Til sammen brukte vi under fire minutter på fire spørsmål der budsjettet er seks minutter hver. Den sparte tiden går til kretsprosess-klyngen tidligere i termohalvdelen.
Økt 2 — van der Waals og det kritiske punktet (~25 min)
Fem oppgaver. Skriv alltid ned de to leddene i van der Waals-uttrykket hver for seg, og gjør -kontrollen hver gang du har regnet et kritisk punkt. To av oppgavene er i eksamensformat A–F.
Etan har og . Hva er den kritiske temperaturen?
A · B · C · D · E · F
a) Finn trykket etter den ideelle gassloven og etter van der Waals.
b) Hvor mange prosent bommer den ideelle gassloven?
c) Hvilket av de to korreksjonsleddene dominerer, og hva ville skjedd om du hadde glemt i tiltrekningsleddet?
Samme etan som i oppgave 1, med og i SI-enheter. Hva er det kritiske trykket?
A · B · C · D · E · F
Metan har målt kritisk temperatur og kritisk trykk .
a) Finn van der Waals-konstantene og .
b) Finn det kritiske molarvolumet, og sammenlign med den målte verdien .
c) Metan er hovedbestanddelen i naturgass. Kan naturgass transporteres som væske i en tank ved romtemperatur?
(Kvalitativ oppgave — konsept og rangering.) Fire gasser har disse kritiske temperaturene: helium , nitrogen , karbondioksid , propan .
a) Hvilke av dem kan finnes som væske i en trykkflaske ved romtemperatur ()?
b) Ranger de fire etter forventet størrelse på van der Waals-konstanten , og begrunn.
c) En student sier: «Helium har lav fordi heliumatomet er så lite.» Er det en god forklaring?
Økt 3 — fasediagrammet (~20 min)
— naturlig pausepunkt —
Fire oppgaver. Her regner du ikke — du plasserer et punkt. Rekkefølgen på spørsmålene er alltid den samme: er trykket under trippeltrykket? Er temperaturen over den kritiske? Og hvilke linjer krysser ferden?
Karbondioksid har trippelpunkt ved og , og kritisk punkt ved og . En prøve holder ved . Hvilken fase har den?
A Væske · B Gass · C Fast · D Overkritisk fluid · E Væske og damp i likevekt · F Fast og væske i likevekt
Bruk fasediagrammet for vann over, med trippelpunkt ved og og kritisk punkt ved og .
a) En prøve i punkt D ligger på damptrykkslinjen. Hva betyr det fysisk, og hva skjer hvis du tilfører varme uten å endre trykket?
b) En prøve holder ved og kjøles til ved konstant trykk. Hvilke faseoverganger passerer den?
c) En prøve holder ved og kjøles til ved konstant trykk. Hvordan skiller den ferden seg fra b)?
Et laboratorium skal lagre en biologisk prøve ved frysetørking. Vann har trippelpunkt ved og .
a) Prøven fryses til . Hvilket krav må trykket i kammeret oppfylle for at isen skal sublimere?
b) Hva ville skjedd hvis kammertrykket i stedet var ?
c) En kollega foreslår å pumpe kammeret til nøyaktig, «akkurat på grensen». Hvorfor er det et dårlig valg?
(Kvalitativ oppgave — konsept.) Et fasediagram viser tre linjer.
a) Hvorfor slutter damptrykkslinjen i et kritisk punkt, mens smeltelinjen ikke gjør det?
b) Et stoff har trippelpunkt ved og , og smelter ved ved . Er det siste mulig? Forklar.
c) Hvordan ser du på et fasediagram om et stoff utvider seg eller trekker seg sammen når det fryser?
Økt 4 — damptrykk, utvidelse og koblede oppgaver (~30 min)
— naturlig pausepunkt —
Fem oppgaver. Kelvin i damptrykksoppgavene, differanse i utvidelsesoppgavene. To er i eksamensformat A–F, og den siste kobler tre spor i én klynge, slik eksamenssett gjerne gjør i termohalvdelen.
Ammoniakk koker ved ved og har molar fordampningsvarme .
a) Finn damptrykket ved .
b) Hva forteller svaret om trykket i en ammoniakkflaske som står i romtemperatur?
c) Ammoniakk har kritisk temperatur . Kan innholdet i flasken være flytende?
En stålskinne er lang og gjennomgår en temperaturvariasjon på over året. Stål har . Hvor stor må ekspansjonsspalten minst være?
A · B · C · D · E · F
Vann koker ved ved , med .
a) Ved hvilken temperatur koker vann når lufttrykket er ?
b) Et matoppskriftsråd sier at koketiden må økes med rundt ti prosent per tusen meter høyde. Passer det med svaret i a), gitt at svarer til om lag meter?
c) Hvor mye må trykket økes over én atmosfære for at vann skal koke ved ?
En stålbeholder på () fylles helt med kvikksølv () og varmes . Hvor mye renner over?
A · B · C · D · E · F
En industriprosess bruker etan som arbeidsmedium. Etan har , , koker ved ved og har molar fordampningsvarme .
a) Finn etanens kritiske temperatur og kritisk trykk, og kontroller med .
b) Kan etan lagres flytende i en tank ved ? Begrunn.
c) Finn damptrykket ved .
d) Tanken er av stål () med volum ved . Hvor mye vokser tankvolumet hvis den varmes til ?
e) Vurder: er det forsvarlig å fylle tanken helt full med flytende etan ved ?
Å blande de tre kritiske formlene. Faktoren hører til , faktoren til , og står bare i . -kontrollen fanger alle tre på én gang — den tar femten sekunder og er det beste enkeltgrepet i hele denne delen.
Å forveksle trippelpunkt og kritisk punkt. Trippelpunktet: tre linjer møtes, lavt trykk, nede til venstre, setter en nedre trykkgrense for væske. Kritisk punkt: én linje slutter, høyt trykk, oppe til høyre, setter en øvre temperaturgrense for væske.
Å tro at det finnes væske under trippeltrykket. Det gjør det ikke, ved noen temperatur.
Celsius i Clausius–Clapeyron. Temperaturen står alene i , altså i en eksponent, og feilen blir tierpotenser — ikke prosenter.
Men celsius i utvidelsesformlene er trygt. Der inngår bare .
Feil fortegn i damptrykkseksponenten. Damptrykket stiger med temperaturen, alltid. Er , skal .
mot . — én dimensjon mot tre. Bruker du i en lengdeformel, blir svaret nøyaktig tre ganger for stort, og faktoren tre ligger som et nabo-alternativ i praktisk talt hvert eneste utvidelsesspørsmål.
Å glemme at beholderen utvider seg. Bare differansen renner over.
⚠ De fire tallfellene som lander deg på nabo-alternativet:
1. og i de kritiske uttrykkene forsterker enhver avrunding. Runder du til tre siffer før du kvadrerer, får du typisk en prosents feil i — nok til å bomme.
2. Parentesen er en differanse mellom to nesten like tall. For vann mellom og er de to reverstallene like på to siffer. Behold fem. Dette er det ene stedet i termodelen der fire siffer ikke rekker.
3. Enhetsomregningen må komme først. Liter til , til , kJ/mol til J/mol, MPa til Pa, celsius til kelvin. Gjør du den midt i regningen, glemmer du den.
4. Faktorene , og ligger alle som nabo-alternativer. Et alternativ som er nøyaktig tre eller åtte ganger et annet, er nesten alltid en formelforveksling — og det betyr at ett av de to er riktig.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
| Spor | Nøkkelord | Første grep | Kontroll |
|---|---|---|---|
| 1. van der Waals | « og », «kritisk punkt», «reell gass» | tre innsettinger, eller to ledd | |
| 2. Fasediagram | «hvilken fase», «trippelpunkt», «sublimerer» | plasser punktet, ikke regn | er under ? er over ? |
| 3. Damptrykk | «damptrykk», «koker ved», «fordampningsvarme» | kelvin, så , så parentesen | høyere gir høyere |
| 4. Utvidelse | «hvor mye lengre», «renner over», «spalte» | som differanse | svaret i promille-området |
Ti sekunder på å velge spor sparer deg to minutter på feil vei. Sporene bruker helt ulike formler, og feil spor gir alltid feil svar — men sjelden et absurd et.
Regn alltid de tre kritiske størrelsene og sett dem inn. Får du noe annet enn , har du minst én av dem gal — og du vet det før du krysser av.
Hvilke feil den fanger:
- faktoren satt i i stedet for ;
- faktoren satt i i stedet for ;
- i stedet for ;
- i første potens der det skulle vært andre;
- glemt eller doblet.
Hvilken den ikke fanger: en avrundingsfeil i som forplanter seg til alle tre — den gir fremdeles . Derfor holder du fire siffer uansett.
1. Er ? → ingen væske mulig ved noen temperatur. Oppvarming gir sublimasjon.
2. Er ? → ingen skarp væske–gass-grense. Stoffet er gass, eller overkritisk hvis også .
3. Ellers: hvilken side av smeltelinjen og damptrykkslinjen ligger punktet på? Oppe til venstre er fast, midten væske, høyre og nede gass.
4. Beveger oppgaven punktet? Tegn ferden som en rett linje — vannrett er konstant trykk, loddrett er konstant temperatur — og noter hvilke linjer den krysser og i hvilken rekkefølge.
Ligger punktet PÅ en linje, sameksisterer to faser, og temperaturen holder seg konstant mens overgangen pågår, uansett hvor mye varme du tilfører.
De to første spørsmålene alene avgjør de fleste flervalgsoppgavene, og de krever ingen regning.
Arket gir deg IKKE:
- hvilken konstant som hører til hvilket ledd ( til trykk, til volum);
- -kontrollen, som ikke står noe sted;
- rekkefølgen som gir minst avrunding;
- hvilken temperaturskala som kreves hvor;
- avlesningen av et fasediagram, som er ren forståelse;
- vurderingen av om svaret i det hele tatt er fysisk mulig.
Løs alltid oppgaver med formelarket og Rottmann ved siden av, slik eksamen faktisk er. Å lete etter en formel første gang under tidspress koster et halvt minutt du ikke har.
| Regning | Siffer å beholde | Hvorfor |
|---|---|---|
| fire | ren multiplikasjon | |
| fire i før kvadreringen | kvadratet dobler relativ feil | |
| fire | ren divisjon | |
| fem | differanse mellom nesten like tall | |
| tre holder | ren multiplikasjon, ingen forsterkning |
Regelen bak tabellen: en potensering ganger den relative feilen med eksponenten, og en differanse mellom nesten like tall spiser gjeldende siffer. Begge deler skjer i Del 10, og de skjer på hvert sitt sted.
Sluttsvaret oppgis med to eller tre siffer, uansett hvor mange du beholdt underveis.
Fem kontroller som tar ett sekund hver, og som fanger de fleste blunderne:
1. Damptrykk: . Alltid, for alle stoffer.
2. van der Waals ved moderat tetthet: trykket ligger under det ideelle, fordi tiltrekningen dominerer. Ved svært sterk kompresjon snur det.
3. Termisk utvidelse: oppvarming gir vekst, også for hull.
4. Overløp: mindre enn væskens egen utvidelse, siden beholderen tar unna noe.
5. Fasediagram: høyere trykk favoriserer den tetteste fasen — som for vann er væsken, ikke isen.
Kontroll 1 alene stryker ofte halve alternativsettet i en damptrykksoppgave.
1. ligger over kokepunktet ved én atmosfære, typisk til ganger så høyt i kelvin.
2. ligger mellom og for vanlige stoffer.
3. ligger på – for småmolekyler.
4. Termisk utvidelse er promiller, aldri prosenter. Et svar i centimeter på en meterlang stang er en tierpotens for mye.
5. Damptrykk ved romtemperatur ligger fra noen få kilopascal (vann) til noen hundre (kondenserte gasser).
6. ligger mellom og for vanlige stoffer — helium og hydrogen langt under, vann i toppen.
Grensene er ikke fasit; de er eliminasjonsverktøy. Et alternativ som bryter en av dem, kan strykes uten regning.
Med spørsmål på fire timer er budsjettet omtrent seks minutter per spørsmål. Del 10 skal ta mindre, og den sparte tiden går til kretsprosess-klyngen.
| Spor | Tid | Hva tiden går til |
|---|---|---|
| Fasediagram | under ett minutt | plassering, ingen regning |
| Utvidelse | under ett minutt | én multiplikasjon |
| Kritisk punkt | ett til to minutter | tre innsettinger pluss -kontroll |
| van der Waals-trykk | to minutter | to ledd, enhetsomregning |
| Damptrykk | to til tre minutter | parentesen med fem siffer |
Kommer du over disse tidene, er det nesten alltid fordi enhetene ikke ble ordnet først. Bruk de ti første sekundene på det, hver gang.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.