Tilbake
4.3

4.3 Statikk og momentbalanse

Likevekt for stive legemer: $\sum\mathbf{F}=0$ og $\sum\tau=0$ om et klokt valgt punkt — bjelke, stupebrett, plate mot vegg, talje.

55 min
10 oppgaver
Statikkmomentbalanse
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Dette kapitlet bygger på kap. 4.1 og på kraftmomentet fra kap. 4.2. Du trenger tre ting, og de står her:

τ=rFsinϕ=dF\tau = rF\sin\phi = dF
Kraftmomentet om et punkt, der d=rsinϕd = r\sin\phi er den vinkelrette avstanden fra punktet til kraftens virkelinje. Enheten er Nm\text{N}\cdot\text{m}. En kraft som peker rett mot punktet, har momentarm null og gir ingen rotasjon.

xCM=miximix_\text{CM} = \frac{\sum m_ix_i}{\sum m_i}
Massesenteret, som er det punktet der tyngden kan tegnes som én kraft. For en homogen bjelke er det midt på bjelken — det er hele grunnen til at MgMg får momentarmen L/2L/2.

τ=Iα\sum \tau = I\alpha
Newtons 2. lov for rotasjon. I dette kapitlet er α=0\alpha = 0, fordi alt står stille — og da blir loven τ=0\sum\tau = 0. Statikk er altså ikke et nytt kapittel i fysikken; det er rotasjonsdynamikk med null på høyre side.

Fra fysikken på videregående: Vektorer og komponenter er verktøyet for å dekomponere en snorkraft i en vannrett og en loddrett del. Det gjør vi i hver eneste oppgave her.

Symbolmerknad. I dette kapitlet er SS et taustrekk i newton — i termodelen (Del 7) betyr samme bokstav entropi i J/K. RR er en radius eller en reaksjonskraft, aldri gasskonstanten. NN er en normalkraft, ff en friksjonskraft, og μs\mu_s koeffisienten for statisk friksjon.

Løkke 1 — de to likevektsbetingelsene (~12 min)

Se på en balkong. Den henger ut fra veggen med en person og et bord på seg, og den beveger seg ikke. To ting må da være sant samtidig: den flytter seg ikke, og den dreier seg ikke. Det er de to likevektsbetingelsene, og de gir tilsammen tre likninger i planet.

Grunnen til at det er to betingelser og ikke én, er at et stivt legeme kan gjøre to slags bevegelser. En punktmasse kan bare flytte seg; en bjelke kan i tillegg vippe. Derfor er F=0\sum\mathbf{F}=0 alene ikke nok for en bjelke — en vippe med et barn på hver side kan godt ha kraftbalanse og likevel begynne å dreie.

Statisk likevekt
Tilstanden der et legeme verken har translasjons- eller rotasjonsakselerasjon: det står i ro, eller beveger seg med konstant hastighet uten å endre rotasjon. Betingelsene er
Fx=0,Fy=0,τ=0.\sum F_x = 0, \qquad \sum F_y = 0, \qquad \sum \tau = 0.
De tre likningene er alt statikken består av i planet, og de kan derfor bestemme høyst tre ukjente størrelser. Legg merke til at τ=0\sum\tau=0 må gjelde om hvilket som helst punkt når de to kraftbetingelsene er oppfylt — det er nettopp denne friheten som gjør valget av momentpunkt til et verktøy og ikke en tvangstrøye.
Frilegemediagram

En skisse der ett legeme er isolert fra omgivelsene, og der alle krefter som virker på det er tegnet inn som navngitte piler i sine riktige angrepspunkter. Reglene som gjør diagrammet riktig: tyngden MgM\mathbf{g} tegnes i massesenteret og peker rett ned; normalkraften står vinkelrett på flaten og peker vekk fra den; snordrag peker langs snora, vekk fra legemet; friksjonen peker mot den retningen legemet ville glidd. Og: ingen fiktive krefter tegnes inn. En kraft som «holder legemet i balanse» finnes ikke som egen kraft — balansen er resultatet av de virkelige kreftene.

Positiv rotasjonsretning

Den retningen du selv velger å regne som positiv når du summerer momenter — vanligvis mot klokka, men valget er fritt så lenge du holder det. Konvensjonen må skrives ned før den første momentlikningen, for hvert eneste moment får sitt fortegn av den: en kraft som ville dreid legemet den valgte veien, gir positivt moment, en som ville dreid det motsatt, gir negativt. Dette er kapitlets viktigste arbeidsvane. Uten en nedskrevet konvensjon blir fortegnene gjetning, og en fortegnsfeil i én av tre likninger ødelegger hele svaret — også når hver enkelt kraft er riktig regnet ut.

📜Likevektsbetingelsene for et stivt legeme
Et stivt legeme i planet er i likevekt når og bare når
Fx=0,Fy=0,τP=0\sum F_x = 0, \qquad \sum F_y = 0, \qquad \sum \tau_P = 0
for et vilkårlig valgt punkt PP. Betingelsene står på det utdelte arket i formen F=ma\sum F = ma og τ=Iα\sum\tau=I\alpha med null på høyre side, men oppsettet — hvilke krefter som finnes, hvor de virker, og hvilket punkt du velger — [må kunne brukes eller utledes aktivt].

Tre presiseringer som avgjør oppgaver:

1. Momentbetingelsen om ett punkt er nok, forutsatt at kraftbetingelsene også brukes. Du får ikke flere uavhengige likninger ved å velge et annet punkt i tillegg — men du kan bruke et annet punkt som kontroll.
2. Tyngden virker i massesenteret. For en homogen bjelke med lengde LL betyr det momentarmen L/2L/2 fra hver ende.
3. En ukjent kraft du har tegnet i gal retning, kommer ut negativ. Det er ikke en feil — det er svaret som forteller deg at kraften peker motsatt vei. Behold fortegnet, og skriv i klartekst hva det betyr.

✏️Eksempel 1: vippa som skal balansere

Et vippebrett med lengde 4,00m4{,}00\,\text{m} er opplagret i midten. Et barn med masse 24,0kg24{,}0\,\text{kg} sitter 1,800m1{,}800\,\text{m} fra opplagringspunktet på den ene siden.

a) Hvor langt fra midten må et barn på 32,0kg32{,}0\,\text{kg} sitte for at vippa skal balansere?
b) Hvor stor er kraften fra opplagringspunktet, når brettets egen masse er så liten at vi ser bort fra den?

Frilegemediagram. Isoler brettet med barna. Tre krefter virker på det: de to tyngdene m1gm_1g og m2gm_2g rett ned, og normalkraften NN rett opp fra opplagringspunktet.

Positiv rotasjonsretning: mot klokka. Det første barnet sitter til venstre og dreier brettet mot klokka (positivt), det andre til høyre og dreier med klokka (negativt).

a) Legg momentpunktet i opplagringspunktet. Da faller NN ut, siden den har momentarm null der:
τ=m1gx1m2gx2=0x2=m1m2x1.\sum\tau = m_1g\,x_1 - m_2g\,x_2 = 0 \quad\Longrightarrow\quad x_2 = \frac{m_1}{m_2}x_1.
Legg merke til at gg faller ut på begge sider — svaret er uavhengig av tyngdeakselerasjonen, og vippa ville balansert likt på Månen.
x2=24,032,01,800m=1,350m.x_2 = \frac{24{,}0}{32{,}0} \cdot 1{,}800\,\text{m} = 1{,}350\,\text{m}.

b) Kraftbetingelsen loddrett:
N=(m1+m2)g=56,09,81N=549,360N549,360N.N = (m_1+m_2)g = 56{,}0 \cdot 9{,}81\,\text{N} = 549{,}360\,\text{N} \approx 549{,}360\,\text{N}.

Sluttsjekk, to ledd. (i) Det tyngste barnet må sitte nærmest midten, og 1,350<1,8001{,}350 < 1{,}800 ✔. (ii) Kontroller momentlikningen om et annet punkt, for eksempel det første barnets plass: Nx1m2g(x1+x2)=549,3601,800313,923,150=0,000Nm0N\cdot x_1 - m_2g(x_1+x_2) = 549{,}360 \cdot 1{,}800 - 313{,}92 \cdot 3{,}150 = -0{,}000\,\text{N}\cdot\text{m} \approx 0 ✔. At regnestykket går opp om et annet punkt, er den sterkeste kontrollen statikken har.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — begreper.)

a) Hvorfor er det ikke nok at summen av kreftene er null for at en bjelke skal stå stille? Gi et konkret eksempel.

b) En kraft på 150,0N150{,}0\,\text{N} virker loddrett nedover i avstanden 0,600m0{,}600\,\text{m} fra et momentpunkt. Hvor stort er momentet, og hvilken vei dreier det legemet?

📝Oppgave 2
Sjanger M9

Et vippebrett er opplagret 1,200m1{,}200\,\text{m} fra den ene enden og har total lengde 4,00m4{,}00\,\text{m}. Brettet er homogent med masse 20,0kg20{,}0\,\text{kg}. Et barn med masse 35,0kg35{,}0\,\text{kg} setter seg helt ute på den korte enden.

a) Hvor stort moment gir brettets egen tyngde om opplagringspunktet, og hvilken vei dreier det?

b) Må noe holde den lange enden nede, eller balanserer brettet av seg selv? Begrunn med tall.

Løkke 2 — det kloke momentpunktet (~14 min)

Nå kommer det som gjør statikk raskt. Momentbetingelsen gjelder om hvilket som helst punkt. Det betyr at du kan velge punktet slik at de ukjente du ikke er interessert i, forsvinner av seg selv — for en kraft som virker gjennom momentpunktet, har momentarm null.

Regelen er derfor kort: legg momentpunktet der en ukjent kraft virker. I en bjelke festet med hengsel finnes det to ukjente hengselkrefter, og legger du punktet i hengselet, faller begge ut samtidig. Da står du igjen med én likning og én ukjent — snorstrekket — og den kan du løse direkte.

Momentpunkt

Det punktet du velger å regne momenter om. Valget er fritt (så lenge legemet er i likevekt), og det er et regneverktøy: hver kraft som virker gjennom punktet, faller ut av momentlikningen, fordi momentarmen er null. Strategien er derfor å legge punktet der de ukjente kreftene du ikke spør etter virker — typisk i et hengsel, et opplagringspunkt eller foten av en stige. Et dårlig valgt punkt gir en likning med tre ukjente og tvinger deg til å løse et likningssystem; et klokt valgt punkt gir svaret i én linje. Et annet punkt kan i tillegg brukes som uavhengig kontroll til slutt.

Hengselkraft

Kraften et hengsel (eller et ledd, en bolt, et lager) utøver på legemet det holder. Den har som regel både en vannrett og en loddrett komponent, HxH_x og HyH_y, og retningen er ikke kjent på forhånd — derfor tegnes komponentene i en valgt retning, og fortegnet på svaret forteller om gjetningen var riktig. Et hengsel kan ikke utøve noe moment om sin egen akse (det er hele forskjellen fra en fast innspenning), og det er derfor det er så lønnsomt å legge momentpunktet nettopp der: begge de ukjente komponentene faller ut samtidig.

Taustrekk

Kraften i en stram snor, et tau eller et stag, med symbolet SS og enheten newton. Tre egenskaper som brukes hele tiden: strekket virker langs snora; det peker vekk fra legemet snora er festet i (en snor kan trekke, aldri skyve); og i en ideell, masseløs snor over en friksjonsfri trinse er strekket det samme i hele snora. Merk symbolkollisjonen: SS er entropi i termodelen (Del 7), men her alltid et strekk i newton. I oppgaver med en snor i vinkel må strekket dekomponeres, og det er da SsinϕS\sin\phi og ScosϕS\cos\phi dukker opp.

✏️Eksempel 2: bjelken i hengsel, holdt av en snor

En homogen bjelke med masse M=40,0kgM = 40{,}0\,\text{kg} og lengde L=3,00mL = 3{,}00\,\text{m} er festet til en vegg med et hengsel og holdes vannrett av en snor som går fra bjelkens ytterende opp til veggen. Snora danner vinkelen ϕ=35\phi = 35^\circ med bjelken.

a) Finn strekket i snora.
b) Finn de to komponentene av hengselkraften, og kraftens tallverdi og retning.
c) Kontroller svaret ved å regne momentet om et annet punkt.

Frilegemediagram (se figuren over). Fire krefter virker på bjelken: tyngden MgMg rett ned i midten, strekket SS langs snora fra ytterenden, og hengselkreftene HxH_x og HyH_y. Vi tegner HxH_x mot høyre og HyH_y oppover, og lar fortegnene korrigere oss om vi tok feil.

Positiv rotasjonsretning: mot klokka.

a) Symbolsk. Legg momentpunktet i hengselet. Da faller både HxH_x og HyH_y ut. Tyngden har momentarmen L/2L/2 og dreier bjelken med klokka (negativt). Snorkraftens komponent vinkelrett på bjelken er SsinϕS\sin\phi, med momentarm LL, og den dreier mot klokka (positivt):
τ=SsinϕLMgL2=0S=Mg2sinϕ.\sum\tau = S\sin\phi \cdot L - Mg\cdot\frac{L}{2} = 0 \quad\Longrightarrow\quad S = \frac{Mg}{2\sin\phi}.
Legg merke til at LL faller ut. Strekket er uavhengig av bjelkens lengde — bare av massen og vinkelen.

Rask vei til tall.
S=40,09,812sin35N=392,4020,57358N=392,401,14715N=342,0643N342,064N.S = \frac{40{,}0 \cdot 9{,}81}{2 \cdot \sin 35^\circ}\,\text{N} = \frac{392{,}40}{2 \cdot 0{,}57358}\,\text{N} = \frac{392{,}40}{1{,}14715}\,\text{N} = 342{,}0643\,\text{N} \approx 342{,}064\,\text{N}.

b) Kraftbetingelsene. Snorkraften peker opp og inn mot veggen, så dens vannrette komponent er Scosϕ-S\cos\phi:
Fx=HxScosϕ=0Hx=Scosϕ=342,06430,81915N=280,2026N,\sum F_x = H_x - S\cos\phi = 0 \quad\Longrightarrow\quad H_x = S\cos\phi = 342{,}0643 \cdot 0{,}81915\,\text{N} = 280{,}2026\,\text{N},
Fy=Hy+SsinϕMg=0Hy=MgSsinϕ=392,40196,200N=196,2000N.\sum F_y = H_y + S\sin\phi - Mg = 0 \quad\Longrightarrow\quad H_y = Mg - S\sin\phi = 392{,}40 - 196{,}200\,\text{N} = 196{,}2000\,\text{N}.
Begge er positive, så vi tegnet dem riktig vei: hengselet skyver bjelken utover og oppover.

Tallverdien:
H=Hx2+Hy2=78513,5+38494,4N=342,0643N,H = \sqrt{H_x^2+H_y^2} = \sqrt{78513{,}5 + 38494{,}4}\,\text{N} = 342{,}0643\,\text{N},
med retningen
arctanHyHx=arctan0,70021=35,0 over vannrett.\arctan\frac{H_y}{H_x} = \arctan 0{,}70021 = 35{,}0^\circ \text{ over vannrett}.

Legg merke til et pent resultat: Hy=MgSsinϕ=2SsinϕSsinϕ=SsinϕH_y = Mg - S\sin\phi = 2S\sin\phi - S\sin\phi = S\sin\phi, siden Mg=2SsinϕMg = 2S\sin\phi. Da er Hx=ScosϕH_x = S\cos\phi og Hy=SsinϕH_y = S\sin\phi, altså H=SH = S og vinkelen nøyaktig ϕ\phi. Hengselkraften er like stor som snorstrekket, speilvendt om bjelken — i dette oppsettet, med tyngden i midten og snora i ytterenden. Det er en god sluttsjekk å kjenne.

c) Kontroll med et annet momentpunkt. Velg bjelkens ytterende, der snora er festet. Nå faller SS ut, og momentet fra HyH_y (momentarm LL, dreier med klokka) må balansere tyngdens (momentarm L/2L/2, dreier mot klokka):
HyL+MgL2=196,20003,00+392,401,50=0,0000Nm0.-H_y\cdot L + Mg\cdot\frac{L}{2} = -196{,}2000 \cdot 3{,}00 + 392{,}40 \cdot 1{,}50 = 0{,}0000\,\text{N}\cdot\text{m} \approx 0. \checkmark

Vanlige feil i denne oppgaven, med tall. Glemmer du faktoren 12\tfrac12 i tyngdens momentarm (altså plasserer tyngden i ytterenden), får du S=684,1285NS = 684{,}1285\,\text{N} — dobbelt så mye. Bruker du cosϕ\cos\phi i stedet for sinϕ\sin\phi i momentlikningen, får du 239,5160N239{,}5160\,\text{N}. Begge tallene ligger som ferdige svaralternativer.

📝Oppgave 3
Sjanger M9

En homogen bjelke med masse 25,0kg25{,}0\,\text{kg} og lengde 2,40m2{,}40\,\text{m} er festet i veggen med et hengsel og holdes vannrett av en snor fra ytterenden, i vinkelen 4040^\circ med bjelken. En last på 15,0kg15{,}0\,\text{kg} henger 1,800m1{,}800\,\text{m} fra hengselet.

a) Finn strekket i snora.

b) Finn hengselkraftens komponenter og tallverdi.

📝Oppgave 4

(Kvalitativ oppgave — strategi og fortegn.)

a) Hvorfor er det lurt å legge momentpunktet i hengselet når du skal finne snorstrekket i en bjelke?

b) En medstudent legger momentpunktet midt på bjelken i stedet. Får hun feil svar? Hva blir forskjellen i arbeidsmengde?

c) Hva betyr det fysisk hvis du løser for en opplagerkraft og får et negativt tall?

Løkke 3 — når en kraft peker den andre veien (~12 min)

— naturlig pausepunkt —

Et stupebrett ligger på to opplagringspunkter nær innerenden, og stuperen står ute i den frie enden. Hva gjør den innerste opplagringen? Den skyver ikke brettet opp — den holder det ned. Ellers ville brettet vippet om det ytterste punktet som en gigantisk vippe.

Dette er sjangerens klassiske fortegnsfelle, og den er lett å håndtere når du kjenner den: tegn kraften i den retningen du tror, regn, og les retningen ut av fortegnet.

✏️Eksempel 3: stupebrettet der en kraft blir negativ

Et homogent stupebrett med lengde 4,40m4{,}40\,\text{m} og masse 30,0kg30{,}0\,\text{kg} ligger på to opplagringspunkter: AA helt i innerenden (x=0x=0) og BB i x=1,500mx = 1{,}500\,\text{m}. En stuper med masse 60,0kg60{,}0\,\text{kg} står helt ute i den frie enden.

a) Finn kreftene fra de to opplagringspunktene.
b) Tolk fortegnene fysisk.

Frilegemediagram. Fire krefter: NAN_A og NBN_B fra opplagringene (vi tegner begge oppover), brettets tyngde MpgM_pg i midten (x=2,20mx=2{,}20\,\text{m}), og stuperens tyngde mdgm_dg i x=4,40mx=4{,}40\,\text{m}.

Positiv rotasjonsretning: mot klokka.

a) Legg momentpunktet i AA, så faller NAN_A ut:
NB1,500=Mpg2,20+mdg4,40N_B\cdot 1{,}500 = M_pg\cdot 2{,}20 + m_dg\cdot 4{,}40
NB=647,46+2589,841,500N=3237,301,500N=2158,2000N2158,2000N.N_B = \frac{647{,}46 + 2589{,}84}{1{,}500}\,\text{N} = \frac{3237{,}30}{1{,}500}\,\text{N} = 2158{,}2000\,\text{N} \approx 2158{,}2000\,\text{N}.

Kraftbetingelsen loddrett gir NAN_A:
NA=(Mp+md)gNB=882,9002158,2000N=1275,3000N.N_A = (M_p+m_d)g - N_B = 882{,}900 - 2158{,}2000\,\text{N} = -1275{,}3000\,\text{N}.

b) NAN_A kom ut negativ. Det betyr at kraften peker motsatt vei av det vi tegnet: opplagringen i AAtrekke brettet ned med 1275,3000N1275{,}3000\,\text{N}, ikke skyve det opp. Fysisk er det rimelig — brettet er festet i innerenden, og stuperens vekt ute i enden vil ellers vippe hele brettet om punktet BB. Et stupebrett er derfor boltet fast innerst; det ligger ikke bare løst oppå.

Legg også merke til at NB=2158,2000NN_B = 2158{,}2000\,\text{N} er større enn den samlede tyngden på 882,900N882{,}900\,\text{N}. Det er ikke en feil: den ekstra kraften er nødvendig for å balansere nedholdet i AA. Summen er fortsatt riktig: 1275,3000+2158,2000=882,900N-1275{,}3000 + 2158{,}2000 = 882{,}900\,\text{N} ✔.

Kontroll med et annet momentpunkt. Velg BB. Nå faller NBN_B ut, og NAN_A har momentarm 1,500m1{,}500\,\text{m}:
NA=Mpg(1,5002,20)+mdg(1,5004,40)1,500=1275,3000N.N_A = \frac{M_pg(1{,}500-2{,}20) + m_dg(1{,}500-4{,}40)}{1{,}500} = -1275{,}3000\,\text{N}. \checkmark
Samme tall, samme fortegn, helt uavhengig regning. Det er den kontrollen som er verdt tjue sekunder på en eksamen.

Sluttsjekk: (i) NA+NBN_A + N_B må være lik den samlede tyngden ✔. (ii) Er stuperen på utsiden av det ytterste opplagringspunktet, må den innerste kraften være negativ — det er en regel du kan bruke som forhåndssjekk.

📝Oppgave 5
Sjanger M9

Et homogent stupebrett med lengde 4,00m4{,}00\,\text{m} og masse 25,0kg25{,}0\,\text{kg} ligger på to opplagringer: AA i x=0x=0 og BB i x=1,200mx = 1{,}200\,\text{m}. En person med masse 55,0kg55{,}0\,\text{kg} står i den frie enden.

a) Finn de to opplagerkreftene.

b) Hvor langt ute må personen minst stå for at kraften i AA skal bli negativ?

Løkke 4 — friksjon, talje og kantring (~15 min)

De siste tre variantene av sjangeren har hver sin lille nøkkel.

Stigen mot veggen løses av at veggen er glatt: da kan veggen bare gi en vannrett kraft, og hele tyngden må bæres av gulvet. Friksjonen i gulvet er det eneste som hindrer at foten glir ut.

Taljen løses ved å telle hvor mange tau som faktisk bærer lasten.

Kantring løses ved å spørre hvor tyngdens virkelinje treffer bakken i forhold til vippekanten.

Statisk friksjon og friksjonsgrensen
Kraften som hindrer to flater i kontakt fra å begynne å gli. I motsetning til glidefriksjon er den statiske friksjonen ikke en fast verdi — den er akkurat så stor som likevekten krever, opp til en grense:
fμsN,f \le \mu_s N,
der NN er normalkraften og μs\mu_s koeffisienten for statisk friksjon. Ulikhetstegnet er hele poenget: i en statikkoppgave regner du først ut hvor stor friksjonen være, og sammenligner deretter med grensen μsN\mu_s N. Er den nødvendige friksjonen mindre enn grensen, står legemet; er den større, glir det. Å sette f=μsNf = \mu_s N med én gang er riktig bare når oppgaven spør om grensetilfellet — «hvor bratt kan stigen minst stå?».
Normalkraft

Kraften en flate utøver på et legeme som ligger mot den, med symbolet NN. Den står alltid vinkelrett på flaten og peker vekk fra den — en flate kan skyve, aldri trekke. To konsekvenser som avgjør stigeoppgaver: en glatt (friksjonsfri) vegg kan bare gi en kraft vinkelrett på veggen, altså vannrett, og kan derfor ikke bære noe av tyngden; og normalkraften fra gulvet er lik den samlede tyngden bare når ingen andre loddrette krefter virker. Har en ytre kraft en loddrett komponent, endres NN — og dermed også friksjonsgrensen μsN\mu_sN.

Talje og trinsesystem
Et system av trinser der samme snor går flere ganger mellom last og oppheng. Fordi strekket er det samme i hele snora, deles lasten på antall bærende tau nn:
F=Mgn.F = \frac{Mg}{n}.
Prisen er strekklengden: for å løfte lasten en høyde hh må du trekke nhnh meter snor. Arbeidet er det samme (Fnh=MghFnh = Mgh), og det er nettopp derfor taljen ikke er «gratis kraft» — den bytter kraft mot vei. Det praktiske grepet i en oppgave er å telle tauene som går ned til den bevegelige trinsa; det tallet er nn. En fast trinse alene (n=1n=1) endrer bare retningen på kraften.
✏️Eksempel 4: stigen mot den glatte veggen (eksamensnivå)

En homogen stige med lengde 5,00m5{,}00\,\text{m} og masse 18,0kg18{,}0\,\text{kg} står mot en glatt (friksjonsfri) vegg og danner vinkelen θ=62\theta = 62^\circ med gulvet.

a) Finn normalkraften fra gulvet.
b) Finn kraften fra veggen.
c) Hvor stor må friksjonskoeffisienten mellom stigen og gulvet minst være for at stigen ikke skal skli?

Frilegemediagram. Fire krefter virker på stigen: tyngden MgMg i midten, normalkraften NgulvN_\text{gulv} rett opp fra gulvet, friksjonen ff fra gulvet — rettet mot veggen, siden foten ville glidd fra veggen — og normalkraften NveggN_\text{vegg} fra veggen, som står vinkelrett på veggen og altså er vannrett, rettet bort fra veggen.

Positiv rotasjonsretning: mot klokka.

a) Loddrett kraftbalanse. Veggen er glatt og gir ingen loddrett kraft:
Ngulv=Mg=18,09,81N=176,580N.N_\text{gulv} = Mg = 18{,}0 \cdot 9{,}81\,\text{N} = 176{,}580\,\text{N}.
Det er det første poenget i oppgaven: hele tyngden bæres av gulvet.

b) Symbolsk. Legg momentpunktet i foten av stigen. Da faller både NgulvN_\text{gulv} og ff ut, siden begge virker der. Tyngden har momentarmen L2cosθ\tfrac{L}{2}\cos\theta (vannrett avstand fra foten til massesenteret), og veggkraften har momentarmen LsinθL\sin\theta (loddrett avstand fra foten til toppen):
NveggLsinθ=MgL2cosθNvegg=Mg2tanθ.N_\text{vegg}\cdot L\sin\theta = Mg\cdot\frac{L}{2}\cos\theta \quad\Longrightarrow\quad N_\text{vegg} = \frac{Mg}{2\tan\theta}.
Lengden LL faller ut igjen.

Rask vei til tall. tan62=1,88073\tan 62^\circ = 1{,}88073:
Nvegg=176,58021,88073N=176,5803,76145N=46,9446N46,945N.N_\text{vegg} = \frac{176{,}580}{2 \cdot 1{,}88073}\,\text{N} = \frac{176{,}580}{3{,}76145}\,\text{N} = 46{,}9446\,\text{N} \approx 46{,}945\,\text{N}.

c) Vannrett kraftbalanse gir at friksjonen må være like stor som veggkraften:
f=Nvegg=46,9446N.f = N_\text{vegg} = 46{,}9446\,\text{N}.
Friksjonsgrensen er fμsNgulvf \le \mu_sN_\text{gulv}, altså
μsfNgulv=46,9446176,580=0,265850,266.\mu_s \ge \frac{f}{N_\text{gulv}} = \frac{46{,}9446}{176{,}580} = 0{,}26585 \approx 0{,}266.
Symbolsk er dette
μs12tanθ,\mu_s \ge \frac{1}{2\tan\theta},
og det er verdt å legge på minnet: kravet avhenger bare av vinkelen, ikke av massen eller lengden. En brattere stige (større θ\theta) krever mindre friksjon — derfor setter man stigen bratt.

Sluttsjekk, tre ledd. (i) Enhetene: NveggN_\text{vegg} i newton, μs\mu_s dimensjonsløs ✔. (ii) NveggN_\text{vegg} må være mindre enn MgMg for en rimelig bratt stige, og 46,945<176,58046{,}945 < 176{,}580 ✔. (iii) Friksjonskoeffisienten skal være et tall i størrelsesorden 0,20{,}20,80{,}8 for vanlige materialer; 0,2660{,}266 er helt rimelig. Får du μs>1\mu_s > 1, har du sannsynligvis byttet om sinus og kosinus.

📝Oppgave 6
Eksamensnivå, sjanger M9

En homogen stige med lengde 4,500m4{,}500\,\text{m} og masse 15,0kg15{,}0\,\text{kg} står mot en glatt vegg i vinkelen 5858^\circ med gulvet. En person med masse 70,0kg70{,}0\,\text{kg} står 3,200m3{,}200\,\text{m} opp langs stigen, målt fra foten.

a) Finn kraften fra veggen.

b) Finn den minste friksjonskoeffisienten gulvet må ha.

c) Blir kravet til friksjon større eller mindre når personen klatrer høyere? Begrunn ut fra uttrykket.

📝Oppgave 7
Sjanger M9,…

En last på 120,0kg120{,}0\,\text{kg} skal løftes med en talje der fire tau går ned til den bevegelige trinsa.

a) Hvor stor kraft må du trekke med?

b) Hvor mange meter tau må du trekke inn for å løfte lasten 0,500m0{,}500\,\text{m}?

c) Sammenlign arbeidet du gjør med arbeidet mot tyngden, og kommentér.

📝Oppgave 8
Sjanger M9,…

Et skap med masse 45,0kg45{,}0\,\text{kg} har bredden 0,800m0{,}800\,\text{m} og høyden 1,60m1{,}60\,\text{m}, og massen kan regnes jevnt fordelt. Det står på et vannrett gulv, og du skyver vannrett i toppkanten.

a) Hvor stor må kraften være for at skapet skal begynne å tippe om den fremre nedre kanten?

b) Hvor stor må friksjonskoeffisienten minst være for at skapet tipper i stedet for å skli?

c) Skapet står på et gulv med μs=0,350\mu_s = 0{,}350. Hva skjer når du øker kraften: tipper det, eller sklir det?

Rask vei til tall (MC-oppskrift)

Dette er den korteste feilfrie veien fra oppgitte tall til bokstavsvaret i statikk-sjangeren.

1. Hvilken lov? Alltid de samme tre: Fx=0\sum F_x = 0, Fy=0\sum F_y = 0, τP=0\sum\tau_P = 0.
2. Hvilken ene regnelinje? Momentlikningen om det kloke punktet. Legg PP der en ukjent kraft virker — hengselet, opplagringen, stigens fot, vippekanten — så faller den ut, og du får svaret i én linje. Bjelke med snor: S=Mg/(2sinϕ)S = Mg/(2\sin\phi). Stige mot glatt vegg: Nvegg=Mg/(2tanθ)N_\text{vegg} = Mg/(2\tan\theta) og μs1/(2tanθ)\mu_s \ge 1/(2\tan\theta). Talje: F=Mg/nF = Mg/n. Kantring: F=mgw/(2h)F = mgw/(2h).
3. Hva hentes hvor? Likevektsbetingelsene og τ=dF\tau = dF står på det utdelte arket, sammen med gg. Trigonometriske identiteter slår du opp i Rottmann. Oppsettet, momentpunktet og momentarmene [må kunne brukes eller utledes aktivt] — det er der alle poengene ligger.
4. Hvor mange siffer? Fire gjennom kjeden. Sinus- og tangensverdier har fire siffer på kalkulatoren; runder du sin35\sin 35^\circ til 0,570{,}57, endrer svaret seg i tredje siffer, og alternativene i statikkspørsmål ligger typisk 10–20 prosent fra hverandre.
5. Hva sjekker du før du krysser av? (i) Enhet newton (eller Nm\text{N}\cdot\text{m} for moment) på hvert svar. (ii) Retning oppgitt i ord for hver kraft — «nedover», «utover fra veggen». (iii) Summerer kreftene til null? (iv) Ga et annet momentpunkt samme svar? (v) Er en opplagerkraft negativ, har du husket å tolke det som motsatt retning?

📝Oppgave 9

(Kvalitativ oppgave.)

a) En stige står mot en glatt vegg. Hvorfor er normalkraften fra gulvet lik hele tyngden, mens veggen ikke bærer noe av den?

b) Hvorfor blir kravet til friksjon mindre når stigen settes brattere?

c) En medstudent setter f=μsNf = \mu_sN med én gang i alle statikkoppgaver med friksjon. Når er det riktig, og når er det galt?

📝Oppgave 10
Eksamensnivå, sjanger…

En homogen bjelke med masse 30,0kg30{,}0\,\text{kg} og lengde 2,00m2{,}00\,\text{m} er festet i veggen med et hengsel og holdes vannrett av en snor fra ytterenden, i vinkelen 5050^\circ med bjelken.

Hvor stor er tallverdien av kraften hengselet utøver på bjelken?

A 123,4735N123{,}4735\,\text{N} · B 147,1500N147{,}1500\,\text{N} · C 192,0907N192{,}0907\,\text{N} · D 228,9248N228{,}9248\,\text{N} · E 294,3000N294{,}3000\,\text{N} · F 319,1523N319{,}1523\,\text{N}

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Momentarm i statikk

Den vinkelrette avstanden fra momentpunktet til kraftens virkelinje, altså den lengden som skal ganges med kraften i τ=dF\tau = dF. De tre tilfellene du møter i statikk: en loddrett kraft (tyngde) om et punkt på samme høyde har momentarm lik den vannrette avstanden; en kraft i vinkelen ϕ\phi med legemet har momentarmen rsinϕr\sin\phi; og en kraft som virker gjennom momentpunktet har momentarm null. Å bruke rr der dd skulle stått, gjør momentet for stort med faktoren 1/sinϕ1/\sin\phi.

Tyngden virker i massesenteret

For et legeme i et jevnt tyngdefelt kan hele tyngden erstattes med én kraft MgM\mathbf{g} i massesenteret. Det er dette som gjør statikk regnbart: i stedet for uendelig mange små tyngdekrefter tegner du én pil. For en homogen bjelke med lengde LL ligger punktet midt på, og tyngden får momentarmen L/2L/2 fra hver ende. For et sammensatt legeme må du finne massesenteret først, eller — ofte enklere — behandle hver del med sin egen tyngde i sitt eget massesenter og summere momentene.

Statisk bestemt problem

Et problem der antallet ukjente ikke overstiger antallet uavhengige likevektslikninger — i planet tre: Fx=0\sum F_x=0, Fy=0\sum F_y=0, τ=0\sum\tau=0. En bjelke med et hengsel (to ukjente komponenter) og en snor (én ukjent) har nøyaktig tre ukjente og er statisk bestemt. Legger du til en tredje støtte, får du fire ukjente og tre likninger — problemet blir statisk ubestemt og kan ikke løses med statikk alene (man må da regne på hvor mye materialet gir seg). Eksamensoppgaver i TFY4115 er alltid statisk bestemte; er de ikke det, har du sannsynligvis tegnet inn en kraft som ikke finnes.

Negativ løsning for en ukjent kraft

Når en kraft du har tegnet i en valgt retning kommer ut med negativt fortegn, betyr det at kraften i virkeligheten peker motsatt vei. Det er ikke en regnefeil, men svaret. Standardtilfellet er stupebrettet: den innerste opplagringen må holde brettet ned, og tegner du den oppover, blir den negativ. Riktig håndtering er å beholde fortegnet gjennom resten av regningen og rapportere retningen i ord: «1,28kN1{,}28\,\text{kN} nedover». Å ta tallverdien og «snu den selv» underveis er det som bryter kraftbalansen.

Kontroll med et annet momentpunkt

Fordi τ=0\sum\tau=0 gjelder om hvilket som helst punkt for et legeme i likevekt, kan du kontrollere hele regningen ved å sette opp momentlikningen om et nytt punkt og se om den stemmer med tallene du fant. Kontrollen er sterk fordi den er nesten uavhengig: den bruker de samme kreftene, men helt andre momentarmer, og den fanger både fortegnsfeil og feil momentarm. Den koster tjue sekunder og er den mest lønnsomme sluttsjekken i statikk. Merk at kontrollen ikke gir en ny likning å løse — den gir en test av svaret du allerede har.

Glatt flate: bare normalkraft

En friksjonsfri («glatt») flate kan bare utøve en kraft vinkelrett på seg selv. For en loddrett vegg betyr det at kraften er vannrett, og at veggen ikke kan bære noe av tyngden — hele tyngden må da bæres av gulvet, slik at Ngulv=MgN_\text{gulv} = Mg. Dette er nøkkelen i stigeoppgaven, og det er grunnen til at problemet har tre ukjente (NgulvN_\text{gulv}, NveggN_\text{vegg}, ff) og ikke fire. Sier oppgaven at også veggen har friksjon, blir problemet statisk ubestemt uten en tilleggsopplysning.

Stigen mot glatt vegg (prosedyrekort)
For en homogen stige med masse MM som står i vinkelen θ\theta med gulvet mot en glatt vegg:
Ngulv=Mg,Nvegg=Mg2tanθ,μs12tanθ.N_\text{gulv} = Mg, \qquad N_\text{vegg} = \frac{Mg}{2\tan\theta}, \qquad \mu_s \ge \frac{1}{2\tan\theta}.
Både lengden og massen faller ut av friksjonskravet — det avhenger bare av vinkelen. Ved 4545^\circ kreves μs0,500\mu_s\ge0{,}500, ved 6060^\circ μs0,289\mu_s\ge0{,}289, ved 7575^\circ μs0,134\mu_s\ge0{,}134. Står det en person i avstanden xx opp langs stigen, kommer et ledd mgxcosθmgx\cos\theta til i momentlikningen, og kravet vokser med xx. Uttrykkene [må kunne brukes eller utledes aktivt].
Kantring
Et legeme tipper når tyngdens virkelinje faller utenfor understøttelsesflaten, eller likeverdig: når det ytre momentet om vippekanten overstiger tyngdens motmoment. For et skap med bredde ww og høyde hh, skjøvet vannrett i toppen, er tippekraften
F=mgw2h,F = \frac{mgw}{2h},
og legemet tipper før det sklir dersom μs>w/(2h)\mu_s > w/(2h). Legg merke til at grensen er ren geometri — massen faller ut. Det er derfor et høyt, smalt legeme velter lett uansett hvor tungt det er, og derfor du skal skyve lavt når du vil flytte noe uten å velte det.
Felle #6 — endret normalkraft gir endret friksjon

Bokas kortnavn på feilen der man setter N=mgN = mg selv om en ytre kraft har en loddrett komponent. Trekker du i en snor på skrå oppover, blir NN mindre enn mgmg, og friksjonsgrensen μsN\mu_sN synker tilsvarende; presser du nedover, øker begge. Feilen er farlig fordi den ikke gir noe urimelig tall — bare et galt et. Rutinen som fanger den: skriv alltid opp Fy=0\sum F_y = 0 eksplisitt og les NN ut av den, i stedet for å «vite» at N=mgN = mg.

Sjanger M9 — statikk og momentbalanse

Bokas navn på oppgaveformen der en konstruksjon står i ro og du skal finne kreftene i den. Den forekommer i om lag 7 av 10 eksamenssett (~70 %) og hører til mekanikkhalvdelen, spørsmål 1–20. Prioritet: bør sitte. De fire faste variantene: bjelke i hengsel med snor; stupebrett på to opplagringer (med negativ kraft i den innerste); stige eller plate mot glatt vegg med friksjon i gulvet; og talje. Alle fire løses av samme tre likninger — det som skiller dem, er valget av momentpunkt og hvilke krefter som finnes.

Taljen bytter kraft mot vei

En talje med nn bærende tau reduserer kraften til F=Mg/nF = Mg/n, men krever at du trekker nn ganger så mye snor: =nh\ell = nh for å løfte lasten høyden hh. Arbeidet er uendret, W=F=MghW = F\ell = Mgh — energien kan ikke reduseres av en mekanisme. Dette er samme prinsipp som for et skråplan, en vektstang og en hydraulisk presse, og det er grunnen til at «kraftforsterkere» aldri gir gratis energi. I en virkelig talje er arbeidet ditt litt større enn MghMgh, fordi friksjon i trinsene tar sin del.

Vektstangprinsippet
Spesialtilfellet av momentbalansen der to krefter virker på hver sin side av et opplagringspunkt:
F1d1=F2d2.F_1d_1 = F_2d_2.
Fordi gg faller ut når begge kreftene er tyngder, blir balansen m1x1=m2x2m_1x_1 = m_2x_2 — uavhengig av tyngdeakselerasjonen, og derfor den samme på Månen. Prinsippet er grunnlaget for vippa, brekkjernet, tanga og skålvekten, og det er det raskeste sjekkpunktet i en statikkoppgave: den tyngste massen må sitte nærmest opplagringspunktet.
Tre-kraft-regelen

Er et stivt legeme i likevekt under nøyaktig tre krefter som ikke er parallelle, må de tres virkelinjer skjære hverandre i ett punkt. Grunnen er enkel: legger du momentpunktet i skjæringspunktet mellom to av dem, gir de null moment, og da må den tredje også gi null moment — altså gå gjennom samme punkt. Regelen er en rask geometrisk kontroll av et frilegemediagram: skjærer ikke de tre linjene i ett punkt, har du tegnet noe galt. Den gjelder ikke når det er fire krefter (som i stigeoppgaven), men da kan du slå to av dem sammen til én resultant og bruke regelen likevel.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.