Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i ECON2220 Mikroøkonomi 2

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

163 kompetansemål41 av 41 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•gjøre rede for eksamensformen i ECON2220 og for den faste malen med tre oppgaver som har vært brukt siden 2023

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2220

•prioritere lesingen etter dokumentert temafrekvens, og begrunne hvorfor enkelte temaer i emnebeskrivelsen nedprioriteres

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2220

•sette opp et tidsbudsjett for en firetimers eksamen når deloppgavene innenfor en oppgave teller likt

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2220

•kjenne igjen sensorens gjennomgående krav: matematisk utledning, tolkning i enheter, og at egenskaper skal vises framfor påstås

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2220

•forklare hvorfor etterspørselskurven i ECON2220 er løsningen på et maksimeringsproblem, ikke en forutsetning

1.1Broen fra ECON1210: samme marked, nytt verktøy

•gjøre rede for at innføringsemnets tilbudsmodell og den klassiske produsentteorien er to modellvalg for samme fenomen, og oversette mellom dem

1.1Broen fra ECON1210: samme marked, nytt verktøy

•bruke kostnadsfunksjonen og betingelsen om at prisen er lik marginalkostnaden til å finne tilbudt mengde

1.1Broen fra ECON1210: samme marked, nytt verktøy

•skille partiell fra generell likevekt og gjengi Pareto-effektivitet presist

1.1Broen fra ECON1210: samme marked, nytt verktøy

•gjøre rede for preferanseaksiomene og for hvorfor monotoni gjør at budsjettbetingelsen holder med likhet

1.2Preferanser, nytte og indifferenskurver

•vise at en strengt voksende omregning av nyttefunksjonen representerer samme preferanser, og at bytteviljen er uendret

1.2Preferanser, nytte og indifferenskurver

•regne ut den marginale substitusjonsbrøken og tolke den i enheter av det ene godet per enhet av det andre

1.2Preferanser, nytte og indifferenskurver

•finne likningen for en indifferenskurve gjennom et gitt punkt og vise konveksitet med et blandingsargument

1.2Preferanser, nytte og indifferenskurver 1.PPrøver til del 1: Grunnmuren: fra ECON1210 til Lagrange

•løse et maksimeringsproblem med bibetingelse både med innsetting og med Lagrange, og vise at svaret blir det samme

1.3Lagrange- og innsettingsmetoden

•kombinere førsteordensbetingelsene til tilpasningsbetingelsen og tolke den i enheter

1.3Lagrange- og innsettingsmetoden

•tolke Lagrange-multiplikatoren som skyggepris, og utlede at den er lik én delt på inntekten for logaritmisk nytte

1.3Lagrange- og innsettingsmetoden

•sette opp kostnadsminimeringsproblemet med Lagrange og begrunne hvorfor innsetting ikke er metoden der

1.3Lagrange- og innsettingsmetoden

•gjengi preferanseaksiomene og tolke den marginale substitusjonsbrøken i enheter under tidspress

1.PPrøver til del 1: Grunnmuren: fra ECON1210 til Lagrange

•løse maksimerings- og minimeringsproblemer med Lagrange, og tolke multiplikatoren i begge

1.PPrøver til del 1: Grunnmuren: fra ECON1210 til Lagrange

•oversette tilbudssiden fra innføringsemnets modell til kostnadsfunksjonen og betingelsen om at prisen er lik marginalkostnaden

1.PPrøver til del 1: Grunnmuren: fra ECON1210 til Lagrange

•kunne sette opp konsumentens maksimeringsproblem formelt med budsjettbetingelsen som likhet, og begrunne likheten med monotone preferanser

2.1Nyttemaksimering med tolkningskrav

•kunne løse problemet med Lagrange-metoden og kombinere førsteordensbetingelsene til tilpasningsbetingelsen u'1/u'2 = p1/p2

2.1Nyttemaksimering med tolkningskrav

•kunne tolke tilpasningsbetingelsen i økonomiske enheter — marginal betalingsvilje målt i den andre varen mot markedets bytteforhold

2.1Nyttemaksimering med tolkningskrav

•kunne forklare i figur og i ord hvorfor et punkt uten tangering ikke er optimalt, og hvilken vei konsumenten bør flytte seg

2.1Nyttemaksimering med tolkningskrav

•kunne utlede Cobb-Douglas-etterspørselen c1 = am/p1 fra både log-formen og potensformen, og bruke at eksponentene summerer seg til 1

2.2Cobb-Douglas-verktøykassa: utlede etterspørselen og vise normalitet

•kunne begrunne at de to funksjonsformene representerer samme preferanser, og at en monoton omregning derfor gir samme tilpasning

2.2Cobb-Douglas-verktøykassa: utlede etterspørselen og vise normalitet

•kunne vise ved derivasjon med hensyn på inntekten at godene er normale, og tolke budsjettandels-resultatet i økonomiske termer

2.2Cobb-Douglas-verktøykassa: utlede etterspørselen og vise normalitet

•kunne forklare hvorfor etterspørselen etter vare 1 ikke avhenger av prisen på vare 2, og hva Lagrange-multiplikatoren blir for log-formen

2.2Cobb-Douglas-verktøykassa: utlede etterspørselen og vise normalitet

•kunne dekomponere virkningen av en prisendring i substitusjons- og inntektseffekt med Slutsky-kompensasjon, både med tall og i figur

2.3Slutsky: substitusjons- og inntektseffekt

•kunne begrunne med avslørte preferanser at substitusjonseffekten aldri er positiv for godet som ble dyrere

2.3Slutsky: substitusjons- og inntektseffekt

•kunne skrive opp Slutsky-likningen, tolke hvert ledd i økonomiske enheter og gjøre fortegnsanalysen for normale og mindreverdige goder

2.3Slutsky: substitusjons- og inntektseffekt

•kunne forklare hvorfor de to effektene nuller hverandre ut i Cobb-Douglas' krysspriseffekt, og hvorfor uendret mengde ikke betyr uendret velferd

2.3Slutsky: substitusjons- og inntektseffekt

•kunne sette opp prissubsidie og kontantstøtte med samme utlegg for staten, og regne ut utlegget riktig

2.4Kompensasjonsanalyse: prissubsidie mot kontantstøtte

•kunne vise i figur og i ord at kontantstøttelinjen går gjennom det subsidierte konsumpunktet men skjærer indifferenskurven der

2.4Kompensasjonsanalyse: prissubsidie mot kontantstøtte

•kunne forklare vridningstapet med substitusjonseffekten, og si når de to virkemidlene gir nøyaktig samme nytte

2.4Kompensasjonsanalyse: prissubsidie mot kontantstøtte

•kunne drøfte hvilke hensyn som kan tale for en subsidie, og skille mellom hensyn som bestrider analysen og hensyn som endrer formålet

2.4Kompensasjonsanalyse: prissubsidie mot kontantstøtte

•kunne gjennomføre hele konsumentoppgaven i åtte faste steg, fra formelt oppsett til aktualisert drøfting

2.5Drill: konsumentoppgaven

•kunne rotere mellom log-form, potensform med vilkårlige eksponenter og kvasi-lineær nytte, og diagnostisere funksjonsformen før formelen hentes

2.5Drill: konsumentoppgaven

•kunne dekomponere både prisøkninger og prisfall med riktig fortegn på kompensasjonen, og plassere fortegnsforbeholdet på riktig effekt

2.5Drill: konsumentoppgaven

•kunne disponere tiden på oppgaven og kontrollere egne svar med fem faste kontroller

2.5Drill: konsumentoppgaven

•kunne gjennomføre en full konsumentoppgave under tidspress, med formelt oppsett, Lagrange, enhetstolkning og kontroller

2.PPrøver til del 2: Konsumentteori: optimering, etterspørsel og Slutsky

•kunne utlede Cobb-Douglas-etterspørselen fra begge funksjonsformer og vise normalitet ved derivasjon

2.PPrøver til del 2: Konsumentteori: optimering, etterspørsel og Slutsky

•kunne dekomponere en prisendring i substitusjons- og inntektseffekt og plassere fortegnsforbeholdet på riktig effekt

2.PPrøver til del 2: Konsumentteori: optimering, etterspørsel og Slutsky

•kunne besvare en aktualisert drøftingsoppgave med budsjettandel og substituerbarhet som knagger, og lande en begrunnet konklusjon

2.PPrøver til del 2: Konsumentteori: optimering, etterspørsel og Slutsky

•kunne sette opp budsjettbetingelsen når inntekten er en varebeholdning, og begrunne hvorfor den holder med likhet

3.1Beholdningsbudsjettet: når inntekten er varer

•kunne vise at beholdningspunktet alltid ligger på budsjettlinjen, og forklare hvorfor linjen roterer om det ved en prisendring

3.1Beholdningsbudsjettet: når inntekten er varer

•kunne løse nyttemaksimeringen på beholdningsbudsjettet med Lagrange og tolke tilpasningsbetingelsen i økonomiske enheter

3.1Beholdningsbudsjettet: når inntekten er varer

•kunne fastslå om konsumenten er netto kjøper eller netto selger, og avgjøre om en prisendring gjør henne bedre eller dårligere stilt

3.1Beholdningsbudsjettet: når inntekten er varer

•kunne utlede Slutsky-likningen med beholdningsledd og forklare hvor leddet $(\omega_1 - c_1)$ kommer fra

3.2Slutsky med beholdningsledd: netto kjøper mot netto selger

•kunne dele inntektsvirkningen i en ordinær og en beholdningsbasert inntektseffekt og regne dem ut hver for seg

3.2Slutsky med beholdningsledd: netto kjøper mot netto selger

•kunne avgjøre fortegnet på hvert ledd og konkludere for både etterspørsel og nytte etter nettoposisjon

3.2Slutsky med beholdningsledd: netto kjøper mot netto selger

•kunne beskrive dekomponeringsfiguren i ord med rotasjon om beholdningspunktet og kompensert budsjettlinje

3.2Slutsky med beholdningsledd: netto kjøper mot netto selger

•kunne utlede budsjettbetingelsen på nåverdiform fra de to periodebudsjettene og regne nåverdi uten kalkulator

3.3Intertemporalt valg: sparing, lån og renten som pris

•kunne forklare hvorfor prisen på konsum i dag er $(1+r)$ og tolke betingelsen $u'_1/u'_2 = 1+r$ i enheter

3.3Intertemporalt valg: sparing, lån og renten som pris

•kunne oversette mellom sparer/låntaker og netto selger/netto kjøper av konsum i dag

3.3Intertemporalt valg: sparing, lån og renten som pris

•kunne analysere en renteendring med Slutsky-logikken og konkludere for både konsum og nytte for begge posisjoner

3.3Intertemporalt valg: sparing, lån og renten som pris

•kunne gjennomføre hele løsningsløypa i beholdningsoppgaver: budsjett, tilpasning, nettoposisjon, dekomponering, konklusjon og tolkning

3.4Drill: beholdnings- og intertemporaloppgaven

•kunne håndtere alle fire fortegnskombinasjoner av nettoposisjon og prisretning uten å blande dem

3.4Drill: beholdnings- og intertemporaloppgaven

•kunne oversette mellom varebeholdning og inntektsstrøm over tid og bruke samme apparat i begge

3.4Drill: beholdnings- og intertemporaloppgaven

•kunne avgjøre nyttevirkningen med kostnadstesten for den gamle kurven, uten å bruke nyttefunksjonen

3.4Drill: beholdnings- og intertemporaloppgaven

•kunne gjennomføre en fullstendig beholdningsoppgave på tid, fra budsjett til nyttekonklusjon

3.PPrøver til del 3: Beholdningsøkonomi og intertemporale valg

•kunne dekomponere en prisendring i tre effekter og kontrollere at summen stemmer

3.PPrøver til del 3: Beholdningsøkonomi og intertemporale valg

•kunne løse den intertemporale varianten med kalkulatorfri nåverdiregning

3.PPrøver til del 3: Beholdningsøkonomi og intertemporale valg

•kunne begrunne påstander om netto kjøper og netto selger med avslørte preferanser

3.PPrøver til del 3: Beholdningsøkonomi og intertemporale valg

•konstruere bytteboksen korrekt fra to beholdninger og lese av hvem som eier mest av hva

4.1Bytteøkonomien og Edgeworth-boksen

•avgjøre om en fordeling er effektiv ved å sammenlikne de to marginale substitusjonsbrøkene, og beskrive byttelinsen når den ikke er det

4.1Bytteøkonomien og Edgeworth-boksen

•vise at handel fra beholdningspunktet løfter begge konsumenter over nyttenivået uten handel

4.1Bytteøkonomien og Edgeworth-boksen

•begrunne med både det geometriske og adding-up-argumentet hvorfor A og B står overfor samme budsjettlinje

4.1Bytteøkonomien og Edgeworth-boksen

•definere allokering, markedslikevekt og forskjellen på generell og partiell likevekt med den presisjonen sensor krever

4.2Markedslikevekt i bytteøkonomien: definisjoner, klarering og Walras' lov

•forklare hvorfor bare relativprisen er bestemt, og normalisere korrekt

4.2Markedslikevekt i bytteøkonomien: definisjoner, klarering og Walras' lov

•regne ut likevektsprisen i en bytteøkonomi med Cobb-Douglas- eller kvasi-lineære preferanser

4.2Markedslikevekt i bytteøkonomien: definisjoner, klarering og Walras' lov

•utlede og anvende Walras' lov, og begrunne hvorfor det holder å klarere ett marked

4.2Markedslikevekt i bytteøkonomien: definisjoner, klarering og Walras' lov

•definere Pareto-effektivitet presist og skille begrepet fra Pareto-forbedring

4.3Pareto-effektivitet og velferdsteoremene

•formulere begge velferdsteoremene med riktig retning

4.3Pareto-effektivitet og velferdsteoremene

•gjennomføre verdimaksimerings-argumentet for at markedslikevekten er effektiv, uten figur

4.3Pareto-effektivitet og velferdsteoremene

•gjengi forutsetningene rangert, og forklare hva som svikter i argumentet når hver av kjerneforutsetningene brytes

4.3Pareto-effektivitet og velferdsteoremene

•regne ut den nye markedslikevekten etter en engangsoverføring av beholdninger

4.4Omfordeling og Pareto-begrepets grenser

•skille konsekvent mellom Pareto-forbedring (en bevegelse) og Pareto-effektivitet (en egenskap ved et punkt)

4.4Omfordeling og Pareto-begrepets grenser

•vise at en hjørneallokering er Pareto-effektiv og forklare hva det betyr for hvordan begrepet kan brukes

4.4Omfordeling og Pareto-begrepets grenser

•anvende andre velferdsteorem på konfiskasjon-og-omdeling-spørsmålet med forutsetningene oppgitt

4.4Omfordeling og Pareto-begrepets grenser

•gjennomføre hele oppgave 2 etter en fast niestegs oppskrift, fra boks til omfordelingshale

4.5Drill: likevekts- og velferdsoppgaven

•regne ut likevektspris og likevektsallokering med både Cobb-Douglas- og kvasi-lineære preferanser, og kontrollere svaret på tre uavhengige måter

4.5Drill: likevekts- og velferdsoppgaven

•skrive ut verdimaksimerings-argumentet og forutsetningslisten uten oppslag

4.5Drill: likevekts- og velferdsoppgaven

•avgjøre når andre velferdsteorem kan påkalles, og konkludere korrekt på både effektivitet og Pareto-forbedring

4.5Drill: likevekts- og velferdsoppgaven

•gjennomføre bytteboks-oppgaven med konstruksjon, lesing, effektivitetsvurdering og begge budsjettlinje-argumentene

4.PPrøver til del 4: Generell likevekt og velferdsteori

•skrive definisjonstrioen presist og regne ut likevektspris og allokering med Walras' lov navngitt

4.PPrøver til del 4: Generell likevekt og velferdsteori

•formulere begge velferdsteoremene med rangert forutsetningsliste og skrive ut verdiargumentet uten figur

4.PPrøver til del 4: Generell likevekt og velferdsteori

•løse en full likevekts- og velferdsoppgave med omfordelingshale og konkludere korrekt på både effektivitet og Pareto-forbedring

4.PPrøver til del 4: Generell likevekt og velferdsteori

•kunne sette opp produktfunksjonen F(K,L) og regne ut marginalproduktene som partielle deriverte, med tolkning i enheter

5.1Produktfunksjonen og skalautbytte

•kunne utføre skalautbytte-testen ved å sette inn tK og tL, trekke ut t og lese av regimet — og tolke svaret i kostnadsspråk

5.1Produktfunksjonen og skalautbytte

•kunne skille avtakende marginalproduktivitet (én faktor økes) fra avtakende skalautbytte (alle faktorer skaleres)

5.1Produktfunksjonen og skalautbytte

•kunne forklare hvordan skalaregimet henger sammen med formen på kostnadsfunksjonen og tilbudskurven

5.1Produktfunksjonen og skalautbytte

•kunne sette opp kostnadsminimeringsproblemet formelt og begrunne hvorfor bibetingelsen holder med likhet

5.2Kostnadsminimering: Lagrange uten fluktrute

•kunne utlede førsteordensbetingelsen med Lagrange og forklare hvorfor innsettingsmetoden ikke er tilgjengelig

5.2Kostnadsminimering: Lagrange uten fluktrute

•kunne tolke betingelsen mellom marginalproduktene og faktorprisene i økonomiske enheter

5.2Kostnadsminimering: Lagrange uten fluktrute

•kunne føre utledningen hele veien fram til kostnadsfunksjonen c(y) og koble formen til skalautbyttet

5.2Kostnadsminimering: Lagrange uten fluktrute

•kunne regne ut marginalkostnad og gjennomsnittskostnad fra en kostnadsfunksjon og forklare hva hver av dem avgjør

5.3Kostnadsfunksjoner: skalaregimene og kort sikt

•kunne vise at marginalkostnadskurven skjærer gjennomsnittskostnadskurven i dens minimum

5.3Kostnadsfunksjoner: skalaregimene og kort sikt

•kunne vise kurveformen med fortegnet på c''(y) og koble den til skalaregimet

5.3Kostnadsfunksjoner: skalaregimene og kort sikt

•kunne utlede variable kostnader fra en kortsiktig teknologi ved å invertere den, og skille faste fra variable kostnader

5.3Kostnadsfunksjoner: skalaregimene og kort sikt

•kunne utlede p = c'(y) fra profittmaksimering, sjekke andreordensbetingelsen og tolke betingelsen i kroner per enhet

5.4Profittmaksimering, tilbudskurven og nullprofitt

•kunne utlede pF'(n) = w i én-faktor-varianten og tolke reallønna w/p som signal om arbeidskraftens verdi for resten av økonomien

5.4Profittmaksimering, tilbudskurven og nullprofitt

•kunne utlede tilbudskurven i begge skalaregimer, inkludert nedleggingsbetingelsen og den vannrette kurven ved konstant skalautbytte

5.4Profittmaksimering, tilbudskurven og nullprofitt

•kunne føre nullprofitt-resultatet og tolke det riktig: normal avkastning på kapitalen, ikke fravær av overskudd

5.4Profittmaksimering, tilbudskurven og nullprofitt

•kunne kjenne igjen hvilket steg i produsentoppgaven et delspørsmål ber om, og føre kjeden i riktig rekkefølge

5.5Drill: produsentoppgaven

•kunne gjennomføre hele kjeden fra teknologi til tilbudskurve for både konstant og avtakende skalautbytte, i to- og én-faktor-variant

5.5Drill: produsentoppgaven

•kunne behandle kort sikt med variable kostnader, sunk kost og nedleggingspris, og kontrollere svaret i terskelpunktet

5.5Drill: produsentoppgaven

•kunne besvare påstandsoppgaver med konklusjon først, begrunnelse i apparatet og moteksempel eller presisering

5.5Drill: produsentoppgaven

•kunne løse en komplett produsentoppgave under tidspress, fra skalautbytte-testen til tilbudskurven

5.PPrøver til del 5: Produsentteori

•kunne føre kostnadsminimering med Lagrange fram til kostnadsfunksjonen med enhetstolkning av førsteordensbetingelsen

5.PPrøver til del 5: Produsentteori

•kunne behandle kort sikt med variable kostnader, sunk kost og nedleggingspris, og gi et begrunnet råd

5.PPrøver til del 5: Produsentteori

•kunne tolke nullprofitt-resultatet i kroner og drøfte varig lønnsomhet over normalen med rangerte forklaringer

5.PPrøver til del 5: Produsentteori

•kunne utlede produksjonsmulighetskurven fra oppgitte teknologier og en ressursskranke, i tre eksplisitte steg

6.1Produksjonsmulighetskurven og MTB

•kunne definere den marginale transformasjonsbrøken og tolke den i enheter av de to varene

6.1Produksjonsmulighetskurven og MTB

•kunne begrunne hvorfor produksjonsmulighetskurven krummer utover når marginalproduktiviteten er avtakende

6.1Produksjonsmulighetskurven og MTB

•kunne vise med Lagrange at verdimaksimering til gitte priser krever at transformasjonsbrøken er lik prisforholdet

6.1Produksjonsmulighetskurven og MTB

•kunne utlede og tolke betingelsen MTB = MSB som effektivitetsbetingelsen i en økonomi med produksjon

6.2Robinson–Fredag-økonomien: MTB = MSB

•kunne finne likevektsallokeringen og prisforholdet i en produksjonsøkonomi med oppgitt teknologi og nyttefunksjon

6.2Robinson–Fredag-økonomien: MTB = MSB

•kunne konstruere en konkret Pareto-forbedring når de to bytteforholdene avviker, med kompensasjon og overskudd skrevet ut

6.2Robinson–Fredag-økonomien: MTB = MSB

•kunne løse planleggerproblemet direkte og forklare hvordan prisforholdet desentraliserer løsningen

6.2Robinson–Fredag-økonomien: MTB = MSB

•kunne forklare overproduksjon ved en negativ ekstern virkning som en kile mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk marginalkostnad, med tall

6.3Eksternaliteter: når velferdsteoremene ryker

•kunne navngi hvilken forutsetning bak velferdsteoremene som brytes, og formulere konklusjonen presist

6.3Eksternaliteter: når velferdsteoremene ryker

•kunne regne ut en Pigou-avgift og vise at bedriften da velger den effektive mengden

6.3Eksternaliteter: når velferdsteoremene ryker

•kunne drøfte hvordan virkningen av et virkemiddel avhenger av substituerbarhet og av om det treffer bruk eller kjøp

6.3Eksternaliteter: når velferdsteoremene ryker

•kunne løse en komplett produksjonsøkonomi-oppgave på eksamensnivå under tidspress, med utledning og enhetstolkning

6.PPrøver til del 6: Likevekt med produksjon og eksternaliteter

•kunne konstruere Pareto-forbedringen ved et oppgitt avvik mellom transformasjonsbrøk og substitusjonsbrøk

6.PPrøver til del 6: Likevekt med produksjon og eksternaliteter

•kunne håndtere en negativ ekstern virkning i produksjonsøkonomien og formulere effektivitetskonklusjonen presist

6.PPrøver til del 6: Likevekt med produksjon og eksternaliteter

•kunne skrive en strukturert åpen drøfting av et virkemiddel med betingede konklusjoner

6.PPrøver til del 6: Likevekt med produksjon og eksternaliteter

•kunne definere Nash-likevekt presist og finne alle likevekter i en matrise ved beste-svar-analyse

7.1Statisk spillteori: Nash, dominans og rasjonaliserbarhet

•kunne skille strengt fra svakt dominerte strategier og gjennomføre iterert eliminering med rekkefølgen begrunnet

7.1Statisk spillteori: Nash, dominans og rasjonaliserbarhet

•kunne avgjøre om en ren strategi er dominert av en blandet strategi, ved regning

7.1Statisk spillteori: Nash, dominans og rasjonaliserbarhet

•kunne forklare hvorfor en Nash-likevekt kan være dårligere for alle enn et annet utfall

7.1Statisk spillteori: Nash, dominans og rasjonaliserbarhet

•kunne beskrive et spilltre og telle strategier og delspill riktig med produktregelen

7.2Dynamisk spillteori: SPNE, strategitelling og troverdighet — med Cournot og Stackelberg

•kunne løse et endelig spill med perfekt informasjon ved baklengs induksjon og begrunne valget i hver node

7.2Dynamisk spillteori: SPNE, strategitelling og troverdighet — med Cournot og Stackelberg

•kunne konstruere en Nash-likevekt som ikke er delspill-perfekt, og forklare den ikke-troverdige trusselen

7.2Dynamisk spillteori: SPNE, strategitelling og troverdighet — med Cournot og Stackelberg

•kunne utlede reaksjonsfunksjoner og sammenlikne Cournot- og Stackelberg-utfallet med tall

7.2Dynamisk spillteori: SPNE, strategitelling og troverdighet — med Cournot og Stackelberg

•kunne tolke hvert ledd i Fehr-Schmidt-nytten og avgjøre hvilket max-ledd som er aktivt

7.3Atferdsøkonomi: Fehr-Schmidt, ultimatum- og tillitsspill

•kunne utlede avslagsgrensen i ultimatumspillet og regne den ut med kursets parameterverdier

7.3Atferdsøkonomi: Fehr-Schmidt, ultimatum- og tillitsspill

•kunne vise ved regning at en ulikhetsavers aktør deler likt når skyldparameteren er over en halv

7.3Atferdsøkonomi: Fehr-Schmidt, ultimatum- og tillitsspill

•kunne løse tillitsspillet med baklengs induksjon og sammenlikne med den egoistiske referanseprediksjonen

7.3Atferdsøkonomi: Fehr-Schmidt, ultimatum- og tillitsspill

•kunne løse et matrisespill fra tekst under tidspress: alle likevekter, iterert eliminering og blandet dominans

7.PPrøver til del 7: Beredskap: spillteori og atferdsøkonomi

•kunne telle strategier og delspill riktig og gjennomføre baklengs induksjon i et dynamisk spill

7.PPrøver til del 7: Beredskap: spillteori og atferdsøkonomi

•kunne konstruere en Nash-likevekt som ikke er delspill-perfekt, og forklare hvem som tjener på trusselen

7.PPrøver til del 7: Beredskap: spillteori og atferdsøkonomi

•kunne regne ut avslagsgrensen og vise utligningslogikken med kursets parameterverdier

7.PPrøver til del 7: Beredskap: spillteori og atferdsøkonomi

•kunne oversette en aktuell nyhetssak til riktig modell og si hvilken modell du bruker

8.1Den aktualiserte diskusjonsoppgaven: fra nyhetsbilde til modell

•kunne bruke budsjettandel, substituerbarhet, nettoposisjon, normalitet og tidshorisont som bærende størrelser i en drøfting

8.1Den aktualiserte diskusjonsoppgaven: fra nyhetsbilde til modell

•kunne forklare hvorfor pris kan ligge varig over gjennomsnittskostnaden, og hvorfor regnskapsoverskudd er forenlig med null renprofitt

8.1Den aktualiserte diskusjonsoppgaven: fra nyhetsbilde til modell

•kunne skrive en betinget konklusjon som likevel lander, og svare på nettopp det oppgaven spør om

8.1Den aktualiserte diskusjonsoppgaven: fra nyhetsbilde til modell

•kunne svare på en påstand etter malen: ta stilling, gi mekanismen, avgrens

8.2Sann eller usann: påstandsoppgaven

•kunne skille mellom sanne, usanne og betinget sanne påstander og skrive ut betingelsen

8.2Sann eller usann: påstandsoppgaven

•kunne bruke motesempel og skillet mellom nødvendig og tilstrekkelig betingelse i en begrunnelse

8.2Sann eller usann: påstandsoppgaven

•kunne gjenkjenne de dokumenterte gjengangerne: implikasjonsretning, renprofitt, Pareto-begrepets grenser

8.2Sann eller usann: påstandsoppgaven

•kunne gjennomføre et komplett firetimers sett med vektene 35/35/30 under tidspress

8.3Øvingseksamen 1: den ordinære malen

•kunne føre konsumentoppgaven fra Lagrange-oppsett til Slutsky med beholdningsledd og nyttekonklusjon

8.3Øvingseksamen 1: den ordinære malen

•kunne føre likevekts- og velferdsoppgaven med presise definisjoner, numerisk likevektspris og begge velferdsteoremer

8.3Øvingseksamen 1: den ordinære malen

•kunne føre produsentoppgaven fra skalatest og kostnadsminimering til tilbudskurve, nullprofitt og åpen drøfting

8.3Øvingseksamen 1: den ordinære malen

•kunne gjennomføre et komplett firetimers sett med vektene 30/20/50 og prioritere tiden etter vekt

8.4Øvingseksamen 2: den tunge GE-varianten

•kunne løse konsumentproblemet med kvasi-lineær nytte og dekomponere en prisendring når inntektseffekten er null

8.4Øvingseksamen 2: den tunge GE-varianten

•kunne beregne likevektspris i en bytteøkonomi med kvasi-lineær etterspørsel, navngi Walras' lov og finne kontraktkurven

8.4Øvingseksamen 2: den tunge GE-varianten

•kunne konstruere en konkret Pareto-forbedring når marginal transformasjonsbrøk og marginal substitusjonsbrøk avviker

8.4Øvingseksamen 2: den tunge GE-varianten

•kunne gjennomføre et komplett firetimers sett i utsatt-profil med vektene 40/30/30

8.5Øvingseksamen 3: utsatt-varianten (konte-beredskap)

•kunne dekomponere en prisendring for en netto selger i tre effekter og skille nyttevirkning fra etterspørselsvirkning

8.5Øvingseksamen 3: utsatt-varianten (konte-beredskap)

•kunne regne intertemporalt valg på nåverdiform uten kalkulator og avgjøre virkningen av en renteendring

8.5Øvingseksamen 3: utsatt-varianten (konte-beredskap)

•kunne håndtere kort-sikt-kostnader med sunk kost og nedleggingsbetingelse, og utlede MTB = MSB med eksternalitetsforbehold

8.5Øvingseksamen 3: utsatt-varianten (konte-beredskap)

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2220

gjøre rede for eksamensformen i ECON2220 og for den faste malen med tre oppgaver som har vært brukt siden 2023
prioritere lesingen etter dokumentert temafrekvens, og begrunne hvorfor enkelte temaer i emnebeskrivelsen nedprioriteres
sette opp et tidsbudsjett for en firetimers eksamen når deloppgavene innenfor en oppgave teller likt
kjenne igjen sensorens gjennomgående krav: matematisk utledning, tolkning i enheter, og at egenskaper skal vises framfor påstås

1Grunnmuren: fra ECON1210 til Lagrange

1.1Broen fra ECON1210: samme marked, nytt verktøy

forklare hvorfor etterspørselskurven i ECON2220 er løsningen på et maksimeringsproblem, ikke en forutsetning
gjøre rede for at innføringsemnets tilbudsmodell og den klassiske produsentteorien er to modellvalg for samme fenomen, og oversette mellom dem
bruke kostnadsfunksjonen og betingelsen om at prisen er lik marginalkostnaden til å finne tilbudt mengde
skille partiell fra generell likevekt og gjengi Pareto-effektivitet presist

1.2Preferanser, nytte og indifferenskurver

gjøre rede for preferanseaksiomene og for hvorfor monotoni gjør at budsjettbetingelsen holder med likhet
vise at en strengt voksende omregning av nyttefunksjonen representerer samme preferanser, og at bytteviljen er uendret
regne ut den marginale substitusjonsbrøken og tolke den i enheter av det ene godet per enhet av det andre
finne likningen for en indifferenskurve gjennom et gitt punkt og vise konveksitet med et blandingsargument

1.3Lagrange- og innsettingsmetoden

løse et maksimeringsproblem med bibetingelse både med innsetting og med Lagrange, og vise at svaret blir det samme
kombinere førsteordensbetingelsene til tilpasningsbetingelsen og tolke den i enheter
tolke Lagrange-multiplikatoren som skyggepris, og utlede at den er lik én delt på inntekten for logaritmisk nytte
sette opp kostnadsminimeringsproblemet med Lagrange og begrunne hvorfor innsetting ikke er metoden der

1.PPrøver til del 1: Grunnmuren: fra ECON1210 til Lagrange

gjengi preferanseaksiomene og tolke den marginale substitusjonsbrøken i enheter under tidspress
finne likningen for en indifferenskurve gjennom et gitt punkt og vise konveksitet med et blandingsargument
løse maksimerings- og minimeringsproblemer med Lagrange, og tolke multiplikatoren i begge
oversette tilbudssiden fra innføringsemnets modell til kostnadsfunksjonen og betingelsen om at prisen er lik marginalkostnaden

2Konsumentteori: optimering, etterspørsel og Slutsky

2.1Nyttemaksimering med tolkningskrav

kunne sette opp konsumentens maksimeringsproblem formelt med budsjettbetingelsen som likhet, og begrunne likheten med monotone preferanser
kunne løse problemet med Lagrange-metoden og kombinere førsteordensbetingelsene til tilpasningsbetingelsen u'1/u'2 = p1/p2
kunne tolke tilpasningsbetingelsen i økonomiske enheter — marginal betalingsvilje målt i den andre varen mot markedets bytteforhold
kunne forklare i figur og i ord hvorfor et punkt uten tangering ikke er optimalt, og hvilken vei konsumenten bør flytte seg

2.2Cobb-Douglas-verktøykassa: utlede etterspørselen og vise normalitet

kunne utlede Cobb-Douglas-etterspørselen c1 = am/p1 fra både log-formen og potensformen, og bruke at eksponentene summerer seg til 1
kunne begrunne at de to funksjonsformene representerer samme preferanser, og at en monoton omregning derfor gir samme tilpasning
kunne vise ved derivasjon med hensyn på inntekten at godene er normale, og tolke budsjettandels-resultatet i økonomiske termer
kunne forklare hvorfor etterspørselen etter vare 1 ikke avhenger av prisen på vare 2, og hva Lagrange-multiplikatoren blir for log-formen

2.3Slutsky: substitusjons- og inntektseffekt

kunne dekomponere virkningen av en prisendring i substitusjons- og inntektseffekt med Slutsky-kompensasjon, både med tall og i figur
kunne begrunne med avslørte preferanser at substitusjonseffekten aldri er positiv for godet som ble dyrere
kunne skrive opp Slutsky-likningen, tolke hvert ledd i økonomiske enheter og gjøre fortegnsanalysen for normale og mindreverdige goder
kunne forklare hvorfor de to effektene nuller hverandre ut i Cobb-Douglas' krysspriseffekt, og hvorfor uendret mengde ikke betyr uendret velferd

2.4Kompensasjonsanalyse: prissubsidie mot kontantstøtte

kunne sette opp prissubsidie og kontantstøtte med samme utlegg for staten, og regne ut utlegget riktig
kunne vise i figur og i ord at kontantstøttelinjen går gjennom det subsidierte konsumpunktet men skjærer indifferenskurven der
kunne forklare vridningstapet med substitusjonseffekten, og si når de to virkemidlene gir nøyaktig samme nytte
kunne drøfte hvilke hensyn som kan tale for en subsidie, og skille mellom hensyn som bestrider analysen og hensyn som endrer formålet

2.5Drill: konsumentoppgaven

kunne gjennomføre hele konsumentoppgaven i åtte faste steg, fra formelt oppsett til aktualisert drøfting
kunne rotere mellom log-form, potensform med vilkårlige eksponenter og kvasi-lineær nytte, og diagnostisere funksjonsformen før formelen hentes
kunne dekomponere både prisøkninger og prisfall med riktig fortegn på kompensasjonen, og plassere fortegnsforbeholdet på riktig effekt
kunne disponere tiden på oppgaven og kontrollere egne svar med fem faste kontroller

2.PPrøver til del 2: Konsumentteori: optimering, etterspørsel og Slutsky

kunne gjennomføre en full konsumentoppgave under tidspress, med formelt oppsett, Lagrange, enhetstolkning og kontroller
kunne utlede Cobb-Douglas-etterspørselen fra begge funksjonsformer og vise normalitet ved derivasjon
kunne dekomponere en prisendring i substitusjons- og inntektseffekt og plassere fortegnsforbeholdet på riktig effekt
kunne besvare en aktualisert drøftingsoppgave med budsjettandel og substituerbarhet som knagger, og lande en begrunnet konklusjon

3Beholdningsøkonomi og intertemporale valg

3.1Beholdningsbudsjettet: når inntekten er varer

kunne sette opp budsjettbetingelsen når inntekten er en varebeholdning, og begrunne hvorfor den holder med likhet
kunne vise at beholdningspunktet alltid ligger på budsjettlinjen, og forklare hvorfor linjen roterer om det ved en prisendring
kunne løse nyttemaksimeringen på beholdningsbudsjettet med Lagrange og tolke tilpasningsbetingelsen i økonomiske enheter
kunne fastslå om konsumenten er netto kjøper eller netto selger, og avgjøre om en prisendring gjør henne bedre eller dårligere stilt

3.2Slutsky med beholdningsledd: netto kjøper mot netto selger

kunne utlede Slutsky-likningen med beholdningsledd og forklare hvor leddet $(\omega_1 - c_1)$ kommer fra
kunne dele inntektsvirkningen i en ordinær og en beholdningsbasert inntektseffekt og regne dem ut hver for seg
kunne avgjøre fortegnet på hvert ledd og konkludere for både etterspørsel og nytte etter nettoposisjon
kunne beskrive dekomponeringsfiguren i ord med rotasjon om beholdningspunktet og kompensert budsjettlinje

3.3Intertemporalt valg: sparing, lån og renten som pris

kunne utlede budsjettbetingelsen på nåverdiform fra de to periodebudsjettene og regne nåverdi uten kalkulator
kunne forklare hvorfor prisen på konsum i dag er $(1+r)$ og tolke betingelsen $u'_1/u'_2 = 1+r$ i enheter
kunne oversette mellom sparer/låntaker og netto selger/netto kjøper av konsum i dag
kunne analysere en renteendring med Slutsky-logikken og konkludere for både konsum og nytte for begge posisjoner

3.4Drill: beholdnings- og intertemporaloppgaven

kunne gjennomføre hele løsningsløypa i beholdningsoppgaver: budsjett, tilpasning, nettoposisjon, dekomponering, konklusjon og tolkning
kunne håndtere alle fire fortegnskombinasjoner av nettoposisjon og prisretning uten å blande dem
kunne oversette mellom varebeholdning og inntektsstrøm over tid og bruke samme apparat i begge
kunne avgjøre nyttevirkningen med kostnadstesten for den gamle kurven, uten å bruke nyttefunksjonen

3.PPrøver til del 3: Beholdningsøkonomi og intertemporale valg

kunne gjennomføre en fullstendig beholdningsoppgave på tid, fra budsjett til nyttekonklusjon
kunne dekomponere en prisendring i tre effekter og kontrollere at summen stemmer
kunne løse den intertemporale varianten med kalkulatorfri nåverdiregning
kunne begrunne påstander om netto kjøper og netto selger med avslørte preferanser

4Generell likevekt og velferdsteori

4.1Bytteøkonomien og Edgeworth-boksen

konstruere bytteboksen korrekt fra to beholdninger og lese av hvem som eier mest av hva
avgjøre om en fordeling er effektiv ved å sammenlikne de to marginale substitusjonsbrøkene, og beskrive byttelinsen når den ikke er det
vise at handel fra beholdningspunktet løfter begge konsumenter over nyttenivået uten handel
begrunne med både det geometriske og adding-up-argumentet hvorfor A og B står overfor samme budsjettlinje

4.2Markedslikevekt i bytteøkonomien: definisjoner, klarering og Walras' lov

definere allokering, markedslikevekt og forskjellen på generell og partiell likevekt med den presisjonen sensor krever
forklare hvorfor bare relativprisen er bestemt, og normalisere korrekt
regne ut likevektsprisen i en bytteøkonomi med Cobb-Douglas- eller kvasi-lineære preferanser
utlede og anvende Walras' lov, og begrunne hvorfor det holder å klarere ett marked

4.3Pareto-effektivitet og velferdsteoremene

definere Pareto-effektivitet presist og skille begrepet fra Pareto-forbedring
formulere begge velferdsteoremene med riktig retning
gjennomføre verdimaksimerings-argumentet for at markedslikevekten er effektiv, uten figur
gjengi forutsetningene rangert, og forklare hva som svikter i argumentet når hver av kjerneforutsetningene brytes

4.4Omfordeling og Pareto-begrepets grenser

regne ut den nye markedslikevekten etter en engangsoverføring av beholdninger
skille konsekvent mellom Pareto-forbedring (en bevegelse) og Pareto-effektivitet (en egenskap ved et punkt)
vise at en hjørneallokering er Pareto-effektiv og forklare hva det betyr for hvordan begrepet kan brukes
anvende andre velferdsteorem på konfiskasjon-og-omdeling-spørsmålet med forutsetningene oppgitt

4.5Drill: likevekts- og velferdsoppgaven

gjennomføre hele oppgave 2 etter en fast niestegs oppskrift, fra boks til omfordelingshale
regne ut likevektspris og likevektsallokering med både Cobb-Douglas- og kvasi-lineære preferanser, og kontrollere svaret på tre uavhengige måter
skrive ut verdimaksimerings-argumentet og forutsetningslisten uten oppslag
avgjøre når andre velferdsteorem kan påkalles, og konkludere korrekt på både effektivitet og Pareto-forbedring

4.PPrøver til del 4: Generell likevekt og velferdsteori

gjennomføre bytteboks-oppgaven med konstruksjon, lesing, effektivitetsvurdering og begge budsjettlinje-argumentene
skrive definisjonstrioen presist og regne ut likevektspris og allokering med Walras' lov navngitt
formulere begge velferdsteoremene med rangert forutsetningsliste og skrive ut verdiargumentet uten figur
løse en full likevekts- og velferdsoppgave med omfordelingshale og konkludere korrekt på både effektivitet og Pareto-forbedring

5Produsentteori

5.1Produktfunksjonen og skalautbytte

kunne sette opp produktfunksjonen F(K,L) og regne ut marginalproduktene som partielle deriverte, med tolkning i enheter
kunne utføre skalautbytte-testen ved å sette inn tK og tL, trekke ut t og lese av regimet — og tolke svaret i kostnadsspråk
kunne skille avtakende marginalproduktivitet (én faktor økes) fra avtakende skalautbytte (alle faktorer skaleres)
kunne forklare hvordan skalaregimet henger sammen med formen på kostnadsfunksjonen og tilbudskurven

5.2Kostnadsminimering: Lagrange uten fluktrute

kunne sette opp kostnadsminimeringsproblemet formelt og begrunne hvorfor bibetingelsen holder med likhet
kunne utlede førsteordensbetingelsen med Lagrange og forklare hvorfor innsettingsmetoden ikke er tilgjengelig
kunne tolke betingelsen mellom marginalproduktene og faktorprisene i økonomiske enheter
kunne føre utledningen hele veien fram til kostnadsfunksjonen c(y) og koble formen til skalautbyttet

5.3Kostnadsfunksjoner: skalaregimene og kort sikt

kunne regne ut marginalkostnad og gjennomsnittskostnad fra en kostnadsfunksjon og forklare hva hver av dem avgjør
kunne vise at marginalkostnadskurven skjærer gjennomsnittskostnadskurven i dens minimum
kunne vise kurveformen med fortegnet på c''(y) og koble den til skalaregimet
kunne utlede variable kostnader fra en kortsiktig teknologi ved å invertere den, og skille faste fra variable kostnader

5.4Profittmaksimering, tilbudskurven og nullprofitt

kunne utlede p = c'(y) fra profittmaksimering, sjekke andreordensbetingelsen og tolke betingelsen i kroner per enhet
kunne utlede pF'(n) = w i én-faktor-varianten og tolke reallønna w/p som signal om arbeidskraftens verdi for resten av økonomien
kunne utlede tilbudskurven i begge skalaregimer, inkludert nedleggingsbetingelsen og den vannrette kurven ved konstant skalautbytte
kunne føre nullprofitt-resultatet og tolke det riktig: normal avkastning på kapitalen, ikke fravær av overskudd

5.5Drill: produsentoppgaven

kunne kjenne igjen hvilket steg i produsentoppgaven et delspørsmål ber om, og føre kjeden i riktig rekkefølge
kunne gjennomføre hele kjeden fra teknologi til tilbudskurve for både konstant og avtakende skalautbytte, i to- og én-faktor-variant
kunne behandle kort sikt med variable kostnader, sunk kost og nedleggingspris, og kontrollere svaret i terskelpunktet
kunne besvare påstandsoppgaver med konklusjon først, begrunnelse i apparatet og moteksempel eller presisering

5.PPrøver til del 5: Produsentteori

kunne løse en komplett produsentoppgave under tidspress, fra skalautbytte-testen til tilbudskurven
kunne føre kostnadsminimering med Lagrange fram til kostnadsfunksjonen med enhetstolkning av førsteordensbetingelsen
kunne behandle kort sikt med variable kostnader, sunk kost og nedleggingspris, og gi et begrunnet råd
kunne tolke nullprofitt-resultatet i kroner og drøfte varig lønnsomhet over normalen med rangerte forklaringer

6Likevekt med produksjon og eksternaliteter

6.1Produksjonsmulighetskurven og MTB

kunne utlede produksjonsmulighetskurven fra oppgitte teknologier og en ressursskranke, i tre eksplisitte steg
kunne definere den marginale transformasjonsbrøken og tolke den i enheter av de to varene
kunne begrunne hvorfor produksjonsmulighetskurven krummer utover når marginalproduktiviteten er avtakende
kunne vise med Lagrange at verdimaksimering til gitte priser krever at transformasjonsbrøken er lik prisforholdet

6.2Robinson–Fredag-økonomien: MTB = MSB

kunne utlede og tolke betingelsen MTB = MSB som effektivitetsbetingelsen i en økonomi med produksjon
kunne finne likevektsallokeringen og prisforholdet i en produksjonsøkonomi med oppgitt teknologi og nyttefunksjon
kunne konstruere en konkret Pareto-forbedring når de to bytteforholdene avviker, med kompensasjon og overskudd skrevet ut
kunne løse planleggerproblemet direkte og forklare hvordan prisforholdet desentraliserer løsningen

6.3Eksternaliteter: når velferdsteoremene ryker

kunne forklare overproduksjon ved en negativ ekstern virkning som en kile mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk marginalkostnad, med tall
kunne navngi hvilken forutsetning bak velferdsteoremene som brytes, og formulere konklusjonen presist
kunne regne ut en Pigou-avgift og vise at bedriften da velger den effektive mengden
kunne drøfte hvordan virkningen av et virkemiddel avhenger av substituerbarhet og av om det treffer bruk eller kjøp

6.PPrøver til del 6: Likevekt med produksjon og eksternaliteter

kunne løse en komplett produksjonsøkonomi-oppgave på eksamensnivå under tidspress, med utledning og enhetstolkning
kunne konstruere Pareto-forbedringen ved et oppgitt avvik mellom transformasjonsbrøk og substitusjonsbrøk
kunne håndtere en negativ ekstern virkning i produksjonsøkonomien og formulere effektivitetskonklusjonen presist
kunne skrive en strukturert åpen drøfting av et virkemiddel med betingede konklusjoner

7Beredskap: spillteori og atferdsøkonomi

7.1Statisk spillteori: Nash, dominans og rasjonaliserbarhet

kunne definere Nash-likevekt presist og finne alle likevekter i en matrise ved beste-svar-analyse
kunne skille strengt fra svakt dominerte strategier og gjennomføre iterert eliminering med rekkefølgen begrunnet
kunne avgjøre om en ren strategi er dominert av en blandet strategi, ved regning
kunne forklare hvorfor en Nash-likevekt kan være dårligere for alle enn et annet utfall

7.2Dynamisk spillteori: SPNE, strategitelling og troverdighet — med Cournot og Stackelberg

kunne beskrive et spilltre og telle strategier og delspill riktig med produktregelen
kunne løse et endelig spill med perfekt informasjon ved baklengs induksjon og begrunne valget i hver node
kunne konstruere en Nash-likevekt som ikke er delspill-perfekt, og forklare den ikke-troverdige trusselen
kunne utlede reaksjonsfunksjoner og sammenlikne Cournot- og Stackelberg-utfallet med tall

7.3Atferdsøkonomi: Fehr-Schmidt, ultimatum- og tillitsspill

kunne tolke hvert ledd i Fehr-Schmidt-nytten og avgjøre hvilket max-ledd som er aktivt
kunne utlede avslagsgrensen i ultimatumspillet og regne den ut med kursets parameterverdier
kunne vise ved regning at en ulikhetsavers aktør deler likt når skyldparameteren er over en halv
kunne løse tillitsspillet med baklengs induksjon og sammenlikne med den egoistiske referanseprediksjonen

7.PPrøver til del 7: Beredskap: spillteori og atferdsøkonomi

kunne løse et matrisespill fra tekst under tidspress: alle likevekter, iterert eliminering og blandet dominans
kunne telle strategier og delspill riktig og gjennomføre baklengs induksjon i et dynamisk spill
kunne konstruere en Nash-likevekt som ikke er delspill-perfekt, og forklare hvem som tjener på trusselen
kunne regne ut avslagsgrensen og vise utligningslogikken med kursets parameterverdier

8Eksamenstrening

8.1Den aktualiserte diskusjonsoppgaven: fra nyhetsbilde til modell

kunne oversette en aktuell nyhetssak til riktig modell og si hvilken modell du bruker
kunne bruke budsjettandel, substituerbarhet, nettoposisjon, normalitet og tidshorisont som bærende størrelser i en drøfting
kunne forklare hvorfor pris kan ligge varig over gjennomsnittskostnaden, og hvorfor regnskapsoverskudd er forenlig med null renprofitt
kunne skrive en betinget konklusjon som likevel lander, og svare på nettopp det oppgaven spør om

8.2Sann eller usann: påstandsoppgaven

kunne svare på en påstand etter malen: ta stilling, gi mekanismen, avgrens
kunne skille mellom sanne, usanne og betinget sanne påstander og skrive ut betingelsen
kunne bruke motesempel og skillet mellom nødvendig og tilstrekkelig betingelse i en begrunnelse
kunne gjenkjenne de dokumenterte gjengangerne: implikasjonsretning, renprofitt, Pareto-begrepets grenser

8.3Øvingseksamen 1: den ordinære malen

kunne gjennomføre et komplett firetimers sett med vektene 35/35/30 under tidspress
kunne føre konsumentoppgaven fra Lagrange-oppsett til Slutsky med beholdningsledd og nyttekonklusjon
kunne føre likevekts- og velferdsoppgaven med presise definisjoner, numerisk likevektspris og begge velferdsteoremer
kunne føre produsentoppgaven fra skalatest og kostnadsminimering til tilbudskurve, nullprofitt og åpen drøfting

8.4Øvingseksamen 2: den tunge GE-varianten

kunne gjennomføre et komplett firetimers sett med vektene 30/20/50 og prioritere tiden etter vekt
kunne løse konsumentproblemet med kvasi-lineær nytte og dekomponere en prisendring når inntektseffekten er null
kunne beregne likevektspris i en bytteøkonomi med kvasi-lineær etterspørsel, navngi Walras' lov og finne kontraktkurven
kunne konstruere en konkret Pareto-forbedring når marginal transformasjonsbrøk og marginal substitusjonsbrøk avviker

8.5Øvingseksamen 3: utsatt-varianten (konte-beredskap)

kunne gjennomføre et komplett firetimers sett i utsatt-profil med vektene 40/30/30
kunne dekomponere en prisendring for en netto selger i tre effekter og skille nyttevirkning fra etterspørselsvirkning
kunne regne intertemporalt valg på nåverdiform uten kalkulator og avgjøre virkningen av en renteendring
kunne håndtere kort-sikt-kostnader med sunk kost og nedleggingsbetingelse, og utlede MTB = MSB med eksternalitetsforbehold

Tilbake til ECON2220 Mikroøkonomi 2