2.2 Cobb-Douglas-verktøykassa: utlede etterspørselen og vise normalitet
Den faste utledningen siden 2023: fra log- eller potensnytte til $c_1 = am/p_1$ — og normalitet vist ved derivasjon, ikke påstand.
Sjangeren består av tre faste ledd:
a) Utled etterspørselen fra log-formen eller potensformen av nyttefunksjonen.
b) Vis at godet er normalt ved å derivere med hensyn på inntekten — ikke ved å påstå det.
c) Dekomponer en prisøkning i substitusjons- og inntektseffekt (det tar vi i kap. 2.3).
Det dokumenterte sensortrekket: en verbal påstand om at «godet er normalt fordi konsumenten kjøper mer når hun blir rikere» gir bare delvis uttelling. Det står eksplisitt i veiledningene for både V2023 og V2025. Deriver, og skriv fortegnet.
V2024 la til to ting du bør ha klare: at en monoton omregning av nyttefunksjonen gir samme etterspørsel, og det pene poenget at etterspørselen etter vare 1 ikke avhenger av i det hele tatt. Samme sett spurte også om verdien av Lagrange-multiplikatoren, som for log-formen blir nøyaktig .
Prioritet: dette må sitte. Utledningen er kort nok til å kunne skrives feilfritt på fem minutter, og den gjentar seg i produsentteorien i Del 5.
- kap. 2.1 — maksimeringsproblemet, Lagrange-oppsettet og tilpasningsbetingelsen.
- kap. 1.2 — at nyttefunksjonen bare er en rangering, og at strengt voksende omregninger derfor beskriver de samme preferansene.
- kap. 1.3 — Lagrange- og innsettingsmetoden, og tolkningen av multiplikatoren.
Sist du var her — de tre tingene du trenger klart i hodet:
a) Tilpasningsbetingelsen, som all utledning under starter fra:
b) Budsjettbetingelsen med likhet, som gir den andre likningen:
c) Monotone transformasjoner: er strengt voksende, representerer de samme preferansene som , fordi rangeringen av handlekurver er uendret. Marginalnyttene endres, men forholdet mellom dem — altså MSB (marginal substitusjonsbrøk) — gjør det ikke.
Regneteknisk trenger du potensregelen for partiell derivasjon, , og at .
Den formen heter Cobb-Douglas, og den er grunnen til at eksamen kan gi deg en nyttefunksjon og forvente et helt konkret svar på fem linjer. Resultatet du skal komme fram til, er
Legg merke til hvor mye som ikke står der: ingen i det første uttrykket, ingen i det andre. Det er ikke en forglemmelse — det er et resultat, og det er verdt et eget poeng på eksamen.
Vi bygger dette i fire løkker: først de to funksjonsformene og hvorfor de er samme sak, så selve utledningen, så budsjettandelen og normaliteten, og til slutt de tre finpoengene som skiller besvarelsene.
Løkke 1 — De to formene er samme preferanser (~12 min)
Den andre er en log-form:
Mange studenter behandler disse som to forskjellige oppgaver og regner alt på nytt. Det er unødvendig, for de beskriver nøyaktig de samme preferansene.
I standardtilfellet normaliseres eksponentene slik at , altså .
Funksjonen er monoton (begge marginalnytter er positive) og gir konvekse indifferenskurver med avtakende MSB. Den er kursets arbeidsform fordi den gir en etterspørsel som kan skrives ned eksplisitt.
Regneregelen som brukes er og .
Siden er strengt voksende, er dette en monoton transformasjon av , og representerer derfor de samme preferansene. Log-formen er ofte enklere å derivere, fordi marginalnyttene blir og i stedet for potensuttrykk.
En monoton transformasjon av en nyttefunksjon er en omregning der er strengt voksende.
Fordi rangeringen av handlekurver bevares — gir — beskriver nøyaktig de samme preferansene som , og gir derfor samme optimale tilpasning.
Marginalnyttene endres (), men MSB er uendret, siden faktoren står i både teller og nevner og forkortes bort. Vanlige eksempler: , , for positiv .
Vis at gir log-formen, at representerer de samme preferansene, og at MSB er den samme i begge tilfeller.
Hvorfor det er samme preferanser. Logaritmen er strengt voksende: er , så er . Rangeringen av alle handlekurver er dermed uendret, og siden preferanser er en rangering, beskriver de samme preferansene som .
Kontroll via MSB. For potensformen:
For log-formen:
Identisk. Marginalnyttene ser helt ulike ut, men forholdet er det samme — og det er bare forholdet som inngår i tilpasningsbetingelsen.
Tolkning i enheter. MSB sier hvor mange enheter av vare 2 konsumenten er villig til å gi fra seg for én enhet mer av vare 1. Uttrykket faller når vokser — akkurat som konvekse preferanser krever.
Praktisk konsekvens for eksamen: velg selv hvilken form du regner på. Får du potensformen og synes derivasjonen er tung, ta logaritmen først og si i én setning hvorfor du har lov.
(Innstegsoppgave — ren gjengivelse.)
a) Skriv nyttefunksjonen på log-form.
b) Forklar i to setninger hvorfor de to formene beskriver de samme preferansene.
En konsument har nyttefunksjonen , og en annen har .
a) Regn ut MSB for begge funksjonene.
b) Vil de to konsumentene velge samme handlekurv når de står overfor samme priser og samme inntekt? Begrunn.
c) Er marginalnyttene like for de to? Hva sier det om hvor mye informasjon marginalnytten alene inneholder?
Løkke 2 — Standardutledningen (~18 min)
Dette er kapitlets kjerne. Lær rekkefølgen, ikke svaret.
1. Regn ut marginalnyttene og .
2. Sett dem inn i tilpasningsbetingelsen og forenkle.
3. Løs den for én av mengdene uttrykt ved den andre — for Cobb-Douglas gir dette alltid et pent uttrykk av typen .
4. Sett inn i budsjettbetingelsen .
5. Bruk at eksponentene summerer seg til 1, og løs ut.
Steg 5 er trikset som gjør algebraen kort. Vi tar utledningen først på log-formen, som er den enkleste å derivere.
Steg 1 — marginalnyttene. Siden :
Steg 2 — tilpasningsbetingelsen.
Steg 3 — løs for den ene utgiften. Kryssmultipliser:
Steg 4 — sett inn i budsjettet.
Steg 5 — samle og forkort. Faktoriser ut :
Her er trikset: , så hele parentesen kollapser til . Dermed
og symmetrisk .
Tre egenskaper leses direkte av uttrykkene, og alle tre er egne eksamenspoeng:
a) Fast budsjettandel. Utgiften på vare 1 er , altså andelen av inntekten — uansett hva prisene er.
b) Normalitet. , så begge goder er normale.
c) Ingen krysspriseffekt. inneholder ikke , så .
Forholdet forenkles ved å samle potensene for hver variabel — og :
Det er nøyaktig samme uttrykk som fra log-formen, og resten av utledningen er identisk. Det er den praktiske siden av at de to formene er samme preferanser.
der er strøm (kilowattimer) og er alt annet konsum. Prisene er og kroner, og inntekten er kroner.
Utled etterspørselen etter begge goder generelt, og regn ut tilpasningen.
Likhet i budsjettet fordi preferansene er monotone.
Trinn 2 — utled. Marginalnyttene:
Tilpasningsbetingelsen:
Kryssmultipliser: . Sett inn i budsjettet:
og tilsvarende . Dette er den generelle etterspørselen — legg merke til at eksponentene dukker opp igjen som budsjettandeler.
Med tallene:
Kontroll: ✓. Og MSB i optimum: ✓.
Trinn 3 — tolk i enheter. Husholdningen bruker 1 200 kroner på strøm, altså nøyaktig 25 % av inntekten — eksponenten igjen. MSB i optimum er enheter «alt annet» per kilowattime: hun er villig til å gi fra seg to tredjedels enhet annet konsum for én kilowattime til, og markedet krever nøyaktig det samme (8 kroner mot 12 kroner).
Figur i ord. vannrett, loddrett. Budsjettlinjen går fra til med helning . Optimum markeres med stiplede hjelpelinjer til begge akser, og indifferenskurven gjennom berører linjen der.
der er treningstimer ( kroner) og er kinobilletter ( kroner). Inntekten er kroner.
a) Utled begge etterspørselsfunksjonene generelt. Vis alle steg.
b) Regn ut tilpasningen med tallene, og kontroller mot budsjettet.
c) Hvor stor andel av inntekten går til hvert gode?
En konsument har nyttefunksjonen med .
a) Utled marginalnyttene og vis at .
b) Vis at MSB avtar når øker langs en indifferenskurve, og forklar hva det betyr om preferansene.
Løkke 3 — Budsjettandelen og normalitet ved derivasjon (~12 min)
— naturlig pausepunkt —
Utgiften på vare 1 er altså andelen av inntekten, helt uavhengig av hva prisene er. Stiger , kjøper konsumenten forholdsmessig mindre, men bruker akkurat like mange kroner.
Dette er et sterkt resultat, og du bør bruke det som rimelighetskontroll: har du regnet ut og finner at ikke blir , har du gjort en algebrafeil.
For Cobb-Douglas-preferanser er og — konstante, uavhengige av både priser og inntekt. Eksponentene i nyttefunksjonen er budsjettandelene.
Merk skillet mot mengdeandeler: at 60 % av kronene går til vare 1, sier ingenting om hvor stor andel av enhetene som er vare 1. Det er utgiftene som er faste.
Et gode er normalt hvis konsumenten kjøper mer av det når inntekten stiger. Det er en påstand om en derivert, og sensor vil se den deriverte. Fra :
Her er og , så den deriverte er strengt positiv for alle tillatte parameterverdier. Vare 1 er altså normal. Samme regning for vare 2 gir .
Det er tre linjer. Å skrive «godet er normalt fordi konsumenten kjøper mer når hun blir rikere» i stedet, gir bare delvis uttelling — det står eksplisitt i veiledningene for både V2023 og V2025.
For Cobb-Douglas er , så begge goder er alltid normale — uansett hvilke positive verdier , og har.
Egenskapen skal vises ved derivasjon, ikke påstås. Den brukes videre i kap. 2.3: normalitet er forutsetningen som gir inntektseffekten et bestemt fortegn.
Typiske eksempler er de billigste variantene av et gode: når inntekten stiger, byttes de ut med dyrere alternativer.
Cobb-Douglas kan aldri gi et mindreverdig gode, siden alltid er positiv. Trenger en oppgave et mindreverdig gode, må den bruke en annen funksjonsform. Begrepet er likevel viktig, fordi det er unntaket som gjør normalitetsforbeholdet i inntektseffekten meningsfullt.
En pendler har nyttefunksjonen , der er togbilletter til kroner. Avgjør om togbilletter er et normalt gode, og forklar hva svaret betyr økonomisk. Hva skjer med utgiften til tog når inntekten stiger fra 8 000 til 12 000 kroner?
Trinn 2 — deriver med hensyn på inntekten.
Den deriverte er strengt positiv. Togbilletter er derfor et normalt gode. Merk at fortegnet ikke avhenger av noen bestemt inntekt: telleren og nevneren er begge positive, så konklusjonen gjelder i hele parameterrommet.
Trinn 3 — tolk i enheter. Den deriverte har enheten billetter per krone ekstra inntekt: for hver ekstra tusenlapp i månedsinntekt kjøper pendleren omtrent flere togbilletter. Det er ikke et utsagn om at hun «liker tog»; det er et utsagn om hvordan tilpasningen forskyves når budsjettlinjen flyttes parallelt utover.
Utgiften. Ved : billetter, og utgiften er kroner. Ved : billetter, og utgiften er kroner.
Utgiftene har steget med 50 %, nøyaktig som inntekten — budsjettandelen står stille på 35 %. Det er Cobb-Douglas' signatur.
Figur i ord. Tegn inntekten vannrett og loddrett. Sammenhengen er en rett linje gjennom origo med helning . Marker punktene ved og med stiplede hjelpelinjer. At linjen stiger, er den grafiske versjonen av at godet er normalt; at den går gjennom origo, betyr at andelen er konstant.
En husholdning har nyttefunksjonen , der er oppvarming og er alt annet konsum.
a) Skriv opp etterspørselen etter oppvarming.
b) Avgjør ved derivasjon om oppvarming er et normalt gode. Skriv fortegnet eksplisitt og si hvorfor det gjelder for alle tillatte parameterverdier.
c) Hvor stor andel av inntekten går til oppvarming, og hvordan endres denne andelen når husholdningen blir rikere?
Løkke 4 — De tre finpoengene (~13 min)
Her ligger poengene som skiller en solid besvarelse fra en veldig god.
Se på uttrykket igjen:
er ikke der. Formelt:
Dette overrasker mange, for intuisjonen sier at når vare 2 blir dyrere, må jo noe skje med vare 1. Og noe skjer — to ting, som nøyaktig opphever hverandre:
a) Vare 2 er blitt relativt dyrere, så konsumenten vrir seg mot vare 1. Det trekker opp.
b) Konsumenten er blitt reelt fattigere, siden en av varene hun kjøper koster mer. Det trekker ned, siden godet er normalt.
For Cobb-Douglas er disse to virkningene nøyaktig like store og motsatte, så nettoeffekten blir null. Dette er de to kanalene vi skal navngi og måle i kap. 2.3, og eksamen har honorert at studenten kan si det allerede her.
Er den positiv, kalles godene substitutter (de kan erstatte hverandre); er den negativ, kalles de komplementer (de brukes sammen).
For Cobb-Douglas er krysspriseffekten null: godene er verken substitutter eller komplementer i denne forstand. Årsaken er at de to underliggende kanalene — vridningen bort fra det som ble dyrere, og den lavere realinntekten — er like store og trekker hver sin vei.
En konsument har , , og . Prisen på vare 2 stiger til 40. Regn ut tilpasningen før og etter, og forklar resultatet.
Kontroll: ✓.
Etter at er doblet til 40:
Kontroll: ✓.
Resultatet: er helt uendret på 100 enheter. Konsumet av vare 2 er halvert, men kronene brukt på hver vare er de samme som før — 1 000 på hver.
Forklaringen i to kanaler. Vare 2 er blitt dobbelt så dyr, så vare 1 er relativt billigere; isolert sett skulle konsumenten vridd seg mot vare 1. Samtidig er hun blitt reelt fattigere — budsjettlinjen har rotert innover — og siden vare 1 er normal, trekker det i motsatt retning. For Cobb-Douglas er de to virkningene like store, og nettoresultatet er null.
Tolkning i enheter. Konsumenten er dårligere stilt enn før: hun har mistet 25 enheter av vare 2 uten å få noe igjen. At er uendret, betyr altså ikke at hun er upåvirket — bare at hele tilpasningen til den nye prisen skjer i vare 2.
Figur i ord. vannrett, loddrett. Den gamle budsjettlinjen går fra til ; den nye fra til — samme skjæring på -aksen, halvert skjæring på -aksen, altså en rotasjon innover om punktet . Tangeringspunktene og ligger loddrett over hverandre, forbundet med en stiplet loddrett linje merket « uendret».
En konsument har Cobb-Douglas-preferanser med .
a) Vis formelt at .
b) Forklar økonomisk hvorfor virkningen er null, ved å beskrive de to kanalene som opphever hverandre.
c) Betyr dette at konsumenten er upåvirket av at vare 2 blir dyrere? Begrunn.
For log-formen har en usedvanlig pen verdi. Fra førsteordensbetingelsen :
Og siden vi vet at :
Tolkningen: én ekstra krone i inntekt øker nytten med . Er inntekten liten, er den ekstra kronen mye verdt; er den stor, betyr den lite. Det er nøyaktig avtakende grensenytte av penger, og det er derfor resultatet er verdt å nevne når en oppgave spør om multiplikatoren.
Merk forbeholdet: gjelder for log-formen med eksponenter som summerer seg til 1. For potensformen blir et annet uttrykk, fordi nyttenivået da måles i en annen skala — nok en påminnelse om at ikke er en observerbar størrelse, men avhenger av hvordan nytten er skalert.
Eksamen kan gi deg uten å love at . Da gjelder ikke direkte. Løsningen er å normalisere: gjenta utledningen, og du får
Budsjettandelen for vare 1 er altså , ikke . Sjekk alltid summen av eksponentene før du skriver ned svaret.
En snarvei som virker, og som er verdt å nevne i besvarelsen: siden og er en monoton transformasjon (potensen er positiv), kan du normalisere eksponentene først og deretter bruke standardformelen.
En bedriftsleder har nyttefunksjonen , prisene er og , og inntekten er . Finn tilpasningen.
Trinn 2 — utled med normalisering. Marginalnyttene:
Kryssmultipliser: , altså . Innsatt i budsjettet:
Budsjettandelen er altså , som ventet. Dermed
Kontroll: ✓. Utgiftene fordeler seg 400/600, altså 40/60 — nøyaktig og ✓.
Trinn 3 — tolk. Lederen bruker to femdeler av inntekten på vare 1. Eksponentene sier noe om forholdet mellom vektleggingen av de to godene, ikke om nivået: hadde nyttefunksjonen vært , ville tilpasningen vært nøyaktig den samme, fordi .
Snarveien: er en monoton transformasjon av , og med den formen leser du budsjettandelene 0,4 og 0,6 rett av.
der er kollektivreiser ( kroner) og er drivstoff ( kroner). Inntekten er kroner.
a) Utled begge etterspørselsfunksjonene generelt, og regn ut tilpasningen.
b) Avgjør ved derivasjon om kollektivreiser er et normalt gode.
c) Hva skjer med etterspørselen etter kollektivreiser dersom drivstoffprisen dobles? Begrunn både formelt og økonomisk.
d) Vis at nyttefunksjonen gir nøyaktig samme tilpasning.
(Krevende. Tester om du forstår hva multiplikatoren er, ikke bare hvordan den regnes ut.)
En konsument har og budsjettet .
a) Vis at .
b) Tolk resultatet økonomisk. Hva sier det om verdien av en ekstra krone for en person med lav mot høy inntekt?
c) En besvarelse hevder at gjelder for alle Cobb-Douglas-preferanser, også potensformen . Ta stilling til påstanden.
Regnefeil i marginalnyttene på potensformen. Den vanligste er å glemme at eksponenten skal ned som faktor og reduseres med 1: , ikke . Sjekk alltid at MSB ender opp proporsjonal med — gjør den ikke det, ligger feilen i derivasjonen.
Å ikke bruke at eksponentene summerer seg til 1. Uten den forkortingen blir algebraen lang og feilutsatt. Ser du parentesen , skal den kollapse til på én linje.
Å tro at log-form og potensform krever ulike svar. De representerer samme preferanser og gir samme etterspørsel. Velg den formen som er lettest å derivere, og si i én setning hvorfor du har lov.
Å bruke når eksponentene ikke summerer seg til 1. Får du , er budsjettandelen , ikke 2. Kontrollen er enkel: utgiften kan aldri overstige .
Å stoppe ved formelen når oppgaven ber om økonomisk forklaring. «» er svaret på utledningen, men ikke på «forklar». Legg til budsjettandels-tolkningen: konsumenten bruker den faste andelen av inntekten på vare 1, uansett priser.
Å tro at uendret mengde betyr uendret velferd. At ikke reagerer på , betyr ikke at konsumenten er upåvirket. Budsjettmengden krymper, og hun havner på en lavere indifferenskurve.
Begrepsbank
Blokkene under er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet over.
En etterspørselsfunksjon angir den optimale mengden som funksjon av priser og inntekt. Den framkommer ved å løse tilpasningsbetingelsen og budsjettbetingelsen generelt i stedet for med tall.
For Cobb-Douglas er . Dette er broen tilbake til ECON1210: etterspørselskurven, som der ble postulert som fallende i prisen, er her utledet — og fallet følger av at står i nevneren.
Er med , er budsjettandelen for vare 1 lik , ikke :
Snarveien er å ta en monoton transformasjon: har eksponenter som summerer seg til 1, og andelene kan da leses direkte. I selve utledningen er det samme trikset som får parentesen til å kollapse til .
De to reglene kapitlet lever av:
I normalitetsderivasjonen deriveres etterspørselen med hensyn på mens prisene holdes fast — det er nettopp fordi prisene holdes fast at behandles som en konstant.
En Engel-kurve viser hvordan etterspørselen etter et gode varierer med inntekten, med prisene holdt fast. Den tegnes med på den vannrette aksen og mengden på den loddrette.
For Cobb-Douglas er Engel-kurven en rett linje gjennom origo med helning . At den stiger, er den grafiske versjonen av at godet er normalt; at den går gjennom origo og er rett, betyr at budsjettandelen er den samme på alle inntektsnivåer.
Cobb-Douglas er homotetisk: fra og er forholdet
som ikke inneholder . Egenskapen er grunnen til at Engel-kurvene er rette linjer gjennom origo, og til at alle budsjettandeler er faste.
To goder kalles substitutter dersom en prisøkning på det ene øker etterspørselen etter det andre () — de kan erstatte hverandre. De kalles komplementer dersom effekten er negativ () — de brukes sammen.
Cobb-Douglas-goder er ingen av delene: krysspriseffekten er nøyaktig null, fordi vridningen mot det relativt billigere godet og den lavere realinntekten opphever hverandre. Det er en egenskap ved funksjonsformen, ikke en generell økonomisk lov.
For Cobb-Douglas: . Etterspørselen vokser altså nøyaktig proporsjonalt med inntekten.
Goder med kalles luksusgoder (budsjettandelen stiger med inntekten), goder med nødvendighetsgoder (andelen faller). Cobb-Douglas ligger på grensen mellom dem, og det er nettopp derfor budsjettandelen er konstant.
Et luksusgode er et gode der budsjettandelen stiger når inntekten stiger; et nødvendighetsgode er et gode der andelen faller.
Mat er det klassiske nødvendighetsgodet: rike husholdninger bruker flere kroner på mat enn fattige, men en mindre andel av inntekten. Begge er normale goder — skillet gjelder andelen, ikke mengden.
Cobb-Douglas kan ikke gi noen av delene, siden andelen alltid er konstant. Det er formens viktigste begrensning, og verdt å nevne i drøftingsoppgaver om hvem en prisøkning rammer hardest.
For Cobb-Douglas ser man det direkte:
Økonomisk innhold: konsumenten reagerer bare på relative priser og på realinntekt, ikke på kronenivået i seg selv. Egenskapen gjelder for alle preferanser, ikke bare Cobb-Douglas, og er grunnen til at eksamensoppgaver trygt kan normalisere én pris til 1.
For log-formen av Cobb-Douglas er — jo høyere inntekt, jo mindre er den siste kronen verdt.
Merk at verdien avhenger av hvordan nytten er skalert: potensformen gir samme tilpasning, men en annen . Skyggeprisen er derfor ikke en observerbar størrelse, og skal aldri leveres som svar på hvor mye konsumenten kjøper.
Navnet skiller den fra den kompenserte etterspørselen, der inntekten justeres når prisen endres. Det skillet blir avgjørende i Slutsky-dekomponeringen i kap. 2.3, der substitusjonsleddet nettopp er en kompensert effekt.
Stiger mens er uendret, krymper budsjettmengden og realinntekten faller — selv om kronebeløpet er det samme. Det er denne virkningen som er den ene av de to kanalene bak krysspriseffekten, og den som gjør at konsumenten kommer dårligere ut selv når står stille.
En rimelighetskontroll er en rask test av om svaret kan stemme, før du går videre. For Cobb-Douglas finnes tre gode:
a) Sett tilpasningen inn i budsjettet — summen må bli nøyaktig .
b) Regn ut utgiften og sjekk at den blir (eller når eksponentene ikke summerer seg til 1).
c) Sett tilpasningen inn i MSB og sjekk at den blir .
Kontrollene tar under et minutt og fanger de fleste algebrafeil. På eksamen er de også synlige poeng: sensor ser at du kontrollerer.
i én variabel. Derivasjonen gir samme svar, .
Metoden er ofte raskere for konsumentproblemet, men den svikter i kostnadsminimering i Del 5, der beskrankningen ikke kan løses ut. Behersk begge.
Alt du trenger å huske om formen , samlet:
- Etterspørsel: , .
- Budsjettandeler: faste, lik eksponentene.
- Normalitet: — begge goder alltid normale.
- Krysspris: .
- Egenpris: — etterspørselen faller alltid i egen pris, så Cobb-Douglas kan aldri gi et Giffen-gode.
- Inntektselastisitet: 1. Egenpriselastisitet: .
- Multiplikator: for log-formen med eksponenter som summerer seg til 1.
Et Giffen-gode er et gode der etterspørselen stiger når prisen stiger. Det krever at godet er sterkt mindreverdig, slik at inntektsvirkningen av prisøkningen overdøver vridningen bort fra godet.
Muligheten er logisk konsistent, men den er aldri testet i arkivsettene, og Cobb-Douglas kan aldri gi den: alltid. Begrepet er nevnt her fordi det er den ytterste konsekvensen av at inntektsvirkningen kan trekke motsatt vei — mekanismen som forklares i kap. 2.3.
En kvasi-lineær nyttefunksjon har formen , for eksempel .
Her er marginalnytten av vare 2 konstant lik 1, så tilpasningsbetingelsen blir — en likning som bestemmer uten at inntekten inngår. For gir det , altså .
Konsekvensen er at inntektseffekten på vare 1 er null: hele inntektsøkningen går til vare 2. Formen er kursets viktigste kontrast til Cobb-Douglas, og den dukker opp igjen når likevektsprisen skal regnes ut numerisk i Del 4.
Nivået på marginalnytten har ikke selvstendig økonomisk innhold: en monoton transformasjon endrer alle marginalnytter uten å endre noe observerbart.
Det som er skalauavhengig, er:
- forholdet mellom marginalnyttene, altså MSB,
- selve tilpasningen ,
- rangeringen av handlekurver.
Det som er skalaavhengig, er marginalnyttenes nivå og verdien av . Regelen er nyttig som feilsøking: ender du opp med en konklusjon som avhenger av marginalnyttens nivå alene, har du enten regnet feil eller trukket en ugyldig slutning.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.