6.3 Eksternaliteter: når velferdsteoremene ryker

Negative eksterne virkninger som forutsetningsbrudd: overforbruk, Pigou-prising som førstevalg — og elbil-substituerbarhets-casen.

40 min

8 oppgaver

Eksternaliteternår velferdsteoremene ryker

Din fremgang i kapitlet

0 / 8 oppgaver

Kapitlets plass i kurset

Bygger på

6.2Robinson–Fredag-økonomien: MTB = MSB

Brukes videre i

6.PPrøver til del 6: Likevekt med produksjon og eksternaliteter

Dette kapitlet handler om hva som skjer når forutsetningene bak velferdsteoremene ikke holder. Oppgavene kommer i to former: som forutsetningsbrudd (i denne boka merket sjanger H, velferdsteoremene) og som åpen drøfting av et aktuelt virkemiddel (sjanger M). Sjangerbokstavene er bokas eget merkesystem, og hele listen står i kap. 0.1.

Frekvens i arkivet: eksterne virkninger har båret en hel oppgave i 1 av de 7 ordinære settene (V2018, der temaet var 20 % av settet) og i 2 av de 4 utsatt-settene: V2023-utsatt, der eksternaliteten var forbeholdet i MTB = MSB-oppgaven, og V2025-utsatt, der en drøfting av subsidier og substituerbarhet var 20 % av settet. I tillegg dukker temaet opp som delspørsmål hver gang oppgaven ber om forutsetningene for velferdsteoremene (kap. 4.3) eller om forbeholdet ved MTB = MSB (kap. 6.2).

Prioritet: dette må du kunne. Stoffet er kort, men det gir uttelling i mange oppgaver — også der eksternaliteter ikke er hovedtemaet.

Det sensor honorerer: at du forklarer overproduksjonen som en kostnadskile mellom det bedriften betaler og det samfunnet betaler, at du navngir hvilken forutsetning som brytes, og at du begrunner hvorfor økonomer foretrekker å prise den eksterne virkningen framfor å forby noe. Den dokumenterte fellen i drøftingsdelen er å svare om kjøp når oppgaven spør om bruk — les oppgaveteksten to ganger.

Merk arbeidsdelingen mellom bøkene: hovedbehandlingen av avgifter i markedsdiagram ligger i forgjengerboka, i Eksterne virkninger og Pigou-avgiften og Karbonprising. Her holder vi oss til de to vinklene ECON2220 tester: forutsetningsbrudd og generell likevekt.

Forkunnskaper. Dette kapitlet bygger på:

- kap. 6.2 — betingelsen MTB = MSB og forbeholdet om eksterne virkninger.
- kap. 4.3 — velferdsteoremene og listen over forutsetninger.
- kap. 5.4 — profittmaksimering og tilbudsbetingelsen $p = c'(y)$ .
- Nyttig, men ikke nødvendig: Eksterne virkninger og Pigou-avgiften fra forgjengerboka, som behandler samme tema i markedsdiagram.

Sist du var her — de tre tingene du må ha ferskt:

$p = c'(y)$

Tilbudsbetingelsen: en pristakende bedrift produserer til prisen er lik marginalkostnaden. Den siste enheten skal koste akkurat det den selges for.

$\text{MTB} = \frac{p_1}{p_2} = \text{MSB}$

Effektivitetsbetingelsen med produksjon: samfunnets kostnad ved den siste enheten vare 1, målt i vare 2, er lik det konsumentene er villige til å gi av vare 2 for den.

Forutsetningene for første velferdsteorem (kjernetrioen fra kapittel 4.3): aktørene er pristakere uten markedsmakt, det finnes ingen eksterne virkninger, og godene er rivaliserende (ikke fellesgoder). Faller én av dem, faller konklusjonen om at markedslikevekten er Pareto-effektiv.

Løkke 1 — Kostnadskilen: hvorfor markedet lager for mye (~11 min)

En sementfabrikk ved fjorden slipper støv og avrenning i sjøen. Fabrikken betaler for kalk, strøm og folk. Den betaler ikke for at blåskjelloppdretteren nedstrøms må stenge høstingen i tre uker i året.

Legg merke til hvor presist problemet ligger. Fabrikken gjør ingenting ulovlig, og den regner heller ikke feil: den maksimerer profitt akkurat som teorien sier, med $p = c'(y)$ . Feilen er at $c'(y)$ — bedriftens marginalkostnad — ikke inneholder skaden på skjelloppdretteren. Det er en kostnad ingen sender regning for.

Da blir det en kile mellom det bedriften betaler for det siste tonnet sement, og det samfunnet betaler. Og siden bedriften bare ser sin egen halvdel av kostnaden, lager den for mye.

Det er hele mekanismen. Alt annet i kapitlet er konsekvenser av den.

Ekstern virkning (eksternalitet)

En ekstern virkning er en effekt av en aktørs produksjon eller konsum på en annen aktørs muligheter eller velferd, som ikke går gjennom en pris. Det siste leddet er det avgjørende. At sementfabrikken byr opp lønnen i bygda, rammer også andre bedrifter — men det skjer gjennom en pris, og prisen bærer informasjonen dit den skal. Avrenningen i sjøen bærer ingen pris, og derfor er det ingen mekanisme som får fabrikken til å ta hensyn til den. Eksterne virkninger kan være negative (skade) eller positive (nytte for andre). Det er de negative eksamen tester.

Negativ eksternalitet

En negativ eksternalitet er en ekstern virkning som påfører andre en kostnad: utslipp, støy, avrenning, klimagasser, trengsel. Kjennetegnet er at den privatøkonomiske kostnaden er lavere enn den samfunnsøkonomiske . Bedriften eller forbrukeren tar en beslutning basert på sin egen, for lave kostnad, og resultatet er at det gjøres for mye av aktiviteten sammenliknet med det som er effektivt. Legg merke til at «for mye» her er et presist utsagn, ikke en holdning: det finnes en omlegging som gjør minst én bedre stilt uten at noen taper.

Privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk marginalkostnad

c'(y)

Effektiv mengde

p = c'(y) + e.

✏️Eksempel 1: overproduksjonen regnet ut

En sementfabrikk er pristaker og får $p = 5000$ kroner per tonn. Kostnadsfunksjonen er $c(y) = 50y^2$ kroner, der $y$ er tonn per døgn. Avrenningen påfører blåskjelloppdretteren nedstrøms en skade som er anslått til $e = 2000$ kroner per tonn sement.

a) Hvor mye produserer fabrikken uten inngrep?

b) Hva er den effektive mengden?

c) Forklar i enheter hva som er galt med de enhetene som produseres i overkant.

a) Fabrikken maksimerer profitten

\pi = 5000y - 50y^2

. Derivasjon gir tilbudsbetingelsen

p = c'(y)

$c'(y) = 100y, \qquad 5000 = 100y \quad\Longrightarrow\quad y = 50 \text{ tonn per døgn.}$

b) Effektivitet krever at prisen dekker den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden:

$5000 = 100y + 2000 \quad\Longrightarrow\quad 100y = 3000 \quad\Longrightarrow\quad y = 30 \text{ tonn per døgn.}$

Markedet produserer altså 20 tonn for mye per døgn.

c) Se på tonn nummer 40, som ligger midt i overproduksjonen. Der er bedriftens egen marginalkostnad $100 \cdot 40 = 4000$ kroner, og den eksterne skaden 2000 kroner. Til sammen koster tonnet samfunnet 6000 kroner, mens kjøperen bare verdsetter det til 5000. Tonnet blir laget fordi bedriften bare kjenner sine egne 4000 kroner og ser en gevinst på 1000 — mens naboen i praksis betaler 2000.

Enhetstolkningen skarpt: hver enhet mellom 30 og 50 tonn er en enhet der ressursbruken pluss skaden er verdt mer enn produktet. Kutter man dem, frigjøres mer verdi enn det som går tapt, og overskuddet kan fordeles slik at både fabrikken og skjelloppdretteren kommer bedre ut. Allokeringen er derfor ikke Pareto-effektiv.

Figur i ord. Tegn mengden $y$ (tonn) vannrett og kroner loddrett. Trekk en vannrett prislinje ved 5000. Trekk den stigende linja $c'(y) = 100y$ fra origo — den krysser prislinja i $y = 50$ , merket $A$ . Trekk en parallell linje 2000 kroner høyere, $c'(y) + e = 100y + 2000$ , som starter i $(0, 2000)$ og krysser prislinja i $y = 30$ , merket $B$ . Den loddrette avstanden mellom de to stigende linjene er den konstante kostnadskilen $e = 2000$ , som skal navngis i figuren. Stiplede hjelpelinjer ned til aksen fra $A$ og $B$ viser overproduksjonen på 20 tonn.

📝Oppgave 1

Sjanger H-fundament

Forklar hva en negativ ekstern virkning er, og hvorfor den fører til at markedet produserer for mye. Bruk begrepene privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk marginalkostnad.

📝Oppgave 2

Sjanger H

Et smelteverk er pristaker med $p = 8000$ kroner per tonn og kostnadsfunksjon $c(y) = 40y^2$ kroner. Utslippene påfører nabolaget en skade på $e = 1600$ kroner per tonn.

a) Finn produksjonen uten inngrep.

b) Finn den effektive mengden.

c) Hvor stor er den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden ved den mengden markedet velger, og hva sier tallet?

Løkke 2 — Hvilken forutsetning som ryker (~9 min)

Eksamen spør sjelden bare «hva er en eksternalitet». Den spør: hvilken forutsetning i velferdsteoremet er brutt, og hva følger av det? Da må du kunne plassere problemet presist.

Fra kapittel 4.3 husker du kjernetrioen av forutsetninger som sensorveiledningene rangerer som de sentrale: pristakere uten markedsmakt, ingen eksterne virkninger, og rivaliserende goder. Med en negativ eksternalitet er det den andre som faller.

Og legg merke til hva som ikke er galt. Aktørene er fortsatt pristakere. Bedriftene setter fortsatt $p = c'(y)$ . Konsumentene setter fortsatt MSB lik prisforholdet. Markedene klarerer. Alt regnestykket i modellen stemmer. Det som ikke stemmer, er at prisene ikke lenger måler alt som er knapt: skaden har ingen pris, og derfor bærer prisene ikke lenger all informasjonen som trengs.

Derfor blir også konklusjonen presis på en litt uvant måte: markedslikevekten finnes, men den er ikke Pareto-effektiv.

Det samme sagt i produksjonsøkonomiens språk

I kapittel 6.2 var effektivitetsbetingelsen $\text{MTB} = \text{MSB}$ . Med en negativ eksternalitet i produksjonen av vare 1 sprekker den på en lumsk måte.

Bedriftene setter fortsatt den private transformasjonsbrøken lik prisforholdet, og konsumentene setter MSB lik det samme prisforholdet. Så likheten

$\text{MTB}_{\text{privat}} = \text{MSB}$

holder helt fint i markedet. Men samfunnets virkelige brøk er høyere, siden hver ekstra enhet vare 1 også koster en skade:

$\text{MTB}_{\text{samfunn}} = \text{MTB}_{\text{privat}} + \text{skade per enhet} > \text{MSB}.$

Og da er vi i situasjonen fra kapittel 6.2 løkke 3: MTB større enn MSB betyr at det produseres for mye av vare 1, og en Pareto-forbedring kan konstrueres.

Dette er den viktigste setningen i kapitlet: betingelsen MTB = MSB er fortsatt oppfylt, men den er ikke lenger tilstrekkelig for effektivitet. Å svare «betingelsen holder, altså er allokeringen effektiv» er en av de dyreste feilene du kan gjøre i sjanger K.

Forutsetningsbrudd i velferdsteoremene

Et forutsetningsbrudd er at én av betingelsene bak velferdsteoremene ikke er oppfylt, slik at konklusjonen om Pareto-effektivitet faller bort. Den presise formuleringen er verdt å pugge: teoremet er ikke galt, og likevekten forsvinner ikke. Det er konklusjonen om effektivitet som ikke lenger følger. Ved en negativ ekstern virkning brytes forutsetningen om at det ikke finnes eksterne virkninger. Konsekvensen er at markedet overproduserer den varen som skaper skaden, og at det finnes en Pareto-forbedring.

Oppfylt kontra tilstrekkelig betingelse

\text{MTB}_{\text{privat}} = \text{MSB}

📝Oppgave 3

Sjanger H

En kandidat skriver: «Siden det er en negativ eksternalitet, klarerer ikke markedet, og velferdsteoremet gjelder ikke.»

a) Hva er riktig og hva er galt i påstanden?

b) Formuler konklusjonen presist, med navn på den forutsetningen som brytes.

c) Forklar hvorfor $\text{MTB}_{\text{privat}} = \text{MSB}$ kan holde i markedet uten at allokeringen er effektiv.

Løkke 3 — Pigou-logikken: sett en pris på skaden (~10 min)

Diagnosen var at skaden ikke har noen pris. Da ligger behandlingen i dagen: gi den en pris.

Legger myndighetene en avgift per enhet lik den marginale eksterne kostnaden, blir bedriftens eget regnestykke identisk med samfunnets. Bedriften ser nå prisen $p$ minus avgiften, og tilpasser seg med

$p - \tau = c'(y),$

som er nøyaktig det samme som $p = c'(y) + \tau$ . Med $\tau = e$ produserer bedriften den effektive mengden — helt av seg selv, uten at noen forteller den hva den skal gjøre.

Dette kalles å internalisere den eksterne virkningen: kostnaden som lå utenfor bedriftens regnskap, er flyttet inn i det.

Pigou-avgift

\tau = e.

Internalisering

Internalisering betyr å gjøre en ekstern kostnad til en kostnad aktøren selv bærer, slik at den kommer med i beslutningen. Etter internalisering trenger ingen å overvåke om bedriften «tar hensyn til miljøet». Bedriften maksimerer profitt akkurat som før — men nå peker profittmaksimering mot den effektive mengden. Det er derfor prising er et så kraftig virkemiddel: det endrer ikke aktørenes motiver, bare prisene de regner på.

Prising kontra påbud

Prising (avgift eller kvote) og påbud (forbud, teknologikrav, tillatt maksimalmengde) kan begge redusere en skadelig aktivitet. Økonomers standardargument for prising er: - Prising treffer marginalvurderingene. Alle som kan kutte billigere enn avgiften, kutter; alle som bare kan kutte dyrere, betaler i stedet. Kuttene havner automatisk der de koster minst. - Påbud må gjette. Et likt krav til alle tar ikke hensyn til at kostnaden ved å kutte varierer mellom aktørene, og pålegger dyre kutt hos noen mens billige kutt hos andre står ugjort. - Prising treffer alle marginer samtidig. En avgift på selve skaden gir insentiv både til å produsere mindre, til å endre teknologi og til å endre sammensetning — et påbud rettet mot én av dem, vrir aktiviteten over til de andre. Forbehold, som en god drøfting skal ha med: skaden må kunne måles noenlunde, den må være noenlunde jevn per enhet, og ved skader med terskelvirkninger — der en bestemt grense absolutt ikke må overstiges — kan mengdereguleringer være riktigere.

✏️Eksempel 2: avgift mot likt påbud, med tall

To bedrifter slipper ut samme stoff. Bedrift A kan kutte utslipp til en marginalkostnad på $200 \cdot a$ kroner, der $a$ er antall tonn A kutter. Bedrift B er mer moderne og kutter til $50 \cdot b$ kroner marginalt, der $b$ er tonn kuttet av B. Målet er å kutte 20 tonn i alt.

a) Hvordan fordeles kuttene hvis myndighetene pålegger begge å kutte 10 tonn?

b) Hvordan fordeles de hvis myndighetene i stedet innfører en avgift på 800 kroner per tonn utslipp?

c) Sammenlikn de samlede kuttekostnadene og forklar mekanismen.

a) Likt påbud.

a = b = 10

. Kuttekostnadene finner vi som arealet under marginalkostnadskurvene, altså

\int_0^{10}200a\,da = 100 \cdot 10^2 = 10\,000

kroner for A, og

\int_0^{10}50b\,db = 25 \cdot 10^2 = 2500

kroner for B.

Samlet: $12\,500$ kroner.

b) Avgift 800 kroner per tonn. Hver bedrift kutter så lenge det er billigere å kutte enn å betale avgiften, altså til marginalkostnaden ved kutt er 800:

- A: $200a = 800 \Rightarrow a = 4$ tonn.
- B: $50b = 800 \Rightarrow b = 16$ tonn.

Til sammen $4 + 16 = 20$ tonn ✓ — samme miljøresultat som påbudet.

Kuttekostnadene: A betaler $100 \cdot 4^2 = 1600$ kroner, B betaler $25 \cdot 16^2 = 6400$ kroner. Samlet: $8000$ kroner.

c) Sammenlikning. Samme utslippskutt koster $12\,500$ kroner med likt påbud og $8000$ kroner med avgift — en besparelse på $4500$ kroner, altså 36 prosent.

Mekanismen i én setning: avgiften får kuttene til å havne der de er billigst, fordi begge bedrifter kutter til de samme 800 kronene marginalt, mens påbudet tvinger A til dyre kutt (opp til 2000 kroner for det tiende tonnet) samtidig som B lar billige kutt (fra 500 kroner) stå ugjort.

Kontroll av kostnadsminimering: med kuttet fordelt slik at marginalkostnadene er like, er det umulig å flytte ett tonn kutt mellom bedriftene og spare penger — hadde A kuttet ett tonn mindre og B ett mer, ville A spart 800 og B betalt 800. Nøytralt på marginen, altså er vi i minimum. ✓

Merk hva eksemplet ikke viser. Det viser at prising kutter billigere for et gitt mål, ikke hva målet bør være. Målet — altså avgiftsnivået — settes lik den marginale eksterne kostnaden, som er en helt egen vurdering.

📝Oppgave 4

Sjanger H

Bruk smelteverket fra oppgave 2: $p = 8000$ kroner per tonn, $c(y) = 40y^2$ , ekstern skade $e = 1600$ kroner per tonn.

a) Hvor stor må avgiften per tonn være for at bedriften velger den effektive mengden?

b) Vis ved regning at bedriften da faktisk velger den effektive mengden.

c) Forklar i én setning hva avgiften gjør med bedriftens beslutningsgrunnlag.

📝Oppgave 5

Sjanger H + M

En kommune vurderer to virkemidler mot vedfyringsutslipp: (i) en avgift per kubikkmeter ved, og (ii) et forbud mot vedfyring i de eldste ovnene.

a) Forklar hvorfor avgiften i utgangspunktet gir billigere utslippskutt.

b) Gi to konkrete forbehold der forbudet likevel kan være riktigere.

c) Konkluder.

Løkke 4 — Substituerbarhet og angrepspunkt: den åpne drøftingen (~10 min)

Fra 2025 avsluttes eksamensoppgaver gjerne med et aktualisert, åpent spørsmål der sensor sier rett ut at det ikke finnes én fasit, og premierer strukturert bruk av teorien. Eksternalitetsstoffet er en av favorittene i denne sjangeren, som i denne boka heter sjanger M (aktualisert åpen drøfting).

To grep bærer nesten alltid uttelling. Det første er substituerbarhet.

Tenk på en subsidie som skal vri folk fra et skadelig alternativ til et rent. Hvor godt den virker, avhenger nesten helt av hvor lett folk kan bytte:

- Nære substitutter. Er tog og fly nesten likeverdige på strekningen, avgjør relativprisen alt. En subsidie på togbilletten flytter nesten hele trafikken, og flyreisene presses kraftig ned. Samlet reisemengde endrer seg lite; sammensetningen endrer seg mye.
- Fjerne substitutter. Går det ikke tog dit folk skal, hjelper billigere togbillett lite mot flytrafikken. Da går subsidien i stedet mest til å øke samlet reising — folk som ikke ville reist, tar nå toget. Virkningen på utslippene blir svak, og kostnaden per spart utslippsenhet høy.

Konklusjonen skal derfor være betinget: «jo nærere substitutter varene er, desto mer av virkningen kommer som vridning bort fra det skadelige alternativet, og desto mindre som ren økning i samlet forbruk.» Det er en slik betinget setning sensor ser etter — ikke et bastant ja eller nei.

Substituerbarhet

Substituerbarhet er hvor lett en konsument kan erstatte en vare med en annen. To varer er nære substitutter hvis en liten endring i relativprisen flytter mye av forbruket. De er fjerne substitutter hvis forbruket knapt reagerer. Grafisk sitter dette i indifferenskurvenes form: nære substitutter gir nesten rette indifferenskurver (byttefoten er nesten uavhengig av mengdene), mens fjerne substitutter gir sterkt krumme kurver. I virkemiddelanalyse er substituerbarheten det som avgjør om et pristiltak flytter forbruk mellom varer eller bare endrer nivået på totalen.

Relativpris

p_1/p_2

Bruk kontra kjøp — virkemidlets angrepspunkt

Et virkemiddel kan rette seg mot anskaffelsen av et varig gode (kjøpsstøtte, engangsavgift) eller mot bruken av det (avgift per kilometer, per kilowattime, per kubikkmeter). Effektene er ulike, og eksamen har straffet dem som blander dem: - Støtte til kjøp endrer hvilken beholdning folk skaffer seg, men gir ingen løpende grunn til å bruke den mindre — og kan øke bruken, siden hver ny bruksenhet nå er billigere for eieren. - Avgift eller subsidie på bruk treffer den løpende marginalvurderingen direkte, som er der den eksterne skaden faktisk oppstår. Praktisk lesetips til eksamen: strek under om oppgaven sier «kjøpe» eller «bruke» før du begynner å skrive. Det er en dokumentert felle at kandidater drøfter det ene når spørsmålet gjaldt det andre.

✏️Eksempel 3: mønsterdrøfting i sjanger M

Oppgave (drøftingsformat): «En fylkeskommune vil kutte utslippene fra persontransport og vurderer å subsidiere kollektivbilletter kraftig. Drøft hvordan virkningen avhenger av hvor nære substitutter kollektivreiser og bilkjøring er, og hva det betyr om subsidien rettes mot billettprisen framfor mot kjøp av månedskort.»

Skriv en besvarelse på toppnivå.

Rammen. Dette er en konsumentanalyse med en ekstern virkning i det ene alternativet. Bilkjøring har en samfunnsøkonomisk kostnad som er høyere enn den privatøkonomiske — utslipp, støy, trengsel — mens kollektivreiser i hovedsak ikke har det. Målet med subsidien er å endre relativprisen mellom de to slik at forbruket vris fra bil til kollektiv.

Første grep: substituerbarheten avgjør hva subsidien gjør.

I byområdene, der bussen går hvert tiende minutt til de samme stedene bilen kjører, er de to nære substitutter. Der vil en kraftig prisreduksjon på billetten flytte mye trafikk: relativprisen er nesten alt som skiller alternativene, og substitusjonseffekten er stor. Bilbruken faller merkbart, og utslippskuttet blir reelt.

I distriktene er situasjonen motsatt. Går det tre busser om dagen og ingen dit man faktisk skal, er kollektivreiser en fjern substitutt til bilen. Da flytter billigere billetter lite trafikk. I stedet virker subsidien nesten bare gjennom inntektseffekten: husholdningen får mer å rutte med, og bruker noe av det på mer reising av begge slag. Samlet transport øker, utslippene faller lite, og kostnaden per spart tonn blir høy.

Andre grep: angrepspunktet — billettpris eller månedskort.

Subsidie på billettprisen treffer den løpende marginalvurderingen: hver enkelt reise blir billigere, og valget mellom bil og buss skjer på nytt hver gang. Det er der vridningen skal skje.

Subsidie på kjøp av månedskort virker annerledes. Den senker terskelen for å skaffe seg kortet, men når kortet først er kjøpt, er marginalkostnaden per reise null uansett — også for den som ville tatt bussen likevel. En stor del av støtten går derfor til folk som allerede reiste kollektivt, mens bilisten som tar to bussturer i måneden, ikke får noe som endrer hans valg. Vridningsvirkningen per krone er svakere.

Fordelingsdimensjonen. Kollektivreiser har typisk høyere budsjettandel for husholdninger med lav inntekt, så en billettsubsidie har en klar fordelingsprofil i deres favør. Samtidig treffer den ikke dem som ikke har et kollektivtilbud i det hele tatt — og det er ofte de samme husholdningene i distriktene. Fordelingsvirkningen er altså både progressiv og geografisk skjev, og de to trekker ikke i samme retning.

Sammenlikning med å prise skaden direkte. Etter Pigou-logikken er førstevalget å legge kostnaden på den skadelige aktiviteten — en avgift på bilbruk — fordi den treffer alle marginer: mindre kjøring, mer kollektiv, annet bilvalg. En subsidie på substituttet gir samme vridning mellom de to, men motsatt nivåvirkning: den gjør husholdningen rikere og øker samlet reising. Subsidien er derfor et svakere virkemiddel per krone, med den motvekt at den er politisk lettere og fordelingsmessig mildere.

Konklusjon, skarpt. Subsidien bør legges på billettprisen, ikke på månedskortet, og den bør konsentreres til de områdene der kollektivtilbudet faktisk er en nær substitutt til bilen. Utenfor disse områdene er den et fordelingstiltak forkledd som klimatiltak: virkningen på utslipp er svak, og pengene ville kuttet mer utslipp brukt på selve tilbudet eller på å prise bilbruken. Anbefalingen er altså geografisk differensiert billettstøtte kombinert med en bruksavgift på bil — ikke generell kortstøtte.

📝Oppgave 6

Sjanger M på…

Staten vurderer en kraftig støtteordning for varmepumper i husholdninger, med mål om å redusere strømforbruket og dermed presset på kraftsystemet.

Drøft virkningen. Bruk begrepene ekstern virkning, substituerbarhet, relativpris og skillet mellom bruk og kjøp, og konkluder betinget der effekten avhenger av parametre.

Typiske feil

Boka har et samlet register over de vanligste tabbene, nummerert #1–#13 og presentert i kap. 0.1. Disse er aktuelle her:

- Å moralisere i stedet for å regne. «Forurensning er skadelig og bør ikke tillates» er ikke et økonomisk argument. Argumentet er kostnadskilen: privatøkonomisk marginalkostnad er lavere enn samfunnsøkonomisk, og derfor lages det enheter som koster mer enn de er verdt.
- Feil #7 — strøkne eller urangerte forutsetninger. Å skrive «velferdsteoremet gjelder ikke» uten å navngi hvilken forutsetning som brytes. Sensorveiledningene gir eksplisitt poeng for å plassere bruddet.
- Å si at markedet «ikke klarerer». Det gjør det. Tilbud er lik etterspørsel, og likevekten finnes. Det er effektiviteten som ryker, ikke likevekten.
- Overse at $\text{MTB}_{\text{privat}} = \text{MSB}$ fortsatt holder. Denne er dyr: betingelsen er oppfylt, men ikke tilstrekkelig. Å konkludere «betingelsen holder, altså er allokeringen effektiv» er direkte feil når det er en eksternalitet i bildet.
- Anbefale forbud uten å sammenlikne med prising. Sjangeren krever at du veier de to mot hverandre og sier hvorfor prising treffer marginalvurderingene bedre — og hvilke forbehold som gjelder.
- Feil #13 — svare på noe annet enn det spurte. Den dokumenterte varianten her er å drøfte støtte til kjøp når oppgaven spør om bruk, eller omvendt. Les spørsmålet to ganger.
- Ubetingede konklusjoner i drøftingen. «Subsidien virker» er svakt. «Jo nærere substitutter varene er, desto mer av virkningen kommer som vridning framfor som økt totalforbruk» er svaret sensor betaler for.
- Feil #8 — normativ Pareto-tolkning. At en avgift gir en effektiv mengde, sier ingenting om at fordelingen av byrden er rettferdig. Det er to ulike spørsmål.

Begrepsbank

Dette er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet over. Begrepene er forklart underveis; her står de samlet for pugging.

Marginal ekstern kostnad

e

Overproduksjon ved negativ eksternalitet

y^{\text{marked}} - y^{\text{effektiv}} > 0 \quad \text{når } e > 0.

Positiv eksternalitet

En positiv eksternalitet gir andre en gevinst uten at produsenten får betalt for den — vaksinering, forskning som andre bygger videre på, vedlikeholdt kulturlandskap. Da er den samfunnsøkonomiske marginale nytten høyere enn den private, og markedet leverer for lite . Virkemidlet er speilvendt Pigou: en subsidie lik den marginale eksterne nytten. Eksamen har vektlagt de negative virkningene, så dette er stoff du bør kjenne framfor å pugge i detalj — men speilvendingen bør du kunne si i én setning.

Samfunnsøkonomisk optimum med eksternalitet

p = c'(y) + e

Kostnadskilen

e

Omsettbar kvote

En omsettbar kvote er en tillatelse til å slippe ut en gitt mengde, som kan kjøpes og selges. Virkemidlet virker gjennom samme kanal som avgiften: kvoteprisen blir prisen på skaden, og alle som kan kutte billigere enn kvoteprisen, kutter og selger kvoten videre. Kuttene havner der de er billigst, akkurat som med avgiften. Forskjellen er hva som er kjent: kvoten fastsetter mengden og lar prisen bestemmes i markedet, avgiften fastsetter prisen og lar mengden bestemmes. Ved skader med en klar terskel taler det for kvote; ved usikkerhet om kuttekostnadene taler det for avgift. Dette er stoff du bør kjenne til — hovedbehandlingen ligger i Karbonprising .

Repetisjonsoppgaver

Din fremgang

0 / 2 oppgaver

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.