8.4 Øvingseksamen 2: den tunge GE-varianten
Komplett sett etter V2023-malen med tung generell likevekt: konsument 30 % + produsent 20 % + GE 50 %.
Tidsbudsjett. 240 minutter etter vekt: oppgave 1 får 72 minutter (fire deloppgaver, ca. 18 min hver), oppgave 2 får 48 minutter (tre deloppgaver, ca. 16 min hver), oppgave 3 får 120 minutter (seks deloppgaver, ca. 20 min hver). Deloppgavene innad i hver oppgave teller likt.
Ingen hint — dette er en eksamenssimulering. Løs settet under tidspress først; åpne løsningsforslagene etterpå, ett om gangen.
Nytt i dette settet: konsumenten har kvasi-lineær nytte i stedet for Cobb-Douglas. Det gir en etterspørsel med en helt annen egenskap — og det er nettopp derfor sjangeren dukker opp: sensor vil se om du kan gjøre analysen på en ny funksjonsform, ikke bare gjenta et innøvd resultat.
Alt er nyskrevet, og tallene er valgt slik at du klarer regningen uten kalkulator.
- Kvasi-lineær nytte og innsettingsmetoden: kap. 1.3
- Tilpasningsbetingelsen og ikke-optimale punkter: kap. 2.1
- Slutsky og fortegnet på substitusjonseffekten: kap. 2.3
- Bytteboksen og felles budsjettlinje: kap. 4.1
- Definisjoner, numerisk likevekt og Walras' lov: kap. 4.2
- Velferdsteoremene: kap. 4.3
- Kostnadsminimering og skalautbytte: kap. 5.1–5.2
- Kostnadsfunksjoner og profittmaks: kap. 5.3–5.4
- MTB = MSB og Pareto-forbedringen ved avvik: kap. 6.2
Sist du var her — de tre formlene dette settet krever:
Øvingseksamen 2 — oppgavesettet (4 timer)
Alle svar skal begrunnes. Der oppgaven ber om en utledning, holder ikke figur alene. Alle formelle betingelser skal tolkes i økonomiske enheter. Deloppgavene innad i hver oppgave teller likt.
---
Oppgave 1 (30 %) — Konsumenten med kvasi-lineær nytte
Sara bruker inntekten sin på konsertbilletter (vare 1) og alt annet forbruk (vare 2, med prisen normalisert til ). Preferansene kan representeres ved
Inntekten er , og prisen på konsertbilletter er .
a) Sett opp nyttemaksimeringsproblemet, og løs det med innsettingsmetoden. Forklar hvorfor innsettingsmetoden er tilgjengelig her. Utled etterspørselen etter konsertbilletter som funksjon av , og tolk tilpasningsbetingelsen i økonomiske enheter.
b) Avgjør ved derivasjon om konsertbilletter er et normalt gode. Med : regn ut tilpasningen. Prisen stiger deretter til . Regn ut den nye tilpasningen, og dekomponer endringen i billettforbruket i substitusjonseffekt og inntektseffekt ved hjelp av Slutsky-kompensasjon. Forklar resultatet.
c) Anta og . Fire punkter er foreslått som Saras tilpasning:
Avgjør for hvert punkt om det kan være optimalt, og forklar i hvert tilfelle hvorfor eller hvorfor ikke. Beskriv figuren du ville tegnet, med akser, kurver, punkter og hjelpelinjer.
d) Ta stilling til påstandene og begrunn hvert svar:
(i) «Substitusjonseffekten av en prisøkning på vare 1 kan være positiv.»
(ii) «Siden Saras etterspørsel etter konsertbilletter ikke avhenger av inntekten, er konsertbilletter et mindreverdig gode for henne.»
---
Oppgave 2 (20 %) — Produsenten
Et pakkeri sorterer og pakker bær med produktfunksjonen
og står overfor faktorprisene og . Bedriften er pristaker.
a) Bestem skalautbyttet ved å utføre testen på . Sett deretter opp kostnadsminimeringsproblemet for en gitt produksjon , utled førsteordensbetingelsen, tolk den i enheter, og utled kostnadsfunksjonen for de oppgitte faktorprisene.
b) Vis ved å bestemme fortegnet på hvilken form kostnadsfunksjonen har, og gjør rede for hvordan dette henger sammen med skalautbyttet du fant i a). Produktprisen er : finn den profittmaksimerende produksjonen og profitten, og beskriv hvor profitten ligger som areal i et diagram med marginal- og gjennomsnittskostnad.
c) Ta stilling til påstandene og begrunn hvert svar:
(i) «Et pakkeri som minimerer kostnadene ved sitt planlagte kvantum, har dermed også maksimert profitten.»
(ii) «Dersom begge faktorprisene dobles, dobles kostnadsfunksjonen.»
---
Oppgave 3 (50 %) — Generell likevekt i bytteøkonomien
To småbruk, og , kan handle med hverandre i to varer: sekker med saueull (vare 1) og alt annet forbruk (vare 2). Preferansene er
og beholdningene er
Sett gjennom hele oppgaven.
a) Beskriv byttediagrammet presist: sidenes lengde, plasseringen av de to origoene, beholdningspunktet og hvordan indifferenskurvene ser ut for denne typen preferanser. Hvem eier mest av hva?
b) Definer presist allokering, markedslikevekt og forskjellen mellom generell og partiell likevekt. Forklar deretter — med begge argumentene — hvorfor og står overfor samme budsjettlinje når de kan handle til prisene .
c) Utled hver husholdnings etterspørsel etter vare 1, og beregn likevektsprisen . Oppgi likevektsallokeringen. Forklar hvorfor det er nok å klarere ett marked, navngi resultatet du bruker, og kontroller at det andre markedet klarerer.
d) Formuler begge velferdsteoremene, med forutsetningene rangert etter hvor sentrale de er, og med det andre teoremets tilleggskrav. Vis deretter konkret — ved å regne ut de marginale substitusjonsbrøkene i likevekten — at likevektsallokeringen er Pareto-effektiv.
e) Finn alle Pareto-effektive allokeringer i denne økonomien (kontraktkurven), og tolk resultatet: hva bestemmer effektivitet, og hva står fritt?
f) I en annen økonomi, der vare 1 også kan produseres, er marginal transformasjonsbrøk mens konsumentenes marginale substitusjonsbrøk er . Forklar hvorfor allokeringen ikke er Pareto-effektiv, og konstruer eksplisitt en omlegging av produksjon og fordeling som gjør alle bedre stilt. Forklar til slutt hvilken rolle prisene spiller når markedet selv skal få MTB og MSB til å bli like.
Løsningsforslag
Under følger en A-besvarelse for hver oppgave, ført etter bokas tretrinnsmal: formelt oppsett, utledning steg for steg, og tolkning i enheter. Hver løsning avsluttes med et notat om tidsbudsjett og om hvor begrunnelsespoengene sitter.
Selvdiagnose
Kryss av det du fikk til uten å nøle.
Oppgave 1 — kvasi-lineær konsument
- ☐ 1a: innsettingsmetoden brukt og begrunnet, utledet, tolkningen i enheter.
- ☐ 1b: vist, tilpasningene og , og med forklaring.
- ☐ 1c: MSB regnet i alle tre punktene på linjen, og punktet innenfor linjen forklart som ubrukt inntekt.
- ☐ 1d: avslørte preferanser brukt i (i), og «null, ikke negativ» i (ii).
Oppgave 2 — produsenten
- ☐ 2a: testen utført (), Lagrange begrunnet, MTSB tolket, utledet.
- ☐ 2b: regnet og koblet til skalaregimet; , , profittarealet identifisert.
- ☐ 2c: implikasjonsretningen i (i), og homogeniteten i faktorprisene i (ii).
Oppgave 3 — generell likevekt
- ☐ 3a: boks , origoene riktig plassert, , avlesningen av hvem som eier mest.
- ☐ 3b: «i alle markeder» med i definisjonen, og begge budsjettlinje-argumentene.
- ☐ 3c: , allokeringen og , Walras' lov navngitt, andre marked kontrollert.
- ☐ 3d: begge teoremer riktig vei, kjernetrioen først, tilleggskravene til andre teorem, og regnet ut.
- ☐ 3e: kontraktkurven funnet, og tolkningen om at vare 2 står fritt.
- ☐ 3f: byttehandelen konstruert med tall, og prissignalets rolle forklart.
Slik leser du resultatet: mistet du poeng i oppgave 3, er det der du skal legge innsatsen — den bar halve settet. Repeter kap. 4.2–4.3 og drillen i kap. 4.5, og gå så videre til utsatt-varianten i kap. 8.5.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.