4.2 Markedslikevekt i bytteøkonomien: definisjoner, klarering og Walras' lov
De presise definisjonene sensor krever — allokering, likevekt, generell mot partiell — pluss numerisk likevektspris og Walras' lov.
Det sensor har trukket for, er godt dokumentert: å beskrive hva den enkelte konsument gjør, og kalle det likevekt. Markedslikevekt krever i tillegg at samlet etterspørsel er lik samlet tilgang i alle markeder. Mangler den setningen, ryker poengene selv om resten er riktig.
I tillegg kommer to regnegrep og ett navn:
- Numerisk likevektspris er testet i V2020 og V2023 — begge ganger med små, pene tall.
- Kvasi-lineær variant (nytte på formen «kvadratrot pluss krone-for-krone») dukket opp i V2023.
- Walras' lov er navngitt eksplisitt i 1 av de 7 ordinære settene (V2020, i samme oppgave som den numeriske likevektsprisen). Å bruke resultatet uten å navngi det koster poeng.
Høyeste prioritet: definisjonene skal kunne skrives ordrett på tjue sekunder. Det er den billigste poengsummen i hele emnet.
- kap. 4.1 — bytteboksen, beholdningspunktet , tangering og den felles budsjettlinja.
- kap. 2.2 — Cobb-Douglas-etterspørselen, som er regnemotoren her.
- kap. 3.1 — beholdningsbudsjettet, der inntekten er verdien av det du eier.
- Fra forgjengerboka kan Markedslikevekt: figur, algebra og figurspråket brukes som kontrast: der klareres ett marked; her klareres alle.
Sist du var her — de tre formlene du trenger med én gang:
Inntekten i en bytteøkonomi er verdien av beholdningen. Endres prisene, endres inntekten — det er forskjellen fra en vanlig lommeboksmodell.
Cobb-Douglas-etterspørselen: konsumenten bruker den faste andelen av inntekten på vare 1 og resten på vare 2.
Tilpasningsbetingelsen. I bytteboksen betyr den at hver konsuments valg ligger der hans indifferenskurve tangerer den felles budsjettlinja.
Hverdagsankeret: hvem bestemmer prisen når ingen bestemmer prisen?
To hyttenaboer, A og B, sitter på hver sin ressurs. A har satt opp solcellepanel og har rikelig med strøm, men lite ved: — 2 sekker ved og 12 hundre kilowattimer. B har skogteig og noe eget panel: .
De vil bytte. Men til hvilket bytteforhold? Ingen av dem «setter prisen» — begge er for små til det. Likevel finnes det ett bytteforhold der regnestykket går opp: der det B vil selge av ved er nøyaktig det A vil kjøpe, og omvendt for strøm. Det bytteforholdet er likevektsprisen, og å finne det er halve dette kapitlet.
Den andre halvparten er språket. Eksamen spør nesten hvert år om å definere likevekt, allokering og forskjellen på generell og partiell likevekt — og der er det formuleringen, ikke regningen, som gir uttelling.
Kapitlet går i tre løkker: definisjonstrioen (~15 min), klarering grafisk og normalisering (~15 min), og numerisk likevekt med Walras' lov (~20 min).
Løkke 1 — Definisjonstrioen (~15 min)
Tre begreper som må sitte ordrett
De tre begrepene under er de mest gjentatte kortsvarene i emnet. Legg merke til hvilke ord som er lastet: «fullstendig», «hver», «alle».
En allokering er en fullstendig fordeling av totalmengdene på konsumentene: hver konsument tildeles en godekurv, og kurvene summerer seg til det som finnes.
I to-konsument-økonomien er en allokering altså paret der og . Fullstendighets-kravet er selve poenget: det skal ikke være noe til overs og ikke deles ut mer enn det som finnes. «En fordeling av godene» uten dette kravet er ikke presist nok.
Geometrisk er en allokering nøyaktig ett punkt i bytteboksen.
En markedslikevekt består av et sett priser og en allokering slik at
1. hver konsument velger den godekurven som maksimerer nytten hans, gitt prisene og hans eget budsjett, og
2. samlet etterspørsel er lik samlet tilgang i alle markeder: og .
Punkt 1 alene er bare individuell tilpasning. Det er punkt 2 — markedsklareringen — som gjør det til en likevekt, og som må stå eksplisitt i svaret. Sensor har trukket for besvarelser som beskriver hva hver konsument gjør og stopper der.
En likevekt der alle markeder klarerer samtidig, og der man tar hensyn til at prisene i ett marked påvirker etterspørsel og inntekt i de andre.
I bytteøkonomien er dette hele poenget: prisen på vare 1 bestemmer både hva konsumentene vil ha av vare 1 og hvor rike de er (siden inntekten er ). Man kan derfor ikke analysere de to markedene hver for seg.
En analyse av ett marked isolert, der alt annet — andre priser og inntekter — holdes fast.
Partiell analyse er nyttig og ofte god nok, men den overser tilbakevirkningene: at en høyere pris på vare 1 gjør eierne av vare 1 rikere, som igjen endrer etterspørselen etter vare 2, som igjen slår tilbake på vare 1. Generell likevekt tar med hele denne kjeden. Å kunne si dette i to setninger er et dokumentert eksamensspørsmål.
En oppgave lyder: «Definer markedslikevekt i en bytteøkonomi.» Vurder de to svarene under, og skriv et fullgodt svar.
Svar 1: «Markedslikevekt er når hver konsument har tilpasset seg optimalt, altså der indifferenskurven tangerer budsjettlinja.»
Svar 2: «Markedslikevekt er når tilbud er lik etterspørsel.»
Vurdering av svar 2. Riktig retning, men for tynt på to punkter. For det første mangler kravet om at konsumentene faktisk velger optimalt — likevekt er ikke bare et regnskap, det er også adferd. For det andre mangler «i alle markeder». I en to-vare-økonomi er det ikke nok at vedmarkedet går opp hvis strømmarkedet ikke gjør det.
Fullgodt svar. En markedslikevekt er et sett priser og en allokering slik at
1. hver konsument velger den kurven som maksimerer nytten gitt prisene og eget budsjett , og
2. samlet etterspørsel er lik samlet tilgang i alle markeder: og .
Enhetstolkning: betingelse 1 sier at ingen ønsker å endre kurven sin til de gjeldende bytteforholdene; betingelse 2 sier at alle ønskene lar seg gjennomføre samtidig — hver sekk ved noen vil selge, er en sekk noen andre vil kjøpe.
Figur i ord. I bytteboksen: én linje gjennom med helning . As indifferenskurve tangerer linja i et punkt, Bs indifferenskurve tangerer den samme linja i et punkt — og i likevekt er det samme punkt. Er tangeringspunktene to forskjellige punkter på linja, er begge tilpasset seg optimalt, men markedene klarerer ikke.
(Innstegsoppgave — ren gjengivelse. Sjanger G er kortsvarssjangeren der oppgaven ber om presise definisjoner.)
a) Definer allokering.
b) Definer markedslikevekt.
c) Forklar med én setning hver forskjellen på generell og partiell likevekt.
En kandidat skriver: «I likevekt tilpasser A seg slik at hans marginale substitusjonsbrøk er lik prisforholdet, og det samme gjør B. Da er vi i markedslikevekt.»
a) Hva mangler?
b) Hvorfor er det ikke nok å vise til de to tangeringsbetingelsene?
Løkke 2 — Klarering grafisk, og hvorfor bare relativprisen betyr noe (~15 min)
Klarering er at de to tangeringspunktene faller sammen
I bytteboksen har A og B den samme budsjettlinja gjennom (fra kap. 4.1). Hver av dem velger sitt beste punkt på linja — der egen indifferenskurve tangerer den.
Til en tilfeldig pris havner de to på hvert sitt punkt på linja. Da er summen av det de vil ha, ulik det som finnes: noen vil kjøpe mer ved enn noen vil selge. Likevektsprisen er nettopp den helningen på budsjettlinja som får de to tangeringspunktene til å falle sammen i ett punkt. Da er begge betingelsene i definisjonen oppfylt samtidig.
At samlet etterspørsel etter en vare er lik samlet tilgang på den: .
I bytteøkonomien betyr «tilgang» totalbeholdningen — det produseres ikke noe. Klarering kan også skrives som at det ene konsumentens netto kjøp er nøyaktig lik den andres netto salg: .
Positiv betyr at flere vil kjøpe enn selge til de prisene — prisen på vare 1 må opp. Negativ betyr det motsatte. Likevekt er at og , og overskuddsetterspørselen er derfor det praktiske regneverktøyet når du skal finne likevektsprisen.
I en bytteøkonomi er det bare forholdet som er bestemt, ikke prisnivået. Dobler du begge prisene, dobles både utgiftene og verdien av beholdningen, så budsjettlinja — og dermed alle valg — er nøyaktig den samme.
Derfor normaliserer man: man setter én pris til 1 (typisk ) og løser for den andre. Varen med pris 1 kalles ofte numéraire — måleenheten. Alle priser leses da som «enheter av vare 2 per enhet av vare 1». Sensor forventer at normaliseringen nevnes; å «løse for og hver for seg» er umulig og gir trekk.
Relativprisen formidler informasjon mellom aktører som aldri snakker sammen. I likevekt er : den ene tilpasser sin marginale betalingsvilje til det samme tallet som den andre gjør, uten å vite noe om den andres preferanser eller beholdning.
Det er dette som gjør prisen til en koordinator: den ene trenger bare å kjenne ett tall for å tilpasse seg riktig i forhold til alle andre. Fortellingen er intuisjonen bak det første velferdsteoremet i kap. 4.3.
b) I en likevekt er og . En medstudent påstår at «likevekten endrer seg hvis vi i stedet regner med og ». Ta stilling til påstanden.
Løkke 3 — Numerisk likevekt og Walras' lov (~20 min)
Regneoppskriften i fem steg
Dette er den delen som kan drilles til ren rutine:
1. Normaliser: sett og kall .
2. Regn inntektene ut fra beholdningene: , tilsvarende for B.
3. Sett opp etterspørslene fra nyttefunksjonene (Cobb-Douglas: ).
4. Klarer ett marked: sett og løs for .
5. Kontroller at det andre markedet også klarerer — og navngi Walras' lov som grunnen til at det måtte gjøre det.
Steg 5 er den billige poengsummen folk glemmer.
A og B bytter ved (vare 1, målt i sekker) og strøm (vare 2, målt i hundre kilowattimer). Beholdningene er og . A har nytten , B har .
Finn likevektsprisen og likevektsallokeringen, og kontroller at begge markeder klarerer.
Steg 2 — inntektene.
Steg 3 — etterspørslene. Cobb-Douglas gir . A har , B har :
Steg 4 — klarer vedmarkedet. Totalmengden ved er :
Steg 5 — allokeringen og kontrollen. Med : og .
Vedmarkedet: ✓. Strømmarkedet: ✓. Begge klarerer — og det andre gjorde det automatisk, jf. Walras' lov under.
Enhetstolkning. Likevektsprisen betyr at én sekk ved bytter mot 200 kilowattimer. A går fra 2 til 4 sekker ved: hun kjøper 2 sekker og betaler med hundre kilowattimer, altså går hun fra 12 til 8 i strøm ✓. B gjør speilvendt: selger 2 sekker og får 400 kilowattimer, fra 8 til 12 ✓. Regnskapet går opp begge veier — det er nettopp klarering.
Kontroll av tangeringen. For Cobb-Douglas er . For A: . For B: . Begge lik ✓ — de to tangeringspunktene faller sammen, slik de skal i likevekt.
Figur i ord. Bytteboks 6 bred og 20 høy. oppe til venstre. Den felles budsjettlinja gjennom har helning . Likevektsallokeringen ligger nede til høyre for på samme linje, med As indifferenskurve (krummer mot ) og Bs (krummer mot ) tangerende hverandre og linja i . Stiplede hjelpelinjer fra til 4 på nedre kant og 8 på venstre kant. Pil langs linja fra til merket «A kjøper 2 sekker ved, betaler 4 enheter strøm».
To gårdsbruk bytter høy (vare 1) og havre (vare 2). A har og nytten . B har og nytten .
a) Sett og finn likevektsprisen på høy.
b) Finn likevektsallokeringen og kontroller at begge markeder klarerer.
c) Hvem er netto kjøper av høy?
Hvorfor: Hver konsument overholder sitt budsjett, så , og det samme for B. Legger du de to sammen, får du nøyaktig .
Konsekvensen du bruker på eksamen: klarerer det ene markedet () ved positive priser, må , altså — det andre markedet klarerer automatisk. I en økonomi med varer holder det derfor å klarere markeder.
Slik skriver du det: «Jeg klarerer bare vedmarkedet. Etter Walras' lov er summen av verdien av overskuddsetterspørslene null, så når det ene markedet klarerer ved positive priser, gjør det andre det også.» Navngivningen er poenggivende i seg selv — resultatet ble eksplisitt etterspurt i V2019.
I en to-vare-bytteøkonomi er prisene og , og overskuddsetterspørselen etter vare 1 er .
a) Hva må være? Begrunn med et navngitt resultat.
b) En kandidat regner ut begge markedene hver for seg og skriver «begge klarerer, altså har jeg funnet likevekten». Hva mangler i besvarelsen?
c) Vis regnestykket bak Walras' lov for to konsumenter.
Den kvasi-lineære varianten
Noen sett bruker en nytte på formen — «kvadratrot pluss krone-for-krone». Da er og , så tilpasningsbetingelsen blir
Legg merke til det spesielle: etterspørselen etter vare 1 avhenger ikke av inntekten — bare av prisforholdet. Vare 2 tar hele inntektsvirkningen. Det gjør klareringen svært enkel, og er grunnen til at sjangeren dukker opp i eksamenssett.
To husholdninger bytter fiskekort (vare 1, målt i dager) mot kroner (vare 2, målt i hundrelapper). Begge har nytten . Beholdningene er og . Finn likevektsprisen på fiskekort og likevektsallokeringen.
for begge, siden begge har samme nyttefunksjon og etterspørselen er inntektsuavhengig.
Steg 2 — klarer fiskekortmarkedet. :
(Bare den positive roten er økonomisk meningsfull.)
Steg 3 — allokeringen. Begge får dager. Vare 2 følger av budsjettet, :
Steg 4 — kontroll. Fiskekort: ✓. Kroner: ✓. Walras' lov garanterte det siste.
Enhetstolkning. Likevektsprisen betyr at én fiskekortdag koster en halv hundrelapp, altså 50 kroner. A eier 7 dager og vil ha 4, så A selger 3 dager og får hundrelapper — fra 3 til 4,5 ✓. B kjøper 3 dager og betaler 1,5 ✓.
Det karakteristiske: begge ender med like mange fiskekortdager, til tross for svært ulike beholdninger. Det er kvasi-lineæritetens fingeravtrykk: fordelingen av rikdom slår ut i vare 2 (kronene), ikke i vare 1. All ulikhet havner i «alt annet»-varen.
Figur i ord. Bytteboks 8 bred og 10 høy. nede til høyre. Budsjettlinja gjennom er slak, med helning . Likevekten ligger oppe til venstre for på linja. As indifferenskurve gjennom er loddrett forskjøvet i forhold til alle hans andre kurver (kvasi-lineære kurver er parallelle i loddrett retning), og Bs kurve tangerer den samme linja i samme punkt.
Begge konsumenter i en bytteøkonomi har nytten . Totalmengden av vare 1 er .
a) Finn likevektsprisen når .
b) Hvor mye av vare 1 får hver av dem, og hva er det som avgjør fordelingen av vare 2?
— naturlig pausepunkt —
Du har nå definisjonene, klareringsbildet, regneoppskriften og Walras' lov. Det er hele sjanger G. Det som gjenstår er én oppgave på full eksamensbredde, feilkatalogen og begrepsbanken. Har du brukt rundt 40 minutter, er dette et godt sted å stoppe.
(Eksamensklone i full bredde — omtrent 25 minutters skrivetid.)
To nabolag bytter kompost (vare 1) og flis (vare 2). A har og nytten . B har og nytten .
a) Definer begrepene allokering og markedslikevekt presist.
b) Sett og beregn likevektsprisen på kompost.
c) Finn likevektsallokeringen, og forklar hvorfor du bare trenger å klarere ett av markedene. Navngi resultatet du bruker.
d) Kontroller at begge konsumenter er optimalt tilpasset, og tolk betingelsen i enheter.
Feilene under er hentet fra bokas samlede feilkatalog (#1–#13), presentert i kap. 0.1. De som gjelder her:
- Feil #6 — individuell tilpasning kalt likevekt. Å beskrive at hver konsument tangerer budsjettlinja, og stoppe der. Markedsklareringen «i alle markeder» må stå eksplisitt. Dette er det mest dokumenterte trekket i sjangeren.
- «I alle markeder» strøket. Å skrive «tilbud er lik etterspørsel» uten å presisere at det gjelder samtlige markeder. I to-vare-økonomien er det slurv med lav kostnad; i flervare-tilfellet er det direkte feil.
- Allokering definert uten fullstendighet. «En fordeling av godene» holder ikke — kurvene skal summere seg nøyaktig til totalmengdene. Uten det kravet er begrepet tomt.
- Løse for absolutte priser. Å prøve å finne både og som tall. Bare relativprisen er bestemt; normaliser () og si at du gjør det.
- Regne begge markeder uten å nevne Walras' lov. Svaret blir riktig, men du bruker dobbelt tid og mister navngivningspoenget. Klarer ett marked, og skriv én setning om hvorfor det holder.
- Feil #2 — formelen gjentatt som «tolkning». « betyr at MSB er lik prisforholdet» er ingen tolkning. Skriv hva begge sider er i enheter: hvor mange enheter av vare 2 konsumenten er villig til å gi, mot hvor mange markedet krever.
Begrepsbank til eksamen
Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Definisjonene under er de mest gjentatte kortsvarene i emnet. Mål: skrive dem ordrett uten oppslag.
At kurvene til sammen bruker opp nøyaktig totalmengdene: og . Uten kravet ville «allokering» bare betydd «noen får noe», og begrepet ville ikke svart til et punkt i bytteboksen. Det er dette ordet sensor ser etter.
(i) Adferd: hver konsument velger nyttemaksimerende kurv gitt prisene og eget budsjett. (ii) Regnskap: samlet etterspørsel er lik samlet tilgang i alle markeder. Begge må stå. Den første alene er individuell tilpasning; den andre alene sier ingenting om hvorfor allokeringen skulle bli valgt.
As og Bs nyttemaksimerende punkt på den felles budsjettlinja er samme punkt. Til priser som ikke klarerer, tangerer de to kurvene linja i hvert sitt punkt, og de samlede ønskene overstiger eller underskrider totalmengdene.
Den enes netto kjøp av en vare er nøyaktig den andres netto salg: . Dette er klareringsbetingelsen skrevet om, og den er ofte den raskeste måten å kontrollere et svar på.
Varen som får pris 1 når man normaliserer. Alle andre priser leses da som enheter av numéraire-varen. Valget er fritt og påvirker ingen realstørrelse — bare hvilken målestokk prisene uttrykkes i.
At etterspørselen er uendret når alle priser ganges med samme positive tall. Grunnen er at både utgiftene og verdien av beholdningen skaleres likt, så budsjettlinja er den samme. Dette er den formelle grunnen til at bare relativprisen er bestemt.
Fordi du kan nøye deg med å klarere ett marked i en to-vare-økonomi. Å regne begge er ikke galt, men det er dobbelt arbeid — og å bruke resultatet uten å navngi det koster et dokumentert poeng.
1) Normaliser . 2) Regn inntektene . 3) Sett opp etterspørslene fra nyttefunksjonene. 4) Klarer ett marked og løs for . 5) Kontroller det andre og navngi Walras' lov.
Nytte på formen , for eksempel . Marginalnytten av vare 2 er konstant, så tilpasningsbetingelsen inneholder bare : etterspørselen etter vare 1 er inntektsuavhengig. All virkning av rikdom havner i vare 2.
For gir at . Med blir det . Klarering i en to-konsument-økonomi gir da , som er raskt å løse.
Relativprisen formidler marginal betalingsvilje mellom aktører som aldri møtes. Hver tilpasser sin MSB til det samme tallet, og dermed blir de innbyrdes avstemt uten at noen kjenner den andres preferanser. Dette er intuisjonen bak det første velferdsteoremet.
Fordi inntekten er beholdningen: . En prisøkning på vare 1 gjør eieren av vare 1 rikere. Denne tilbakevirkningen er nettopp det som skiller generell fra partiell analyse.
Sett prisen inn i begge etterspørslene og sjekk at mengdene summerer seg til totalene i begge markeder, og at . To uavhengige kontroller som aldri skal lande motsatt.
Summen av de to konsumentenes etterspørsel etter en vare ved gitte priser, . Den er utgangspunktet for klareringslikningen, og i beholdningsøkonomien avhenger den av prisene på to måter: både gjennom bytteforholdet og gjennom at inntekten selv endres.
Under vanlige forutsetninger — kontinuerlige, monotone og konvekse preferanser — finnes det minst ett prisforhold som klarerer alle markeder. Beviset ligger utenfor pensumnivået her; poenget for eksamen er at likevektsbegrepet ikke er tomt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.