1.3 Markedslikevekt: figur, algebra og figurspråket

Den prisen $p^*$ og mengden $x^*$ der etterspurt mengde er nøyaktig lik tilbudt mengde — grafisk der etterspørselskurven og tilbudskurven krysser. Ved denne prisen blir alt som tilbys, kjøpt, og alle som vil kjøpe til prisen, får. Det er ingen drivkraft til å endre prisen; markedet er «i ro».

Kraften som trekker markedet mot likevekt. Ved en pris over $p^*$ tilbys mer enn det etterspørres (tilbudsoverskudd) → selgerne senker prisen for å få solgt → prisen presses ned. Ved en pris under $p^*$ etterspørres mer enn det tilbys (etterspørselsoverskudd) → kjøperne byr opp → prisen presses opp. Bare i $p^*$ er det balanse. Du skal kunne fortelle mekanismen begge veier.

Den faste måten å svare på «forklar ved hjelp av en figur»: (1) merk aksene ($p$ loddrett, $x$ vannrett); (2) navngi kurvene (E, T); (3) marker likevektene med bokstav ($A$, $B$); (4) trekk stiplede hjelpelinjer til aksene; (5) navngi arealer der velferd er tema; (6) skriv ut mekanismen i ord. Alle seks punktene til sammen utgjør ett fullstendig figursvar. Resten av boka refererer til denne malen.

Et marked med (i) mange små aktører som er pristakere og (ii) et homogent gode. Da kan ingen påvirke prisen alene, kjøperne bryr seg bare om prisen, og både etterspørsels- og tilbudskurven finnes. Dette er rammen for hele den store markedsoppgaven.

Prisen der etterspurt mengde er lik tilbudt mengde. For lineære kurver: $\displaystyle p^* = \frac{a+d}{b+c}$. Finnes grafisk der etterspørsels- og tilbudskurven krysser. Ved akkurat denne prisen er det verken tilbuds- eller etterspørselsoverskudd.

Mengden som omsettes i likevekt. Finnes ved å sette $p^*$ inn i en av funksjonene, $x^* = a - bp^*$, og kontrolleres i den andre, $x^* = cp^* - d$. Får du samme svar begge veier, er regningen riktig.

Situasjonen ved en pris over likevektsprisen: tilbudt mengde er større enn etterspurt. Selgerne får ikke solgt alt og senker prisen, så prisen presses ned mot $p^*$. Grafisk ligger tilbudskurven til høyre for etterspørselskurven ved den prisen.

Situasjonen ved en pris under likevektsprisen: etterspurt mengde er større enn tilbudt. Kjøperne byr opp om de knappe varene, så prisen presses opp mot $p^*$. Grafisk ligger etterspørselskurven til høyre for tilbudskurven ved den prisen.

Punktet der den fallende etterspørselskurven og den stigende tilbudskurven skjærer hverandre — den grafiske likevekten. Vi merker det med en bokstav (typisk $A$) og trekker stiplede hjelpelinjer til $p^*$ på prisaksen og $x^*$ på mengdeaksen.

Å sette likevektsprisen inn i begge funksjonene og sjekke at man får samme mengde. Et raskt og billig trinn som avslører regnefeil, og noe sensor liker å se i en algebraisk likevektsutregning.

Nevneren i $\displaystyle p^* = \frac{a+d}{b+c}$: summen av etterspørselens prisfølsomhet $b$ og tilbudets prisfølsomhet $c$. Den måler hvor «reaktivt» markedet er samlet, og dukker opp igjen som nevner i delingsformelen $\displaystyle \frac{c}{b+c}$ for skatt og subsidie senere i boka.

Sjekklisten for et fullt figursvar: (1) merk aksene, (2) navngi kurvene E og T, (3) marker likevektene med bokstav, (4) trekk stiplede hjelpelinjer til aksene, (5) navngi arealer der velferd er tema, (6) skriv mekanismen i ord. Alle seks til sammen = ett komplett svar på «forklar ved hjelp av en figur».

Sensorregelen som gjør figurspråket nødvendig: en riktig figur og mekanismen i ord kreves samtidig. Figur uten forklaring, eller forklaring uten figur, gir bare halv uttelling. Gjelder i nesten hver deloppgave i emnet.

At alle enhetene i markedet oppfattes som like, uansett selger. Dette (sammen med mange små pristakere) gjør at kjøperne bare bryr seg om prisen, og at det gir mening å snakke om én markedspris og ett markedskryss.

En aktør som tar markedsprisen for gitt. Fordi alle er pristakere, er det prismekanismen — ikke noen enkeltaktørs valg — som fører markedet til likevekt der E og T krysser.

Ligningen $a - bp = cp - d$ — etterspurt mengde satt lik tilbudt mengde. Å løse den for $p$ gir likevektsprisen. Den er utgangspunktet for all algebraisk markedsanalyse i boka, og senere legger vi skatt eller subsidie inn ved å endre en av sidene.

Uttrykk for at markedet er i likevekt: alt som tilbys til likevektsprisen blir kjøpt, og alle som vil kjøpe til den prisen får. Verken varer blir stående usolgt eller kjøpere står uten. Skjer bare ved $p^*$.

De prikkede linjene som trekkes fra et likevektspunkt vannrett til prisaksen (for å lese av $p^*$) og loddrett ned til mengdeaksen (for å lese av $x^*$). De gjør avlesningen tydelig og er en del av en fullt merket figur — utelates de, mangler figuren informasjon.

En kurve er bratt når prisfølsomheten ($b$ for E, $c$ for T) er liten — mengden reagerer lite på pris. Den er slak når prisfølsomheten er stor. Sammenlign $b$ og $c$ for å se hvilken side som er mest prisfølsom; dette forbereder helningsdrøftingen og delingsformelen senere i boka.

Den faste rekkefølgen først i oppgave 2 på eksamen: forutsetninger → likevekt (figur + algebra) → (deretter elastisitet og skift i senere kapitler). De første stegene er «billige poeng som må sitte», og figurmalen fra dette kapitlet brukes gjennom hele oppgaven.