2.4 Kompensasjonsanalyse: prissubsidie mot kontantstøtte

Oblig-klassikeren som resirkuleres på eksamen: hvorfor kontantstøtte gjennom det gamle konsumpunktet gir høyere nytte enn prissubsidien.

40 min

9 oppgaver

Kompensasjonsanalyseprissubsidie mot kontantstøtte

Din fremgang i kapitlet

0 / 9 oppgaver

Kapitlets plass i kurset

Bygger på

2.3Slutsky: substitusjons- og inntektseffekt

Brukes videre i

2.5Drill: konsumentoppgaven

Dette kapitlet er en dokumentert gjenganger fra obligatorisk innlevering til eksamen. Sammenlikningen mellom en prissubsidie og en kontantoverføring var tema på den obligatoriske oppgaven, og kom deretter på eksamen i V2024. Sensorveiledningene begrunner kravnivået med nettopp det: dette har studentene jobbet med i obligen, så det forventes behersket.

Kapitlet trener en variant av sjanger D — dekomponering av en prisendring — pluss forberedelsen til sjanger M, den aktualiserte åpne drøftingen som ble ny fast sjanger i begge 2025-settene. Elbilsubsidier og strømstøtte er nøyaktig den typen case som dukker opp der.

Det du skal kunne når du er ferdig:

a) Sette opp de to virkemidlene slik at statens utlegg er det samme, og si hvorfor sammenlikningen ellers er meningsløs.
b) Vise i figur at kontantstøttens budsjettlinje går gjennom det subsidierte konsumpunktet, men skjærer indifferenskurven der — i motsetning til å tangere den.
c) Forklare mekanismen med substitusjonseffekten: subsidien vrir relativprisen og låser konsumenten til et kunstig billig gode.

Prioritet: må kunne. Det er ikke kjernen i oppgave 1, men det er stoffet som løfter en god besvarelse — og det bærer diskusjonshalen i Del 8.

Forkunnskaper. Dette kapitlet bygger på:

- kap. 2.1 — budsjettlinjen, tangeringsbetingelsen, og hva som skjer med linjen når én pris endres.
- kap. 2.2 — Cobb-Douglas-etterspørselen, som alle tallene her bruker.
- kap. 2.3 — substitusjonseffekten, som er mekanismen bak hovedresultatet.

Markedsversjonen av samme innsikt står i ECON1210-boka: Stykksubsidie og subsidie-paradokset. Der studeres hva en subsidie gjør med pris og omsatt mengde i markedet; her studeres hva den gjør med én konsuments nytte.

Sist du var her — de tre tingene du trenger klart i hodet:

a) Tilpasningsbetingelsen: $u'_1/u'_2 = p_1/p_2$ . Endres prisforholdet, endres tilpasningen.

b) Cobb-Douglas-etterspørselen:

$c_1 = \frac{a\,m}{p_1}, \qquad c_2 = \frac{(1-a)\,m}{p_2}$

c) Skiftene i budsjettlinjen: endres én pris, roterer linjen om skjæringspunktet på den andre varens akse. Endres inntekten alene, flytter linjen seg parallelt — helningen er uendret.

Vinteren 2022 ble strømmen dyr, og staten måtte velge. Skulle den senke prisen husholdningene betalte per kilowattime, eller skulle den sende ut penger og la prisen stå?

Spørsmålet ser ut som en teknikalitet. Det er det ikke. De to virkemidlene koster staten det samme, men de gir husholdningen ulik nytte — og det er mulig å vise hvilken som er best, med en figur og fire linjer.

Svaret er kontantoverføringen, og grunnen er presis: subsidien senker prisen på strøm relativt til alt annet, og dermed lokker den husholdningen til å bruke mer strøm enn hun ellers ville valgt. Hun ender med en handlekurv hun ikke ville satt sammen selv om hun hadde hatt pengene.

Vi bygger dette i tre løkker: først de to virkemidlene og hva «samme kostnad» betyr, så kjerneresultatet i figur og tall, og til slutt mekanismen — og hvorfor politikere likevel ofte velger subsidien.

Løkke 1 — De to virkemidlene (~13 min)

En husholdning bruker inntekten

m

på et gode staten er opptatt av — strøm, barnehage, kollektivreiser — kalt vare 1, og på alt annet, kalt vare 2. Prisen

p_1

er høy, og staten vil hjelpe.

Virkemiddel 1: prissubsidie. Staten betaler en del av prisen, slik at husholdningen bare betaler $p_1^s < p_1$ per enhet. Budsjettbetingelsen blir

$p_1^s\,c_1 + p_2c_2 = m$

Budsjettlinjen roterer utover om skjæringspunktet på vare 2-aksen og blir slakere: relativprisen på vare 1 er senket.

Virkemiddel 2: kontantstøtte. Staten overfører et beløp $T$ i kontanter og lar prisene stå. Budsjettbetingelsen blir

$p_1c_1 + p_2c_2 = m + T$

Budsjettlinjen flytter seg parallelt utover: relativprisen er uendret.

Merk allerede her at de to gjør noe helt forskjellig med figuren. Den ene endrer helningen, den andre gjør det ikke. Det er hele forskjellen, og det er nok til å avgjøre saken.

Prissubsidie

p_1

Kontantstøtte (kontantoverføring)

T

Statens utlegg

\text{Utlegg} = (p_1 - p_1^s)\,c_1^S

✏️Eksempel 1: De to virkemidlene med tall

En husholdning har nyttefunksjonen $u = c_1^{0{,}5}c_2^{0{,}5}$ , der $c_1$ er kilowattimer strøm og $c_2$ er alt annet konsum. Inntekten er $m = 800$ kroner, og prisene er $p_1 = 40$ og $p_2 = 10$ kroner.

a) Finn tilpasningen uten noe tiltak.
b) Staten innfører en subsidie som senker strømprisen til $p_1^s = 10$ kroner. Finn tilpasningen og statens utlegg.
c) Hvor stor kontantstøtte gir samme utlegg for staten?

a) Uten tiltak. Med

a = 0{,}5

$c_1 = \frac{0{,}5\cdot 800}{40} = 10, \qquad c_2 = \frac{0{,}5\cdot 800}{10} = 40$

Kontroll: $40\cdot 10 + 10\cdot 40 = 400 + 400 = 800$ ✓. Nyttenivået er $u = \sqrt{10\cdot 40} = \sqrt{400} = 20$ .

b) Med subsidie. Husholdningen betaler nå 10 kroner per kilowattime:

$c_1^S = \frac{0{,}5\cdot 800}{10} = 40, \qquad c_2^S = \frac{0{,}5\cdot 800}{10} = 40$

Kontroll: $10\cdot 40 + 10\cdot 40 = 800$ ✓. Nyttenivået er $u^S = \sqrt{40\cdot 40} = 40$ .

Statens utlegg er subsidien per enhet ganget med mengden:

$(40 - 10)\cdot 40 = 30\cdot 40 = 1\,200 \text{ kroner}$

c) Kontantstøtte med samme utlegg. Staten overfører $T = 1\,200$ kroner, og prisene står. Ny inntekt: $m + T = 2\,000$ kroner.

Kontroll av at sammenlikningen er rettferdig: har husholdningen råd til den subsidierte kurven $(40, 40)$ til de uforvridde prisene og den nye inntekten? $40\cdot 40 + 10\cdot 40 = 1\,600 + 400 = 2\,000$ ✓. Ja, akkurat. Kontantstøttens budsjettlinje går altså nøyaktig gjennom det subsidierte konsumpunktet — det er ikke et sammentreff, men en direkte konsekvens av at utlegget er det samme.

Tolkning i enheter. Under subsidien betaler husholdningen 10 kroner for en kilowattime som koster samfunnet 40. Bytteforholdet hun møter, er 1 kilowattime per enhet annet konsum, mens det virkelige bytteforholdet er 4 enheter annet konsum per kilowattime. Hun forbruker derfor 40 kilowattimer, fire ganger mer enn uten tiltak — og staten dekker differansen på 30 kroner for hver av dem.

Hva som skjer når hun i stedet får de 1 200 kronene fritt, tar vi i Eksempel 2.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren gjengivelse.)

a) Hva skjer med budsjettlinjen ved en prissubsidie på vare 1, og hva skjer ved en kontantstøtte?
b) Hvorfor må statens utlegg holdes likt når de to virkemidlene sammenliknes?

📝Oppgave 2

En husholdning har $u = c_1^{0{,}5}c_2^{0{,}5}$ , $m = 180$ kroner, $p_1 = 45$ og $p_2 = 5$ kroner. Staten innfører en subsidie som senker prisen på vare 1 til $p_1^s = 5$ kroner.

a) Finn tilpasningen uten tiltak og med subsidie, og regn ut nyttenivået i begge tilfeller.
b) Hvor stort er statens utlegg?
c) Vis at husholdningen akkurat har råd til den subsidierte kurven til uforvridde priser når hun i stedet får utlegget som kontantstøtte.

Løkke 2 — Kjerneresultatet: skjæring mot tangering (~14 min)

Nå kommer argumentet. Det er kort, og det er helt visuelt.

Under subsidien tangerer indifferenskurven den slake subsidielinjen i punktet $S$ . Tangering betyr at de to helningene er like: $\text{MSB} = p_1^s/p_2$ .

Kontantstøttelinjen går gjennom samme punkt $S$ , men den er brattere — helningen er $p_1/p_2 > p_1^s/p_2$ , siden prisene er uforvridde.

To linjer gjennom samme punkt med ulik helning kan ikke begge tangere den samme kurven. Indifferenskurven tangerer den slake, og må derfor skjære den bratte. Og en linje som skjærer en indifferenskurve, har punkter på begge sider av kurven — altså punkter på en høyere indifferenskurve.

Konsumenten kan dermed bevege seg langs kontantstøttelinjen og komme opp. Konklusjonen er entydig.

📜Kontantstøtte dominerer prissubsidie

La staten ha et gitt utlegg. Sammenlikn (i) en prissubsidie som senker $p_1$ til $p_1^s$ , og (ii) en kontantstøtte $T = (p_1 - p_1^s)c_1^S$ som koster det samme.

Da gir kontantstøtten minst like høy nytte som prissubsidien, og strengt høyere når indifferenskurven har en veldefinert tangent i $S$ .

Beviset i tre linjer:

a) Kontantstøttelinjen går gjennom $S$ , fordi $p_1c_1^S + p_2c_2^S = m + T$ nettopp er definisjonen av utlegget.
b) I $S$ tangerer indifferenskurven subsidielinjen, som er slakere. Kontantstøttelinjen er brattere og må derfor skjære indifferenskurven i $S$ .
c) En linje som skjærer, har punkter over kurven. Konsumenten flytter seg dit og oppnår høyere nytte.

Hvorfor «minst like høy» og ikke «høyere»: har preferansene et knekkpunkt i $S$ — for eksempel perfekte komplementer, der indifferenskurvene er rette vinkler — finnes ingen entydig tangent, og konsumenten velger samme kurv uansett. Da er nytten nøyaktig lik. For alle glatte, strengt konvekse preferanser er ulikheten streng.

✏️Eksempel 2: Kontantstøtten gjennomregnet

Fortsett Eksempel 1: $u = c_1^{0{,}5}c_2^{0{,}5}$ , $m = 800$ , $p_1 = 40$ , $p_2 = 10$ . Subsidien senket prisen til 10 kroner og kostet staten 1 200 kroner.

Regn ut hva husholdningen velger med en kontantstøtte på 1 200 kroner, sammenlikn nyttenivåene, og beskriv figuren.

Trinn 1 — tilpasningen med kontantstøtte. Inntekten er

m + T = 2\,000

, prisene er

p_1 = 40

p_2 = 10

$c_1^K = \frac{0{,}5\cdot 2\,000}{40} = 25, \qquad c_2^K = \frac{0{,}5\cdot 2\,000}{10} = 100$

Kontroll: $40\cdot 25 + 10\cdot 100 = 1\,000 + 1\,000 = 2\,000$ ✓.

Trinn 2 — sammenlikn nyttenivåene.

Situasjon	$c_1$	$c_2$	Nytte	Statens utlegg
Uten tiltak	10	40	20	0
Prissubsidie	40	40	40	1 200
Kontantstøtte	25	100	50	1 200

Nytten med kontantstøtte er

\sqrt{25\cdot 100} = \sqrt{2\,500} = 50

, mot 40 under subsidien. Kontantstøtten er klart best, til samme pris for staten.
Trinn 3 — tolkning i enheter. Under subsidien betaler husholdningen 10 kroner for noe som er verdt 40 i alternativ bruk. Hun kjøper derfor 40 kilowattimer — men den siste kilowattimen er bare verdt 10 kroner for henne, målt i annet konsum. Får hun i stedet kontanter, møter hun det virkelige bytteforholdet på 4 enheter annet konsum per kilowattime, og velger 25 kilowattimer. Hun bruker altså 15 kilowattimer mindre, men får 60 enheter mer av alt annet — og verdsetter den byttehandelen høyere.
Legg merke til hvor det tapte ligger: subsidien får husholdningen til å bruke strøm som hun selv verdsetter lavere enn samfunnets kostnad. Det er ikke en overføring som forsvinner — det er en overføring som brukes dårlig.
Trinn 4 — figur i ord.

c_1

(kilowattimer) vannrett,

c_2

(alt annet) loddrett.

- Den opprinnelige budsjettlinjen går fra $(0, 80)$ til $(20, 0)$ med helning $-4$ , og tangerer en indifferenskurve i $(10, 40)$ .

- Subsidielinjen går fra $(0, 80)$ til $(80, 0)$ med helning $-1$ — rotert utover om det uendrede skjæringspunktet på den loddrette aksen — og tangerer en høyere indifferenskurve i $S = (40, 40)$ .

- Kontantstøttelinjen går fra $(0, 200)$ til $(50, 0)$ med helning $-4$ , altså parallell med den opprinnelige, og passerer nøyaktig gjennom $S = (40, 40)$ . Kontroll: $40\cdot 40 + 10\cdot 40 = 2\,000$ ✓.

Det avgjørende i figuren: indifferenskurven gjennom $S$ tangerer den slake subsidielinjen, men skjærer den bratte kontantstøttelinjen. Fra $S$ kan husholdningen derfor bevege seg oppover og til venstre langs kontantstøttelinjen og nå en høyere kurve. Tangeringspunktet på kontantstøttelinjen er $K = (25, 100)$ , markert med stiplede hjelpelinjer til begge akser, og pilen fra $S$ til $K$ viser bevegelsen.

📝Oppgave 3

(Kjerneresultatet — kom på eksamen i V2024 etter å ha vært obligtema.)

En kommune vurderer to måter å hjelpe barnefamilier med utgifter til fritidsaktiviteter ( $c_1$ ): en prissubsidie som halverer prisen, eller et kontantbeløp med samme kostnad for kommunen.

a) Beskriv figuren du ville tegnet, med alle tre budsjettlinjene og de to tangeringspunktene.
b) Forklar hvorfor kontantstøttelinjen går gjennom det subsidierte konsumpunktet.
c) Forklar hvorfor familien likevel kan få det bedre med kontantstøtten. Vær presis om forskjellen mellom å skjære og å tangere.

📝Oppgave 4

Bruk tallene fra oppgave 2: $u = c_1^{0{,}5}c_2^{0{,}5}$ , $m = 180$ , $p_1 = 45$ , $p_2 = 5$ , subsidiert pris 5 kroner, statens utlegg 720 kroner.

a) Finn tilpasningen med kontantstøtte på 720 kroner.
b) Sammenlikn nyttenivåene i de tre situasjonene, og sett dem i en tabell.
c) Hvor mye mindre av vare 1 kjøper husholdningen med kontantstøtte enn med subsidie, og hvor mye mer av vare 2? Tolk byttehandelen.

Løkke 3 — Mekanismen, og hvorfor politikere velger annerledes (~13 min)

Mekanismen fortalt med substitusjonseffekten.

Fra kap. 2.3 vet du at en prisendring virker gjennom to kanaler. En subsidie er et prisfall, så begge kanaler er i spill:

a) Substitusjonseffekten vrir konsumenten mot det subsidierte godet, fordi det er blitt relativt billigere. Denne vridningen er selve problemet: den skjer bare fordi prissignalet er forvridd, ikke fordi konsumenten er blitt rikere.

b) Inntektseffekten gjør henne rikere og løfter forbruket av begge goder. Denne delen er ren gevinst — og den er nøyaktig det en kontantstøtte gir henne, uten vridningen.

Kontantstøtten leverer altså inntektseffekten alene. Subsidien leverer inntektseffekten pluss en vridning konsumenten ikke ønsker seg om hun får velge. Derfor kan man si det skarpt: subsidien er en kontantstøtte med en påklistret forvridning.

Vridningstap

p_1^s

Øremerking

Øremerking vil si at støtten bare kan hentes ut ved å kjøpe et bestemt gode. En prissubsidie er øremerket per konstruksjon: får du ingen strøm, får du ingen støtte. Øremerkingen er både subsidiens svakhet og dens politiske styrke. Svakheten er vridningstapet. Styrken er kontrollen: staten vet at pengene faktisk går til det tiltenkte godet. Merk at analysen i dette kapitlet forutsetter at staten bare er opptatt av konsumentens egen nytte. Er det andre hensyn — at godet har virkninger for andre enn kjøperen, eller at staten bevisst vil styre forbruket — er øremerkingen ikke uten videre et tap. Se drøftingen nedenfor.

✏️Eksempel 3: Grensetilfellet der de to er like gode

En husholdning har preferanser der de to godene er perfekte komplementer: hun bruker dem alltid i forholdet én til én, og nyttefunksjonen er $u = \min(c_1, c_2)$ . Prisene er $p_1 = 40$ og $p_2 = 10$ , inntekten $m = 800$ . En subsidie senker $p_1$ til 10.

Sammenlikn subsidien med en kontantstøtte av samme størrelse.

Trinn 1 — tilpasningen under subsidien. Med perfekte komplementer velger hun alltid

c_1 = c_2 = c

. Budsjettet gir

$10c + 10c = 800 \quad \Longrightarrow \quad c = 40$

Så $S = (40, 40)$ og nyttenivået er $u^S = 40$ . Statens utlegg er $(40-10)\cdot 40 = 1\,200$ kroner.

Trinn 2 — tilpasningen med kontantstøtte. Inntekten er $800 + 1\,200 = 2\,000$ , prisene uforvridde:

$40c + 10c = 2\,000 \quad \Longrightarrow \quad c = 40$

Så $K = (40, 40)$ — nøyaktig samme kurv, og nyttenivået er også 40.

Trinn 3 — hvorfor de er like her. Med perfekte komplementer har indifferenskurvene et rett hjørne i punktet der $c_1 = c_2$ . Et hjørne har ingen entydig tangent, så argumentet fra teoremet — at én linje tangerer og den andre må skjære — faller bort. Uansett hvilken helning budsjettlinjen har, ligger optimum i hjørnet, og konsumenten reagerer overhodet ikke på relativprisen.

Siden vridningen forutsetter at konsumenten kan vri seg, og disse preferansene ikke tillater det, blir vridningstapet null.

Trinn 4 — hva grensetilfellet lærer oss. Resultatet i teoremet er «minst like høy nytte», ikke «høyere». Ulikheten er streng når konsumenten faktisk substituerer, og styrken i konklusjonen avhenger derfor av hvor lett godene kan erstatte hverandre.

Det gir en presis politikkregel: jo lettere det subsidierte godet kan erstattes, jo større er vridningstapet, og jo sterkere er argumentet for kontanter. For et gode med svært lav substituerbarhet — noe husholdningen må ha en bestemt mengde av uansett — er forskjellen liten.

Figur i ord. $c_1$ vannrett, $c_2$ loddrett. Indifferenskurvene er rette vinkler med hjørnene liggende langs strålen $c_2 = c_1$ fra origo. Subsidielinjen fra $(0,80)$ til $(80,0)$ og kontantstøttelinjen fra $(0,200)$ til $(50,0)$ krysser begge strålen i nøyaktig samme punkt $(40,40)$ , der de treffer hjørnet på samme indifferenskurve. Ingen av linjene gir tilgang til et hjørne lenger ut.

Hvorfor velger politikere likevel subsidien? (Dette avsnittet er drøftingsstoff — «bør kjenne» — men det er nøyaktig det den aktualiserte diskusjonssjangeren i kap. 8.1 etterspør.)

Modellen over antar at staten bare er opptatt av konsumentens egen nytte, målt ved hennes egne preferanser. Fire grunner til at virkeligheten kan avvike:

a) Godet har virkninger for andre enn kjøperen. Er formålet med elbilsubsidien å redusere utslipp, er det nettopp vridningen som er hensikten. Da måles ikke gevinsten i kjøperens nytte, og analysen her svarer på et annet spørsmål enn det politiske. Dette utvides i Del 6.

b) Staten vil styre forbruket bevisst. Subsidierte skolemåltider eller barnehageplasser begrunnes ofte med at samfunnet vil sikre et minstenivå, uavhengig av foreldrenes prioriteringer. Det er en bevisst overkjøring av konsumentens egne preferanser, ikke en feil i regnestykket.

c) Målrettingen er enklere. En subsidie treffer automatisk dem som bruker godet mye. En kontantoverføring krever at staten vet hvem som har behov, og administrasjonskostnaden kan spise gevinsten.

d) Kontanter kan gå til noe annet enn tiltenkt. Er staten bekymret for at pengene ikke brukes på det de var ment for, er øremerkingen en garanti — igjen på tvers av konsumentens frie valg.

Konklusjonen står likevel, og den er skarp: dersom formålet er å hjelpe husholdningen, målt ved hennes egne preferanser, er kontantstøtte det beste virkemiddelet, og prissubsidien innebærer et rent vridningstap. Argumentene over er ikke innvendinger mot dette resultatet — de er beskjeder om at formålet kan være et annet. Skriv det slik på eksamen, og ikke gjør resultatet mildere enn det er.

📝Oppgave 5

Sjanger M

En regjering vurderer å møte høye strømpriser med en subsidie som senker prisen husholdningene betaler per kilowattime, i stedet for en kontantoverføring av samme størrelse.

a) Gjør rede for hva mikroøkonomisk teori sier om de to virkemidlene, og vis resonnementet i en figur.
b) Drøft hvilke hensyn som likevel kan tale for subsidien. Skill klart mellom hensyn som bestrider analysen og hensyn som endrer formålet.
c) Konkluder.

📝Oppgave 6

(Krevende. Tester om du forstår hvor resultatet kommer fra, ikke bare hva det er.)

a) Vis generelt at kontantstøttelinjen går gjennom det subsidierte konsumpunktet når statens utlegg er det samme. Bruk symboler, ikke tall.
b) Under hvilken betingelse gir de to virkemidlene nøyaktig samme nytte? Gi et konkret eksempel på preferanser der det skjer.
c) Ta stilling til påstanden: «Siden begge virkemidlene når det samme konsumpunktet, må de gi samme nytte.»

Typiske feil i denne sjangeren

Tegne kontantstøttelinjen parallelt med subsidielinjen. Den skal ha uforvridd helning

-p_1/p_2

, altså være parallell med den opprinnelige linjen. Er den parallell med subsidielinjen, forsvinner hele argumentet: to parallelle linjer gjennom samme punkt er samme linje.

Konkludere «likt» fordi begge når samme punkt. Skjæring er ikke tangering. At $S$ er tilgjengelig under kontantstøtten, er premisset for argumentet, ikke konklusjonen — poenget er at $S$ da ikke er det beste tilgjengelige punktet.

Glemme at statens utlegg holdes fast. Uten den betingelsen sammenlikner du beløp i stedet for virkemidler, og resultatet er tomt. Skriv utleggsberegningen $(p_1 - p_1^s)c_1^S$ eksplisitt.

Regne utlegget med feil mengde. Subsidien betales på den mengden husholdningen kjøper under subsidien, ikke på mengden uten tiltak. Bruker du den gamle mengden, blir utlegget for lavt, og kontantstøttelinjen går ikke gjennom $S$ .

Påstå «høyere nytte» uten forbehold. Resultatet er «minst like høy». Har preferansene et knekkpunkt i $S$ — perfekte komplementer — er nytten nøyaktig lik. Nevn betingelsen, det er et selvstendig poeng.

Normativ synsing uten modell. «Kontantstøtte er best fordi folk vet best selv» er en holdning, ikke en analyse. Argumentet må gå via figuren: tangering mot skjæring, og vridningen som substitusjonseffekt.

#13 — svare på noe annet enn det spurte. Spør oppgaven om husholdningens nytte, er utslippsvirkninger og fordelingshensyn utenfor rammen med mindre du blir bedt om å drøfte dem. Skiller du eksplisitt mellom «hva teorien sier gitt formålet» og «hva som kan endre formålet», treffer du derimot presist.

Begrepsbank

Blokkene under er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet over.

Budsjettnøytral sammenlikning

T = (p_1 - p_1^s)c_1^S

Forvridning av relativpriser

p_1^s

Skjæring mot tangering

S

Inntektskompensasjon

Inntektskompensasjon er å gi konsumenten penger i stedet for å endre prisene hun møter. Sammenhengen med kap. 2.3 er tett: en kontantoverføring er en ren inntektsvirkning, uten substitusjonsvirkning. En prissubsidie er inntektsvirkning pluss substitusjonsvirkning. Denne oppdelingen er det raskeste svaret på «forklar mekanismen»: subsidien er en kontantoverføring med en påklistret vridning, og vridningen er det konsumenten ikke ønsker seg når hun får velge.

Substituerbarhet og tapets størrelse

Substituerbarhet er hvor lett konsumenten kan erstatte det ene godet med det andre. Den avgjør hvor stort vridningstapet blir. Er godene lett substituerbare, reagerer konsumenten sterkt på det forvridde prissignalet, hun kjøper mye ekstra av det subsidierte godet, og tapet er stort. Er de nesten ikke substituerbare — som perfekte komplementer — reagerer hun ikke, og tapet er null. Dette gir en presis politikkregel: subsidier er minst skadelige for goder folk må ha en bestemt mengde av uansett, og mest skadelige for goder folk lett kan bruke mer eller mindre av.

Perfekte komplementer

u = \min(c_1, c_2)

Øremerket mot fri overføring

En øremerket overføring kan bare hentes ut ved å kjøpe et bestemt gode; en fri overføring kan brukes til hva som helst. Fra konsumentens side er en fri overføring alltid minst like god: budsjettmengden med fri overføring inneholder alt hun kunne oppnådd med den øremerkede, og mer. Fra statens side kan øremerkingen likevel være ønsket — enten fordi godet har virkninger for andre enn kjøperen, eller fordi staten bevisst vil styre forbruket. Da svarer analysen i dette kapitlet på et annet spørsmål enn det politiske, og det skal sies eksplisitt i en drøfting.

Marginal verdsetting mot samfunnets kostnad

p_1^s

Utleggsformelen

T = (p_1 - p_1^s)\,c_1^S

De tre budsjettlinjene

-p_1/p_2

Oppsummeringskortet for sammenlikningen

p_1^s

Analysens forutsetning

Hele resultatet forutsetter at velferden måles ved konsumentens egne preferanser, og at ingen andre enn hun selv berøres av forbruket hennes. Er noen av disse brutt, svarer analysen på et annet spørsmål enn det politiske: - Har godet virkninger for andre enn kjøperen, er vridningen kanskje hensikten — det utvides i Del 6. - Vil staten bevisst overstyre konsumentens prioriteringer, er øremerkingen et valgt virkemiddel, ikke en feil. Å oppgi denne forutsetningen eksplisitt i en drøfting er et selvstendig poeng, og det er forskjellen mellom å bruke modellen og å tro at modellen svarer på alt.

Symbol- og formelliste

Repetisjonsoppgaver

Din fremgang

0 / 3 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.