Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i MED1100 Medisinstudiet modul 1

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

240 kompetansemål63 av 63 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for at MED1100 avsluttes med tre separate blokkeksamener som alle må bestås hver for seg, uten kompensasjon mellom dem
0.1Tre blokker, tre eksamener
•kunne beskrive format, varighet, svartype og hjelpemidler for hver av de tre blokkene
0.1Tre blokker, tre eksamener
•kunne kjenne igjen hvilken blokk og hvilken oppgavetype en oppgaveformulering hører til, og hvilken svarlogikk den krever
0.1Tre blokker, tre eksamener
•kunne avgjøre om det lønner seg å svare eller å la et felt stå blankt, ut fra hvilken blokk og oppgavetype man sitter med
0.1Tre blokker, tre eksamener
•kunne avgjøre om det lønner seg å svare eller å la et felt stå blankt, ut fra hvilken blokk og hvilken oppgavetype man sitter med
0.2Eksamensstrategi per blokk — og minuspoeng-strategien i blokk 2
•kunne regne ut forventet uttelling av et gjett på et negativt rettet rutenett, og begrunne beslutningsregelen med tall
0.2Eksamensstrategi per blokk — og minuspoeng-strategien i blokk 2
•kunne føre en statistikkoppgave i seks steg med definert parameter, eksplisitte hypoteser, sjekkede forutsetninger, vist utregning og tolkning i klartekst
0.2Eksamensstrategi per blokk — og minuspoeng-strategien i blokk 2
•kunne avgjøre hvilket innholdsnivå et spørreord krever, og skrive et mekanismesvar som en momentliste i riktig rekkefølge
0.2Eksamensstrategi per blokk — og minuspoeng-strategien i blokk 2
•kunne skille prokaryote og eukaryote celler på de kjennetegnene eksamen faktisk spør om
1.1Cellen, celledeling og kjønnsceller
•kunne forklare hva endosymbioseteorien sier, og hvilke funn som støtter den
1.1Cellen, celledeling og kjønnsceller
•kunne bruke haploid og diploid riktig om menneskets celletyper og oppgi kromosomtallet
1.1Cellen, celledeling og kjønnsceller
•kunne sette meiosens hovedtrinn i riktig rekkefølge og skille meiose fra mitose
1.1Cellen, celledeling og kjønnsceller
•kunne regne ut minuttvolum, slagvolum eller hjertefrekvens når to av de tre er oppgitt, med riktig enhet
1.2Sirkulasjon og syre-base på oversiktsnivå
•kunne forklare hvorfor hjertefrekvensen stiger når slagvolumet faller
1.2Sirkulasjon og syre-base på oversiktsnivå
•kunne føre kjeden fra endret pusting via karbondioksid og hydrogenioner til riktig pH-retning
1.2Sirkulasjon og syre-base på oversiktsnivå
•kunne skille respiratorisk alkalose fra respiratorisk acidose og navngi tilstanden riktig
1.2Sirkulasjon og syre-base på oversiktsnivå
•kunne sette nefronets tre grovprosesser i riktig rekkefølge og oppgi retningen i hver av dem
1.3Nyrefysiologi og nervevev
•kunne forklare ADH-effekten via akvaporiner i samlerøret og si hvordan urinen blir
1.3Nyrefysiologi og nervevev
•kunne plassere Schwann-celle, oligodendrocytt, astrocytt og mikroglia på riktig sted med riktig oppgave
1.3Nyrefysiologi og nervevev
•kunne føre aksjonspotensialet i riktig rekkefølge med riktig ion og riktig retning, og forklare hvorfor myelin gir rask ledning
1.3Nyrefysiologi og nervevev
•kunne føre fettfordøyelsen trinn for trinn og skille gallens rolle fra lipasens
1.4Fordøyelse, metabolisme-oversikt og signalering
•kunne skille pankreas' eksokrine og endokrine funksjon fra hverandre
1.4Fordøyelse, metabolisme-oversikt og signalering
•kunne avgjøre om en prosess er anabol eller katabol, og knytte fase til riktig hormon
1.4Fordøyelse, metabolisme-oversikt og signalering
•kunne klassifisere en signalsituasjon som autokrin, parakrin eller endokrin
1.4Fordøyelse, metabolisme-oversikt og signalering
•kunne løse blokk 1s blandede oppgaveformer på Del 1s stoff under tidspress
1.PPrøver til del 1: Humanbiologi: celle, kropp og oversiktsfysiologi
•kunne vise utregning med enhet og klartekst-tolkning i en minuttvolumoppgave
1.PPrøver til del 1: Humanbiologi: celle, kropp og oversiktsfysiologi
•kunne kjenne igjen de faste fellene i Del 1 og rette dem i egen besvarelse
1.PPrøver til del 1: Humanbiologi: celle, kropp og oversiktsfysiologi
•kunne forklare hva den biopsykososiale modellen er, og hvordan den utvider den biomedisinske sykdomsmodellen uten å erstatte den
2.1Den biopsykososiale modellen og legens roller
•kunne plukke ut biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i en kort pasientbeskrivelse og beskrive samspillet mellom dem
2.1Den biopsykososiale modellen og legens roller
•kunne navngi de sju legerollene og koble en beskrevet handling til riktig rolle
2.1Den biopsykososiale modellen og legens roller
•kunne skille predisponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer fra hverandre i et sykdomsforløp
2.1Den biopsykososiale modellen og legens roller
•kunne beskrive de fem trinnene i en pasientsentrert konsultasjon og forklare hvorfor rekkefølgen er avgjørende
2.2Pasientsentrert klinisk metode og kommunikasjon
•kunne kartlegge pasientens oppfatninger, bekymringer og forventninger og forklare hva hvert av de tre leddene tilfører
2.2Pasientsentrert klinisk metode og kommunikasjon
•kunne skille åpne fra lukkede spørsmål og velge riktig form til riktig fase av samtalen
2.2Pasientsentrert klinisk metode og kommunikasjon
•kunne skille disease, illness og sickness fra hverandre og bruke dem på tilfeller der bare ett eller to av dem foreligger
2.2Pasientsentrert klinisk metode og kommunikasjon
•kunne løse blokk 1-oppgaver i atferdsfag under tidspress, i den blandede formen eksamen faktisk har
2.PPrøver til del 2: Atferdsfag: modeller, roller og kommunikasjon
•kunne kjenne igjen det helhetlige, empatiske og autonomirespekterende alternativet i en flervalgsoppgave og begrunne hvorfor de øvrige svikter
2.PPrøver til del 2: Atferdsfag: modeller, roller og kommunikasjon
•kunne skrive et kortsvar på det nivået spørreordet krever, med samspill og begrunnelse der det bes om det
2.PPrøver til del 2: Atferdsfag: modeller, roller og kommunikasjon
•kunne bygge en 2×2-tabell fra oppgitt prevalens, sensitivitet og spesifisitet, og kontrollere at den går opp
3.1Diagnostiske testegenskaper
•kunne regne ut sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediktiv verdi med vist utregning og riktige enheter
3.1Diagnostiske testegenskaper
•kunne begrunne med tall hvorfor prediktive verdier endrer seg med prevalensen mens testens egne egenskaper ikke gjør det
3.1Diagnostiske testegenskaper
•kunne skrive tolkningssetningen som kreves etter en testregning, med riktig gruppe i nevneren
3.1Diagnostiske testegenskaper
•kunne gjenkjenne studiedesignet i en beskrivelse ut fra hva deltakerne er valgt ut på og hvilken vei tiden går
3.2Studiedesign og bias
•kunne koble riktig effektmål til riktig design og regne ut relativ risiko, oddsforhold, prevalensforhold og risikodifferanse med vist utregning
3.2Studiedesign og bias
•kunne vise numerisk når oddsforholdet ligger nær den relative risikoen, og skrive betingelsen ut i stedet for å påstå tilnærmingen generelt
3.2Studiedesign og bias
•kunne skille seleksjonsbias, informasjonsbias og konfundering fra hverandre og forklare hvordan hver av dem virker
3.2Studiedesign og bias
•kunne skille prevalens fra insidens og forklare hvordan varigheten knytter de to sammen
3.3Epidemiologiske mål, folkehelse og samfunnsmedisin-essayet
•kunne regne ut persontid og insidensrate med vist utregning, riktig enhet og klartekst-tolkning
3.3Epidemiologiske mål, folkehelse og samfunnsmedisin-essayet
•kunne definere sosial gradient i helse og gjøre rede for de fire forklaringsmodellene med hvert sitt eksempel
3.3Epidemiologiske mål, folkehelse og samfunnsmedisin-essayet
•kunne plassere helsetjenestens oppgaver på riktig forvaltningsnivå og forklare LEON-prinsippet
3.3Epidemiologiske mål, folkehelse og samfunnsmedisin-essayet
•kunne bygge en 2×2-tabell og regne ut prediktive verdier under tidspress, med kontrollsum og klartekst-tolkning
3.PPrøver til del 3: Samfunnsmedisin og epidemiologi
•kunne koble design til effektmål og regne ut relativ risiko, oddsforhold og insidensrate med riktige enheter
3.PPrøver til del 3: Samfunnsmedisin og epidemiologi
•kunne skrive et samfunnsmedisin-essay etter malen definisjon, konkret eksempel og riktig antall punkter
3.PPrøver til del 3: Samfunnsmedisin og epidemiologi
•kunne regne ut et 95 prosent konfidensintervall for en andel med vist utregning, sjekket forutsetning og tolkning i klartekst
4.1Konfidensintervall for andel og gjennomsnitt
•kunne regne ut et konfidensintervall for et gjennomsnitt med riktig t-verdi og riktige frihetsgrader, og begrunne når 1,96 ikke holder
4.1Konfidensintervall for andel og gjennomsnitt
•kunne regne ut og tolke et konfidensintervall for forskjellen mellom to andeler, og avgjøre om det dekker nullverdien
4.1Konfidensintervall for andel og gjennomsnitt
•kunne forklare hva som styrer bredden på et intervall, og skille statistisk signifikans fra klinisk relevans
4.1Konfidensintervall for andel og gjennomsnitt
•kunne føre en hypotesetest i seks trinn med parameteren definert i ord, eksplisitte hypoteser, vist teststatistikk og konklusjon i klartekst
4.2Hypotesetesting, z- og t-test
•kunne velge riktig test ut fra om data er antall eller målinger, én eller to grupper, og avhengige eller uavhengige observasjoner
4.2Hypotesetesting, z- og t-test
•kunne regne ut en ett-proporsjons z-test og de tre t-testene, med riktige frihetsgrader og riktig kritisk verdi fra tabellen
4.2Hypotesetesting, z- og t-test
•kunne tolke en p-verdi presist, og skille «ikke påvist» fra «vist at det ikke finnes»
4.2Hypotesetesting, z- og t-test
•kunne sette opp en 2×2-tabell med eksponering i radene og regne ut risiko, relativ risiko, odds ratio, prevalensratio og risikodifferanse med vist utregning
4.32×2-tabeller: kji-kvadrat, OR, RR og PR
•kunne begrunne med tall når odds ratio kan brukes som tilnærming til relativ risiko, og når den ikke kan det
4.32×2-tabeller: kji-kvadrat, OR, RR og PR
•kunne utføre en kji-kvadrattest på en 2×2-tabell, sjekke forutsetningen om forventede celletall og kontrollere svaret med en z-test
4.32×2-tabeller: kji-kvadrat, OR, RR og PR
•kunne avgjøre hvilket effektmål et studiedesign tillater, og skrive tolkningen med riktig verb og riktig referansegruppe
4.32×2-tabeller: kji-kvadrat, OR, RR og PR
•kunne regne ut nødvendig utvalgsstørrelse per gruppe for en gitt styrke, med riktig styrkekonstant, opprunding og frafallsjustering
4.4Utvalgsstørrelse, styrke og binomisk fordeling
•kunne forklare hva styrken til en studie er, og skille den fra signifikansnivået
4.4Utvalgsstørrelse, styrke og binomisk fordeling
•kunne begrunne hvordan utvalgsstørrelsen endrer seg når den minste relevante forskjellen eller styrken endres
4.4Utvalgsstørrelse, styrke og binomisk fordeling
•kunne regne forventning og standardavvik i en binomisk fordeling, og avgjøre om normaltilnærmingen kan brukes
4.4Utvalgsstørrelse, styrke og binomisk fordeling
•kunne regne ut flokkimmunitetsterskel og effektivt reproduksjonstall, og tolke tallene mot terskelen 1 med modellforbeholdet nevnt
4.5Anvendte metoder — flokkimmunitet, overlevelse og regresjon
•kunne bygge en levetidstabell og regne kumulativ overlevelse med Kaplan-Meier, og forklare hva sensurering gjør med regnestykket
4.5Anvendte metoder — flokkimmunitet, overlevelse og regresjon
•kunne tolke en regresjonskoeffisient med enhet og konfidensintervall, og skille bratthet fra tetthet i en punktsky
4.5Anvendte metoder — flokkimmunitet, overlevelse og regresjon
•kunne regne ut hvor stor risikoen for falske positive blir ved mange tester, og bruke en Bonferroni-korrigert terskel
4.5Anvendte metoder — flokkimmunitet, overlevelse og regresjon
•kunne føre en fullstendig statistikkoppgave i blokk 1-format med definert parameter, eksplisitte hypoteser, vist utregning og tolkning i klartekst
4.PPrøver til del 4: Medisinsk statistikk med regning
•kunne velge riktig metode og riktig effektmål ut fra hva slags data og hvilket studiedesign oppgaven beskriver
4.PPrøver til del 4: Medisinsk statistikk med regning
•kunne kjenne igjen og unngå de fem hyppigste tolkningsfellene i medisinsk statistikk: signifikans mot relevans, ikke-påvist mot fraværende, parrede mot uavhengige data, feil kritisk verdi, og tall uten tolkning
4.PPrøver til del 4: Medisinsk statistikk med regning
•kunne forklare hva hematoksylin, eosin og PAS binder seg til, og hvilken slutning fargen tillater
5.1Lysmikroskopi, farger og epitelvev
•kunne kjenne igjen de vanlige epiteltypene og begrunne valget ut fra antall lag, celleform og hvor kjernene ligger
5.1Lysmikroskopi, farger og epitelvev
•kunne skille et serøst fra et mukøst endestykke og forklare hvorfor de ser forskjellige ut
5.1Lysmikroskopi, farger og epitelvev
•kunne skrive en bildetolkning som både navngir vevet og fører minst to observerbare kjennetegn som begrunnelse
5.1Lysmikroskopi, farger og epitelvev
•kunne lese mengden av ruER, glatt ER og mitokondrier i en celle som et utsagn om hva cellen produserer
5.2Elektronmikroskopi, celleorganeller og støttevev
•kunne skille eukromatin fra heterokromatin og si hva hver av dem forteller om transkripsjonsaktiviteten
5.2Elektronmikroskopi, celleorganeller og støttevev
•kunne skille de tre muskeltypene fra hverandre og begrunne valget med kjernenes plassering, forgrening og glansstriper
5.2Elektronmikroskopi, celleorganeller og støttevev
•kunne skille benvev fra bruskvev og føre alle forskjellene tilbake til om matriks er forkalket
5.2Elektronmikroskopi, celleorganeller og støttevev
•kunne løse blokk 2s bildetolkningsoppgaver på Del 5s stoff under tidspress
5.PPrøver til del 5: Histologi og vevstolkning
•kunne skrive en besvarelse som både navngir vevet og fører minst to observerbare kjennetegn som begrunnelse
5.PPrøver til del 5: Histologi og vevstolkning
•kunne bruke beslutningsregelen for negativt rettede rutenett i praksis
5.PPrøver til del 5: Histologi og vevstolkning6.PPrøver til del 6: Metabolisme og biokjemi
•kunne sette opp glykolysens ATP-regnskap trinn for trinn og skille netto fra brutto
6.1Glykolyse, glukoneogenese og regulering
•kunne begrunne hvorfor anaerob glykolyse gir 2 ATP og 0 NADH per glukose
6.1Glykolyse, glukoneogenese og regulering
•kunne føre reguleringskjeden fra hormon via fruktose-2,6-bisfosfat til fluksretning, i riktig rekkefølge
6.1Glykolyse, glukoneogenese og regulering
•kunne forklare hvorfor bare lever og nyrebark kan levere glukose til blodet
6.1Glykolyse, glukoneogenese og regulering
•kunne telle acetyl-CoA, FADH₂ og NADH fra en fettsyre av gitt lengde, med aktiveringskostnaden riktig ført
6.2Glykogen, β-oksidasjon og insulin/glukagon
•kunne forklare hvorfor leverglykogen og muskelglykogen har helt ulike roller
6.2Glykogen, β-oksidasjon og insulin/glukagon
•kunne begrunne hvorfor malonyl-CoA hemmer CPT-1, og knytte det til det samme prinsippet i to andre reguleringsmekanismer
6.2Glykogen, β-oksidasjon og insulin/glukagon
•kunne føre hele kjeden fra hormon til stoffskifteretning for både mett og fastende tilstand
6.2Glykogen, β-oksidasjon og insulin/glukagon
•kunne bruke Michaelis-Menten-likningen med riktige enheter og tolke svaret som andel av høyeste hastighet
6.3Enzymkinetikk
•kunne finne Km og Vmax fra en måletabell via et Lineweaver-Burk-oppsett, med kontrollregning
6.3Enzymkinetikk
•kunne avgjøre hemmertype fra endringer i Km og Vmax, og si når dataene ikke lar seg klassifisere
6.3Enzymkinetikk
•kunne regne ut omsetningstall og katalytisk effektivitet, og forklare hvorfor det raskeste enzymet ikke alltid er det mest effektive
6.3Enzymkinetikk
•kunne konvertere mellom masse-, volum- og stoffmengdeenheter og skrive konverteringen som et eget, kontrollerbart ledd
6.4Konsentrasjons-, doserings- og osmolaritetsregning
•kunne regne fra dose per kilo til masse og videre til volum, med enhetene ført gjennom hele utregningen
6.4Konsentrasjons-, doserings- og osmolaritetsregning
•kunne gå begge veier mellom molaritet og masse per volum ved hjelp av molar masse
6.4Konsentrasjons-, doserings- og osmolaritetsregning
•kunne regne ut osmolaritet ved å telle osmotisk aktive partikler, også for blandinger
6.4Konsentrasjons-, doserings- og osmolaritetsregning
•kunne løse blokk 2s mekanisme- og regneoppgaver på Del 6s stoff under tidspress
6.PPrøver til del 6: Metabolisme og biokjemi
•kunne føre en regnefasit med oppsett, innsetting, mellomregning, svar med enhet og tolkning
6.PPrøver til del 6: Metabolisme og biokjemi
•kunne regne ut lengden på de utranslaterte områdene og antall aminosyrer fra oppgitte lengder, med hvert steg vist og enhet på hvert tall
7.1Molekylærbiologi og genstruktur-regning
•kunne telle introner fra antall eksoner og gjøre rede for hvorfor tallet alltid er ett færre
7.1Molekylærbiologi og genstruktur-regning
•kunne forklare prinsippet i PCR trinn for trinn, med begrunnelse for hvorfor mengden dobles hver syklus
7.1Molekylærbiologi og genstruktur-regning
•kunne skille hva som kopieres og hva som leses, og velge riktig metode til et gitt spørsmål
7.1Molekylærbiologi og genstruktur-regning
•kunne bestemme arvegangsmønsteret i et slektstre ved å eliminere de mønstrene som strider mot konkrete observasjoner
7.2Arvegang og slektstre
•kunne begrunne konklusjonen med minst to observasjoner knyttet til navngitte personer i treet
7.2Arvegang og slektstre
•kunne regne ut sannsynligheten for et gitt utfall med produktregelen, og forklare hva hvert ledd i produktet står for
7.2Arvegang og slektstre
•kunne skille sannsynligheten for å arve et allel fra sannsynligheten for å vise egenskapen
7.2Arvegang og slektstre
•kunne gå fra oppgitt forekomst til allelfrekvens og bærerfrekvens med hvert regnesteg vist og kontrollsummen med
7.3Hardy-Weinberg og populasjonsgenetikk
•kunne skille allelfrekvens fra genotypefrekvens og si hvilken av dem et oppgitt tall er
7.3Hardy-Weinberg og populasjonsgenetikk
•kunne ramse opp de fem forutsetningene og peke ut hvilken som er brutt i et gitt tilfelle
7.3Hardy-Weinberg og populasjonsgenetikk
•kunne begrunne med tall hvorfor et sjeldent recessivt allel synker svært langsomt i frekvens selv under sterk seleksjon
7.3Hardy-Weinberg og populasjonsgenetikk
•kunne skrive mekanismekjeden fra non-disjunction til trisomi nummerert, og gjøre rede for hvorfor meiose I og meiose II gir ulikt antall avvikende kjønnsceller
7.4Meiose, kromosomavvik og epigenetikk
•kunne skille aneuploidi, polyploidi, strukturelle avvik og mosaikk fra hverandre med presis ordbruk
7.4Meiose, kromosomavvik og epigenetikk
•kunne forklare hvordan metylering og histonmodifikasjon slår gener av uten å endre DNA-sekvensen
7.4Meiose, kromosomavvik og epigenetikk
•kunne avgjøre om et felt på et negativt rettet rutenett skal besvares eller stå blankt, og begrunne valget med forventet uttelling
7.4Meiose, kromosomavvik og epigenetikk
•kunne føre en genstruktur-beregning fullstendig under tidspress, med kontrollsum, enheter og tolkning
7.PPrøver til del 7: Molekylærbiologi og genetikk
•kunne bestemme og begrunne en arvegang fra et slektstre med minst tre observasjoner, og regne sannsynlighet med alle ledd synlige
7.PPrøver til del 7: Molekylærbiologi og genetikk
•kunne gå fra oppgitt forekomst til bærerfrekvens og forklare hvorfor seleksjon mot et sjeldent recessivt allel virker langsomt
7.PPrøver til del 7: Molekylærbiologi og genetikk
•kunne avgjøre felt for felt om et negativt rettet rutenett skal besvares eller stå blankt, og begrunne valget
7.PPrøver til del 7: Molekylærbiologi og genetikk8.1Cellesignalering og reseptorer
•kunne skrive insulinveien og GPCR-veien som nummererte kjeder i riktig rekkefølge, med presise molekylnavn
8.1Cellesignalering og reseptorer
•kunne begrunne hvorfor et membranreseptorsvar kommer på minutter mens et kjernereseptorsvar tar timer
8.1Cellesignalering og reseptorer
•kunne skille kjernereseptor klasse 1 fra klasse 2 ut fra hvor reseptoren befinner seg før signalet kommer
8.1Cellesignalering og reseptorer
•kunne skrive kjeden fra vekstsignal til S-fase nummerert, med pRB og E2F i riktig rekkefølge
8.2Cellesyklus og kreft
•kunne gjøre rede for begge utgangene i p53-responsen på DNA-skade
8.2Cellesyklus og kreft
•kunne klassifisere de sentrale proteinene som brems eller gasspedal, og begrunne klassifiseringen med hvilken vei de virker
8.2Cellesyklus og kreft
•kunne begrunne hvorfor et tumorsuppressorgen krever to treff mens ett holder for et proto-onkogen
8.2Cellesyklus og kreft
•kunne skrive den indre apoptoseveien som en nummerert kjede i riktig rekkefølge, med riktige molekylnavn
8.3Apoptose og celledød
•kunne skille pro- fra anti-apoptotiske faktorer og begrunne klassifiseringen med hva de gjør med kjeden
8.3Apoptose og celledød
•kunne forklare hvorfor apoptose ikke gir betennelse, ut fra hva som skjer med cellemembranen
8.3Apoptose og celledød
•kunne begrunne DNA-stigemønsteret ut fra hvordan arvestoffet er pakket
8.3Apoptose og celledød
•kunne skrive insulinveien, pRB-kjeden og apoptosekjeden nummerert under tidspress, i riktig rekkefølge
8.PPrøver til del 8: Cellesignalering, cellesyklus og celledød
•kunne klassifisere reseptorer, kreftgener og celledødsfaktorer riktig på et rutenett med negativ retting
8.PPrøver til del 8: Cellesignalering, cellesyklus og celledød
•kunne begrunne hvor en kjede stopper når ett bestemt ledd er slått ut
8.PPrøver til del 8: Cellesignalering, cellesyklus og celledød
•kunne koble p53s to utganger til henholdsvis cellesyklusens kontroll og celledødsmaskineriet
8.PPrøver til del 8: Cellesignalering, cellesyklus og celledød
•kunne gjøre rede for hva natrium-kalium-pumpa flytter, i hvilken retning og med hvilken støkiometri, og skille passiv fra primær og sekundær aktiv transport
9.1Membrantransport og membranpotensial (Nernst)
•kunne regne ut et likevektspotensial med den forenklede Nernst-likningen, med vist innsetting, riktig ladningstall og enheten millivolt
9.1Membrantransport og membranpotensial (Nernst)
•kunne avgjøre hvilken vei et ion faktisk beveger seg ut fra membranpotensialet og likevektspotensialet, og navngi virkningen som depolarisering eller hyperpolarisering
9.1Membrantransport og membranpotensial (Nernst)
•kunne regne ut hvordan en endring i kaliumkonsentrasjonen utenfor cellen flytter kaliums likevektspotensial, og tolke retningen i klartekst
9.1Membrantransport og membranpotensial (Nernst)
•kunne føre kjeden fra signalpeptid via SRP og translokon inn i ER i riktig rekkefølge, og si hvor i cellen hvert trinn foregår
9.2Proteinsortering og cytoskjelett
•kunne koble adresselappene signalpeptid, mannose-6-fosfat og ubikvitin til hver sin destinasjon, og forklare hvorfor et protein uten lapp blir liggende i cytosol
9.2Proteinsortering og cytoskjelett
•kunne skille kinesin fra dynein på retning, og begrunne retningene ut fra hvor mikrotubulienes minusende er forankret
9.2Proteinsortering og cytoskjelett
•kunne gjøre rede for kollagenets vei fra ribosom til fiber, og forklare hvilket trinn som svikter uten vitamin C
9.2Proteinsortering og cytoskjelett
•kunne føre befruktningen fra binding til zygote i riktig rekkefølge, og forklare begge trinnene i blokken mot polyspermi
9.3Embryologi
•kunne plassere de tre kimlagene og oppgi minst to derivater fra hvert av dem, med riktig presisering der et organ har bidrag fra to lag
9.3Embryologi
•kunne gjøre rede for hvordan nevralrøret dannes og hvordan nevrallistcellene løsner, vandrer og blir til sine derivater
9.3Embryologi
•kunne oppgi hvor Shh kommer fra og hvilken vei gradienten virker, og forklare hvordan en konsentrasjonsgradient gir cellene posisjonsinformasjon
9.3Embryologi
•kunne regne ut likevektspotensialer under tidspress, med enhetskonvertering som eget steg, riktig ladningstall og klartekst-tolkning
9.PPrøver til del 9: Membran, proteinsortering og embryologi
•kunne føre kjedene i proteinsortering og embryologi nummerert og i riktig rekkefølge, slik blokk 2 rettes moment for moment
9.PPrøver til del 9: Membran, proteinsortering og embryologi
•kunne bruke beslutningsregelen på et rutenett med negativ retting: kryss det du kan begrunne, la resten stå blankt
9.PPrøver til del 9: Membran, proteinsortering og embryologi
•kunne sette T-cellens modningsstadier i riktig rekkefølge og plassere hvert av dem i riktig sone av thymus
10.1T-celleutvikling og T-celleaktivering
•kunne forklare hva den positive og den negative seleksjonen tester, og hvorfor binding redder cellen i det ene tilfellet og fjerner den i det andre
10.1T-celleutvikling og T-celleaktivering
•kunne koble MHC klasse I til CD8 og klasse II til CD4, og begrunne koblingen ut fra hvor peptidet kommer fra
10.1T-celleutvikling og T-celleaktivering
•kunne oppgi begge signalene som kreves for å aktivere en T-celle, og si hva som skjer når det andre mangler
10.1T-celleutvikling og T-celleaktivering
•kunne skille V-regionen fra C-regionen og si hva hver av dem bestemmer i et antistoff
10.2B-celler, kimsenterreaksjon og antistoffer
•kunne gjøre rede for hvordan en B-celle fanger, prosesserer og presenterer antigen for en CD4-positiv hjelpecelle, og hva koblet gjenkjenning innebærer
10.2B-celler, kimsenterreaksjon og antistoffer
•kunne føre kimsenterreaksjonen i riktig rekkefølge og holde somatisk hypermutasjon og isotypeskift fra hverandre på hva de endrer
10.2B-celler, kimsenterreaksjon og antistoffer
•kunne forklare forskjellen mellom primær og sekundær respons ut fra hva hukommelsescellene allerede har gjennomgått
10.2B-celler, kimsenterreaksjon og antistoffer
•kunne skille en PAMP fra en PRR og koble TLR4, TLR9 og RIG-I til riktig mønster og riktig lokalisasjon
10.3Medfødt immunitet — NK-celler, komplement og PRR
•kunne oppgi hva som starter hver av komplementets tre veier, og hvor de møtes
10.3Medfødt immunitet — NK-celler, komplement og PRR
•kunne si hva C3b, C3a, C5a og C5b gjør, og begrunne hvilket fragment som er kjemotaksifaktoren
10.3Medfødt immunitet — NK-celler, komplement og PRR
•kunne forklare NK-cellens «missing self»-logikk ut fra balansen mellom hemmende og aktiverende reseptorer, og skille den fra CD8-cellens drapslogikk
10.3Medfødt immunitet — NK-celler, komplement og PRR
•kunne skille primære fra sekundære lymfoide organer og begrunne skillet med hva som skjer i hver gruppe
10.4Lymfoide organer
•kunne gjøre rede for lymfens vei gjennom en lymfeknute, med riktig antall og riktig bøyning på de tilførende og fraførende karene
10.4Lymfoide organer
•kunne plassere B-celler, T-celler og plasmaceller i riktig sone av lymfeknuten, og si hvor lymfocyttene kommer inn fra blodet
10.4Lymfoide organer
•kunne navngi et lymfoid organ ut fra en morfologisk beskrivelse og begrunne svaret med minst to kjennetegn
10.4Lymfoide organer
•kunne velge det mest presise alternativet under tidspress, og begrunne hvorfor hver nære distraktor ikke holder
10.PPrøver til del 10: Immunologi
•kunne bruke koblingene mellom MHC-klasse, CD-molekyl, sone og prosess uten oppslag, slik blokk 3 krever
10.PPrøver til del 10: Immunologi
•kunne bruke svarstrategien i blokk 3: eliminere, krysse nøyaktig så mange som oppgaven ber om, og aldri la et spørsmål stå blankt
10.PPrøver til del 10: Immunologi
•kunne forklare hva Gram-fargingen måler, og hvorfor tykt og tynt peptidoglykan gir ulik farge
11.1Bakterier — Gram, morfologi og virulens
•kunne beskrive de to forskjellene mellom gram-positiv og gram-negativ celleoverflate, og hvor lipopolysakkaridet sitter
11.1Bakterier — Gram, morfologi og virulens
•kunne navngi en bakterie ut fra farge, form og innbyrdes plassering, og begrunne navnet med det som står i beskrivelsen
11.1Bakterier — Gram, morfologi og virulens
•kunne begrunne hvorfor kapselen, og ikke et enzym som bryter ned antibiotika, er svaret når spørsmålet gjelder motstand mot fagocytose
11.1Bakterier — Gram, morfologi og virulens
•kunne koble de vanligste antibiotikagruppene til angrepspunktet sitt i bakteriecellen
11.2Antibiotika og resistens
•kunne forklare hva selektiv toksisitet hviler på, og hvorfor celleveggen er et brukbart angrepspunkt
11.2Antibiotika og resistens
•kunne skille mellom å bryte ned midlet og å endre målenzymet som to ulike veier til resistens
11.2Antibiotika og resistens
•kunne avgjøre om en beskrevet resistens er iboende eller ervervet, og begrunne valget
11.2Antibiotika og resistens
•kunne begrunne hvor et virus replikerer ut fra hvilket kopiapparat det bruker
11.3Virus, sopp og toksiner
•kunne skille antigen drift fra antigen shift, og oppgi hva shift forutsetter
11.3Virus, sopp og toksiner
•kunne forklare hvor selektiviteten til et antiviralt stoff som acyclovir ligger i forløpet
11.3Virus, sopp og toksiner
•kunne forklare hva som kjennetegner en opportunist, og hvilken rolle normalfloraen spiller
11.3Virus, sopp og toksiner
•kunne løse blokk 3s flervalgsformer på Del 11s stoff under tidspress
11.PPrøver til del 11: Mikrobiologi
•kunne begrunne hvorfor hver nære distraktor ryker, ikke bare hvorfor fasiten stemmer
11.PPrøver til del 11: Mikrobiologi
•kunne kjenne igjen de faste mikrobiologifellene og unngå dem i egen avkryssing
11.PPrøver til del 11: Mikrobiologi
•kunne navngi de sju celletypene i et blodutstryk ut fra kjerneform, granula og cytoplasmamengde, og begrunne valget
12.1Blodutstryk-morfologi og hematopoiese
•kunne gjøre rede for hvor hematopoiesen foregår på ulike tidspunkt i livet, og hvor den røde margen ligger hos den voksne
12.1Blodutstryk-morfologi og hematopoiese
•kunne lese den myeloide modningsrekken i riktig retning ut fra kjerneform og kromatinpakking
12.1Blodutstryk-morfologi og hematopoiese
•kunne forklare hva et differensieringsstopp gjør med sammensetningen i benmargen
12.1Blodutstryk-morfologi og hematopoiese
•kunne sette opp hemostasens tre trinn i riktig rekkefølge og gjøre rede for hva hvert trinn bidrar med
12.2Hemostase, oksygentransport og leukotriener
•kunne forklare hvorfor hemoglobinets metningskurve er S-formet, og hva den bratte midtdelen betyr funksjonelt
12.2Hemostase, oksygentransport og leukotriener
•kunne avgjøre hvilken vei metningskurven forskyves ut fra pH, karbondioksidnivå og temperatur, og begrunne nytten
12.2Hemostase, oksygentransport og leukotriener
•kunne skille nydannede fra forhåndslagrede betennelsesmediatorer og forklare hva skillet betyr for tidsforløpet
12.2Hemostase, oksygentransport og leukotriener
•kunne løse blokk 3s flervalgsformer på Del 12s stoff under tidspress
12.PPrøver til del 12: Blod og hematologi
•kunne navngi en blodcelle ut fra en beskrivelse av kjennetegnene, og begrunne valget
12.PPrøver til del 12: Blod og hematologi
•kunne kjenne igjen de faste fortegnsfellene i Bohr- og modningsoppgaver og unngå dem
12.PPrøver til del 12: Blod og hematologi
•kunne bøye og lese de latinske retnings- og sideadjektivene riktig, og forklare hvorfor endelsen skifter fra navn til navn
13.1Hjertets anatomi og koronarkar
•kunne føre blodets vei gjennom hjertets fire rom og fire klaffer i riktig rekkefølge, med latinske navn
13.1Hjertets anatomi og koronarkar
•kunne koble hver kransarterie og hver navngitt gren til det området av hjertet den forsyner, og si hva som varierer mellom mennesker
13.1Hjertets anatomi og koronarkar
•kunne plassere apex og ictus cordis på brystveggen og gjengi ledningssystemets fem stasjoner i riktig rekkefølge
13.1Hjertets anatomi og koronarkar
•kunne dele mediastinum inn i sine fire rom og plassere hjertet, spiserøret, aorta og lymfegangen i riktig rom
13.2Mediastinum, nerver og store kar
•kunne gjøre rede for n. phrenicus fra segmentnivå til målorgan, og angi presist hvordan den ligger i forhold til lungeroten sammenlignet med n. vagus
13.2Mediastinum, nerver og store kar
•kunne ramse opp aortabuens tre grener i riktig rekkefølge og forklare hvorfor høyre og venstre side er ulikt bygd
13.2Mediastinum, nerver og store kar
•kunne følge ductus thoracicus fra cisterna chyli til venstre venevinkel og angi hvilket område den ikke drenerer
13.2Mediastinum, nerver og store kar
•kunne skille mellom musklene ved rolig og forsert pust, og begrunne hvorfor rolig utpust ikke krever muskelarbeid
13.3Respirasjonsmuskulatur, pleura og thoraxvegg
•kunne plassere diafragmas tre åpninger på riktig virvelnivå og si hva som passerer gjennom hver av dem
13.3Respirasjonsmuskulatur, pleura og thoraxvegg
•kunne gjøre rede for pleurabladene, væskespalten mellom dem og hvorfor recessus costodiaphragmaticus ikke fylles ved rolig pust
13.3Respirasjonsmuskulatur, pleura og thoraxvegg
•kunne navngi karveggens tre lag og skille de tre kapillærtypene fra hverandre ut fra hvor åpningene ligger
13.3Respirasjonsmuskulatur, pleura og thoraxvegg
•kunne koble kransarterie til forsyningsområde og plassere apex og ictus cordis under tidspress
13.PPrøver til del 13: Thoraksanatomi
•kunne avgjøre retningsforhold i mediastinum presist, særlig n. phrenicus ventralt og n. vagus dorsalt for lungeroten
13.PPrøver til del 13: Thoraksanatomi
•kunne skille musklene ved rolig og forsert pust, og plassere diafragmas åpninger på riktig virvelnivå
13.PPrøver til del 13: Thoraksanatomi
•kunne lese latinsk bøyning som informasjon, og kjenne igjen både konstruerte navn og ekte navn brukt feil
13.PPrøver til del 13: Thoraksanatomi
•kunne føre en statistikkoppgave i seks steg: definere parameteren, skrive hypotesene, velge test og sjekke forutsetningene, sette inn med tall, sammenligne med kritisk verdi og konkludere i klartekst
14.1Statistikk-regnedrill (blokk 1s svarlogikk)
•kunne velge riktig prosedyre blant konfidensintervall, hypotesetest, kji-kvadrat, t-test, utvalgsberegning, persontid, flokkimmunitet, overlevelseskurve og regresjon ut fra hva oppgaven spør om
14.1Statistikk-regnedrill (blokk 1s svarlogikk)
•kunne begrunne hvilke effektmål et studiedesign tillater, og skrive tolkningen med riktig verb og riktig referansegruppe
14.1Statistikk-regnedrill (blokk 1s svarlogikk)
•kunne kjenne igjen og rette de åtte vanligste feilene i statistikkseksjonen i egen og andres føring
14.1Statistikk-regnedrill (blokk 1s svarlogikk)
•kunne bygge et mekanisme-essay som en nummerert momentliste med riktig rekkefølge, riktig fagterm og et avsluttende funksjonsledd
14.2Mekanisme-essay- og regnedrill (blokk 2s svarlogikk)
•kunne avgjøre ut fra oppgavetype og retteregel om et felt skal besvares eller stå blankt, og begrunne avgjørelsen med forventet uttelling
14.2Mekanisme-essay- og regnedrill (blokk 2s svarlogikk)
•kunne føre en regneoppgave med enhetsomregningen som eget synlig steg, og kontrollere svaret med en enhetsanalyse
14.2Mekanisme-essay- og regnedrill (blokk 2s svarlogikk)
•kunne navngi et vev eller en celletype og begrunne svaret med minst to kjennetegn fra farge, form eller cellenes innbyrdes plassering
14.2Mekanisme-essay- og regnedrill (blokk 2s svarlogikk)
•kunne løse et flervalgsspørsmål ved å lese antallet kryss først, eliminere det som er galt, og velge det mest presise av det som står igjen
14.3Flervalgs- og latindrill (blokk 3s svarlogikk)
•kunne skille de faste nære parene i immunologi, mikrobiologi og anatomi fra hverandre, og begrunne hva som skiller dem
14.3Flervalgs- og latindrill (blokk 3s svarlogikk)
•kunne bruke latinsk bøyning, forkortelser i entall og flertall og retningsord presist, og gjenkjenne navn som ikke hører hjemme i den anatomiske navnelisten
14.3Flervalgs- og latindrill (blokk 3s svarlogikk)
•kunne gå fra en beskrevet morfologi til riktig celletype eller organ ved å finne det ene funnet som bare passer ett alternativ
14.3Flervalgs- og latindrill (blokk 3s svarlogikk)
•kunne gjennomføre et komplett blokk 1-sett med riktig tidsfordeling mellom de fire seksjonene
14.4Øvingseksamen blokk 1 (digital, blandet + statistikk)
•kunne føre hver statistikkoppgave med definert parameter, eksplisitte hypoteser, sjekkede forutsetninger, vist utregning og klartekst-tolkning
14.4Øvingseksamen blokk 1 (digital, blandet + statistikk)
•kunne skrive et samfunnsmedisinsk kortessay som treffer momentlista innenfor den oppgitte lengden
14.4Øvingseksamen blokk 1 (digital, blandet + statistikk)
•kunne vurdere egen besvarelse mot det sensor faktisk ser etter, og finne igjen de føringsleddene som mangler
14.4Øvingseksamen blokk 1 (digital, blandet + statistikk)
•kunne planlegge en seks timers skriftlig eksamen ut fra oppgitte vekttall, og fordele tiden etter hva hver oppgave faktisk er verdt
14.5Øvingseksamen blokk 2 (6-timers skriftlig, A–I med vekttall)
•kunne skrive mekanisme-essay som nummererte momentlister med riktig rekkefølge, riktig fagterm og synlige delpoeng
14.5Øvingseksamen blokk 2 (6-timers skriftlig, A–I med vekttall)
•kunne føre regneoppgaver i genstruktur, Hardy-Weinberg, enzymkinetikk, metabolsk regnskap og Nernst med enhetsomregningen som eget steg
14.5Øvingseksamen blokk 2 (6-timers skriftlig, A–I med vekttall)
•kunne avgjøre felt for felt på et negativt rettet rutenett om det lønner seg å svare eller å la feltet stå blankt
14.5Øvingseksamen blokk 2 (6-timers skriftlig, A–I med vekttall)
•kunne gjennomføre et komplett blokk 3-sett uten hjelpemidler og innenfor et realistisk tidsbudsjett
14.6Øvingseksamen blokk 3 (rent flervalg, spørsmålsbank)
•kunne skille de faste nære distraktorparene i anatomi, immunologi, mikrobiologi og hematologi fra hverandre under tidspress
14.6Øvingseksamen blokk 3 (rent flervalg, spørsmålsbank)
•kunne begrunne for hvert alternativ hvorfor det er riktig eller galt, og bruke begrunnelsene til å finne egne systematiske svakheter
14.6Øvingseksamen blokk 3 (rent flervalg, spørsmålsbank)
•kunne anvende gjettestrategien i en blokk uten minuspoeng, og krysse av nøyaktig så mange alternativer som oppgaven ber om
14.6Øvingseksamen blokk 3 (rent flervalg, spørsmålsbank)

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart: tre blokker, tre eksamener

0.1Tre blokker, tre eksamener
  • kunne gjøre rede for at MED1100 avsluttes med tre separate blokkeksamener som alle må bestås hver for seg, uten kompensasjon mellom dem
  • kunne beskrive format, varighet, svartype og hjelpemidler for hver av de tre blokkene
  • kunne kjenne igjen hvilken blokk og hvilken oppgavetype en oppgaveformulering hører til, og hvilken svarlogikk den krever
  • kunne avgjøre om det lønner seg å svare eller å la et felt stå blankt, ut fra hvilken blokk og oppgavetype man sitter med
0.2Eksamensstrategi per blokk — og minuspoeng-strategien i blokk 2
  • kunne avgjøre om det lønner seg å svare eller å la et felt stå blankt, ut fra hvilken blokk og hvilken oppgavetype man sitter med
  • kunne regne ut forventet uttelling av et gjett på et negativt rettet rutenett, og begrunne beslutningsregelen med tall
  • kunne føre en statistikkoppgave i seks steg med definert parameter, eksplisitte hypoteser, sjekkede forutsetninger, vist utregning og tolkning i klartekst
  • kunne avgjøre hvilket innholdsnivå et spørreord krever, og skrive et mekanismesvar som en momentliste i riktig rekkefølge

1Humanbiologi: celle, kropp og oversiktsfysiologi

1.1Cellen, celledeling og kjønnsceller
  • kunne skille prokaryote og eukaryote celler på de kjennetegnene eksamen faktisk spør om
  • kunne forklare hva endosymbioseteorien sier, og hvilke funn som støtter den
  • kunne bruke haploid og diploid riktig om menneskets celletyper og oppgi kromosomtallet
  • kunne sette meiosens hovedtrinn i riktig rekkefølge og skille meiose fra mitose
1.2Sirkulasjon og syre-base på oversiktsnivå
  • kunne regne ut minuttvolum, slagvolum eller hjertefrekvens når to av de tre er oppgitt, med riktig enhet
  • kunne forklare hvorfor hjertefrekvensen stiger når slagvolumet faller
  • kunne føre kjeden fra endret pusting via karbondioksid og hydrogenioner til riktig pH-retning
  • kunne skille respiratorisk alkalose fra respiratorisk acidose og navngi tilstanden riktig
1.3Nyrefysiologi og nervevev
  • kunne sette nefronets tre grovprosesser i riktig rekkefølge og oppgi retningen i hver av dem
  • kunne forklare ADH-effekten via akvaporiner i samlerøret og si hvordan urinen blir
  • kunne plassere Schwann-celle, oligodendrocytt, astrocytt og mikroglia på riktig sted med riktig oppgave
  • kunne føre aksjonspotensialet i riktig rekkefølge med riktig ion og riktig retning, og forklare hvorfor myelin gir rask ledning
1.4Fordøyelse, metabolisme-oversikt og signalering
  • kunne føre fettfordøyelsen trinn for trinn og skille gallens rolle fra lipasens
  • kunne skille pankreas' eksokrine og endokrine funksjon fra hverandre
  • kunne avgjøre om en prosess er anabol eller katabol, og knytte fase til riktig hormon
  • kunne klassifisere en signalsituasjon som autokrin, parakrin eller endokrin
1.PPrøver til del 1: Humanbiologi: celle, kropp og oversiktsfysiologi
  • kunne løse blokk 1s blandede oppgaveformer på Del 1s stoff under tidspress
  • kunne vise utregning med enhet og klartekst-tolkning i en minuttvolumoppgave
  • kunne kjenne igjen de faste fellene i Del 1 og rette dem i egen besvarelse

2Atferdsfag: modeller, roller og kommunikasjon

2.1Den biopsykososiale modellen og legens roller
  • kunne forklare hva den biopsykososiale modellen er, og hvordan den utvider den biomedisinske sykdomsmodellen uten å erstatte den
  • kunne plukke ut biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i en kort pasientbeskrivelse og beskrive samspillet mellom dem
  • kunne navngi de sju legerollene og koble en beskrevet handling til riktig rolle
  • kunne skille predisponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer fra hverandre i et sykdomsforløp
2.2Pasientsentrert klinisk metode og kommunikasjon
  • kunne beskrive de fem trinnene i en pasientsentrert konsultasjon og forklare hvorfor rekkefølgen er avgjørende
  • kunne kartlegge pasientens oppfatninger, bekymringer og forventninger og forklare hva hvert av de tre leddene tilfører
  • kunne skille åpne fra lukkede spørsmål og velge riktig form til riktig fase av samtalen
  • kunne skille disease, illness og sickness fra hverandre og bruke dem på tilfeller der bare ett eller to av dem foreligger
2.PPrøver til del 2: Atferdsfag: modeller, roller og kommunikasjon
  • kunne løse blokk 1-oppgaver i atferdsfag under tidspress, i den blandede formen eksamen faktisk har
  • kunne kjenne igjen det helhetlige, empatiske og autonomirespekterende alternativet i en flervalgsoppgave og begrunne hvorfor de øvrige svikter
  • kunne skrive et kortsvar på det nivået spørreordet krever, med samspill og begrunnelse der det bes om det

3Samfunnsmedisin og epidemiologi

3.1Diagnostiske testegenskaper
  • kunne bygge en 2×2-tabell fra oppgitt prevalens, sensitivitet og spesifisitet, og kontrollere at den går opp
  • kunne regne ut sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediktiv verdi med vist utregning og riktige enheter
  • kunne begrunne med tall hvorfor prediktive verdier endrer seg med prevalensen mens testens egne egenskaper ikke gjør det
  • kunne skrive tolkningssetningen som kreves etter en testregning, med riktig gruppe i nevneren
3.2Studiedesign og bias
  • kunne gjenkjenne studiedesignet i en beskrivelse ut fra hva deltakerne er valgt ut på og hvilken vei tiden går
  • kunne koble riktig effektmål til riktig design og regne ut relativ risiko, oddsforhold, prevalensforhold og risikodifferanse med vist utregning
  • kunne vise numerisk når oddsforholdet ligger nær den relative risikoen, og skrive betingelsen ut i stedet for å påstå tilnærmingen generelt
  • kunne skille seleksjonsbias, informasjonsbias og konfundering fra hverandre og forklare hvordan hver av dem virker
3.3Epidemiologiske mål, folkehelse og samfunnsmedisin-essayet
  • kunne skille prevalens fra insidens og forklare hvordan varigheten knytter de to sammen
  • kunne regne ut persontid og insidensrate med vist utregning, riktig enhet og klartekst-tolkning
  • kunne definere sosial gradient i helse og gjøre rede for de fire forklaringsmodellene med hvert sitt eksempel
  • kunne plassere helsetjenestens oppgaver på riktig forvaltningsnivå og forklare LEON-prinsippet
3.PPrøver til del 3: Samfunnsmedisin og epidemiologi
  • kunne bygge en 2×2-tabell og regne ut prediktive verdier under tidspress, med kontrollsum og klartekst-tolkning
  • kunne koble design til effektmål og regne ut relativ risiko, oddsforhold og insidensrate med riktige enheter
  • kunne skrive et samfunnsmedisin-essay etter malen definisjon, konkret eksempel og riktig antall punkter

4Medisinsk statistikk med regning

4.1Konfidensintervall for andel og gjennomsnitt
  • kunne regne ut et 95 prosent konfidensintervall for en andel med vist utregning, sjekket forutsetning og tolkning i klartekst
  • kunne regne ut et konfidensintervall for et gjennomsnitt med riktig t-verdi og riktige frihetsgrader, og begrunne når 1,96 ikke holder
  • kunne regne ut og tolke et konfidensintervall for forskjellen mellom to andeler, og avgjøre om det dekker nullverdien
  • kunne forklare hva som styrer bredden på et intervall, og skille statistisk signifikans fra klinisk relevans
4.2Hypotesetesting, z- og t-test
  • kunne føre en hypotesetest i seks trinn med parameteren definert i ord, eksplisitte hypoteser, vist teststatistikk og konklusjon i klartekst
  • kunne velge riktig test ut fra om data er antall eller målinger, én eller to grupper, og avhengige eller uavhengige observasjoner
  • kunne regne ut en ett-proporsjons z-test og de tre t-testene, med riktige frihetsgrader og riktig kritisk verdi fra tabellen
  • kunne tolke en p-verdi presist, og skille «ikke påvist» fra «vist at det ikke finnes»
4.32×2-tabeller: kji-kvadrat, OR, RR og PR
  • kunne sette opp en 2×2-tabell med eksponering i radene og regne ut risiko, relativ risiko, odds ratio, prevalensratio og risikodifferanse med vist utregning
  • kunne begrunne med tall når odds ratio kan brukes som tilnærming til relativ risiko, og når den ikke kan det
  • kunne utføre en kji-kvadrattest på en 2×2-tabell, sjekke forutsetningen om forventede celletall og kontrollere svaret med en z-test
  • kunne avgjøre hvilket effektmål et studiedesign tillater, og skrive tolkningen med riktig verb og riktig referansegruppe
4.4Utvalgsstørrelse, styrke og binomisk fordeling
  • kunne regne ut nødvendig utvalgsstørrelse per gruppe for en gitt styrke, med riktig styrkekonstant, opprunding og frafallsjustering
  • kunne forklare hva styrken til en studie er, og skille den fra signifikansnivået
  • kunne begrunne hvordan utvalgsstørrelsen endrer seg når den minste relevante forskjellen eller styrken endres
  • kunne regne forventning og standardavvik i en binomisk fordeling, og avgjøre om normaltilnærmingen kan brukes
4.5Anvendte metoder — flokkimmunitet, overlevelse og regresjon
  • kunne regne ut flokkimmunitetsterskel og effektivt reproduksjonstall, og tolke tallene mot terskelen 1 med modellforbeholdet nevnt
  • kunne bygge en levetidstabell og regne kumulativ overlevelse med Kaplan-Meier, og forklare hva sensurering gjør med regnestykket
  • kunne tolke en regresjonskoeffisient med enhet og konfidensintervall, og skille bratthet fra tetthet i en punktsky
  • kunne regne ut hvor stor risikoen for falske positive blir ved mange tester, og bruke en Bonferroni-korrigert terskel
4.PPrøver til del 4: Medisinsk statistikk med regning
  • kunne føre en fullstendig statistikkoppgave i blokk 1-format med definert parameter, eksplisitte hypoteser, vist utregning og tolkning i klartekst
  • kunne velge riktig metode og riktig effektmål ut fra hva slags data og hvilket studiedesign oppgaven beskriver
  • kunne kjenne igjen og unngå de fem hyppigste tolkningsfellene i medisinsk statistikk: signifikans mot relevans, ikke-påvist mot fraværende, parrede mot uavhengige data, feil kritisk verdi, og tall uten tolkning

5Histologi og vevstolkning

5.1Lysmikroskopi, farger og epitelvev
  • kunne forklare hva hematoksylin, eosin og PAS binder seg til, og hvilken slutning fargen tillater
  • kunne kjenne igjen de vanlige epiteltypene og begrunne valget ut fra antall lag, celleform og hvor kjernene ligger
  • kunne skille et serøst fra et mukøst endestykke og forklare hvorfor de ser forskjellige ut
  • kunne skrive en bildetolkning som både navngir vevet og fører minst to observerbare kjennetegn som begrunnelse
5.2Elektronmikroskopi, celleorganeller og støttevev
  • kunne lese mengden av ruER, glatt ER og mitokondrier i en celle som et utsagn om hva cellen produserer
  • kunne skille eukromatin fra heterokromatin og si hva hver av dem forteller om transkripsjonsaktiviteten
  • kunne skille de tre muskeltypene fra hverandre og begrunne valget med kjernenes plassering, forgrening og glansstriper
  • kunne skille benvev fra bruskvev og føre alle forskjellene tilbake til om matriks er forkalket
5.PPrøver til del 5: Histologi og vevstolkning
  • kunne løse blokk 2s bildetolkningsoppgaver på Del 5s stoff under tidspress
  • kunne skrive en besvarelse som både navngir vevet og fører minst to observerbare kjennetegn som begrunnelse
  • kunne bruke beslutningsregelen for negativt rettede rutenett i praksis

6Metabolisme og biokjemi

6.1Glykolyse, glukoneogenese og regulering
  • kunne sette opp glykolysens ATP-regnskap trinn for trinn og skille netto fra brutto
  • kunne begrunne hvorfor anaerob glykolyse gir 2 ATP og 0 NADH per glukose
  • kunne føre reguleringskjeden fra hormon via fruktose-2,6-bisfosfat til fluksretning, i riktig rekkefølge
  • kunne forklare hvorfor bare lever og nyrebark kan levere glukose til blodet
6.2Glykogen, β-oksidasjon og insulin/glukagon
  • kunne telle acetyl-CoA, FADH₂ og NADH fra en fettsyre av gitt lengde, med aktiveringskostnaden riktig ført
  • kunne forklare hvorfor leverglykogen og muskelglykogen har helt ulike roller
  • kunne begrunne hvorfor malonyl-CoA hemmer CPT-1, og knytte det til det samme prinsippet i to andre reguleringsmekanismer
  • kunne føre hele kjeden fra hormon til stoffskifteretning for både mett og fastende tilstand
6.3Enzymkinetikk
  • kunne bruke Michaelis-Menten-likningen med riktige enheter og tolke svaret som andel av høyeste hastighet
  • kunne finne Km og Vmax fra en måletabell via et Lineweaver-Burk-oppsett, med kontrollregning
  • kunne avgjøre hemmertype fra endringer i Km og Vmax, og si når dataene ikke lar seg klassifisere
  • kunne regne ut omsetningstall og katalytisk effektivitet, og forklare hvorfor det raskeste enzymet ikke alltid er det mest effektive
6.4Konsentrasjons-, doserings- og osmolaritetsregning
  • kunne konvertere mellom masse-, volum- og stoffmengdeenheter og skrive konverteringen som et eget, kontrollerbart ledd
  • kunne regne fra dose per kilo til masse og videre til volum, med enhetene ført gjennom hele utregningen
  • kunne gå begge veier mellom molaritet og masse per volum ved hjelp av molar masse
  • kunne regne ut osmolaritet ved å telle osmotisk aktive partikler, også for blandinger
6.PPrøver til del 6: Metabolisme og biokjemi
  • kunne løse blokk 2s mekanisme- og regneoppgaver på Del 6s stoff under tidspress
  • kunne føre en regnefasit med oppsett, innsetting, mellomregning, svar med enhet og tolkning
  • kunne bruke beslutningsregelen for negativt rettede rutenett i praksis

7Molekylærbiologi og genetikk

7.1Molekylærbiologi og genstruktur-regning
  • kunne regne ut lengden på de utranslaterte områdene og antall aminosyrer fra oppgitte lengder, med hvert steg vist og enhet på hvert tall
  • kunne telle introner fra antall eksoner og gjøre rede for hvorfor tallet alltid er ett færre
  • kunne forklare prinsippet i PCR trinn for trinn, med begrunnelse for hvorfor mengden dobles hver syklus
  • kunne skille hva som kopieres og hva som leses, og velge riktig metode til et gitt spørsmål
7.2Arvegang og slektstre
  • kunne bestemme arvegangsmønsteret i et slektstre ved å eliminere de mønstrene som strider mot konkrete observasjoner
  • kunne begrunne konklusjonen med minst to observasjoner knyttet til navngitte personer i treet
  • kunne regne ut sannsynligheten for et gitt utfall med produktregelen, og forklare hva hvert ledd i produktet står for
  • kunne skille sannsynligheten for å arve et allel fra sannsynligheten for å vise egenskapen
7.3Hardy-Weinberg og populasjonsgenetikk
  • kunne gå fra oppgitt forekomst til allelfrekvens og bærerfrekvens med hvert regnesteg vist og kontrollsummen med
  • kunne skille allelfrekvens fra genotypefrekvens og si hvilken av dem et oppgitt tall er
  • kunne ramse opp de fem forutsetningene og peke ut hvilken som er brutt i et gitt tilfelle
  • kunne begrunne med tall hvorfor et sjeldent recessivt allel synker svært langsomt i frekvens selv under sterk seleksjon
7.4Meiose, kromosomavvik og epigenetikk
  • kunne skrive mekanismekjeden fra non-disjunction til trisomi nummerert, og gjøre rede for hvorfor meiose I og meiose II gir ulikt antall avvikende kjønnsceller
  • kunne skille aneuploidi, polyploidi, strukturelle avvik og mosaikk fra hverandre med presis ordbruk
  • kunne forklare hvordan metylering og histonmodifikasjon slår gener av uten å endre DNA-sekvensen
  • kunne avgjøre om et felt på et negativt rettet rutenett skal besvares eller stå blankt, og begrunne valget med forventet uttelling
7.PPrøver til del 7: Molekylærbiologi og genetikk
  • kunne føre en genstruktur-beregning fullstendig under tidspress, med kontrollsum, enheter og tolkning
  • kunne bestemme og begrunne en arvegang fra et slektstre med minst tre observasjoner, og regne sannsynlighet med alle ledd synlige
  • kunne gå fra oppgitt forekomst til bærerfrekvens og forklare hvorfor seleksjon mot et sjeldent recessivt allel virker langsomt
  • kunne avgjøre felt for felt om et negativt rettet rutenett skal besvares eller stå blankt, og begrunne valget

8Cellesignalering, cellesyklus og celledød

8.1Cellesignalering og reseptorer
  • kunne skrive insulinveien og GPCR-veien som nummererte kjeder i riktig rekkefølge, med presise molekylnavn
  • kunne begrunne hvorfor et membranreseptorsvar kommer på minutter mens et kjernereseptorsvar tar timer
  • kunne skille kjernereseptor klasse 1 fra klasse 2 ut fra hvor reseptoren befinner seg før signalet kommer
  • kunne avgjøre felt for felt om et negativt rettet rutenett skal besvares eller stå blankt, og begrunne valget
8.2Cellesyklus og kreft
  • kunne skrive kjeden fra vekstsignal til S-fase nummerert, med pRB og E2F i riktig rekkefølge
  • kunne gjøre rede for begge utgangene i p53-responsen på DNA-skade
  • kunne klassifisere de sentrale proteinene som brems eller gasspedal, og begrunne klassifiseringen med hvilken vei de virker
  • kunne begrunne hvorfor et tumorsuppressorgen krever to treff mens ett holder for et proto-onkogen
8.3Apoptose og celledød
  • kunne skrive den indre apoptoseveien som en nummerert kjede i riktig rekkefølge, med riktige molekylnavn
  • kunne skille pro- fra anti-apoptotiske faktorer og begrunne klassifiseringen med hva de gjør med kjeden
  • kunne forklare hvorfor apoptose ikke gir betennelse, ut fra hva som skjer med cellemembranen
  • kunne begrunne DNA-stigemønsteret ut fra hvordan arvestoffet er pakket
8.PPrøver til del 8: Cellesignalering, cellesyklus og celledød
  • kunne skrive insulinveien, pRB-kjeden og apoptosekjeden nummerert under tidspress, i riktig rekkefølge
  • kunne klassifisere reseptorer, kreftgener og celledødsfaktorer riktig på et rutenett med negativ retting
  • kunne begrunne hvor en kjede stopper når ett bestemt ledd er slått ut
  • kunne koble p53s to utganger til henholdsvis cellesyklusens kontroll og celledødsmaskineriet

9Membran, proteinsortering og embryologi

9.1Membrantransport og membranpotensial (Nernst)
  • kunne gjøre rede for hva natrium-kalium-pumpa flytter, i hvilken retning og med hvilken støkiometri, og skille passiv fra primær og sekundær aktiv transport
  • kunne regne ut et likevektspotensial med den forenklede Nernst-likningen, med vist innsetting, riktig ladningstall og enheten millivolt
  • kunne avgjøre hvilken vei et ion faktisk beveger seg ut fra membranpotensialet og likevektspotensialet, og navngi virkningen som depolarisering eller hyperpolarisering
  • kunne regne ut hvordan en endring i kaliumkonsentrasjonen utenfor cellen flytter kaliums likevektspotensial, og tolke retningen i klartekst
9.2Proteinsortering og cytoskjelett
  • kunne føre kjeden fra signalpeptid via SRP og translokon inn i ER i riktig rekkefølge, og si hvor i cellen hvert trinn foregår
  • kunne koble adresselappene signalpeptid, mannose-6-fosfat og ubikvitin til hver sin destinasjon, og forklare hvorfor et protein uten lapp blir liggende i cytosol
  • kunne skille kinesin fra dynein på retning, og begrunne retningene ut fra hvor mikrotubulienes minusende er forankret
  • kunne gjøre rede for kollagenets vei fra ribosom til fiber, og forklare hvilket trinn som svikter uten vitamin C
9.3Embryologi
  • kunne føre befruktningen fra binding til zygote i riktig rekkefølge, og forklare begge trinnene i blokken mot polyspermi
  • kunne plassere de tre kimlagene og oppgi minst to derivater fra hvert av dem, med riktig presisering der et organ har bidrag fra to lag
  • kunne gjøre rede for hvordan nevralrøret dannes og hvordan nevrallistcellene løsner, vandrer og blir til sine derivater
  • kunne oppgi hvor Shh kommer fra og hvilken vei gradienten virker, og forklare hvordan en konsentrasjonsgradient gir cellene posisjonsinformasjon
9.PPrøver til del 9: Membran, proteinsortering og embryologi
  • kunne regne ut likevektspotensialer under tidspress, med enhetskonvertering som eget steg, riktig ladningstall og klartekst-tolkning
  • kunne føre kjedene i proteinsortering og embryologi nummerert og i riktig rekkefølge, slik blokk 2 rettes moment for moment
  • kunne bruke beslutningsregelen på et rutenett med negativ retting: kryss det du kan begrunne, la resten stå blankt

10Immunologi

10.1T-celleutvikling og T-celleaktivering
  • kunne sette T-cellens modningsstadier i riktig rekkefølge og plassere hvert av dem i riktig sone av thymus
  • kunne forklare hva den positive og den negative seleksjonen tester, og hvorfor binding redder cellen i det ene tilfellet og fjerner den i det andre
  • kunne koble MHC klasse I til CD8 og klasse II til CD4, og begrunne koblingen ut fra hvor peptidet kommer fra
  • kunne oppgi begge signalene som kreves for å aktivere en T-celle, og si hva som skjer når det andre mangler
10.2B-celler, kimsenterreaksjon og antistoffer
  • kunne skille V-regionen fra C-regionen og si hva hver av dem bestemmer i et antistoff
  • kunne gjøre rede for hvordan en B-celle fanger, prosesserer og presenterer antigen for en CD4-positiv hjelpecelle, og hva koblet gjenkjenning innebærer
  • kunne føre kimsenterreaksjonen i riktig rekkefølge og holde somatisk hypermutasjon og isotypeskift fra hverandre på hva de endrer
  • kunne forklare forskjellen mellom primær og sekundær respons ut fra hva hukommelsescellene allerede har gjennomgått
10.3Medfødt immunitet — NK-celler, komplement og PRR
  • kunne skille en PAMP fra en PRR og koble TLR4, TLR9 og RIG-I til riktig mønster og riktig lokalisasjon
  • kunne oppgi hva som starter hver av komplementets tre veier, og hvor de møtes
  • kunne si hva C3b, C3a, C5a og C5b gjør, og begrunne hvilket fragment som er kjemotaksifaktoren
  • kunne forklare NK-cellens «missing self»-logikk ut fra balansen mellom hemmende og aktiverende reseptorer, og skille den fra CD8-cellens drapslogikk
10.4Lymfoide organer
  • kunne skille primære fra sekundære lymfoide organer og begrunne skillet med hva som skjer i hver gruppe
  • kunne gjøre rede for lymfens vei gjennom en lymfeknute, med riktig antall og riktig bøyning på de tilførende og fraførende karene
  • kunne plassere B-celler, T-celler og plasmaceller i riktig sone av lymfeknuten, og si hvor lymfocyttene kommer inn fra blodet
  • kunne navngi et lymfoid organ ut fra en morfologisk beskrivelse og begrunne svaret med minst to kjennetegn
10.PPrøver til del 10: Immunologi
  • kunne velge det mest presise alternativet under tidspress, og begrunne hvorfor hver nære distraktor ikke holder
  • kunne bruke koblingene mellom MHC-klasse, CD-molekyl, sone og prosess uten oppslag, slik blokk 3 krever
  • kunne bruke svarstrategien i blokk 3: eliminere, krysse nøyaktig så mange som oppgaven ber om, og aldri la et spørsmål stå blankt

11Mikrobiologi

11.1Bakterier — Gram, morfologi og virulens
  • kunne forklare hva Gram-fargingen måler, og hvorfor tykt og tynt peptidoglykan gir ulik farge
  • kunne beskrive de to forskjellene mellom gram-positiv og gram-negativ celleoverflate, og hvor lipopolysakkaridet sitter
  • kunne navngi en bakterie ut fra farge, form og innbyrdes plassering, og begrunne navnet med det som står i beskrivelsen
  • kunne begrunne hvorfor kapselen, og ikke et enzym som bryter ned antibiotika, er svaret når spørsmålet gjelder motstand mot fagocytose
11.2Antibiotika og resistens
  • kunne koble de vanligste antibiotikagruppene til angrepspunktet sitt i bakteriecellen
  • kunne forklare hva selektiv toksisitet hviler på, og hvorfor celleveggen er et brukbart angrepspunkt
  • kunne skille mellom å bryte ned midlet og å endre målenzymet som to ulike veier til resistens
  • kunne avgjøre om en beskrevet resistens er iboende eller ervervet, og begrunne valget
11.3Virus, sopp og toksiner
  • kunne begrunne hvor et virus replikerer ut fra hvilket kopiapparat det bruker
  • kunne skille antigen drift fra antigen shift, og oppgi hva shift forutsetter
  • kunne forklare hvor selektiviteten til et antiviralt stoff som acyclovir ligger i forløpet
  • kunne forklare hva som kjennetegner en opportunist, og hvilken rolle normalfloraen spiller
11.PPrøver til del 11: Mikrobiologi
  • kunne løse blokk 3s flervalgsformer på Del 11s stoff under tidspress
  • kunne begrunne hvorfor hver nære distraktor ryker, ikke bare hvorfor fasiten stemmer
  • kunne kjenne igjen de faste mikrobiologifellene og unngå dem i egen avkryssing

12Blod og hematologi

12.1Blodutstryk-morfologi og hematopoiese
  • kunne navngi de sju celletypene i et blodutstryk ut fra kjerneform, granula og cytoplasmamengde, og begrunne valget
  • kunne gjøre rede for hvor hematopoiesen foregår på ulike tidspunkt i livet, og hvor den røde margen ligger hos den voksne
  • kunne lese den myeloide modningsrekken i riktig retning ut fra kjerneform og kromatinpakking
  • kunne forklare hva et differensieringsstopp gjør med sammensetningen i benmargen
12.2Hemostase, oksygentransport og leukotriener
  • kunne sette opp hemostasens tre trinn i riktig rekkefølge og gjøre rede for hva hvert trinn bidrar med
  • kunne forklare hvorfor hemoglobinets metningskurve er S-formet, og hva den bratte midtdelen betyr funksjonelt
  • kunne avgjøre hvilken vei metningskurven forskyves ut fra pH, karbondioksidnivå og temperatur, og begrunne nytten
  • kunne skille nydannede fra forhåndslagrede betennelsesmediatorer og forklare hva skillet betyr for tidsforløpet
12.PPrøver til del 12: Blod og hematologi
  • kunne løse blokk 3s flervalgsformer på Del 12s stoff under tidspress
  • kunne navngi en blodcelle ut fra en beskrivelse av kjennetegnene, og begrunne valget
  • kunne kjenne igjen de faste fortegnsfellene i Bohr- og modningsoppgaver og unngå dem

13Thoraksanatomi

13.1Hjertets anatomi og koronarkar
  • kunne bøye og lese de latinske retnings- og sideadjektivene riktig, og forklare hvorfor endelsen skifter fra navn til navn
  • kunne føre blodets vei gjennom hjertets fire rom og fire klaffer i riktig rekkefølge, med latinske navn
  • kunne koble hver kransarterie og hver navngitt gren til det området av hjertet den forsyner, og si hva som varierer mellom mennesker
  • kunne plassere apex og ictus cordis på brystveggen og gjengi ledningssystemets fem stasjoner i riktig rekkefølge
13.2Mediastinum, nerver og store kar
  • kunne dele mediastinum inn i sine fire rom og plassere hjertet, spiserøret, aorta og lymfegangen i riktig rom
  • kunne gjøre rede for n. phrenicus fra segmentnivå til målorgan, og angi presist hvordan den ligger i forhold til lungeroten sammenlignet med n. vagus
  • kunne ramse opp aortabuens tre grener i riktig rekkefølge og forklare hvorfor høyre og venstre side er ulikt bygd
  • kunne følge ductus thoracicus fra cisterna chyli til venstre venevinkel og angi hvilket område den ikke drenerer
13.3Respirasjonsmuskulatur, pleura og thoraxvegg
  • kunne skille mellom musklene ved rolig og forsert pust, og begrunne hvorfor rolig utpust ikke krever muskelarbeid
  • kunne plassere diafragmas tre åpninger på riktig virvelnivå og si hva som passerer gjennom hver av dem
  • kunne gjøre rede for pleurabladene, væskespalten mellom dem og hvorfor recessus costodiaphragmaticus ikke fylles ved rolig pust
  • kunne navngi karveggens tre lag og skille de tre kapillærtypene fra hverandre ut fra hvor åpningene ligger
13.PPrøver til del 13: Thoraksanatomi
  • kunne koble kransarterie til forsyningsområde og plassere apex og ictus cordis under tidspress
  • kunne avgjøre retningsforhold i mediastinum presist, særlig n. phrenicus ventralt og n. vagus dorsalt for lungeroten
  • kunne skille musklene ved rolig og forsert pust, og plassere diafragmas åpninger på riktig virvelnivå
  • kunne lese latinsk bøyning som informasjon, og kjenne igjen både konstruerte navn og ekte navn brukt feil

14Eksamenstrening

14.1Statistikk-regnedrill (blokk 1s svarlogikk)
  • kunne føre en statistikkoppgave i seks steg: definere parameteren, skrive hypotesene, velge test og sjekke forutsetningene, sette inn med tall, sammenligne med kritisk verdi og konkludere i klartekst
  • kunne velge riktig prosedyre blant konfidensintervall, hypotesetest, kji-kvadrat, t-test, utvalgsberegning, persontid, flokkimmunitet, overlevelseskurve og regresjon ut fra hva oppgaven spør om
  • kunne begrunne hvilke effektmål et studiedesign tillater, og skrive tolkningen med riktig verb og riktig referansegruppe
  • kunne kjenne igjen og rette de åtte vanligste feilene i statistikkseksjonen i egen og andres føring
14.2Mekanisme-essay- og regnedrill (blokk 2s svarlogikk)
  • kunne bygge et mekanisme-essay som en nummerert momentliste med riktig rekkefølge, riktig fagterm og et avsluttende funksjonsledd
  • kunne avgjøre ut fra oppgavetype og retteregel om et felt skal besvares eller stå blankt, og begrunne avgjørelsen med forventet uttelling
  • kunne føre en regneoppgave med enhetsomregningen som eget synlig steg, og kontrollere svaret med en enhetsanalyse
  • kunne navngi et vev eller en celletype og begrunne svaret med minst to kjennetegn fra farge, form eller cellenes innbyrdes plassering
14.3Flervalgs- og latindrill (blokk 3s svarlogikk)
  • kunne løse et flervalgsspørsmål ved å lese antallet kryss først, eliminere det som er galt, og velge det mest presise av det som står igjen
  • kunne skille de faste nære parene i immunologi, mikrobiologi og anatomi fra hverandre, og begrunne hva som skiller dem
  • kunne bruke latinsk bøyning, forkortelser i entall og flertall og retningsord presist, og gjenkjenne navn som ikke hører hjemme i den anatomiske navnelisten
  • kunne gå fra en beskrevet morfologi til riktig celletype eller organ ved å finne det ene funnet som bare passer ett alternativ
14.4Øvingseksamen blokk 1 (digital, blandet + statistikk)
  • kunne gjennomføre et komplett blokk 1-sett med riktig tidsfordeling mellom de fire seksjonene
  • kunne føre hver statistikkoppgave med definert parameter, eksplisitte hypoteser, sjekkede forutsetninger, vist utregning og klartekst-tolkning
  • kunne skrive et samfunnsmedisinsk kortessay som treffer momentlista innenfor den oppgitte lengden
  • kunne vurdere egen besvarelse mot det sensor faktisk ser etter, og finne igjen de føringsleddene som mangler
14.5Øvingseksamen blokk 2 (6-timers skriftlig, A–I med vekttall)
  • kunne planlegge en seks timers skriftlig eksamen ut fra oppgitte vekttall, og fordele tiden etter hva hver oppgave faktisk er verdt
  • kunne skrive mekanisme-essay som nummererte momentlister med riktig rekkefølge, riktig fagterm og synlige delpoeng
  • kunne føre regneoppgaver i genstruktur, Hardy-Weinberg, enzymkinetikk, metabolsk regnskap og Nernst med enhetsomregningen som eget steg
  • kunne avgjøre felt for felt på et negativt rettet rutenett om det lønner seg å svare eller å la feltet stå blankt
14.6Øvingseksamen blokk 3 (rent flervalg, spørsmålsbank)
  • kunne gjennomføre et komplett blokk 3-sett uten hjelpemidler og innenfor et realistisk tidsbudsjett
  • kunne skille de faste nære distraktorparene i anatomi, immunologi, mikrobiologi og hematologi fra hverandre under tidspress
  • kunne begrunne for hvert alternativ hvorfor det er riktig eller galt, og bruke begrunnelsene til å finne egne systematiske svakheter
  • kunne anvende gjettestrategien i en blokk uten minuspoeng, og krysse av nøyaktig så mange alternativer som oppgaven ber om
Tilbake til MED1100 Medisinstudiet modul 1