14.4 Øvingseksamen blokk 1 (digital, blandet + statistikk)
Et komplett, nyskrevet blokk 1-sett i gjeldende format: digital, ~5 t,
Slik ser den ekte eksamenen ut. Blokk 1 avlegges digitalt i Inspera (UiOs digitale eksamenssystem) og varer rundt fem timer. Settet har fire seksjoner i fast rekkefølge, og vektingen har ligget stabilt gjennom hele perioden 2021 til 2026:
| Seksjon | Vekt | Oppgaver her |
|---|---|---|
| 1. Humanbiologi | 20 prosent | 9 |
| 2. Atferdsfag | 20 prosent | 5 |
| 3. Samfunnsmedisin | 20 prosent | 14 (12 flervalg + 2 essay) |
| 4. Statistikk | 40 prosent | 10 |
Til sammen 38 oppgaver, som ligger midt i spennet på 37 til 48 som settene har hatt siden 2024. Enkeltoppgaver innen hver seksjon teller likt, så en flervalgsoppgave i humanbiologi er verdt mer per stykk enn en i samfunnsmedisin — rett og slett fordi det er færre av dem på samme 20 prosent.
Hjelpemidler — og de er avgjørende her. Enkel kalkulator (Citizen SR-270X eller Casio FX-82EX), statistiske tabeller og en utdelt formelsamling. Løs derfor statistikkdelen med tabellene og en formeloversikt ved siden av deg, slik eksamen faktisk er. Du skal ikke huske formlene; du skal velge riktig blant dem, sjekke forutsetningene, sette inn og tolke.
Retting: ingen dokumentert minuspoengordning i blokk 1. Svar alltid, også der du bare kommer halvveis. Flervalgsdelen rettes automatisk; essay og statistikk rettes manuelt. Vurderingen er bestått / ikke bestått.
Tidsbudsjett for denne økten. Kapitlet er anslått til 90 minutter, ikke fem timer. Anslaget er lesetid pluss den regningen som faktisk må gjøres — de 25 flervalgsoppgavene tar noen sekunder hver når du kan stoffet, og de fleste minuttene går til statistikkdelen og de to essayene. Skal du kjøre settet som en generalprøve på tid, sett av tre timer og skriv essayene og statistikken for hånd.
Foreslått fordeling under gjennomføring: 25 minutter på seksjon 1 og 2 til sammen, 45 minutter på seksjon 3, og 90 minutter på statistikken — den er 40 prosent, og den skal ha 40 prosent av tiden.
Én bevisst avvik fra ekte format: på en virkelig sitting rullerer ett anvendt statistikktema — flokkimmunitet, overlevelseskurve, styrkeberegning eller regresjon. Dette settet har med to av dem (oppgave 37 og 38), fordi et øvingssett skal dekke bredere enn en enkelt sitting.
Fasiten ligger i fire lukkede bokser under oppgavene, én per seksjon. Løs hele settet før du åpner noen av dem.
Forkunnskaper — sist du var her
Settet trekker på hele blokk 1-delen av boka, altså Del 1 til Del 4, pluss føringsdrillen i kap. 14.1.
- kap. 1.1 til kap. 1.4 — humanbiologi på oversiktsnivå.
- kap. 2.1 og kap. 2.2 — atferdsfag.
- kap. 3.1 til kap. 3.3 — samfunnsmedisin og epidemiologi.
- kap. 4.1 til kap. 4.5 — statistikk.
- kap. 14.1 — den seksstegs føringen som fasiten i seksjon 4 forutsetter.
De tre tingene du bør ha friskt før du begynner:
1. Føringen i seks steg. Definer parameteren i ord → skriv og → velg test og sjekk forutsetningene → sett inn med tall → sammenlign med kritisk verdi → konkluder i klartekst. Hele statistikkseksjonen rettes mot denne.
2. De kritiske verdiene. ved tosidig 5 prosent (faktoren godtas), for kji-kvadrat med én frihetsgrad, fra tabell ved lite utvalg, og styrkekonstanten ved 80 prosent og ved 90 prosent styrke.
3. Ingen minuspoeng. Svar på alt. Et blindt kryss blant fire alternativer er verdt en firedel av et poeng; en tom rute er verdt null.
Alle pasienter, tall og situasjoner i settet er oppdiktede. Boka forbereder til eksamen og gir ingen helseråd.
Den skiller seg fra de to andre blokkeksamenene på tre punkter samtidig: den er den eneste med blandet svartype (flervalg, kortsvar, essay og fritekstregning i samme sett), den eneste med hjelpemidler ut over kalkulator, og den eneste der statistikk overhodet inngår.
Settene har hatt 37 til 48 oppgaver siden 2024, og fordelingen mellom seksjonene følger vektingen: statistikkdelen har vokst fra 8 til 10 oppgaver i takt med sin 40 prosent. Enkeltoppgaver innen én seksjon teller likt, så jo færre oppgaver en seksjon har, jo mer er hver av dem verdt.
De skiller blokk 1 skarpt fra blokk 2 og blokk 3, der det ikke finnes noe oppslagsverk overhodet. Konsekvensen for hva som testes, er avgjørende: statistikkdelen prøver bruken av formlene — valg av test, kontroll av forutsetninger, innsetting og tolkning — ikke om du husker dem.
Den praktiske følgen for lesingen din er at ingen statistisk formel i denne boka skal pugges. Det du skal kunne, er hvilken formel som gjelder når, hvilke forutsetninger den hviler på, og hvordan resultatet skal formuleres. Tren derfor med tabellene og formeloversikten liggende ved siden av deg — det er slik eksamen faktisk er.
Seksjon 1 — Humanbiologi (20 prosent, oppgave 1–9)
Oppgave 1 (kortsvar — vis utregningen). En oppdiktet, frisk voksen har i hvile et slagvolum på og en hjertefrekvens på slag per minutt. Regn ut minuttvolumet, og oppgi det i liter per minutt.
Oppgave 2 (flervalg — velg ett). Hos den samme personen synker slagvolumet til under et forsøk. Omtrent hvilken hjertefrekvens kreves for å opprettholde det samme minuttvolumet som i oppgave 1?
a) rundt 76 slag per minutt
b) rundt 83 slag per minutt
c) rundt 91 slag per minutt
d) rundt 102 slag per minutt
Oppgave 3 (flervalg — velg ett). En ellers frisk person hyperventilerer i et oppdiktet forsøk. Hva skjer med karbondioksidnivået og pH i arterielt blod?
a) CO₂ stiger, og pH synker
b) CO₂ synker, og pH stiger
c) CO₂ stiger, og pH stiger
d) CO₂ synker, og pH synker
Oppgave 4 (flervalg — velg ett). Hvor virker antidiuretisk hormon (ADH), og hva er den umiddelbare effekten på cellene der?
a) På samlerørene i nyren, der det setter inn vannkanaler i cellemembranen
b) På den proksimale tubulus, der det øker reabsorpsjonen av natrium
c) På glomerulus, der det øker mengden væske som filtreres
d) På henles sløyfe, der det øker utskillelsen av kalium
Oppgave 5 (flervalg — velg ett). Hvor reabsorberes den største delen av det filtrerte natriumet og vannet i nefronet?
a) I samlerøret, under kontroll av ADH
b) I den distale tubulus, under kontroll av aldosteron
c) I den nedadgående delen av henles sløyfe
d) I den proksimale tubulus
Oppgave 6 (flervalg — velg TO alternativer). Hvilke to utsagn om myelinisering er riktige?
a) Oligodendrocytter myeliniserer aksoner i det perifere nervesystemet
b) Schwann-celler myeliniserer aksoner i det perifere nervesystemet
c) Myelinskjeden gjør at aksjonspotensialet forplanter seg saktere
d) Én oligodendrocytt kan myelinisere segmenter på flere aksoner samtidig
e) Myelin dannes av astrocytter i sentralnervesystemet
Oppgave 7 (flervalg — velg ett). Hva er hovedfunksjonen til galle i fordøyelsen av fett?
a) Å emulgere fettet, slik at overflaten øker og lipase får flere angrepspunkter
b) Å spalte triglyserider til frie fettsyrer og monoglyserider
c) Å nøytralisere magesyren som følger med mageinnholdet inn i tarmen
d) Å transportere fettsyrene gjennom tarmveggen og inn i blodbanen
Oppgave 8 (flervalg — velg ett). En celle har akkurat fullført meiose I. Hva kjennetegner hver av de to dattercellene?
a) De er diploide, og hvert kromosom består av én kromatid
b) De er diploide, og hvert kromosom består av to søsterkromatider
c) De er haploide, og hvert kromosom består av én kromatid
d) De er haploide, og hvert kromosom består av to søsterkromatider
Oppgave 9 (flervalg — velg ett). En celle skiller ut et signalstoff som virker på cellen selv. Hva kalles denne formen for signalering?
a) endokrin
b) parakrin
c) autokrin
d) synaptisk
— naturlig pausepunkt —
Seksjon 2 — Atferdsfag (20 prosent, oppgave 10–14)
Oppgave 10 (flervalg — velg ett). Hva er kjernen i den biopsykososiale modellen?
a) At sykdom best forstås ut fra biologiske årsaker, mens psykologiske og sosiale forhold er følger av dem
b) At biologiske, psykologiske og sosiale forhold virker sammen og gjensidig påvirker hverandre
c) At pasientens egen opplevelse av plagene er den eneste gyldige kilden til forståelse
d) At sosiale forhold bestemmer helse, mens biologien er den samme for alle
Oppgave 11 (flervalg — velg ett). En oppdiktet lege deltar i arbeidet med å utforme rutiner for hvordan en avdeling tar imot pasienter med språkbarrierer. Hvilken av legens roller er dette et eksempel på?
a) medisinsk ekspert
b) kommunikatør
c) akademiker
d) helseforkjemper
Oppgave 12 (flervalg — velg ett). En oppdiktet pasient kommer med hodepine som har vart i tre uker. Hva er kjernen i pasientsentrert klinisk metode i denne samtalen?
a) Å kartlegge hva pasienten selv tenker om årsaken, hva hun er bekymret for, og hva hun forventer
b) Å gå systematisk gjennom en liste av mulige forklaringer før pasienten får si noe selv
c) Å begrense samtalen til de opplysningene som trengs for å stille en diagnose
d) Å forsikre pasienten om at det sannsynligvis ikke er noe alvorlig, slik at hun blir beroliget
Oppgave 13 (flervalg — velg ett). Hvordan bør en konsultasjon vanligvis åpnes?
a) Med et lukket spørsmål som avgrenser temaet raskt
b) Med en oppsummering av det som står i journalen fra sist
c) Med et åpent spørsmål, slik at pasienten får legge fram sitt eget anliggende
d) Med en forklaring av hvor lang tid konsultasjonen kan vare
Oppgave 14 (flervalg — velg ett). Hva betegner begrepet illness?
a) Den medisinske diagnosen slik den er definert i klassifikasjonssystemene
b) Pasientens egen opplevelse av å være syk
c) Samfunnets fortolkning av og reaksjon på sykdommen
d) Den målbare funksjonsnedsettelsen tilstanden fører til
— naturlig pausepunkt —
Seksjon 3 — Samfunnsmedisin (20 prosent, oppgave 15–28)
Oppgave 15 (flervalg — velg ett). Hva er spesifisiteten til en test?
a) Andelen av dem med positivt svar som faktisk har egenskapen
b) Andelen av dem med egenskapen som testen fanger opp
c) Andelen av dem med negativt svar som faktisk ikke har egenskapen
d) Andelen av dem uten egenskapen som testen klassifiserer som negative
Oppgave 16 (flervalg — velg ett). Den samme testen brukes i to grupper med ulik forekomst av egenskapen. Hva endrer seg?
a) Sensitiviteten stiger når forekomsten stiger
b) Spesifisiteten synker når forekomsten stiger
c) Positiv prediktiv verdi stiger når forekomsten stiger
d) Ingenting endrer seg, siden testen er den samme
Oppgave 17 (flervalg — velg ett). En oppdiktet studie identifiserer 200 personer med en egenskap og 200 uten, og undersøker deretter tilbake i tid hva de har vært eksponert for. Hvilket design er dette?
a) kasus-kontroll-studie
b) kohortstudie
c) tverrsnittsundersøkelse
d) randomisert forsøk
Oppgave 18 (flervalg — velg ett). Hvilket effektmål kan ikke regnes ut fra en tverrsnittsundersøkelse?
a) prevalensratio
b) relativ risiko
c) odds ratio
d) prevalensdifferanse
Oppgave 19 (flervalg — velg ett). I en oppdiktet spørreundersøkelse skal deltakerne huske tilbake på vaner de hadde for ti år siden. De med en gitt egenskap husker mer detaljert enn de uten. Hvilken skjevhet er dette?
a) seleksjonsskjevhet
b) konfundering
c) frafallsskjevhet
d) erindringsskjevhet
Oppgave 20 (flervalg — velg ett). Hvorfor balanserer randomisering også konfundere man ikke kjenner til?
a) Fordi tildelingen er uavhengig av alle egenskaper deltakerne har fra før
b) Fordi forskerne kan justere for de kjente konfunderne i etterkant
c) Fordi gruppene blir like store og dermed sammenlignbare
d) Fordi deltakerne ikke vet hvilken gruppe de er i
Oppgave 21 (flervalg — velg ett). En oppdiktet studie rekrutterer frivillige gjennom en annonse. De som melder seg, er mer opptatt av egen helse enn befolkningen ellers. Hva kalles dette?
a) erindringsskjevhet
b) informasjonsskjevhet
c) selvseleksjon
d) multippel testing
Oppgave 22 (flervalg — velg ett). Hva er forskjellen på prevalens og insidens?
a) Prevalens teller nye tilfeller, insidens teller alle eksisterende
b) Prevalens teller alle eksisterende tilfeller på et tidspunkt, insidens teller nye tilfeller i en periode
c) Prevalens gjelder kroniske tilstander, insidens gjelder akutte
d) Prevalens har tid i nevneren, insidens har antall personer
Oppgave 23 (flervalg — velg ett). Hva menes med den sosiale helsegradienten?
a) At helsen er dårligst i den fattigste gruppen og ellers lik i resten av befolkningen
b) At forskjellene i helse mellom sosiale grupper er blitt mindre over tid
c) At helsen varierer med hvor i landet man bor, uavhengig av sosial posisjon
d) At helsen blir gradvis bedre for hvert trinn oppover i den sosiale rangstigen
Oppgave 24 (flervalg — velg ett). Hvem har ansvaret for tannhelsetjenesten i Norge?
a) fylkeskommunen
b) kommunen
c) helseforetaket
d) staten direkte
Oppgave 25 (flervalg — velg ett). Hva er forskjellen på overdiagnostikk og et falskt positivt testsvar?
a) Overdiagnostikk er et galt svar, mens et falskt positivt svar er riktig, men uten betydning
b) De to betegner det samme fenomenet med to ulike ord
c) Ved overdiagnostikk er funnet ekte, men ville aldri gitt plager; et falskt positivt svar er et funn som ikke finnes
d) Overdiagnostikk gjelder screening, mens falske positive bare oppstår i klinisk diagnostikk
Oppgave 26 (flervalg — velg ett). En måling gir nesten samme resultat hver gang den gjentas, men måler systematisk noe annet enn det den skal. Hva kan sies om måleegenskapene?
a) Høy validitet, lav reliabilitet
b) Høy reliabilitet, lav validitet
c) Både høy validitet og høy reliabilitet
d) Verken validitet eller reliabilitet kan vurderes
— naturlig pausepunkt —
Oppgave 27 (essay — maks en halv side). Gjør rede for begrepet overdiagnostikk. Definer begrepet, gi ett konkret eksempel, og nevn tre konsekvenser.
Oppgave 28 (essay — maks en halv side). Definer sosiale helsedeterminanter, gi ett konkret eksempel, og nevn tre forklaringsmodeller for hvorfor helsen varierer med sosial posisjon.
— naturlig pausepunkt —
Seksjon 4 — Statistikk (40 prosent, oppgave 29–38)
Alle oppgavene i denne seksjonen besvares i fritekst. Vis utregningen, skriv hypotesene eksplisitt der det er en test, og konkluder i klartekst. Kalkulator, statistiske tabeller og formelsamling er tillatt.
Oppgave 29 (B1-STAT). I en oppdiktet undersøkelse svarer tilfeldig trukne voksne. av dem har en gitt egenskap. Lag et 95 prosent konfidensintervall for andelen i befolkningen, og tolk det.
Oppgave 30 (B1-STAT). En tidligere kartlegging i samme befolkning fant at andelen med egenskapen var prosent. I en ny, oppdiktet undersøkelse blant personer har egenskapen. Test på 5 prosent nivå om andelen har endret seg.
Oppgave 31 (B1-STAT). En oppdiktet oppfølgingsstudie følger eksponerte og ikke-eksponerte i like lang tid. Utfallet inntreffer hos eksponerte og ikke-eksponerte.
a) Sett opp tabellen og regn ut relativ risiko, odds ratio og risikodifferanse.
b) Test sammenhengen på 5 prosent nivå.
c) Kan odds ratio her brukes som tilnærming til relativ risiko? Begrunn med tall.
Oppgave 32 (B1-STAT). To oppdiktede grupper på personer hver får målt samme kontinuerlige verdi. Gruppe A: , . Gruppe B: , . Test på 5 prosent nivå om gjennomsnittene er forskjellige. Bruk .
Oppgave 33 (B1-STAT). I en oppdiktet studie måles en kontinuerlig verdi hos personer. Gjennomsnittet er enheter og standardavviket enheter. Lag et 95 prosent konfidensintervall for forventningen, og kommenter om det spiller noen rolle at du bruker i stedet for .
Oppgave 34 (B1-STAT). En oppdiktet test har sensitivitet prosent og spesifisitet prosent. Den brukes i en gruppe på personer der forekomsten av egenskapen er prosent. Regn ut positiv og negativ prediktiv verdi, og tolk svarene.
Oppgave 35 (B1-STAT). I en oppdiktet studie følges personer i år hver og personer i år hver. Utfallet inntreffer ganger. Regn ut insidensraten med benevning.
Oppgave 36 (B1-STAT). En oppdiktet studie skal sammenligne en kontinuerlig måling mellom to like store grupper. Standardavviket antas å være enheter, og forskerne ønsker å oppdage en forskjell på enhet.
a) Hvor mange trengs per gruppe ved 80 prosent styrke ()?
b) Hvor mange ved 90 prosent styrke ()?
c) Legg på 20 prosent forventet frafall i beregningen fra a).
Oppgave 37 (B1-STAT). Et oppdiktet smittsomt agens har .
a) Hva er kritisk vaksinasjonsdekning?
b) Andelen mottakelige er . Regn ut og tolk tallet.
Oppgave 38 (B1-STAT). I et oppdiktet datasett med personer regnes en lineær regresjon av en måleverdi på alder i år. Koeffisienten er enheter per år med 95 prosent konfidensintervall , og korrelasjonen er .
a) Tolk koeffisienten og intervallet i klartekst.
b) Hva sier korrelasjonen, og hva sier den ikke?
— naturlig pausepunkt —
Hva som gir uttelling, seksjon for seksjon.
Seksjon 1 og 2 rettes automatisk. Her er det bare treff som teller, og det er ingenting å hente på framgangsmåte. Det eneste strategiske grepet er å svare på alt.
Seksjon 3 har 12 automatisk rettede spørsmål og 2 essay som rettes manuelt. Essayene rettes mot en momentliste: definisjon, eksempel, og det antallet punkter oppgaven ber om. Formuleringen «nevn tre» er en instruks — tre punkter gir uttelling for tre, og fem punkter gir ikke uttelling for fem.
Seksjon 4 er der forskjellene i føring slår ut. Fire ting rettes:
1. At hypotesene står der, symbolsk og med parameteren definert i ord. Dette er det enkeltkravet som går igjen sterkest.
2. At utregningen er synlig, med formel og innsetting.
3. At forutsetningene er sjekket, med én linje.
4. At det står en klartekst-tolkning etter hver test og hvert intervall.
Ikke trekk for følgefeil. Sensorveiledningen i blokk 1-settene fra høsten 2025 og våren 2026 sier eksplisitt at riktig tankegang premieres framfor eksakt tallsvar, og at en regnefeil som forplanter seg videre ikke trekkes to ganger. Men den regelen kan bare hjelpe deg hvis metoden er synlig. En besvarelse som består av ett tall, gir sensor ingen mulighet til å se at feilen var en følgefeil.
Alternative korrekte metoder godtas. Du kan teste en 2×2 med kji-kvadrat eller med en -test på to andeler. Du kan bruke faktoren i stedet for . Du kan bruke normaltilnærmingen i stedet for ved stort utvalg. Der to veier er likeverdige, skal du velge den raskeste og si hvilken du valgte.
Hva som IKKE forventes. At du diskuterer valget mellom ulike intervallmetoder for andeler. At du oppgir p-verdier med tre desimaler. At du skriver mer enn en halv side på et essay som sier maks en halv side.
Og det viktigste, som gjelder hele blokken: ingen dokumentert minuspoengordning — svar alltid. Et blindt kryss blant fire alternativer er verdt en firedel av et poeng i forventning; en tom rute er verdt null. På statistikkoppgavene du ikke får til: skriv parameteren, hypotesene, hvilken test du ville brukt og hvorfor, og sett inn det du har. Det er ofte mer enn halve uttellingen på oppgaven, selv uten et sluttsvar.
Hjelpemidlene, en siste gang: kalkulator, statistiske tabeller og utdelt formelsamling. Tren med dem ved siden av deg. Det er ikke juks — det er formatet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Innholdet er læringsstoff, ikke helse- eller medisinske råd. Les mer.