Tilbake
14.4

14.4 Øvingseksamen blokk 1 (digital, blandet + statistikk)

Et komplett, nyskrevet blokk 1-sett i gjeldende format: digital, ~5 t,

90 min
0 oppgaver
Øvingseksamen blokk 1 (digitalblandet + statistikk)
Din fremgang i kapitlet
0 / 0 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Forkunnskaper — sist du var her

Settet trekker på hele blokk 1-delen av boka, altså Del 1 til Del 4, pluss føringsdrillen i kap. 14.1.

- kap. 1.1 til kap. 1.4 — humanbiologi på oversiktsnivå.
- kap. 2.1 og kap. 2.2 — atferdsfag.
- kap. 3.1 til kap. 3.3 — samfunnsmedisin og epidemiologi.
- kap. 4.1 til kap. 4.5 — statistikk.
- kap. 14.1 — den seksstegs føringen som fasiten i seksjon 4 forutsetter.

De tre tingene du bør ha friskt før du begynner:

1. Føringen i seks steg. Definer parameteren i ord → skriv H0H_0 og HaH_a → velg test og sjekk forutsetningene → sett inn med tall → sammenlign med kritisk verdi → konkluder i klartekst. Hele statistikkseksjonen rettes mot denne.

2. De kritiske verdiene. 1,961{,}96 ved tosidig 5 prosent (faktoren 22 godtas), 3,843{,}84 for kji-kvadrat med én frihetsgrad, tt fra tabell ved lite utvalg, og styrkekonstanten k7,9k \approx 7{,}9 ved 80 prosent og 10,5\approx 10{,}5 ved 90 prosent styrke.

3. Ingen minuspoeng. Svar på alt. Et blindt kryss blant fire alternativer er verdt en firedel av et poeng; en tom rute er verdt null.

Alle pasienter, tall og situasjoner i settet er oppdiktede. Boka forbereder til eksamen og gir ingen helseråd.

Blokk 1-formatet i ett blikk
Blokk 1 er den digitale eksamenen på rundt fem timer, med fire seksjoner i fast rekkefølge: humanbiologi, atferdsfag, samfunnsmedisin og statistikk. De tre første teller 20 prosent hver, statistikken 40 prosent.

Den skiller seg fra de to andre blokkeksamenene på tre punkter samtidig: den er den eneste med blandet svartype (flervalg, kortsvar, essay og fritekstregning i samme sett), den eneste med hjelpemidler ut over kalkulator, og den eneste der statistikk overhodet inngår.

Settene har hatt 37 til 48 oppgaver siden 2024, og fordelingen mellom seksjonene følger vektingen: statistikkdelen har vokst fra 8 til 10 oppgaver i takt med sin 40 prosent. Enkeltoppgaver innen én seksjon teller likt, så jo færre oppgaver en seksjon har, jo mer er hver av dem verdt.

Formelsamlingen og de statistiske tabellene
Den utdelte formelsamlingen og de statistiske tabellene er hjelpemidler som deles ut i blokk 1, sammen med en enkel kalkulator. De inneholder de statistiske formlene og de kritiske verdiene du trenger.

De skiller blokk 1 skarpt fra blokk 2 og blokk 3, der det ikke finnes noe oppslagsverk overhodet. Konsekvensen for hva som testes, er avgjørende: statistikkdelen prøver bruken av formlene — valg av test, kontroll av forutsetninger, innsetting og tolkning — ikke om du husker dem.

Den praktiske følgen for lesingen din er at ingen statistisk formel i denne boka skal pugges. Det du skal kunne, er hvilken formel som gjelder når, hvilke forutsetninger den hviler på, og hvordan resultatet skal formuleres. Tren derfor med tabellene og formeloversikten liggende ved siden av deg — det er slik eksamen faktisk er.

Seksjon 1 — Humanbiologi (20 prosent, oppgave 1–9)

Oppgave 1 (kortsvar — vis utregningen). En oppdiktet, frisk voksen har i hvile et slagvolum på 72 mL72\ \text{mL} og en hjertefrekvens på 6868 slag per minutt. Regn ut minuttvolumet, og oppgi det i liter per minutt.

Oppgave 2 (flervalg — velg ett). Hos den samme personen synker slagvolumet til 54 mL54\ \text{mL} under et forsøk. Omtrent hvilken hjertefrekvens kreves for å opprettholde det samme minuttvolumet som i oppgave 1?

a) rundt 76 slag per minutt
b) rundt 83 slag per minutt
c) rundt 91 slag per minutt
d) rundt 102 slag per minutt

Oppgave 3 (flervalg — velg ett). En ellers frisk person hyperventilerer i et oppdiktet forsøk. Hva skjer med karbondioksidnivået og pH i arterielt blod?

a) CO₂ stiger, og pH synker
b) CO₂ synker, og pH stiger
c) CO₂ stiger, og pH stiger
d) CO₂ synker, og pH synker

Oppgave 4 (flervalg — velg ett). Hvor virker antidiuretisk hormon (ADH), og hva er den umiddelbare effekten på cellene der?

a) På samlerørene i nyren, der det setter inn vannkanaler i cellemembranen
b) På den proksimale tubulus, der det øker reabsorpsjonen av natrium
c) På glomerulus, der det øker mengden væske som filtreres
d) På henles sløyfe, der det øker utskillelsen av kalium

Oppgave 5 (flervalg — velg ett). Hvor reabsorberes den største delen av det filtrerte natriumet og vannet i nefronet?

a) I samlerøret, under kontroll av ADH
b) I den distale tubulus, under kontroll av aldosteron
c) I den nedadgående delen av henles sløyfe
d) I den proksimale tubulus

Oppgave 6 (flervalg — velg TO alternativer). Hvilke to utsagn om myelinisering er riktige?

a) Oligodendrocytter myeliniserer aksoner i det perifere nervesystemet
b) Schwann-celler myeliniserer aksoner i det perifere nervesystemet
c) Myelinskjeden gjør at aksjonspotensialet forplanter seg saktere
d) Én oligodendrocytt kan myelinisere segmenter på flere aksoner samtidig
e) Myelin dannes av astrocytter i sentralnervesystemet

Oppgave 7 (flervalg — velg ett). Hva er hovedfunksjonen til galle i fordøyelsen av fett?

a) Å emulgere fettet, slik at overflaten øker og lipase får flere angrepspunkter
b) Å spalte triglyserider til frie fettsyrer og monoglyserider
c) Å nøytralisere magesyren som følger med mageinnholdet inn i tarmen
d) Å transportere fettsyrene gjennom tarmveggen og inn i blodbanen

Oppgave 8 (flervalg — velg ett). En celle har akkurat fullført meiose I. Hva kjennetegner hver av de to dattercellene?

a) De er diploide, og hvert kromosom består av én kromatid
b) De er diploide, og hvert kromosom består av to søsterkromatider
c) De er haploide, og hvert kromosom består av én kromatid
d) De er haploide, og hvert kromosom består av to søsterkromatider

Oppgave 9 (flervalg — velg ett). En celle skiller ut et signalstoff som virker på cellen selv. Hva kalles denne formen for signalering?

a) endokrin
b) parakrin
c) autokrin
d) synaptisk

— naturlig pausepunkt —

Seksjon 2 — Atferdsfag (20 prosent, oppgave 10–14)

Oppgave 10 (flervalg — velg ett). Hva er kjernen i den biopsykososiale modellen?

a) At sykdom best forstås ut fra biologiske årsaker, mens psykologiske og sosiale forhold er følger av dem
b) At biologiske, psykologiske og sosiale forhold virker sammen og gjensidig påvirker hverandre
c) At pasientens egen opplevelse av plagene er den eneste gyldige kilden til forståelse
d) At sosiale forhold bestemmer helse, mens biologien er den samme for alle

Oppgave 11 (flervalg — velg ett). En oppdiktet lege deltar i arbeidet med å utforme rutiner for hvordan en avdeling tar imot pasienter med språkbarrierer. Hvilken av legens roller er dette et eksempel på?

a) medisinsk ekspert
b) kommunikatør
c) akademiker
d) helseforkjemper

Oppgave 12 (flervalg — velg ett). En oppdiktet pasient kommer med hodepine som har vart i tre uker. Hva er kjernen i pasientsentrert klinisk metode i denne samtalen?

a) Å kartlegge hva pasienten selv tenker om årsaken, hva hun er bekymret for, og hva hun forventer
b) Å gå systematisk gjennom en liste av mulige forklaringer før pasienten får si noe selv
c) Å begrense samtalen til de opplysningene som trengs for å stille en diagnose
d) Å forsikre pasienten om at det sannsynligvis ikke er noe alvorlig, slik at hun blir beroliget

Oppgave 13 (flervalg — velg ett). Hvordan bør en konsultasjon vanligvis åpnes?

a) Med et lukket spørsmål som avgrenser temaet raskt
b) Med en oppsummering av det som står i journalen fra sist
c) Med et åpent spørsmål, slik at pasienten får legge fram sitt eget anliggende
d) Med en forklaring av hvor lang tid konsultasjonen kan vare

Oppgave 14 (flervalg — velg ett). Hva betegner begrepet illness?

a) Den medisinske diagnosen slik den er definert i klassifikasjonssystemene
b) Pasientens egen opplevelse av å være syk
c) Samfunnets fortolkning av og reaksjon på sykdommen
d) Den målbare funksjonsnedsettelsen tilstanden fører til

— naturlig pausepunkt —

Seksjon 3 — Samfunnsmedisin (20 prosent, oppgave 15–28)

Oppgave 15 (flervalg — velg ett). Hva er spesifisiteten til en test?

a) Andelen av dem med positivt svar som faktisk har egenskapen
b) Andelen av dem med egenskapen som testen fanger opp
c) Andelen av dem med negativt svar som faktisk ikke har egenskapen
d) Andelen av dem uten egenskapen som testen klassifiserer som negative

Oppgave 16 (flervalg — velg ett). Den samme testen brukes i to grupper med ulik forekomst av egenskapen. Hva endrer seg?

a) Sensitiviteten stiger når forekomsten stiger
b) Spesifisiteten synker når forekomsten stiger
c) Positiv prediktiv verdi stiger når forekomsten stiger
d) Ingenting endrer seg, siden testen er den samme

Oppgave 17 (flervalg — velg ett). En oppdiktet studie identifiserer 200 personer med en egenskap og 200 uten, og undersøker deretter tilbake i tid hva de har vært eksponert for. Hvilket design er dette?

a) kasus-kontroll-studie
b) kohortstudie
c) tverrsnittsundersøkelse
d) randomisert forsøk

Oppgave 18 (flervalg — velg ett). Hvilket effektmål kan ikke regnes ut fra en tverrsnittsundersøkelse?

a) prevalensratio
b) relativ risiko
c) odds ratio
d) prevalensdifferanse

Oppgave 19 (flervalg — velg ett). I en oppdiktet spørreundersøkelse skal deltakerne huske tilbake på vaner de hadde for ti år siden. De med en gitt egenskap husker mer detaljert enn de uten. Hvilken skjevhet er dette?

a) seleksjonsskjevhet
b) konfundering
c) frafallsskjevhet
d) erindringsskjevhet

Oppgave 20 (flervalg — velg ett). Hvorfor balanserer randomisering også konfundere man ikke kjenner til?

a) Fordi tildelingen er uavhengig av alle egenskaper deltakerne har fra før
b) Fordi forskerne kan justere for de kjente konfunderne i etterkant
c) Fordi gruppene blir like store og dermed sammenlignbare
d) Fordi deltakerne ikke vet hvilken gruppe de er i

Oppgave 21 (flervalg — velg ett). En oppdiktet studie rekrutterer frivillige gjennom en annonse. De som melder seg, er mer opptatt av egen helse enn befolkningen ellers. Hva kalles dette?

a) erindringsskjevhet
b) informasjonsskjevhet
c) selvseleksjon
d) multippel testing

Oppgave 22 (flervalg — velg ett). Hva er forskjellen på prevalens og insidens?

a) Prevalens teller nye tilfeller, insidens teller alle eksisterende
b) Prevalens teller alle eksisterende tilfeller på et tidspunkt, insidens teller nye tilfeller i en periode
c) Prevalens gjelder kroniske tilstander, insidens gjelder akutte
d) Prevalens har tid i nevneren, insidens har antall personer

Oppgave 23 (flervalg — velg ett). Hva menes med den sosiale helsegradienten?

a) At helsen er dårligst i den fattigste gruppen og ellers lik i resten av befolkningen
b) At forskjellene i helse mellom sosiale grupper er blitt mindre over tid
c) At helsen varierer med hvor i landet man bor, uavhengig av sosial posisjon
d) At helsen blir gradvis bedre for hvert trinn oppover i den sosiale rangstigen

Oppgave 24 (flervalg — velg ett). Hvem har ansvaret for tannhelsetjenesten i Norge?

a) fylkeskommunen
b) kommunen
c) helseforetaket
d) staten direkte

Oppgave 25 (flervalg — velg ett). Hva er forskjellen på overdiagnostikk og et falskt positivt testsvar?

a) Overdiagnostikk er et galt svar, mens et falskt positivt svar er riktig, men uten betydning
b) De to betegner det samme fenomenet med to ulike ord
c) Ved overdiagnostikk er funnet ekte, men ville aldri gitt plager; et falskt positivt svar er et funn som ikke finnes
d) Overdiagnostikk gjelder screening, mens falske positive bare oppstår i klinisk diagnostikk

Oppgave 26 (flervalg — velg ett). En måling gir nesten samme resultat hver gang den gjentas, men måler systematisk noe annet enn det den skal. Hva kan sies om måleegenskapene?

a) Høy validitet, lav reliabilitet
b) Høy reliabilitet, lav validitet
c) Både høy validitet og høy reliabilitet
d) Verken validitet eller reliabilitet kan vurderes

— naturlig pausepunkt —

Oppgave 27 (essay — maks en halv side). Gjør rede for begrepet overdiagnostikk. Definer begrepet, gi ett konkret eksempel, og nevn tre konsekvenser.

Oppgave 28 (essay — maks en halv side). Definer sosiale helsedeterminanter, gi ett konkret eksempel, og nevn tre forklaringsmodeller for hvorfor helsen varierer med sosial posisjon.

— naturlig pausepunkt —

Seksjon 4 — Statistikk (40 prosent, oppgave 29–38)

Alle oppgavene i denne seksjonen besvares i fritekst. Vis utregningen, skriv hypotesene eksplisitt der det er en test, og konkluder i klartekst. Kalkulator, statistiske tabeller og formelsamling er tillatt.

Oppgave 29 (B1-STAT). I en oppdiktet undersøkelse svarer 800800 tilfeldig trukne voksne. 216216 av dem har en gitt egenskap. Lag et 95 prosent konfidensintervall for andelen i befolkningen, og tolk det.

Oppgave 30 (B1-STAT). En tidligere kartlegging i samme befolkning fant at andelen med egenskapen var 1515 prosent. I en ny, oppdiktet undersøkelse blant 600600 personer har 108108 egenskapen. Test på 5 prosent nivå om andelen har endret seg.

Oppgave 31 (B1-STAT). En oppdiktet oppfølgingsstudie følger 200200 eksponerte og 200200 ikke-eksponerte i like lang tid. Utfallet inntreffer hos 7272 eksponerte og 4848 ikke-eksponerte.

a) Sett opp tabellen og regn ut relativ risiko, odds ratio og risikodifferanse.

b) Test sammenhengen på 5 prosent nivå.

c) Kan odds ratio her brukes som tilnærming til relativ risiko? Begrunn med tall.

Oppgave 32 (B1-STAT). To oppdiktede grupper på 1212 personer hver får målt samme kontinuerlige verdi. Gruppe A: xˉ=4,20\bar x = 4{,}20, s=0,70s = 0{,}70. Gruppe B: xˉ=3,55\bar x = 3{,}55, s=0,62s = 0{,}62. Test på 5 prosent nivå om gjennomsnittene er forskjellige. Bruk t22=2,074t_{22} = 2{,}074.

Oppgave 33 (B1-STAT). I en oppdiktet studie måles en kontinuerlig verdi hos 3636 personer. Gjennomsnittet er 5,605{,}60 enheter og standardavviket 1,201{,}20 enheter. Lag et 95 prosent konfidensintervall for forventningen, og kommenter om det spiller noen rolle at du bruker 1,961{,}96 i stedet for t35=2,030t_{35} = 2{,}030.

Oppgave 34 (B1-STAT). En oppdiktet test har sensitivitet 9090 prosent og spesifisitet 9696 prosent. Den brukes i en gruppe på 1000010\,000 personer der forekomsten av egenskapen er 33 prosent. Regn ut positiv og negativ prediktiv verdi, og tolk svarene.

Oppgave 35 (B1-STAT). I en oppdiktet studie følges 8080 personer i 66 år hver og 4040 personer i 2,52{,}5 år hver. Utfallet inntreffer 2929 ganger. Regn ut insidensraten med benevning.

Oppgave 36 (B1-STAT). En oppdiktet studie skal sammenligne en kontinuerlig måling mellom to like store grupper. Standardavviket antas å være σ=2,0\sigma = 2{,}0 enheter, og forskerne ønsker å oppdage en forskjell på Δ=1,0\Delta = 1{,}0 enhet.

a) Hvor mange trengs per gruppe ved 80 prosent styrke (k7,9k \approx 7{,}9)?

b) Hvor mange ved 90 prosent styrke (k10,5k \approx 10{,}5)?

c) Legg på 20 prosent forventet frafall i beregningen fra a).

Oppgave 37 (B1-STAT). Et oppdiktet smittsomt agens har R0=2,5R_0 = 2{,}5.

a) Hva er kritisk vaksinasjonsdekning?

b) Andelen mottakelige er S=0,50S = 0{,}50. Regn ut ReffR_{\text{eff}} og tolk tallet.

Oppgave 38 (B1-STAT). I et oppdiktet datasett med 240240 personer regnes en lineær regresjon av en måleverdi YY på alder XX i år. Koeffisienten er b=0,15b = -0{,}15 enheter per år med 95 prosent konfidensintervall [0,28, 0,02][-0{,}28,\ -0{,}02], og korrelasjonen er r=0,31r = -0{,}31.

a) Tolk koeffisienten og intervallet i klartekst.

b) Hva sier korrelasjonen, og hva sier den ikke?

— naturlig pausepunkt —

Løsningsforslag — seksjon 1: Humanbiologi
Løsningsforslag — seksjon 2: Atferdsfag
Løsningsforslag — seksjon 3: Samfunnsmedisin
Løsningsforslag — seksjon 4: Statistikk

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Innholdet er læringsstoff, ikke helse- eller medisinske råd. Les mer.