14.5 Øvingseksamen blokk 2 (6-timers skriftlig, A–I med vekttall)

Forkunnskaper — sist du var her

Settet trekker på hele blokk 2-delen av boka, altså Del 5 til Del 9, pluss sjangerdrillen i kap. 14.2.

- kap. 5.1 og kap. 5.2 — histologi og elektronmikroskopi.
- kap. 6.1 til kap. 6.4 — metabolisme, enzymkinetikk og regning.
- kap. 7.1 til kap. 7.4 — molekylærbiologi og genetikk.
- kap. 8.1 til kap. 8.3 — signalering, cellesyklus og apoptose.
- kap. 9.1 til kap. 9.3 — membran, proteinsortering og embryologi.
- kap. 14.2 — momentliste-formen og beslutningen på rutenettet.

De tre tingene du bør ha friskt før du begynner:

1. Momentlisten er svarformen. Sensor retter moment for moment mot en liste. Skriv nummererte ledd, ett molekyl eller ett trinn per linje, i den rekkefølgen mekanismen faktisk går. Struktur slår flyt.

2. Negativ retting gjelder bare rutenett. Retting $+0{,}5 / -0{,}5 / 0$ med nullgulv på oppgaven. Regelen i lokalet: bedre enn myntkast → svar; myntkastnivå eller under → blankt. Å gjette der er felle E20, bokas dyreste enkeltfeil, fordi den tar fra deg poeng du allerede hadde.

3. Enhetsomregning er poenggivende i seg selv. Skriv den på egen linje, alltid — også når du kunne gjort den i hodet.

Alle case, tall og beskrevne preparater i settet er oppdiktede. Boka forbereder til eksamen og gir ingen helseråd. Eksamen bruker ekte mikroskopibilder; her er morfologien beskrevet i ord, slik at du gjør nøyaktig samme tankeoperasjon — fra kjennetegn til navn.

Oppgavesett — blokk 2, seks timer, kun kalkulator

Vekttallene står i parentes etter hver oppgave. Summen er 100.

---

Oppgave A — Histologi og elektronmikroskopi (10 vekttall)

*A1 (5 vekttall). Et oppdiktet lysmikroskopisk preparat farget med hematoksylin og eosin beskrives slik:

Overflaten dekkes av ett enkelt lag høye, smale celler med kjernen plassert nær den basale enden. Innimellom ligger enkeltceller med lyst, oppsvulmet cytoplasma som farges kraftig med PAS. Den frie overflaten har en tett, jevn brem av fine utstikkere.

Navngi epiteltypen og begrunn svaret. Hva heter cellene med lyst cytoplasma, og hva produserer de?

A2 (5 vekttall). Et oppdiktet elektronmikroskopisk bilde av en celle beskrives slik:

Cytoplasma er dominert av utstrakte, glatte membransystemer uten ribosomer. Mitokondriene er tallrike, og cristae er rørformede snarere enn flate. Det ligger flere runde, homogene dråper i cytoplasma. Ru endoplasmatisk retikulum er sparsomt, og Golgi er lite framtredende.

Hva slags celle er dette sannsynligvis, og hva driver den med? Begrunn med minst tre kjennetegn.

---

Oppgave B — Celledød og kreft (8 vekttall)

B1 (4 vekttall). Beskriv den indre apoptoseveien i nummererte ledd, fra det utløsende signalet til nedbrytningen av cellen.

B2 — rutenett (4 vekttall). ⚠ Retting: $+0{,}5$ for riktig, $-0{,}5$ for galt, $0$ for blankt. Laveste sum på oppgaven er 0.

Kryss av for riktig eller galt.

Oppgave C — Cellesignalering og endokrin regulering (9 vekttall)

Oppgave D — Molekylærbiologi og genstruktur (12 vekttall)

D2 (5 vekttall). Beskriv hva som skjer i hvert av de tre trinnene i en PCR-syklus, og forklar hvorfor mengden produkt vokser eksponentielt.

---

Oppgave E — Genetikk: arvegang og Hardy-Weinberg (16 vekttall)

E1 (6 vekttall). Et oppdiktet slektstre viser en tilstand med følgende mønster: tilstanden opptrer i to av fire søsken i tredje generasjon, ingen av foreldrene er affisert, begge kjønn er rammet, og i første generasjon finnes ingen affiserte. Foreldrene i andre generasjon er i slekt med hverandre.

Bestem arvegangen og begrunn med minst tre observasjoner fra beskrivelsen.

E2 — regneoppgave (6 vekttall). Den samme tilstanden har en forekomst på $1$ per $1\,600$ i befolkningen.

a) Regn ut allelfrekvensen og bærerfrekvensen.

b) En kjent bærer får barn med en tilfeldig person fra samme befolkning. Hva er sannsynligheten for at barnet får tilstanden?

E3 (4 vekttall). Forklar hvorfor de friske bærerne er langt flere enn de affiserte, og hva det betyr for hvor raskt et recessivt sykdomsallel forsvinner fra en befolkning.

---

Oppgave F — Enzymkinetikk (8 vekttall)

Et oppdiktet enzym er undersøkt ved ulike substratkonsentrasjoner, med og uten hemmer:

F1 (4 vekttall). Bestem $V_{\max}$ og $K_m$ uten hemmer. Vis hvordan du kommer fram til dem.

F2 (4 vekttall). Bestem $K_m$ med hemmer, klassifiser hemmertypen, og begrunn klassifiseringen.

— naturlig pausepunkt —

---

Oppgave G — Metabolisme (15 vekttall)

G1 — regneoppgave (6 vekttall). Sett opp regnskapet for fullstendig β-oksidasjon av palmitat, en mettet fettsyre med 16 karbonatomer.

a) Hvor mange runder kreves, og hvorfor er ikke antallet åtte?

b) Hvor mange acetyl-CoA, FADH₂ og NADH gir prosessen?

c) Hva koster aktiveringen av fettsyren, og hvorfor teller den med i regnskapet?
G2 (5 vekttall). Gjør rede for hvordan fruktose-2,6-bisfosfat regulerer forholdet mellom glykolyse og glukoneogenese i leveren, og hvordan insulin og glukagon virker inn.
G3 (4 vekttall). Forklar hvorfor netto glykolyse til laktat gir 2 ATP og 0 NADH, og hvorfor regenereringen av NAD⁺ er nødvendig.
---

Oppgave H — Proteinsortering og cytoskjelett (12 vekttall)

H1 (6 vekttall). Beskriv i nummererte ledd hvordan et protein som skal skilles ut av cellen, kommer inn i det ru endoplasmatiske retikulum og videre derfra.

H2 (3 vekttall). Hvilken merkelapp sender et protein til lysosomet, hvor festes den på, og hva skjer med et protein som mangler den?

H3 (3 vekttall). Kinesin og dynein transporterer last langs mikrotubuli. Angi hvilken retning hver av dem går, og forklar hva som gjør retningen mulig.

---

Oppgave I — Membranpotensial og embryologi (10 vekttall)

I1 — regneoppgave (6 vekttall). Bruk den forenklede Nernst-likningen $E_{\text{ion}} = 61\ \text{mV}\cdot\log_{10}(c_{\text{ute}}/c_{\text{inne}})$ for et enverdig positivt ion.

En oppdiktet celle har $[\text{K}^+]_{\text{inne}} = 135\ \text{mmol/L}$ og $[\text{K}^+]_{\text{ute}} = 4{,}5\ \text{mmol/L}$, og $[\text{Na}^+]_{\text{inne}} = 12\ \text{mmol/L}$ og $[\text{Na}^+]_{\text{ute}} = 145\ \text{mmol/L}$.

a) Regn ut likevektspotensialet for kalium og for natrium. Oppgi fortegn og enhet.

b) Forklar hvorfor hvilepotensialet ligger nærmere kaliums likevektspotensial enn natriums.

c) Hva er Na⁺/K⁺-ATPasens rolle i å opprettholde disse gradientene?

I2 (4 vekttall).* Beskriv hva nevrallisten er, når den oppstår, og nevn tre strukturer som utvikles fra den.

— naturlig pausepunkt —