14.6 Øvingseksamen blokk 3 (rent flervalg, spørsmålsbank)
Et komplett, nyskrevet blokk 3-sett: digitalt rent flervalg, delsett fra
Slik ser den ekte eksamenen ut. Blokk 3 avlegges digitalt i Inspera (UiOs digitale eksamenssystem) og er rent flervalg — ikke én linje fritekst. Spørsmålene trekkes fra en bank på rundt 90 til 110 spørsmål, og numrene hopper i settene, et tydelig tegn på at hver kandidat får et delsett.
Fire fagseksjoner, med omtrent disse vektene:
| Seksjon | Vekt | Spørsmål her |
|---|---|---|
| 1. Anatomi i thorax | rundt 30 prosent | 17 |
| 2. Immunologi | rundt 30 prosent | 17 |
| 3. Mikrobiologi | rundt 25 prosent | 14 |
| 4. Fysiologi og blod | rundt 15 prosent | 8 |
Til sammen 56 spørsmål, altså et delsett av bankens størrelse — nettopp slik en ekte sitting er.
Oppgavetyper. Hovedvekten er velg ett alternativ, som utgjør rundt 75 til 85 prosent av spørsmålene. I tillegg kommer et fast innslag av velg to — «angi de to mest riktige» — der antallet er nøyaktig to. Settet har to slike (spørsmål 14 og 27). Videre finnes navnegjenkjenning og morfologigjenkjenning, der eksamen bruker ekte bilder; her er morfologien beskrevet i ord, slik at du gjør nøyaktig samme tankeoperasjon fra kjennetegn til navn.
Hjelpemidler: ingen. Blokk 3 er den eneste av de tre blokkene helt uten hjelpemidler — ingen kalkulator, ingen tabeller, ingen formelsamling. Løs derfor dette settet uten noe som helst ved siden av deg. Det er selve treningen.
Retting: ingen minuspoeng. Svar alltid. Et galt kryss gir null, akkurat som en tom rute. Har du eliminert to av fire, er forventningen et halvt poeng; har du ikke eliminert noe, er den en firedel. Blankt er verdt null i alle tilfeller. Om begge kryssene må være riktige for uttelling på en velg-to-oppgave, ligger i plattformoppsettet og er ikke oppgitt i settene — behandle det som en antatt konvensjon, ikke som et fastslått faktum.
Tidsbudsjett. På en ekte sitting med rundt 100 spørsmål har du god margin: de fleste spørsmålene tar under et halvt minutt når du kan stoffet, og da får du tid til de tjue som er reelle valg. For dette settet på 56 spørsmål: sett av 50 minutter til gjennomføring, og bruk resten av de anslåtte 90 minuttene på fasiten — det er der læringen ligger.
Vurderingen er bestått / ikke bestått.
Fasiten ligger i fire lukkede bokser, én per seksjon, med begrunnelse for hvert enkelt alternativ. Løs hele settet før du åpner noen av dem.
Forkunnskaper — sist du var her
Settet trekker på hele blokk 3-delen av boka, altså Del 10 til Del 13, pluss presisjonsdrillen i kap. 14.3.
- kap. 10.1 til kap. 10.4 — T-celler, B-celler, medfødt immunitet og lymfoide organer.
- kap. 11.1 til kap. 11.3 — bakterier, antibiotika og resistens, virus, sopp og toksiner.
- kap. 12.1 og kap. 12.2 — blodutstryk, hematopoiese, hemostase og oksygentransport.
- kap. 13.1 til kap. 13.3 — hjertet, mediastinum og thoraxveggen.
- kap. 14.3 — prosedyren, de nære parene og latinen.
De tre tingene du bør ha friskt før du begynner:
1. Les hvor mange kryss spørsmålet ber om, før du leser alternativene. «Angi de to mest riktige» betyr nøyaktig to. Dette er det billigste stedet i hele blokken å miste et spørsmål du kunne.
2. Latinsk bøyning og relasjon er innhold. Adjektivet følger substantivets kjønn — a. coronaria dextra (høyre kransarterie) mot ramus marginalis dexter (den marginale grenen på høyre side). Og relasjonen må stemme: n. phrenicus (mellomgulvsnerven) løper ventralt for radix pulmonis (lungeroten), n. vagus dorsalt.
3. Svar alltid. Ingen minuspoeng. Et halvsikkert kryss slår en tom rute hver gang.
Alle vignetter og case i settet er oppdiktede, og hvert spørsmål handler om mekanisme, struktur eller tolkning — aldri om hva noen skal gjøre. Boka forbereder til eksamen og gir ingen helseråd.
Om fasiten: blokk 3-settene har ingen innebygd sensorveiledning. Fasiten i de virkelige settene vises som en visuell utheving som ikke lar seg lese ut av teksten. Alle riktige svar i dette settet er derfor Skolesagas egne, faglig begrunnede svar på Skolesagas egne, nyskrevne spørsmål.
En spørsmålsbank er en samling spørsmål som er større enn det settet den enkelte kandidaten faktisk får. Systemet trekker et delsett fra banken til hver sitting.
At blokk 3 er bygd slik, ser man i settene selv: oppgavenumrene hopper, slik at et sett kan gå fra spørsmål 1 til 6, videre til 43 til 48, til 67, og så til 71 til 85, med en sidefot som oppgir et helt annet totalantall. Grovt anslag for en full sitting er rundt 90 til 110 spørsmål.
Konsekvensen for lesingen er verdt å ta inn over seg: du kan ikke satse på at et bestemt spørsmål kommer, men du kan satse på at temaene kommer, siden banken er bygd rundt de samme fire fagseksjonene med stabile vekter. Bredde slår dybde i denne blokken — det lønner seg å kunne alle temaene rimelig godt framfor ett av dem svært godt.
- Fire alternativer, ingen eliminert: av et poeng.
- Ett eliminert: .
- To eliminert: .
- Blankt: null, uansett hvor mye du kan.
Det skiller seg fundamentalt fra rutenettene i blokk 2, der et galt kryss trekker like mye som et riktig gir, og der blankt derfor er et fullgodt valg. I blokk 1 og blokk 3 er blankt aldri et fullgodt valg.
Den praktiske følgen er en regel uten unntak i denne blokken: kryss av på alt. Rekker du ikke gjennom settet, bruk de siste minuttene på å fylle inn de tomme rutene med et kvalifisert gjett — det er gratis forventet uttelling.
Seksjon 1 — Anatomi i thorax (spørsmål 1–17)
Med mindre annet står, skal du velge ett alternativ.
1. Hvilken klaff passerer blodet mellom atrium dextrum og ventriculus dexter?
a) valva mitralis · b) valva tricuspidalis · c) valva aortae · d) valva pulmonalis
2. Hvilke kar fører oksygenrikt blod fra lungene til hjertet?
a) aa. pulmonales · b) vv. cavae · c) truncus pulmonalis · d) vv. pulmonales
3. Hvor ligger fossa ovalis?
a) i septum interatriale · b) i septum interventriculare · c) i veggen av truncus pulmonalis · d) i pericardiet foran aortabuen
4. Hva forsyner ramus interventricularis anterior?
a) hjertets bakvegg og den bakre delen av kammerskilleveggen, hos de fleste · b) høyre forkammer og sinusknuten · c) fremre del av skilleveggen og fremre vegg av venstre kammer · d) hele venstre forkammer
5. Hva hindrer at seilklaffene slår tilbake inn i forkamrene under systolen?
a) klaffenes egen stivhet i randen · b) chordae tendineae festet til mm. papillares · c) trykket i aorta og truncus pulmonalis · d) fibrøse ringer i hjerteskjelettet
6. Angulus sterni svarer omtrent til hvilket virvelnivå?
a) T2 · b) T6 · c) T8 · d) T4
7. Hvilken struktur ligger i nivå med angulus sterni?
a) bifurcatio tracheae · b) apex cordis · c) hiatus oesophageus i diafragma · d) nedre grense for pleura bak
8. Hvilket overflatepunkt svarer til dermatom T4?
a) fossa jugularis · b) processus xiphoideus · c) papilla mammaria · d) navlen
9. Hvor munner ductus thoracicus?
a) i v. cava inferior rett under diafragma · b) i venevinkelen på venstre side · c) i v. azygos på høyre side · d) direkte i atrium dextrum
10. Hvilken nerve er en gren av n. vagus og svinger under arcus aortae før den løper oppover igjen?
a) n. phrenicus sinister, på vei ned til diafragma · b) nn. intercostales i mellomribbeinsrommene · c) n. splanchnicus major, på vei ned til buken · d) n. laryngeus recurrens sinister
11. Hvilke strukturer ligger i det bakre mediastinum?
a) oesophagus, aorta descendens og ductus thoracicus · b) thymus, v. cava superior og arcus aortae med grenene sine · c) hjertet og pericardiet · d) trachea og begge hovedbronkiene
12. Hva er recessus costodiaphragmaticus?
a) åpningen i diafragma der oesophagus passerer · b) rommet mellom pericardiet og pleura mediastinalis · c) den nedre lommen i pleurahulen mellom brystvegg og mellomgulv · d) fordypningen i mediastinum der ductus thoracicus krysser midtlinjen
13. Hvilken hinne ligger direkte på lungeoverflaten og følger den inn i fisurene?
a) pleura parietalis · b) pleura visceralis · c) pericardium fibrosum · d) fascia endothoracica
14. (Velg TO alternativer.) Hvilke to muskler er hjelpemuskler ved kraftig innpust?
a) mm. scaleni · b) mm. intercostales interni · c) m. sternocleidomastoideus · d) m. rectus abdominis · e) m. transversus thoracis
15. Hva skjer med diaphragma under innpust?
a) den trekker seg oppover og reduserer brysthulens volum · b) den står stille mens bare ribbeina beveger seg · c) den strammes i randen uten å endre form · d) den trekker seg sammen, flates ut og senkes
16. Hvilken av disse er en gren av a. coronaria dextra?
a) ramus marginalis dexter · b) ramus circumflexus · c) ramus interventricularis anterior · d) a. thoracica interna
17. Hva avgjør om et hjerte omtales som høyre- eller venstredominant?
a) hvilken side som har størst hjertekammer · b) hvilken kransarterie som har størst diameter ved avgangen · c) hvilken kransarterie som gir den bakre interventrikulære grenen · d) hvilken side sinusknuten ligger på
— naturlig pausepunkt —
Seksjon 2 — Immunologi (spørsmål 18–34)
18. Hvor i thymus skjer den positive seleksjonen?
a) i benmargen før cellene kommer til thymus · b) i cortex · c) i medulla · d) i lymfeknutens paracortex
19. Hva kjennetegner en dobbelt-positiv T-celle?
a) den uttrykker både CD4 og CD8 på overflaten · b) den uttrykker verken CD4 eller CD8 · c) den uttrykker både MHC klasse I og klasse II · d) den har to ulike T-cellereseptorer
20. Hvilke peptider presenterer MHC klasse I?
a) peptider tatt opp fra omgivelsene ved fagocytose · b) peptider fra bakterier i endosomer · c) intakte proteiner uten forutgående nedbrytning · d) peptider fra proteiner laget inne i cellen selv
21. Hvilken T-cellepopulasjon gjenkjenner peptider presentert på MHC klasse II?
a) CD8-positive T-celler · b) NK-celler · c) CD4-positive T-celler · d) dobbelt-negative thymocytter
22. Hva er «signal 2» ved aktivering av en naiv T-celle?
a) binding mellom T-cellereseptoren og peptid-MHC-komplekset på den antigenpresenterende cellen · b) binding mellom CD28 på T-cellen og CD80 eller CD86 på den antigenpresenterende cellen · c) utskillelse av IL-2 fra T-cellen selv · d) binding av komplementfaktor C3b til overflaten av den naive T-cellen
23. Hvordan dreper en CD8-positiv T-celle en målcelle?
a) ved å skille ut perforin og granzym B · b) ved å fagocytere hele målcellen · c) ved å aktivere komplement på målcellens overflate · d) ved å skille ut antistoffer mot målcellen
24. Hva menes med «missing self»?
a) at T-celler som binder for sterkt til eget vev fjernes i thymus · b) at B-celler uten funksjonell reseptor dør i benmargen · c) at makrofager ikke fagocyterer celler med CD47 på overflaten · d) at NK-celler dreper celler som mangler MHC klasse I
25. Hvilket cytokin skilles ut av både NK-celler og Th1-celler, og aktiverer makrofager?
a) IL-4 · b) IL-10 · c) IFN-γ · d) TGF-β
26. Hva er somatisk hypermutasjon?
a) omorganisering av V-, D- og J-segmentene i en umoden B-celle i benmargen · b) punktmutasjoner i antistoffgenenes variable del under kimsenterreaksjonen · c) utskifting av den konstante delen slik at klassen endres · d) tilfeldige mutasjoner i alle kroppens celler gjennom livet, uavhengig av antigen
27. (Velg TO alternativer.) Hvilke to antistoffklasser uttrykker en naiv B-celle på overflaten?
a) IgM · b) IgG · c) IgD · d) IgA · e) IgE
28. Hvor havner de langlivede plasmacellene etter en kimsenterreaksjon?
a) i lymfeknutens paracortex · b) i miltens røde pulpa · c) i thymus' medulla · d) i benmargen
29. Hvilken komplementvei aktiveres uten antistoffer, ved hjelp av faktor B og faktor D?
a) den alternative veien · b) den klassiske veien · c) lektinveien · d) den terminale veien
30. Hva er hovedvirkningen av C5a?
a) å feste seg kovalent til mikrobeoverflaten og dermed lette fagocytosen · b) å danne membranangrepskomplekset sammen med C9 · c) å virke som anafylatoksin og tiltrekke nøytrofile granulocytter · d) å hemme videre aktivering av kaskaden
31. Hva gjenkjenner TLR4?
a) enkelttrådet viralt RNA inne i endosomet hos en dendrittisk celle · b) lipopolysakkarid i gram-negative bakteriers ytre membran · c) umetylert DNA med CpG-motiver · d) mannoserike sukkerkjeder på soppceller
32. Hva er en PAMP?
a) et molekyl kroppens egne celler skiller ut når vev blir skadet · b) en mønstergjenkjennende reseptor på overflaten av en dendrittisk celle · c) et peptid presentert på MHC klasse II · d) et konservert molekylmønster som finnes hos mikrober, men ikke hos verten
33. Hvor i en lymfeknute ligger T-cellesonen?
a) i paracortex · b) i folliklene i cortex · c) i medullastrengene · d) i sinus under kapselen
34. Hva er miltens hvite pulpa?
a) området der utslitte erytrocytter brytes ned · b) bindevevstrabeklene som deler organet i rom · c) lymfoid vev organisert rundt arteriolene · d) kapselen med glatt muskulatur
— naturlig pausepunkt —
Seksjon 3 — Mikrobiologi (spørsmål 35–48)
35. Hvorfor beholder gram-positive bakterier den blåfiolette fargen i gramfarging?
a) fordi de har en ytre membran utenpå celleveggen som holder fargekomplekset inne under avfargingen · b) fordi det tykke peptidoglykanlaget holder på fargekomplekset gjennom avfargingen · c) fordi de mangler cellevegg og tar opp fargen direkte i membranen · d) fordi de har en kapsel som binder fargestoffet
36. Hva er penicillinets angrepspunkt?
a) transpeptidasen som kryssbinder peptidoglykan i celleveggen · b) den store ribosomale subenheten · c) DNA-gyrasen som vrir opp DNA-tråden · d) lipopolysakkaridet i den ytre membranen hos gram-negative bakterier
37. Hva er kinolonenes angrepspunkt?
a) celleveggens kryssbinding · b) proteinsyntesen på ribosomet · c) folatsyntesen · d) topoisomerase og DNA-gyrase
38. Hva har makrolider og aminoglykosider felles?
a) begge hemmer celleveggsyntesen · b) begge binder D-alanyl-D-alanin · c) begge hemmer bakteriens proteinsyntese på ribosomet · d) begge virker bare på gram-negative bakterier med ytre membran
39. Hvordan virker vankomycin?
a) ved å hemme DNA-replikasjonen · b) ved å binde D-alanyl-D-alanin og hindre at celleveggen bygges videre · c) ved å bryte opp den ytre membranen hos gram-negative bakterier innenfra · d) ved å hemme RNA-polymerasen
40. Hva koder mecA-genet hos MRSA for?
a) et endret penicillinbindende protein som betalaktamer binder dårlig til · b) et enzym som spalter betalaktamringen i midlet før det når fram til målet · c) en pumpe som frakter midlet ut av cellen · d) en kapsel som hindrer midlet i å nå celleveggen
41. Hva kjennetegner ESBL?
a) et endret målprotein i ribosomet · b) en endret porinkanal i den ytre membranen som stenger midlet helt ute av cellen · c) en mutasjon i DNA-gyrasen · d) et bredspektret enzym som bryter ned betalaktamringen i mange betalaktamer
42. Hva er endotoksin?
a) et protein som skilles ut av levende gram-positive bakterier · b) et enzym som bryter ned vertens vev · c) lipopolysakkarid i den ytre membranen hos gram-negative bakterier · d) et toksin som bare frigjøres ved sporedannelse
43. Hvordan virker et superantigen?
a) det binder MHC klasse II og T-cellereseptoren utenfor antigensetet og aktiverer svært mange T-celler · b) det binder direkte til antistoffenes variable del og blokkerer dem · c) det hemmer komplementkaskaden på trinnet før C3 · d) det gjør bakterien usynlig for fagocytter ved å dekke overflaten med vertens egne proteiner
44. Difteritoksinet består av et A- og et B-fragment. Hva er rollefordelingen?
a) A binder til cellen, B har den enzymatiske virkningen · b) B binder til cellen og fører A inn, mens A har den enzymatiske virkningen · c) begge fragmentene binder, og virkningen krever at de skilles utenfor cellen · d) A og B er to uavhengige toksiner som virker på hvert sitt organ
45. Hva skiller antigen shift fra antigen drift?
a) shift skjer i bakterier, drift i virus · b) shift er gradvise punktmutasjoner i overflateproteinene, drift er utveksling av hele gensegmenter mellom stammer · c) shift gjelder overflateproteiner, drift gjelder arvestoffet · d) shift er utveksling av hele gensegmenter mellom virusstammer, drift er gradvise punktmutasjoner
46. Hvor formerer DNA-virus seg som hovedregel?
a) i cytoplasma, fordi de har med seg eget kopieringsenzym · b) i lysosomene, der surheten frigjør arvestoffet · c) i cellekjernen, der vertens maskineri for DNA allerede finnes · d) i mitokondriene, som har sitt eget DNA
47. Hva gjør acyclovir selektivt for virusinfiserte celler?
a) at stoffet må fosforyleres av en viral tymidinkinase før det virker · b) at stoffet bare kan passere membranen i infiserte celler · c) at stoffet binder seg til virusets kapsid allerede før det kommer inn i cellen · d) at stoffet hemmer et enzym som bare finnes i bakterier
48. Hva er en opportunist?
a) en mikrobe som alltid gir sykdom når den kommer inn i kroppen, uansett hvor godt immunforsvaret virker · b) en mikrobe som normalt lever fredelig i eller på kroppen, men kan gi sykdom når forsvaret er svekket · c) en mikrobe som bare kan formere seg utenfor kroppen · d) en mikrobe som overfører resistensgener til andre arter
— naturlig pausepunkt —
Seksjon 4 — Fysiologi og blod (spørsmål 49–56)
49. Hvor foregår bloddannelsen hos en frisk voksen?
a) i leveren og milten · b) i lymfeknutene · c) i den røde benmargen i alle kroppens rørknokler, også helt ut i knoklene i hender og føtter · d) i benmargen i det aksiale skjelettet, som ryggvirvler, brystbein, ribbein og bekken
50. Hvor foregår bloddannelsen midt i fosterlivet, før benmargen overtar?
a) i leveren · b) i thymus · c) i nyrene · d) i tarmveggen
51. En celle i et oppdiktet blodutstryk er kjerneløs, litt større enn de øvrige røde cellene og har et svakt blåaktig skjær ved spesialfarging. Hva er dette?
a) en erytroblast · b) en trombocytt · c) en retikulocytt · d) en lymfocytt
52. Hvilken celle er den tidligste gjenkjennelige forløperen til nøytrofile granulocytter i benmargen?
a) promyelocytten · b) myeloblasten · c) metamyelocytten · d) den stavkjernede cellen
53. Hva er Bohr-effekten?
a) at økt CO₂ og lavere pH i vevet senker hemoglobinets oksygenaffinitet · b) at hemoglobin binder oksygen sterkere når temperaturen stiger · c) at karbonmonoksid fortrenger oksygen fra hemoglobin · d) at fosterhemoglobin har lavere oksygenaffinitet enn voksent hemoglobin
54. Hvordan fraktes den største delen av karbondioksidet fra vevene til lungene?
a) oppløst i plasma som fritt CO₂ · b) bundet til hemoglobinets hemgruppe · c) som bikarbonat i plasma · d) som karbonsyre i erytrocyttene
55. Hva kjennetegner leukotriener?
a) de lagres ferdige i granula og frigjøres ved behov · b) de er proteiner som syntetiseres i leveren og sirkulerer fritt i blodet · c) de er en type antistoff som dannes tidlig i en betennelse · d) de nydannes fra membranlipider når cellen aktiveres, og lagres ikke
56. Hva skjer i den primære hemostasen?
a) trombocytter fester seg til det skadede karet, aktiveres og danner en plugg · b) fibrinogen omdannes til fibrin av trombin · c) plasmin bryter ned fibrinnettverket · d) karet trekker seg sammen av seg selv, uten at celler er involvert i det hele tatt
— naturlig pausepunkt —
Det får tre konsekvenser som er verdt å ta inn over seg.
1. Ingen minuspoeng — svar alltid. Et galt kryss gir null, akkurat som en tom rute. Har du eliminert to av fire, er forventningen et halvt poeng; har du ikke eliminert noe, er den en firedel. Rekker du ikke gjennom settet, bruk de siste minuttene på å fylle inn tomme ruter. Det er gratis.
Dette er det motsatte av rutenettene i blokk 2, og kandidater som har drillet blokk 2 grundig, tar av og til blankt-refleksen med seg inn i feil lokale. Det er den eneste feilen i denne blokken som er helt gratis å slutte med.
2. Velg-to betyr nøyaktig to. Antallet oppgis alltid i oppgaveteksten, og det er en del av instruksen — ikke noe du velger. Krysser du av på ett, har du ikke besvart oppgaven som stilt; krysser du av på tre, heller ikke. Om begge kryssene må være riktige for uttelling, ligger i plattformoppsettet og er ikke oppgitt i settene. Behandle det som en antatt konvensjon, ikke som et fastslått faktum.
3. Presisjon avgjør, ikke bredde. Distraktorene i blokk 3 er ikke tull. De er nabobegreper som skiller seg på ett ord, og de er valgt fordi de er lette å forveksle: klasse I mot klasse II, cortex mot medulla, C3b mot C5a, dexter mot dextra, ventralt mot dorsalt, kapsel mot betalaktamase, shift mot drift.
Det betyr at drillen kan rettes mot nøyaktig de parene i stedet for mot pensum i sin bredde. Går du gjennom fasiten over og finner at feilene dine er byttede par, er det parene du skal drille — ikke kapitlene.
Om «mest korrekt»-formuleringen. Når spørsmålet sier «hvilket utsagn er mest korrekt», er flere alternativer sanne med vilje. Da hjelper ikke eliminering, og grepet er et annet: spør om hvert gjenværende alternativ stemmer dette alltid, eller bare noen ganger? Og når to alternativer har samme konklusjon, les fordi-leddet — det er der spørsmålet ligger.
Latinsk presisjon. Norsk og latin godtas der pensum bruker begge, men bøyningen og relasjonen må være riktig. Adjektivet følger substantivets kjønn, forkortelsen dobles i flertall, og retningsordene er relative — en struktur er ikke ventral i seg selv, den er ventral for noe annet.
Hjelpemidler: ingen. Tren derfor uten noe som helst ved siden av deg. Det er ikke en skjerpelse boka har funnet på — det er formatet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Innholdet er læringsstoff, ikke helse- eller medisinske råd. Les mer.