6.3 Enzymkinetikk
Michaelis-Menten, Lineweaver-Burk, allosteri og identifikasjon av
- Form: blokk 2 er skriftlig, seks timer (09–15), med enkel kalkulator som eneste hjelpemiddel. Ingen formelsamling — i motsetning til blokk 1, der statistikkformlene deles ut. Formlene i dette kapitlet må du altså kunne.
- Hvor i settet: enzymkinetikk er oppgave F, talt i omtrent 13 av 14 leste sittinger, med et vekttall på opptil 18 av 100. Den er en av de mest forutsigbare oppgavene i hele settet, og den er nesten alltid en regneoppgave.
- Sjangrene: B2-REGN — regneoppgaven, der utregningen skal vises og enhetene være riktige. B2-NED — nedtrekks- eller utfyllingsoppgaven, der du for eksempel skal koble hemmertype til hva som skjer med Km og Vmax.
- Retting: manuell, moment for moment. Delpoeng gis for fornuftig resonnement selv ved feil sluttsvar — sensorveiledningene som ligger i blokk 2-settene (2022h–2025h), sier at det ikke skal trekkes for følgefeil.
- Husk minuspoengregelen: kommer det et rutenett i blokk 2 (en avkryssingstabell), rettes det med negativ retting — riktig kryss gir pluss, feil kryss gir like mye minus, blankt gir null. Blankt slår gjetting. Motsatt av blokk 1 og 3. Regnestykket står i kap. 0.2.
- Hva sensor ser etter: at du leser av riktig og begrunner typen. Å skrive «kompetitiv hemmer» uten å si hva som skjedde med Km og Vmax, gir omtrent halve uttellingen. Å vise at Km steg mens Vmax var uendret, og derfor konkludere, er hele oppgaven.
Forkunnskaper — sist du var her
Kapitlet bygger på kap. 6.1 og på retteregelen i kap. 0.2. De tre tingene du trenger, står ferdig oppfrisket her:
1. Fra kap. 6.1: et enzym er en katalysator. Det får en reaksjon til å gå fortere uten selv å forbrukes. PFK-1 var eksempelet: enzymet som bestemmer hvor fort glykolysen går. I dette kapitlet skal vi måle nøyaktig hvor fort et enzym arbeider, og hva som endrer det.
2. Fra kap. 6.1: enzymer kan hemmes og aktiveres. F2,6BP aktiverte PFK-1 og hemmet FBPase-1. Her går vi fra «hemmes» som ord til hvilken type hemming det er — og til hvordan du avgjør det fra måledata.
3. Fra kap. 0.2: kravet om vist utregning. I blokk 2 er utregningen ikke en forberedelse til svaret — den er svaret. Et sluttsvar uten utregning er felle E22, og det koster selv om tallet er riktig.
Enzymkinetikk er nytt stoff, og alt du trenger, bygges opp her fra grunnen. Det finnes ingen forberedende versjon i de andre bøkene på Skolesaga; trenger du en bredere framstilling ved siden av, står den i pensumboka i biokjemi.
Noen medisiner virker ved å ta plassen til det stoffet et enzym vanligvis arbeider på; andre virker ved å sette seg et helt annet sted på enzymet og sløve det. Utenfra ser begge deler likt ut: enzymet går saktere. Men hvordan det går saktere, kan man lese direkte ut av måledata — og de to typene oppfører seg helt forskjellig når substratmengden endres.
Det er dette oppgave F handler om. Du får en tabell med substratkonsentrasjoner og hastigheter, med og uten en hemmer, og skal avgjøre hvilken type hemmingen er. Svaret ligger i to tall: Km og Vmax.
Kapitlet bygger det opp i tre trinn: først de to tallene og hva de betyr, så plottet som lar deg lese dem av, og til slutt selve klassifiseringen.
Om tallene i dette kapitlet: alle Km- og Vmax-verdier i eksempler og oppgaver er konstruerte undervisningsverdier, valgt for at regnestykkene skal gå opp. De er ikke hentet fra målinger på et virkelig enzym, og skal ikke pugges som fakta om noe bestemt enzym.
Løkke 1 — Km og Vmax: de to tallene (~16 min)
Hastigheten reaksjonen har i begynnelsen, målt før produktet rekker å hope seg opp og bremse den.
Enhet: mengde produkt per volum per tid, for eksempel .
Hvorfor bare starten måles: etter hvert som produkt dannes, går reaksjonen delvis baklengs, og substratet blir dessuten brukt opp. Da måler man ikke lenger enzymets kapasitet, men en blanding av flere effekter. Starthastigheten er det rene målet.
Den høyeste hastigheten enzymet kan nå, uansett hvor mye substrat du tilsetter.
Hvorfor det finnes et tak: ved høy substratkonsentrasjon er alle enzymmolekylene opptatt hele tiden — enzymet er mettet. Å tilsette mer substrat hjelper ikke, fordi det ikke finnes ledige enzymmolekyler å binde seg til.
Vmax avhenger av hvor mye enzym som er til stede. Dobler du enzymmengden, dobles Vmax. Det er nettopp derfor Vmax alene ikke sier så mye om enzymet — det er , altså Vmax delt på enzymmengden, som sier noe om enzymmolekylet selv.
I praksis når kurven aldri helt fram til Vmax; den nærmer seg den som en grense. Derfor leses Vmax av fra et plott, ikke direkte fra en måling.
Enheten er den samme som substratkonsentrasjonens — mM eller M. Km er altså ikke en hastighet, selv om den brukes til å beskrive et enzyms oppførsel. Å oppgi Km uten enhet, eller med en hastighetsenhet, er en klassisk feil.
Hva Km forteller: hvor mye substrat som må til for at enzymet skal komme opp i halv fart.
- Lav Km = enzymet kommer opp i fart allerede ved lite substrat = høy affinitet for substratet.
- Høy Km = det må mye substrat til = lav affinitet.
Merk at sammenhengen er omvendt: lav Km betyr sterk binding. Det er lett å snu, og det snur hele tolkningen din.
Km avhenger ikke av enzymmengden. Dobler du enzymkonsentrasjonen, dobles Vmax, men Km står stille. Km er en egenskap ved forholdet mellom enzym og substrat, ikke ved hvor mye enzym du har.
Fire trinn:
1. Skriv opp hva du kjenner, med enhet. Km og må ha samme enhet — er den ene i mM og den andre i M, konverter først. Enhetskonvertering er poenggivende i blokk 2, og skal stå som eget ledd.
2. Sett inn i likningen. Skriv innsettingen ut med tall før du regner — det er et moment i seg selv.
3. Regn ut, og oppgi svaret med enhet.
4. Tolk i klartekst: hvor stor andel av Vmax er dette? Ligger vi på den bratte delen av kurven eller nær metning?
Tre spesialtilfeller det lønner seg å kunne utenat — de sparer tid og fungerer som kontrollregning:
Merk hva det midterste betyr: for å komme fra halv fart til 90 prosent av full fart, må substratkonsentrasjonen nidobles. Kurven flater ut raskt, og det er grunnen til at enzymer sjelden arbeider ved metning i en levende celle.
a) Regn ut ved .
b) Hvilken substratkonsentrasjon gir 90 prosent av ?
Vis utregningen.
a) Hastigheten ved 12 mM.
Oppsett: , , . Km og har allerede samme enhet, så ingen konvertering er nødvendig.
Innsetting:
Mellomregning:
Svar med enhet: .
Tolkning i klartekst: dette er , altså 75 prosent av Vmax. Ved en substratkonsentrasjon på tre ganger Km arbeider enzymet på tre firedeler av full fart — vi er godt oppe på kurven, men ikke ved metning.
b) Konsentrasjonen som gir 90 prosent av Vmax.
Oppsett: vi skal finne når . Sett inn og forkort bort :
Mellomregning:
Kontrollregning:
Svar med enhet: .
Tolkning i klartekst: for å gå fra halv fart (som nås ved 4,0 mM) til 90 prosent av full fart, må konsentrasjonen nidobles. Kurven flater altså ut raskt, og det er tungt å presse et enzym helt opp mot Vmax.
---
Slik ville sensor telt momentene (4 vekttall):
- Må-punkter: riktig likning satt opp; riktig innsetting med tall; riktig svar med enhet i a).
- Pluss-punkter: tolkningen som prosent av Vmax; utledningen i stedet for prøving og feiling; kontrollregningen.
- Feller: å oppgi svaret uten enhet, eller med feil enhet — Km har konsentrasjonsenhet, har hastighetsenhet, og de skal ikke blandes; felle E22 — å oppgi sluttsvaret uten vist utregning.
- Merk hvor billig full pott er: to innsettinger og en tolkningssetning. Regneoppgaven i oppgave F er den mest forutsigbare poenghøstingen i settet.
(Innstegsoppgave, B2-NED — nedtrekks- og utfyllingsoppgaven i blokk 2.) Forklar med egne ord, i én til to setninger hver, hva og er, og oppgi enheten til hver av dem.
(B2-REGN — regneoppgaven i blokk 2.) Et enzym har og (konstruerte undervisningsverdier).
a) Regn ut ved . Kommenter svaret.
b) Regn ut ved .
c) Substratkonsentrasjonen oppgis i en annen kilde som . Er det den samme konsentrasjonen som i b)? Vis omregningen.
Løkke 2 — Lineweaver-Burk: å gjøre kurven til en rett linje (~15 min)
Michaelis-Menten-kurven flater ut, og en kurve som flater ut, er vanskelig å lese nøyaktig av. Hvor er egentlig taket? Løsningen er å snu begge aksene på hodet: da blir kurven en rett linje, og en rett linje kan man lese av presist.
Dette er en rett linje med:
- langs den loddrette aksen,
- langs den vannrette,
- stigningstall ,
- konstantledd .
Plottet inneholder ingen ny informasjon. Det er nøyaktig samme likning, bare tegnet på en måte som gjør avlesningen presis. Nettopp derfor er spørsmålet «hva skjer med linjen» det samme som «hva skjer med Km og Vmax».
Y-skjæringen er verdien av der , altså ved uendelig høy substratkonsentrasjon. Der er , og .
X-skjæringen er negativ. Det er ikke en trykkfeil, og det er heller ingen fysisk konsentrasjon — det er punktet der den rette linjen ville krysset x-aksen om den ble forlenget bakover. Å glemme minustegnet er en fast feil, og den gir Km med feil fortegn.
Rekkefølgen som fungerer i praksis: les av y-skjæringen først og finn . Finn deretter stigningstallet og bruk . Da trenger du ikke lese av x-skjæringen i det hele tatt, og du unngår fortegnsfellen.
1. Lag en ny tabell med to kolonner: og . Regn ut begge for hver måling.
2. Finn y-skjæringen . Har du to punkter, regner du linjen ut algebraisk; ligger ett av punktene nær , kan du lese av direkte.
3. Regn Vmax:
4. Finn stigningstallet fra to punkter:
5. Regn Km:
Oppgi Km med konsentrasjonsenhet.
6. Kontroller ved å sette ett av de opprinnelige punktene inn i Michaelis-Menten-likningen. Får du målt tilbake, stemmer avlesningen.
Merk enhetene gjennom hele prosedyren. Er i mM, er i mM⁻¹, og Km kommer ut i mM. Er i , er i den omvendte enheten, og Vmax kommer ut i den opprinnelige. Enhetene kontrollerer seg selv hvis du fører dem med.
| (mM) | (µmol L⁻¹ min⁻¹) |
|---|---|
| 1 | 33,3 |
| 2 | 50,0 |
| 4 | 66,7 |
| 8 | 80,0 |
| 16 | 88,9 |
Bestem og ved hjelp av et Lineweaver-Burk-plott. Vis utregningen.
Trinn 1 — regn om til dobbeltresiproke verdier:
| (mM⁻¹) | |
|---|---|
| 1,000 | 0,0300 |
| 0,500 | 0,0200 |
| 0,250 | 0,0150 |
| 0,125 | 0,0125 |
| 0,0625 | 0,01125 |
Trinn 2 — finn stigningstallet fra to punkter, for eksempel det første og det andre:
Trinn 3 — finn y-skjæringen ved å sette inn ett punkt i :
Trinn 4 — regn :
Trinn 5 — regn :
Trinn 6 — kontroller med et punkt som ikke ble brukt i utregningen, for eksempel :
Dette stemmer nøyaktig med målingen i tabellen.
Svar med enhet: og .
Tolkning i klartekst: enzymet når halv fart allerede ved 2,0 mM substrat. Ved den høyeste konsentrasjonen i tabellen, 16 mM, er hastigheten 88,9 — altså nærmer den seg taket på 100, men er ikke framme. Det er nettopp derfor Km og Vmax må leses av fra et plott og ikke bare gjettes fra den høyeste målingen.
---
Slik ville sensor telt momentene (6 vekttall):
- Må-punkter: riktig omregning til og ; riktig stigningstall; riktig y-skjæring; riktig Vmax og Km med enhet. Fem momenter, verdt omtrent fem av de seks poengene.
- Pluss-punkter: kontrollregningen; tolkningen av at 16 mM ikke er metning; at Km oppgis med konsentrasjonsenhet uten at det påpekes særskilt — altså at du bare gjør det riktig.
- Feller: å bruke i stedet for ; å lese den høyeste målte hastigheten som Vmax; å oppgi Km i hastighetsenhet; felle E22 — sluttsvar uten vist utregning.
- Merk hvorfor kontrollregningen er verdt tiden: den tar femten sekunder og avslører nesten enhver regnefeil. Den er dessuten et moment i seg selv.
(B2-REGN — regneoppgaven i blokk 2.) Fra et Lineweaver-Burk-plott leser du av y-skjæring og stigningstall (konstruerte undervisningsverdier; i mM, i µmol L⁻¹ min⁻¹).
a) Regn ut og med enhet.
b) Hva er x-skjæringen?
c) Regn ut ved .
(B2-NED — utfyllingsoppgaven i blokk 2.) Sett inn riktig uttrykk i hver rute. Velg mellom , , og .
a) Y-skjæringen i et Lineweaver-Burk-plott er …
b) X-skjæringen er …
c) Stigningstallet er …
Forklar dessuten, i én setning, hvorfor et Lineweaver-Burk-plott brukes framfor et vanlig Michaelis-Menten-plott.
Løkke 3 — Hemmertypene (~18 min)
Nå kommer selve oppgave F. Du får to måleserier — én uten hemmer og én med — og skal avgjøre hvilken type hemming det dreier seg om. Svaret ligger i hvilket av de to tallene som endret seg, og feilkoden for å blande dem er E17.
En hemmer som ligner substratet og konkurrerer om det aktive setet. Enten sitter substratet der, eller så sitter hemmeren — de kan ikke sitte der samtidig.
Virkningen på tallene:
- øker. Det må mer substrat til for å nå halv fart, fordi substratet må konkurrere om plassen.
- er uendret. Tilsetter du nok substrat, utkonkurreres hemmeren helt, og enzymet når full fart likevel.
I Lineweaver-Burk: samme y-skjæring (fordi Vmax er uendret), men brattere linje (fordi stigningstallet har økt).
Slik husker du det: kompetitiv hemming kan overvinnes med mer substrat. Derfor er taket det samme — det tar bare mer substrat å komme dit.
En hemmer som binder seg et annet sted enn det aktive setet, og som endrer enzymets form slik at det arbeider dårligere. Hemmeren og substratet kan sitte på enzymet samtidig.
Virkningen på tallene:
- synker. En del av enzymmolekylene er satt ut av spill, og mer substrat hjelper ikke på dem.
- er uendret. De enzymmolekylene som fortsatt virker, binder substratet like godt som før.
I Lineweaver-Burk: samme x-skjæring (fordi Km er uendret), men høyere y-skjæring (fordi Vmax har sunket).
Slik husker du det: ikke-kompetitiv hemming kan ikke overvinnes med mer substrat. Hemmeren konkurrerer ikke om plassen, så substratmengden endrer ingenting på forholdet mellom dem.
Endrer en hemmer både og , kan den ikke klassifiseres som kompetitiv eller ikke-kompetitiv i Michaelis-Menten-modellen.
Da finnes det mer sammensatte hemmertyper som beskriver situasjonen bedre, men de ligger utenfor det oppgave F ber om.
Hva du skal gjøre på eksamen: si nettopp dette — at begge parametrene er endret, og at hemmingen derfor ikke lar seg plassere i en av de to grunntypene. Å velge den typen som «passer best» er å påstå mer enn dataene gir grunnlag for, og det er nettopp den typen overtolkning sensor ser etter.
Dette er en av de få oppgavene der det riktige svaret er å si at spørsmålet ikke kan besvares som stilt — og der det gir full uttelling å si det.
Seks trinn.
1. Regn ut og for begge seriene — med og uten hemmer.
2. Finn y-skjæringen for hver serie. Er de like, er uendret.
3. Finn stigningstallet for hver serie.
4. Regn og for hver serie.
5. Sammenlign:
- opp, uendret → kompetitiv
- ned, uendret → ikke-kompetitiv
- begge endret → kan ikke klassifiseres i denne modellen
6. Begrunn konklusjonen med tallene. Ikke bare «kompetitiv», men «kompetitiv, fordi Km steg fra 2,0 til 6,0 mM mens Vmax var uendret på 100».
Snarveien som ofte holder: se på y-skjæringene først. Er de like, er Vmax uendret, og da er hemmingen kompetitiv. Er de ulike, er Vmax endret. Den ene avlesningen avgjør ofte hele oppgaven — men skriv likevel ut begge tallene, for det er tallene som gir momentene.
| (mM) | uten hemmer | med hemmer A | med hemmer B |
|---|---|---|---|
| 1 | 33,3 | 14,3 | 16,7 |
| 2 | 50,0 | 25,0 | 25,0 |
| 4 | 66,7 | 40,0 | 33,3 |
| 8 | 80,0 | 57,1 | 40,0 |
| 16 | 88,9 | 72,7 | 44,4 |
(Alle hastigheter i µmol L⁻¹ min⁻¹.)
a) Bestem hemmertypen for A og for B. Begrunn med Km og Vmax.
b) Forklar mekanismen bak hver av de to typene.
c) Hvilken av de to kan overvinnes ved å øke substratkonsentrasjonen? Begrunn.
a) Bestemmelse av hemmertypene.
Trinn 1 — dobbeltresiproke verdier:
| uten | med A | med B | |
|---|---|---|---|
| 1,000 | 0,0300 | 0,0700 | 0,0600 |
| 0,500 | 0,0200 | 0,0400 | 0,0400 |
| 0,250 | 0,0150 | 0,0250 | 0,0300 |
| 0,125 | 0,0125 | 0,0175 | 0,0250 |
| 0,0625 | 0,01125 | 0,01375 | 0,0225 |
Trinn 2 — stigningstall og y-skjæring for hver serie.
Uten hemmer (fra de to første radene):
Med hemmer A:
Med hemmer B:
Trinn 3 — sammenligning:
| (mM) | ||
|---|---|---|
| uten hemmer | 2,00 | 100 |
| hemmer A | 6,00 | 100 |
| hemmer B | 2,00 | 50,0 |
Konklusjon:
- Hemmer A er kompetitiv. er tredoblet, fra 2,00 til 6,00 mM, mens står uendret på 100.
- Hemmer B er ikke-kompetitiv. er halvert, fra 100 til 50,0, mens står uendret på 2,00 mM.
— naturlig pausepunkt —
b) Mekanismene.
Kompetitiv (A): hemmeren ligner substratet og binder seg til det aktive setet. Substrat og hemmer konkurrerer om den samme plassen, og bare én av dem kan sitte der om gangen. Derfor må det mer substrat til for å nå halv fart — Km stiger. Men taket er uendret, fordi et stort nok substratoverskudd fortrenger hemmeren fullstendig.
Ikke-kompetitiv (B): hemmeren binder seg et annet sted enn det aktive setet og endrer enzymets form slik at det arbeider dårligere. Hemmer og substrat kan sitte på enzymet samtidig. En del av enzymmolekylene er dermed satt ut av spill uansett hvor mye substrat som er til stede — Vmax synker. De molekylene som fortsatt virker, binder substratet like godt som før, så Km er uendret.
c) Bare den kompetitive (A) kan overvinnes med mer substrat.
Begrunnelse: kompetitiv hemming er en konkurranse om den samme plassen. Øker du substratkonsentrasjonen nok, vinner substratet konkurransen, og hastigheten nærmer seg det uhemmede Vmax. Det er nettopp derfor Vmax er uendret.
Ikke-kompetitiv hemming er ingen konkurranse: hemmeren sitter et annet sted, og substratmengden endrer ikke forholdet mellom dem. Uansett hvor mye substrat du tilsetter, blir en fast andel av enzymmolekylene værende hemmet, og Vmax forblir halvert.
Kontrollregning som bekrefter tolkningen — sett inn mM for hemmer B:
Selv ved 16 mM, altså åtte ganger Km, ligger hastigheten på 44,4 og nærmer seg 50 — ikke 100. Hemmingen lar seg ikke kjøre bort.
---
Slik ville sensor telt momentene (12 vekttall):
- Må-punkter: riktig omregning til dobbeltresiproke verdier; riktig Km og Vmax for alle tre seriene; riktig type for A og for B, begrunnet med tallene. Til sammen omtrent åtte av de tolv poengene.
- Pluss-punkter: mekanismeforklaringene i b) med at hemmer og substrat konkurrerer eller ikke gjør det; svaret i c) med begrunnelsen knyttet tilbake til at Vmax er uendret; kontrollregningen.
- Feller: felle E17 — å bytte om de to typene. Den er den vanligste, og huskeregelen som holder, er at kompetitiv kan overvinnes, og at uendret tak derfor betyr kompetitiv. Videre: å konkludere med type uten å oppgi tallene (halve uttellingen); å oppgi Km uten enhet; felle E22 — sluttsvar uten vist utregning.
- Tidsbruk: 12 poeng av 100 over seks timer svarer til rundt 43 minutter. Regnearbeidet over tar femten–tjue minutter for hånd, og tabellene er det som tar tid. Resten er lesing og gjennomlesing.
---
Til sammenligning: en besvarelse som er bestått på marginen
«Hemmer A er kompetitiv fordi Vmax er den samme. Hemmer B er > ikke-kompetitiv fordi Vmax har gått ned til halvparten. Kompetitive > hemmere sitter i det aktive setet, og de kan konkurreres bort med mer > substrat.»
Hva som er bra nok her: begge typene er riktig bestemt, kriteriet (Vmax uendret mot Vmax redusert) er riktig brukt, og mekanismen for den kompetitive er med. Det er nok til uttelling på de viktigste må-punktene, og besvarelsen er over streken.
Hva som mangler: hele utregningen. Km-verdiene er ikke oppgitt for noen av seriene, så påstandene hviler på et blikk framfor på tall — og det er nettopp felle E22. Mekanismen for den ikke-kompetitive er ikke forklart. Denne besvarelsen lander rundt fem av tolv: bestått på marginen, men den lar mer enn halvparten av poengene ligge, og alt som mangler, var regnearbeid den hadde rukket.
De fire dyreste i dette kapitlet:
- Felle E17 — å forveksle hemmertypene. Kompetitiv: Km øker, Vmax uendret. Ikke-kompetitiv: Vmax synker, Km uendret. Huskeregelen som holder: kompetitiv kan konkurreres bort med mer substrat, og derfor er taket uendret. Går du den veien, snur du dem ikke.
- Felle E22 — sluttsvar uten vist utregning, eller glemt enhetskonvertering. I blokk 2 er utregningen ikke en forberedelse til svaret; den er svaret. En riktig hemmertype uten tallene bak gir omtrent halve uttellingen.
- Å lese av skjæringene feil. , ikke . Og x-skjæringen er — negativ. Den tryggeste framgangsmåten er å ta y-skjæringen først, regne Vmax, og så bruke stigningstallet til Km. Da rører du aldri x-skjæringen.
- Felle E20 — å gjette på et negativt rettet rutenett. Feil kryss koster like mye som et riktig gir, og blankt gir null.
To til, uten egen kode:
- Å oppgi uten enhet, eller med hastighetsenhet. Km er en konsentrasjon — mM eller M, den samme enheten som .
- Å lese den høyeste målte hastigheten som Vmax. Kurven når aldri helt fram til taket; den nærmer seg det. I Eksempel 2 var den høyeste målingen 88,9 mens Vmax var 100 — og hadde man lest av 88,9, ville alle de påfølgende tallene blitt feil.
(B2-NED — utfyllingsoppgaven i blokk 2.) Fyll inn «øker», «synker» eller «uendret» i hver rute.
a) Kompetitiv hemmer: …
b) Kompetitiv hemmer: …
c) Ikke-kompetitiv hemmer: …
d) Ikke-kompetitiv hemmer: …
Forklar dessuten, i én setning, hvorfor svarene i b) og d) er forskjellige.
(B2-RUTE — rutenettoppgaven i blokk 2, med negativ retting.) Avgjør for hvert utsagn om det er riktig eller galt. Riktig kryss gir pluss, feil kryss gir like mye minus, blankt gir null.
a) har samme enhet som substratkonsentrasjonen.
b) En kompetitiv hemmer senker .
c) Y-skjæringen i et Lineweaver-Burk-plott er .
d) Lav betyr høy affinitet for substratet.
e) dobles hvis enzymkonsentrasjonen dobles.
f) Et allosterisk enzym gir en hyperbolsk kurve.
Løkke 4 — Allosteri og katalytisk effektivitet (~12 min)
Et enzym med flere bindingsseter som påvirker hverandre. Når det første substratmolekylet binder seg, endrer enzymet form slik at de neste binder seg lettere.
Følgen: en sigmoid (S-formet) kurve i stedet for den hyperbolske. Ved lav substratkonsentrasjon går reaksjonen svært langsomt; så, over et smalt konsentrasjonsområde, stiger hastigheten bratt; deretter flater den ut.
Hvorfor det er nyttig for cellen: den bratte delen gjør enzymet til en bryter. En liten endring i substratkonsentrasjonen gir en stor endring i hastighet, og det er nettopp det man vil ha i et reguleringspunkt. PFK-1 fra kap. 6.1 er allosterisk, og det er en del av grunnen til at glykolysen kan skrus av og på så skarpt.
Konsekvens for regning: Michaelis-Menten-likningen gjelder ikke for allosteriske enzymer. Ser du en sigmoid kurve i en oppgave, er svaret at enzymet er allosterisk — og at Km i vanlig forstand ikke er definert. Det er et selvstendig moment å si det.
Enhet: s⁻¹ eller min⁻¹.
Hvorfor er nyttig ved siden av Vmax: Vmax avhenger av hvor mye enzym som er til stede, og sier derfor lite om enzymet selv. deler det bort, og beskriver enzymmolekylet.
Bruksbetingelse: du kan bare regne ut hvis enzymkonsentrasjonen er oppgitt. Er den ikke det, skal du si at den mangler — ikke gjette.
Enhet: M⁻¹s⁻¹.
Hvorfor forholdstallet, og ikke alene? Fordi et enzym kan være raskt når det er mettet ( høy) og likevel dårlig ved lave konsentrasjoner (Km høy). Ved knapt substrat er det kombinasjonen som teller: høy og lav Km.
Konsekvensen som overrasker: et enzym med lavere kan være mer effektivt enn et raskere enzym, hvis Km er tilstrekkelig mye lavere. Det er nettopp den sammenligningen en oppgave gjerne ber deg gjøre — og den lar seg ikke gjøre uten å regne.
| Enzym A | 500 s⁻¹ | 0,10 mM |
| Enzym B | 2000 s⁻¹ | 5,0 mM |
a) Regn ut katalytisk effektivitet for begge, i M⁻¹s⁻¹. Vis utregningen, inkludert enhetskonverteringen.
b) Hvilket enzym arbeider best når substratet er knapt? Begrunn.
c) Et tredje enzym har og . Regn ut i s⁻¹.
a) Katalytisk effektivitet.
Enhetskonvertering først — formelen krever Km i M, og verdiene er oppgitt i mM:
Enzym A:
Enzym B:
b) Enzym A arbeider best når substratet er knapt.
Effektiviteten er mot — altså mer enn ti ganger så høy, selv om enzym B har fire ganger så høy .
Begrunnelsen: enzym B er raskest når det er mettet, men det krever 50 ganger så mye substrat for å komme opp i halv fart (Km 5,0 mot 0,10 mM). Ved lave substratkonsentrasjoner — som er situasjonen i en levende celle — teller den lave Km-en langt mer enn den høye -en.
Poenget: «raskest» og «mest effektivt» er ikke det samme. Hvilket som gjelder, avhenger av hvor mye substrat som er til stede.
c) for det tredje enzymet.
Enhetskonvertering til s⁻¹:
Svar: (to gjeldende siffer).
Merk at µmol/L forkortes bort i deloppgave c), slik at det som står igjen, er en ren invers tidsenhet. Det er nettopp slik det skal være: er et antall omsetninger per tid, ikke en konsentrasjon.
---
Slik ville sensor telt momentene (7 vekttall):
- Må-punkter: enhetskonverteringen fra mM til M vist som eget ledd; begge effektivitetene riktig regnet med enhet; riktig konklusjon i b).
- Pluss-punkter: begrunnelsen i b) om at «raskest» og «mest effektivt» ikke er det samme; enhetskonverteringen fra min⁻¹ til s⁻¹ i c); at konsentrasjonsenheten forkortes bort.
- Feller: å regne med Km i mM og oppgi svaret i M⁻¹s⁻¹ — det gir svar som er tusen ganger for små; å konkludere med enzym B fordi er høyest; felle E22 — å gjøre enhetskonverteringen i hodet i stedet for å skrive den som eget ledd. Enhetskonvertering er poenggivende i blokk 2, og det er et av de få stedene der du får betalt for å skrive ut noe du allerede har gjort.
(B2-REGN — regneoppgaven i blokk 2.) Et enzym har ved en enzymkonsentrasjon på , og (konstruerte undervisningsverdier).
a) Regn ut i min⁻¹ og i s⁻¹.
b) Regn ut katalytisk effektivitet i M⁻¹s⁻¹. Vis enhetskonverteringen.
c) Enzymkonsentrasjonen dobles. Hva skjer med , med og med ?
Et enzym måles med og uten en ukjent hemmer (konstruerte undervisningsverdier):
| (mM) | uten hemmer | med hemmer |
|---|---|---|
| 2 | 50,0 | 25,0 |
| 8 | 80,0 | 40,0 |
(Hastigheter i µmol L⁻¹ min⁻¹.)
a) Bestem og for begge seriene. Vis utregningen.
b) Hvilken hemmertype er dette? Begrunn.
c) Hva ville hastigheten blitt med hemmer ved ? Hva forteller det om hvorvidt hemmingen kan overvinnes?
En stipendiat måler et enzym med en ny hemmer og finner (konstruerte undervisningsverdier): uten hemmer og ; med hemmer og .
a) Hun konkluderer med «kompetitiv hemming, siden Km er tredoblet». Er konklusjonen holdbar? Begrunn.
b) Hva er det riktige svaret på hvilken hemmertype dette er?
c) Regn ut hastigheten med hemmer ved , og kommenter hva den forteller.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Lommen i enzymet der substratet binder seg og reaksjonen skjer. Formen og de kjemiske gruppene i lommen bestemmer hvilket substrat enzymet virker på — det er derfor enzymer er så spesifikke.
Det aktive setet er også det som gjør skillet mellom hemmertypene meningsfullt: en kompetitiv hemmer binder seg nettopp her og konkurrerer med substratet, mens en ikke-kompetitiv hemmer binder seg et helt annet sted.
Tilstanden der praktisk talt alle enzymmolekyler til enhver tid har substrat bundet, slik at mer substrat ikke øker hastigheten.
Ved metning er . Det er også bare ved metning at er definert — omsetningstallet forteller hvor fort ett enzymmolekyl arbeider når det aldri må vente på substrat.
I praksis når man aldri helt metning: kurven nærmer seg taket uten å nå det. Ved er man på 90 prosent, og det er ofte så nært man kommer.
Hvor godt enzymet binder substratet. Høy affinitet betyr sterk binding.
Km er et omvendt mål på affinitet:
- lav Km = høy affinitet — enzymet kommer opp i fart allerede ved lite substrat;
- høy Km = lav affinitet — det må mye substrat til.
Den omvendte sammenhengen er lett å snu, og snur du den, snur du hele tolkningen. Fest den til definisjonen i stedet for å pugge den: Km er konsentrasjonen som trengs, og trenger du lite, binder enzymet godt.
Sigmoid (S-formet) kurve: går langsomt i starten, stiger så bratt over et smalt område, og flater deretter ut. Dette er formen allosteriske enzymer med flere samvirkende bindingsseter gir.
Konsekvensen for regning: Michaelis-Menten-likningen og Lineweaver-Burk-plottet gjelder ikke for sigmoide kurver, og Km i vanlig forstand er ikke definert der. Ser du en sigmoid kurve i en oppgave, er det et selvstendig moment å si nettopp det.
Molekylet enzymet virker på — utgangsstoffet som omdannes til produkt.
Substratkonsentrasjonen skrives , med hakeparentesene som standardnotasjon for konsentrasjon. Enheten er mM eller M, og den samme enheten gjelder for Km — det er nettopp fordi Km er en substratkonsentrasjon.
Et stoff som får en reaksjon til å gå fortere uten selv å forbrukes.
Enzymer er biologiske katalysatorer. To presiseringer som er verdt å ha klare:
1. Et enzym endrer ikke hvor likevekten ligger. Det gjør bare at likevekten nås raskere.
2. Et enzym virker begge veier. Det samme enzymet katalyserer reaksjonen forlengs og baklengs; hvilken vei som dominerer, avgjøres av konsentrasjonene.
Punkt 2 er grunnen til at cellen trenger egne enzymer for de irreversible trinnene i glukoneogenesen, slik du så i kap. 6.1.
En egen oppføring, fordi enhetsfeil er en av de dyreste feilene i oppgave F:
| Størrelse | Enhet | Type |
|---|---|---|
| , | µmol L⁻¹ min⁻¹ | hastighet |
| , | mM eller M | konsentrasjon |
| s⁻¹ eller min⁻¹ | invers tid | |
| M⁻¹s⁻¹ | invers konsentrasjon og tid |
Den vanligste enhetsfeilen: å regne katalytisk effektivitet med Km i mM og likevel oppgi svaret i M⁻¹s⁻¹. Det gir et svar som er tusen ganger for lite. Skriv konverteringen som eget ledd — den er poenggivende i seg selv.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Innholdet er læringsstoff, ikke helse- eller medisinske råd. Les mer.