Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i FIL1001 Innføring i metafysikk og bevissthetsfilosofi

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

148 kompetansemål37 av 37 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for eksamensformen i FIL1001 og for begge settformatene som brukes
0.1Slik testes FIL1001
•kunne forklare regelen om at hver enkelt oppgave må bestås separat, og hva den betyr for lesestrategien
0.1Slik testes FIL1001
•kunne kjenne igjen de fem oppgavesjangrene ut fra oppgavens instruksjonsverb
0.1Slik testes FIL1001
•kunne bruke temafrekvensen til å planlegge lesingen med bredde framfor spisskompetanse
0.1Slik testes FIL1001
•kunne bygge et svar etter den faste tredelingen: redegjørelse, kritisk drøfting og begrunnet standpunkt
0.2Essayhåndverket og sensorens fem krav
•kunne rekonstruere et argument som premisser og konklusjon i stedet for å referere det
0.2Essayhåndverket og sensorens fem krav
•kunne bruke de fem kjennetegnene på et godt svar og den binære sjekklisten til å rette egen tekst
0.2Essayhåndverket og sensorens fem krav
•kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og disponere svaret og tiden etter dem
0.2Essayhåndverket og sensorens fem krav
•kunne gjøre rede for skillet mellom primær og sekundær substans og begrunne hvorfor enkelttingene er grunnleggende
1.1Aristoteles' substans og kategorilære
•kunne forklare kategorilæren slik at avhengigheten mellom substans og de øvrige kategoriene kommer fram
1.1Aristoteles' substans og kategorilære
•kunne bruke skillet mellom essens og aksidens, og drøfte om inndelingen i arter er objektiv
1.1Aristoteles' substans og kategorilære
•kunne sammenligne Aristoteles og Locke om substans langs faste dimensjoner, uten å feilframstille noen av dem
1.1Aristoteles' substans og kategorilære
•kunne gjøre rede for realisme, nominalisme og tropeteori og hva hver av dem må forklare videre
1.2Universalier og partikularier — realisme, nominalisme og tropes
•kunne skille numerisk fra kvalitativ identitet og de to retningene i Leibniz' lov
1.2Universalier og partikularier — realisme, nominalisme og tropes
•kunne rekonstruere Max Blacks tankeeksperiment og finne premisset argumentet står og faller med
1.2Universalier og partikularier — realisme, nominalisme og tropes
•kunne drøfte hva som individuerer to ellers like enkeltting, med Lowes innvending mot posisjon som kriterium
1.2Universalier og partikularier — realisme, nominalisme og tropes
•kunne rekonstruere minst ett kosmologisk gudsbevis som premisser og konklusjon, og finne det springende premisset
1.3Guds eksistens og kosmologi
•kunne gjøre rede for designargumentet i begge versjoner og prøve det mot de navngitte standardinnvendingene
1.3Guds eksistens og kosmologi
•kunne skille den logiske fra den evidensielle formen av det ondes problem, og vurdere teodicéenes rekkevidde
1.3Guds eksistens og kosmologi
•kunne forklare hva Parfits aksiarkiske hypotese er, og hvorfor den ikke er et vanlig gudsbevis
1.3Guds eksistens og kosmologi
•kunne gjøre rede for Berkeleys immaterialisme uten å forveksle den med skeptisisme eller benektelse av tingene
1.4Realisme, idealisme og en note om metaetikk
•kunne rekonstruere master-argumentet og vurdere innvendingen om at det forveksler tanken med tingen
1.4Realisme, idealisme og en note om metaetikk
•kunne sammenligne Descartes og Berkeley om materiell substans langs faste dimensjoner
1.4Realisme, idealisme og en note om metaetikk
•kunne gjøre kort rede for Mackies error theory og skille den fra moralsk relativisme
1.4Realisme, idealisme og en note om metaetikk
•kunne skrive presise redegjørelser for substans, universalier og identitet under tidspress
1.PPrøver til del 1: Metafysikk I: Væren — substans, universalier og Gud
•kunne rekonstruere et tankeeksperiment og et gudsbevis som premisser og konklusjon
1.PPrøver til del 1: Metafysikk I: Væren — substans, universalier og Gud
•kunne drøfte en posisjon med navngitt innvending, posisjonens svar og et begrunnet standpunkt
1.PPrøver til del 1: Metafysikk I: Væren — substans, universalier og Gud
•kunne rette egen besvarelse mot en avkryssbar sjekkliste og finne ut hva som mangler
1.PPrøver til del 1: Metafysikk I: Væren — substans, universalier og Gud
•kunne gjøre rede for absolutisme og relasjonisme om rommet i deres sterkeste form, og si presist hva de er uenige om
2.1Rommets natur — absolutisme mot relasjonisme
•kunne rekonstruere Newtons bøtteargument som premisser og konklusjon, og peke ut premisset det står og faller med
2.1Rommets natur — absolutisme mot relasjonisme
•kunne bruke det Machianske svaret, prinsippet om tilstrekkelig grunn og Kants inkongruente motstykker som navngitte innvendinger
2.1Rommets natur — absolutisme mot relasjonisme
•kunne sammenligne Newton og Leibniz langs tre til fire dimensjoner med en vurdering per dimensjon
2.1Rommets natur — absolutisme mot relasjonisme
•kunne skille A-serien fra B-serien presist, og avgjøre om et gitt utsagn uttrykker det ene eller det andre
2.2Tidens natur — McTaggart, tidsreise og asymmetri
•kunne rekonstruere McTaggarts argument for tidens uvirkelighet trinn for trinn og peke ut hvilke premisser som angripes
2.2Tidens natur — McTaggart, tidsreise og asymmetri
•kunne bruke skillet mellom ekstern og personlig tid til å analysere et tidsreisescenario uten å omgå premissene
2.2Tidens natur — McTaggart, tidsreise og asymmetri
•kunne drøfte entropiforklaringen på tidens retning og gjengi den viktigste innvendingen mot den
2.2Tidens natur — McTaggart, tidsreise og asymmetri
•kunne skille numerisk fra kvalitativ identitet og bruke Leibniz' lov som verktøy i en identitetsdrøfting
2.3Identitet og persistens over tid
•kunne sette opp Theseus-casens to kandidater og vise hvorfor bare én av dem kan være den opprinnelige gjenstanden
2.3Identitet og persistens over tid
•kunne gjøre rede for problemet med iboende forandring og de tre standardsvarene på det
2.3Identitet og persistens over tid
•kunne veie endurantisme mot perdurantisme ved å sammenligne hva hver av dem koster
2.3Identitet og persistens over tid
•kunne gjøre rede for Lockes minneteori i sin sterkeste form og forklare hva prinsen og skomakeren er konstruert for å vise
2.4Personlig identitet — Locke, Reid og Parfit
•kunne rekonstruere Reids offiserparadoks og forklare hvorfor sirkularitetsinnvendingen rammer dypere
2.4Personlig identitet — Locke, Reid og Parfit
•kunne skille psykologisk forbindelse fra psykologisk kontinuitet og forklare hva kvasi-hukommelse er ment å løse
2.4Personlig identitet — Locke, Reid og Parfit
•kunne gjengi Parfits reduksjonisme presist, uten å tillegge ham at personer ikke finnes, og drøfte om identitet er det som betyr noe
2.4Personlig identitet — Locke, Reid og Parfit
•kunne rekonstruere Newtons bøtteargument i fire trinn og peke ut det premisset det står og faller på
2.PPrøver til del 2: Metafysikk II: Tid, rom, persistens og identitet
•kunne analysere en nyskrevet deleutskiftingscase med Leibniz' lov og koble den til problemet med iboende forandring
2.PPrøver til del 2: Metafysikk II: Tid, rom, persistens og identitet
•kunne sammenligne Locke og Parfit langs minst tre navngitte dimensjoner med vurdering underveis
2.PPrøver til del 2: Metafysikk II: Tid, rom, persistens og identitet
•kunne besvare en flerdelt a-b-c-oppgave om McTaggart der svarene fra de tidligere leddene føres inn i drøftingen
2.PPrøver til del 2: Metafysikk II: Tid, rom, persistens og identitet
•kunne gjøre rede for Humes regularitetsteori i sin sterkeste form, og si presist hva Hume analyserer og hva han benekter
3.1Kausalitet — Hume, Lewis og Davidson
•kunne sette opp Lewis' kontrafaktiske analyse og vise hvilke tre problemer ved regularitetsteorien den løser
3.1Kausalitet — Hume, Lewis og Davidson
•kunne bruke foregripelse, overdeterminering og transitivitetsbrudd som navngitte moteksempler, og gjengi Lewis' egne svar på dem
3.1Kausalitet — Hume, Lewis og Davidson
•kunne skille Davidsons begivenhetskausalitet fra aktørkausalitet og forklare hvorfor skillet betyr noe for fri vilje-debatten
3.1Kausalitet — Hume, Lewis og Davidson
•kunne analysere nødvendighet og mulighet med mulige verdener, og forklare hvorfor de to begrepene er hverandres speilbilder
3.2Modalitet — mulighet, nødvendighet og mulige verdener
•kunne skille logisk, analytisk, metafysisk og fysisk nødvendighet fra hverandre, og holde dem atskilt fra epistemisk mulighet
3.2Modalitet — mulighet, nødvendighet og mulige verdener
•kunne gjøre rede for Lewis' modale realisme i dens sterkeste form, med argumentet fra teoretisk nytte, og drøfte den mot ersatzismen
3.2Modalitet — mulighet, nødvendighet og mulige verdener
•kunne rekonstruere argumentet for at identitet er nødvendig, og forklare hva en rigid designator er
3.2Modalitet — mulighet, nødvendighet og mulige verdener
•kunne formulere determinismen presist og holde den atskilt fra fatalisme slik van Inwagen gjør
3.3Fri vilje og determinisme
•kunne gjøre rede for hard determinisme, libertarianisme og Conee & Siders soft determinism i deres sterkeste form
3.3Fri vilje og determinisme
•kunne rekonstruere van Inwagens konsekvensargument og peke ut premisset kompatibilisten angriper
3.3Fri vilje og determinisme
•kunne analysere et Frankfurt-case og forklare hva det viser om forholdet mellom ansvar og alternative muligheter
3.3Fri vilje og determinisme
•kunne skille Humes tre vilkår, den kontrafaktiske analysen og Davidsons begivenhetskausalitet fra hverandre i presise begrepsspørsmål
3.PPrøver til del 3: Metafysikk III: Kausalitet, modalitet og fri vilje
•kunne analysere et nyskrevet case som foregripelse eller overdeterminering, og prøve Lewis' kjedeløsning på det
3.PPrøver til del 3: Metafysikk III: Kausalitet, modalitet og fri vilje
•kunne skrive et selvstendig essay om fri vilje i et kausalt univers der Conee og Siders term brukes ved navn
3.PPrøver til del 3: Metafysikk III: Kausalitet, modalitet og fri vilje
•kunne besvare en flerdelt a-b-c-oppgave om modalitet der svarene fra de tidligere leddene føres inn i drøftingen
3.PPrøver til del 3: Metafysikk III: Kausalitet, modalitet og fri vilje
•kunne gjøre rede for Descartes' substansdualisme og motivasjonen bak den i posisjonens sterkeste form
4.1Descartes' substansdualisme
•kunne rekonstruere kløargumentet som premisser og konklusjon og peke ut broen fra tenkelighet til mulighet
4.1Descartes' substansdualisme
•kunne bruke interaksjonsproblemet, energibevaringsinnvendingen og det maskerte manns-innvendingen som navngitte standardinnvendinger, med dualistens eget svar på hver
4.1Descartes' substansdualisme
•kunne skille Descartes' begrepslige argument fra Kripkes modal-semantiske, og si hva de to konkluderer med
4.1Descartes' substansdualisme
•kunne forklare hva en rigid designator er og hva den gjør i argumentet, ikke bare hva termen betyr
4.2Kripkes modale dualisme
•kunne rekonstruere Kripkes argument mot psyko-nevral identitet trinn for trinn, med disanalogien vann–smerte som kjerne
4.2Kripkes modale dualisme
•kunne gjengi minst ett fysikalistisk motsvar i sin sterkeste form og vurdere om det lykkes
4.2Kripkes modale dualisme
•kunne sammenligne Descartes og Kripke langs apparat, målskive og konklusjon, og si presist hva Kripke ikke hevder
4.2Kripkes modale dualisme
•kunne gjøre rede for identitetsteorien som en a posteriori identitet, og forklare hvorfor lyn-analogien er nødvendig for posisjonen
4.3Identitetsteorien og Kims minimale fysikalisme
•kunne skille typeidentitet fra tokenidentitet og si presist hvilken av dem multippel realiserbarhet rammer
4.3Identitetsteorien og Kims minimale fysikalisme
•kunne bruke Kims egne termer — minimal fysikalisme, supervenience og de tre reduksjonsmodellene — der oppgaven navngir dem
4.3Identitetsteorien og Kims minimale fysikalisme
•kunne veie identitetsteorien mot dualismen langs flere dimensjoner og lande med en begrunnet konklusjon
4.3Identitetsteorien og Kims minimale fysikalisme
•kunne rekonstruere Kims eksklusjonsargument med alle fire premissene og utlede konklusjonen
4.4Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
•kunne sette opp de fire utveiene av argumentet og si hva hver av dem koster
4.4Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
•kunne vurdere kausal lukkethet av det fysiske som premiss, med argumenter på begge sider
4.4Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
•kunne gjøre rede for Davidsons anomaliske monisme som en ikke-reduktiv fysikalisme og gjengi Kims epifenomenalisme-kritikk av den
4.4Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
•kunne skille res cogitans fra res extensa, rigid fra ikke-rigid designator og type fra token under tidspress
4.PPrøver til del 4: Bevissthetsfilosofi I: Dualisme og fysikalisme
•kunne rekonstruere Descartes' og Kripkes argumenter hvert for seg og sammenligne dem langs navngitte dimensjoner
4.PPrøver til del 4: Bevissthetsfilosofi I: Dualisme og fysikalisme
•kunne sette opp Kims eksklusjonsargument med alle fire premissene på et nytt tilfelle og drøfte kausal lukkethet kritisk
4.PPrøver til del 4: Bevissthetsfilosofi I: Dualisme og fysikalisme
•kunne besvare en flerdelt a-b-c-oppgave om identitetsteorien der svarene fra de tidligere leddene føres inn i drøftingen
4.PPrøver til del 4: Bevissthetsfilosofi I: Dualisme og fysikalisme
•kunne gjøre rede for funksjonalismen i sin sterkeste form ved å skrive ut en kausalrolle i tre ledd
5.1Funksjonalisme — kausalroller og multippel realiserbarhet
•kunne rekonstruere argumentet fra multippel realiserbarhet mot typeidentitet og peke ut det springende premisset
5.1Funksjonalisme — kausalroller og multippel realiserbarhet
•kunne forklare Ramsey-Lewis-metoden trinn for trinn og si hvilket problem den løser
5.1Funksjonalisme — kausalroller og multippel realiserbarhet
•kunne skille funksjonalismen fra behaviorismen, fra identitetsteorien og fra Turing-testen med presise formuleringer
5.1Funksjonalisme — kausalroller og multippel realiserbarhet
•kunne skille logisk behaviorisme fra metodologisk behaviorisme og gjengi oversettelsestesen presist
5.2Behaviorisme og funksjonalismens kritikere — kinesisk rom og Chinese Nation
•kunne bruke sirkularitetsproblemet og de to atferdstilfellene som navngitte innvendinger mot behaviorismen
5.2Behaviorisme og funksjonalismens kritikere — kinesisk rom og Chinese Nation
•kunne rekonstruere Searles argument fra det kinesiske rommet og navngi systemsvaret, robotsvaret og hjernesimulator-svaret
5.2Behaviorisme og funksjonalismens kritikere — kinesisk rom og Chinese Nation
•kunne forklare hvorfor Chinese Nation rammer noe annet enn det kinesiske rommet, og hva absent qualia er
5.2Behaviorisme og funksjonalismens kritikere — kinesisk rom og Chinese Nation
•kunne skille kausalrolle fra realiserer, type fra token og funksjonalisme fra behaviorisme under tidspress
5.PPrøver til del 5: Bevissthetsfilosofi II: Funksjonalisme og behaviorisme
•kunne rekonstruere Searles argument på et nytt symbolmanipulasjonstilfelle og gjengi systemsvaret med Searles motsvar
5.PPrøver til del 5: Bevissthetsfilosofi II: Funksjonalisme og behaviorisme
•kunne sette opp innvendingen om absent qualia på en ny funksjonell duplikat og veie funksjonalistens beste svar mot dens pris
5.PPrøver til del 5: Bevissthetsfilosofi II: Funksjonalisme og behaviorisme
•kunne skrive en full sammenligning av behaviorisme og funksjonalisme langs navngitte dimensjoner med vurdering per dimensjon
5.PPrøver til del 5: Bevissthetsfilosofi II: Funksjonalisme og behaviorisme
•kunne rekonstruere kunnskapsargumentet trinn for trinn og peke ut det springende premisset
6.1Kunnskapsargumentet og subjektivitet — Jackson og Nagel
•kunne navngi og gjengi ability-svaret, acquaintance-svaret og begrepsstrategien, og si hva hvert av dem koster
6.1Kunnskapsargumentet og subjektivitet — Jackson og Nagel
•kunne gjengi Nagels konklusjon presist som en påstand om vår forståelse og ikke om fysikalismens sannhet
6.1Kunnskapsargumentet og subjektivitet — Jackson og Nagel
•kunne skille et epistemisk fra et metafysisk krav og bruke skillet til å sammenligne Jackson og Nagel
6.1Kunnskapsargumentet og subjektivitet — Jackson og Nagel
•kunne skille de lette problemene fra det vanskelige problemet som en artsforskjell, ikke en gradsforskjell
6.2Zombier, det vanskelige problemet og invertert spektrum
•kunne definere en filosofisk zombie presist og rekonstruere zombie-argumentet fram til superveniensen
6.2Zombier, det vanskelige problemet og invertert spektrum
•kunne drøfte premisset om at tenkelighet gir mulighet, med vann-tilfellet og Chalmers' svar på det
6.2Zombier, det vanskelige problemet og invertert spektrum
•kunne plassere Chalmers som egenskapsdualist og skille posisjonen hans fra Descartes' substansdualisme
6.2Zombier, det vanskelige problemet og invertert spektrum
•kunne forklare hva intensjonalitet er, skille det fra hensikt og si hvorfor rettethet er vanskelig å analysere som en fysisk relasjon
6.3Intensjonalitet og randtemaer
•kunne gjengi den kausal-informasjonelle teorien om mental representasjon og bruke feilrepresentasjonsproblemet som navngitt innvending
6.3Intensjonalitet og randtemaer
•kunne gjøre rede for tesen om det utvidede sinnet med paritetsprinsippet, og presisere at den gjelder kognisjon og ikke fenomenal bevissthet
6.3Intensjonalitet og randtemaer
•kunne navngi panpsykisme, higher-order-teorier og vi-intensjoner, gjengi den beste grunnen for hver og nevne én standardinnvending
6.3Intensjonalitet og randtemaer
•kunne skille faktakunnskap fra ferdighetskunnskap, tenkelighet fra mulighet og invertert spektrum fra absent qualia under tidspress
6.PPrøver til del 6: Bevissthetsfilosofi III: Qualia og det vanskelige problemet
•kunne rekonstruere kunnskapsargumentet på et nytt tilfelle og veie ability-svaret mot forsvarerens motsvar
6.PPrøver til del 6: Bevissthetsfilosofi III: Qualia og det vanskelige problemet
•kunne skrive en full drøfting av zombie-argumentet der begge landinger på tenkelighetspremisset er begrunnet
6.PPrøver til del 6: Bevissthetsfilosofi III: Qualia og det vanskelige problemet
•kunne besvare en kort flerdelt oppgave om det utvidede sinnet uten å forveksle kognisjon med fenomenal bevissthet
6.PPrøver til del 6: Bevissthetsfilosofi III: Qualia og det vanskelige problemet
•kunne telle instruksjonsverbene i en oppgave og sette opp en disposisjon med tidsfordeling på under tre minutter
7.1Sjanger — redegjør, diskuter kritisk og ta stilling (grunnformen)
•kunne rekonstruere en posisjons argument som nummererte premisser og en konklusjon
7.1Sjanger — redegjør, diskuter kritisk og ta stilling (grunnformen)
•kunne føre fram den sterkeste innvendingen, gi posisjonen dens eget svar og veie de to mot hverandre
7.1Sjanger — redegjør, diskuter kritisk og ta stilling (grunnformen)
•kunne lande et standpunkt som hviler på premisser fra din egen drøfting, og si hva standpunktet koster
7.1Sjanger — redegjør, diskuter kritisk og ta stilling (grunnformen)
•kunne formulere sammenligningsdimensjoner som spørsmål begge posisjonene kan svare på
7.2Sjanger — sammenlign to posisjoner
•kunne bygge et sammenligningssvar langs dimensjoner i stedet for som to framstillinger etter hverandre
7.2Sjanger — sammenlign to posisjoner
•kunne vurdere hvem som står sterkest på hver enkelt dimensjon, og begrunne den samlede dommen
7.2Sjanger — sammenlign to posisjoner
•kunne bruke bokas faste kontrastpar som ferdig disposisjon, og selv finne dimensjoner i et uvant par
7.2Sjanger — sammenlign to posisjoner
•kunne lese premissene i et tankeeksperiment som stipulasjoner og skille lovlige angrep fra å endre oppsettet
7.3Sjanger — tankeeksperiment- og argumentanalyse + tankeeksperiment-katalog
•kunne rekonstruere et tankeeksperiment som et argument og peke ut det leddet det står og faller på
7.3Sjanger — tankeeksperiment- og argumentanalyse + tankeeksperiment-katalog
•kunne navngi standardinnvendingen mot hvert av bokas tolv faste tankeeksperimenter og gi forsvarerens svar
7.3Sjanger — tankeeksperiment- og argumentanalyse + tankeeksperiment-katalog
•kunne vurdere hvor mye et eksperiment etablerer, og skille en epistemisk fra en metafysisk konklusjon
7.3Sjanger — tankeeksperiment- og argumentanalyse + tankeeksperiment-katalog
•kunne besvare en flerdelt oppgave slik at deloppgavene henger sammen som ett resonnement
7.4Sjanger — flerdelt oppgave (a/b/c/d) og åpen problemstilling
•kunne fordele skrivetiden mellom deloppgaver etter vekten deres
7.4Sjanger — flerdelt oppgave (a/b/c/d) og åpen problemstilling
•kunne bruke trappen definer, still opp problemet, gi løsningen, gi innvendingen som disposisjon på en oppgave uten struktur
7.4Sjanger — flerdelt oppgave (a/b/c/d) og åpen problemstilling
•kunne ramme inn et stort spørsmål og selv velge de to til tre pensumposisjonene som gjør mest arbeid på det
7.4Sjanger — flerdelt oppgave (a/b/c/d) og åpen problemstilling
•kunne kjenne igjen hver av bokas ti typiske feil i en besvarelsestekst
7.5Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne skrive om en passasje som begår en feil, slik at feilen er rettet uten at innholdet går tapt
7.5Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne bruke en mekanisk varsellampe på egen tekst i stedet for å stole på skjønn under tidspress
7.5Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne prioritere hvilke feil som er verdt å rette når det er få minutter igjen av eksamen
7.5Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne påvise sammenhengen mellom Humes andre definisjon av årsak og Lewis' kontrafaktiske analyse, i én setning
7.6Modellbesvarelse — Metafysikk (kausalitet: Hume vs. Lewis)
•kunne føre et moteksempel mot den kontrafaktiske analysen helt ut, med case, med posisjonens eget svar og med grensen for svaret
7.6Modellbesvarelse — Metafysikk (kausalitet: Hume vs. Lewis)
•kunne skille en veid og skarp konklusjon fra en påstand uten argument, i egen tekst
7.6Modellbesvarelse — Metafysikk (kausalitet: Hume vs. Lewis)
•kunne se hva som faktisk skiller en toppbesvarelse fra en jevnt god besvarelse når pensumkunnskapen er den samme
7.6Modellbesvarelse — Metafysikk (kausalitet: Hume vs. Lewis)
•kunne sette opp zombie-argumentet i fire trinn og peke ut hvilket trinn all striden gjelder
7.7Modellbesvarelse — Bevissthetsfilosofi (qualia mot fysikalismen)
•kunne koble zombie-argumentet til kunnskapsargumentet argumentativt, ikke bare tematisk, ved å si hva de deler og hvor sterkt hver av dem krever
7.7Modellbesvarelse — Bevissthetsfilosofi (qualia mot fysikalismen)
•kunne føre innvendingen om at tenkelighet ikke gir mulighet med sitt eget mønstertilfelle, og gi Chalmers hans eget svar
7.7Modellbesvarelse — Bevissthetsfilosofi (qualia mot fysikalismen)
•kunne kjenne igjen forskjellen mellom et jevnt godt og et fremragende svar når pensumkunnskapen er den samme
7.7Modellbesvarelse — Bevissthetsfilosofi (qualia mot fysikalismen)
•kunne bygge en sammenligning langs akser der begge posisjonene svarer, i stedet for som to framstillinger etter hverandre
7.8Modellbesvarelse — Sammenligning (Descartes vs. Kripke)
•kunne si presist hva Kripkes argument forplikter ham til, og hvorfor det ikke er substansdualisme
7.8Modellbesvarelse — Sammenligning (Descartes vs. Kripke)
•kunne peke ut hvor hvert av de to argumentene gjør sin avgjørende slutning, og vurdere hvilket premiss som tåler mest press
7.8Modellbesvarelse — Sammenligning (Descartes vs. Kripke)
•kunne lande en sammenligning ved å veie aksene mot hverandre i stedet for å telle dem
7.8Modellbesvarelse — Sammenligning (Descartes vs. Kripke)
•kunne lese en oppgaveformulering og avgjøre sjanger, oppskrift og tidsbudsjett på under ett minutt
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne kjenne igjen hver av de ti feilene i en fremmed tekst, og reparere dem uten å tilføre nytt stoff
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne peke ut det springende premisset i et ukjent tankeeksperiment og navngi den beste innvendingen
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne disponere et helt sett på fire timer slik at alle fire svarene passerer bestått-porten
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og essayhåndverk

0.1Slik testes FIL1001
  • kunne gjøre rede for eksamensformen i FIL1001 og for begge settformatene som brukes
  • kunne forklare regelen om at hver enkelt oppgave må bestås separat, og hva den betyr for lesestrategien
  • kunne kjenne igjen de fem oppgavesjangrene ut fra oppgavens instruksjonsverb
  • kunne bruke temafrekvensen til å planlegge lesingen med bredde framfor spisskompetanse
0.2Essayhåndverket og sensorens fem krav
  • kunne bygge et svar etter den faste tredelingen: redegjørelse, kritisk drøfting og begrunnet standpunkt
  • kunne rekonstruere et argument som premisser og konklusjon i stedet for å referere det
  • kunne bruke de fem kjennetegnene på et godt svar og den binære sjekklisten til å rette egen tekst
  • kunne lese instruksjonsverbene i en oppgave og disponere svaret og tiden etter dem

1Metafysikk I: Væren — substans, universalier og Gud

1.1Aristoteles' substans og kategorilære
  • kunne gjøre rede for skillet mellom primær og sekundær substans og begrunne hvorfor enkelttingene er grunnleggende
  • kunne forklare kategorilæren slik at avhengigheten mellom substans og de øvrige kategoriene kommer fram
  • kunne bruke skillet mellom essens og aksidens, og drøfte om inndelingen i arter er objektiv
  • kunne sammenligne Aristoteles og Locke om substans langs faste dimensjoner, uten å feilframstille noen av dem
1.2Universalier og partikularier — realisme, nominalisme og tropes
  • kunne gjøre rede for realisme, nominalisme og tropeteori og hva hver av dem må forklare videre
  • kunne skille numerisk fra kvalitativ identitet og de to retningene i Leibniz' lov
  • kunne rekonstruere Max Blacks tankeeksperiment og finne premisset argumentet står og faller med
  • kunne drøfte hva som individuerer to ellers like enkeltting, med Lowes innvending mot posisjon som kriterium
1.3Guds eksistens og kosmologi
  • kunne rekonstruere minst ett kosmologisk gudsbevis som premisser og konklusjon, og finne det springende premisset
  • kunne gjøre rede for designargumentet i begge versjoner og prøve det mot de navngitte standardinnvendingene
  • kunne skille den logiske fra den evidensielle formen av det ondes problem, og vurdere teodicéenes rekkevidde
  • kunne forklare hva Parfits aksiarkiske hypotese er, og hvorfor den ikke er et vanlig gudsbevis
1.4Realisme, idealisme og en note om metaetikk
  • kunne gjøre rede for Berkeleys immaterialisme uten å forveksle den med skeptisisme eller benektelse av tingene
  • kunne rekonstruere master-argumentet og vurdere innvendingen om at det forveksler tanken med tingen
  • kunne sammenligne Descartes og Berkeley om materiell substans langs faste dimensjoner
  • kunne gjøre kort rede for Mackies error theory og skille den fra moralsk relativisme
1.PPrøver til del 1: Metafysikk I: Væren — substans, universalier og Gud
  • kunne skrive presise redegjørelser for substans, universalier og identitet under tidspress
  • kunne rekonstruere et tankeeksperiment og et gudsbevis som premisser og konklusjon
  • kunne drøfte en posisjon med navngitt innvending, posisjonens svar og et begrunnet standpunkt
  • kunne rette egen besvarelse mot en avkryssbar sjekkliste og finne ut hva som mangler

2Metafysikk II: Tid, rom, persistens og identitet

2.1Rommets natur — absolutisme mot relasjonisme
  • kunne gjøre rede for absolutisme og relasjonisme om rommet i deres sterkeste form, og si presist hva de er uenige om
  • kunne rekonstruere Newtons bøtteargument som premisser og konklusjon, og peke ut premisset det står og faller med
  • kunne bruke det Machianske svaret, prinsippet om tilstrekkelig grunn og Kants inkongruente motstykker som navngitte innvendinger
  • kunne sammenligne Newton og Leibniz langs tre til fire dimensjoner med en vurdering per dimensjon
2.2Tidens natur — McTaggart, tidsreise og asymmetri
  • kunne skille A-serien fra B-serien presist, og avgjøre om et gitt utsagn uttrykker det ene eller det andre
  • kunne rekonstruere McTaggarts argument for tidens uvirkelighet trinn for trinn og peke ut hvilke premisser som angripes
  • kunne bruke skillet mellom ekstern og personlig tid til å analysere et tidsreisescenario uten å omgå premissene
  • kunne drøfte entropiforklaringen på tidens retning og gjengi den viktigste innvendingen mot den
2.3Identitet og persistens over tid
  • kunne skille numerisk fra kvalitativ identitet og bruke Leibniz' lov som verktøy i en identitetsdrøfting
  • kunne sette opp Theseus-casens to kandidater og vise hvorfor bare én av dem kan være den opprinnelige gjenstanden
  • kunne gjøre rede for problemet med iboende forandring og de tre standardsvarene på det
  • kunne veie endurantisme mot perdurantisme ved å sammenligne hva hver av dem koster
2.4Personlig identitet — Locke, Reid og Parfit
  • kunne gjøre rede for Lockes minneteori i sin sterkeste form og forklare hva prinsen og skomakeren er konstruert for å vise
  • kunne rekonstruere Reids offiserparadoks og forklare hvorfor sirkularitetsinnvendingen rammer dypere
  • kunne skille psykologisk forbindelse fra psykologisk kontinuitet og forklare hva kvasi-hukommelse er ment å løse
  • kunne gjengi Parfits reduksjonisme presist, uten å tillegge ham at personer ikke finnes, og drøfte om identitet er det som betyr noe
2.PPrøver til del 2: Metafysikk II: Tid, rom, persistens og identitet
  • kunne rekonstruere Newtons bøtteargument i fire trinn og peke ut det premisset det står og faller på
  • kunne analysere en nyskrevet deleutskiftingscase med Leibniz' lov og koble den til problemet med iboende forandring
  • kunne sammenligne Locke og Parfit langs minst tre navngitte dimensjoner med vurdering underveis
  • kunne besvare en flerdelt a-b-c-oppgave om McTaggart der svarene fra de tidligere leddene føres inn i drøftingen

3Metafysikk III: Kausalitet, modalitet og fri vilje

3.1Kausalitet — Hume, Lewis og Davidson
  • kunne gjøre rede for Humes regularitetsteori i sin sterkeste form, og si presist hva Hume analyserer og hva han benekter
  • kunne sette opp Lewis' kontrafaktiske analyse og vise hvilke tre problemer ved regularitetsteorien den løser
  • kunne bruke foregripelse, overdeterminering og transitivitetsbrudd som navngitte moteksempler, og gjengi Lewis' egne svar på dem
  • kunne skille Davidsons begivenhetskausalitet fra aktørkausalitet og forklare hvorfor skillet betyr noe for fri vilje-debatten
3.2Modalitet — mulighet, nødvendighet og mulige verdener
  • kunne analysere nødvendighet og mulighet med mulige verdener, og forklare hvorfor de to begrepene er hverandres speilbilder
  • kunne skille logisk, analytisk, metafysisk og fysisk nødvendighet fra hverandre, og holde dem atskilt fra epistemisk mulighet
  • kunne gjøre rede for Lewis' modale realisme i dens sterkeste form, med argumentet fra teoretisk nytte, og drøfte den mot ersatzismen
  • kunne rekonstruere argumentet for at identitet er nødvendig, og forklare hva en rigid designator er
3.3Fri vilje og determinisme
  • kunne formulere determinismen presist og holde den atskilt fra fatalisme slik van Inwagen gjør
  • kunne gjøre rede for hard determinisme, libertarianisme og Conee & Siders soft determinism i deres sterkeste form
  • kunne rekonstruere van Inwagens konsekvensargument og peke ut premisset kompatibilisten angriper
  • kunne analysere et Frankfurt-case og forklare hva det viser om forholdet mellom ansvar og alternative muligheter
3.PPrøver til del 3: Metafysikk III: Kausalitet, modalitet og fri vilje
  • kunne skille Humes tre vilkår, den kontrafaktiske analysen og Davidsons begivenhetskausalitet fra hverandre i presise begrepsspørsmål
  • kunne analysere et nyskrevet case som foregripelse eller overdeterminering, og prøve Lewis' kjedeløsning på det
  • kunne skrive et selvstendig essay om fri vilje i et kausalt univers der Conee og Siders term brukes ved navn
  • kunne besvare en flerdelt a-b-c-oppgave om modalitet der svarene fra de tidligere leddene føres inn i drøftingen

4Bevissthetsfilosofi I: Dualisme og fysikalisme

4.1Descartes' substansdualisme
  • kunne gjøre rede for Descartes' substansdualisme og motivasjonen bak den i posisjonens sterkeste form
  • kunne rekonstruere kløargumentet som premisser og konklusjon og peke ut broen fra tenkelighet til mulighet
  • kunne bruke interaksjonsproblemet, energibevaringsinnvendingen og det maskerte manns-innvendingen som navngitte standardinnvendinger, med dualistens eget svar på hver
  • kunne skille Descartes' begrepslige argument fra Kripkes modal-semantiske, og si hva de to konkluderer med
4.2Kripkes modale dualisme
  • kunne forklare hva en rigid designator er og hva den gjør i argumentet, ikke bare hva termen betyr
  • kunne rekonstruere Kripkes argument mot psyko-nevral identitet trinn for trinn, med disanalogien vann–smerte som kjerne
  • kunne gjengi minst ett fysikalistisk motsvar i sin sterkeste form og vurdere om det lykkes
  • kunne sammenligne Descartes og Kripke langs apparat, målskive og konklusjon, og si presist hva Kripke ikke hevder
4.3Identitetsteorien og Kims minimale fysikalisme
  • kunne gjøre rede for identitetsteorien som en a posteriori identitet, og forklare hvorfor lyn-analogien er nødvendig for posisjonen
  • kunne skille typeidentitet fra tokenidentitet og si presist hvilken av dem multippel realiserbarhet rammer
  • kunne bruke Kims egne termer — minimal fysikalisme, supervenience og de tre reduksjonsmodellene — der oppgaven navngir dem
  • kunne veie identitetsteorien mot dualismen langs flere dimensjoner og lande med en begrunnet konklusjon
4.4Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
  • kunne rekonstruere Kims eksklusjonsargument med alle fire premissene og utlede konklusjonen
  • kunne sette opp de fire utveiene av argumentet og si hva hver av dem koster
  • kunne vurdere kausal lukkethet av det fysiske som premiss, med argumenter på begge sider
  • kunne gjøre rede for Davidsons anomaliske monisme som en ikke-reduktiv fysikalisme og gjengi Kims epifenomenalisme-kritikk av den
4.PPrøver til del 4: Bevissthetsfilosofi I: Dualisme og fysikalisme
  • kunne skille res cogitans fra res extensa, rigid fra ikke-rigid designator og type fra token under tidspress
  • kunne rekonstruere Descartes' og Kripkes argumenter hvert for seg og sammenligne dem langs navngitte dimensjoner
  • kunne sette opp Kims eksklusjonsargument med alle fire premissene på et nytt tilfelle og drøfte kausal lukkethet kritisk
  • kunne besvare en flerdelt a-b-c-oppgave om identitetsteorien der svarene fra de tidligere leddene føres inn i drøftingen

5Bevissthetsfilosofi II: Funksjonalisme og behaviorisme

5.1Funksjonalisme — kausalroller og multippel realiserbarhet
  • kunne gjøre rede for funksjonalismen i sin sterkeste form ved å skrive ut en kausalrolle i tre ledd
  • kunne rekonstruere argumentet fra multippel realiserbarhet mot typeidentitet og peke ut det springende premisset
  • kunne forklare Ramsey-Lewis-metoden trinn for trinn og si hvilket problem den løser
  • kunne skille funksjonalismen fra behaviorismen, fra identitetsteorien og fra Turing-testen med presise formuleringer
5.2Behaviorisme og funksjonalismens kritikere — kinesisk rom og Chinese Nation
  • kunne skille logisk behaviorisme fra metodologisk behaviorisme og gjengi oversettelsestesen presist
  • kunne bruke sirkularitetsproblemet og de to atferdstilfellene som navngitte innvendinger mot behaviorismen
  • kunne rekonstruere Searles argument fra det kinesiske rommet og navngi systemsvaret, robotsvaret og hjernesimulator-svaret
  • kunne forklare hvorfor Chinese Nation rammer noe annet enn det kinesiske rommet, og hva absent qualia er
5.PPrøver til del 5: Bevissthetsfilosofi II: Funksjonalisme og behaviorisme
  • kunne skille kausalrolle fra realiserer, type fra token og funksjonalisme fra behaviorisme under tidspress
  • kunne rekonstruere Searles argument på et nytt symbolmanipulasjonstilfelle og gjengi systemsvaret med Searles motsvar
  • kunne sette opp innvendingen om absent qualia på en ny funksjonell duplikat og veie funksjonalistens beste svar mot dens pris
  • kunne skrive en full sammenligning av behaviorisme og funksjonalisme langs navngitte dimensjoner med vurdering per dimensjon

6Bevissthetsfilosofi III: Qualia og det vanskelige problemet

6.1Kunnskapsargumentet og subjektivitet — Jackson og Nagel
  • kunne rekonstruere kunnskapsargumentet trinn for trinn og peke ut det springende premisset
  • kunne navngi og gjengi ability-svaret, acquaintance-svaret og begrepsstrategien, og si hva hvert av dem koster
  • kunne gjengi Nagels konklusjon presist som en påstand om vår forståelse og ikke om fysikalismens sannhet
  • kunne skille et epistemisk fra et metafysisk krav og bruke skillet til å sammenligne Jackson og Nagel
6.2Zombier, det vanskelige problemet og invertert spektrum
  • kunne skille de lette problemene fra det vanskelige problemet som en artsforskjell, ikke en gradsforskjell
  • kunne definere en filosofisk zombie presist og rekonstruere zombie-argumentet fram til superveniensen
  • kunne drøfte premisset om at tenkelighet gir mulighet, med vann-tilfellet og Chalmers' svar på det
  • kunne plassere Chalmers som egenskapsdualist og skille posisjonen hans fra Descartes' substansdualisme
6.3Intensjonalitet og randtemaer
  • kunne forklare hva intensjonalitet er, skille det fra hensikt og si hvorfor rettethet er vanskelig å analysere som en fysisk relasjon
  • kunne gjengi den kausal-informasjonelle teorien om mental representasjon og bruke feilrepresentasjonsproblemet som navngitt innvending
  • kunne gjøre rede for tesen om det utvidede sinnet med paritetsprinsippet, og presisere at den gjelder kognisjon og ikke fenomenal bevissthet
  • kunne navngi panpsykisme, higher-order-teorier og vi-intensjoner, gjengi den beste grunnen for hver og nevne én standardinnvending
6.PPrøver til del 6: Bevissthetsfilosofi III: Qualia og det vanskelige problemet
  • kunne skille faktakunnskap fra ferdighetskunnskap, tenkelighet fra mulighet og invertert spektrum fra absent qualia under tidspress
  • kunne rekonstruere kunnskapsargumentet på et nytt tilfelle og veie ability-svaret mot forsvarerens motsvar
  • kunne skrive en full drøfting av zombie-argumentet der begge landinger på tenkelighetspremisset er begrunnet
  • kunne besvare en kort flerdelt oppgave om det utvidede sinnet uten å forveksle kognisjon med fenomenal bevissthet

7Eksamenstrening

7.1Sjanger — redegjør, diskuter kritisk og ta stilling (grunnformen)
  • kunne telle instruksjonsverbene i en oppgave og sette opp en disposisjon med tidsfordeling på under tre minutter
  • kunne rekonstruere en posisjons argument som nummererte premisser og en konklusjon
  • kunne føre fram den sterkeste innvendingen, gi posisjonen dens eget svar og veie de to mot hverandre
  • kunne lande et standpunkt som hviler på premisser fra din egen drøfting, og si hva standpunktet koster
7.2Sjanger — sammenlign to posisjoner
  • kunne formulere sammenligningsdimensjoner som spørsmål begge posisjonene kan svare på
  • kunne bygge et sammenligningssvar langs dimensjoner i stedet for som to framstillinger etter hverandre
  • kunne vurdere hvem som står sterkest på hver enkelt dimensjon, og begrunne den samlede dommen
  • kunne bruke bokas faste kontrastpar som ferdig disposisjon, og selv finne dimensjoner i et uvant par
7.3Sjanger — tankeeksperiment- og argumentanalyse + tankeeksperiment-katalog
  • kunne lese premissene i et tankeeksperiment som stipulasjoner og skille lovlige angrep fra å endre oppsettet
  • kunne rekonstruere et tankeeksperiment som et argument og peke ut det leddet det står og faller på
  • kunne navngi standardinnvendingen mot hvert av bokas tolv faste tankeeksperimenter og gi forsvarerens svar
  • kunne vurdere hvor mye et eksperiment etablerer, og skille en epistemisk fra en metafysisk konklusjon
7.4Sjanger — flerdelt oppgave (a/b/c/d) og åpen problemstilling
  • kunne besvare en flerdelt oppgave slik at deloppgavene henger sammen som ett resonnement
  • kunne fordele skrivetiden mellom deloppgaver etter vekten deres
  • kunne bruke trappen definer, still opp problemet, gi løsningen, gi innvendingen som disposisjon på en oppgave uten struktur
  • kunne ramme inn et stort spørsmål og selv velge de to til tre pensumposisjonene som gjør mest arbeid på det
7.5Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
  • kunne kjenne igjen hver av bokas ti typiske feil i en besvarelsestekst
  • kunne skrive om en passasje som begår en feil, slik at feilen er rettet uten at innholdet går tapt
  • kunne bruke en mekanisk varsellampe på egen tekst i stedet for å stole på skjønn under tidspress
  • kunne prioritere hvilke feil som er verdt å rette når det er få minutter igjen av eksamen
7.6Modellbesvarelse — Metafysikk (kausalitet: Hume vs. Lewis)
  • kunne påvise sammenhengen mellom Humes andre definisjon av årsak og Lewis' kontrafaktiske analyse, i én setning
  • kunne føre et moteksempel mot den kontrafaktiske analysen helt ut, med case, med posisjonens eget svar og med grensen for svaret
  • kunne skille en veid og skarp konklusjon fra en påstand uten argument, i egen tekst
  • kunne se hva som faktisk skiller en toppbesvarelse fra en jevnt god besvarelse når pensumkunnskapen er den samme
7.7Modellbesvarelse — Bevissthetsfilosofi (qualia mot fysikalismen)
  • kunne sette opp zombie-argumentet i fire trinn og peke ut hvilket trinn all striden gjelder
  • kunne koble zombie-argumentet til kunnskapsargumentet argumentativt, ikke bare tematisk, ved å si hva de deler og hvor sterkt hver av dem krever
  • kunne føre innvendingen om at tenkelighet ikke gir mulighet med sitt eget mønstertilfelle, og gi Chalmers hans eget svar
  • kunne kjenne igjen forskjellen mellom et jevnt godt og et fremragende svar når pensumkunnskapen er den samme
7.8Modellbesvarelse — Sammenligning (Descartes vs. Kripke)
  • kunne bygge en sammenligning langs akser der begge posisjonene svarer, i stedet for som to framstillinger etter hverandre
  • kunne si presist hva Kripkes argument forplikter ham til, og hvorfor det ikke er substansdualisme
  • kunne peke ut hvor hvert av de to argumentene gjør sin avgjørende slutning, og vurdere hvilket premiss som tåler mest press
  • kunne lande en sammenligning ved å veie aksene mot hverandre i stedet for å telle dem
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
  • kunne lese en oppgaveformulering og avgjøre sjanger, oppskrift og tidsbudsjett på under ett minutt
  • kunne kjenne igjen hver av de ti feilene i en fremmed tekst, og reparere dem uten å tilføre nytt stoff
  • kunne peke ut det springende premisset i et ukjent tankeeksperiment og navngi den beste innvendingen
  • kunne disponere et helt sett på fire timer slik at alle fire svarene passerer bestått-porten
Tilbake til FIL1001 Innføring i metafysikk og bevissthetsfilosofi