0.1 Slik testes FIL1001
Eksamensformen (begge levende varianter), bestått-per-oppgave-regelen, temafrekvensen og gjenbruksmønstrene — og hvordan boka brukes mot eksamen.
- Formen: én digital skoleeksamen på 4 timer i Inspera, uten hjelpemidler. Karakter A–F. Emnet gir 10 studiepoeng og undervises om høsten. Du besvarer fire oppgaver, og du kan skrive på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
- Ingen regning, ingen praktikum. Alle fire svarene er drøftende essay.
- Den viktigste regelen: hver enkelt oppgave må kunne vurderes til bestått for at du skal få en samlet ståkarakter. Fire jevnt gode svar slår tre glimrende og ett tynt.
- Bredde lønner seg: ti temaer bærer nesten hvert eneste oppgavesett. Fem i metafysikk (tid og rom, identitet over tid, kausalitet, Guds eksistens, substans og universalier) og fem i bevissthetsfilosofi (bevisste sanseopplevelser, dualisme, funksjonalisme, identitetsteori, mental kausalitet). Dekker du disse ti, finner du alltid fire oppgaver du kan svare på.
Slik leser du denne boka
Boka har to jobber: å lære deg metafysikk og bevissthetsfilosofi, og å lære deg å skrive om det slik denne eksamen krever. Derfor bruker vi noen faste merkelapper. Her er alle sammen, forklart i klarspråk én gang for alle.
Karakterskalaen A–F
Eksamen vurderes med bokstavkarakter. Grovt sagt mestrer de tre sjiktene dette:
- E og D — bestått. Du gjengir posisjonen eller argumentet korrekt og relevant, og gjør minst ett reelt forsøk på å drøfte det kritisk. Dette er porten alle fire svarene dine må gjennom.
- C — god og vanlig. Du har jevnt god kunnskap og kritisk drøfting i alle fire svarene: posisjonene gjengis med premissene sine, og innvendinger blir veid mot hverandre, ikke bare ramset opp. C er en god og vanlig karakter, særlig i et innføringsemne i første studieår. Målet med denne boka er ikke at alle skal få A; det er at ingen av de fire svarene dine skal falle under bestått, og at du skal ha reell mulighet til å løfte deg videre.
- A og B — selvstendighet. Du behandler stoffet: rekonstruerer argumenter trinn for trinn, veier innvendinger, kobler argumenter på tvers, yter posisjonene rettferdighet og lander en begrunnet konklusjon.
To uttrykk går igjen i boka, og de betyr dette:
- «C-stoff» = det som er korrekt og nødvendig, men ikke i seg selv løftende: riktig definisjon, riktig navn, riktig gjengivelse.
- «A-aksen» = å påvise sammenhenger mellom argumenter — å vise at Lewis' analyse av årsak bygger videre på Humes, eller at Kripkes angrep på identitetsteorien er en annen type argument enn Descartes'. Dette er det enkeltgrepet som oftest skiller en A fra en C.
De fem oppgavesjangrene S1–S5
Oppgavene på denne eksamen har fem grunnformer. Vi kaller dem S1 til S5 for å slippe å gjenta lange beskrivelser, og hver kode skrives ut i klartekst første gang den brukes i et kapittel. Her er hele lista:
- S1 — redegjør, diskuter kritisk, ta stilling. Grunnformen, som ligger under så godt som hvert eneste spørsmål.
- S2 — sammenlign to posisjoner langs to til fire dimensjoner.
- S3 — argument- eller tankeeksperimentanalyse: rekonstruer et navngitt argument eller tankeeksperiment og finn det springende premisset.
- S4 — flerdelt trinn-oppgave a/b/c/d, der deloppgavene fører deg trinnvis gjennom ett problem.
- S5 — åpen problemstilling forankret i pensum: «drøft med utgangspunkt i pensumtekstene», der du selv må velge hvilke posisjoner som er relevante.
De ti typiske feilene
Boka bruker et samlet register over ti feil som senker karakteren, nummerert #1 til #10. Registeret har nøyaktig ti koder, og hver kode forklares i klarspråk første gang den dukker opp i et kapittel — du skal aldri møte en kald kode. Feilene får et eget treningskapittel, kap. 7.5, der hver av dem vises som besvarelsestekst og skrives om til en bedre versjon. I dette kapitlet møter du tre av dem: #6, #7 og #8.
Hvordan kapitlene er bygget
Hvert temakapittel går i små løkker: litt teori, et eksempel som viser argumentet i bruk, og en oppgave rett etterpå. Oppgavene kommer altså underveis, ikke samlet til slutt. Hver oppgave er merket med hvilken eksamenssjanger den trener, og alle har hint. Ingen oppgave krever noe du ikke har lest tidligere i samme kapittel eller i et kapittel som er nevnt i Forkunnskaper-blokken.
Hvor tallene i denne boka kommer fra
Boka er kalibrert mot 21 unike eksamenssett fra Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), UiO: 18 ordinære sett H2005–H2024 og 3 utsatte prøver (V2017 finnes i både bokmål og nynorsk og telles som ett sett). De ni nyeste settene er lest grundig; de eldre er lest for temaregistrering. Det finnes ingen offisielle løsningsforslag og ingen fasit for dette emnet, og bare én sensorveiledning — for høsten 2018. Alt du finner av modellbesvarelser og momentlister i denne boka er derfor skrevet av oss, ut fra pensum og oppgavenes egne krav, ikke hentet fra noen fasit. Forbehold: settene mangler for 2007, 2020, 2021 (ordinær) og 2025, og nye sett kan endre bildet.
Når boka sier «11 av 21 sett», er nevneren alltid de samme 21 unike settene, og tallet er telt. Der vi snevrer inn til en mindre gruppe, sier vi hvilken: «i de fire settene med fire-av-åtte-format».
Løkke 1 — Eksamensformen og den ene regelen som styrer alt (~10 min)
Fire timer, ingen hjelpemidler, fire essay. Det høres enkelt ut, men det er én regel i oppgavesettene som forandrer hvordan du bør lese: hver enkelt oppgave må kunne vurderes til bestått for at du skal få en samlet ståkarakter.
Tenk gjennom hva det betyr. På en vanlig eksamen kan et strålende svar bære et svakt. Her kan det ikke det. Har du lest kausalitet til fingerspissene og hoppet over Guds eksistens, og settet tvinger deg til å skrive noe om det siste, kan alt det gode arbeidet ditt bli stående uten uttelling. Konklusjonen for leseplanen din er brutal og enkel: temabredde slår spisskompetanse.
Regelen som står i så godt som hvert eneste oppgavesett i FIL1001: hver enkelt av de fire oppgavene må kunne vurderes til bestått for at det gis en samlet ståkarakter. Du kan altså ikke kompensere ett svakt svar med tre sterke.
Konsekvensen for lesestrategi: fire jevnt gode svar slår tre glimrende og ett tynt. Derfor prioriterer denne boka bredde over spisskompetanse, og derfor får alle de ti kjernetemaene full behandling.
Dagens format (fra våren 2017 og framover). Oppgavene står i én samlet liste der metafysikk og bevissthetsfilosofi er blandet, og du velger fritt de fire du vil svare på. Listene har vært på sju eller åtte oppgaver, og de er balansert omtrent halvt om halvt mellom de to feltene.
Du kan i prinsippet velge fire oppgaver innenfor samme felt — men da har du gjort deg avhengig av at akkurat dine temaer dukker opp, og bestått-per-oppgave- regelen gjør det til et sjansespill.
Det eldre formatet (2005–2016, og fortsatt i bruk i flere utsatte prøver). Settet er delt i to likeverdige deler — Del I Metafysikk og Del II Bevissthetsfilosofi — og begge delene må besvares. Du velger et fåtall oppgaver i hver del, ofte med flerdelte deloppgaver a, b, c og d.
Å samle alle fire svarene i den ene delen er ikke tillatt. Boka trener begge formatene, fordi begge er levende: det gamle lever videre i utsatte prøver, og den flerdelte formen er dessuten en ferdig disposisjon du kan låne når du skriver.
Samme poeng, samme eksempel eller samme tankeeksperiment gjenbrukt i to av de fire svarene gir ikke dobbel uttelling. Flere sett sier dette rett ut.
I praksis: har du brukt tankeeksperimentet om zombier som hovedmotor i svar 3, kan du gjerne nevne det i svar 4, men da må svar 4 stå på egne bein med et annet argument. Å skrive det samme to ganger koster deg tiden du kunne brukt på å løfte et av svarene.
Under står et nyskrevet oppgavesett i dagens format. Du har ikke lest fagstoffet ennå — poenget er ikke å kunne svare, men å se hvordan et sett er bygget, og hvordan man plukker fire oppgaver.
Nyskrevet eksempelsett — svar på fire av åtte oppgaver. Alle teller likt.
1. Gjør rede for Aristoteles' skille mellom primær og sekundær substans, og drøft om enkelttingene er mer grunnleggende enn artene de tilhører.
2. Rekonstruer det kosmologiske gudsbeviset, og drøft én innvending mot det.
3. Sammenlign Newtons og Leibniz' syn på rommets natur. Hvem har den beste begrunnelsen?
4. Gjør rede for Humes analyse av årsaksforhold, og drøft om en kontrafaktisk analyse er en forbedring.
5. Er det rom for fri vilje i et univers styrt av årsakslover? Drøft med utgangspunkt i pensumtekstene.
6. Gjør rede for Descartes' argument for at sinn og kropp er to ulike substanser, og drøft problemet med hvordan de kan påvirke hverandre.
7. Hva vil det si at en mental tilstand er «multippelt realiserbar», og hvorfor er det et problem for identitetsteorien?
8. Hva er filosofiske zombier? Er de mulige, og hva viser i så fall det om bevisstheten?
Hvordan bør en kandidat plukke?
Trinn 2 — merk hva hver oppgave faktisk ber om. Tell instruksjonsverbene. Oppgave 1 har to ledd (gjør rede for + drøft). Oppgave 3 har tre (redegjør for begge, sammenlign, vurder). Oppgave 8 har tre spørsmål i seg, og alle tre skal besvares. Et svar som glemmer ett ledd, mister uttelling selv om resten er godt.
Trinn 3 — velg for bredde, ikke for kjærlighet. Fire oppgaver fra fire ulike temaer gir deg fire uavhengige sjanser til å komme over bestått-terskelen. Et robust valg her: oppgave 1 (substans), oppgave 4 (årsak), oppgave 6 (dualisme) og oppgave 8 (zombier og bevissthet) — to fra metafysikk, to fra bevissthetsfilosofi, ingen av dem avhengige av hverandre.
Trinn 4 — sjekk for overlapp. Ville du valgt både 7 og 8, måtte du passet på at ikke det samme poenget om at bevisstheten ikke lar seg fange fysisk, bærer begge svarene. Da hadde du i praksis skrevet tre besvarelser og fått betalt for tre.
Trinn 5 — fordel tiden. Fire timer er 240 minutter: ca. 15 minutter til lesing og disponering, ca. 45 minutter skriving per oppgave, og resten som buffer til gjennomlesing. Vi kommer tilbake til dette budsjettet i kap. 0.2.
Se på eksempelsettet i eksempelet over.
a) Hvor mange oppgaver skal besvares, og hva skjer med de fire du ikke velger?
b) En kandidat svarer på oppgave 1, 2, 3 og 5. Hva er den strategiske risikoen med akkurat det valget?
(Oppgave om settets struktur.) Et utsatt sett er delt i to: Del I Metafysikk (svar på to av fire) og Del II Bevissthetsfilosofi (svar på to av fire). En kandidat kan bevissthetsfilosofi svært godt og skriver fire grundige svar — alle fra Del II. Hva er problemet, og hvilken av de ti typiske feilene er dette?
Slik ser det eldre formatet ut. Det lever fortsatt i utsatte prøver, og det er verdt å ha sett før eksamensdagen. Settet under er nyskrevet.
Nyskrevet eksempelsett — delt format. Besvar to oppgaver i Del I og to oppgaver i Del II. Begge deler skal besvares.
Del I — Metafysikk
1. (a) Hva er en trope? (b) Forklar hvordan tropeteorien skiller seg fra realisme om universalier. (c) Drøft om tropeteorien forklarer likhet like godt som realismen.
2. Gjør rede for problemet med en ting som får byttet ut alle delene sine, og drøft én løsning.
3. Kan Guds eksistens bevises? Drøft med utgangspunkt i pensumtekstene.
Del II — Bevissthetsfilosofi
4. (a) Hva er identitetsteorien om det mentale? (b) Forklar analogien til lyn og elektrisk utladning. (c) Gi én innvending, og vurder om den er avgjørende.
5. Gjør rede for et argument mot at en datamaskin kan forstå språk, og drøft det sterkeste motsvaret.
6. Hva lærer en person som ser rødt for første gang, dersom hun på forhånd vet alt om fargesyn? Drøft.
Hva er annerledes her, sammenlignet med fire-av-åtte-formatet?
1. Du kan ikke velge deg bort fra en halvdel. To svar skal komme fra metafysikk og to fra bevissthetsfilosofi. Har du lest bare den ene halvdelen, finnes det ingen redning: de to manglende svarene kan ikke vurderes til bestått, og fordi hver oppgave må bestås separat, står hele eksamen i fare. Dette er grunnen til at boka dekker begge halvdeler jevnt.
2. Flere oppgaver er flerdelte. Oppgave 1 og 4 har deloppgavene a, b og c, og hver av dem må besvares — poengene er fordelt utover delene. Til gjengjeld gir den flerdelte formen deg en ferdig disposisjon: definer, still opp problemet, drøft.
3. Utvalget innenfor hver del er smalere. Med tre oppgaver å velge to fra i hver del, er sjansen for at akkurat dine temaer dukker opp, mindre enn i en liste på åtte. Bredde lønner seg altså enda mer her enn i dagens format.
Tidsbudsjettet er det samme: fire timer, fire svar, ca. 45 minutter skriving per svar. I det delte formatet fordeler du de 45 minuttene på deloppgavene etter vekten deres — i en a/b/c-oppgave er det ofte omtrent 10, 15 og 20 minutter, med mest tid på drøftingsdelen.
Løkke 2 — De fem oppgavesjangrene (~10 min)
Oppgavene ser ulike ut, men de er varianter av fem grunnformer. Å kjenne igjen formen på tretti sekunder er en ferdighet i seg selv: den avgjør hvordan du disponerer svaret, og hvor du legger tiden. Sjangrene er S1 til S5, og de er listet i klartekst i orienteringsboksen over.
En viktig ting å merke seg: sjangrene blandes. En oppgave kan be deg sammenligne to posisjoner (S2) og deretter ta stilling (S1-ledd 3) i samme setning. Regelen er alltid den samme — tell instruksjonsverbene, og svar på alle.
Grunnformen, og den som ligger under så godt som hvert eneste spørsmål i faget. Oppgaven ber om tre ting, og alle tre må være der:
1. redegjør for X — en presis, trinnvis framstilling med premisser og konklusjon, ikke en løs oppsummering;
2. diskuter kritisk — minst én sterk, navngitt innvending, gjerne med posisjonens eget svar på den;
3. ta stilling — et eksplisitt standpunkt som begrunnes med premisser fra din egen drøfting.
Typisk tid: ca. 45 minutter skriving. Vanligste feil: å stoppe etter ledd 1.
Oppgaven navngir to posisjoner og ber om en sammenligning: «sammenlign Newtons og Leibniz' syn på rommet», «hvordan skiller Kripkes argument seg fra Descartes'?».
Kravet er redegjørelse for begge, deretter eksplisitte sammenligningspunkter langs to til fire dimensjoner, og en kort vurdering per dimensjon. To parallelle referater etter hverandre er ikke en sammenligning — det er den vanligste måten å tape poeng på i denne sjangeren.
Oppgaven navngir et argument eller et tankeeksperiment og ber deg analysere det: «hva er filosofiske zombier, og hva viser de?». Ofte er selve oppgaveteksten tankeeksperimentet.
Kravet: gjengi eksperimentet presist, si hvilken konklusjon det skal etablere og via hvilke premisser, finn det springende premisset — det leddet hele argumentet står og faller med — angrip det med den beste innvendingen, og svar til slutt på spørsmålet som faktisk er stilt.
Det gamle regimets faste form (2005–2016, fortsatt levende i utsatte prøver): oppgaven deles i deloppgaver som fører deg trinnvis gjennom ett problem — typisk (a) definer begrepet, (b) forklar problemet, (c) gjengi en løsning, (d) gi en innvending mot løsningen.
Hver del må besvares; poengene er fordelt utover delene. Formen er dessuten en ferdig disposisjon: den fungerer utmerket som mal også når du skriver et frittstående essay.
Helt åpne spørsmål: «finnes det en materiell virkelighet uavhengig av sinnet?», «har mennesker fri vilje?», «kan Guds eksistens bevises?» — gjerne med tillegget «drøft med utgangspunkt i pensumtekstene».
Her tester oppgaven om du selv klarer å mobilisere de to–tre mest relevante posisjonene fra pensum, stille dem mot hverandre, veie dem og konkludere. Den farligste fellen er å svare med egne meninger uten å hente inn noen posisjon i det hele tatt.
Tre nyskrevne oppgaveformuleringer. Hvilken sjanger er hver av dem, og hva må svaret inneholde?
(i) «Gjør rede for hva som menes med at en egenskap er allmenn, og drøft om allmennbegreper må finnes som virkelige entiteter.»
(ii) «To metallkuler er kvalitativt helt like og befinner seg i et ellers tomt univers. Er de én ting eller to? Hva viser svaret om prinsippet om de uskjelnbares identitet?»
(iii) «Sammenlign Aristoteles' og Lockes syn på substans. Hvilket av dem gir den beste forklaringen på hva en ting er?»
(ii) er S3 — tankeeksperimentanalyse. Oppgaven er formulert som eksperimentet, uten et eneste «gjør rede for». Svaret må rekonstruere hva eksperimentet skal vise, identifisere det springende premisset (her: at et symmetrisk, ellers tomt univers virkelig er mulig), prøve det mot beste innvending, og deretter svare på hva eksperimentet faktisk viser. Legg merke til at premissene skal leses som stipulasjoner: «men i virkeligheten ville det alltid vært en liten forskjell» er å omgå oppgaven, ikke å svare på den.
(iii) er S2 — sammenligning. Tre ledd: begge posisjonene, sammenligningen, og vurderingen til slutt. Faren er å skrive et referat av Aristoteles, så et referat av Locke, og så stoppe. Sammenligningen må skje langs navngitte dimensjoner — for eksempel: er substansen kjennbar? er den én ting eller et underlag under egenskapene? hvilken rolle spiller erfaringen? — med en kort vurdering på hver akse.
(Sjangergjenkjenning — trener alle fem sjangrene S1 til S5.) Avgjør hvilken sjanger hver formulering tilhører, og skriv én setning om hva svaret minst må inneholde.
a) «Har mennesker fri vilje i et univers styrt av årsakslover? Drøft med utgangspunkt i pensumtekstene.»
b) «(a) Hva er en trope? (b) Forklar hvordan tropeteorien skiller seg fra realisme om universalier. (c) Drøft om tropeteorien forklarer likhet like godt.»
c) «Gjør rede for designargumentet for Guds eksistens, drøft én innvending mot det, og ta stilling til om argumentet lykkes.»
Løkke 3 — Hva som faktisk spørres om (~10 min)
Nå til det du egentlig vil vite: hva kommer på eksamen? Tabellen under er telt over de 21 unike settene. Et tema teller én gang per sett der det inngår i minst én oppgave eller ett valgalternativ. Fordi listene er lange og valgfrie, overlapper tallene — summen er derfor større enn 21.
Metafysikk
| Tema | Sett-treff |
|---|---|
| Tid og rom | 11 av 21 |
| Identitet og persistens over tid | 11 av 21 |
| Kausalitet (årsaksforhold) | 11 av 21 |
| Guds eksistens og kosmologi | 10 av 21 |
| Substans, egenskaper og universalier | 10 av 21 |
| Fri vilje og determinisme | 6 av 21 |
| Modalitet (mulighet og nødvendighet) | 5 av 21 |
| Realisme og idealisme | 5 av 21 |
| Metaetikk (Mackies error theory) | 1 av 21 |
Bevissthetsfilosofi
| Tema | Sett-treff |
|---|---|
| Bevisste sanseopplevelser — qualia-komplekset | 12 av 21 |
| Dualisme | 13 av 21 |
| Funksjonalisme | 13 av 21 |
| Identitetsteori og fysikalisme | 11 av 21 |
| Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument | 8 av 21 |
| Behaviorisme | 4 av 21 |
| Intensjonalitet og mental representasjon | 2 av 21 |
Les tabellen som en leseplan, ikke som en spådom. De ti øverste temaene — fem i hver halvdel — bærer nesten hvert eneste sett. Har du dem, finnes det alltid fire besvarbare oppgaver, uansett hvilket sett du får.
Noen oppgaver går dessuten igjen nesten ordrett fra år til år. Det er treningsgull: Aristoteles' substansbegrep i seks sett, Descartes' dualisme i sju, den kontrafaktiske analysen av årsak i fire, tankeeksperimentet om zombier i fire, Theseus' skip i tre, og Kims eksklusjonsargument i tre.
De ti temaene som til sammen bærer nesten hvert eneste oppgavesett i FIL1001, fem fra hver eksamenshalvdel:
Metafysikk: tid og rom · identitet og persistens over tid · kausalitet · Guds eksistens og kosmologi · substans, egenskaper og universalier.
Bevissthetsfilosofi: bevisste sanseopplevelser (qualia-komplekset) · dualisme · funksjonalisme · identitetsteori og fysikalisme · mental kausalitet.
Dekker du disse ti, finner du fire besvarbare oppgaver i ethvert sett. Det er denne lista, ikke dine tre favorittemaer, som er minstemålet når tiden er knapp.
Earl Conee og Theodore Siders lærebok i metafysikk er den ene av emnets to ryggrader, og oppgavene siterer terminologien deres direkte. Tre uttrykk du skal kjenne som deres:
- «soft determinism» — deres betegnelse på posisjonen om at determinisme og fri vilje er forenlige (behandles i kap. 3.3);
- «the Space-Time Theory of Time» — deres framstilling av tid og rom (kap. 2.1 og kap. 2.2);
- «the psychological continuity view» — deres framstilling av personlig identitet (kap. 2.4).
⚠ Utgave-sensitivt: begrepene er stabile, men kapittelinndeling og utgave kan variere mellom pensumlister. Sjekk hvilken utgave ditt kull bruker.
Jaegwon Kims lærebok er den andre ryggraden, og flere sett viser til den ved navn. Tre uttrykk du skal kjenne som hans:
- minimal fysikalisme — hans minsteversjon av påstanden om at alt mentalt hviler på det fysiske (kap. 4.3);
- de tre reduksjonsmodellene — hans systematikk over hvordan noe mentalt eventuelt kan føres tilbake til noe fysisk (kap. 4.3);
- eksklusjonsargumentet — hans argument om at det fysiske ser ut til å utestenge det mentale fra å være årsak (kap. 4.4).
⚠ Utgave-sensitivt: Kim finnes i flere utgaver, og kapittelnummer varierer. Begrepene er de samme.
At oppgaven navngir en tekst, er et krav, ikke en pynt: å skrive generelt om fysikalisme der oppgaven ber om Kims minimale fysikalisme, er en dokumentert fellekilde i dette faget.
To kandidater har like mye tid. Anna leser tre temaer svært grundig: kausalitet, dualisme og bevisste sanseopplevelser. Bjørn leser de ti kjernetemaene solid, men uten å gå i dybden noe sted. De får det samme settet: åtte oppgaver, hvorav to treffer Annas temaer.
Hvem kommer best ut, og hvorfor?
Anna kan skrive to svært gode svar. De to siste må hun hente fra temaer hun knapt har lest. Hvert av dem risikerer å falle under bestått-terskelen, og fordi hver oppgave må bestås separat, kan ikke de to gode svarene bære dem. Hun risikerer altså å stryke med to strålende besvarelser i hånden.
Bjørn har ikke ett eneste toppsvar, men han har fire svar som ligger trygt over bestått. Han lander sannsynligvis på C — som er en god og vanlig karakter — og har dessuten grunnlaget på plass for å løfte enkeltsvar mot A når han øver på selve drøftingshåndverket.
Poenget er ikke at dybde er verdiløst. Det er at dybden må komme etter bredden, ikke i stedet for den. Rekkefølgen boka anbefaler: dekk de ti kjernetemaene først, og bruk deretter tiden som er igjen på å gå dypt der du liker deg best.
(Strategioppgave — trener bestått-per-oppgave-regelen.) En medstudent sier: «Jeg satser alt på dualisme, funksjonalisme og bevisste sanseopplevelser. Det er de hyppigste temaene — 13, 13 og 12 av 21 sett — så da er jeg dekket.»
a) Hva er den logiske svakheten i resonnementet?
b) Hvilke to av de ti typiske feilene ligger denne studenten farlig nær?
(Krevende. Oppgave om settlesing og tidsbudsjett.) Du får et sett i fire-av-åtte-format. Etter 20 minutter har du disponert fire oppgaver. Etter to timer oppdager du at oppgave 4 var mye tyngre enn du trodde, og du har brukt 70 minutter på den — 25 minutter mer enn budsjettet.
a) Hvilke to handlingsalternativer har du, og hva koster hvert av dem?
b) Hvilket bør du velge, gitt regelverket for denne eksamen, og hvorfor?
Tre av de ti feilene i bokas register hører hjemme allerede her, fordi de handler om selve settet og ikke om fagstoffet. Alle tre koster deg poeng du i prinsippet allerede hadde.
- #6 — ubalanse mellom de fire svarene: å bruke halve tiden på det temaet du liker best, slik at ett av svarene blir tynt. Bestått-per-oppgave-regelen straffer dette hardere enn noen annen eksamensform du har møtt.
- #7 — å bryte settets struktur: å svare i bare den ene delen av et delt sett, eller å svare på tre eller fem oppgaver der settet ber om fire. Les instruksjonen to ganger før du velger.
- #8 — overlapp mellom svar: å bruke det samme poenget eller tankeeksperimentet som hovedmotor i to svar. Det gir ikke dobbel uttelling, og det stjeler tid fra svaret som trengte den.
De øvrige sju feilene handler om hvordan du skriver, og møter du i kap. 0.2 og i treningskapitlet kap. 7.5.
Hele boka er ca. 1 665 minutter lesetid — omtrent 28 timer. Tidsanslagene per kapittel er lesetid. Skal du i tillegg skrive besvarelser for hånd, legg på omtrent halvannen gang tiden for de øktene.
Hurtigrute for tre til fem dager (ca. 15 timer). Prioriter de ti kjernetemaene, ikke de tre favorittene:
| Dag | Kapitler | Tid |
|---|---|---|
| 1 | kap. 0.1 og kap. 0.2 + sjangerkapitlet kap. 7.1 | ~2 t 25 min |
| 2 | kap. 4.1, kap. 4.3, kap. 5.1 | ~3 t 20 min |
| 3 | kap. 6.1, kap. 6.2, kap. 3.1 | ~3 t 15 min |
| 4 | kap. 2.1, kap. 2.3, kap. 2.4 | ~2 t 50 min |
| 5 | kap. 1.1, kap. 1.3, feilvaksinen kap. 7.5 | ~3 t |
Ukeplan når du har mer tid. Delenes samlede lesetid er: Del 0 = 100 min · Del 1 = 235 min · Del 2 = 230 min · Del 3 = 175 min · Del 4 = 245 min · Del 5 = 125 min · Del 6 = 170 min · Del 7 = 385 min. En jevn plan på seks uker à ca. 4,5 time blir: uke 1 Del 0 og Del 1, uke 2 Del 2, uke 3 Del 3 og halve Del 4, uke 4 resten av Del 4 og Del 5, uke 5 Del 6 og sjangerkapitlene 7.1–7.4, uke 6 feilvaksinen, modellbesvarelsene og prøvene.
Deltidsrute på 10–12 uker (ca. 3 timer i uka). Del 0 og Del 1 (uke 1–2), Del 2 (uke 3–4), Del 3 (uke 5), Del 4 (uke 6–7), Del 5 (uke 8), Del 6 (uke 9), sjangerkapitlene 7.1–7.4 (uke 10), feilvaksinen og modellbesvarelsene (uke 11), prøvene og repetisjon (uke 12). Legg de tre øvingseksamenene i kap. 7.P på tre ulike helger — uke 6, uke 9 og uke 11 — aldri stablet i siste uke. Hele poenget med en øvingseksamen er at du skal rekke å rette opp det den avdekker.
Ikke alle klarer å skrive fire timers øvingseksamener. Her er en rute som virker for den som helst leser:
1. Les oppgaven først, ikke svaret. Dekk til modellbesvarelsen.
2. Formuler svaret ditt mentalt i én setning: «posisjonen sier X, den sterkeste innvendingen er Y, og jeg lander på Z fordi …». Det tar 90 sekunder og trener nøyaktig det sensor måler.
3. Les så modellbesvarelsen som sensor, ikke som elev: hvor står rekonstruksjonen? hvor står innvendingen? hvor blir den veid? hvor lander teksten, og på hvilke grunner?
4. Bruk sjekklistene etter prøvefasitene til å krysse av mot din egen mentale versjon.
Minimumsrådet står likevel fast: skriv minst én øvingseksamen for hånd, på tid, før eksamensdagen. Fire timers håndskrift er en fysisk ferdighet, og den lærer du ikke ved å lese om den.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.