6.1 Kunnskapsargumentet og subjektivitet — Jackson og Nagel

Sist du var her — de tre påstandene fra kap. 4.3 du trenger nå, ferdig oppfrisket:

1. Fysikalisme er synet at alt som finnes, er fysisk, eller er fastlagt av det fysiske. Kims minimale fysikalisme er den svakeste versjonen som fortsatt fortjener navnet: det mentale supervenierer på det fysiske, altså at det ikke kan være noen mental forskjell uten en fysisk forskjell.
2. Supervenience går én vei. Det kan godt være fysiske forskjeller uten mentale, men ikke omvendt. To fysisk identiske vesener må ha identiske mentale tilstander.
3. Qualia-residuet er Kims egen erkjennelse av at funksjonell reduksjon fungerer rimelig godt for tro, ønske og hukommelse, men ser ut til å stanse ved den følte kvaliteten ved opplevelser.

Punkt 3 er inngangen. Dette kapitlet spør om den resten er stor nok til å velte hele posisjonen.

Skrivehåndverket ligger i kap. 0.2. Alt du finner av modellsvar og momentlister i denne boka er skrevet av oss ut fra pensum; FIL1001 har verken publiserte løsningsforslag eller fasit.

Temaet i fagets landskap

Prøv å forklare til noen som er født blind, hvordan rødt ser ut.

Du kan si at rødt er varmt, at det er fargen på blod og på modne jordbær, at det ligger i den lange enden av bølgelengdene vi ser. Alt dette er sant, og ingenting av det gjør jobben. Den blinde vet nå en hel del om rødt. Det hun ikke vet, er hvordan det ser ut.

Denne følelsen av at noe faller utenfor enhver beskrivelse, er utgangspunktet for hele dette kapitlet og for den neste. Navnet på det som faller utenfor, er qualia: den følte kvaliteten ved en opplevelse — hvordan rødt ser ut, hvordan kaffe smaker, hvordan det kjennes å ha vondt.

To filosofer gjorde denne følelsen om til argumenter, og det er nettopp overgangen fra følelse til argument som er eksamensferdigheten. Frank Jackson konstruerte et tilfelle der noen vet alt det fysiske om farge uten å ha sett noen: lærer hun noe nytt når hun først ser rødt? Thomas Nagel stilte et annet spørsmål: hva er det som å være en flaggermus, som orienterer seg ved ekko? Kan vi noensinne vite det, uansett hvor mye vi vet om flaggermusens nervesystem?

De to argumentene har ulik form og ulik konklusjon, og hele poenget med å lese dem sammen er å se hvordan de utfyller hverandre. Jackson går på kunnskap: det finnes fakta man ikke kan lære fra fysikken. Nagel går på perspektiv: det finnes et synspunkt som ikke lar seg fange i en objektiv beskrivelse.

Før du leser videre er det verdt å si hva som står på spill. Hvis ett av argumentene lykkes, er fysikalismen — den mest utbredte posisjonen i moderne bevissthetsfilosofi — enten ufullstendig eller uforståelig slik vi nå kan formulere den. Det er ikke en liten sak, og det er grunnen til at qualia-argumentene har flest sett bak seg av alt i dette emnet.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 1 — Qualia: hva er det egentlig som skal fanges? (~10 min)

Begynn med å gjøre begrepet presist, for det er her de fleste besvarelser mister poeng. «Qualia» brukt som et løst uttrykk for «det subjektive» er feil #3 — navnedropping uten innhold, altså å bruke en term uten å forklare hva den gjør i argumentet.

Qualia er den følte kvaliteten ved en opplevelse. Fire trekk pleier å tilskrives dem, og hvert av dem gjør et bestemt arbeid i argumentene som følger:

(1) De er kjent umiddelbart av den som har dem. Du slutter ikke deg fram til at det gjør vondt.

(2) De er utilgjengelige for andre på samme måte. Ingen kan inspisere hvordan rødt ser ut for deg.

(3) De later til å ikke være uttømt av noen kausalrolle. To tilstander kan gjøre samme jobb i systemet og likevel føles ulikt. Dette er punktet funksjonalismen fra kap. 5.1 sliter med.

(4) De later til å ikke følge av noen fysisk beskrivelse. Uansett hvor fullstendig fysikken er, ser det ut til at spørsmålet «men hvordan kjennes det?» fortsatt kan stilles.

Trekk (4) er motoren i begge argumentene i dette kapitlet.

Det er også nyttig å ha ordet for den andre siden av det mentale, siden en god drøfting sorterer etter denne aksen. Intensjonale tilstander er tilstander som handler om noe: du tror at det regner, du ønsker kaffe. Fenomenale tilstander er tilstander det er noe det er som å ha. De fleste konkrete tilstander har begge sider, men det er den fenomenale siden som skaper problemet, og det er derfor Kim kunne funksjonalisere de intensjonale tilstandene og likevel bli stående med et residuum.

Til slutt en advarsel som gjelder hele delen: å bruke ordet «bevissthet» uten å presisere hvilken av de to sidene du mener, er den raskeste veien til et uklart svar.

Løkke 2 — Marys rom og kunnskapsargumentet (~14 min)

Frank Jacksons tankeeksperiment er det mest gjenbrukte i hele emnet, og det er verdt å gjengi det presist.

Mary er en fargeforsker som har levd hele livet i et svart-hvitt-rom. Hun har lært alt gjennom svart-hvite skjermer og bøker. Og hun har lært alt det fysiske det er å vite om farge og fargesyn: bølgelengder, hvordan lys reflekteres, hvordan netthinnens tapper reagerer, hvilke nevrale prosesser som utløses, hvilken atferd som følger. Ikke noe fysisk faktum om farge er ukjent for henne.

Så slippes hun ut, og hun ser en moden tomat for første gang.

Jacksons spørsmål: lærer hun noe nytt?

De aller fleste sier ja med én gang. Nå vet hun hvordan rødt ser ut. Og hvis det er riktig, står argumentet slik:

P1: Før hun slippes ut, vet Mary alle fysiske fakta om farge og fargesyn.

P2: Når hun ser tomaten, lærer hun noe nytt — hun får vite hvordan det er å se rødt.

P3: Hvis hun lærer noe nytt, fantes det et faktum hun ikke visste før.

K: Altså finnes det fakta som ikke er fysiske fakta. Fysikalismen er ufullstendig.

Fire ting om oppsettet, som alle er stipulasjoner og ikke antakelser om hva som pleier å skje:

(1) Mary vet alt fysisk — ikke mye, ikke det meste. Å innvende at ingen kunne vite alt, er å bytte ut eksperimentet.

(2) Historien er ikke et argument om hva som er praktisk mulig. Den er et argument om hva som følger av at man vet alt fysisk.

(3) Rommet er svart-hvitt hele veien — også Marys egne hender, som i standardversjonen er malt eller dekket.

(4) Argumentet gjelder fakta, ikke evner. Nettopp derfor angriper det viktigste motsvaret premiss P3.

Til slutt en presisering som er nødvendig for å gjengi Jackson riktig: da han formulerte argumentet, forsvarte han epifenomenalisme om qualia — at de finnes, men ikke har fysiske virkninger. Det er ikke en tilfeldig detalj: det er dette som gjør at argumentet ikke uten videre kolliderer med at fysikken er kausalt lukket, og det er også posisjonens svakeste ledd, siden det gjør det vanskelig å forklare hvordan Mary kan snakke om qualiaene sine.

Løkke 3 — De tre svarene på Jackson (~13 min)

Tre standardsvar går igjen. Å navngi dem og gjengi dem presist er den enkleste måten å heve en besvarelse fra jevnt god til god på.

Ability-svaret (ferdighetshypotesen). David Lewis er den mest kjente forsvareren. Svaret godtar P2 — Mary lærer noe — og benekter P3. Det hun tilegner seg, er ikke ny faktakunnskap, men nye ferdigheter: evnen til å gjenkjenne rødt når hun ser det igjen, til å forestille seg det, til å huske det. Å kunne sykle er ikke å vite et sett med setninger, og en ny ferdighet er ikke et nytt faktum. Analogien er å lære å slå en volley: du kan kunne all fysikken uten å kunne slaget, og når du lærer slaget, har du ikke fått vite noe nytt om verden.

Innvendingen mot ability-svaret: det virker som Mary får vite noe om verden, ikke bare kan noe nytt. Hun kan nå si sant: «slik ser altså rødt ut». Og hun kan lære noe om andre — at det er slik det er for dem også. En ren ferdighet gir ikke slike sannheter.

Acquaintance-svaret (bekjentskapssvaret). Beslektet, men annerledes. Mary kommer i en ny slags kontakt med noe hun allerede visste alt om — hun blir kjent med kvaliteten, slik du kan vite alt om en by uten å ha vært der. Bekjentskap er en tredje form for kunnskap ved siden av fakta og ferdigheter, og den innebærer ikke at det finnes et nytt faktum.

Innvendingen mot acquaintance-svaret: det er uklart om bekjentskap virkelig kan skilles helt fra faktakunnskap. Å bli kjent med en by ser jo ut til å gi en mengde nye fakta om den.

Svaret om gamle fakta i ny drakt (begrepsstrategien). Det mest utbredte blant fysikalister i dag. Mary lærer ikke et nytt faktum; hun lærer et gammelt faktum på en ny måte. Hun får et nytt slags begrep — et fenomenalt begrep — om en egenskap hun allerede kjente under en fysisk beskrivelse. Analogien er en person som vet alt om Hesperos uten å vite at det er Fosforos: hun lærer ikke et nytt himmellegeme å kjenne, hun lærer en ny måte å tenke på det samme. Du kjenner mønsteret fra Kripke-stoffet i kap. 4.2.

Innvendingen mot begrepsstrategien: i Hesperos-tilfellet kan man forklare hvorfor de to begrepene ikke er åpenbart om det samme — de plukker ut planeten via ulike egenskaper. I Marys tilfelle er det vanskeligere å si hva som spiller den rollen, uten å innrømme nettopp at det er en egenskap fysikken ikke har fanget.

Jacksons eget skifte. Dette hører med, og det er en av de dokumenterte fellene å utelate det. Jackson forlot senere kunnskapsargumentet og gikk over til en fysikalistisk posisjon. Hans egen begrunnelse var i hovedsak epifenomenalismens problem: hvis qualia ikke har fysiske virkninger, kan de ikke forklare at vi snakker om dem, og da undergraver posisjonen sitt eget vitnesbyrd. Skriv det slik: «Jackson argumenterte for at fysikalismen er ufullstendig, men skiftet senere selv standpunkt.» Å skrive «Jackson mener at fysikalismen er usann» i presens, uten forbeholdet, er en feiltilskrivning.

Løkke 4 — Nagel og flaggermusen (~12 min)

Thomas Nagels artikkel med spørsmålet «hva er det som å være en flaggermus?» angriper fysikalismen fra en annen kant, og den bruker et annet redskap enn Jacksons.

Nagels utgangspunkt er en definisjon som er verdt å lære utenat, for den er selve inngangen til hele qualia-debatten: en organisme har bevisste mentale tilstander hvis og bare hvis det er noe det er som å være den organismen — noe det er som, for organismen selv.

Flaggermusen velges med omhu. Den er et pattedyr, så vi har ingen grunn til å tvile på at den har opplevelser. Samtidig orienterer den seg ved ekkolokalisering: den sender ut høyfrekvente skrik og bygger et detaljert bilde av omgivelsene av ekkoene. Den sansen har vi ikke, og den ligner ikke tilstrekkelig på noen av våre til at vi kan bygge oss en forestilling av den ved analogi.

Nagels poeng er ikke at vi ikke kan vite noe om flaggermus. Vi vet svært mye: hvordan ekkolokalisering fungerer, hvilke nevrale strukturer som er involvert, hva flaggermusen gjør. Poenget er at all denne kunnskapen er kunnskap fra utsiden, og at det finnes et synspunkt — flaggermusens eget — som ingen mengde ytre beskrivelse gir oss tilgang til.

Å lese Nagel som at vi ikke kan vite noe om flaggermus, er en av de dokumenterte feilene i temaet. Det han hevder, er at det subjektive perspektivet ikke lar seg fange i en objektiv beskrivelse.

Argumentet, satt opp som trinn:

P1: En organisme er bevisst bare hvis det er noe det er som å være den.

P2: Hva det er som å være en flaggermus, er knyttet til flaggermusens eget synspunkt.

P3: En fysisk beskrivelse er objektiv — den er tilgjengelig fra ethvert synspunkt og er ikke knyttet til noe bestemt.

K: Altså fanger ikke den fysiske beskrivelsen bevissthetens subjektive karakter.

Legg merke til én ting som gjør Nagels argument videre enn Jacksons: det trenger ikke noe eksotisk tilfelle. Flaggermusen gjør poenget levende, men det samme gjelder mennesker imellom. Du har heller ikke tilgang til hvordan verden framtrer for din bror. Nagel bruker dessuten et generalitetsargument: en marsboer som forsto vår nevrofysiologi fullstendig, ville fortsatt ikke visst hvordan det er å se rødt for oss.

Løkke 5 — Hva Nagel faktisk konkluderer (~9 min)

Dette er kapittelets viktigste presisering, og den koster deg én setning å få riktig.

Nagel konkluderer ikke at fysikalismen er usann. Han skriver tvert imot at det ville være en feil å trekke den slutningen. Hans posisjon er at fysikalismen er en tese vi ikke kan forstå, fordi vi for tiden ikke har noen forestilling om hvordan den kunne være sann. Vi kan si «mentale tilstander er fysiske tilstander» uten å ha noen anelse om hva som skulle gjøre det sant.

Sammenligningen han bruker, er lærerik: en person før moderne fysikk kunne sagt «materie er energi» uten å forstå hva som gjør påstanden sann. Påstanden kan være riktig og likevel uforståelig for den som sier den. Fysikalismen er, ifølge Nagel, i den stillingen nå.

Konsekvensen han trekker, er et program, ikke en tilbakevisning: vi trenger en helt ny slags begreper — en «objektiv fenomenologi» som kan beskrive opplevelse på en måte som er tilgjengelig også for vesener som ikke har den. Han vet ikke om det er mulig. Han sier at det er der arbeidet må gjøres.

Hvorfor betyr denne presisjonen så mye på eksamen?

For det første fordi den er sann om teksten, og feilgjengivelser er det sensor lettest ser.

For det andre fordi den gir deg en langt bedre drøfting. En Nagel som sier «fysikalismen er usann» er lett å avvise: han har jo bare påpekt at vi ikke kan forestille oss noe. En Nagel som sier «vi mangler begrepene» er mye vanskeligere å bli ferdig med, for den påstanden er forenlig med at fysikalismen er sann og gjør likevel krav på at noe vesentlig er uforklart.

For det tredje fordi den gir deg en presis kobling til Jackson. Jacksons argument er metafysisk: det konkluderer med at det finnes ikke-fysiske fakta. Nagels er epistemisk: det konkluderer med at vi ikke kan forstå hvordan de fysiske faktaene skulle være alt. Skriver du den forskjellen ut, har du levert kjennetegn nummer tre — å påvise sammenhenger mellom argumentene i samme tema.

Løkke 6 — Jackson mot Nagel: det faste sammenligningsparet (~10 min)

Settene ber ofte om begge argumentene i samme oppgave, og noen ganger uttrykkelig om sammenhengen mellom dem. Her er kartet.

Felles utgangspunkt. Begge tar tak i det samme: at en fullstendig fysisk beskrivelse later til å la noe stå igjen. Begge bruker et tilfelle der noen har all den objektive kunnskapen og likevel mangler noe. Begge er rettet mot fysikalismen.

Fire forskjeller, og de er det oppgaven er ute etter.

(1) Konklusjonens art. Jacksons konklusjon er metafysisk: det finnes fakta som ikke er fysiske. Nagels er epistemisk: vi mangler begrepene til å forstå hvordan det fysiske kunne være alt. Dette er den viktigste forskjellen.

(2) Hva som mangler. Hos Jackson mangler et faktum — noe Mary ikke visste. Hos Nagel mangler et perspektiv — et synspunkt vi ikke kan innta.

(3) Argumentets form. Jacksons er et kunnskapsargument: fra hva noen ikke vet, til hva som finnes. Nagels er et perspektivargument: fra beskrivelsens objektive natur, til hva den ikke kan fange.

(4) Hvor de er sårbare. Jackson er sårbar for at «lære noe» ikke betyr «lære et faktum» — ability-svaret og begrepsstrategien. Nagel er sårbar for at manglende forestillingsevne ikke er noe argument om verden.

Sammenhengen som gir uttelling. De to er ikke varianter av hverandre, men de deler et ledd. Begge hviler på at det finnes noe som bare er tilgjengelig fra ett synspunkt — Nagel sier det rett ut, Jackson forutsetter det når han lar Marys nye kunnskap være noe hun bare kunne få ved å se selv. Derfor rammer et og samme motsvar begge to: begrepsstrategien sier at det finnes ett sett egenskaper og to slags begreper om dem, og at det ene bare kan tilegnes ved å ha opplevelsen.

Det er dette som er å påvise en sammenheng, og det er det tredje av de fem kjennetegnene fra den ene sensorveiledningen som finnes i arkivet (høsten 2018). Legg merke til at sammenhengen ikke består i å si at argumentene «ligner» — det er en tom påstand — men i å vise at samme motsvar treffer begge.

En siste ting å ha i bakhodet. Både Jackson og Nagel er argumenter mot fysikalismens fullstendighet. Neste kapittel gir deg et argument som forsøker å gå lenger og vise at fysikalismen er usann: Chalmers' zombier. Da får du bruk for begge sorteringene du nettopp har lært — epistemisk mot metafysisk, og faktum mot perspektiv.

Begrepsbank (~7 min)

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Kortene under er koblingene sensor faktisk måler: hvem eier hvilket argument, hvilket premiss standardsvaret angriper, og hva hvert svar koster.

— naturlig pausepunkt —