7.7 Modellbesvarelse — Bevissthetsfilosofi (qualia mot fysikalismen)
En nyskrevet eksamensoppgave om filosofiske zombier og kunnskapsargumentet, besvart i full tekst på tre nivåer: en toppbesvarelse, en kommentert C-besvarelse og en realistisk midtnivå-besvarelse der margnotatene også sier hva som er bra nok.
Dette kapitlet er en modellbesvarelse: én nyskrevet eksamensoppgave besvart i full tekst på tre nivåer, med margnotater som peker på hva hver tekst faktisk gjør.
- Temaet er qualia-komplekset, som er tema i 12 av de 21 eksamenssettene boka er kalibrert mot — emnets hyppigste samling av oppgaver, hyppigere enn både dualismen og funksjonalismen hver for seg.
- Sjangeren er blandet. Oppgaven er i hovedsak eksamenssjanger S3 — argument- og tankeeksperimentanalyse, altså rekonstruer presist, finn det springende premisset og vurder om argumentet lykkes. Det siste leddet er eksamenssjanger S1s tredje ledd: ta stilling. Fem instruksjonsverb til sammen; tell dem før du begynner.
- Tre nivåer vises, i rekkefølgen A, C, B. Først toppnivået, så det flate svaret som gjør synlig hva som mangler, og til slutt en midtnivå-besvarelse som ligger nærmest der de fleste faktisk ender: faglig god, litt rotete i disposisjonen, ett begrep upresist. Den siste er den mest nyttige å måle seg mot, og derfor står den til slutt.
- Dette er et vippe-case. Spørsmålet oppgaven hviler på — om tenkelighet gir metafysisk mulighet — er reelt omstridt, og begge landinger kan gi toppkarakter. A-besvarelsen lander på den ene siden; den andre landingen står skrevet ut i Sensorblikket.
Kapitlet er på ~50 minutter og har et pausepunkt midt i A-besvarelsen. Skriv ditt eget svar, eller minst en disposisjon, før du åpner boksene.
Sist du var her. Det er et stykke tilbake til Del 6, så her er de tre påstandene hele kapitlet hviler på, ferdig oppfrisket:
1. *En filosofisk zombie er fysisk og funksjonelt identisk med en person, men det er ikke noe det er som å være den. Ordet «fysisk» gjør hele arbeidet: et vesen som bare er funksjonelt likt, er Blocks tilfelle fra kap. 5.2 og rammer funksjonalismen, ikke fysikalismen.
2. Argumentet går fra tenkelighet til metafysisk mulighet, og derfra til brudd på superveniensen. Supervenience er tesen om at det ikke kan finnes en mental forskjell uten en fysisk forskjell — Kims minimale fysikalisme. Finnes det en mulig verden fysisk lik vår uten opplevelser, er den tesen usann.
3. Nagel sier at fysikalismen er umoden, ikke usann, og Jackson skiftet senere standpunkt.* Nagel hevder at vi mangler begrepene for å forstå hvordan fysikalismen kunne være sann. Jackson argumenterte med kunnskapsargumentet, men gikk senere over til en fysikalistisk posisjon. Skriv derfor «Jackson argumenterte», ikke «Jackson mener».
Alt du finner av modellbesvarelser og momentlister i denne boka er skrevet av oss ut fra pensum. FIL1001 har verken publiserte løsningsforslag eller fasit, og boka gir seg aldri ut for å gjengi noe slikt.
Begrepsbanken under er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest, i den formen du trenger den mens du leser besvarelsene. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder besvarelsene.
Et vesen som er fysisk og funksjonelt identisk med en person, men der det ikke er noe det er som å være det.
Zombien oppfører seg identisk, den vender seg mot lys, den trekker hånden til seg og den sier «au, det gjorde vondt». Den er ikke sløv, treg eller tom i blikket — den er ikke til å skille fra deg på noen måte som kan måles.
De tre stipulasjonene er fysisk identitet, funksjonell identitet og at den rapporterer om opplevelser. Spørsmålet argumentet stiller, er om et slikt vesen er metafysisk mulig, ikke om det kunne bygges.
Argumentet slik det skal settes opp i en besvarelse:
P1: Filosofiske zombier er tenkelige — beskrivelsen inneholder ingen motsigelse.
P2: Det som er tenkelig på denne måten, er metafysisk mulig.
P3: Er zombier metafysisk mulige, finnes det en mulig verden som er fysisk identisk med vår, men der ingen har opplevelser.
P4: Da supervenierer ikke det fenomenale på det fysiske — det er en mental forskjell uten en fysisk forskjell.
K: Altså er fysikalismen usann.
Arbeidsdelingen mellom trinnene er verdt å kunne: P3 og P4 er nesten rene definisjoner, P1 bestrides av noen, og P2 er der striden står.
Metafysisk mulighet er sannhet i minst én mulig verden. Den er videre enn fysisk mulighet og noe helt annet enn epistemisk mulighet, som bare er at noe kan være tilfelle så vidt vi vet.
Broen mellom de to er emnets mest gjenbrukte springende premiss. Den bærer Descartes' kløargument, Kripkes argument mot psyko-nevral identitet og Chalmers' zombie-argument på én gang. Motmodellen mot broen er alltid den samme: «vann er ikke H₂O» virker tenkelig og er likevel metafysisk umulig.
Jacksons argument, i den formen en besvarelse skal sette det opp:
P1: Mary vet alle fysiske fakta om farge og fargesyn før hun slippes ut.
P2: Hun lærer noe nytt når hun ser rødt.
P3: Lærer hun noe nytt, fantes det et faktum hun ikke visste.
K: Altså finnes det fakta som ikke er fysiske, og fysikalismen er ufullstendig.
Det springende premisset er P3 — overgangen fra «lærer noe» til «lærer et faktum». Alle de tre standardsvarene setter inn der: ability-svaret (hun får ferdigheter), acquaintance-svaret (hun blir kjent med noe hun visste alt om) og begrepsstrategien (hun får et nytt begrep om et gammelt faktum).
De tre store antifysikalistiske argumentene krever ikke det samme, og å ordne dem etter styrke er et av grepene som løfter et svar i dette temaet.
- Jackson: fysikalismen er ufullstendig — den lar noen fakta stå utenfor.
- Nagel: fysikalismen er uforståelig for oss nå — vi mangler begrepene for å se hvordan den kunne være sann. Umoden, ikke motbevist.
- Chalmers: fysikalismen er usann — det finnes en mulig verden fysisk lik vår uten opplevelser.
Jo sterkere kravet er, desto tyngre premiss må bære det. Det er derfor zombie-argumentet trenger broen fra tenkelighet til mulighet, mens Jacksons og Nagels argumenter klarer seg uten den.
Chalmers' egen posisjon: egenskapsdualisme innenfor én substans. Det finnes ikke to slags ting, men to slags egenskaper, og de fenomenale egenskapene er knyttet til de fysiske ved grunnleggende psykofysiske lover som står ved siden av fysikkens og ikke i strid med dem.
Posisjonen unngår Descartes' interaksjonsproblem, siden den ikke krever at en ikke-fysisk substans skytter noe inn i en fysisk. Prisen er nærheten til epifenomenalismen: gjør de fenomenale egenskapene intet fysisk arbeid, blir det vanskelig å forklare at vi snakker om dem — samme problem som fikk Jackson til å skifte standpunkt.
Å skrive at Chalmers er substansdualist er en dokumentert feiltilskrivning.
Svaret som er faglig godt og likevel ikke på toppen: alle leddene er der, kunnskapen er reell, men disposisjonen er litt rotete, ett begrep brukes upresist, og koblingene er tematiske heller enn argumentative.
Det er den vanligste formen for et virkelig godt førsteårssvar, og det er derfor boka viser en. En bok der hver modellbesvarelse er en plettfri toppbesvarelse, lærer deg ingenting om hva som faktisk skiller nivåene.
Måten å bruke den på: les margnotatene som sier hva som er bra nok, ikke bare dem som sier hva som mangler. Det er de første som forteller deg hvor terskelen ligger.
Oppgaven
Nyskrevet oppgave, i den formen den ville stått i et sett:
«Hva er filosofiske zombier? Rekonstruer tenkelighetsargumentet, koble det til Jacksons kunnskapsargument, drøft det springende premisset, og ta stilling til hva zombiers eventuelle mulighet viser om forholdet mellom kropp og bevissthet.»
Fem instruksjonsverb: hva er, rekonstruer, koble, drøft, ta stilling. Fem ledd i svaret. Det tredje leddet — koblingen til Jackson — er det som forsvinner først når klokka presser, og det er samtidig det leddet som er lettest å gjøre skarpt.
Merk: dette er et vippe-case — omstridt — begge landinger forsvarlige. Om broen fra tenkelighet til metafysisk mulighet holder, er et åpent spørsmål der kompetente filosofer står på hver sin side. Standpunktet er fritt, og begge retninger kan gi toppkarakter når begrunnelsen er stringent.
Nyskrevet modellbesvarelse — skrevet av oss for denne boka. FIL1001 har ingen publiserte løsningsforslag, så dette er ikke en ekte kandidatbesvarelse.
Tidsbruk: alle tre besvarelsene under er skrevet på 45 minutter uten hjelpemidler, altså det du faktisk har til én oppgave på eksamen. Det er grunnen til at ingen av dem er lange. De 45 minuttene er skrivetid; settlesing, valg av oppgaver og sluttgjennomgang ligger utenfor.
Merk premissdisiplinen før du skriver: at zombien er fysisk identisk, er en stipulasjon. Å svare «men i virkeligheten kunne et slikt vesen aldri finnes, siden hjernen produserer bevissthet» er ikke et angrep på argumentet — det er å bytte det ut med et annet.
Sensorveiledningen for høsten 2018 — den ene som finnes for dette emnet — sier at et godt svar har mange eller alle av fem egenskaper. Slik ser de ut på denne oppgaven.
1. Klart skrevet og strukturert. Fem instruksjonsverb skal gi fem synlige ledd. Alle tre besvarelsene har rekkefølgen riktig; forskjellen er om leddene har nok tekst til å telle.
2. God kunnskap om teoriene i pensum. Minimum: zombien definert med stipulasjonen om fysisk identitet, argumentet på fire linjer, Mary korrekt gjengitt, Jacksons konklusjon som «ufullstendig», Chalmers som egenskapsdualist.
3. Påviser sammenhenger. Her ligger oppgavens tredje ledd. Den tematiske koblingen — «begge handler om qualia» — teller lite. Den argumentative koblingen er at begge stipulerer at hele den fysiske siden er gitt, at kravene deres er ulikt sterke, og at ett og samme svar kan treffe dem begge.
4. Selvstendighet og kritiske ferdigheter. Måles på om det springende premisset er utpekt, om vann-tilfellet er ført med innhold, og om Chalmers får svare. Et komplett innvendingspar er terskelen; å vurdere svaret er løftet.
5. Formulerer og argumenterer effektivt for et eget standpunkt. Måles på om grunnen er hentet fra drøftingen — og på at standpunktet faktisk svarer på det oppgaven spurte om, altså hva muligheten ville vise om forholdet mellom kropp og bevissthet.
Den andre landingen, skrevet ut. Oppgaven er et vippe-case, og en toppbesvarelse kan lande motsatt av A-besvarelsen over. Slik ser den landingen ut når den begrunnes: «Jeg mener slutningen holder. Chalmers' svar på illusjonsforklaringen er sterkt nettopp fordi bevisstheten er det ene stedet der framtreden og natur faller sammen, og det er ingen tilfeldighet — det er en konsekvens av hva fenomenal bevissthet er. Begrepsstrategien er ikke gratis heller: den må hevde at et fenomenalt og et fysisk begrep plukker ut samme egenskap, uten å kunne si hvorfor den ene tilgangen bare fås ved å ha opplevelsen, og en forklaring som selv etterlater det spørsmålet, er ikke en forklaring som fjerner behovet for zombie-argumentet. Går man denne veien, følger egenskapsdualismen — én substans, to slags egenskaper, knyttet av psykofysiske lover — og prisen er nærheten til epifenomenalismen, altså det problemet som fikk Jackson til å skifte standpunkt. Jeg mener prisen er verdt å betale, fordi alternativet er å hevde at det ikke er noe å forklare.» Merk at også denne landingen har standpunkt, grunn og pris.
Bestått-per-oppgave-regelen. Hver enkelt oppgave må kunne vurderes til bestått for at det gis samlet ståkarakter. På denne oppgaven ligger porten ved at zombien og Mary er gjengitt korrekt og at det gjøres minst ett reelt forsøk på kritisk drøfting av argumentet. Det premissbruddet C-besvarelsen begår, er ikke et slikt forsøk — men de øvrige leddene bærer den over porten likevel.
C-besvarelsen demonstrerer tre av de ti feilene i bokas register, og midtnivå-besvarelsen viser en fjerde i mild form.
- #2 i sin tankeeksperiment-variant — å omgå premissene i stedet for å ta dem som stipulasjoner: «men i virkeligheten kunne en zombie aldri finnes, siden hjernen produserer bevissthet». Det er å forutsette konklusjonens usannhet og kalle det en innvending. Varsellampe: står ordene «i virkeligheten», «i praksis» eller «teknisk umulig» i teksten din?
- #10 — manglende sammenhenger: Mary og zombiene gjengis hver for seg, og koblingen blir at begge handler om qualia. Varsellampe: sier teksten din hvilket premiss de to argumentene deler?
- #4 — påstand uten argument: landingen hviler på at bevisstheten «er et av de største mysteriene». Varsellampe: kan siste avsnitt byttes ut med det motsatte standpunktet uten at noe annet må endres?
- #3 — navnedropping uten innhold, i den milde formen midtnivå-besvarelsen viser: å bruke «mulig» uten å si hvilken mulighet, i det ene premisset der forskjellen avgjør alt. Varsellampe: kan du sette «altså at …» etter hvert fagord første gang det brukes, og fylle ut?
To feiltilskrivninger til er så vanlige i dette temaet at de hører med: å skrive at Nagel viser at fysikalismen er usann — han hevder at vi mangler begrepene for å forstå hvordan den kunne være sann, altså at den er umoden — og å skrive at Chalmers er substansdualist. Han forsvarer egenskapsdualisme, som han selv kaller naturalistisk dualisme. Begge er varianter av #2 — stråmann og feilframstilling.
Alle ti feilene drilles i kap. 7.5.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.