3.P Prøver til del 3: Metafysikk III: Kausalitet, modalitet og fri vilje
Fire prøver som dekker del 3 (metafysikk iii: kausalitet, modalitet og fri vilje) på eksamensnivå, med fulle løsningsforslag.
Prøvene dekker tyngdepunktene i Del 3 (Metafysikk III: kausalitet, modalitet og fri vilje):
- Prøve 1 — Kausalitet, begrepspresisjon (~30 min). Her ligger flervalget: tolv flervalgsspørsmål med fire alternativer hver, om Humes tre vilkår, den kontrafaktiske analysen, foregripelse og overdeterminering, og skillet mellom aktør og begivenhet. Deretter to korte redegjørelser. Dette er den eneste prøven med avkryssing — de tre andre skriver du.
- Prøve 2 — Moteksempel-drill (~45 min). To nyskrevne caser der Lewis' analyse settes på prøve. Prøven trener premissdisiplin: premissene i et case er stipulasjoner, ikke antakelser om hva som pleier å skje.
- Prøve 3 — Fri vilje (~45 min). Den åpne oppgaven «er det rom for fri vilje i et kausalt univers?», med krav om minst to av posisjonene og om at Conee og Siders term brukes.
- Prøve 4 — Modalitet i a–c-miniformat (~35 min). Mulige verdener-analysen, modal realisme mot ersatzisme, og «incredulous stare»-innvendingen.
Metode: skriv besvarelsen FØR du åpner fasiten. Fasitene er bygget som må-punkter (uten disse er oppgaven ikke bestått), pluss-punkter (det som løfter mot toppkarakter) og feller (det sensor faktisk trekker for, med feilkode). Etter hver fasit ligger en avkryssbar selvdiagnose.
Husk hva prøvene trener. Hver enkelt oppgave på eksamen må kunne vurderes til bestått for at det gis samlet ståkarakter — det er bestått-per-oppgave-regelen. Fire jevnt gode svar slår tre glimrende og ett tynt. Kausalitet er delens tyngste tema, men prøvene er bevisst spredt over hele delen i stedet for å bore i det ene.
Karakterrealisme: C er en god og vanlig karakter, særlig i et innføringsemne i første studieår. Fasitene sier hva som skal til for å passere bestått-porten, og hva som ligger i oppgraderingsmenyen derfra.
- kap. 3.1 — Humes tre vilkår og benektelsen av observert nødvendig forbindelse, de to definisjonene av årsak, induksjonsskepsisen, tilfeldige regulariteter og felles årsak, Lewis' kontrafaktiske analyse og kjedegrepet, foregripelse, overdeterminering og transitivitetsbrudd, kjedeløsningen og påvirkningsanalysen, Davidsons begivenhetskausalitet mot aktørkausalitet.
- kap. 3.2 — mulige verdener som analyseredskap, de fire nødvendighetstypene og epistemisk mulighet, Lewis' modale realisme og motstykketeorien, «incredulous stare», aktualisme og ersatzisme, sirkularitetsinnvendingen, nødvendig identitet og rigid designator.
- kap. 3.3 — determinisme mot fatalisme, hard determinisme, libertarianisme og tilfeldighetsinnvendingen, kompatibilisme og Conee og Siders «soft determinism», van Inwagens konsekvensargument, Frankfurt-caser og prinsippet om alternative muligheter.
Selve skrivehåndverket ligger i kap. 0.2: de fem kjennetegnene, den binære selvrettingsrubrikken og oppskriften på hver oppgavesjanger.
Alt du finner av momentlister og fasiter her er skrevet av oss ut fra pensum. FIL1001 har verken publiserte løsningsforslag eller fasit, og boka gir seg aldri ut for å gjengi noe slikt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.