Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i EXFAC03-SPR Examen facultatum, språkvitenskap

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

223 kompetansemål57 av 57 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hvordan EXFAC03-SPR er prøvd i de seks dokumenterte høstterminene, og for hva vi ikke vet om terminene som mangler
0.1Slik testes EXFAC03-SPR
•kunne prioritere lesingen etter poengvekt, og forklare hvorfor tre saksområder bærer sytti prosent av poengene
0.1Slik testes EXFAC03-SPR
•kunne kjenne igjen hver av de sju oppgavesjangrene på bestillingen i oppgaveteksten
0.1Slik testes EXFAC03-SPR
•kunne plassere en poengsum på karakterskalaen og samtidig oppgi de forbeholdene som alltid følger med den skalaen
0.1Slik testes EXFAC03-SPR
•kunne skrive et svar der begrunnelsen kommer før konklusjonen, og forklare hvorfor poengfordelingen belønner nettopp den rekkefølgen
0.2Svarhåndverket: begrunn først, bruk termen, lag ditt eget eksempel
•kunne navngi de seks termene som må stå i svaret for full uttelling, og si hvilket saksområde hver av dem hører til
0.2Svarhåndverket: begrunn først, bruk termen, lag ditt eget eksempel
•kunne bygge et eget eksempel i fire trinn og binde hver del av eksempelet til hver del av definisjonen
0.2Svarhåndverket: begrunn først, bruk termen, lag ditt eget eksempel
•kunne styre lengden på et svar etter poengsummen på oppgaven i stedet for etter hvor mye du kan om temaet
0.2Svarhåndverket: begrunn først, bruk termen, lag ditt eget eksempel
•kunne forklare hva stemthet, artikulasjonssted og artikulasjonsmåte er, i klarspråk og med henvisning til hva munnen faktisk gjør
1.1Taleapparatet og de tre aksene i konsonantbeskrivelsen
•kunne lese av de tre akseverdiene for en konsonant når du får symbolet, og finne symbolet når du får akseverdiene
1.1Taleapparatet og de tre aksene i konsonantbeskrivelsen
•kunne forklare systematikken bak et sammensatt stedsnavn, altså skillet mellom den aktive og den passive artikulatoren
1.1Taleapparatet og de tre aksene i konsonantbeskrivelsen
•kunne kontrollere at en beskrivelse faktisk skiller lyden fra alle nabolydene i norsk
1.1Taleapparatet og de tre aksene i konsonantbeskrivelsen
•kunne plassere en norsk vokal i vokalfirkanten og oppgi alle fire akseverdiene i fast rekkefølge
1.2Vokalene og vokalbeskrivelsens akser
•kunne gå begge veier mellom vokalsymbol og beskrivelse, og kontrollere svaret mot nabovokalene
1.2Vokalene og vokalbeskrivelsens akser
•kunne forklare hvorfor rundethet er den aksen norsk trenger mest, og hva som skjer når den utelates
1.2Vokalene og vokalbeskrivelsens akser
•kunne skille en diftong fra en enkeltvokal og en reduksjonsvokal fra en full vokal
1.2Vokalene og vokalbeskrivelsens akser
•kunne kjenne igjen og navngi de sju lydfenomenene som gjør norske sammensatte ord krevende å transkribere
1.3Norske særfenomener: retroflekser, palataler, aspirasjon og assimilasjon
•kunne si hvilken omgivelse som utløser hvert fenomen, og skrive tegnet fenomenet gir
1.3Norske særfenomener: retroflekser, palataler, aspirasjon og assimilasjon
•kunne forklare hvorfor retrofleksregelen også virker over ordgrensen i en sammensetning
1.3Norske særfenomener: retroflekser, palataler, aspirasjon og assimilasjon
•kunne bruke hovedtrykk og bitrykk som signal om at et ord er sammensatt
1.3Norske særfenomener: retroflekser, palataler, aspirasjon og assimilasjon
•kunne lese konsonanttabellen og vokalfirkanten som kart, og finne et tegn ut fra akseverdier alene
1.4IPA-tegnene, diakritikaene og hvordan de settes
•kunne sette lengde, hovedtrykk, bitrykk, aspirasjon og stavelsesbærende konsonant med riktig tegn på riktig plass
1.4IPA-tegnene, diakritikaene og hvordan de settes
•kunne forklare hva skråstreker og klammer betyr, og bruke dem konsekvent
1.4IPA-tegnene, diakritikaene og hvordan de settes
•kunne planlegge tidsbruken for en transkripsjon som skrives på maskin med innlimte tegn
1.4IPA-tegnene, diakritikaene og hvordan de settes
•kunne gjennomføre beskrivelsesprosedyren i fire trinn på en hvilken som helst norsk lyd, uten å slå opp
1.5Drill: fra symbol til beskrivelse og tilbake
•kunne gå begge veier mellom lydtegn og beskrivelse under tidspress
1.5Drill: fra symbol til beskrivelse og tilbake
•kunne bruke nabolydskontrollen til å avgjøre om en beskrivelse faktisk oppfyller skillekravet
1.5Drill: fra symbol til beskrivelse og tilbake
•kunne regne ut hva en manglende akseverdi koster i en oppgave uten delpoeng
1.5Drill: fra symbol til beskrivelse og tilbake
•kunne gjennomføre beskrivelsesoppgaven i begge retninger under tidspress, med skillekontroll
1.PPrøver til del 1: Fonetikk og beskrivelsesapparatet
•kunne kjenne igjen de norske særfenomenene i et ord du aldri har sett
1.PPrøver til del 1: Fonetikk og beskrivelsesapparatet
•kunne forklare systematikken bak et sammensatt artikulatorisk begrep, ledd for ledd
1.PPrøver til del 1: Fonetikk og beskrivelsesapparatet
•kunne skille fon, fonem og allofon fra hverandre og forklare hva hver av dem er en enhet i
2.1Fon, fonem og allofon — distinktiv opposisjon og minimale par
•kunne sette opp et minimalt par og kontrollere det posisjon for posisjon før du konkluderer
2.1Fon, fonem og allofon — distinktiv opposisjon og minimale par
•kunne begrunne hvorfor et manglende minimalt par ikke beviser at to lyder er varianter av samme enhet
2.1Fon, fonem og allofon — distinktiv opposisjon og minimale par
•kunne binde en fonologisk konklusjon til den varieteten den gjelder for
2.1Fon, fonem og allofon — distinktiv opposisjon og minimale par
•kunne sette opp omgivelsene to lyder opptrer i, og avgjøre om fordelingen er komplementær
2.2Komplementær distribusjon, hovedallofon og biallofon
•kunne formulere betingelsen for den bundne varianten i én setning og begrunne hvilken variant som er hovedvarianten
2.2Komplementær distribusjon, hovedallofon og biallofon
•kunne skille komplementær distribusjon fra fri variasjon og fra betydningsskillende motsetning
2.2Komplementær distribusjon, hovedallofon og biallofon
•kunne forklare en forskjell mellom de to transkripsjonsnivåene ved å navngi den konkrete omgivelsen
2.2Komplementær distribusjon, hovedallofon og biallofon
•kunne dele et ord i stavelser og plassere hver lyd i ansats, kjerne eller koda
2.3Stavelsen: ansats, kjerne, koda — og sonoritetsprinsippet
•kunne kjenne igjen en stavelsesbærende konsonant og forklare hva som gjør den til en kjerne
2.3Stavelsen: ansats, kjerne, koda — og sonoritetsprinsippet
•kunne kommentere et brudd på sonoritetsprinsippet i fire trinn i stedet for å gjengi prinsippet
2.3Stavelsen: ansats, kjerne, koda — og sonoritetsprinsippet
•kunne levere egne eksempelord som oppfyller en spesifikasjon ledd for ledd, med begrunnelse
2.3Stavelsen: ansats, kjerne, koda — og sonoritetsprinsippet
•kunne typebestemme en fonologioppgave og hente riktig løsningsoppskrift på under et minutt
2.4Drill: fonemanalyse og stavelsesstruktur
•kunne skrive kontrollen i et minimalt par og listene i en distribusjonsanalyse før du konkluderer
2.4Drill: fonemanalyse og stavelsesstruktur
•kunne håndtere de tilfellene der to konklusjoner er forsvarlige, ved å oppgi kriteriet du bruker
2.4Drill: fonemanalyse og stavelsesstruktur
•kunne regne ut hva et ubegrunnet delsvar koster, og prioritere deretter under tidspress
2.4Drill: fonemanalyse og stavelsesstruktur
•kunne avgjøre om et ordpar er minimalt, med kontrollen skrevet ut posisjon for posisjon
2.PPrøver til del 2: Fonologi, fonem og stavelse
•kunne gjennomføre en distribusjonsanalyse på oppgitt materiale og peke ut hovedvarianten med kriteriet navngitt
2.PPrøver til del 2: Fonologi, fonem og stavelse
•kunne levere egne eksempelord som oppfyller en stavelsesspesifikasjon krav for krav
2.PPrøver til del 2: Fonologi, fonem og stavelse
•kunne kommentere et brudd på sonoritetsprinsippet i fire trinn under tidspress
2.PPrøver til del 2: Fonologi, fonem og stavelse
•kunne si hva hver av de to transkripsjonsformene registrerer, og hva som derfor utelates i den ene
3.1De to nivåene: fonetisk transkripsjon mot fonemisk
•kunne skrive én forklaringssetning per tegn som skiller formene, med omgivelsen navngitt
3.1De to nivåene: fonetisk transkripsjon mot fonemisk
•kunne skille de tegnene som skal forklares fra dem som hører hjemme i begge formene
3.1De to nivåene: fonetisk transkripsjon mot fonemisk
•kunne se at to talere kan ha ulike former på begge nivåer uten at noen av dem tar feil
3.1De to nivåene: fonetisk transkripsjon mot fonemisk
•kunne oppgi din språklige bakgrunn slik at den låser konkrete tegn, ikke bare oppgir et sted
3.2Uttalekontrakten: din bakgrunn, din uttale, ditt ansvar
•kunne transkribere konsistent med den bakgrunnen du selv har oppgitt, gjennom hele besvarelsen
3.2Uttalekontrakten: din bakgrunn, din uttale, ditt ansvar
•kunne avgjøre om en transkripsjon er forenlig med en oppgitt bakgrunn, og si hvilket tegn som eventuelt bryter
3.2Uttalekontrakten: din bakgrunn, din uttale, ditt ansvar
•kunne skille et brudd på et valgpunkt fra et brudd på en regel som gjelder alle talere
3.2Uttalekontrakten: din bakgrunn, din uttale, ditt ansvar
•kunne kjøre transkripsjonsprosedyrens seks trinn på et ord du aldri har sett
3.3Variantkatalogen og transkripsjonsdrillen
•kunne prøve betingelsen for hvert av de sju fenomenene i stedet for å gjenkjenne ordtypen
3.3Variantkatalogen og transkripsjonsdrillen
•kunne skrive ut fasit for to ulike oppgitte bakgrunner og si hva som er felles for dem
3.3Variantkatalogen og transkripsjonsdrillen
•kunne regne ut hva et manglende tegn koster, og prioritere forklaringsleddet deretter
3.3Variantkatalogen og transkripsjonsdrillen
•kunne skrive én forklaringssetning per tegn som skiller de to transkripsjonsnivåene
3.PPrøver til del 3: Transkripsjonsverkstedet
•kunne avgjøre om en transkripsjon er forenlig med en oppgitt bakgrunn, og skille kontraktsbrudd fra regelbrudd
3.PPrøver til del 3: Transkripsjonsverkstedet
•kunne levere en fullstendig transkripsjonsbesvarelse i tre ledd innenfor tidsbudsjettet
3.PPrøver til del 3: Transkripsjonsverkstedet
•kunne disponere tiden etter hvilke ledd som har trekk og hvilke som bare har uttelling
3.PPrøver til del 3: Transkripsjonsverkstedet
•kunne skille morf, morfem og allomorf fra hverandre og forklare hva hvert av de tre begrepene gjør i en analyse
4.1Morf, morfem og allomorf
•kunne vise at to segmenter er allomorfer av samme morfem ved å påvise samme innhold, komplementær fordeling og en betingelse som lar seg formulere
4.1Morf, morfem og allomorf
•kunne skille lydbetingede fra leksikalsk betingede allomorfer med norske eksempler, og forklare hva en nullmorf gjør i et paradigme
4.1Morf, morfem og allomorf
•kunne bruke likheten med fonemet og allofonen som argument uten å blande sammen de to nivåene
4.1Morf, morfem og allomorf
•kunne finne rota og stammen i et langt norsk ord og oppgi begge deler eksplisitt
4.2Rot, stamme og de tre formativtypene
•kunne skille avledningsformativ, bøyningsformativ og sammensetningsformativ fra hverandre ved hjelp av testene som viser forskjellen
4.2Rot, stamme og de tre formativtypene
•kunne merke hver eneste morf i et sammensatt og avledet ord, og skrive én begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt
4.2Rot, stamme og de tre formativtypene
•kunne kjenne igjen et grensetilfelle, skrive ut begge analysene og velge med et uttalt kriterium
4.2Rot, stamme og de tre formativtypene
•kunne kjøre segmenteringsprosedyren i fem trinn på et langt, ukjent norsk ord og merke hver eneste morf
4.3Segmenteringsprosedyren med full merking
•kunne skrive en begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt, og kjenne igjen når et ord er et grensetilfelle med to forsvarlige analyser
4.3Segmenteringsprosedyren med full merking
•kunne sette opp analysen i begge bokas oppsett og velge det som gir raskest fullstendig merking
4.3Segmenteringsprosedyren med full merking
•kunne regne ut hva trekket per feil koster i et konkret ord, og disponere tiden deretter
4.3Segmenteringsprosedyren med full merking
•kunne skille orddanning fra bøyning og begrunne skillet med ordbokstesten
4.4Orddanning: sammensetning, avledning og de øvrige måtene
•kunne peke ut hode og utfylling i en norsk sammensetning og lese av ordklasse og genus fra hodet
4.4Orddanning: sammensetning, avledning og de øvrige måtene
•kunne navngi de sju orddanningsmåtene og gi egne, begrunnede eksempler på hver av dem
4.4Orddanning: sammensetning, avledning og de øvrige måtene
•kunne lese en punktlisteoppgave som en huskeliste med krav, og levere like mange eksempler som oppgaven ber om
4.4Orddanning: sammensetning, avledning og de øvrige måtene
•kunne sette opp paradigmet for et norsk substantiv, verb eller adjektiv og lese klassetilhørigheten av formene
4.5Bøyningsklasser og paradigmer
•kunne skille bøyningsklasse fra ordklasse og fra genus, og si hva som definerer hver av dem
4.5Bøyningsklasser og paradigmer
•kunne begrunne en klasseplassering ved å navngi den formen som avgjør, med begrunnelsen før konklusjonen
4.5Bøyningsklasser og paradigmer
•kunne omtale uregelmessige former nøytralt og forklare et klasseskille som et skille mellom allomorfer
4.5Bøyningsklasser og paradigmer
•kunne skille rot, avledningsformativ, bøyningsformativ og sammensetningsformativ fra hverandre og begrunne hver merking
4.PPrøver til del 4: Morfologi
•kunne segmentere lange sammensatte ord med fullstendig merking og regne ut hva trekket koster
4.PPrøver til del 4: Morfologi
•kunne levere like mange egne orddanningseksempler som oppgaven ber om, hvert med begrunnelse
4.PPrøver til del 4: Morfologi
•kunne plassere et ord i bøyningsklasse med paradigmet som belegg
4.PPrøver til del 4: Morfologi
•kunne skille ordklassene fra hverandre ved å bruke form, funksjon og betydning i den rekkefølgen
5.1Ordklasser og frasekategorier
•kunne finne hodet i en frase med strykemetoden og navngi frasekategorien etter hodet
5.1Ordklasser og frasekategorier
•kunne vise at en ordgruppe er en frase ved hjelp av flyttetesten, erstatningstesten og spørsmålstesten
5.1Ordklasser og frasekategorier
•kunne holde ordklasse, frasekategori og setningsledd fra hverandre og forklare hvorfor forskjellen betyr noe i en analyse
5.1Ordklasser og frasekategorier
•kunne skille finitt fra infinitt verbal og begrunne skillet med en tidsprøve
5.2Setningsleddene og testene som identifiserer dem
•kunne identifisere subjekt, objekter, subjektspredikativ og adverbial med samsvar, passivering, pronomenerstatning og flytting
5.2Setningsleddene og testene som identifiserer dem
•kunne gjennomføre en fullstendig setningsleddanalyse på helsetningsnivå og merke hvert ledd med både funksjon og frasekategori
5.2Setningsleddene og testene som identifiserer dem
•kunne regne ut hva et trekk på et halvt poeng per feilanalysert setningsledd koster i en gitt analyse
5.2Setningsleddene og testene som identifiserer dem
•kunne telle setninger ved å telle finitte verbal, og forklare hvorfor kommaer er et upålitelig grunnlag
5.3Leddsetninger, subjunksjonaler og innleiring
•kunne kjenne igjen at-setning, relativsetning, spørresetning, betingelsessetning og infinitivssetning
5.3Leddsetninger, subjunksjonaler og innleiring
•kunne merke en leddsetning med den funksjonen den fyller i oversetningen, og oppgi innleiringsnivået
5.3Leddsetninger, subjunksjonaler og innleiring
•kunne hekte en relativsetning inne i subjektet og begrunne tilhektingen med erstatningstesten
5.3Leddsetninger, subjunksjonaler og innleiring
•kunne bygge et funksjonsmerket konstituenttre nedenfra og opp i seks trinn, med struktur, funksjon, frasekategori og ordklasse i hvert sitt lag
5.4Analysetreet: å bygge et funksjonsmerket konstituenttre
•kunne sette opp treet både som innrykket tekst og som klammenotasjon, og holde nivåene entydige i begge former
5.4Analysetreet: å bygge et funksjonsmerket konstituenttre
•kunne avgjøre hvor en preposisjonsfrase eller en leddsetning hekter, og skrive argumentet for valget med erstatningstesten og flyttetesten
5.4Analysetreet: å bygge et funksjonsmerket konstituenttre
•kunne regne ut hva trekket per feilanalysert setningsledd koster i et konkret tre, og vurdere hva som lønner seg å levere
5.4Analysetreet: å bygge et funksjonsmerket konstituenttre
•kunne sette en norsk fortellende helsetning inn i setningsskjemaet og navngi temaposisjonen og finittposisjonen
5.5Norsk setningsskjema: temaposisjon og finittposisjon
•kunne si hvilken flytting som er obligatorisk og hvilken som ikke er det, og begrunne begge deler med egne eksempler
5.5Norsk setningsskjema: temaposisjon og finittposisjon
•kunne skille helsetningens skjema fra leddsetningens ved hjelp av setningsadverbialets plass
5.5Norsk setningsskjema: temaposisjon og finittposisjon
•kunne skrive et redegjørende svar der begge de obligatoriske termene brukes presist
5.5Norsk setningsskjema: temaposisjon og finittposisjon
•kunne skille et argument fra et adjunkt med strykningstesten og gjentakelsestesten, og skrive begrunnelsen ut i stedet for bare konklusjonen
5.6Argumenter, adjunkter og semantiske roller
•kunne gjøre rede for hva argumentstrukturen til et verb er, og vise at tallet på argumenter er en egenskap ved verbet
5.6Argumenter, adjunkter og semantiske roller
•kunne tildele semantiske roller som agens, patiens, mottaker, instrument, erfarer og sted, og begrunne hver tildeling ut fra situasjonen setningen beskriver
5.6Argumenter, adjunkter og semantiske roller
•kunne forklare hvorfor setningsledd og semantisk rolle er to ulike spørsmål, og vise det med egne eksempler
5.6Argumenter, adjunkter og semantiske roller
•kunne gjøre rede for hva en infinitivssetning er, og forklare hvorfor analysen regner med et usynlig subjekt i den
5.7PRO og kontroll i infinitivssetninger
•kunne bruke termen kontroll presist og peke ut kontrolløren i hver enkelt setning
5.7PRO og kontroll i infinitivssetninger
•kunne skille subjektskontroll fra objektskontroll og vise med egne setningspar at kontrolløren skifter med verbet
5.7PRO og kontroll i infinitivssetninger
•kunne skrive et fullstendig svar på et spørsmål om det usynlige subjektet, med termen på plass og hver setning behandlet for seg
5.7PRO og kontroll i infinitivssetninger
•kunne skille ordklasse fra setningsledd og merke et ledd med både funksjon og frasekategori
5.PPrøver til del 5: Syntaks
•kunne analysere en helsetning i ledd uten tre og regne ut hva trekket per feilanalysert ledd koster
5.PPrøver til del 5: Syntaks
•kunne tegne et funksjonsmerket konstituenttre med innleiring i to nivåer og argumentere for en tilhekting
5.PPrøver til del 5: Syntaks
•kunne gjøre rede for setningsskjemaet med begge posisjonstermene og skille argument fra adjunkt
5.PPrøver til del 5: Syntaks
•kunne skille hva et uttrykk betyr fra hva det viser til, og forklare hvordan to uttrykk kan peke på det samme uten å bety det samme
6.1Betydning, referanse og betydningsrelasjonene
•kunne navngi betydningsrelasjonen mellom to ord og belegge navnet med en test som er skrevet ut
6.1Betydning, referanse og betydningsrelasjonene
•kunne skille hyponymi fra meronymi og de fem typene antonymi fra hverandre
6.1Betydning, referanse og betydningsrelasjonene
•kunne lage egne ordpar til hver relasjon og forklare hvilken del av eksempelet som svarer til hvilken del av definisjonen
6.1Betydning, referanse og betydningsrelasjonene
•kunne skille polysemi, homonymi, homofoni og homografi fra hverandre og belegge skillet med en test
6.2Polysemi, homonymi og homofoni — og når flere svar er riktige
•kunne skrive ut argumentet for to konkurrerende analyser av samme ordpar før du velger en av dem
6.2Polysemi, homonymi og homofoni — og når flere svar er riktige
•kunne begrunne et valg mellom en synkron og en diakron analyse og si hva som ville endret konklusjonen
6.2Polysemi, homonymi og homofoni — og når flere svar er riktige
•kunne forklare hvorfor identisk referanse ikke er tilstrekkelig for full synonymi
6.3Full synonymi som stridsspørsmål: konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
•kunne prøve et ordpar mot konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning og si hvilken dimensjon som avgjør
6.3Full synonymi som stridsspørsmål: konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
•kunne merke et omstridt ordpar som omstridt, skrive ut begge lesningene og likevel konkludere
6.3Full synonymi som stridsspørsmål: konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
•kunne lage et eget ordpar som er synonymt på én dimensjon og ikke på en annen, og forklare koblingen ledd for ledd
6.3Full synonymi som stridsspørsmål: konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
•kunne navngi betydningsrelasjonen i et ordpar og belegge navnet med en test under tidspress
6.PPrøver til del 6: Semantikk
•kunne skrive ut to konkurrerende analyser av det samme ordparet og likevel konkludere
6.PPrøver til del 6: Semantikk
•kunne prøve et nær-synonymt par mot konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
6.PPrøver til del 6: Semantikk
•kunne løse en frittstående semantikkoppgave i gjeldende eksamensform på tid
6.PPrøver til del 6: Semantikk
•kunne skille språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst fra hverandre og si hva hvert nivå bidrar med i tolkningen av en konkret ytring
7.1Kontekst: språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst
•kunne kjenne igjen deiktiske uttrykk, avgjøre hvor det deiktiske sentrumet ligger, og forklare hvorfor uttrykket er tomt uten situasjonen
7.1Kontekst: språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst
•kunne analysere en ytring på alle tre nivåene og skrive ut hva som faller bort når ett nivå fjernes
7.1Kontekst: språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst
•kunne lage egne ytringer som tolkes ulikt i to situasjoner, og begrunne forskjellen med den opplysningen som skapte den
7.1Kontekst: språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst
•kunne bruke og forklare termen performativ, og skille performative ytringer fra konstative med en prøve som er skrevet ut
7.2Språkhandlinger: performativer, vellykkethetsbetingelser og talerens autorisasjon
•kunne gjøre rede for vellykkethetsbetingelsene og vise hva som skjer når hver enkelt av dem svikter
7.2Språkhandlinger: performativer, vellykkethetsbetingelser og talerens autorisasjon
•kunne navngi og forklare talerens autorisasjon i sitt eget eksempel, og si hvor myndigheten kommer fra
7.2Språkhandlinger: performativer, vellykkethetsbetingelser og talerens autorisasjon
•kunne skrive et fullt svar på en oppgave om performativer der begge de obligatoriske komponentene er på plass
7.2Språkhandlinger: performativer, vellykkethetsbetingelser og talerens autorisasjon
•kunne gjøre rede for samarbeidsprinsippet som en antakelse lytteren gjør, og navngi og forklare alle fire maksimene
7.3Samarbeidsprinsippet og maksimene
•kunne gjennomføre en implikaturanalyse i tre trinn, med antakelsen bak implikaturen skrevet ut
7.3Samarbeidsprinsippet og maksimene
•kunne lage egne eksempler på brudd på hver enkelt maksime, med implikaturen i klartekst
7.3Samarbeidsprinsippet og maksimene
•kunne skille et åpent maksimebrudd fra en løgn, en utmelding og en maksimekollisjon
7.3Samarbeidsprinsippet og maksimene
•kunne skille de tre kontekstnivåene fra hverandre under tidspress og peke ut hvilket som gjorde arbeidet
7.PPrøver til del 7: Pragmatikk og kontekst
•kunne skrive en full performativ-oppgave der begge de obligatoriske komponentene er på plass
7.PPrøver til del 7: Pragmatikk og kontekst
•kunne diagnostisere hvilken vellykkethetsbetingelse som svikter, og skille feilslag fra misbruk
7.PPrøver til del 7: Pragmatikk og kontekst
•kunne dekke alle fire maksimene med eget eksempel og utskrevet implikatur på tid
7.PPrøver til del 7: Pragmatikk og kontekst
•kunne peke ut hodet i en frase med en test, og si hvilken del av testen som gjorde utslaget
8.1Hode og dependent — ordstillingstypologi
•kunne avgjøre om en konstruksjon er hodeinitial eller hodefinal, og gjøre det konstruksjon for konstruksjon
8.1Hode og dependent — ordstillingstypologi
•kunne plassere et språk i ordstillingssystemet med forbehold, og si hva som ville endret konklusjonen
8.1Hode og dependent — ordstillingstypologi
•kunne forklare hvorfor de typologiske korrelasjonene er tendenser og ikke lover
8.1Hode og dependent — ordstillingstypologi
•kunne definere markerthet som en relasjon mellom to ledd, og oppgi de fire kriteriene begrepet hviler på
8.2Markerthet, ikonisitet og økonomi
•kunne plassere et par fra tall, kjønn, tempus eller kasus på markerthetsaksen med kriteriene skrevet ut
8.2Markerthet, ikonisitet og økonomi
•kunne skille de tre variantene av ikonisitet fra hverandre med egne eksempler
8.2Markerthet, ikonisitet og økonomi
•kunne føre ikonisitet og økonomi mot hverandre på ett og samme tilfelle, og si hvilket prinsipp som fikk viljen sin
8.2Markerthet, ikonisitet og økonomi
•kunne lese et glossert datasett og si hva hver av de tre linjene gir deg
8.3Glossert data fra et ukjent språk — begrunnelsen er verdt tre ganger svaret
•kunne formulere en typologisk hypotese og teste den mot hver enkelt datalinje skriftlig
8.3Glossert data fra et ukjent språk — begrunnelsen er verdt tre ganger svaret
•kunne skrive ut hvilken datalinje som ville falsifisert hypotesen din
8.3Glossert data fra et ukjent språk — begrunnelsen er verdt tre ganger svaret
•kunne håndtere et datasett som tillater to forsvarlige analyser, og velge med begrunnelse
8.3Glossert data fra et ukjent språk — begrunnelsen er verdt tre ganger svaret
•kunne avgjøre hodets plass i norske konstruksjoner under tidspress, og kommentere korrelasjonen med forbehold
8.PPrøver til del 8: Språktypologi
•kunne plassere grammatiske kategoripar på markerthetsaksen med kriteriene skrevet ut
8.PPrøver til del 8: Språktypologi
•kunne føre ikonisitet og økonomi mot hverandre på nyskrevne tilfeller og begrunne utfallet
8.PPrøver til del 8: Språktypologi
•kunne løse en oppgave med glossert data på tid, med begrunnelsen som hovedsak
8.PPrøver til del 8: Språktypologi
•kunne definere synkroni og diakroni presist og forklare hva skillet gjør for analysen
9.1Synkroni og diakroni — og hva som endrer seg i et språk
•kunne plassere en oppgitt språkendring på riktig nivå og begrunne plasseringen før konklusjonen
9.1Synkroni og diakroni — og hva som endrer seg i et språk
•kunne besvare en billig redegjørelsesoppgave kort og fullstendig, uten å bruke mer tid enn poengene forsvarer
9.1Synkroni og diakroni — og hva som endrer seg i et språk
•kunne skille betinga fra ubetinga lydendring og forklare hvorfor omgivelsen er en del av forklaringen
9.2Betinga lydendringer — typene, årsakene og fellesbetegnelsen
•kunne navngi endringstype, retning og grad for et oppgitt endringspar, med begrunnelsen før konklusjonen
9.2Betinga lydendringer — typene, årsakene og fellesbetegnelsen
•kunne avslutte en analyse av flere lydendringer med den fellesbetegnelsen oppgaven krever
9.2Betinga lydendringer — typene, årsakene og fellesbetegnelsen
•kunne lage sitt eget eksempel på en betinga lydendring og vise kontrastgruppa som gjør omgivelsen etterprøvbar
9.2Betinga lydendringer — typene, årsakene og fellesbetegnelsen
•kunne sette behaviorisme og mentalisme opp mot hverandre punkt for punkt, i samme avsnitt
9.3Behaviorisme og mentalisme — og retorikkens fem faser
•kunne gjøre rede for hva hvert av de to grunnsynene forklarer godt og hva det har vansker med
9.3Behaviorisme og mentalisme — og retorikkens fem faser
•kunne gjengi talerens fem arbeidsfaser i klassisk retorikk i riktig rekkefølge, med én setning om hver
9.3Behaviorisme og mentalisme — og retorikkens fem faser
•kunne løse oppgaver om språkendring under tidspress, med lengden styrt av poengene
9.PPrøver til del 9: Språkendring og lingvistikkens grunnlag
•kunne navngi type og omgivelse for oppgitte lydendringer og avslutte med fellesbetegnelsen
9.PPrøver til del 9: Språkendring og lingvistikkens grunnlag
•kunne plassere en endring på riktig nivå og skrive begrunnelsen før konklusjonen
9.PPrøver til del 9: Språkendring og lingvistikkens grunnlag
•kunne kontrollere egne svar mot en fasit med må-punkter, pluss-punkter og feller
9.PPrøver til del 9: Språkendring og lingvistikkens grunnlag
•kunne dele transkripsjonsoppgaven i tre ledd og fordele tiden mellom dem etter hva hvert ledd er verdt
10.1Transkripsjonsoppgaven fra bestilling til poeng
•kunne skrive et bakgrunnsledd som låser de valgene resten av besvarelsen skal være konsistent med
10.1Transkripsjonsoppgaven fra bestilling til poeng
•kunne skrive en forklaringssetning som navngir det konkrete tegnet og den konkrete omgivelsen i stedet for en generell regel
10.1Transkripsjonsoppgaven fra bestilling til poeng
•kunne regne ut hva et trekk på et halvt poeng per feil koster i denne oppgaven, og disponere tiden etter det
10.1Transkripsjonsoppgaven fra bestilling til poeng
•kunne beskrive en norsk konsonant og en norsk vokal i fast akserekkefølge, med et eget eksempelord til hver
10.2Beskrivelsesoppgaven — symbol mot ord, begge veier
•kunne kontrollere en beskrivelse mot nabolydene til ingen annen norsk lyd passer på den
10.2Beskrivelsesoppgaven — symbol mot ord, begge veier
•kunne forklare systematikken bak en sammensatt artikulatorisk term, ledd for ledd
10.2Beskrivelsesoppgaven — symbol mot ord, begge veier
•kunne regne ut hva en halvferdig beskrivelse koster når det ikke gis delpoeng
10.2Beskrivelsesoppgaven — symbol mot ord, begge veier
•kunne dele et langt sammensatt ord i morfer og merke hver eneste morf med funksjon
10.3Segmenteringsoppgaven
•kunne skille fugemorfen fra genitivsendelsen og avledningen fra bøyningen med en test
10.3Segmenteringsoppgaven
•kunne skrive en begrunnelseslinje på et grensetilfelle og gjøre rede for den alternative analysen
10.3Segmenteringsoppgaven
•kunne regne ut hva en umerket morf koster når hvert ord gir to poeng og trekket er et halvt poeng per feil
10.3Segmenteringsoppgaven
•kunne bygge et funksjonsmerket konstituenttre nedenfra og opp, med innleiringer hengt under den funksjonen de fyller
10.4Treoppgaven og setningsleddanalysen
•kunne levere en setningsleddanalyse på helsetningsnivå uten tre, med en test per ledd du er i tvil om
10.4Treoppgaven og setningsleddanalysen
•kunne argumentere for et tilhektingsvalg med erstatningstesten og flyttetesten
10.4Treoppgaven og setningsleddanalysen
•kunne regne ut hva et halvt poeng per feilanalysert ledd koster, og hvorfor et halvferdig tre lønner seg
10.4Treoppgaven og setningsleddanalysen
•kunne føre en redegjørelse i fire trinn med kontrastbegrepet og ett grensetilfelle på plass
10.5Redegjørelsen og de seks obligatoriske termene
•kunne styre lengden på svaret etter poengsummen i stedet for etter hvor mye du kan om temaet
10.5Redegjørelsen og de seks obligatoriske termene
•kunne plassere hver av de seks obligatoriske termene i riktig oppgavetype og bruke setningsmalen som får den inn
10.5Redegjørelsen og de seks obligatoriske termene
•kunne regne ut hva en manglende obligatorisk term koster i en oppgave med delt uttelling
10.5Redegjørelsen og de seks obligatoriske termene
•kunne lese en spesifikasjon som en liste med krav og kontrollere et eget eksempel mot ett krav om gangen
10.6Eksempelverkstedet
•kunne skrive koblingssetningen som binder en del av eksempelet til et ledd i definisjonen
10.6Eksempelverkstedet
•kunne skrive motprøven som sier hva som ville gjort eksempelet dårlig
10.6Eksempelverkstedet
•kunne besvare en punktliste fullstendig, med riktig antall eksempler og én begrunnelseslinje til hvert
10.6Eksempelverkstedet
•kunne sette opp kandidatkategoriene før du klassifiserer, og prøve dataene mot hver av dem
10.7Klassifisering med begrunnelse — skriv begrunnelsen først
•kunne skrive testen ut i stedet for å nevne den, slik at begrunnelsen bærer poengene
10.7Klassifisering med begrunnelse — skriv begrunnelsen først
•kunne konkludere skarpt og likevel si hva som ville endret konklusjonen
10.7Klassifisering med begrunnelse — skriv begrunnelsen først
•kunne regne ut hva en ubegrunnet konklusjon koster når svaret gir ett poeng og forklaringen tre
10.7Klassifisering med begrunnelse — skriv begrunnelsen først
•kunne kjenne igjen hver av de seksten feilkodene i et kort utdrag fra en besvarelse
10.8Feilvaksinen: de seksten feilene
•kunne rette en passasje med det minste mulige grepet, og si hva rettelsen er verdt
10.8Feilvaksinen: de seksten feilene
•kunne kjøre fire kontroller på egen besvarelse som til sammen fanger ti av kodene
10.8Feilvaksinen: de seksten feilene
•kunne gjøre rede for at registeret uttrykker sensors forventninger og ikke observerte feil
10.8Feilvaksinen: de seksten feilene
•kunne lese en poengsatt besvarelse og se hvilke delspørsmål tapene faktisk ligger i
10.9Modellbesvarelser med poengregnskap
•kunne skille tap som skyldes svarhåndverk fra tap som skyldes manglende kunnskap
10.9Modellbesvarelser med poengregnskap
•kunne sette opp en oppgraderingsmeny for din egen besvarelse, med poengverdi på hvert punkt
10.9Modellbesvarelser med poengregnskap
•kunne gjøre rede for at karakternivåene her er definert av poengsum, siden ingen veiledning har en kvalitativ beskrivelse
10.9Modellbesvarelser med poengregnskap
•kunne kjenne igjen hva en oppgave ber om før du begynner å svare
10.PPrøver til del 10: Eksamenstrening
•kunne gjennomføre et komplett øvingssett på ni spørsmål og 65 poeng, med trekkregnskap der oppgavetypen har trekk
10.PPrøver til del 10: Eksamenstrening
•kunne planlegge rekkefølgen i et sett ut fra poengfordelingen og begrunne planen
10.PPrøver til del 10: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og svarhåndverket

0.1Slik testes EXFAC03-SPR
  • kunne gjøre rede for hvordan EXFAC03-SPR er prøvd i de seks dokumenterte høstterminene, og for hva vi ikke vet om terminene som mangler
  • kunne prioritere lesingen etter poengvekt, og forklare hvorfor tre saksområder bærer sytti prosent av poengene
  • kunne kjenne igjen hver av de sju oppgavesjangrene på bestillingen i oppgaveteksten
  • kunne plassere en poengsum på karakterskalaen og samtidig oppgi de forbeholdene som alltid følger med den skalaen
0.2Svarhåndverket: begrunn først, bruk termen, lag ditt eget eksempel
  • kunne skrive et svar der begrunnelsen kommer før konklusjonen, og forklare hvorfor poengfordelingen belønner nettopp den rekkefølgen
  • kunne navngi de seks termene som må stå i svaret for full uttelling, og si hvilket saksområde hver av dem hører til
  • kunne bygge et eget eksempel i fire trinn og binde hver del av eksempelet til hver del av definisjonen
  • kunne styre lengden på et svar etter poengsummen på oppgaven i stedet for etter hvor mye du kan om temaet

1Fonetikk og beskrivelsesapparatet

1.1Taleapparatet og de tre aksene i konsonantbeskrivelsen
  • kunne forklare hva stemthet, artikulasjonssted og artikulasjonsmåte er, i klarspråk og med henvisning til hva munnen faktisk gjør
  • kunne lese av de tre akseverdiene for en konsonant når du får symbolet, og finne symbolet når du får akseverdiene
  • kunne forklare systematikken bak et sammensatt stedsnavn, altså skillet mellom den aktive og den passive artikulatoren
  • kunne kontrollere at en beskrivelse faktisk skiller lyden fra alle nabolydene i norsk
1.2Vokalene og vokalbeskrivelsens akser
  • kunne plassere en norsk vokal i vokalfirkanten og oppgi alle fire akseverdiene i fast rekkefølge
  • kunne gå begge veier mellom vokalsymbol og beskrivelse, og kontrollere svaret mot nabovokalene
  • kunne forklare hvorfor rundethet er den aksen norsk trenger mest, og hva som skjer når den utelates
  • kunne skille en diftong fra en enkeltvokal og en reduksjonsvokal fra en full vokal
1.3Norske særfenomener: retroflekser, palataler, aspirasjon og assimilasjon
  • kunne kjenne igjen og navngi de sju lydfenomenene som gjør norske sammensatte ord krevende å transkribere
  • kunne si hvilken omgivelse som utløser hvert fenomen, og skrive tegnet fenomenet gir
  • kunne forklare hvorfor retrofleksregelen også virker over ordgrensen i en sammensetning
  • kunne bruke hovedtrykk og bitrykk som signal om at et ord er sammensatt
1.4IPA-tegnene, diakritikaene og hvordan de settes
  • kunne lese konsonanttabellen og vokalfirkanten som kart, og finne et tegn ut fra akseverdier alene
  • kunne sette lengde, hovedtrykk, bitrykk, aspirasjon og stavelsesbærende konsonant med riktig tegn på riktig plass
  • kunne forklare hva skråstreker og klammer betyr, og bruke dem konsekvent
  • kunne planlegge tidsbruken for en transkripsjon som skrives på maskin med innlimte tegn
1.5Drill: fra symbol til beskrivelse og tilbake
  • kunne gjennomføre beskrivelsesprosedyren i fire trinn på en hvilken som helst norsk lyd, uten å slå opp
  • kunne gå begge veier mellom lydtegn og beskrivelse under tidspress
  • kunne bruke nabolydskontrollen til å avgjøre om en beskrivelse faktisk oppfyller skillekravet
  • kunne regne ut hva en manglende akseverdi koster i en oppgave uten delpoeng
1.PPrøver til del 1: Fonetikk og beskrivelsesapparatet
  • kunne gjennomføre beskrivelsesoppgaven i begge retninger under tidspress, med skillekontroll
  • kunne kjenne igjen de norske særfenomenene i et ord du aldri har sett
  • kunne forklare systematikken bak et sammensatt artikulatorisk begrep, ledd for ledd

2Fonologi, fonem og stavelse

2.1Fon, fonem og allofon — distinktiv opposisjon og minimale par
  • kunne skille fon, fonem og allofon fra hverandre og forklare hva hver av dem er en enhet i
  • kunne sette opp et minimalt par og kontrollere det posisjon for posisjon før du konkluderer
  • kunne begrunne hvorfor et manglende minimalt par ikke beviser at to lyder er varianter av samme enhet
  • kunne binde en fonologisk konklusjon til den varieteten den gjelder for
2.2Komplementær distribusjon, hovedallofon og biallofon
  • kunne sette opp omgivelsene to lyder opptrer i, og avgjøre om fordelingen er komplementær
  • kunne formulere betingelsen for den bundne varianten i én setning og begrunne hvilken variant som er hovedvarianten
  • kunne skille komplementær distribusjon fra fri variasjon og fra betydningsskillende motsetning
  • kunne forklare en forskjell mellom de to transkripsjonsnivåene ved å navngi den konkrete omgivelsen
2.3Stavelsen: ansats, kjerne, koda — og sonoritetsprinsippet
  • kunne dele et ord i stavelser og plassere hver lyd i ansats, kjerne eller koda
  • kunne kjenne igjen en stavelsesbærende konsonant og forklare hva som gjør den til en kjerne
  • kunne kommentere et brudd på sonoritetsprinsippet i fire trinn i stedet for å gjengi prinsippet
  • kunne levere egne eksempelord som oppfyller en spesifikasjon ledd for ledd, med begrunnelse
2.4Drill: fonemanalyse og stavelsesstruktur
  • kunne typebestemme en fonologioppgave og hente riktig løsningsoppskrift på under et minutt
  • kunne skrive kontrollen i et minimalt par og listene i en distribusjonsanalyse før du konkluderer
  • kunne håndtere de tilfellene der to konklusjoner er forsvarlige, ved å oppgi kriteriet du bruker
  • kunne regne ut hva et ubegrunnet delsvar koster, og prioritere deretter under tidspress
2.PPrøver til del 2: Fonologi, fonem og stavelse
  • kunne avgjøre om et ordpar er minimalt, med kontrollen skrevet ut posisjon for posisjon
  • kunne gjennomføre en distribusjonsanalyse på oppgitt materiale og peke ut hovedvarianten med kriteriet navngitt
  • kunne levere egne eksempelord som oppfyller en stavelsesspesifikasjon krav for krav
  • kunne kommentere et brudd på sonoritetsprinsippet i fire trinn under tidspress

3Transkripsjonsverkstedet

3.1De to nivåene: fonetisk transkripsjon mot fonemisk
  • kunne si hva hver av de to transkripsjonsformene registrerer, og hva som derfor utelates i den ene
  • kunne skrive én forklaringssetning per tegn som skiller formene, med omgivelsen navngitt
  • kunne skille de tegnene som skal forklares fra dem som hører hjemme i begge formene
  • kunne se at to talere kan ha ulike former på begge nivåer uten at noen av dem tar feil
3.2Uttalekontrakten: din bakgrunn, din uttale, ditt ansvar
  • kunne oppgi din språklige bakgrunn slik at den låser konkrete tegn, ikke bare oppgir et sted
  • kunne transkribere konsistent med den bakgrunnen du selv har oppgitt, gjennom hele besvarelsen
  • kunne avgjøre om en transkripsjon er forenlig med en oppgitt bakgrunn, og si hvilket tegn som eventuelt bryter
  • kunne skille et brudd på et valgpunkt fra et brudd på en regel som gjelder alle talere
3.3Variantkatalogen og transkripsjonsdrillen
  • kunne kjøre transkripsjonsprosedyrens seks trinn på et ord du aldri har sett
  • kunne prøve betingelsen for hvert av de sju fenomenene i stedet for å gjenkjenne ordtypen
  • kunne skrive ut fasit for to ulike oppgitte bakgrunner og si hva som er felles for dem
  • kunne regne ut hva et manglende tegn koster, og prioritere forklaringsleddet deretter
3.PPrøver til del 3: Transkripsjonsverkstedet
  • kunne skrive én forklaringssetning per tegn som skiller de to transkripsjonsnivåene
  • kunne avgjøre om en transkripsjon er forenlig med en oppgitt bakgrunn, og skille kontraktsbrudd fra regelbrudd
  • kunne levere en fullstendig transkripsjonsbesvarelse i tre ledd innenfor tidsbudsjettet
  • kunne disponere tiden etter hvilke ledd som har trekk og hvilke som bare har uttelling

4Morfologi

4.1Morf, morfem og allomorf
  • kunne skille morf, morfem og allomorf fra hverandre og forklare hva hvert av de tre begrepene gjør i en analyse
  • kunne vise at to segmenter er allomorfer av samme morfem ved å påvise samme innhold, komplementær fordeling og en betingelse som lar seg formulere
  • kunne skille lydbetingede fra leksikalsk betingede allomorfer med norske eksempler, og forklare hva en nullmorf gjør i et paradigme
  • kunne bruke likheten med fonemet og allofonen som argument uten å blande sammen de to nivåene
4.2Rot, stamme og de tre formativtypene
  • kunne finne rota og stammen i et langt norsk ord og oppgi begge deler eksplisitt
  • kunne skille avledningsformativ, bøyningsformativ og sammensetningsformativ fra hverandre ved hjelp av testene som viser forskjellen
  • kunne merke hver eneste morf i et sammensatt og avledet ord, og skrive én begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt
  • kunne kjenne igjen et grensetilfelle, skrive ut begge analysene og velge med et uttalt kriterium
4.3Segmenteringsprosedyren med full merking
  • kunne kjøre segmenteringsprosedyren i fem trinn på et langt, ukjent norsk ord og merke hver eneste morf
  • kunne skrive en begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt, og kjenne igjen når et ord er et grensetilfelle med to forsvarlige analyser
  • kunne sette opp analysen i begge bokas oppsett og velge det som gir raskest fullstendig merking
  • kunne regne ut hva trekket per feil koster i et konkret ord, og disponere tiden deretter
4.4Orddanning: sammensetning, avledning og de øvrige måtene
  • kunne skille orddanning fra bøyning og begrunne skillet med ordbokstesten
  • kunne peke ut hode og utfylling i en norsk sammensetning og lese av ordklasse og genus fra hodet
  • kunne navngi de sju orddanningsmåtene og gi egne, begrunnede eksempler på hver av dem
  • kunne lese en punktlisteoppgave som en huskeliste med krav, og levere like mange eksempler som oppgaven ber om
4.5Bøyningsklasser og paradigmer
  • kunne sette opp paradigmet for et norsk substantiv, verb eller adjektiv og lese klassetilhørigheten av formene
  • kunne skille bøyningsklasse fra ordklasse og fra genus, og si hva som definerer hver av dem
  • kunne begrunne en klasseplassering ved å navngi den formen som avgjør, med begrunnelsen før konklusjonen
  • kunne omtale uregelmessige former nøytralt og forklare et klasseskille som et skille mellom allomorfer
4.PPrøver til del 4: Morfologi
  • kunne skille rot, avledningsformativ, bøyningsformativ og sammensetningsformativ fra hverandre og begrunne hver merking
  • kunne segmentere lange sammensatte ord med fullstendig merking og regne ut hva trekket koster
  • kunne levere like mange egne orddanningseksempler som oppgaven ber om, hvert med begrunnelse
  • kunne plassere et ord i bøyningsklasse med paradigmet som belegg

5Syntaks

5.1Ordklasser og frasekategorier
  • kunne skille ordklassene fra hverandre ved å bruke form, funksjon og betydning i den rekkefølgen
  • kunne finne hodet i en frase med strykemetoden og navngi frasekategorien etter hodet
  • kunne vise at en ordgruppe er en frase ved hjelp av flyttetesten, erstatningstesten og spørsmålstesten
  • kunne holde ordklasse, frasekategori og setningsledd fra hverandre og forklare hvorfor forskjellen betyr noe i en analyse
5.2Setningsleddene og testene som identifiserer dem
  • kunne skille finitt fra infinitt verbal og begrunne skillet med en tidsprøve
  • kunne identifisere subjekt, objekter, subjektspredikativ og adverbial med samsvar, passivering, pronomenerstatning og flytting
  • kunne gjennomføre en fullstendig setningsleddanalyse på helsetningsnivå og merke hvert ledd med både funksjon og frasekategori
  • kunne regne ut hva et trekk på et halvt poeng per feilanalysert setningsledd koster i en gitt analyse
5.3Leddsetninger, subjunksjonaler og innleiring
  • kunne telle setninger ved å telle finitte verbal, og forklare hvorfor kommaer er et upålitelig grunnlag
  • kunne kjenne igjen at-setning, relativsetning, spørresetning, betingelsessetning og infinitivssetning
  • kunne merke en leddsetning med den funksjonen den fyller i oversetningen, og oppgi innleiringsnivået
  • kunne hekte en relativsetning inne i subjektet og begrunne tilhektingen med erstatningstesten
5.4Analysetreet: å bygge et funksjonsmerket konstituenttre
  • kunne bygge et funksjonsmerket konstituenttre nedenfra og opp i seks trinn, med struktur, funksjon, frasekategori og ordklasse i hvert sitt lag
  • kunne sette opp treet både som innrykket tekst og som klammenotasjon, og holde nivåene entydige i begge former
  • kunne avgjøre hvor en preposisjonsfrase eller en leddsetning hekter, og skrive argumentet for valget med erstatningstesten og flyttetesten
  • kunne regne ut hva trekket per feilanalysert setningsledd koster i et konkret tre, og vurdere hva som lønner seg å levere
5.5Norsk setningsskjema: temaposisjon og finittposisjon
  • kunne sette en norsk fortellende helsetning inn i setningsskjemaet og navngi temaposisjonen og finittposisjonen
  • kunne si hvilken flytting som er obligatorisk og hvilken som ikke er det, og begrunne begge deler med egne eksempler
  • kunne skille helsetningens skjema fra leddsetningens ved hjelp av setningsadverbialets plass
  • kunne skrive et redegjørende svar der begge de obligatoriske termene brukes presist
5.6Argumenter, adjunkter og semantiske roller
  • kunne skille et argument fra et adjunkt med strykningstesten og gjentakelsestesten, og skrive begrunnelsen ut i stedet for bare konklusjonen
  • kunne gjøre rede for hva argumentstrukturen til et verb er, og vise at tallet på argumenter er en egenskap ved verbet
  • kunne tildele semantiske roller som agens, patiens, mottaker, instrument, erfarer og sted, og begrunne hver tildeling ut fra situasjonen setningen beskriver
  • kunne forklare hvorfor setningsledd og semantisk rolle er to ulike spørsmål, og vise det med egne eksempler
5.7PRO og kontroll i infinitivssetninger
  • kunne gjøre rede for hva en infinitivssetning er, og forklare hvorfor analysen regner med et usynlig subjekt i den
  • kunne bruke termen kontroll presist og peke ut kontrolløren i hver enkelt setning
  • kunne skille subjektskontroll fra objektskontroll og vise med egne setningspar at kontrolløren skifter med verbet
  • kunne skrive et fullstendig svar på et spørsmål om det usynlige subjektet, med termen på plass og hver setning behandlet for seg
5.PPrøver til del 5: Syntaks
  • kunne skille ordklasse fra setningsledd og merke et ledd med både funksjon og frasekategori
  • kunne analysere en helsetning i ledd uten tre og regne ut hva trekket per feilanalysert ledd koster
  • kunne tegne et funksjonsmerket konstituenttre med innleiring i to nivåer og argumentere for en tilhekting
  • kunne gjøre rede for setningsskjemaet med begge posisjonstermene og skille argument fra adjunkt

6Semantikk

6.1Betydning, referanse og betydningsrelasjonene
  • kunne skille hva et uttrykk betyr fra hva det viser til, og forklare hvordan to uttrykk kan peke på det samme uten å bety det samme
  • kunne navngi betydningsrelasjonen mellom to ord og belegge navnet med en test som er skrevet ut
  • kunne skille hyponymi fra meronymi og de fem typene antonymi fra hverandre
  • kunne lage egne ordpar til hver relasjon og forklare hvilken del av eksempelet som svarer til hvilken del av definisjonen
6.2Polysemi, homonymi og homofoni — og når flere svar er riktige
  • kunne skille polysemi, homonymi, homofoni og homografi fra hverandre og belegge skillet med en test
  • kunne skrive ut argumentet for to konkurrerende analyser av samme ordpar før du velger en av dem
  • kunne begrunne et valg mellom en synkron og en diakron analyse og si hva som ville endret konklusjonen
6.3Full synonymi som stridsspørsmål: konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
  • kunne forklare hvorfor identisk referanse ikke er tilstrekkelig for full synonymi
  • kunne prøve et ordpar mot konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning og si hvilken dimensjon som avgjør
  • kunne merke et omstridt ordpar som omstridt, skrive ut begge lesningene og likevel konkludere
  • kunne lage et eget ordpar som er synonymt på én dimensjon og ikke på en annen, og forklare koblingen ledd for ledd
6.PPrøver til del 6: Semantikk
  • kunne navngi betydningsrelasjonen i et ordpar og belegge navnet med en test under tidspress
  • kunne skrive ut to konkurrerende analyser av det samme ordparet og likevel konkludere
  • kunne prøve et nær-synonymt par mot konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
  • kunne løse en frittstående semantikkoppgave i gjeldende eksamensform på tid

7Pragmatikk og kontekst

7.1Kontekst: språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst
  • kunne skille språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst fra hverandre og si hva hvert nivå bidrar med i tolkningen av en konkret ytring
  • kunne kjenne igjen deiktiske uttrykk, avgjøre hvor det deiktiske sentrumet ligger, og forklare hvorfor uttrykket er tomt uten situasjonen
  • kunne analysere en ytring på alle tre nivåene og skrive ut hva som faller bort når ett nivå fjernes
  • kunne lage egne ytringer som tolkes ulikt i to situasjoner, og begrunne forskjellen med den opplysningen som skapte den
7.2Språkhandlinger: performativer, vellykkethetsbetingelser og talerens autorisasjon
  • kunne bruke og forklare termen performativ, og skille performative ytringer fra konstative med en prøve som er skrevet ut
  • kunne gjøre rede for vellykkethetsbetingelsene og vise hva som skjer når hver enkelt av dem svikter
  • kunne navngi og forklare talerens autorisasjon i sitt eget eksempel, og si hvor myndigheten kommer fra
  • kunne skrive et fullt svar på en oppgave om performativer der begge de obligatoriske komponentene er på plass
7.3Samarbeidsprinsippet og maksimene
  • kunne gjøre rede for samarbeidsprinsippet som en antakelse lytteren gjør, og navngi og forklare alle fire maksimene
  • kunne gjennomføre en implikaturanalyse i tre trinn, med antakelsen bak implikaturen skrevet ut
  • kunne lage egne eksempler på brudd på hver enkelt maksime, med implikaturen i klartekst
  • kunne skille et åpent maksimebrudd fra en løgn, en utmelding og en maksimekollisjon
7.PPrøver til del 7: Pragmatikk og kontekst
  • kunne skille de tre kontekstnivåene fra hverandre under tidspress og peke ut hvilket som gjorde arbeidet
  • kunne skrive en full performativ-oppgave der begge de obligatoriske komponentene er på plass
  • kunne diagnostisere hvilken vellykkethetsbetingelse som svikter, og skille feilslag fra misbruk
  • kunne dekke alle fire maksimene med eget eksempel og utskrevet implikatur på tid

8Språktypologi

8.1Hode og dependent — ordstillingstypologi
  • kunne peke ut hodet i en frase med en test, og si hvilken del av testen som gjorde utslaget
  • kunne avgjøre om en konstruksjon er hodeinitial eller hodefinal, og gjøre det konstruksjon for konstruksjon
  • kunne plassere et språk i ordstillingssystemet med forbehold, og si hva som ville endret konklusjonen
  • kunne forklare hvorfor de typologiske korrelasjonene er tendenser og ikke lover
8.2Markerthet, ikonisitet og økonomi
  • kunne definere markerthet som en relasjon mellom to ledd, og oppgi de fire kriteriene begrepet hviler på
  • kunne plassere et par fra tall, kjønn, tempus eller kasus på markerthetsaksen med kriteriene skrevet ut
  • kunne skille de tre variantene av ikonisitet fra hverandre med egne eksempler
  • kunne føre ikonisitet og økonomi mot hverandre på ett og samme tilfelle, og si hvilket prinsipp som fikk viljen sin
8.3Glossert data fra et ukjent språk — begrunnelsen er verdt tre ganger svaret
  • kunne lese et glossert datasett og si hva hver av de tre linjene gir deg
  • kunne formulere en typologisk hypotese og teste den mot hver enkelt datalinje skriftlig
  • kunne skrive ut hvilken datalinje som ville falsifisert hypotesen din
  • kunne håndtere et datasett som tillater to forsvarlige analyser, og velge med begrunnelse
8.PPrøver til del 8: Språktypologi
  • kunne avgjøre hodets plass i norske konstruksjoner under tidspress, og kommentere korrelasjonen med forbehold
  • kunne plassere grammatiske kategoripar på markerthetsaksen med kriteriene skrevet ut
  • kunne føre ikonisitet og økonomi mot hverandre på nyskrevne tilfeller og begrunne utfallet
  • kunne løse en oppgave med glossert data på tid, med begrunnelsen som hovedsak

9Språkendring og lingvistikkens grunnlag

9.1Synkroni og diakroni — og hva som endrer seg i et språk
  • kunne definere synkroni og diakroni presist og forklare hva skillet gjør for analysen
  • kunne plassere en oppgitt språkendring på riktig nivå og begrunne plasseringen før konklusjonen
  • kunne besvare en billig redegjørelsesoppgave kort og fullstendig, uten å bruke mer tid enn poengene forsvarer
9.2Betinga lydendringer — typene, årsakene og fellesbetegnelsen
  • kunne skille betinga fra ubetinga lydendring og forklare hvorfor omgivelsen er en del av forklaringen
  • kunne navngi endringstype, retning og grad for et oppgitt endringspar, med begrunnelsen før konklusjonen
  • kunne avslutte en analyse av flere lydendringer med den fellesbetegnelsen oppgaven krever
  • kunne lage sitt eget eksempel på en betinga lydendring og vise kontrastgruppa som gjør omgivelsen etterprøvbar
9.3Behaviorisme og mentalisme — og retorikkens fem faser
  • kunne sette behaviorisme og mentalisme opp mot hverandre punkt for punkt, i samme avsnitt
  • kunne gjøre rede for hva hvert av de to grunnsynene forklarer godt og hva det har vansker med
  • kunne gjengi talerens fem arbeidsfaser i klassisk retorikk i riktig rekkefølge, med én setning om hver
9.PPrøver til del 9: Språkendring og lingvistikkens grunnlag
  • kunne løse oppgaver om språkendring under tidspress, med lengden styrt av poengene
  • kunne navngi type og omgivelse for oppgitte lydendringer og avslutte med fellesbetegnelsen
  • kunne plassere en endring på riktig nivå og skrive begrunnelsen før konklusjonen
  • kunne kontrollere egne svar mot en fasit med må-punkter, pluss-punkter og feller

10Eksamenstrening

10.1Transkripsjonsoppgaven fra bestilling til poeng
  • kunne dele transkripsjonsoppgaven i tre ledd og fordele tiden mellom dem etter hva hvert ledd er verdt
  • kunne skrive et bakgrunnsledd som låser de valgene resten av besvarelsen skal være konsistent med
  • kunne skrive en forklaringssetning som navngir det konkrete tegnet og den konkrete omgivelsen i stedet for en generell regel
  • kunne regne ut hva et trekk på et halvt poeng per feil koster i denne oppgaven, og disponere tiden etter det
10.2Beskrivelsesoppgaven — symbol mot ord, begge veier
  • kunne beskrive en norsk konsonant og en norsk vokal i fast akserekkefølge, med et eget eksempelord til hver
  • kunne kontrollere en beskrivelse mot nabolydene til ingen annen norsk lyd passer på den
  • kunne forklare systematikken bak en sammensatt artikulatorisk term, ledd for ledd
  • kunne regne ut hva en halvferdig beskrivelse koster når det ikke gis delpoeng
10.3Segmenteringsoppgaven
  • kunne dele et langt sammensatt ord i morfer og merke hver eneste morf med funksjon
  • kunne skille fugemorfen fra genitivsendelsen og avledningen fra bøyningen med en test
  • kunne skrive en begrunnelseslinje på et grensetilfelle og gjøre rede for den alternative analysen
  • kunne regne ut hva en umerket morf koster når hvert ord gir to poeng og trekket er et halvt poeng per feil
10.4Treoppgaven og setningsleddanalysen
  • kunne bygge et funksjonsmerket konstituenttre nedenfra og opp, med innleiringer hengt under den funksjonen de fyller
  • kunne levere en setningsleddanalyse på helsetningsnivå uten tre, med en test per ledd du er i tvil om
  • kunne argumentere for et tilhektingsvalg med erstatningstesten og flyttetesten
  • kunne regne ut hva et halvt poeng per feilanalysert ledd koster, og hvorfor et halvferdig tre lønner seg
10.5Redegjørelsen og de seks obligatoriske termene
  • kunne føre en redegjørelse i fire trinn med kontrastbegrepet og ett grensetilfelle på plass
  • kunne styre lengden på svaret etter poengsummen i stedet for etter hvor mye du kan om temaet
  • kunne plassere hver av de seks obligatoriske termene i riktig oppgavetype og bruke setningsmalen som får den inn
  • kunne regne ut hva en manglende obligatorisk term koster i en oppgave med delt uttelling
10.6Eksempelverkstedet
  • kunne lese en spesifikasjon som en liste med krav og kontrollere et eget eksempel mot ett krav om gangen
  • kunne skrive koblingssetningen som binder en del av eksempelet til et ledd i definisjonen
  • kunne skrive motprøven som sier hva som ville gjort eksempelet dårlig
  • kunne besvare en punktliste fullstendig, med riktig antall eksempler og én begrunnelseslinje til hvert
10.7Klassifisering med begrunnelse — skriv begrunnelsen først
  • kunne sette opp kandidatkategoriene før du klassifiserer, og prøve dataene mot hver av dem
  • kunne skrive testen ut i stedet for å nevne den, slik at begrunnelsen bærer poengene
  • kunne konkludere skarpt og likevel si hva som ville endret konklusjonen
  • kunne regne ut hva en ubegrunnet konklusjon koster når svaret gir ett poeng og forklaringen tre
10.8Feilvaksinen: de seksten feilene
  • kunne kjenne igjen hver av de seksten feilkodene i et kort utdrag fra en besvarelse
  • kunne rette en passasje med det minste mulige grepet, og si hva rettelsen er verdt
  • kunne kjøre fire kontroller på egen besvarelse som til sammen fanger ti av kodene
  • kunne gjøre rede for at registeret uttrykker sensors forventninger og ikke observerte feil
10.9Modellbesvarelser med poengregnskap
  • kunne lese en poengsatt besvarelse og se hvilke delspørsmål tapene faktisk ligger i
  • kunne skille tap som skyldes svarhåndverk fra tap som skyldes manglende kunnskap
  • kunne sette opp en oppgraderingsmeny for din egen besvarelse, med poengverdi på hvert punkt
  • kunne gjøre rede for at karakternivåene her er definert av poengsum, siden ingen veiledning har en kvalitativ beskrivelse
10.PPrøver til del 10: Eksamenstrening
  • kunne kjenne igjen hva en oppgave ber om før du begynner å svare
  • kunne gjennomføre et komplett øvingssett på ni spørsmål og 65 poeng, med trekkregnskap der oppgavetypen har trekk
  • kunne planlegge rekkefølgen i et sett ut fra poengfordelingen og begrunne planen
Tilbake til EXFAC03-SPR Examen facultatum, språkvitenskap