Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i EXFAC03-SPR Examen facultatum, språkvitenskap

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

223 kompetansemål57 av 57 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

kunne gjøre rede for hvordan EXFAC03-SPR er prøvd i de seks dokumenterte høstterminene, og for hva vi ikke vet om terminene som mangler
kunne prioritere lesingen etter poengvekt, og forklare hvorfor tre saksområder bærer sytti prosent av poengene
kunne kjenne igjen hver av de sju oppgavesjangrene på bestillingen i oppgaveteksten
kunne plassere en poengsum på karakterskalaen og samtidig oppgi de forbeholdene som alltid følger med den skalaen
kunne skrive et svar der begrunnelsen kommer før konklusjonen, og forklare hvorfor poengfordelingen belønner nettopp den rekkefølgen
kunne navngi de seks termene som må stå i svaret for full uttelling, og si hvilket saksområde hver av dem hører til
kunne bygge et eget eksempel i fire trinn og binde hver del av eksempelet til hver del av definisjonen
kunne styre lengden på et svar etter poengsummen på oppgaven i stedet for etter hvor mye du kan om temaet
kunne forklare hva stemthet, artikulasjonssted og artikulasjonsmåte er, i klarspråk og med henvisning til hva munnen faktisk gjør
kunne lese av de tre akseverdiene for en konsonant når du får symbolet, og finne symbolet når du får akseverdiene
kunne forklare systematikken bak et sammensatt stedsnavn, altså skillet mellom den aktive og den passive artikulatoren
kunne kontrollere at en beskrivelse faktisk skiller lyden fra alle nabolydene i norsk
kunne plassere en norsk vokal i vokalfirkanten og oppgi alle fire akseverdiene i fast rekkefølge
kunne gå begge veier mellom vokalsymbol og beskrivelse, og kontrollere svaret mot nabovokalene
kunne forklare hvorfor rundethet er den aksen norsk trenger mest, og hva som skjer når den utelates
kunne skille en diftong fra en enkeltvokal og en reduksjonsvokal fra en full vokal
kunne kjenne igjen og navngi de sju lydfenomenene som gjør norske sammensatte ord krevende å transkribere
kunne si hvilken omgivelse som utløser hvert fenomen, og skrive tegnet fenomenet gir
kunne forklare hvorfor retrofleksregelen også virker over ordgrensen i en sammensetning
kunne bruke hovedtrykk og bitrykk som signal om at et ord er sammensatt
kunne lese konsonanttabellen og vokalfirkanten som kart, og finne et tegn ut fra akseverdier alene
kunne sette lengde, hovedtrykk, bitrykk, aspirasjon og stavelsesbærende konsonant med riktig tegn på riktig plass
kunne forklare hva skråstreker og klammer betyr, og bruke dem konsekvent
kunne planlegge tidsbruken for en transkripsjon som skrives på maskin med innlimte tegn
kunne gjennomføre beskrivelsesprosedyren i fire trinn på en hvilken som helst norsk lyd, uten å slå opp
kunne gå begge veier mellom lydtegn og beskrivelse under tidspress
kunne bruke nabolydskontrollen til å avgjøre om en beskrivelse faktisk oppfyller skillekravet
kunne regne ut hva en manglende akseverdi koster i en oppgave uten delpoeng
kunne gjennomføre beskrivelsesoppgaven i begge retninger under tidspress, med skillekontroll
kunne kjenne igjen de norske særfenomenene i et ord du aldri har sett
kunne forklare systematikken bak et sammensatt artikulatorisk begrep, ledd for ledd
kunne skille fon, fonem og allofon fra hverandre og forklare hva hver av dem er en enhet i
kunne sette opp et minimalt par og kontrollere det posisjon for posisjon før du konkluderer
kunne begrunne hvorfor et manglende minimalt par ikke beviser at to lyder er varianter av samme enhet
kunne binde en fonologisk konklusjon til den varieteten den gjelder for
kunne sette opp omgivelsene to lyder opptrer i, og avgjøre om fordelingen er komplementær
kunne formulere betingelsen for den bundne varianten i én setning og begrunne hvilken variant som er hovedvarianten
kunne skille komplementær distribusjon fra fri variasjon og fra betydningsskillende motsetning
kunne forklare en forskjell mellom de to transkripsjonsnivåene ved å navngi den konkrete omgivelsen
kunne dele et ord i stavelser og plassere hver lyd i ansats, kjerne eller koda
kunne kjenne igjen en stavelsesbærende konsonant og forklare hva som gjør den til en kjerne
kunne kommentere et brudd på sonoritetsprinsippet i fire trinn i stedet for å gjengi prinsippet
kunne levere egne eksempelord som oppfyller en spesifikasjon ledd for ledd, med begrunnelse
kunne typebestemme en fonologioppgave og hente riktig løsningsoppskrift på under et minutt
kunne skrive kontrollen i et minimalt par og listene i en distribusjonsanalyse før du konkluderer
kunne håndtere de tilfellene der to konklusjoner er forsvarlige, ved å oppgi kriteriet du bruker
kunne regne ut hva et ubegrunnet delsvar koster, og prioritere deretter under tidspress
kunne avgjøre om et ordpar er minimalt, med kontrollen skrevet ut posisjon for posisjon
kunne gjennomføre en distribusjonsanalyse på oppgitt materiale og peke ut hovedvarianten med kriteriet navngitt
kunne levere egne eksempelord som oppfyller en stavelsesspesifikasjon krav for krav
kunne kommentere et brudd på sonoritetsprinsippet i fire trinn under tidspress
kunne si hva hver av de to transkripsjonsformene registrerer, og hva som derfor utelates i den ene
kunne skrive én forklaringssetning per tegn som skiller formene, med omgivelsen navngitt
kunne skille de tegnene som skal forklares fra dem som hører hjemme i begge formene
kunne se at to talere kan ha ulike former på begge nivåer uten at noen av dem tar feil
kunne oppgi din språklige bakgrunn slik at den låser konkrete tegn, ikke bare oppgir et sted
kunne transkribere konsistent med den bakgrunnen du selv har oppgitt, gjennom hele besvarelsen
kunne avgjøre om en transkripsjon er forenlig med en oppgitt bakgrunn, og si hvilket tegn som eventuelt bryter
kunne skille et brudd på et valgpunkt fra et brudd på en regel som gjelder alle talere
kunne kjøre transkripsjonsprosedyrens seks trinn på et ord du aldri har sett
kunne prøve betingelsen for hvert av de sju fenomenene i stedet for å gjenkjenne ordtypen
kunne skrive ut fasit for to ulike oppgitte bakgrunner og si hva som er felles for dem
kunne regne ut hva et manglende tegn koster, og prioritere forklaringsleddet deretter
kunne skrive én forklaringssetning per tegn som skiller de to transkripsjonsnivåene
kunne avgjøre om en transkripsjon er forenlig med en oppgitt bakgrunn, og skille kontraktsbrudd fra regelbrudd
kunne levere en fullstendig transkripsjonsbesvarelse i tre ledd innenfor tidsbudsjettet
kunne disponere tiden etter hvilke ledd som har trekk og hvilke som bare har uttelling
kunne skille morf, morfem og allomorf fra hverandre og forklare hva hvert av de tre begrepene gjør i en analyse
kunne vise at to segmenter er allomorfer av samme morfem ved å påvise samme innhold, komplementær fordeling og en betingelse som lar seg formulere
kunne skille lydbetingede fra leksikalsk betingede allomorfer med norske eksempler, og forklare hva en nullmorf gjør i et paradigme
kunne bruke likheten med fonemet og allofonen som argument uten å blande sammen de to nivåene
kunne finne rota og stammen i et langt norsk ord og oppgi begge deler eksplisitt
kunne skille avledningsformativ, bøyningsformativ og sammensetningsformativ fra hverandre ved hjelp av testene som viser forskjellen
kunne merke hver eneste morf i et sammensatt og avledet ord, og skrive én begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt
kunne kjenne igjen et grensetilfelle, skrive ut begge analysene og velge med et uttalt kriterium
kunne kjøre segmenteringsprosedyren i fem trinn på et langt, ukjent norsk ord og merke hver eneste morf
kunne skrive en begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt, og kjenne igjen når et ord er et grensetilfelle med to forsvarlige analyser
kunne sette opp analysen i begge bokas oppsett og velge det som gir raskest fullstendig merking
kunne regne ut hva trekket per feil koster i et konkret ord, og disponere tiden deretter
kunne skille orddanning fra bøyning og begrunne skillet med ordbokstesten
kunne peke ut hode og utfylling i en norsk sammensetning og lese av ordklasse og genus fra hodet
kunne navngi de sju orddanningsmåtene og gi egne, begrunnede eksempler på hver av dem
kunne lese en punktlisteoppgave som en huskeliste med krav, og levere like mange eksempler som oppgaven ber om
kunne sette opp paradigmet for et norsk substantiv, verb eller adjektiv og lese klassetilhørigheten av formene
kunne skille bøyningsklasse fra ordklasse og fra genus, og si hva som definerer hver av dem
kunne begrunne en klasseplassering ved å navngi den formen som avgjør, med begrunnelsen før konklusjonen
kunne omtale uregelmessige former nøytralt og forklare et klasseskille som et skille mellom allomorfer
kunne skille rot, avledningsformativ, bøyningsformativ og sammensetningsformativ fra hverandre og begrunne hver merking
kunne segmentere lange sammensatte ord med fullstendig merking og regne ut hva trekket koster
kunne levere like mange egne orddanningseksempler som oppgaven ber om, hvert med begrunnelse
kunne plassere et ord i bøyningsklasse med paradigmet som belegg
kunne skille ordklassene fra hverandre ved å bruke form, funksjon og betydning i den rekkefølgen
kunne finne hodet i en frase med strykemetoden og navngi frasekategorien etter hodet
kunne vise at en ordgruppe er en frase ved hjelp av flyttetesten, erstatningstesten og spørsmålstesten
kunne holde ordklasse, frasekategori og setningsledd fra hverandre og forklare hvorfor forskjellen betyr noe i en analyse
kunne skille finitt fra infinitt verbal og begrunne skillet med en tidsprøve
kunne identifisere subjekt, objekter, subjektspredikativ og adverbial med samsvar, passivering, pronomenerstatning og flytting
kunne gjennomføre en fullstendig setningsleddanalyse på helsetningsnivå og merke hvert ledd med både funksjon og frasekategori
kunne regne ut hva et trekk på et halvt poeng per feilanalysert setningsledd koster i en gitt analyse
kunne telle setninger ved å telle finitte verbal, og forklare hvorfor kommaer er et upålitelig grunnlag
kunne kjenne igjen at-setning, relativsetning, spørresetning, betingelsessetning og infinitivssetning
kunne merke en leddsetning med den funksjonen den fyller i oversetningen, og oppgi innleiringsnivået
kunne hekte en relativsetning inne i subjektet og begrunne tilhektingen med erstatningstesten
kunne bygge et funksjonsmerket konstituenttre nedenfra og opp i seks trinn, med struktur, funksjon, frasekategori og ordklasse i hvert sitt lag
kunne sette opp treet både som innrykket tekst og som klammenotasjon, og holde nivåene entydige i begge former
kunne avgjøre hvor en preposisjonsfrase eller en leddsetning hekter, og skrive argumentet for valget med erstatningstesten og flyttetesten
kunne regne ut hva trekket per feilanalysert setningsledd koster i et konkret tre, og vurdere hva som lønner seg å levere
kunne sette en norsk fortellende helsetning inn i setningsskjemaet og navngi temaposisjonen og finittposisjonen
kunne si hvilken flytting som er obligatorisk og hvilken som ikke er det, og begrunne begge deler med egne eksempler
kunne skille helsetningens skjema fra leddsetningens ved hjelp av setningsadverbialets plass
kunne skrive et redegjørende svar der begge de obligatoriske termene brukes presist
kunne skille et argument fra et adjunkt med strykningstesten og gjentakelsestesten, og skrive begrunnelsen ut i stedet for bare konklusjonen
kunne gjøre rede for hva argumentstrukturen til et verb er, og vise at tallet på argumenter er en egenskap ved verbet
kunne tildele semantiske roller som agens, patiens, mottaker, instrument, erfarer og sted, og begrunne hver tildeling ut fra situasjonen setningen beskriver
kunne forklare hvorfor setningsledd og semantisk rolle er to ulike spørsmål, og vise det med egne eksempler
kunne gjøre rede for hva en infinitivssetning er, og forklare hvorfor analysen regner med et usynlig subjekt i den
kunne bruke termen kontroll presist og peke ut kontrolløren i hver enkelt setning
kunne skille subjektskontroll fra objektskontroll og vise med egne setningspar at kontrolløren skifter med verbet
kunne skrive et fullstendig svar på et spørsmål om det usynlige subjektet, med termen på plass og hver setning behandlet for seg
kunne skille ordklasse fra setningsledd og merke et ledd med både funksjon og frasekategori
kunne analysere en helsetning i ledd uten tre og regne ut hva trekket per feilanalysert ledd koster
kunne tegne et funksjonsmerket konstituenttre med innleiring i to nivåer og argumentere for en tilhekting
kunne gjøre rede for setningsskjemaet med begge posisjonstermene og skille argument fra adjunkt
kunne skille hva et uttrykk betyr fra hva det viser til, og forklare hvordan to uttrykk kan peke på det samme uten å bety det samme
kunne navngi betydningsrelasjonen mellom to ord og belegge navnet med en test som er skrevet ut
kunne skille hyponymi fra meronymi og de fem typene antonymi fra hverandre
kunne lage egne ordpar til hver relasjon og forklare hvilken del av eksempelet som svarer til hvilken del av definisjonen
kunne skille polysemi, homonymi, homofoni og homografi fra hverandre og belegge skillet med en test
kunne skrive ut argumentet for to konkurrerende analyser av samme ordpar før du velger en av dem
kunne begrunne et valg mellom en synkron og en diakron analyse og si hva som ville endret konklusjonen
kunne forklare hvorfor identisk referanse ikke er tilstrekkelig for full synonymi
kunne prøve et ordpar mot konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning og si hvilken dimensjon som avgjør
kunne merke et omstridt ordpar som omstridt, skrive ut begge lesningene og likevel konkludere
kunne lage et eget ordpar som er synonymt på én dimensjon og ikke på en annen, og forklare koblingen ledd for ledd
kunne navngi betydningsrelasjonen i et ordpar og belegge navnet med en test under tidspress
kunne skrive ut to konkurrerende analyser av det samme ordparet og likevel konkludere
kunne prøve et nær-synonymt par mot konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
kunne løse en frittstående semantikkoppgave i gjeldende eksamensform på tid
kunne skille språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst fra hverandre og si hva hvert nivå bidrar med i tolkningen av en konkret ytring
kunne kjenne igjen deiktiske uttrykk, avgjøre hvor det deiktiske sentrumet ligger, og forklare hvorfor uttrykket er tomt uten situasjonen
kunne analysere en ytring på alle tre nivåene og skrive ut hva som faller bort når ett nivå fjernes
kunne lage egne ytringer som tolkes ulikt i to situasjoner, og begrunne forskjellen med den opplysningen som skapte den
kunne bruke og forklare termen performativ, og skille performative ytringer fra konstative med en prøve som er skrevet ut
kunne gjøre rede for vellykkethetsbetingelsene og vise hva som skjer når hver enkelt av dem svikter
kunne navngi og forklare talerens autorisasjon i sitt eget eksempel, og si hvor myndigheten kommer fra
kunne skrive et fullt svar på en oppgave om performativer der begge de obligatoriske komponentene er på plass
kunne gjøre rede for samarbeidsprinsippet som en antakelse lytteren gjør, og navngi og forklare alle fire maksimene
kunne gjennomføre en implikaturanalyse i tre trinn, med antakelsen bak implikaturen skrevet ut
kunne lage egne eksempler på brudd på hver enkelt maksime, med implikaturen i klartekst
kunne skille et åpent maksimebrudd fra en løgn, en utmelding og en maksimekollisjon
kunne skille de tre kontekstnivåene fra hverandre under tidspress og peke ut hvilket som gjorde arbeidet
kunne skrive en full performativ-oppgave der begge de obligatoriske komponentene er på plass
kunne diagnostisere hvilken vellykkethetsbetingelse som svikter, og skille feilslag fra misbruk
kunne dekke alle fire maksimene med eget eksempel og utskrevet implikatur på tid
kunne peke ut hodet i en frase med en test, og si hvilken del av testen som gjorde utslaget
kunne avgjøre om en konstruksjon er hodeinitial eller hodefinal, og gjøre det konstruksjon for konstruksjon
kunne plassere et språk i ordstillingssystemet med forbehold, og si hva som ville endret konklusjonen
kunne forklare hvorfor de typologiske korrelasjonene er tendenser og ikke lover
kunne definere markerthet som en relasjon mellom to ledd, og oppgi de fire kriteriene begrepet hviler på
kunne plassere et par fra tall, kjønn, tempus eller kasus på markerthetsaksen med kriteriene skrevet ut
kunne skille de tre variantene av ikonisitet fra hverandre med egne eksempler
kunne føre ikonisitet og økonomi mot hverandre på ett og samme tilfelle, og si hvilket prinsipp som fikk viljen sin
kunne lese et glossert datasett og si hva hver av de tre linjene gir deg
kunne formulere en typologisk hypotese og teste den mot hver enkelt datalinje skriftlig
kunne skrive ut hvilken datalinje som ville falsifisert hypotesen din
kunne håndtere et datasett som tillater to forsvarlige analyser, og velge med begrunnelse
kunne avgjøre hodets plass i norske konstruksjoner under tidspress, og kommentere korrelasjonen med forbehold
kunne plassere grammatiske kategoripar på markerthetsaksen med kriteriene skrevet ut
kunne føre ikonisitet og økonomi mot hverandre på nyskrevne tilfeller og begrunne utfallet
kunne løse en oppgave med glossert data på tid, med begrunnelsen som hovedsak
kunne definere synkroni og diakroni presist og forklare hva skillet gjør for analysen
kunne plassere en oppgitt språkendring på riktig nivå og begrunne plasseringen før konklusjonen
kunne besvare en billig redegjørelsesoppgave kort og fullstendig, uten å bruke mer tid enn poengene forsvarer
kunne skille betinga fra ubetinga lydendring og forklare hvorfor omgivelsen er en del av forklaringen
kunne navngi endringstype, retning og grad for et oppgitt endringspar, med begrunnelsen før konklusjonen
kunne avslutte en analyse av flere lydendringer med den fellesbetegnelsen oppgaven krever
kunne lage sitt eget eksempel på en betinga lydendring og vise kontrastgruppa som gjør omgivelsen etterprøvbar
kunne sette behaviorisme og mentalisme opp mot hverandre punkt for punkt, i samme avsnitt
kunne gjøre rede for hva hvert av de to grunnsynene forklarer godt og hva det har vansker med
kunne gjengi talerens fem arbeidsfaser i klassisk retorikk i riktig rekkefølge, med én setning om hver
kunne løse oppgaver om språkendring under tidspress, med lengden styrt av poengene
kunne navngi type og omgivelse for oppgitte lydendringer og avslutte med fellesbetegnelsen
kunne plassere en endring på riktig nivå og skrive begrunnelsen før konklusjonen
kunne kontrollere egne svar mot en fasit med må-punkter, pluss-punkter og feller
kunne dele transkripsjonsoppgaven i tre ledd og fordele tiden mellom dem etter hva hvert ledd er verdt
kunne skrive et bakgrunnsledd som låser de valgene resten av besvarelsen skal være konsistent med
kunne skrive en forklaringssetning som navngir det konkrete tegnet og den konkrete omgivelsen i stedet for en generell regel
kunne regne ut hva et trekk på et halvt poeng per feil koster i denne oppgaven, og disponere tiden etter det
kunne beskrive en norsk konsonant og en norsk vokal i fast akserekkefølge, med et eget eksempelord til hver
kunne kontrollere en beskrivelse mot nabolydene til ingen annen norsk lyd passer på den
kunne forklare systematikken bak en sammensatt artikulatorisk term, ledd for ledd
kunne regne ut hva en halvferdig beskrivelse koster når det ikke gis delpoeng
kunne dele et langt sammensatt ord i morfer og merke hver eneste morf med funksjon
kunne skille fugemorfen fra genitivsendelsen og avledningen fra bøyningen med en test
kunne skrive en begrunnelseslinje på et grensetilfelle og gjøre rede for den alternative analysen
kunne regne ut hva en umerket morf koster når hvert ord gir to poeng og trekket er et halvt poeng per feil
kunne bygge et funksjonsmerket konstituenttre nedenfra og opp, med innleiringer hengt under den funksjonen de fyller
kunne levere en setningsleddanalyse på helsetningsnivå uten tre, med en test per ledd du er i tvil om
kunne argumentere for et tilhektingsvalg med erstatningstesten og flyttetesten
kunne regne ut hva et halvt poeng per feilanalysert ledd koster, og hvorfor et halvferdig tre lønner seg
kunne føre en redegjørelse i fire trinn med kontrastbegrepet og ett grensetilfelle på plass
kunne styre lengden på svaret etter poengsummen i stedet for etter hvor mye du kan om temaet
kunne plassere hver av de seks obligatoriske termene i riktig oppgavetype og bruke setningsmalen som får den inn
kunne regne ut hva en manglende obligatorisk term koster i en oppgave med delt uttelling
kunne lese en spesifikasjon som en liste med krav og kontrollere et eget eksempel mot ett krav om gangen
kunne skrive koblingssetningen som binder en del av eksempelet til et ledd i definisjonen
kunne skrive motprøven som sier hva som ville gjort eksempelet dårlig
kunne besvare en punktliste fullstendig, med riktig antall eksempler og én begrunnelseslinje til hvert
kunne sette opp kandidatkategoriene før du klassifiserer, og prøve dataene mot hver av dem
kunne skrive testen ut i stedet for å nevne den, slik at begrunnelsen bærer poengene
kunne konkludere skarpt og likevel si hva som ville endret konklusjonen
kunne regne ut hva en ubegrunnet konklusjon koster når svaret gir ett poeng og forklaringen tre
kunne kjenne igjen hver av de seksten feilkodene i et kort utdrag fra en besvarelse
kunne rette en passasje med det minste mulige grepet, og si hva rettelsen er verdt
kunne kjøre fire kontroller på egen besvarelse som til sammen fanger ti av kodene
kunne gjøre rede for at registeret uttrykker sensors forventninger og ikke observerte feil
kunne lese en poengsatt besvarelse og se hvilke delspørsmål tapene faktisk ligger i
kunne skille tap som skyldes svarhåndverk fra tap som skyldes manglende kunnskap
kunne sette opp en oppgraderingsmeny for din egen besvarelse, med poengverdi på hvert punkt
kunne gjøre rede for at karakternivåene her er definert av poengsum, siden ingen veiledning har en kvalitativ beskrivelse
kunne kjenne igjen hva en oppgave ber om før du begynner å svare
kunne gjennomføre et komplett øvingssett på ni spørsmål og 65 poeng, med trekkregnskap der oppgavetypen har trekk
kunne planlegge rekkefølgen i et sett ut fra poengfordelingen og begrunne planen

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og svarhåndverket

0.1Slik testes EXFAC03-SPR
  • kunne gjøre rede for hvordan EXFAC03-SPR er prøvd i de seks dokumenterte høstterminene, og for hva vi ikke vet om terminene som mangler
  • kunne prioritere lesingen etter poengvekt, og forklare hvorfor tre saksområder bærer sytti prosent av poengene
  • kunne kjenne igjen hver av de sju oppgavesjangrene på bestillingen i oppgaveteksten
  • kunne plassere en poengsum på karakterskalaen og samtidig oppgi de forbeholdene som alltid følger med den skalaen
0.2Svarhåndverket: begrunn først, bruk termen, lag ditt eget eksempel
  • kunne skrive et svar der begrunnelsen kommer før konklusjonen, og forklare hvorfor poengfordelingen belønner nettopp den rekkefølgen
  • kunne navngi de seks termene som må stå i svaret for full uttelling, og si hvilket saksområde hver av dem hører til
  • kunne bygge et eget eksempel i fire trinn og binde hver del av eksempelet til hver del av definisjonen
  • kunne styre lengden på et svar etter poengsummen på oppgaven i stedet for etter hvor mye du kan om temaet

1Fonetikk og beskrivelsesapparatet

1.1Taleapparatet og de tre aksene i konsonantbeskrivelsen
  • kunne forklare hva stemthet, artikulasjonssted og artikulasjonsmåte er, i klarspråk og med henvisning til hva munnen faktisk gjør
  • kunne lese av de tre akseverdiene for en konsonant når du får symbolet, og finne symbolet når du får akseverdiene
  • kunne forklare systematikken bak et sammensatt stedsnavn, altså skillet mellom den aktive og den passive artikulatoren
  • kunne kontrollere at en beskrivelse faktisk skiller lyden fra alle nabolydene i norsk
1.2Vokalene og vokalbeskrivelsens akser
  • kunne plassere en norsk vokal i vokalfirkanten og oppgi alle fire akseverdiene i fast rekkefølge
  • kunne gå begge veier mellom vokalsymbol og beskrivelse, og kontrollere svaret mot nabovokalene
  • kunne forklare hvorfor rundethet er den aksen norsk trenger mest, og hva som skjer når den utelates
  • kunne skille en diftong fra en enkeltvokal og en reduksjonsvokal fra en full vokal
1.3Norske særfenomener: retroflekser, palataler, aspirasjon og assimilasjon
  • kunne kjenne igjen og navngi de sju lydfenomenene som gjør norske sammensatte ord krevende å transkribere
  • kunne si hvilken omgivelse som utløser hvert fenomen, og skrive tegnet fenomenet gir
  • kunne forklare hvorfor retrofleksregelen også virker over ordgrensen i en sammensetning
  • kunne bruke hovedtrykk og bitrykk som signal om at et ord er sammensatt
1.4IPA-tegnene, diakritikaene og hvordan de settes
  • kunne lese konsonanttabellen og vokalfirkanten som kart, og finne et tegn ut fra akseverdier alene
  • kunne sette lengde, hovedtrykk, bitrykk, aspirasjon og stavelsesbærende konsonant med riktig tegn på riktig plass
  • kunne forklare hva skråstreker og klammer betyr, og bruke dem konsekvent
  • kunne planlegge tidsbruken for en transkripsjon som skrives på maskin med innlimte tegn
1.5Drill: fra symbol til beskrivelse og tilbake
  • kunne gjennomføre beskrivelsesprosedyren i fire trinn på en hvilken som helst norsk lyd, uten å slå opp
  • kunne gå begge veier mellom lydtegn og beskrivelse under tidspress
  • kunne bruke nabolydskontrollen til å avgjøre om en beskrivelse faktisk oppfyller skillekravet
  • kunne regne ut hva en manglende akseverdi koster i en oppgave uten delpoeng
1.PPrøver til del 1: Fonetikk og beskrivelsesapparatet
  • kunne gjennomføre beskrivelsesoppgaven i begge retninger under tidspress, med skillekontroll
  • kunne kjenne igjen de norske særfenomenene i et ord du aldri har sett
  • kunne forklare systematikken bak et sammensatt artikulatorisk begrep, ledd for ledd

2Fonologi, fonem og stavelse

2.1Fon, fonem og allofon — distinktiv opposisjon og minimale par
  • kunne skille fon, fonem og allofon fra hverandre og forklare hva hver av dem er en enhet i
  • kunne sette opp et minimalt par og kontrollere det posisjon for posisjon før du konkluderer
  • kunne begrunne hvorfor et manglende minimalt par ikke beviser at to lyder er varianter av samme enhet
  • kunne binde en fonologisk konklusjon til den varieteten den gjelder for
2.2Komplementær distribusjon, hovedallofon og biallofon
  • kunne sette opp omgivelsene to lyder opptrer i, og avgjøre om fordelingen er komplementær
  • kunne formulere betingelsen for den bundne varianten i én setning og begrunne hvilken variant som er hovedvarianten
  • kunne skille komplementær distribusjon fra fri variasjon og fra betydningsskillende motsetning
  • kunne forklare en forskjell mellom de to transkripsjonsnivåene ved å navngi den konkrete omgivelsen
2.3Stavelsen: ansats, kjerne, koda — og sonoritetsprinsippet
  • kunne dele et ord i stavelser og plassere hver lyd i ansats, kjerne eller koda
  • kunne kjenne igjen en stavelsesbærende konsonant og forklare hva som gjør den til en kjerne
  • kunne kommentere et brudd på sonoritetsprinsippet i fire trinn i stedet for å gjengi prinsippet
  • kunne levere egne eksempelord som oppfyller en spesifikasjon ledd for ledd, med begrunnelse
2.4Drill: fonemanalyse og stavelsesstruktur
  • kunne typebestemme en fonologioppgave og hente riktig løsningsoppskrift på under et minutt
  • kunne skrive kontrollen i et minimalt par og listene i en distribusjonsanalyse før du konkluderer
  • kunne håndtere de tilfellene der to konklusjoner er forsvarlige, ved å oppgi kriteriet du bruker
  • kunne regne ut hva et ubegrunnet delsvar koster, og prioritere deretter under tidspress
2.PPrøver til del 2: Fonologi, fonem og stavelse
  • kunne avgjøre om et ordpar er minimalt, med kontrollen skrevet ut posisjon for posisjon
  • kunne gjennomføre en distribusjonsanalyse på oppgitt materiale og peke ut hovedvarianten med kriteriet navngitt
  • kunne levere egne eksempelord som oppfyller en stavelsesspesifikasjon krav for krav
  • kunne kommentere et brudd på sonoritetsprinsippet i fire trinn under tidspress

3Transkripsjonsverkstedet

3.1De to nivåene: fonetisk transkripsjon mot fonemisk
  • kunne si hva hver av de to transkripsjonsformene registrerer, og hva som derfor utelates i den ene
  • kunne skrive én forklaringssetning per tegn som skiller formene, med omgivelsen navngitt
  • kunne skille de tegnene som skal forklares fra dem som hører hjemme i begge formene
  • kunne se at to talere kan ha ulike former på begge nivåer uten at noen av dem tar feil
3.2Uttalekontrakten: din bakgrunn, din uttale, ditt ansvar
  • kunne oppgi din språklige bakgrunn slik at den låser konkrete tegn, ikke bare oppgir et sted
  • kunne transkribere konsistent med den bakgrunnen du selv har oppgitt, gjennom hele besvarelsen
  • kunne avgjøre om en transkripsjon er forenlig med en oppgitt bakgrunn, og si hvilket tegn som eventuelt bryter
  • kunne skille et brudd på et valgpunkt fra et brudd på en regel som gjelder alle talere
3.3Variantkatalogen og transkripsjonsdrillen
  • kunne kjøre transkripsjonsprosedyrens seks trinn på et ord du aldri har sett
  • kunne prøve betingelsen for hvert av de sju fenomenene i stedet for å gjenkjenne ordtypen
  • kunne skrive ut fasit for to ulike oppgitte bakgrunner og si hva som er felles for dem
  • kunne regne ut hva et manglende tegn koster, og prioritere forklaringsleddet deretter
3.PPrøver til del 3: Transkripsjonsverkstedet
  • kunne skrive én forklaringssetning per tegn som skiller de to transkripsjonsnivåene
  • kunne avgjøre om en transkripsjon er forenlig med en oppgitt bakgrunn, og skille kontraktsbrudd fra regelbrudd
  • kunne levere en fullstendig transkripsjonsbesvarelse i tre ledd innenfor tidsbudsjettet
  • kunne disponere tiden etter hvilke ledd som har trekk og hvilke som bare har uttelling

4Morfologi

4.1Morf, morfem og allomorf
  • kunne skille morf, morfem og allomorf fra hverandre og forklare hva hvert av de tre begrepene gjør i en analyse
  • kunne vise at to segmenter er allomorfer av samme morfem ved å påvise samme innhold, komplementær fordeling og en betingelse som lar seg formulere
  • kunne skille lydbetingede fra leksikalsk betingede allomorfer med norske eksempler, og forklare hva en nullmorf gjør i et paradigme
  • kunne bruke likheten med fonemet og allofonen som argument uten å blande sammen de to nivåene
4.2Rot, stamme og de tre formativtypene
  • kunne finne rota og stammen i et langt norsk ord og oppgi begge deler eksplisitt
  • kunne skille avledningsformativ, bøyningsformativ og sammensetningsformativ fra hverandre ved hjelp av testene som viser forskjellen
  • kunne merke hver eneste morf i et sammensatt og avledet ord, og skrive én begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt
  • kunne kjenne igjen et grensetilfelle, skrive ut begge analysene og velge med et uttalt kriterium
4.3Segmenteringsprosedyren med full merking
  • kunne kjøre segmenteringsprosedyren i fem trinn på et langt, ukjent norsk ord og merke hver eneste morf
  • kunne skrive en begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt, og kjenne igjen når et ord er et grensetilfelle med to forsvarlige analyser
  • kunne sette opp analysen i begge bokas oppsett og velge det som gir raskest fullstendig merking
  • kunne regne ut hva trekket per feil koster i et konkret ord, og disponere tiden deretter
4.4Orddanning: sammensetning, avledning og de øvrige måtene
  • kunne skille orddanning fra bøyning og begrunne skillet med ordbokstesten
  • kunne peke ut hode og utfylling i en norsk sammensetning og lese av ordklasse og genus fra hodet
  • kunne navngi de sju orddanningsmåtene og gi egne, begrunnede eksempler på hver av dem
  • kunne lese en punktlisteoppgave som en huskeliste med krav, og levere like mange eksempler som oppgaven ber om
4.5Bøyningsklasser og paradigmer
  • kunne sette opp paradigmet for et norsk substantiv, verb eller adjektiv og lese klassetilhørigheten av formene
  • kunne skille bøyningsklasse fra ordklasse og fra genus, og si hva som definerer hver av dem
  • kunne begrunne en klasseplassering ved å navngi den formen som avgjør, med begrunnelsen før konklusjonen
  • kunne omtale uregelmessige former nøytralt og forklare et klasseskille som et skille mellom allomorfer
4.PPrøver til del 4: Morfologi
  • kunne skille rot, avledningsformativ, bøyningsformativ og sammensetningsformativ fra hverandre og begrunne hver merking
  • kunne segmentere lange sammensatte ord med fullstendig merking og regne ut hva trekket koster
  • kunne levere like mange egne orddanningseksempler som oppgaven ber om, hvert med begrunnelse
  • kunne plassere et ord i bøyningsklasse med paradigmet som belegg

5Syntaks

5.1Ordklasser og frasekategorier
  • kunne skille ordklassene fra hverandre ved å bruke form, funksjon og betydning i den rekkefølgen
  • kunne finne hodet i en frase med strykemetoden og navngi frasekategorien etter hodet
  • kunne vise at en ordgruppe er en frase ved hjelp av flyttetesten, erstatningstesten og spørsmålstesten
  • kunne holde ordklasse, frasekategori og setningsledd fra hverandre og forklare hvorfor forskjellen betyr noe i en analyse
5.2Setningsleddene og testene som identifiserer dem
  • kunne skille finitt fra infinitt verbal og begrunne skillet med en tidsprøve
  • kunne identifisere subjekt, objekter, subjektspredikativ og adverbial med samsvar, passivering, pronomenerstatning og flytting
  • kunne gjennomføre en fullstendig setningsleddanalyse på helsetningsnivå og merke hvert ledd med både funksjon og frasekategori
  • kunne regne ut hva et trekk på et halvt poeng per feilanalysert setningsledd koster i en gitt analyse
5.3Leddsetninger, subjunksjonaler og innleiring
  • kunne telle setninger ved å telle finitte verbal, og forklare hvorfor kommaer er et upålitelig grunnlag
  • kunne kjenne igjen at-setning, relativsetning, spørresetning, betingelsessetning og infinitivssetning
  • kunne merke en leddsetning med den funksjonen den fyller i oversetningen, og oppgi innleiringsnivået
  • kunne hekte en relativsetning inne i subjektet og begrunne tilhektingen med erstatningstesten
5.4Analysetreet: å bygge et funksjonsmerket konstituenttre
  • kunne bygge et funksjonsmerket konstituenttre nedenfra og opp i seks trinn, med struktur, funksjon, frasekategori og ordklasse i hvert sitt lag
  • kunne sette opp treet både som innrykket tekst og som klammenotasjon, og holde nivåene entydige i begge former
  • kunne avgjøre hvor en preposisjonsfrase eller en leddsetning hekter, og skrive argumentet for valget med erstatningstesten og flyttetesten
  • kunne regne ut hva trekket per feilanalysert setningsledd koster i et konkret tre, og vurdere hva som lønner seg å levere
5.5Norsk setningsskjema: temaposisjon og finittposisjon
  • kunne sette en norsk fortellende helsetning inn i setningsskjemaet og navngi temaposisjonen og finittposisjonen
  • kunne si hvilken flytting som er obligatorisk og hvilken som ikke er det, og begrunne begge deler med egne eksempler
  • kunne skille helsetningens skjema fra leddsetningens ved hjelp av setningsadverbialets plass
  • kunne skrive et redegjørende svar der begge de obligatoriske termene brukes presist
5.6Argumenter, adjunkter og semantiske roller
  • kunne skille et argument fra et adjunkt med strykningstesten og gjentakelsestesten, og skrive begrunnelsen ut i stedet for bare konklusjonen
  • kunne gjøre rede for hva argumentstrukturen til et verb er, og vise at tallet på argumenter er en egenskap ved verbet
  • kunne tildele semantiske roller som agens, patiens, mottaker, instrument, erfarer og sted, og begrunne hver tildeling ut fra situasjonen setningen beskriver
  • kunne forklare hvorfor setningsledd og semantisk rolle er to ulike spørsmål, og vise det med egne eksempler
5.7PRO og kontroll i infinitivssetninger
  • kunne gjøre rede for hva en infinitivssetning er, og forklare hvorfor analysen regner med et usynlig subjekt i den
  • kunne bruke termen kontroll presist og peke ut kontrolløren i hver enkelt setning
  • kunne skille subjektskontroll fra objektskontroll og vise med egne setningspar at kontrolløren skifter med verbet
  • kunne skrive et fullstendig svar på et spørsmål om det usynlige subjektet, med termen på plass og hver setning behandlet for seg
5.PPrøver til del 5: Syntaks
  • kunne skille ordklasse fra setningsledd og merke et ledd med både funksjon og frasekategori
  • kunne analysere en helsetning i ledd uten tre og regne ut hva trekket per feilanalysert ledd koster
  • kunne tegne et funksjonsmerket konstituenttre med innleiring i to nivåer og argumentere for en tilhekting
  • kunne gjøre rede for setningsskjemaet med begge posisjonstermene og skille argument fra adjunkt

6Semantikk

6.1Betydning, referanse og betydningsrelasjonene
  • kunne skille hva et uttrykk betyr fra hva det viser til, og forklare hvordan to uttrykk kan peke på det samme uten å bety det samme
  • kunne navngi betydningsrelasjonen mellom to ord og belegge navnet med en test som er skrevet ut
  • kunne skille hyponymi fra meronymi og de fem typene antonymi fra hverandre
  • kunne lage egne ordpar til hver relasjon og forklare hvilken del av eksempelet som svarer til hvilken del av definisjonen
6.2Polysemi, homonymi og homofoni — og når flere svar er riktige
  • kunne skille polysemi, homonymi, homofoni og homografi fra hverandre og belegge skillet med en test
  • kunne skrive ut argumentet for to konkurrerende analyser av samme ordpar før du velger en av dem
  • kunne begrunne et valg mellom en synkron og en diakron analyse og si hva som ville endret konklusjonen
6.3Full synonymi som stridsspørsmål: konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
  • kunne forklare hvorfor identisk referanse ikke er tilstrekkelig for full synonymi
  • kunne prøve et ordpar mot konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning og si hvilken dimensjon som avgjør
  • kunne merke et omstridt ordpar som omstridt, skrive ut begge lesningene og likevel konkludere
  • kunne lage et eget ordpar som er synonymt på én dimensjon og ikke på en annen, og forklare koblingen ledd for ledd
6.PPrøver til del 6: Semantikk
  • kunne navngi betydningsrelasjonen i et ordpar og belegge navnet med en test under tidspress
  • kunne skrive ut to konkurrerende analyser av det samme ordparet og likevel konkludere
  • kunne prøve et nær-synonymt par mot konnotasjon, bruksbetingelser og sosial betydning
  • kunne løse en frittstående semantikkoppgave i gjeldende eksamensform på tid

7Pragmatikk og kontekst

7.1Kontekst: språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst
  • kunne skille språklig kontekst, situasjonskontekst og kulturkontekst fra hverandre og si hva hvert nivå bidrar med i tolkningen av en konkret ytring
  • kunne kjenne igjen deiktiske uttrykk, avgjøre hvor det deiktiske sentrumet ligger, og forklare hvorfor uttrykket er tomt uten situasjonen
  • kunne analysere en ytring på alle tre nivåene og skrive ut hva som faller bort når ett nivå fjernes
  • kunne lage egne ytringer som tolkes ulikt i to situasjoner, og begrunne forskjellen med den opplysningen som skapte den
7.2Språkhandlinger: performativer, vellykkethetsbetingelser og talerens autorisasjon
  • kunne bruke og forklare termen performativ, og skille performative ytringer fra konstative med en prøve som er skrevet ut
  • kunne gjøre rede for vellykkethetsbetingelsene og vise hva som skjer når hver enkelt av dem svikter
  • kunne navngi og forklare talerens autorisasjon i sitt eget eksempel, og si hvor myndigheten kommer fra
  • kunne skrive et fullt svar på en oppgave om performativer der begge de obligatoriske komponentene er på plass
7.3Samarbeidsprinsippet og maksimene
  • kunne gjøre rede for samarbeidsprinsippet som en antakelse lytteren gjør, og navngi og forklare alle fire maksimene
  • kunne gjennomføre en implikaturanalyse i tre trinn, med antakelsen bak implikaturen skrevet ut
  • kunne lage egne eksempler på brudd på hver enkelt maksime, med implikaturen i klartekst
  • kunne skille et åpent maksimebrudd fra en løgn, en utmelding og en maksimekollisjon
7.PPrøver til del 7: Pragmatikk og kontekst
  • kunne skille de tre kontekstnivåene fra hverandre under tidspress og peke ut hvilket som gjorde arbeidet
  • kunne skrive en full performativ-oppgave der begge de obligatoriske komponentene er på plass
  • kunne diagnostisere hvilken vellykkethetsbetingelse som svikter, og skille feilslag fra misbruk
  • kunne dekke alle fire maksimene med eget eksempel og utskrevet implikatur på tid

8Språktypologi

8.1Hode og dependent — ordstillingstypologi
  • kunne peke ut hodet i en frase med en test, og si hvilken del av testen som gjorde utslaget
  • kunne avgjøre om en konstruksjon er hodeinitial eller hodefinal, og gjøre det konstruksjon for konstruksjon
  • kunne plassere et språk i ordstillingssystemet med forbehold, og si hva som ville endret konklusjonen
  • kunne forklare hvorfor de typologiske korrelasjonene er tendenser og ikke lover
8.2Markerthet, ikonisitet og økonomi
  • kunne definere markerthet som en relasjon mellom to ledd, og oppgi de fire kriteriene begrepet hviler på
  • kunne plassere et par fra tall, kjønn, tempus eller kasus på markerthetsaksen med kriteriene skrevet ut
  • kunne skille de tre variantene av ikonisitet fra hverandre med egne eksempler
  • kunne føre ikonisitet og økonomi mot hverandre på ett og samme tilfelle, og si hvilket prinsipp som fikk viljen sin
8.3Glossert data fra et ukjent språk — begrunnelsen er verdt tre ganger svaret
  • kunne lese et glossert datasett og si hva hver av de tre linjene gir deg
  • kunne formulere en typologisk hypotese og teste den mot hver enkelt datalinje skriftlig
  • kunne skrive ut hvilken datalinje som ville falsifisert hypotesen din
  • kunne håndtere et datasett som tillater to forsvarlige analyser, og velge med begrunnelse
8.PPrøver til del 8: Språktypologi
  • kunne avgjøre hodets plass i norske konstruksjoner under tidspress, og kommentere korrelasjonen med forbehold
  • kunne plassere grammatiske kategoripar på markerthetsaksen med kriteriene skrevet ut
  • kunne føre ikonisitet og økonomi mot hverandre på nyskrevne tilfeller og begrunne utfallet
  • kunne løse en oppgave med glossert data på tid, med begrunnelsen som hovedsak

9Språkendring og lingvistikkens grunnlag

9.1Synkroni og diakroni — og hva som endrer seg i et språk
  • kunne definere synkroni og diakroni presist og forklare hva skillet gjør for analysen
  • kunne plassere en oppgitt språkendring på riktig nivå og begrunne plasseringen før konklusjonen
  • kunne besvare en billig redegjørelsesoppgave kort og fullstendig, uten å bruke mer tid enn poengene forsvarer
9.2Betinga lydendringer — typene, årsakene og fellesbetegnelsen
  • kunne skille betinga fra ubetinga lydendring og forklare hvorfor omgivelsen er en del av forklaringen
  • kunne navngi endringstype, retning og grad for et oppgitt endringspar, med begrunnelsen før konklusjonen
  • kunne avslutte en analyse av flere lydendringer med den fellesbetegnelsen oppgaven krever
  • kunne lage sitt eget eksempel på en betinga lydendring og vise kontrastgruppa som gjør omgivelsen etterprøvbar
9.3Behaviorisme og mentalisme — og retorikkens fem faser
  • kunne sette behaviorisme og mentalisme opp mot hverandre punkt for punkt, i samme avsnitt
  • kunne gjøre rede for hva hvert av de to grunnsynene forklarer godt og hva det har vansker med
  • kunne gjengi talerens fem arbeidsfaser i klassisk retorikk i riktig rekkefølge, med én setning om hver
9.PPrøver til del 9: Språkendring og lingvistikkens grunnlag
  • kunne løse oppgaver om språkendring under tidspress, med lengden styrt av poengene
  • kunne navngi type og omgivelse for oppgitte lydendringer og avslutte med fellesbetegnelsen
  • kunne plassere en endring på riktig nivå og skrive begrunnelsen før konklusjonen
  • kunne kontrollere egne svar mot en fasit med må-punkter, pluss-punkter og feller

10Eksamenstrening

10.1Transkripsjonsoppgaven fra bestilling til poeng
  • kunne dele transkripsjonsoppgaven i tre ledd og fordele tiden mellom dem etter hva hvert ledd er verdt
  • kunne skrive et bakgrunnsledd som låser de valgene resten av besvarelsen skal være konsistent med
  • kunne skrive en forklaringssetning som navngir det konkrete tegnet og den konkrete omgivelsen i stedet for en generell regel
  • kunne regne ut hva et trekk på et halvt poeng per feil koster i denne oppgaven, og disponere tiden etter det
10.2Beskrivelsesoppgaven — symbol mot ord, begge veier
  • kunne beskrive en norsk konsonant og en norsk vokal i fast akserekkefølge, med et eget eksempelord til hver
  • kunne kontrollere en beskrivelse mot nabolydene til ingen annen norsk lyd passer på den
  • kunne forklare systematikken bak en sammensatt artikulatorisk term, ledd for ledd
  • kunne regne ut hva en halvferdig beskrivelse koster når det ikke gis delpoeng
10.3Segmenteringsoppgaven
  • kunne dele et langt sammensatt ord i morfer og merke hver eneste morf med funksjon
  • kunne skille fugemorfen fra genitivsendelsen og avledningen fra bøyningen med en test
  • kunne skrive en begrunnelseslinje på et grensetilfelle og gjøre rede for den alternative analysen
  • kunne regne ut hva en umerket morf koster når hvert ord gir to poeng og trekket er et halvt poeng per feil
10.4Treoppgaven og setningsleddanalysen
  • kunne bygge et funksjonsmerket konstituenttre nedenfra og opp, med innleiringer hengt under den funksjonen de fyller
  • kunne levere en setningsleddanalyse på helsetningsnivå uten tre, med en test per ledd du er i tvil om
  • kunne argumentere for et tilhektingsvalg med erstatningstesten og flyttetesten
  • kunne regne ut hva et halvt poeng per feilanalysert ledd koster, og hvorfor et halvferdig tre lønner seg
10.5Redegjørelsen og de seks obligatoriske termene
  • kunne føre en redegjørelse i fire trinn med kontrastbegrepet og ett grensetilfelle på plass
  • kunne styre lengden på svaret etter poengsummen i stedet for etter hvor mye du kan om temaet
  • kunne plassere hver av de seks obligatoriske termene i riktig oppgavetype og bruke setningsmalen som får den inn
  • kunne regne ut hva en manglende obligatorisk term koster i en oppgave med delt uttelling
10.6Eksempelverkstedet
  • kunne lese en spesifikasjon som en liste med krav og kontrollere et eget eksempel mot ett krav om gangen
  • kunne skrive koblingssetningen som binder en del av eksempelet til et ledd i definisjonen
  • kunne skrive motprøven som sier hva som ville gjort eksempelet dårlig
  • kunne besvare en punktliste fullstendig, med riktig antall eksempler og én begrunnelseslinje til hvert
10.7Klassifisering med begrunnelse — skriv begrunnelsen først
  • kunne sette opp kandidatkategoriene før du klassifiserer, og prøve dataene mot hver av dem
  • kunne skrive testen ut i stedet for å nevne den, slik at begrunnelsen bærer poengene
  • kunne konkludere skarpt og likevel si hva som ville endret konklusjonen
  • kunne regne ut hva en ubegrunnet konklusjon koster når svaret gir ett poeng og forklaringen tre
10.8Feilvaksinen: de seksten feilene
  • kunne kjenne igjen hver av de seksten feilkodene i et kort utdrag fra en besvarelse
  • kunne rette en passasje med det minste mulige grepet, og si hva rettelsen er verdt
  • kunne kjøre fire kontroller på egen besvarelse som til sammen fanger ti av kodene
  • kunne gjøre rede for at registeret uttrykker sensors forventninger og ikke observerte feil
10.9Modellbesvarelser med poengregnskap
  • kunne lese en poengsatt besvarelse og se hvilke delspørsmål tapene faktisk ligger i
  • kunne skille tap som skyldes svarhåndverk fra tap som skyldes manglende kunnskap
  • kunne sette opp en oppgraderingsmeny for din egen besvarelse, med poengverdi på hvert punkt
  • kunne gjøre rede for at karakternivåene her er definert av poengsum, siden ingen veiledning har en kvalitativ beskrivelse
10.PPrøver til del 10: Eksamenstrening
  • kunne kjenne igjen hva en oppgave ber om før du begynner å svare
  • kunne gjennomføre et komplett øvingssett på ni spørsmål og 65 poeng, med trekkregnskap der oppgavetypen har trekk
  • kunne planlegge rekkefølgen i et sett ut fra poengfordelingen og begrunne planen