5.6 Argumenter, adjunkter og semantiske roller
Skillet mellom ledd verbet krever og ledd som kan legges til fritt, verbets argumentstruktur, og de semantiske rollene leddene fyller.
Belegget. Temaet er prøvd i H2021, der ett av spørsmålene gjelder skillet mellom ledd verbet krever og ledd som kan legges til fritt, og i H2022, der to delspørsmål hører hit — det ene ber uttrykkelig om eksempler kandidaten finner på selv. Syntaks som saksområde står i 6 av 6 terminer, utgjør 10 av 45 spørsmål og veier 26 av 114 poeng.
Sjangrene du møter her er tre. Redegjørelsesoppgaven (RED) er den korte, presise framstillingen der begrepet defineres og settes opp mot kontrastbegrepet; den står i 6 av 6 terminer og er den vanligste byggeklossen i emnet. Egeneksempel-oppgaven (EGE) ber deg lage eksempelet selv og si eksplisitt hvilken del av eksempelet som svarer til hvilken del av definisjonen; den står også i 6 av 6 terminer. Klassifiseringsoppgaven (KLA) ber deg avgjøre hva et ledd er, og begrunne avgjørelsen; den står i 3 av 6 terminer.
Poengmekanikken er verdt å merke seg før du leser videre. Der klassifiseringsoppgaven er poengsatt, teller selve svaret 1 poeng og forklaringen 3 poeng (H2025), med den begrunnelsen at sjansen for å gjette riktig er stor når det bare finnes to kandidatkategorier. Sensorveiledningen godtar dessuten flere ulike konklusjoner når de er godt begrunnet. Konklusjonen er altså billig; begrunnelsen er hele varen.
Dette kapitlet bør beherskes. Det er ikke det tyngste i syntaksdelen, men det er limet mellom analysen du gjør i en leddanalyse og innholdet du skal si noe om når oppgaven spør hvem som gjør hva.
To feil forebygges her. Feil #8 er å svare på et klassifiseringsspørsmål uten begrunnelse — altså å skrive «adjunkt» og gå videre, når tre firedeler av poengene ligger i setningen etterpå. Feil #6 er å gi et eksempel uten å begrunne det, altså å levere setningen og la sensor gjette hvorfor du valgte akkurat den.
Forkunnskaper
Dette kapitlet bygger på kap. 5.2, som gir deg leddanalysen. To påstander derfra trenger du friskt, og de står ferdig oppfrisket her.
Fra kap. 5.2: setningsleddene bærer funksjonsetiketter, og settet boka bruker er SUBJEKT, FINITT VERBAL, INFINITT VERBAL, DIREKTE OBJEKT, INDIREKTE OBJEKT, SUBJEKTSPREDIKATIV og ADVERBIAL. Etikettene sier hvilken funksjon leddet har i setningen, ikke hva slags ord det består av.
Og fra samme kapittel: ordklasse er ikke setningsledd. Ordet hagen er et substantiv uansett hvor det står, men det er ikke alltid det samme setningsleddet — i Hagen gror igjen er det subjekt, i Han vanner hagen er det direkte objekt.
Dette kapitlet legger et tredje spørsmål oppå de to. Etter at du vet hva ordklassen er og hva setningsleddet er, kan du fortsatt spørre: måtte leddet være der, og hva gjør det egentlig i situasjonen? Det er de to spørsmålene under.
Frasekategoriene skrives med fullt navn første gang de brukes her: nominalfrase (NP), verbalfrase (VP), adjektivfrase (AdjP), adverbfrase (AdvP) og preposisjonsfrase (PP).
Det verbet ikke klarer seg uten (~12 min)
Si setningen Familien bor høyt for deg selv. Den stopper i lufta. Du venter på en fortsettelse, og ikke fordi setningen er kort — Familien sover er like kort og føles ferdig. Forskjellen ligger i verbet: bo krever et sted, sove gjør det ikke.
Det er hele innsikten dette kapitlet hviler på. Noen ledd er der fordi verbet ikke er komplett uten dem. Andre ledd er der fordi den som snakket, ville si mer. De to typene heter argument og adjunkt, og de skilles med tester du kan gjennomføre på papiret.
Et argument er et ledd som verbet krever for at setningen skal være fullstendig. Tar du det bort, blir setningen ugrammatisk eller ufullstendig — den mangler noe leseren venter på.
Subjektet er argument i nesten alle norske setninger. Direkte og indirekte objekt er argumenter når verbet krever dem. Og noen verb krever et adverbial: bo, legge, sette og vare er ikke komplette uten et sted eller en utstrekning.
Distinksjonen mot adjunkt: et argument er bestilt av verbet. Et adjunkt er lagt til av den som snakker. Det er derfor tallet på argumenter er en opplysning om verbet, mens tallet på adjunkter bare er en opplysning om hvor mye taleren ville få med.
Et adjunkt er et ledd som kan tas bort uten at setningen blir ugrammatisk. Setningen sier mindre etterpå, men den står fortsatt støtt.
Typiske adjunkter er adverbialer som sier hvor, når, hvordan eller hvorfor: i gangen, om morgenen, med et brekkjern, fordi det regnet. Verbet har ikke bestilt dem, og de kan legges til nesten hvilken som helst setning.
Distinksjonen mot argument: adjunktet er fritt i to retninger. Det kan strykes, og det kan gjentas — du kan stable flere adverbialer i samme setning uten at noe brekker. Ingen av delene gjelder et argument.
Blir setningen ugrammatisk eller ufullstendig, var leddet et argument. Står setningen støtt, peker det mot adjunkt. Testen er praktisk fordi du kan gjøre den i hodet på under to sekunder per ledd, og fordi den gir deg begrunnelsen ferdig formulert: du skriver rett og slett ned den strøkne setningen og sier om den holder.
Distinksjonen mot gjentakelsestesten: strykningstesten spør om leddet kan forsvinne, gjentakelsestesten spør om det kan komme flere av samme slag. De to gir samme svar i klare tilfeller og ulikt svar i grensetilfeller — og det er nettopp da du har noe å skrive om.
Dette er den vanligste kilden til at strykningstesten gir et misvisende svar. Vaktmesteren reparerte porten blir ikke ugrammatisk av at du stryker porten — Vaktmesteren reparerte går an. Men verbet leses annerledes: det handler ikke lenger om en bestemt port, men om hva vaktmesteren drev med.
Regelen som redder testen: stryk leddet og spør om verbet fortsatt betyr det samme. Endrer betydningen seg fra en bestemt handling mot et bestemt objekt til en ren aktivitet, var leddet et argument likevel. Skriv den observasjonen ned — det er den som gir uttelling.
Er preposisjonsfrasen i en gammel trebygning et argument eller et adjunkt i disse to setningene?
a) Familien bor i en gammel trebygning.
b) Familien spiser i en gammel trebygning.
b) Adjunkt. Stryk den samme frasen her, og du står igjen med Familien spiser. Den setningen er fullstendig. Spise krever ingen stedsangivelse; frasen er lagt til av den som fortalte, ikke bestilt av verbet.
Kontrollen med gjentakelsestesten. I b kan du stable på flere adverbialer: Familien spiser i en gammel trebygning, ved elva, hver søndag. Det går fint. I a kan du ikke sette inn to stedsargumenter som konkurrerer om den samme plassen: Familien bor i en gammel trebygning i en leilighet er ikke en setning med to argumenter, men en setning som skurrer.
Det som gir uttelling: legg merke til at svaret ikke ligger i frasen. Den er ordrett den samme i begge setninger, med samme form og samme funksjonsetikett. Det som skifter, er verbet — og det er nøyaktig poenget: argumentstrukturen er en egenskap ved verbet, ikke ved leddet du ser på.
b) I setningen Studenten leste artikkelen på lesesalen — hvilket ledd kan du stryke uten at setningen blir ufullstendig?
c) Hva forteller strykningen deg om det leddet?
Når strykningstesten ikke er nok (~10 min)
De klare tilfellene tar strykningstesten på et sekund. De uklare krever mer, og de er verdt å øve på, for det er der oppgaven faktisk skiller mellom besvarelser. Da har du to grep til: gjentakelsestesten, og en ærlig framstilling av at tilfellet er omstridt.
Du kan stable adverbialer i en og samme setning uten at noe brekker: Klassen ryddet på fredag, etter siste time, i all hast. Men en setning har bare ett direkte objekt. Prøver du å sette inn ett til, blir setningen ugrammatisk: Klassen ryddet klasserommet biblioteket er ikke norsk.
Slik bruker du den i praksis: når strykningstesten gir et uklart svar fordi verbet tåler absolutt bruk, prøv å sette inn et ledd til av samme type. Går det, er leddet et adjunkt. Kolliderer de to, konkurrerer de om den samme plassen — og en plass det bare finnes én av, er en argumentplass.
En preposisjonsfrase (PP) ser ut som et adverbial og er det ofte. Men noen verb krever en preposisjonsfrase med en bestemt preposisjon, og da er den et argument.
Bo krever et sted: Familien bor i en trebygning. Legge krever det også: Hun la boka på bordet mot det ufullstendige Hun la boka. Og en del verb krever en bestemt preposisjon: du venter på noe, tviler på noe, består av noe. Bytter du ut preposisjonen, brekker forbindelsen til verbet.
Distinksjonen mot adverbialadjunktet: spør om preposisjonen er valgt av verbet eller av taleren. Venter på bussen — verbet har valgt på. Venter under et halvtak — taleren kunne like gjerne sagt ved kiosken eller ingenting. Det første er argument, det andre adjunkt.
Et grensetilfelle er et ledd der de to testene ikke peker samme vei, eller der lesningen av verbet avgjør svaret. Boka merker slike tilfeller ordrett «(omstridt — begge forsvarlige)» og skriver ut begge lesningene.
Det er ikke en unnvikelse. H2025 godtar uttrykkelig flere ulike konklusjoner når de er godt begrunnet, og gir 3 poeng for forklaringen mot 1 poeng for selve svaret der oppgaven er poengsatt slik. En kandidat som skriver «dette kan analyseres på to måter, og her er argumentet for hver» og deretter velger én, står sterkere enn en som bare velger.
Distinksjonen mot et feil svar: et grensetilfelle er ikke det samme som at alt er lov. Du må fortsatt gjennomføre testene, skrive dem ut og si hva som ville endret konklusjonen din. Det er det som skiller en begrunnet uenighet fra en gjetning.
Klassifiser de to preposisjonsfrasene i setningen nedenfor som argument eller adjunkt, og begrunn hver av dem.
Rektoren snakket med foreldrene i gymsalen.
*Trinn 1 — strykningstesten på i gymsalen. Rektoren snakket med foreldrene. Setningen står støtt. Frasen sier hvor samtalen foregikk, og verbet har ikke bestilt den. Konklusjon: adjunkt. Gjentakelsestesten bekrefter: du kan legge til flere adverbialer i samme setning — i gymsalen, på tirsdag, i en halvtime — uten at noe brekker.
Trinn 2 — strykningstesten på med foreldrene. Rektoren snakket i gymsalen. Denne setningen er også grammatisk. Men den betyr ikke helt det samme: den handler nå om at rektoren snakket, altså om aktiviteten, og ikke lenger om hvem samtalen var med. Det er absolutt bruk av snakke, og strykningstesten alene gir derfor ikke et rent svar.
Trinn 3 — gjentakelsestesten på med foreldrene. Prøv å legge til én til av samme type: Rektoren snakket med foreldrene med lærerne. Det er ikke norsk. De to med-frasene konkurrerer om den samme plassen, og en plass det bare finnes én av, er en argumentplass. Legg dessuten merke til at det er verbet som har valgt preposisjonen med.
Konklusjon: argument, men (omstridt — begge forsvarlige). Den ene lesningen sier at snakke i betydningen «føre en samtale» krever en samtalepartner, og at med foreldrene derfor er et argument. Den andre lesningen sier at snakke er et verb med bare ett argument, at frasen kan strykes, og at den derfor er et adjunkt som spesifiserer hvem samtalen var med. Begge kan forsvares.
Slik skriver du det på eksamen: «Med foreldrene analyserer jeg som argument. Strykningstesten er ikke avgjørende her, fordi snakke tåler absolutt bruk, men gjentakelsestesten er det: to med-fraser kan ikke stå sammen, og preposisjonen er valgt av verbet. Analyserer man snakke* som et rent aktivitetsverb, blir frasen et adjunkt i stedet — det som ville endret konklusjonen min, er altså hvilken lesning av verbet man legger til grunn.» Det svaret inneholder testen, konklusjonen og betingelsen for å konkludere annerledes, og det er hele forskjellen på 1 poeng og 4.
Avgjør for hvert uthevet ledd om det er argument eller adjunkt. Skriv testen ut, ikke bare konklusjonen.
a) Toget stanset i Lillestrøm i tolv minutter.
b) Direktøren plasserte permen øverst i hylla.
c) Barna ventet på bussen under et halvtak.
d) Kokken kuttet grønnsakene med en sløv kniv.
Hvor mange argumenter tar verbet? (~8 min)
Når du har skilt argumenter fra adjunkter i en setning, kan du telle. Tallet du kommer fram til, sier noe om verbet — ikke om setningen du tilfeldigvis leser. Det er en opplysning som følger verbet fra setning til setning, og den heter argumentstrukturen.
Sovne krever ett: den som sovner. Reparere krever to: en som reparerer og noe som blir reparert. Gi krever tre: en som gir, en som får, og noe som blir gitt. Legg merke til at dette er en opplysning du kan slå opp for verbet, uavhengig av hvilken setning du står i.
Distinksjonen mot antall setningsledd: en setning kan ha seks ledd og likevel være bygget på et verb med to argumenter — de fire andre er adjunkter. Argumentstrukturen teller bare de leddene verbet har bestilt.
Et verb med ett argument krever bare den ene deltakeren, og den står som subjekt: Barnet sovnet. Isen smeltet. Telefonen ringte.
Setningen er ferdig med det. Alt annet du legger til — i sofaen, på fire minutter, midt under middagen — er adjunkter.
Merk: at et verb tar ett argument, betyr ikke at setningen alltid er kort. Telefonen ringte tre ganger i løpet av kvelden, midt i det viktigste møtet er en setning med ett argument og tre adjunkter.
Et verb med to argumenter krever to deltakere, typisk som subjekt og direkte objekt: Snekkeren reparerte trappa. Naboen hørte alarmen.
Noen verb med to argumenter tar det andre argumentet som en preposisjonsfrase i stedet for som direkte objekt: Studenten ventet på svaret. Bygget består av tre fløyer.
Merk: mange av disse verbene tåler absolutt bruk — Snekkeren reparerer går an. Det gjør dem ikke til verb med ett argument; det gjør bare at strykningstesten alene ikke avgjør saken.
Et verb med tre argumenter krever tre deltakere. Det klassiske mønsteret er en som gir, en som får og noe som gis: Onkelen ga niesen et sykkelsete.
Det tredje argumentet kan også komme som preposisjonsfrase: Onkelen ga et sykkelsete til niesen. Begge formene har tre argumenter; det som skifter, er hvordan det tredje er pakket.
Distinksjonen mot to argumenter pluss et adjunkt: prøv strykningen. Onkelen ga et sykkelsete mangler noe — hvem fikk det? Sammenlign med Onkelen kjøpte et sykkelsete til niesen, der til niesen kan strykes uten at noe savnes. Gi har tre argumenter; kjøpe har to, pluss et adjunkt som sier hvem det var til.
At et verb tar ett, to eller tre argumenter, er en opplysning om verbet, ikke om setningen. Den følger verbet fra setning til setning, slik ordklassen følger ordet.
Derfor kan du bruke argumentstrukturen som argument når du klassifiserer: finner du ut at bo krever et sted, gjelder det i alle setninger med bo, og du kan si det rett ut i besvarelsen.
Merk fella: noen verb finnes i to varianter med ulik argumentstruktur, og de skrives likt. Isen smeltet har ett argument, Sola smeltet isen har to. Det er ikke slurv, og det er ikke ett verb som «får» et ekstra ledd — det er to argumentstrukturer knyttet til den samme verbformen, og en besvarelse som sier det, viser presis begrepsbruk.
Hvor mange argumenter har verbet i hver av setningene, og hvilke ledd er adjunkter?
a) Isen smeltet i løpet av natta.
b) Sola smeltet isen på taket i løpet av natta.
c) Bestemoren sendte barnebarnet et postkort fra Roma.
b) To argumenter. Her er Sola den som får noe til å skje, og isen det som blir smeltet. Stryk isen, og du sitter igjen med Sola smeltet, som betyr noe annet — nemlig at sola selv smeltet. Både på taket og i løpet av natta kan strykes fritt og er adjunkter. Legg merke til at verbformen er den samme som i a: det er argumentstrukturen som er ulik, ikke ordet.
c) Tre argumenter. Bestemoren er den som sender, barnebarnet den som får, og et postkort det som blir sendt. Stryk barnebarnet, og setningen savner en mottaker på en måte Bestemoren kjøpte et postkort ikke gjør. Fra Roma kan derimot strykes uten tap av fullstendighet, og er et adjunkt.
Slik ser leddanalysen av c ut som tre. Nominalfrase forkortes NP og preposisjonsfrase PP, som i kap. 5.2:
helsetning
SUBJEKT (NP) Bestemoren
substantiv Bestemoren
FINITT VERBAL (V) sendte
verb sendte
INDIREKTE OBJEKT (NP) barnebarnet
substantiv barnebarnet
DIREKTE OBJEKT (NP) et postkort
determinativ et
substantiv postkort
ADVERBIAL (PP) fra Roma
preposisjon fra
substantiv RomaDet som gir uttelling: å si eksplisitt at de tre første leddene er argumenter og det fjerde et adjunkt, og at treet ikke viser den forskjellen. Funksjonsetiketten ADVERBIAL sier hvilken rolle leddet spiller i setningsbygningen, men den sier ingenting om verbet krevde leddet eller ikke. Det er to ulike opplysninger om det samme leddet.
For hvert av verbene under: oppgi argumentstrukturen, skriv en egen setning som viser den, og vis med en strykning at tallet stemmer.
a) sovne
b) låne bort
c) legge
Hva leddet gjør i situasjonen (~15 min)
Til nå har du spurt om leddet måtte være der. Nå kommer et helt annet spørsmål: hva gjør leddet i situasjonen setningen beskriver? Er det noen som handler, noe som blir handlet med, noen som får noe, et redskap, en som opplever noe, eller et sted?
Svaret på det kalles den semantiske rollen til leddet. Legg merke til at spørsmålet er nytt: du kan vite at et ledd er subjekt og at det er et argument, og fortsatt ikke vite hva det gjør.
Den semantiske rollen til et ledd er hva leddet gjør i situasjonen setningen beskriver: hvem som handler, hva som blir handlet med, hvem som får, hva som brukes, hvem som opplever, hvor det skjer.
Rollene boka bruker, er agens, patiens, mottaker, instrument, erfarer og sted. Det finnes framstillinger med flere roller enn disse, og grensene mellom dem trekkes ulikt i ulike framstillinger — det er ærlig å nevne når du bruker dem, og det koster ingenting.
Distinksjonen mot setningsledd: setningsleddet sier hvilken plass leddet har i setningsbygningen. Den semantiske rollen sier hva leddet gjør i verden setningen beskriver. Det er to spørsmål, og de har ikke faste par av svar.
Testen: kan du legge til med vilje eller med hensikt uten at setningen blir rar? Snekkeren reparerte trappa med vilje går an. Da har du en agens.
Distinksjonen mot instrument: agens velger å handle, instrumentet blir brukt. I Snekkeren løsnet listen med et brekkjern er snekkeren agens og brekkjernet instrument, selv om begge er nødvendige for at listen skal løsne.
Testen: spør «hva ble det gjort noe med?». Svaret er patiens. Du kan også prøve passiv: Trappa ble reparert setter patiens i subjektsplassen, og det er nettopp derfor subjekt og rolle ikke er samme sak.
Distinksjonen mot mottaker: patiens blir endret eller berørt, mottakeren får noe overført til seg uten nødvendigvis å endres. I Onkelen ga niesen et sykkelsete er sykkelsetet patiens og niesen mottaker.
Testen: spør «hvem endte opp med det?» eller «hvem var det til?». Mottakeren står typisk som indirekte objekt eller i en til-frase.
Distinksjonen mot sted: en til-frase kan også være et mål i rommet — Hun sendte pakken til Bergen har et sted, ikke en mottaker. Spør om leddet peker på en person eller instans som kan ta imot, eller på et punkt i verden.
Testen: kan du omskrive til «ved hjelp av X»? ved hjelp av en sløv kniv går an, og da er leddet et instrument.
Distinksjonen mot agens: instrumentet handler ikke av seg selv, det brukes. Merk at et instrument likevel kan stå som subjekt: Nøkkelen åpnet døra har et instrument i subjektsplassen, og det er en av de reneste demonstrasjonene av at setningsledd og rolle er to ulike ting.
Testen: prøv med vilje. Naboen hørte alarmen med vilje skurrer — man hører ikke med hensikt, man bare hører. Der med vilje skurrer og leddet likevel peker på et levende vesen, har du typisk en erfarer.
Distinksjonen mot agens: lytte har agens, høre har erfarer. Se på har agens, se har erfarer. Forskjellen ligger i om deltakeren styrer, og den er ofte hele svaret i en klassifiseringsoppgave.
Testen: spør «hvor?». Får du et svar som peker ut et punkt eller et område, har du et sted.
Distinksjonen mot argument og adjunkt: et sted kan være begge deler. I Familien bor i en trebygning er stedet et argument, fordi bo krever det. I Familien spiser i en trebygning er stedet et adjunkt. Rollen er den samme; det er argumentstatusen som skifter. Dette er det klareste beviset på at de to spørsmålene i dette kapitlet er uavhengige av hverandre.
Noen ledd er argumenter uten å ha en semantisk rolle i det hele tatt. Det tydeligste tilfellet er det formelle subjektet: Det regner i Bergen.
Det er subjekt, og det kan ikke strykes — Regner i Bergen er ikke en fullstendig norsk helsetning. Men det peker ikke på noen deltaker i situasjonen. Det er ingen som regner.
Hvorfor dette er verdt å kjenne: det viser at rollene ikke er en oversettelse av setningsleddene. Hadde hvert setningsledd hatt sin faste rolle, ville det formelle subjektet vært umulig. En besvarelse som nevner dette tilfellet i forbifarten, viser at kandidaten har forstått hvorfor de to spørsmålene stilles hver for seg.
Slik analyserer du ett ledd om gangen. Gjennomfør trinnene i rekkefølge, og skriv hvert av dem ned.
1. Stryk leddet og vurder resultatet. Er setningen fortsatt grammatisk, og betyr verbet det samme?
2. Konkluder argument eller adjunkt. Er svaret uklart fordi verbet tåler absolutt bruk, kjør gjentakelsestesten og si hva den viser.
3. Tildel den semantiske rollen ut fra hva leddet gjør i situasjonen, ikke ut fra hvilken funksjon det har. Spør: handler det, blir det handlet med, får det noe, blir det brukt, opplever det noe, eller sier det hvor?
Trinn 3 er det som oftest gjøres feil, og feilen har alltid samme form: kandidaten leser rollen av setningsleddet i stedet for av situasjonen. Subjekt er ikke det samme som agens, og direkte objekt er ikke det samme som patiens.
Gjennomfør de tre trinnene på hvert ledd i setningen nedenfor.
Vaktmesteren åpnet inngangsdøra med en universalnøkkel.
inngangsdøra. Trinn 1: stryk leddet, og du får Vaktmesteren åpnet med en universalnøkkel. Setningen er grammatisk, men verbet leses nå som ren aktivitet uten et bestemt objekt. Trinn 2: gjentakelsestesten avgjør — to direkte objekter kan ikke stå sammen, så leddet er et argument. Trinn 3: døra er det som blir utsatt for handlingen og endrer tilstand fra lukket til åpen. Rollen er patiens.
med en universalnøkkel. Trinn 1: stryk leddet, og du får Vaktmesteren åpnet inngangsdøra, som står helt støtt og betyr det samme. Trinn 2: adjunkt. Trinn 3: nøkkelen blir brukt for å utføre handlingen, og omskrivingen ved hjelp av en universalnøkkel går fint. Rollen er instrument.
Ferdig svar, slik det ville stått på et ark: Vaktmesteren er argument og agens, fordi setningen ikke er fullstendig uten det og fordi vaktmesteren handler med vilje. Inngangsdøra er argument og patiens; strykningen gir en grammatisk setning, men gjentakelsestesten viser at plassen bare finnes én av, og døra er det som endrer tilstand. Med en universalnøkkel er adjunkt og instrument; det kan strykes uten tap, og det kan omskrives til «ved hjelp av».
Legg merke til hva som ikke stemmer overens. Alle tre leddene har ulik rolle, men to av dem er argumenter og ett er adjunkt. Og instrumentet er et adjunkt her — det er ikke en regel. I Bygget består av tre fløyer er av tre fløyer et argument. Sammenhengen mellom rolle og argumentstatus må avgjøres for hvert ledd.
Gjennomfør de tre trinnene på hvert uthevet ledd: argument eller adjunkt, og hvilken semantisk rolle.
a) Journalisten intervjuet ordføreren på rådhustrappa.
b) Bibliotekaren rakte den nye låntakeren et lånekort.
c) Stormen rev taksteinene av naustet.
d) Turgåeren kjente lukten av bål lenge før han så røyken.
Om ett og samme ledd kan du stille tre uavhengige spørsmål, og de har tre ulike svar.
Ordklasse: hva slags ord er dette? Substantiv, verb, preposisjon. Setningsledd: hvilken plass har det i setningsbygningen? Subjekt, direkte objekt, adverbial. Semantisk rolle: hva gjør det i situasjonen? Agens, patiens, instrument.
Merk at ingen av de tre kan leses av de andre. Et substantiv kan være både subjekt og objekt; et subjekt kan være både agens, erfarer og instrument. En besvarelse som holder de tre fra hverandre og sier det høyt, viser presis begrepsbruk — og presis begrepsbruk er det emnet faktisk måler.
Den vanligste feilen i denne delen er å lese rollen av setningsleddet: subjekt blir automatisk agens, direkte objekt blir automatisk patiens. Det stemmer ofte, og derfor er fella så effektiv — men det stemmer ikke alltid, og oppgavene er laget nettopp for de tilfellene der det ikke stemmer.
Se på det samme leddet, Læreren, som subjekt i tre setninger:
Læreren rettet prøvene i helga. Her er Læreren agens. Handlingen er bevisst og styrt, og med vilje kan legges til.
Læreren fikk en blomsterbukett av klassen. Her er Læreren mottaker. Ingen handling utføres av læreren i det hele tatt; hun får noe overført til seg.
Læreren gruet seg til foreldremøtet. Her er Læreren erfarer. Hun opplever noe hun ikke styrer, og gruet seg med vilje skurrer.
Tre setninger, samme ledd, samme setningsledd, tre ulike roller. Og motsatt vei: en og samme rolle kan opptre som ulike setningsledd. I Nøkkelen åpnet døra står instrumentet som subjekt; i Vaktmesteren åpnet døra med nøkkelen står det samme instrumentet som adverbial.
Grepet som holder deg unna fella: når du har funnet setningsleddet, legg det svaret bort. Still deretter rollespørsmålet på nytt fra situasjonen: hvem gjorde noe, hvem opplevde noe, hva ble brukt? Det er to arbeidsoperasjoner, ikke én.
Skriv tre egne setninger:
a) en der subjektet er agens,
b) en der subjektet er erfarer,
c) en der subjektet er instrument.
For hver setning: pek ut hvilken del av setningen som svarer til hvilken del av definisjonen, og si hva som ville gjort setningen til et dårlig eksempel på nettopp den rollen.
Analyser alle leddene i setningen nedenfor. For hvert ledd: argument eller adjunkt, og semantisk rolle. Skriv ut testene, og si for minst ett av leddene hva som ville endret konklusjonen din.
Frivillige delte ut suppe til turgåerne fra en bod ved stien.
Oppgi til slutt argumentstrukturen til verbet, og forklar hvorfor det tallet er en opplysning om verbet og ikke om setningen.
Poengmekanikken: der oppgavetypen er poengsatt, teller svaret 1 poeng og forklaringen 3 poeng (H2025), med den begrunnelsen at det er stor sjanse for å gjette riktig når det bare finnes to kandidatkategorier. Flere ulike konklusjoner godtas når de er godt begrunnet.
Fem trinn som gir uttelling: sett opp kandidatkategoriene, prøv leddet mot hver av dem, skriv testen ut, konkluder, og si hva som ville endret konklusjonen. Det siste trinnet er det de fleste hopper over, og det er det billigste å legge til.
Semantiske roller er et felt der det finnes mye mer å lese enn dette kapitlet dekker. Vil du se hvordan rollene formaliseres, går Tematiske roller, theta-grid og argument mot adjunkt dypere: der møter du theta-grid, altså oppsettet som knytter hvert argument til en rolle i selve verbets oppføring, og proto-roller, som erstatter de faste rollene med et sett egenskaper leddet kan ha mer eller mindre av.
Dette er fordypning i et annet emne, ikke en snarvei. Kapitlet hører til LING1100 Innføring i semantikk og pragmatikk, som er et eget emne ved samme institutt. Theta-grid og proto-roller ligger utenfor det EXFAC03-SPR prøver, og ingen av sensorveiledningene i dette emnet nevner LING1100 med ett ord. Les det fordi det er interessant — aldri som en eksamensrelevant snarvei, og aldri i stedet for kapitlene her.
Og les denne advarselen før du klikker. LING1100 dekker semantikk og pragmatikk, som til sammen er 25 av 114 poeng (21,9 %) i EXFAC03-SPR. En student som leser LING1100-kapitlene i stedet for sine egne, bruker tiden sin på 22 % av poengene og mister de 70 % som ligger i strukturfagene — 80 av 114 poeng. Det er den dyreste lesefeilen du kan gjøre i dette emnet, og den føles produktiv mens du gjør den.
Å lese rollen av setningsleddet i stedet for av situasjonen. Kandidaten ser at leddet er subjekt og skriver agens. Det stemmer i de fleste enkle setningene, og derfor overlever vanen helt til oppgaven bruker høre, få, grue seg eller et instrument i subjektsplassen — som er nøyaktig de setningene en oppgave om semantiske roller pleier å inneholde. Motgiften er å behandle rollespørsmålet som en ny arbeidsoperasjon: legg leddanalysen bort, og spør hva som skjer i situasjonen.
Feil #6 — å gi egne eksempler uten å forklare hvorfor de passer. Kandidaten leverer tre setninger som alle er korrekte, uten et ord om hvilken del av hver setning som svarer til hvilken del av definisjonen. Da har sensor bare kandidatens ord for at koblingen er forstått. Motgiften er én setning per eksempel: «her er Rørleggeren agens, fordi han handler bevisst, og testen med vilje går fint.»
En felle i tillegg, som ikke har eget nummer: å blande de to spørsmålene i kapitlet sammen til ett. Argument mot adjunkt handler om hva verbet krever. Semantisk rolle handler om hva leddet gjør. Et instrument kan være argument i én setning og adjunkt i en annen, og et sted likeså. Behandler du dem som to sider av samme sak, får du riktig svar i de enkle tilfellene og feil i alle de interessante.
Konkret ser løftet slik ut. I stedet for «med foreldrene er et argument» skriver du: «Strykningstesten er ikke avgjørende her, fordi snakke tåler absolutt bruk — Rektoren snakket i gymsalen er grammatisk. Gjentakelsestesten avgjør: to med-fraser kan ikke stå sammen, og preposisjonen er valgt av verbet. Jeg analyserer derfor leddet som argument. Leser man snakke som et rent aktivitetsverb, blir det et adjunkt i stedet.»
Det svaret inneholder fire ting sensor kan gi poeng for: testen, resultatet av den, konklusjonen, og betingelsen for å konkludere motsatt. Det siste er det billigste tillegget i hele emnet — én setning som begynner med «det som ville endret konklusjonen min, er …».
Og et grep til, som koster enda mindre: skriv eksplisitt at setningsledd og semantisk rolle er to ulike spørsmål, og vis det med ett eget eksempel. En kandidat som selv leverer Nøkkelen åpnet døra som demonstrasjon av et instrument i subjektsplassen, har vist forståelsen i stedet for å påstå den.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.