8.3 Glossert data fra et ukjent språk — begrunnelsen er verdt tre ganger svaret

Språkdata presentert med tre linjer per eksempel: originallinje, glosselinje og fri oversettelse. Formen brukes fordi den lar en leser analysere et språk uten å kunne det.

Distinksjonen mot en vanlig oversettelse: en oversettelse gir deg betydningen av helheten. Glossen gir deg betydningen av hver enkelt bit, i den rekkefølgen bitene faktisk står. Det er bitene og rekkefølgen som er dataene dine — helheten er bare kontroll.

Den øverste linja: språkets egne ord, i språkets egen rekkefølge, med bindestrek der et ord er delt i morfemer.

Dette er den linja som bærer ordstillingen. Skal du avgjøre om objektet står foran eller etter verbet, er det her du teller.

Distinksjonen mot den frie oversettelsen: originallinja er data, oversettelsen er hjelp. Bruker du oversettelsens rekkefølge som belegg for språkets ordstilling, har du analysert norsk.

Den midterste linja: én glosse rett under hver bit i originallinja, slik at kolonnene står under hverandre. Innholdsmorfemer glosses med et norsk ord, grammatiske morfemer med en forkortelse i store bokstaver.

Distinksjonen mot originallinjen: glosselinja er analysen noen andre har gjort for deg — den sier hva bitene betyr, ikke hvordan de er ordnet. Det er kombinasjonen av de to linjene som gir deg både betydning og rekkefølge, og det er derfor kolonnene må stå rett under hverandre.

Den nederste linja, i enkle anførselstegn: en vanlig norsk oversettelse av hele eksempelet, uten hensyn til rekkefølgen i originalen.

Den er der for at du skal skjønne hva eksempelet handler om, og for at du skal kunne kontrollere at glossen din henger sammen.

Distinksjonen mot glosselinjen: den frie oversettelsen er omskrevet til norsk grammatikk. Glosselinja er ikke omskrevet i det hele tatt. Den vanligste feilen i denne oppgavetypen er å lese den frie oversettelsen og tro at man har lest dataene.

Tegnet som viser at et ord i originallinja er delt i flere morfemer, og at glossene på den midterste linja hører til hver sin bit, i samme rekkefølge.

I renta-vi med glossen fisken-AKK er renta stammen og -vi en endelse med grammatisk innhold.

Distinksjonen mot mellomrom: mellomrom skiller ord, bindestrek skiller morfemer inne i ett ord. Forskjellen avgjør om du har med en postposisjon å gjøre — et eget ord — eller en kasusendelse, som er en del av ordet.

En forkortelse med store bokstaver som står for et grammatisk innhold i stedet for et norsk ord: AKK for akkusativ, PL for flertall, PST for fortid, DEF for bestemthet, GEN for genitiv.

Forkortelsen forteller deg at biten er grammatisk og ikke leksikalsk, og det er nettopp de grammatiske bitene typologien er ute etter.

Distinksjonen mot en glosse med små bokstaver: små bokstaver betyr at biten oversettes med et vanlig norsk ord, altså at den har et innhold du kan peke på. Store bokstaver betyr at biten har en funksjon. Ser du en glosse i store bokstaver, har du funnet et sted der språket markerer noe grammatisk — og det er et funn du kan bygge en hypotese på.

To linjer som er like på alt unntatt ett punkt, slik at forskjellen i betydning kan tilskrives nettopp det punktet. I datasettet fra sundarisk er linje 1 og linje 2 et slikt par: de har de samme to substantivene, og bare endelsens plassering skiller dem.

Slike par er de mest verdifulle linjene i et datasett, fordi de isolerer én variabel.

Distinksjonen mot en gjentakelse: to linjer som viser samme mønster med ulikt ordmateriale, er en uavhengig bekreftelse. Et minimalt kontrastpar er noe annet: der er ordmaterialet det samme, og bare den ene faktoren varierer.

En påstand formulert i én setning før den er testet: «språket ser ut til å være hodefinalt», «subjektskasusen er umarkert». Hypotesen skrives ned først, slik at det finnes noe å teste mot dataene.

Distinksjonen mot konklusjonen: hypotesen er formulert etter én eller to linjer, konklusjonen etter alle. Skriver du bare konklusjonen, har leseren ingen måte å se hva du prøvde — og det er prøvingen som er verdt de tre poengene.

Gjennomgangen der hypotesen holdes opp mot linje 1, linje 2 og så videre, med en setning per linje om hva linja bidrar med.

En linje som ikke sier noe om konstruksjonen, skal ha sin setning likevel: «linje 4 har ikke objekt og sier derfor ingenting om denne konstruksjonen».

Distinksjonen mot en oppsummering: en oppsummering sier «alle linjene bekrefter hypotesen». Testen sier hvilken linje som bekrefter hva, og hvorfor. Bare den siste formen viser at du faktisk har lest dataene, og bare den fanger opp linja som ikke passer.

Den observasjonen som ville tvunget deg til å svare noe annet. Den skrives ut konkret, med ordene i den rekkefølgen den ville hatt: «hadde linje 3 vært lano hentu i betydningen i huset, måtte konklusjonen blitt blandingstype».

Distinksjonen mot et generelt forbehold: «det kan finnes unntak» er en frase alle kan skrive uten å ha lest noe som helst. En utskrevet falsifiserende linje viser at du vet nøyaktig hva konklusjonen din hviler på, og det er den forskjellen sensor kan se.

Fordelingen H2025 oppgir for typologioppgaven med glossert materiale: 1 poeng for riktig svar og 3 poeng for forklaringen, til sammen 4 poeng.

Regnskapet er verdt å ha i hodet mens du skriver, fordi det avgjør hvor tiden skal brukes: konklusjonen tar ett minutt, begrunnelsen tar resten.

Distinksjonen mot trekkreglene i strukturfagene: transkripsjonen, segmenteringen og analysen av setningsledd har oppgitt trekk per feil i H2025. For typologioppgaven er det ikke oppgitt noe slikt trekk, bare fordelingen mellom svar og forklaring.

Situasjonen der dataene tillater mer enn én forsvarlig konklusjon. Riktig håndtering er å skrive ut begge, peke ut datalinja som skiller dem, og velge med begrunnelse — for eksempel med at den ene analysen forklarer alle linjene med færre antakelser.

Distinksjonen mot å være vag: å skrive ut begge analysene er ikke det samme som å la være å konkludere. Du skal fortsatt velge. Forskjellen er at valget er begrunnet med hva det koster å velge det andre, og et slikt svar er sterkere enn et som later som spørsmålet var enkelt.