10.3 Segmenteringsoppgaven
Morfologisk segmentering med fullstendig merking, ført som eksamenssvar med trekkregnskap og med grensetilfellene begrunnet.
Bestillingen er stabil: del ordet i morfer, og merk hver morf som rot, avledningsformativ, bøyningsformativ eller sammensetningsformativ.
Tre sensorkrav styrer føringen din. Merkingen må være fullstendig — ingen morf får stå umerket. Opplysningene om røtter, stammer, avlednings- og bøyningsformativer må være eksplisitte hele veien. Til gjengjeld er oppsettet fritt så lenge analysen er forståelig: du kan skrive lineært eller sette opp en tabell, og ingen av delene gir eller koster poeng i seg selv.
⚠ Og det viktigste av alt: den nyeste sensorveiledningen godtar uttrykkelig alternative analyser i grensetilfeller. Det samme segmentet kan godtas både som rot og som avledning når analysen er begrunnet. Derfor er en begrunnelseslinje på ett grensetilfelle mer verdt enn et pent oppsett på alle fem ordene.
Morfologi samlet står i 6 av 6 terminer og er 25 av 114 poeng. Segmenteringsoppgaven er én del av det, med sitt eget tall — 3 av 6 terminer.
Forkunnskaper
Dette kapitlet er sjangertreningen til kap. 4.3 og hviler på kap. 4.2 og kap. 4.1.
Fra kap. 4.2: de fire merkelappene er rot (den leksikalske kjernen), avledningsformativ (lager et nytt leksem og kan skifte ordklasse), bøyningsformativ (uttrykker en grammatisk kategori uten å lage et nytt ord) og sammensetningsformativ (fugemorfen som binder to røtter, i norsk oftest -s- eller -e-).
Fra samme kapittel: rekkefølgeregelen — bøyningsformativet står ytterst, avledningene innenfor. Kommer noe etter et formativ, er det formativet sjelden et bøyningsformativ.
Fra kap. 4.1: en morf er det konkrete segmentet i ordet, et morfem er den abstrakte enheten bak, og allomorfer er variantformer av samme morfem.
Føringsmalen — fem trinn og to lovlige oppsett (~10 min)
(1) finn rota eller røttene ved å lete etter det som bærer den leksikalske betydningen
(2) skrell av bøyningsformativet ytterst
(3) identifiser avledningene innenfra og ut
(4) merk fugemorfene
(5) skriv én begrunnelseslinje for hver merking som ikke er opplagt
Oppsett 1 — lineært. Skriv morfene med bindestrek mellom, og sett merkelappen i parentes rett etter hver:
venn (rot) · -skap (avledningsformativ) · -s- (sammensetningsformativ) · bånd (rot) · -ene (bøyningsformativ)
Oppsett 2 — tabell. Én rad per morf, med kolonnene morf, merkelapp og eventuell begrunnelse. Tabellen tar lengre tid å sette opp for hånd, men gjør det umulig å glemme en morf.
Begge er lovlige, fordi oppsettet uttrykkelig er fritt så lenge analysen er forståelig. Det som ikke er fritt, er merkingen: hver eneste morf skal ha en lapp.
Tidsbudsjettet: oppgaven er verdt 10 av 65 poeng, altså rundt en halvtime etter modellen med tre minutter per poeng. Med fem ord blir det omtrent fem minutter per ord, og da er begrunnelseslinjene regnet med.
Den morfen som bærer ordets leksikalske betydning, og som ikke kan brytes ned i mindre betydningsbærende deler. Et sammensatt ord har flere røtter — én per ledd.
Skillet mot stamme: rota er den nakne kjernen. Stammen er det bøyningsformativet fester seg til, og den kan bestå av rot pluss én eller flere avledninger. I uvennligheten er venn rota, mens uvennlighet er stammen som -en fester seg til.
Et formativ som lager et nytt leksem, altså et nytt oppslagsord, og som ofte skifter ordklasse: -het lager substantiv av adjektiv, -lig lager adjektiv av substantiv, og prefikset u- snur betydningen uten å skifte ordklasse.
Skillet mot bøyningsformativ: et bøyningsformativ gir en ny form av det samme ordet, og formene står i et paradigme. -het gir deg et nytt ord i ordboka; -en gir deg bestemt form av det ordet du allerede hadde.
Et formativ som uttrykker en grammatisk kategori — tall, bestemthet, tempus, gradbøying — uten å lage et nytt ord. Det står ytterst i ordet, og som regel kommer ingenting etter det.
Testen som avgjør: står formen i et paradigme sammen med de andre formene av samme ord? Da er formativet bøyning. Finner du formen som eget oppslag i en ordbok, er det avledning.
Fugemorfen som binder to røtter sammen i en sammensetning. I norsk er -s- og -e- de to vanlige, som i vennskapsbånd og kjøpekraft. Den har ingen egen betydning og fyller ingen grammatisk funksjon — den binder.
Skillet mot bøyningsformativet -s: genitivs-s står ytterst og gir en grammatisk form av ordet. Fugemorfen står inne i ordet, med en ny rot etter seg. Kommer det en rot etter s-en, er den en fuge.
Måten svaret settes opp på: hver morf skrevet ut, hver morf merket, og en begrunnelseslinje der merkingen ikke er opplagt. Malen kan settes lineært eller som tabell.
Skillet mot et pent oppsett: oppsettet er uttrykkelig fritt, og et vakkert satt svar med to umerkede morfer er dårligere enn et rotete svar der alle morfene har lapp. Tiden går til merkingen, ikke til streker.
Den ene setningen du skriver per merking som ikke er opplagt: hvorfor du regner for- som en avledning og ikke som en del av rota, eller hvorfor -s- er en fuge og ikke en genitiv.
Hvorfor den betaler seg: den nyeste sensorveiledningen godtar alternative analyser i grensetilfeller. Uten begrunnelse er en alternativ analyse bare et avvik; med begrunnelse er den en analyse.
Hvert ord gir 2 poeng, og hver feil koster 0,5 poeng. Et ord med åtte morfer der to står umerket, taper altså 1 poeng av de to — halve ordet — uten at noe av det du faktisk skrev, var galt.
Konsekvensen: en umerket morf koster like mye som en feilmerket. Det er alltid bedre å sette en lapp du er usikker på, og skrive én linje om usikkerheten, enn å la morfen stå naken.
Et segment der to analyser begge er forsvarlige: for- som prefiks eller som del av rota, -e- som fugemorf eller som del av en verbstamme, ledig som udelelig rot eller som rot pluss avledning.
Slik skrives det: velg én analyse, skriv den, og legg til én linje om at den andre også kan forsvares og hva som i så fall taler for den. Det er nettopp denne formen den nyeste veiledningen godtar — og som en fasit med bare ett svar ville lært deg bort fra.
Nyskrevet modellbesvarelse — skrevet av oss for denne boka. EXFAC03-SPR-arkivet har fire sensorveiledninger som beskriver hva sensor forventer, men ingen publiserte besvarelser og ingen løsninger fra UiO. Dette er derfor ikke en ekte kandidatbesvarelse.
Oppgaven (nyskrevet, i segmenteringssjangeren): Del ordene arbeidsledigheten og hjelpeløsheten i morfer, og merk hver morf som rot, avledningsformativ, bøyningsformativ eller sammensetningsformativ. Begrunn de merkingene som ikke er opplagte.
Ord 1 — arbeidsledigheten
arbeid (rot) · -s- (sammensetningsformativ) · ledig (rot) · -het (avledningsformativ) · -en (bøyningsformativ)
Begrunnelser:
«-s- er en fugemorf og ikke en genitivsendelse, fordi det kommer en ny rot etter den. En genitivs-s står ytterst i ordet.
-het er en avledning: den lager et nytt substantiv av adjektivet arbeidsledig, og formen arbeidsledighet er et eget oppslagsord.
-en er bøyning: det gir bestemt form entall av det samme substantivet, og formen står i paradigmet sammen med arbeidsledighet og arbeidsledigheter.»
Margnotat: legg merke til at hver begrunnelse peker på en test, ikke på en følelse. Fugen kjennes på at det kommer en rot etter; avledningen på at resultatet er et nytt oppslagsord; bøyningen på at formen står i et paradigme.
(omstridt — begge forsvarlige) ledig kan analyseres som én udelelig rot, slik det er gjort over. Det er også forsvarlig å analysere det som led- pluss avledningsformativet -ig, siden -ig danner adjektiver av flere norske stammer. Velger du den analysen, må du kunne si hva led- betyr på egen hånd — og nettopp der er den første analysen sterkest.
Margnotat: dette avsnittet er ikke en unnvikelse. Den nyeste sensorveiledningen godtar uttrykkelig at det samme segmentet analyseres på to måter når analysen er begrunnet, og en kandidat som ser grensetilfellet og skriver én linje om det, viser mer enn en som ikke ser det.
Ord 2 — hjelpeløsheten
hjelp (rot) · -e- (sammensetningsformativ) · -løs (avledningsformativ) · -het (avledningsformativ) · -en (bøyningsformativ)
Begrunnelser:
«-løs er en avledning og ikke en rot i en sammensetning: det finnes ikke som selvstendig ord med denne betydningen, og det danner adjektiver av substantiver i en hel serie norske ord.
-het legger seg utenpå adjektivet og lager substantiv, akkurat som i det første ordet. Rekkefølgen er ikke tilfeldig: avledningene kommer innenfra og ut, og bøyningen ytterst.»
(omstridt — begge forsvarlige) -e- kan regnes som fugemorf, slik det er gjort her. Det kan også regnes som en del av verbstammen hjelpe, og da har ordet fire morfer og ikke fem. Begge analyser er forsvarlige; det som ikke er forsvarlig, er å la -e- stå umerket.
Poengregnskap
Med 2 poeng per ord og trekk 0,5 poeng per feil:
besvarelsen over — full uttelling på begge ord, 4 poeng
samme segmentering, men uten lapp på -s- og -e- — trekk 0,5 per umerket morf, altså 1 poeng borte, halvparten av det de to ordene var verdt
samme segmentering med -het merket som bøyningsformativ i begge ord — trekk 0,5 per feil, altså 1 poeng borte
Legg merke til hva som er dyrt. Ingen av tapene over skyldes at kandidaten segmenterte galt. De skyldes manglende eller feil merkelapper — og det er nøyaktig det de fire sensorveiledningene ber om at skal være eksplisitt hele veien.
Under står fire ord ferdig delt. Sett riktig merkelapp på hver morf, og skriv én begrunnelseslinje der merkingen ikke er opplagt.
a) venn + skap + s + bånd + ene
b) kjøp + e + kraft + en
c) u + venn + lig + het + en
d) opp + dag + else + ne
Del ordene i morfer og merk hver morf.
a) treningsopplegget
b) matvareprisene
c) beskyttelsen
d) barnehagelærerne
e) usannsynligheter
Del ordene i morfer og merk hver morf. Minst to av ordene har et segment der to analyser er forsvarlige: skriv begge, velg én, og begrunn valget.
a) uforglemmelige
b) framtidsutsiktene
c) rettferdigheten
d) forhandlingsutvalgene
e) snøfnuggene
b) En kandidat leverer samme segmentering som deg, men lar de to fugemorfene stå umerket og merker -het som bøyningsformativ. Regn ut hva besvarelsen hennes gir, når ordet er verdt 2 poeng og trekket er 0,5 poeng per feil.
c) Du har fire minutter igjen og to ord igjen. Begrunn hva du gjør med tiden, ut fra trekkreglene.
#9 — å tro at grensetilfellet har ett riktig svar. Den nyeste veiledningen godtar uttrykkelig at det samme segmentet analyseres som rot eller som avledning, når analysen er begrunnet. En kandidat som ser tvilen og skriver én linje om den, står sterkere enn en som ikke ser den.
Å bruke tid på oppsettet i stedet for på merkingen. Oppsettet er uttrykkelig fritt. Et vakkert satt svar med to umerkede morfer taper 1 poeng av 2 på det ordet.
Varsellampe. Tell morfene i svaret ditt, og tell merkelappene. Er tallene ulike, har du allerede tapt et halvt poeng per differanse.
Grepet som løfter denne oppgaven, er begrunnelseslinjen på grensetilfellet. Alle klarer å dele vennskapsbånd. Det som skiller, er linjen som sier hvorfor -s- er en fuge og ikke en genitiv, og linjen som sier at ledig også kunne vært delt.
Grep nummer to koster ti sekunder: skriv stammen ved siden av rota der ordet har flere avledninger. «Rota er venn, stammen som bøyningen fester seg til, er uvennlighet.» Sensorveiledningene ber uttrykkelig om at opplysningene om røtter og stammer skal være eksplisitte — og det er det de færreste faktisk skriver.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.