4.4 Orddanning: sammensetning, avledning og de øvrige måtene
Hvordan nye ord blir til i norsk, med sammensetning og avledning som hovedveiene og forkorting, sammentrekning, konversjon og lån som de øvrige.
- Belegget: orddanning er prøvd i H2011-3, som er en punktliste der hvert punkt ber om et ord som passer en beskrivelse, og der du i tillegg skal forklare kort hvorfor eksemplene dine er riktige. H2018-5 ber om to eksempler på hver av orddanningsmåtene. H2020-6 har tre deloppgaver med egne eksempler i hver. Morfologi som saksområde står i 6 av 6 terminer, utgjør 8 av 45 spørsmål og 25 av 114 poeng.
- Sjangrene: egeneksempel-oppgaven (EGE) — der du selv skal finne ordene og si hvorfor de passer — og redegjørelsesoppgaven (RED), der du skal forklare hva som skiller orddanningsmåtene fra hverandre.
- Trekkregelen du må kunne utenat: ber oppgaven om to eksempler, gir ett eksempel halv uttelling. H2018 sier uttrykkelig at færre eksempler enn bestilt trekker. Det er den billigste feilen i emnet, fordi den ikke skyldes manglende kunnskap, men manglende telling.
- Og en regel som gir gratis poeng den andre veien: H2020 sier at begrunnede egeneksempler teller litt mer selv når begrunnelsen ikke er uttrykkelig bedt om. Én setning per eksempel koster ti sekunder.
Dette kapitlet bør beherskes. Det er lettere enn segmenteringsdrillen, men det ligger tettere på det oppgavene faktisk ber om.
Forkunnskaper
Forkunnskaper: kap. 4.2.
Du trenger de tre formativtypene herfra, og du trenger dem for å kunne si hva slags orddanning et ord er resultat av.
Fra kap. 4.2: et avledningsformativ lager et nytt leksem — et nytt ordbokord — og skifter ofte ordklasse, mens et bøyningsformativ bare gir en ny form av det samme ordet. Et sammensetningsformativ er fugemorfen som binder to røtter, i norsk oftest -s- eller -e-.
Og skillet som hele dette kapitlet hviler på: orddanning lager nye ord, bøyning lager former av ord som allerede finnes. Trygghet er et nytt ord dannet av trygg; tryggere er en form av trygg. Ordboka har ett oppslag for det ene og to for det andre, og det er den testen du kommer til å bruke hele veien.
Malen for egeneksempler står i kap. 0.2, og her brukes den for første gang på fullt fagstoff.
Der nye ord kommer fra (~5 min)
Norsk får omtrent daglig nye ord, og nesten ingen av dem er funnet opp fra bunnen. Ladestasjon er to gamle ord satt sammen. Digitalisering er en kjede av kjente byggeklosser hektet på hverandre. App er et langt ord som er kappet. Å google er et navn som er gjort om til et verb uten at noe er lagt til.
Det finnes altså et lite antall måter å lage ord på, og de er så vidt få at de kan telles på to hender. Å kunne dem er den ene halvparten av dette kapitlet. Den andre halvparten er å kunne finne et eget eksempel på hver av dem, og si i én setning hvorfor eksempelet passer — for det er nøyaktig det oppgavene ber om.
Legg merke til én ting med en gang: de fleste nye ordene i norsk lages ved sammensetning. Det er ikke tilfeldig, og det henger sammen med hvordan norsk er bygget som språk. Den tråden plukkes opp igjen i kap. 8.1.
Måtene et språk lager nye leksemer på — altså nye ordbokord, ikke nye former av gamle.
Norsk har to hovedveier, sammensetning og avledning, og et sett med mindre veier: forkorting, sammentrekning, konversjon, lån og tilbakedanning. Til sammen er det de sju du skal kunne navngi og gi eksempler på.
Distinksjonen mot bøyning: orddanning gir et nytt oppslag i ordboka, bøyning gir en ny form av et oppslag som allerede står der. Bygning er dannet, bygningen er bøyd. Blander du de to, svarer du på et annet spørsmål enn det som er stilt, og det er en dyr feil i en oppgave som utelukkende handler om orddanning.
Ordet som ordboksoppslag: den abstrakte enheten som alle bøyningsformene er former av.
Hus, huset, hus og husene er fire former av ett leksem. Hus og husbåt er to leksemer, fordi det andre er et nytt ord og ikke en form av det første.
Distinksjonen mot ordform: leksemet er det du slår opp, ordformen er det som står i teksten. Det er nyttig i praksis, fordi testen på om noe er orddanning eller bøyning, kan formuleres helt konkret: ville dette stått som eget oppslag?
Den ene testen du bruker på hvert eneste ord i dette kapitlet: er resultatet et nytt oppslag eller en ny form?
Tre kjennetegn følger med. Orddanning kan skifte ordklasse — trygg er adjektiv, trygghet er substantiv — mens bøyning aldri gjør det. Orddanning er ofte uforutsigbar i betydning: bygning betyr ikke bare «det å bygge». Og bøyningen står ytterst i ordet, utenfor alt som er dannet.
Distinksjonen som blir prøvd: tryggere og trygghet ser like ut i formen — rot pluss en endelse — og er helt ulike i status. Den første er en form av trygg, den andre er et nytt ord. Sier du dette eksplisitt i et svar, har du vist at du kan skillet og ikke bare kjenner ordene.
Sammensetning (~13 min)
Sammensetning er å sette to eller flere røtter sammen til ett ord. Det er den mest brukte orddanningsmåten i norsk, og den er nesten ubegrenset produktiv: du kan lage ladestasjonskø og bli forstått uten at ordet har stått i noen ordbok.
To ting skal du kunne si om enhver norsk sammensetning. Det første er hvilket ledd som er hodet og hvilket som er utfyllingen. Det andre er om det står en fugemorf mellom dem.
Orddanning ved at to eller flere røtter settes sammen til ett leksem, med eller uten fugemorf mellom seg.
Sommerferie, husbåt, tannlegekontor og fredsavtale er alle sammensetninger. Leddene er selvstendige ord hver for seg, og det er nettopp derfor sammensetning er lett å kjenne igjen: du kan si begge delene alene og få mening.
Distinksjonen mot avledning: i en sammensetning er begge leddene røtter som kan stå alene. I en avledning er minst det ene leddet en morf som ikke kan stå alene — u-, -het, -lig. Grensen er skarp i de fleste ord og uklar i noen få, som hjelpeløs, der -løs har ett bein i hver leir.
Det leddet som bestemmer hva ordet er: ordklassen, genus og den overordnede betydningen.
En sommerferie er en ferie, ikke en sommer. En feriesommer er en sommer, ikke en ferie. Hodet er det siste leddet i begge, og det er derfor de to ordene betyr noe helt forskjellig selv om delene er de samme.
Testen som alltid virker: sett er en slags mellom deg og ordet. En husbåt er en slags båt, altså er båt hodet. Distinksjonen mot utfyllingen: utfyllingen avgrenser, hodet bestemmer. Og genus følger hodet: en båt gir en husbåt, et hus gir et båthus.
Det leddet som avgrenser eller presiserer hodet, uten å bestemme hva ordet er.
I tannlegekontor er tannlege utfylling og kontor hode: ordet betegner et kontor av et bestemt slag. Utfyllingen kan selv være sammensatt, slik tannlege er, og sammensetninger kan derfor bygges i flere omganger.
Distinksjonen mot hodet: bytt om leddene, og du ser forskjellen med en gang. Kontortannlege ville betegnet en tannlege, ikke et kontor. Merk: utfyllingen sier ingenting sikkert om forholdet mellom leddene — en fiskesuppe er laget av fisk, en fiskestang er laget for fisk, og det står ikke i ordet hvilken av delene som gjelder.
I norske sammensetninger står hodet til høyre, altså sist.
Regelen gjelder så godt som unntaksfritt i moderne norsk, og den er grunnen til at du kan avgjøre ordklasse og genus for et ord du aldri har sett: ladestasjonskø er en kø fordi kø står sist, og det heter en ladestasjonskø fordi det heter en kø.
Distinksjonen mot andre språk: hodeplassering er ikke en universell regel, men et trekk ved det enkelte språket, og det er nettopp den typen trekk språktypologien sammenligner språk på. Tråden tas opp i kap. 8.1. Merk: regelen sier hvor hodet står, ikke hvordan leddene henger sammen betydningsmessig.
Den betydningstomme morfen som binder to ledd i en sammensetning, i norsk oftest -s- eller -e-.
Fredsavtale har -s-, hestesko har -e-, og husbåt har ingen. Om et bestemt ord får fuge, er i stor grad et spørsmål om vane, ikke om regler — derfor heter det arbeidsdag og arbeidsrom, men arbeidskraft og arbeidsplass ved siden av hjemmekontor.
Distinksjonen mot bøyning: fugen ser ut som eieform eller flertall, men uttrykker ingen av delene. Konsekvens for oppgaveløsning: når du oppgir et eget eksempel på sammensetning, er det et pluss å si om ordet har fuge eller ikke, siden det viser at du har analysert ordet og ikke bare nevnt det.
En sammensetning der de to røttene møtes direkte, uten bindende morf mellom seg.
Husbåt, kirkegård, jernbane og skolebibliotek er alle av denne typen. I flere av dem slutter førsteleddet på -e, og den -e-en hører til rota — den er ikke en fuge, den var der fra før.
Distinksjonen mot fugetilfellene: testen er om førsteleddet ser likedan ut når det står alene. Kirke er kirke også i kirkegård, altså ingen fuge; fred blir freds- i fredsavtale, altså fuge. Å oppfinne en fuge som ikke finnes, er like galt som å overse en som gjør det.
For hvert ord: hvilket ledd er hodet, hvilket er utfyllingen, hvilket genus får ordet, og har det fugemorf? Ordene er husbåt, båthus og fredsavtale.
båthus. Et båthus er en slags hus, og hodet er hus. Nå er båt utfylling. Genus følger igjen hodet: det heter et hus, altså et båthus. Ingen fugemorf.
Poenget med de to første: delene er identiske, rekkefølgen er snudd, og både betydning og genus følger med hodet til høyre. Det er høyrehoderegelen vist i praksis, og det er et av de mest overbevisende eksemplene du kan bruke i en redegjørelse.
fredsavtale. En fredsavtale er en slags avtale, så avtale er hodet og fred utfylling. Det heter en avtale, altså en fredsavtale. Her er det fugemorf: fred blir freds- inne i sammensetningen, og -s- er et sammensetningsformativ uten egen betydning — avtalen tilhører ikke freden.
Slik svaret ville sett ut på eksamen, i én setning per ord: «Fredsavtale er en sammensetning med avtale som hode og fred som utfylling; ordet får hankjønn fra hodet, og -s- mellom leddene er en fugemorf uten egen betydning.» Det er en setning som inneholder fire opplysninger, og den tar tjue sekunder å skrive.
(Innstegsoppgave. Bruk testen «er en slags» og høyrehoderegelen, med egne ord.)
For hvert ord: hva er hodet, hva er utfyllingen, hvilket genus får ordet, og har ordet fugemorf?
a) sommerferie
b) feriesommer
c) hestesko
d) kirkegård
b) Lag et helt nytt sammensatt ord som ikke står i noen ordbok, og vis at regelen gjelder for det også.
Avledning (~13 min)
Avledning er å lage et nytt ord ved å feste en morf som ikke kan stå alene, på en rot eller en stamme. Morfen kan stå foran, og heter da prefiks, eller bak, og heter da suffiks.
Det som gjør avledning verdt et helt avsnitt, er at den ofte skifter ordklasse. Sammensetning gjør det aldri: to substantiver gir et substantiv. Avledning kan flytte et ord fra én ordklasse til en annen, og det er nettopp den bevegelsen oppgavene ber deg beskrive.
Orddanning ved at et avledningsformativ — et prefiks eller et suffiks — festes til en rot eller en stamme, slik at det oppstår et nytt leksem.
Utrygg, trygghet, vennlig, bygning, spiller, kongelig og mistolke er alle avledninger. Kjennetegnet er at den tilføyde morfen ikke kan stå alene som ord: du kan ikke si het eller lig uten noe foran.
Distinksjonen mot sammensetning: i sammensetningen kan begge leddene stå alene, i avledningen kan bare det ene. Distinksjonen mot bøyning: avledningen gir et nytt oppslag i ordboka, bøyningen bare en ny form av det samme oppslaget.
Et avledningsformativ som festes foran rota.
Norske prefikser er få og gjenkjennelige: u- i utrygg, mis- i mistolke, be- i bearbeide, for- i forlenge, gjen- i gjenbruke.
Distinksjonen mot suffiks: prefikset skifter sjelden ordklasse — trygg og utrygg er begge adjektiver — mens suffikser gjør det ofte. Det er en nyttig test i praksis: endrer ordklassen seg, ser du som regel etter et suffiks. Distinksjonen mot førsteledd i en sammensetning: prefikset kan ikke stå alene som ord, mens sommer i sommerferie kan.
Et avledningsformativ som festes bak rota eller stammen.
Norsk har mange: -het i trygghet, -lig i vennlig, -ing i bygging, -else i bevegelse, -er i spiller, -eri i bakeri, -isk i nordisk, -dom i visdom, -skap i vennskap, -bar i spisbar.
Distinksjonen mot bøyningsendelse: suffikset lager et nytt ord, endelsen en ny form, og suffikset står derfor alltid innenfor bøyningen: i tryggheten er -het suffiks og -en endelse. Merk: flere suffikser kan hektes på hverandre, som i uvennlighet, og da navngir du dem innenfra og ut.
At avledningen flytter ordet fra én ordklasse til en annen — den opplysningen som gjør et eksempel til et forklart eksempel.
De vanligste bevegelsene i norsk: adjektiv til substantiv med -het (trygg gir trygghet), verb til substantiv med -ing eller -else (bygge gir bygging, bevege gir bevegelse), verb til personbetegnelse med -er (spille gir spiller), substantiv til adjektiv med -lig eller -isk (konge gir kongelig), og verb til adjektiv med -bar (spise gir spisbar).
Distinksjonen mot avledning uten skifte: u- i utrygg lager et nytt ord uten å flytte det ut av adjektivklassen. Begge deler er avledning; det er bare den ene som kan beskrives med en pil mellom to ordklasser. Konsekvens for oppgaveløsning: skriv pilen. «-het gjør adjektivet trygg om til substantivet trygghet» er en begrunnelse, mens «-het er et suffiks» er en observasjon.
Avledning som gjør et verb eller et adjektiv om til et substantiv.
Bygging, bevegelse, trygghet og ledelse er alle nominaliseringer. De er hyppige i saksprosa, fordi de gjør en handling om til en ting man kan snakke om uten å nevne hvem som gjør den.
Distinksjonen mot andre avledninger: nominalisering er ikke en egen orddanningsmåte, men et navn på en bestemt retning innenfor avledningen. Bruker du ordet i et svar, skal du derfor si hvilket suffiks som gjør jobben — ellers har du navngitt fenomenet uten å forklare det.
Et avledningsformativ som fortsatt brukes til å lage nye ord.
-ing, -er, -bar og u- er produktive i norsk: hører du et nytt verb, kan du lage substantivet på -ing med en gang, og alle forstår det. Produktiviteten er et spørsmål om grad, ikke om ja eller nei.
Distinksjonen mot uproduktiv avledning: den uproduktive morfen finnes i eksisterende ord, men brukes ikke til nye. Testen som fungerer i praksis: prøv formativet på et helt nytt ord. Å strømme gir uten videre strømming, mens ingen lager nye ord på -dom.
Et avledningsformativ som finnes i en lukket gruppe eksisterende ord, men som ikke lenger brukes til å lage nye.
-dom i visdom, ungdom og sykdom er uproduktiv, og det samme er -sel i fengsel og trengsel og -nad i søknad og kostnad. Ordene lever i beste velgående; det er dannelsen som har stanset.
Distinksjonen mot en morf som ikke finnes: de uproduktive formativene skal fortsatt skilles ut i en segmentering, fordi de har gjort jobben sin en gang. Konsekvens for oppgaveløsning: nevner du produktivitet i et svar, gi ett eksempel på hver side. Det er en av de billigste måtene å vise at du behersker begrepet.
Rota er bygg. Sorter formene bygger, bygget, bygning, bygging, oppbygging og bygningsmessig i orddanning og bøyning, og si for hver av dem hvordan den er laget.
*Bøyning — nye former av verbet bygge.
Bygger og bygget er presens og preteritum. De gir ingen nye oppslag i ordboka, bare nye former av det samme verbet, og de hører derfor ikke hjemme i et svar om orddanning i det hele tatt.
Orddanning — nye leksemer.
Bygning er avledning: suffikset -ning gjør verbet om til et substantiv. Legg merke til at betydningen ikke er helt forutsigbar — en bygning er en ting, ikke bare det å bygge — og den uforutsigbarheten er typisk for avledning.
Bygging er også avledning, med det produktive suffikset -ing, og her er betydningen forutsigbar: selve handlingen. Norsk har altså to nominaliseringer av samme verb med hver sin betydning, og det er et poeng verdt å nevne i en besvarelse.
Oppbygging er sammensetning på toppen av en avledning: partikkelen opp er føyd til, og ordet er bygget i to omganger.
Bygningsmessig er avledning på toppen av en avledning, med fugemorf underveis: bygning pluss fugen -s- pluss suffikset -messig, som lager et adjektiv.
Svaret i eksamensform: «Av de sju formene er to bøyning — bygger og bygget er presens og preteritum av bygge. De øvrige er orddanning: bygning og bygging er avledninger med hvert sitt suffiks og hver sin betydning, oppbygging er en sammensetning med opp foran en avledning, og bygningsmessig* er en avledning på toppen av en annen, med fugemorf mellom.»
For hvert punkt: gi et eget eksempel, og skriv én setning om hvorfor det passer.
a) en avledning med prefiks, uten ordklasseskifte
b) en avledning med suffiks som gjør et verb om til et substantiv
c) en avledning med suffiks som gjør et substantiv om til et adjektiv
d) en avledning med et uproduktivt suffiks
De øvrige måtene (~13 min)
Ved siden av de to hovedveiene finnes fem mindre. De er lette å forveksle, og en oppgave som ber om ett eksempel på hver, straffer nettopp forvekslingen. Les dem som et sett med kontraster: hva er det som faktisk skjer med ordmaterialet i hver av dem?
Ett ord kan godt være resultat av flere måter etter hverandre. Blogg kom inn i norsk som et lån av et engelsk ord som selv var en sammentrekning, og deretter dannet norsk å blogge og blogger av det. Slike kjeder er ikke et problem — de er en anledning til å vise at du kan skille trinnene fra hverandre.
Orddanning ved at et langt ord kortes ned, uten at noe legges til.
Mobil av mobiltelefon, app av applikasjon, kilo av kilogram, lab av laboratorium. Det korte ordet blir et selvstendig leksem som kan bøyes og settes sammen videre: apper, appbutikk.
Distinksjonen mot sammentrekning: forkortingen tar deler av ett ord, sammentrekningen setter sammen deler av to. Distinksjonen mot initialord: initialordet bygger på forbokstavene, forkortingen på en sammenhengende bit av ordet.
En forkortingstype der ordet dannes av forbokstavene i et flerordsuttrykk.
NRK, SFO og EU er initialord. Noen leses bokstav for bokstav, andre som vanlige ord, og det er den siste typen som lettest blir et helt vanlig leksem med bøyning og sammensetningsevne.
Distinksjonen mot annen forkorting: mobil er en bit av ett ord, SFO er forbokstavene i flere. Merk: initialord regnes som en undertype av forkorting, så oppgir du det som eksempel på forkorting, er svaret riktig — men det er et pluss å si hvilken undertype det er.
Orddanning ved at deler av to ord smeltes sammen til ett nytt.
Motell er motor pluss hotell, der begge ordene har mistet en bit. Mange sammentrekninger kommer inn i norsk som lån av ferdige sammentrekninger fra andre språk, som brunsj og blogg.
Distinksjonen mot sammensetning: i en sammensetning står begge leddene hele — ladestasjon har både lade og stasjon i behold. I en sammentrekning er minst det ene leddet kappet. Distinksjonen mot forkorting: forkortingen har bare ett kildeord.
Orddanning ved at et ord skifter ordklasse uten at noen morf legges til.
Substantivet teip gir verbet å teipe; verbet å hoppe gir substantivet et hopp; adjektivet eldre gir substantivet de eldre. Ordet er det samme i form, men det oppfører seg som medlem av en ny ordklasse: det får den nye klassens bøyning og den nye klassens plass i setningen.
Distinksjonen mot avledning: avledningen legger til en synlig morf, konversjonen legger ikke til noe. Testen som avgjør: kan ordet nå bøyes som medlem av den nye klassen? Et hopp, hoppet, flere hopp viser at hopp er blitt et substantiv. Merk: infinitivsmerket å og endelsen -e i å teipe er bøyning, ikke orddanning.
Orddanning ved at et ord hentes inn fra et annet språk.
Kiosk, sofa, printer og jogurt er lånord i norsk. En egen undertype er oversettelseslånet, der det er byggemåten og ikke lydene som lånes: skyskraper er laget av norske deler etter mønster av det engelske ordet.
Distinksjonen mot de andre måtene: lån tilfører språket nytt materiale utenfra, mens de øvrige seks lager nye ord av det språket allerede har. Merk: et lånord blir raskt råstoff for de andre måtene — printer gir å printe ved konversjon og fargeprinter ved sammensetning.
Orddanning ved at et ledd som ser ut som et avledningsformativ, tolkes som ett og fjernes, slik at det oppstår et nytt og kortere ord.
Substantivet nødlanding er eldre enn verbet å nødlande: verbet er laget ved at -ing er tatt bort. Det samme gjelder å direktesende, dannet av direktesending.
Distinksjonen mot vanlig avledning: avledningen gjør ordet lengre, tilbakedanningen kortere, og retningen er motsatt av den vanlige. Distinksjonen mot forkorting: forkortingen kapper en vilkårlig bit av ordet, mens tilbakedanningen fjerner nøyaktig det som ser ut som en avledning. Det er derfor det nye ordet oppfører seg som et fullverdig verb og ikke som en stump.
Hvilken orddanningsmåte ligger bak hvert av ordene ladestasjon, app, å google, motell og smoothie? Skriv én begrunnelsessetning per ord.
**Ladestasjon — sammensetning.* To selvstendige røtter er satt sammen uten fugemorf, og hodet stasjon står sist og gir ordet både ordklasse og genus.
*App — forkorting.* Ordet er en bit av applikasjon, ingenting er lagt til, og biten er blitt et selvstendig leksem som bøyes: en app, flere apper.
*Å google — konversjon, med et lån i bunnen.* Et egennavn er tatt i bruk som verb uten at noen orddannende morf er lagt til; -e i infinitiven er bøyning. At navnet selv kom inn utenfra, er et eget trinn i historien til ordet, og et svar som sier begge deler, er bedre enn et som sier én.
*Motell — sammentrekning.* Deler av motor og hotell er smeltet sammen, og begge kildeordene har mistet en bit. Det skiller ordet fra en sammensetning, der begge leddene ville stått hele.
*Smoothie — lån.* Ordet er hentet inn fra engelsk med lydform og alt, i motsetning til et oversettelseslån som skyskraper*, der bare byggemåten er lånt.
Legg merke til formen på svaret. Hvert ord får en merkelapp og én setning som sier hvorfor merkelappen passer. Det er nøyaktig det en oppgave som ber om eksempler «og en kort forklaring på hvorfor», er ute etter — og det er halvparten av uttellingen.
Hvilken orddanningsmåte ligger bak hvert ord? Skriv én begrunnelsessetning til hvert.
a) SFO
b) å printe
c) skyskraper
d) å nødlande
e) hjemmekontor
f) blogg
Malen fra kap. 0.2, brukt på orddanning. Kjør den på hvert punkt i en punktlisteoppgave.
Trinn 1. Navngi fenomenet med fagtermen, og si i en halv setning hva det er.
Trinn 2. Gi eksempelet — ett eget ord, ikke et du husker fra en bok.
Trinn 3. Si eksplisitt hvilken del av eksempelet som svarer til hvilken del av definisjonen: hvilken morf gjør jobben, hva var ordet før, og hva ble det etterpå.
Trinn 4. Si hva som ville gjort eksempelet dårlig — den nære naboen det kunne vært forvekslet med.
Trinn 1 og 2 klarer alle. Trinn 3 og 4 er hele forskjellen. Og før du leverer: tell. Ba oppgaven om to eksempler per punkt, skal det stå to.
Setningen som knytter eksempelet ditt til definisjonen, ledd for ledd.
«Lesing er en avledning fordi suffikset -ing gjør verbet lese om til et substantiv» er en begrunnelsessetning: den navngir morfen, sier hva ordet var før, og hva det ble etterpå. «Lesing er en avledning» er bare en påstand.
Distinksjonen mot en gjentakelse av termen: «Lesing er en avledning fordi det er avledet» sier ingenting. Hvorfor det lønner seg: H2020 sier at begrunnede egeneksempler teller litt mer selv når begrunnelsen ikke er bedt om. Setningen tar ti sekunder, og den er den billigste enkeltinvesteringen i hele emnet.
Finn ett eget ord til hvert punkt, og forklar kort hvorfor ordet oppfyller nettopp den beskrivelsen.
a) et sammensatt substantiv med fugemorf, der hodet er hankjønn
b) et ord dannet ved avledning der ordklassen skifter fra verb til substantiv
c) et ord dannet ved konversjon
d) et ord dannet ved forkorting, som selv kan settes sammen med andre ord
e) et ord som er dannet i to trinn, der du navngir begge trinnene
Gjør rede for de fem orddanningsmåtene som ikke er sammensetning og avledning, og gi to egne eksempler på hver. Til hvert eksempel skal det stå én setning om hvorfor det hører til nettopp den måten.
Feil #6 — å gi eksempler uten å begrunne dem. En liste med riktige ord uten en setning under er et halvt svar. H2020 sier at begrunnede egeneksempler teller litt mer selv når begrunnelsen ikke er uttrykkelig bedt om, så setningen lønner seg også der oppgaven ikke krever den. Varsellampe: punktet ditt består av ett ord og et komma.
Feil #15 — å gjengi lærebokas eksempler i stedet for å lage egne. Oppgaven ber om dine, og et gjenkjennelig standardeksempel viser bare at du har lest. Det er dessuten unødvendig: norsk lager sammensetninger på løpende bånd, og et ord du finner på selv, er lettere å begrunne fordi du vet hvorfor du valgte det. Varsellampe: alle eksemplene dine står i dette kapitlet.
Og en fjerde som er lett å gå i her: å svare med en bøyningsform når oppgaven spør om orddanning. Tryggere er ikke et nytt ord, det er en form av trygg. Testen tar to sekunder: ville dette stått som eget oppslag i ordboka?
Punktet «et sammensatt substantiv med fugemorf, der hodet er hankjønn» inneholder tre krav. Skriver du dem opp som tre hakeruter og prøver kandidatordet mot dem, treffer du hver gang. Går du rett på ordet, treffer du på det første kravet og glemmer det tredje — og det er slik et ellers godt svar mister et halvt poeng per punkt.
Det andre grepet er retningen i begrunnelsen. Skriv den som en pil: hvilken morf, hva ordet var før, hva det ble etterpå. «-het gjør adjektivet trygg om til substantivet trygghet» inneholder tre opplysninger på ni ord. «-het er et suffiks» inneholder én.
Og det tredje, som koster ingenting: når du gir et eksempel som ligger nær en nabo, si hva det ikke er. «Å teipe er konversjon og ikke avledning, siden ingen morf er lagt til — infinitivens -e er bøyning.» Den setningen viser at du kan skillet, ikke bare kategorien, og den er akkurat det materialet belønner: begrunnelsen framfor konklusjonen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.