Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i SVEXFAC03 Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

212 kompetansemål53 av 53 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for dagens eksamensform, de doble beståkravene og poengsystemet i flervalgsdelen, og forklare hvorfor bredde er avgjørende
0.1Slik testes SVEXFAC03
•kunne lese et oppgavesett, velge tre oppgaver og begrunne valget ut fra hvilke ledd oppgavene har
0.1Slik testes SVEXFAC03
•kunne skille de fire skriftlige sjangrene fra hverandre og si hva hver av dem krever
0.1Slik testes SVEXFAC03
•kunne vurdere hva bokas kildegrunnlag faktisk dekker, og hvilke påstander om eksamen som ikke lar seg belegge
0.1Slik testes SVEXFAC03
•kunne bygge et redegjørelsesledd i fire trinn, med avsender navngitt og kontrastbegrepet satt opp
0.2Å gjøre rede for, gi eksempel og drøfte
•kunne skrive et eget eksempel der begrunnelsen peker på hvilket ledd i begrepet eksempelet treffer
0.2Å gjøre rede for, gi eksempel og drøfte
•kunne gjenkjenne hvor mange ledd en oppgave har, og fordele tiden etter oppgavens egen disponering
0.2Å gjøre rede for, gi eksempel og drøfte
•kunne bruke karakterbeskrivelsene til å se hva som skiller et riktig svar fra et sterkt svar
0.2Å gjøre rede for, gi eksempel og drøfte
•kunne gjøre rede for hva en menneskemodell er, og skille modellbegrepet fra det bredere begrepet menneskesyn
1.1Menneskemodeller, aktive og passive
•kunne skille aktive fra passive menneskemodeller, og skille sosiale fra biologiske passive modeller
1.1Menneskemodeller, aktive og passive
•kunne koble et tiltak til den menneskemodellen det forutsetter, og begrunne koblingen ved å peke på hvilket ledd i modellen tiltaket treffer
1.1Menneskemodeller, aktive og passive
•kunne drøfte fordeler og ulemper ved å legge en passiv menneskemodell til grunn for politikk, med argumenter både for og mot
1.1Menneskemodeller, aktive og passive
•kunne gjøre rede for den naturalistiske vendingen, og skille dens svake form fra dens sterke
1.2Biologiske menneskemodeller og den naturalistiske vendingen
•kunne skille biologiske fra sosiale passive menneskemodeller, og si hva hver av dem kan bære
1.2Biologiske menneskemodeller og den naturalistiske vendingen
•kunne dele et tallmateriale i nivå og variasjon, og begrunne hvilken forklaringstype som passer til hver del
1.2Biologiske menneskemodeller og den naturalistiske vendingen
•kunne avgjøre om to forklaringer konkurrerer eller utfyller hverandre, og begrunne avgjørelsen
1.2Biologiske menneskemodeller og den naturalistiske vendingen
•kunne gjøre rede for rasjonalitet som paraplybegrep og skille de fire handlingstypene fra hverandre
1.3Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet
•kunne klassifisere en handling som formålsrasjonell eller verdirasjonell og begrunne klassifiseringen med en kontrafaktisk test
1.3Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet
•kunne skille rasjonell handling fra rasjonelt valg, og si hva valgbegrepet forutsetter
1.3Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet
•kunne drøfte hvor robuste tiltak som appellerer til hver av de to rasjonalitetsformene er, med argumenter begge veier
1.3Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet
•kunne gjøre rede for forutsetningene i modellen homo oeconomicus som seks separate påstander
1.4Homo oeconomicus og de tre angrepene på modellen
•kunne forklare hva diktator- og ultimatumspillet viser, med modellens egen prediksjon som sammenligningsgrunnlag
1.4Homo oeconomicus og de tre angrepene på modellen
•kunne forklare nåtidsskjevhet som en preferansereversering, og koble den til forutsetningen om fremtidsorientering og selvkontroll
1.4Homo oeconomicus og de tre angrepene på modellen
•kunne drøfte om modellen er svekket eller presisert av funnene, med argumenter både for og mot og et kriterium for å lande
1.4Homo oeconomicus og de tre angrepene på modellen
•kunne skille Elsters tre normtyper fra hverandre langs to akser: hva som utløser normen, og hvor sanksjonen kommer fra
1.5Normer, gratispassasjerer og allmenningens tragedie
•kunne forklare hvordan individuelt rasjonelle valg kan gi et kollektivt utfall alle taper på
1.5Normer, gratispassasjerer og allmenningens tragedie
•kunne bruke begrepene gratispassasjer og allmenningens tragedie analytisk, og skille dem fra hverandre
1.5Normer, gratispassasjerer og allmenningens tragedie
•kunne drøfte under hvilke betingelser sosiale normer kan løse et kollektivt handlingsproblem uten sanksjoner fra en myndighet
1.5Normer, gratispassasjerer og allmenningens tragedie
•kunne skille de sentrale begrepsparene i del 1 fra hverandre under tidspress
1.PPrøver til del 1: Mennesket og rasjonaliteten
•kunne koble et tiltak til den menneskemodellen det forutsetter, og begrunne koblingen
1.PPrøver til del 1: Mennesket og rasjonaliteten
•kunne knytte hvert av funnene fra atferdsøkonomien til den forutsetningen det treffer
1.PPrøver til del 1: Mennesket og rasjonaliteten
•kunne skrive en full flerleddet besvarelse om kollektiv handling på tredve minutter
1.PPrøver til del 1: Mennesket og rasjonaliteten
•kunne gjøre rede for Marx' syn på mennesket som arbeidende vesen, og skille menneskesynet fra framstillingen av kapitalismen som system
2.1Marx: arbeid, fremmedgjøring og frihet
•kunne skille de fire leddene i fremmedgjøringsbegrepet fra hverandre og vise hvilket ledd et gitt eksempel treffer
2.1Marx: arbeid, fremmedgjøring og frihet
•kunne forklare skillet mellom formell og reell frihet og bruke det til å skrive ut Marx' frihetsdiagnose
2.1Marx: arbeid, fremmedgjøring og frihet
•kunne drøfte om fremmedgjøringsdiagnosen fortsatt treffer, med argumenter både for og mot
2.1Marx: arbeid, fremmedgjøring og frihet
•kunne gjøre rede for Webers syn på mennesket som frihets- og meningssøkende, og sette det opp mot Marx' og Durkheims menneskesyn
2.2Weber: mening, rasjonalisering og byråkratiets bur
•kunne forklare rasjonalisering og byråkratisering slik at både gevinsten og meningstapet kommer fram som samme mekanisme
2.2Weber: mening, rasjonalisering og byråkratiets bur
•kunne bruke idealtypen som målestokk på en konkret ordning, og si hva modellen ikke fanger
2.2Weber: mening, rasjonalisering og byråkratiets bur
•kunne skille Webers rolle som klassiker fra hans plass i litteraturen om sosial orden
2.2Weber: mening, rasjonalisering og byråkratiets bur
•kunne gjøre rede for Durkheims syn på mennesket som samfunnsskapt, og vise at påstanden ikke innebærer at individet slutter å handle
2.3Durkheim: det samfunnsskapte mennesket og anomien
•kunne forklare anomi som fravær av retningsgivende normer, og skille begrepet fra kaos og fra fremmedgjøring
2.3Durkheim: det samfunnsskapte mennesket og anomien
•kunne sette de tre klassikernes frihetsdiagnoser opp mot hverandre langs én navngitt akse
2.3Durkheim: det samfunnsskapte mennesket og anomien
•kunne drøfte om anomidiagnosen fortsatt treffer, med argumenter både for og mot
2.3Durkheim: det samfunnsskapte mennesket og anomien
•kunne gjøre rede for hva en samtidsdiagnose er, og skille den fra en vanlig teori og fra en tidsbetraktning
2.4Samtidsdiagnosen og dens fire krav
•kunne navngi og forklare de fire kravene, og vise hvorfor to oppfylte krav ikke er nok
2.4Samtidsdiagnosen og dens fire krav
•kunne prøve Marx' teori mot kravene punkt for punkt, og si hvilket krav som er mest omstridt
2.4Samtidsdiagnosen og dens fire krav
•kunne skrive relevans-i-dag-leddet med argumenter både for og mot, og lande begrunnet
2.4Samtidsdiagnosen og dens fire krav
•kunne skille de tre klassikernes menneskesyn og frihetsdiagnoser fra hverandre under tidspress
2.PPrøver til del 2: Klassikerne og samtidsdiagnosen
•kunne skrive en full flerleddet oppgave om menneskesyn og frihet innenfor tretti til trettifem minutter
2.PPrøver til del 2: Klassikerne og samtidsdiagnosen
•kunne prøve en samtidspåstand mot de fire kravene med begrunnelse for hver vurdering
2.PPrøver til del 2: Klassikerne og samtidsdiagnosen
•kunne prioritere drøftingsleddet og relevans-i-dag-leddet framfor lengre gjengivelse
2.PPrøver til del 2: Klassikerne og samtidsdiagnosen
•kunne skille de fire perspektivene på sosial orden fra hverandre og plassere hvert av dem på de tre dimensjonene
3.1Spørsmålet om sosial orden
•kunne forklare hvorfor sosial orden ikke betyr fred, harmoni eller enighet, og vise det med et eget begrunnet eksempel
3.1Spørsmålet om sosial orden
•kunne velge ett ordensperspektiv til en gitt sak og begrunne valget, i stedet for å bruke alle fire halvveis
3.1Spørsmålet om sosial orden
•kunne bruke begrepsparet aktør og struktur til å si hvor en forklaring henter kraften sin
3.1Spørsmålet om sosial orden
•kunne gjøre rede for integrasjonsperspektivet med mekanisme, hovedstemmer og plassering på de tre dimensjonene
3.2Integrasjonsperspektivet
•kunne skille verdier fra normer og bruke skillet til å vise at partene i en sak kan dele det ene og strides om det andre
3.2Integrasjonsperspektivet
•kunne bruke Parsons' fire funksjonskrav som analyseverktøy på et konkret system, og la de leddene som ikke gjør arbeid, ligge
3.2Integrasjonsperspektivet
•kunne begrunne et valg mellom integrasjons- og konfliktperspektivet og si hva det valgte apparatet ikke fanger
3.2Integrasjonsperspektivet
•kunne forklare funksjonalismen som forklaringsform og skille funksjon fra hensikt
3.3Funksjonalismen: funksjon, dysfunksjon og funksjonell enhet
•kunne skille manifeste fra latente funksjoner på et eget eksempel, og begrunne hvorfor en virkning er latent
3.3Funksjonalismen: funksjon, dysfunksjon og funksjonell enhet
•kunne bruke Mertons dysfunksjon, funksjonelle enhet og funksjonelle ekvivalens til å svare på spørsmålet funksjonelt for hvem
3.3Funksjonalismen: funksjon, dysfunksjon og funksjonell enhet
•kunne drøfte om en kritisk bevegelse er funksjonell eller dysfunksjonell, med argumenter begge veier og en begrunnet landing
3.3Funksjonalismen: funksjon, dysfunksjon og funksjonell enhet
•kunne gjøre rede for konfliktperspektivet med makt og ideologi som mekanismer, og med avsender navngitt
3.4Konfliktperspektivet
•kunne skille klasse hos Marx fra stand hos Weber, og bruke Webers tre dimensjoner ved ulikhet som spørsmål til en sak
3.4Konfliktperspektivet
•kunne plassere Weber i begge rollene han har i pensum, og dermed unngå den vanligste plasseringsfeilen i emnet
3.4Konfliktperspektivet
•kunne begrunne et valg mellom konflikt- og integrasjonsperspektivet og skrive ut hva det valgte apparatet ikke fanger
3.4Konfliktperspektivet
•kunne gjøre rede for handlings- og bytteperspektivet og forklare hvorfor orden her er et utilsiktet resultat
3.5Handlings- og bytteperspektivet
•kunne skrive ut regnestykket bak et kollektivt handlingsproblem og skille gratispassasjerproblemet fra allmenningens tragedie
3.5Handlings- og bytteperspektivet
•kunne bruke gavebytte og mikrosanksjoner til å forklare hvorfor folk likevel bidrar, og begrunne koblingen
3.5Handlings- og bytteperspektivet
•kunne plassere Webers to rasjonalitetsformer riktig i ordenskartet, atskilt fra Webers egen plassering som teoretiker
3.5Handlings- og bytteperspektivet
•kunne gjøre rede for interaksjonsperspektivet og forklare hvordan orden produseres i konkrete møter
3.6Interaksjonsperspektivet
•kunne bruke situasjonsdefinisjon, hverdagsritualer, inntrykksmestring og skillet mellom front stage og back stage på et eget eksempel, med begrunnet kobling
3.6Interaksjonsperspektivet
•kunne analysere en situasjon gjennom bruddet, og vise hva reparasjonen avslører om hva som bar ordenen
3.6Interaksjonsperspektivet
•kunne drøfte om perspektivet er en konkurrent til de tre andre eller en analyse på et annet nivå, med argumenter begge veier
3.6Interaksjonsperspektivet
•kunne gjøre rede for naturtilstanden og for statsmakt som betingelse for orden, uten å tillegge Hobbes et pessimistisk menneskesyn
3.7Hobbes og Hume: tvang og konvensjon
•kunne forklare hva en sosial konvensjon er og hvorfor den holder, uten å forveksle den med enighet eller delte verdier
3.7Hobbes og Hume: tvang og konvensjon
•kunne avgjøre om en ordning krever håndheving eller holder av seg selv, ved å spørre om den som avviker, taper eller tjener
3.7Hobbes og Hume: tvang og konvensjon
•kunne plassere begge tenkerne på dimensjonen konflikt mot harmoni og begrunne plasseringen
3.7Hobbes og Hume: tvang og konvensjon
•kunne skrive ut hele kjeden fra arbeidsdeling til markedets størrelse, med en begrunnelse mellom hvert ledd
3.8Adam Smith: arbeidsdeling, marked og merkantilismekritikk
•kunne gjengi hva merkantilismen gikk ut på og knytte Smiths tre motargumenter til kjeden
3.8Adam Smith: arbeidsdeling, marked og merkantilismekritikk
•kunne forklare den usynlige hånd som ordensmekanisme og angi betingelsene den hviler på
3.8Adam Smith: arbeidsdeling, marked og merkantilismekritikk
•kunne peke ut hvor i argumentet det svikter når godet er en felles ressurs eller markedet er for lite
3.8Adam Smith: arbeidsdeling, marked og merkantilismekritikk
•kunne plassere de fire perspektivene på de tre dimensjonene og begrunne plasseringen under tidspress
3.PPrøver til del 3: Sosial orden
•kunne avgjøre om det foreligger sosial orden i en gitt situasjon, og navngi mekanismen som holder den oppe
3.PPrøver til del 3: Sosial orden
•kunne skrive en full flerleddet ordensoppgave på tid, med begrunnet perspektivvalg og argumenter begge veier
3.PPrøver til del 3: Sosial orden
•kunne skille konvensjonsorden fra tvangsorden og bruke Mertons korrektiver på en funksjonspåstand
3.PPrøver til del 3: Sosial orden
•kunne skille intensive fra ekstensive datainnsamlingsstrategier og forklare skillet ut fra forholdet mellom antall enheter og antall opplysninger
4.1Forskningsopplegg og datainnsamlingsstrategier
•kunne lese en problemstilling og avgjøre om den er beskrivende, forklarende eller eksplorerende, og begrunne avgjørelsen
4.1Forskningsopplegg og datainnsamlingsstrategier
•kunne begrunne et metodevalg ved å gå fra hva spørsmålet ber om til hva opplegget kan bære, i stedet for å konstatere valget
4.1Forskningsopplegg og datainnsamlingsstrategier
•kunne bruke ordene statistisk generalisering, overførbarhet og reproduserbarhet presist om hva et funn gjelder for
4.1Forskningsopplegg og datainnsamlingsstrategier
•kunne skille deltakende observasjon fra kvalitativt intervju og si hva hver av dem gir og ikke gir
4.2Kvalitative metoder i praksis
•kunne sette opp et kvalitativt design der utvalg, sammenligning og datakilder er begrunnet ut fra problemstillingen
4.2Kvalitative metoder i praksis
•kunne forklare hva en sammenligningsgruppe gjør mulig, og når den ikke er nødvendig
4.2Kvalitative metoder i praksis
•kunne redegjøre for hva et intensivt materiale kan bære ut over enkelttilfellene, uten å bruke ordet generalisering feil
4.2Kvalitative metoder i praksis
•kunne skille en metodeforklaring fra en substansiell forklaring og begrunne hvorfor den første prøves først
4.3Kvantitative data og feiltolkning
•kunne peke ut konkrete svakheter i en spørsmålsformulering og si hvilken vei hver av dem trekker svarene
4.3Kvantitative data og feiltolkning
•kunne lese et prosenttall kritisk ved å spørre hva det er regnet av og hvem som falt utenfor grunnlaget
4.3Kvantitative data og feiltolkning
•kunne skille berettiget metodekritikk fra en bortforklaring ved å kreve at innvendingen er konkret og retningsbestemt
4.3Kvantitative data og feiltolkning
•kunne forklare hva hvert av de tre kravene til en velbegrunnet årsaksslutning gjør, ikke bare navngi dem
4.4Årsaksforklaring og de tre betingelsene
•kunne føre et konkret tilfelle gjennom kravene og si nøyaktig hvilket av dem som svikter
4.4Årsaksforklaring og de tre betingelsene
•kunne skille en bakenforliggende fra en mellomliggende variabel og forklare hvorfor tolkningen blir motsatt
4.4Årsaksforklaring og de tre betingelsene
•kunne drøfte om robust avhengighet er en svakere eller en annen form for kunnskap enn en universell lov
4.4Årsaksforklaring og de tre betingelsene
•kunne forklare hva en mekanismeforklaring gjør, og hva den settes opp mot
4.5Mekanisme-, formåls- og funksjonsforklaring
•kunne føre et tiltak gjennom de tre leddene i badekarmodellen og utpeke det kausalt avgjørende leddet
4.5Mekanisme-, formåls- og funksjonsforklaring
•kunne skille formålsforklaring fra funksjonsforklaring og si hvilket krav hver av dem må oppfylle
4.5Mekanisme-, formåls- og funksjonsforklaring
•kunne gjengi de tre trinnene i hypotetisk-deduktiv metode og forklare hvorfor falsifisering er asymmetrisk
4.5Mekanisme-, formåls- og funksjonsforklaring
•kunne begrunne et metodevalg i tre ledd: hva spørsmålet ber om, hva opplegget kan bære, og hva valget koster
4.PPrøver til del 4: Metode og forklaring
•kunne føre et talleksempel gjennom de tre betingelsene og navngi hvilket krav som svikter
4.PPrøver til del 4: Metode og forklaring
•kunne skille mekanisme-, formåls- og funksjonsforklaring fra hverandre under tidspress
4.PPrøver til del 4: Metode og forklaring
•kunne gi metodeforklaringer på et funn og angi hvilken vei hver av dem trekker tallet
4.PPrøver til del 4: Metode og forklaring
•kunne skille intern fra ekstern forskningsetikk ved å spørre hvem normen beskytter
5.1Intern forskningsetikk og vitenskapens etos
•kunne gjøre rede for de tre interne normene og vise hvordan de henger sammen
5.1Intern forskningsetikk og vitenskapens etos
•kunne plassere konkrete hendelser på riktig norm og begrunne plasseringen
5.1Intern forskningsetikk og vitenskapens etos
•kunne drøfte om desinteresse er et realistisk ideal, og om institusjonell kontroll forklarer at normene følges
5.1Intern forskningsetikk og vitenskapens etos
•kunne gjøre rede for de tre eksterne normene og skille dem fra de interne ved å spørre hvem normen beskytter
5.2Ekstern forskningsetikk og hensynet til deltakerne
•kunne formulere et forskningsetisk dilemma som en kollisjon mellom to hensyn med normativ tyngde
5.2Ekstern forskningsetikk og hensynet til deltakerne
•kunne foreslå tiltak i et konfidensialitetsdilemma og si hva hvert tiltak koster forskningen
5.2Ekstern forskningsetikk og hensynet til deltakerne
•kunne drøfte når samfunnets interesse i kunnskap kan veie tyngre enn en deltakers interesse i å være i fred
5.2Ekstern forskningsetikk og hensynet til deltakerne
•kunne gjøre rede for grensen mellom hva en oppdragsgiver kan bestille og hva som ikke kan styres
5.3Forskningens frihet og oppdragsforskningen
•kunne sortere kontraktklausuler i akseptable, uakseptable og gråsone, med begrunnelse for hver
5.3Forskningens frihet og oppdragsforskningen
•kunne kjenne igjen indirekte styring gjennom utvalg og gjennom vektlegging i framstillingen
5.3Forskningens frihet og oppdragsforskningen
•kunne drøfte hvor mye åpenhet om finansiering som skal til før et funn kan leses som uavhengig
5.3Forskningens frihet og oppdragsforskningen
•kunne plassere konkrete normbrudd i riktig kategori ved å spørre hvem normen beskytter
5.PPrøver til del 5: Forskningsetikk
•kunne formulere et forskningsetisk dilemma i felt og foreslå tiltak med prisen skrevet ut
5.PPrøver til del 5: Forskningsetikk
•kunne skille uredelighetens former fra hverandre og fra gråsonen av diskutabel praksis
5.PPrøver til del 5: Forskningsetikk
•kunne sortere kontraktklausuler i oppdragsforskning og begrunne hvorfor publiseringsretten er prøvesteinen
5.PPrøver til del 5: Forskningsetikk
•kunne gjøre rede for verdifrihetsidealet slik Grimen framstiller Weber, og skille erkjennelse fra vurdering i en konkret tekst
6.1Verdifrihet, er og bør, og objektivitetens betydninger
•kunne peke ut hvor verdiladningen sitter i et forskningsprosjekt, og si hvilket av stedene verdifrihetsidealet faktisk rammer
6.1Verdifrihet, er og bør, og objektivitetens betydninger
•kunne skille de tre betydningene av objektivitet fra hverandre og forklare hva intersubjektivitet erstatter
6.1Verdifrihet, er og bør, og objektivitetens betydninger
•kunne drøfte om verdifrihet er et oppnåelig ideal, med Grimens egen innvending som ett av leddene
6.1Verdifrihet, er og bør, og objektivitetens betydninger
•kunne skille de tre formene for feministisk vitenskapskritikk og si hva hver av dem mener er problemet
6.2Feministisk vitenskapskritikk og standpunktteorien
•kunne gjøre rede for standpunktteoriens objektivitetsbegrep med sterk objektivitet som kjerne
6.2Feministisk vitenskapskritikk og standpunktteorien
•kunne gjengi de tre innvendingene mot teorien og svare på den sterkeste av dem
6.2Feministisk vitenskapskritikk og standpunktteorien
•kunne forklare hvorfor Harding regnes som konfliktteoretiker og hva teorien gjør med skillet mellom er og bør
6.2Feministisk vitenskapskritikk og standpunktteorien
•kunne skille deskriptive fra normative påstander under tidspress, og håndtere tvilstilfellene
6.PPrøver til del 6: Vitenskap, verdier og objektivitet
•kunne skrive en kortdrøfting om verdifrihetsidealet med Grimens innvending som ett av leddene
6.PPrøver til del 6: Vitenskap, verdier og objektivitet
•kunne gjøre rede for standpunktteoriens objektivitetsbegrep på fem minutter
6.PPrøver til del 6: Vitenskap, verdier og objektivitet
•kunne skrive en full flerleddet oppgave om de tre feministiske kritikkene i gjeldende eksamensform
6.PPrøver til del 6: Vitenskap, verdier og objektivitet
•kunne gjøre rede for begrepsparet aktør og struktur, og si konkret hva en struktur består av
7.1Aktør og struktur, individualisme og holisme
•kunne skille metodologisk individualisme fra metodologisk holisme, og skille begge lest som påstand om verden fra begge lest som arbeidsregel
7.1Aktør og struktur, individualisme og holisme
•kunne forklare det samme fenomenet nedenfra og ovenfra, og si hva hver forklaring får med seg
7.1Aktør og struktur, individualisme og holisme
•kunne drøfte om reduksjonismeanklagen treffer, og skille den metodologiske innvendingen fra den politiske
7.1Aktør og struktur, individualisme og holisme
•kunne gjøre rede for strukturens dualitet, habitus og kommunikativ handling med riktig avsender for hvert begrep
7.2Overskridelsene: Giddens, Bourdieu og Habermas
•kunne vise for hvert av de tre begrepene hvordan det bygger bro mellom aktør og struktur
7.2Overskridelsene: Giddens, Bourdieu og Habermas
•kunne lage et eget eksempel på habitus og begrunne hvilket ledd i begrepet det treffer
7.2Overskridelsene: Giddens, Bourdieu og Habermas
•kunne drøfte om overskridelsen løser motsetningen eller flytter den inn i et nytt begrep
7.2Overskridelsene: Giddens, Bourdieu og Habermas
•kunne skille individualistiske fra holistiske forklaringer under tidspress, og begrunne plasseringen
7.PPrøver til del 7: Aktør og struktur
•kunne forklare det samme fenomenet nedenfra og ovenfra, og sammenligne de to
7.PPrøver til del 7: Aktør og struktur
•kunne vise for hvert overskridelsesbegrep hvordan det bygger bro mellom aktør og struktur
7.PPrøver til del 7: Aktør og struktur
•kunne bruke habitusbegrepet på et case i gjeldende eksamensform, med begrunnelsen skrevet ut
7.PPrøver til del 7: Aktør og struktur
•kunne skille deskriptive fra normative påstander i en tekst, også når vurderingen er skjult i et teknisk ord
8.1Normativ argumentasjon: norm, konsekvens og er-bør
•kunne skille faktapremiss fra verdipremiss i et konkret argument
8.1Normativ argumentasjon: norm, konsekvens og er-bør
•kunne gjøre rede for norm- og konsekvensargumentasjon og forklare hvorfor det betyr noe hvilken grunn som oppgis
8.1Normativ argumentasjon: norm, konsekvens og er-bør
•kunne drøfte et normativt stridsspørsmål med argumenter av begge former på begge sider
8.1Normativ argumentasjon: norm, konsekvens og er-bør
•kunne gjøre rede for økomodernisme og vekstfri utvikling, og formulere presist hva de er uenige om
8.2Bærekraftens veivalg
•kunne skille det vage fra det klare bærekraftbegrepet og si hva som vinnes og tapes ved hver av dem
8.2Bærekraftens veivalg
•kunne plassere et konkret tiltak på veivalgsaksen og begrunne plasseringen
8.2Bærekraftens veivalg
•kunne drøfte vekstspørsmålet med faktastriden og verdistriden holdt fra hverandre
8.2Bærekraftens veivalg
•kunne gjøre rede for fordelingsprinsippene i klimarettferdighet og si hvilken normativ begrunnelse hvert av dem hviler på
8.3Klimarettferdighet
•kunne forklare Caneys hybridteori med begge komponentene, begge modifikasjonene og rekkefølgen
8.3Klimarettferdighet
•kunne fordele en gitt regning etter tre prinsipper og si hvilke opplysninger hvert prinsipp ignorerer
8.3Klimarettferdighet
•kunne drøfte om historiske utslipp er et rimelig grunnlag, med skillet mellom skyld og arvet fordel
8.3Klimarettferdighet
•kunne skille det å bruke en kilde fra det å referere den, og vise forskjellen i egen tekst
8.4Klimapodkastene som pensum
•kunne plassere de seks fagenes kjernebegreper og si hvilken mekanisme hvert fag leter etter
8.4Klimapodkastene som pensum
•kunne koble et podkastbegrep til en annen del av pensum og formulere koblingens påstand
8.4Klimapodkastene som pensum
•kunne drøfte om flerfagligheten er en styrke eller en svakhet, med arbeidsdeling og syntese holdt fra hverandre
8.4Klimapodkastene som pensum
•kunne skille norm- fra konsekvensargumentasjon under tidspress, og skrive et argument om til den andre formen
8.PPrøver til del 8: Bærekraft, klimarettferdighet og normativ argumentasjon
•kunne plassere konkrete tiltak på aksen mellom de to bærekraftsposisjonene og begrunne plasseringen
8.PPrøver til del 8: Bærekraft, klimarettferdighet og normativ argumentasjon
•kunne fordele en klimaregning etter tre prinsipper og begrunne sitt eget valg normativt
8.PPrøver til del 8: Bærekraft, klimarettferdighet og normativ argumentasjon
•kunne koble et podkastbegrep til en annen del av pensum med koblingens påstand skrevet ut
8.PPrøver til del 8: Bærekraft, klimarettferdighet og normativ argumentasjon
•kunne bygge et redegjørelsesledd i fire trinn: avgrensning, definisjon med avsender, kontrastbegrep og en presiserende setning om grensetilfellene
9.1Redegjørelsesleddet
•kunne lese oppgavens egen disponering og la lengden på hvert ledd følge av den
9.1Redegjørelsesleddet
•kunne skille en presis redegjørelse fra en oppramsing av stikkord fra oppgaveteksten
9.1Redegjørelsesleddet
•kunne vurdere sitt eget redegjørelsesledd mot en sjekkliste som kan krysses av uten skjønn
9.1Redegjørelsesleddet
•kunne bygge et eksempelledd i fire trinn, der begrunnelsen peker på hvilket ledd i begrepet eksempelet treffer
9.2Eksempelverkstedet
•kunne avgjøre om et gitt eksempel illustrerer et begrep, bommer, eller er et grensetilfelle med to forsvarlige lesninger
9.2Eksempelverkstedet
•kunne skrive en motprøve som sier hva som ville gjort eksempelet til et dårlig eksempel
9.2Eksempelverkstedet
•kunne mobilisere et ferdig begrunnet eksempel for hver av de ti temaklyngene under tidspress
9.2Eksempelverkstedet
•kunne skille premisset i en caseoppgave fra det begrepsapparatet saken skal analyseres med
9.3Anvendelsesoppgaven og saksfelt-fella
•kunne velge ett apparat, begrunne valget i et trekk ved saken, og føre apparatet helt gjennom
9.3Anvendelsesoppgaven og saksfelt-fella
•kunne holde saksbeskrivelsen så kort at den bare bærer analysen
9.3Anvendelsesoppgaven og saksfelt-fella
•kunne navngi konkret hva det valgte apparatet ikke fanger opp i saken
9.3Anvendelsesoppgaven og saksfelt-fella
•kunne bygge et drøftingsledd i fem trinn: standpunkt, beste argument, beste innvending, veiing og begrunnet konklusjon
9.4Drøftingsleddet
•kunne besvare en innvending i stedet for bare å nevne den
9.4Drøftingsleddet
•kunne tolke en åpen oppgaveformulering eksplisitt og besvare den innenfor egen tolkning
9.4Drøftingsleddet
•kunne gjøre om en egen mening om et omstridt spørsmål til et argument forankret i pensumets begreper
9.4Drøftingsleddet
•kunne regne ut poengsummen på Del I og plassere den på karakterskalaen for delen
9.5Flervalgsdelen: bredde, straffepoeng og når du skal la stå tomt
•kunne avgjøre om et spørsmål skal besvares eller stå blankt, ut fra hvor mange alternativer som kan strykes
9.5Flervalgsdelen: bredde, straffepoeng og når du skal la stå tomt
•kunne holde tidsbudsjettet for Del I og begrunne det med både vekting og beståkrav
9.5Flervalgsdelen: bredde, straffepoeng og når du skal la stå tomt
•kunne teste sin egen dekning av alle ti temaklyngene i stedet for å lese etter frekvens
9.5Flervalgsdelen: bredde, straffepoeng og når du skal la stå tomt
•kunne kjenne igjen hver av de seksten feilene i et kort besvarelsesutdrag og navngi kuren
9.6Feilvaksinen: de seksten feilene
•kunne skrive om en svak passasje slik at det manglende leddet kommer inn uten at teksten blir lengre
9.6Feilvaksinen: de seksten feilene
•kunne bruke varsellamper til å finne egne feil i gjennomlesningen
9.6Feilvaksinen: de seksten feilene
•kunne skille mellom hva sensorveiledningene forventer og hva de faktisk rapporterer å ha observert
9.6Feilvaksinen: de seksten feilene
•kunne besvare en tredelt oppgave om menneskemodeller innenfor tredve minutter, med riktig vekt på hvert ledd
9.7Modellbesvarelse: menneskemodeller og klimatiltak
•kunne begrunne hvilken menneskemodell et klimatiltak forutsetter, ved å peke på hvor virkningen oppstår
9.7Modellbesvarelse: menneskemodeller og klimatiltak
•kunne bruke verdirasjonalitet til å forklare hvorfor tiltak som ikke går gjennom en vurdering er skjøre
9.7Modellbesvarelse: menneskemodeller og klimatiltak
•kunne se forskjellen mellom en dybdebesvarelse og en breddebesvarelse, og vurdere begge som fullgode
9.7Modellbesvarelse: menneskemodeller og klimatiltak
•kunne velge ett ordensperspektiv, begrunne valget i et trekk ved saken, og føre perspektivet helt gjennom
9.8Modellbesvarelse: sosial orden på en miljøsak, med skarp landing
•kunne bruke et poeng fra en klimapodkast slik at analysen ville mistet noe uten det
9.8Modellbesvarelse: sosial orden på en miljøsak, med skarp landing
•kunne skrive ut begge sider i et drøftingsledd og likevel lande klart
9.8Modellbesvarelse: sosial orden på en miljøsak, med skarp landing
•kunne vurdere når en skarp konklusjon er sterkere enn en avveiende, og begrunne valget
9.8Modellbesvarelse: sosial orden på en miljøsak, med skarp landing
•kunne skille intern fra ekstern forskningsetikk med kriteriet om hvem normen beskytter, og bruke kriteriet igjen på et case
9.9Modellbesvarelse: forskningsetikk, med en midtnivåbesvarelse
•kunne identifisere forskningsetiske problemer i en oppdragskontrakt og kategorisere hvert av dem med begrunnelse
9.9Modellbesvarelse: forskningsetikk, med en midtnivåbesvarelse
•kunne skrive ut grensen for hva en oppdragsgiver kan bestille, i tre ledd
9.9Modellbesvarelse: forskningsetikk, med en midtnivåbesvarelse
•kunne kjenne igjen hva som er godt nok i en realistisk besvarelse, og hvilke få grep som skiller den fra toppnivå
9.9Modellbesvarelse: forskningsetikk, med en midtnivåbesvarelse
•kunne gjennomføre en flervalgsprøve på 25 spørsmål innenfor tidsrammen og regne ut egen poengsum
9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening
•kunne velge tre av fem oppgaver på et komplett sett og begrunne valget før skrivingen starter
9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening
•kunne levere tre korte, komplette besvarelser innenfor tredve minutter hver
9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening
•kunne vurdere egne besvarelser mot momentlister på tre nivåer og finne hvilke klynger som mangler dekning
9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og besvarelseshåndverk

0.1Slik testes SVEXFAC03
  • kunne gjøre rede for dagens eksamensform, de doble beståkravene og poengsystemet i flervalgsdelen, og forklare hvorfor bredde er avgjørende
  • kunne lese et oppgavesett, velge tre oppgaver og begrunne valget ut fra hvilke ledd oppgavene har
  • kunne skille de fire skriftlige sjangrene fra hverandre og si hva hver av dem krever
  • kunne vurdere hva bokas kildegrunnlag faktisk dekker, og hvilke påstander om eksamen som ikke lar seg belegge
0.2Å gjøre rede for, gi eksempel og drøfte
  • kunne bygge et redegjørelsesledd i fire trinn, med avsender navngitt og kontrastbegrepet satt opp
  • kunne skrive et eget eksempel der begrunnelsen peker på hvilket ledd i begrepet eksempelet treffer
  • kunne gjenkjenne hvor mange ledd en oppgave har, og fordele tiden etter oppgavens egen disponering
  • kunne bruke karakterbeskrivelsene til å se hva som skiller et riktig svar fra et sterkt svar

1Mennesket og rasjonaliteten

1.1Menneskemodeller, aktive og passive
  • kunne gjøre rede for hva en menneskemodell er, og skille modellbegrepet fra det bredere begrepet menneskesyn
  • kunne skille aktive fra passive menneskemodeller, og skille sosiale fra biologiske passive modeller
  • kunne koble et tiltak til den menneskemodellen det forutsetter, og begrunne koblingen ved å peke på hvilket ledd i modellen tiltaket treffer
  • kunne drøfte fordeler og ulemper ved å legge en passiv menneskemodell til grunn for politikk, med argumenter både for og mot
1.2Biologiske menneskemodeller og den naturalistiske vendingen
  • kunne gjøre rede for den naturalistiske vendingen, og skille dens svake form fra dens sterke
  • kunne skille biologiske fra sosiale passive menneskemodeller, og si hva hver av dem kan bære
  • kunne dele et tallmateriale i nivå og variasjon, og begrunne hvilken forklaringstype som passer til hver del
  • kunne avgjøre om to forklaringer konkurrerer eller utfyller hverandre, og begrunne avgjørelsen
1.3Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet
  • kunne gjøre rede for rasjonalitet som paraplybegrep og skille de fire handlingstypene fra hverandre
  • kunne klassifisere en handling som formålsrasjonell eller verdirasjonell og begrunne klassifiseringen med en kontrafaktisk test
  • kunne skille rasjonell handling fra rasjonelt valg, og si hva valgbegrepet forutsetter
  • kunne drøfte hvor robuste tiltak som appellerer til hver av de to rasjonalitetsformene er, med argumenter begge veier
1.4Homo oeconomicus og de tre angrepene på modellen
  • kunne gjøre rede for forutsetningene i modellen homo oeconomicus som seks separate påstander
  • kunne forklare hva diktator- og ultimatumspillet viser, med modellens egen prediksjon som sammenligningsgrunnlag
  • kunne forklare nåtidsskjevhet som en preferansereversering, og koble den til forutsetningen om fremtidsorientering og selvkontroll
  • kunne drøfte om modellen er svekket eller presisert av funnene, med argumenter både for og mot og et kriterium for å lande
1.5Normer, gratispassasjerer og allmenningens tragedie
  • kunne skille Elsters tre normtyper fra hverandre langs to akser: hva som utløser normen, og hvor sanksjonen kommer fra
  • kunne forklare hvordan individuelt rasjonelle valg kan gi et kollektivt utfall alle taper på
  • kunne bruke begrepene gratispassasjer og allmenningens tragedie analytisk, og skille dem fra hverandre
  • kunne drøfte under hvilke betingelser sosiale normer kan løse et kollektivt handlingsproblem uten sanksjoner fra en myndighet
1.PPrøver til del 1: Mennesket og rasjonaliteten
  • kunne skille de sentrale begrepsparene i del 1 fra hverandre under tidspress
  • kunne koble et tiltak til den menneskemodellen det forutsetter, og begrunne koblingen
  • kunne knytte hvert av funnene fra atferdsøkonomien til den forutsetningen det treffer
  • kunne skrive en full flerleddet besvarelse om kollektiv handling på tredve minutter

2Klassikerne og samtidsdiagnosen

2.1Marx: arbeid, fremmedgjøring og frihet
  • kunne gjøre rede for Marx' syn på mennesket som arbeidende vesen, og skille menneskesynet fra framstillingen av kapitalismen som system
  • kunne skille de fire leddene i fremmedgjøringsbegrepet fra hverandre og vise hvilket ledd et gitt eksempel treffer
  • kunne forklare skillet mellom formell og reell frihet og bruke det til å skrive ut Marx' frihetsdiagnose
  • kunne drøfte om fremmedgjøringsdiagnosen fortsatt treffer, med argumenter både for og mot
2.2Weber: mening, rasjonalisering og byråkratiets bur
  • kunne gjøre rede for Webers syn på mennesket som frihets- og meningssøkende, og sette det opp mot Marx' og Durkheims menneskesyn
  • kunne forklare rasjonalisering og byråkratisering slik at både gevinsten og meningstapet kommer fram som samme mekanisme
  • kunne bruke idealtypen som målestokk på en konkret ordning, og si hva modellen ikke fanger
  • kunne skille Webers rolle som klassiker fra hans plass i litteraturen om sosial orden
2.3Durkheim: det samfunnsskapte mennesket og anomien
  • kunne gjøre rede for Durkheims syn på mennesket som samfunnsskapt, og vise at påstanden ikke innebærer at individet slutter å handle
  • kunne forklare anomi som fravær av retningsgivende normer, og skille begrepet fra kaos og fra fremmedgjøring
  • kunne sette de tre klassikernes frihetsdiagnoser opp mot hverandre langs én navngitt akse
  • kunne drøfte om anomidiagnosen fortsatt treffer, med argumenter både for og mot
2.4Samtidsdiagnosen og dens fire krav
  • kunne gjøre rede for hva en samtidsdiagnose er, og skille den fra en vanlig teori og fra en tidsbetraktning
  • kunne navngi og forklare de fire kravene, og vise hvorfor to oppfylte krav ikke er nok
  • kunne prøve Marx' teori mot kravene punkt for punkt, og si hvilket krav som er mest omstridt
  • kunne skrive relevans-i-dag-leddet med argumenter både for og mot, og lande begrunnet
2.PPrøver til del 2: Klassikerne og samtidsdiagnosen
  • kunne skille de tre klassikernes menneskesyn og frihetsdiagnoser fra hverandre under tidspress
  • kunne skrive en full flerleddet oppgave om menneskesyn og frihet innenfor tretti til trettifem minutter
  • kunne prøve en samtidspåstand mot de fire kravene med begrunnelse for hver vurdering
  • kunne prioritere drøftingsleddet og relevans-i-dag-leddet framfor lengre gjengivelse

3Sosial orden

3.1Spørsmålet om sosial orden
  • kunne skille de fire perspektivene på sosial orden fra hverandre og plassere hvert av dem på de tre dimensjonene
  • kunne forklare hvorfor sosial orden ikke betyr fred, harmoni eller enighet, og vise det med et eget begrunnet eksempel
  • kunne velge ett ordensperspektiv til en gitt sak og begrunne valget, i stedet for å bruke alle fire halvveis
  • kunne bruke begrepsparet aktør og struktur til å si hvor en forklaring henter kraften sin
3.2Integrasjonsperspektivet
  • kunne gjøre rede for integrasjonsperspektivet med mekanisme, hovedstemmer og plassering på de tre dimensjonene
  • kunne skille verdier fra normer og bruke skillet til å vise at partene i en sak kan dele det ene og strides om det andre
  • kunne bruke Parsons' fire funksjonskrav som analyseverktøy på et konkret system, og la de leddene som ikke gjør arbeid, ligge
  • kunne begrunne et valg mellom integrasjons- og konfliktperspektivet og si hva det valgte apparatet ikke fanger
3.3Funksjonalismen: funksjon, dysfunksjon og funksjonell enhet
  • kunne forklare funksjonalismen som forklaringsform og skille funksjon fra hensikt
  • kunne skille manifeste fra latente funksjoner på et eget eksempel, og begrunne hvorfor en virkning er latent
  • kunne bruke Mertons dysfunksjon, funksjonelle enhet og funksjonelle ekvivalens til å svare på spørsmålet funksjonelt for hvem
  • kunne drøfte om en kritisk bevegelse er funksjonell eller dysfunksjonell, med argumenter begge veier og en begrunnet landing
3.4Konfliktperspektivet
  • kunne gjøre rede for konfliktperspektivet med makt og ideologi som mekanismer, og med avsender navngitt
  • kunne skille klasse hos Marx fra stand hos Weber, og bruke Webers tre dimensjoner ved ulikhet som spørsmål til en sak
  • kunne plassere Weber i begge rollene han har i pensum, og dermed unngå den vanligste plasseringsfeilen i emnet
  • kunne begrunne et valg mellom konflikt- og integrasjonsperspektivet og skrive ut hva det valgte apparatet ikke fanger
3.5Handlings- og bytteperspektivet
  • kunne gjøre rede for handlings- og bytteperspektivet og forklare hvorfor orden her er et utilsiktet resultat
  • kunne skrive ut regnestykket bak et kollektivt handlingsproblem og skille gratispassasjerproblemet fra allmenningens tragedie
  • kunne bruke gavebytte og mikrosanksjoner til å forklare hvorfor folk likevel bidrar, og begrunne koblingen
  • kunne plassere Webers to rasjonalitetsformer riktig i ordenskartet, atskilt fra Webers egen plassering som teoretiker
3.6Interaksjonsperspektivet
  • kunne gjøre rede for interaksjonsperspektivet og forklare hvordan orden produseres i konkrete møter
  • kunne bruke situasjonsdefinisjon, hverdagsritualer, inntrykksmestring og skillet mellom front stage og back stage på et eget eksempel, med begrunnet kobling
  • kunne analysere en situasjon gjennom bruddet, og vise hva reparasjonen avslører om hva som bar ordenen
  • kunne drøfte om perspektivet er en konkurrent til de tre andre eller en analyse på et annet nivå, med argumenter begge veier
3.7Hobbes og Hume: tvang og konvensjon
  • kunne gjøre rede for naturtilstanden og for statsmakt som betingelse for orden, uten å tillegge Hobbes et pessimistisk menneskesyn
  • kunne forklare hva en sosial konvensjon er og hvorfor den holder, uten å forveksle den med enighet eller delte verdier
  • kunne avgjøre om en ordning krever håndheving eller holder av seg selv, ved å spørre om den som avviker, taper eller tjener
  • kunne plassere begge tenkerne på dimensjonen konflikt mot harmoni og begrunne plasseringen
3.8Adam Smith: arbeidsdeling, marked og merkantilismekritikk
  • kunne skrive ut hele kjeden fra arbeidsdeling til markedets størrelse, med en begrunnelse mellom hvert ledd
  • kunne gjengi hva merkantilismen gikk ut på og knytte Smiths tre motargumenter til kjeden
  • kunne forklare den usynlige hånd som ordensmekanisme og angi betingelsene den hviler på
  • kunne peke ut hvor i argumentet det svikter når godet er en felles ressurs eller markedet er for lite
3.PPrøver til del 3: Sosial orden
  • kunne plassere de fire perspektivene på de tre dimensjonene og begrunne plasseringen under tidspress
  • kunne avgjøre om det foreligger sosial orden i en gitt situasjon, og navngi mekanismen som holder den oppe
  • kunne skrive en full flerleddet ordensoppgave på tid, med begrunnet perspektivvalg og argumenter begge veier
  • kunne skille konvensjonsorden fra tvangsorden og bruke Mertons korrektiver på en funksjonspåstand

4Metode og forklaring

4.1Forskningsopplegg og datainnsamlingsstrategier
  • kunne skille intensive fra ekstensive datainnsamlingsstrategier og forklare skillet ut fra forholdet mellom antall enheter og antall opplysninger
  • kunne lese en problemstilling og avgjøre om den er beskrivende, forklarende eller eksplorerende, og begrunne avgjørelsen
  • kunne begrunne et metodevalg ved å gå fra hva spørsmålet ber om til hva opplegget kan bære, i stedet for å konstatere valget
  • kunne bruke ordene statistisk generalisering, overførbarhet og reproduserbarhet presist om hva et funn gjelder for
4.2Kvalitative metoder i praksis
  • kunne skille deltakende observasjon fra kvalitativt intervju og si hva hver av dem gir og ikke gir
  • kunne sette opp et kvalitativt design der utvalg, sammenligning og datakilder er begrunnet ut fra problemstillingen
  • kunne forklare hva en sammenligningsgruppe gjør mulig, og når den ikke er nødvendig
  • kunne redegjøre for hva et intensivt materiale kan bære ut over enkelttilfellene, uten å bruke ordet generalisering feil
4.3Kvantitative data og feiltolkning
  • kunne skille en metodeforklaring fra en substansiell forklaring og begrunne hvorfor den første prøves først
  • kunne peke ut konkrete svakheter i en spørsmålsformulering og si hvilken vei hver av dem trekker svarene
  • kunne lese et prosenttall kritisk ved å spørre hva det er regnet av og hvem som falt utenfor grunnlaget
  • kunne skille berettiget metodekritikk fra en bortforklaring ved å kreve at innvendingen er konkret og retningsbestemt
4.4Årsaksforklaring og de tre betingelsene
  • kunne forklare hva hvert av de tre kravene til en velbegrunnet årsaksslutning gjør, ikke bare navngi dem
  • kunne føre et konkret tilfelle gjennom kravene og si nøyaktig hvilket av dem som svikter
  • kunne skille en bakenforliggende fra en mellomliggende variabel og forklare hvorfor tolkningen blir motsatt
  • kunne drøfte om robust avhengighet er en svakere eller en annen form for kunnskap enn en universell lov
4.5Mekanisme-, formåls- og funksjonsforklaring
  • kunne forklare hva en mekanismeforklaring gjør, og hva den settes opp mot
  • kunne føre et tiltak gjennom de tre leddene i badekarmodellen og utpeke det kausalt avgjørende leddet
  • kunne skille formålsforklaring fra funksjonsforklaring og si hvilket krav hver av dem må oppfylle
  • kunne gjengi de tre trinnene i hypotetisk-deduktiv metode og forklare hvorfor falsifisering er asymmetrisk
4.PPrøver til del 4: Metode og forklaring
  • kunne begrunne et metodevalg i tre ledd: hva spørsmålet ber om, hva opplegget kan bære, og hva valget koster
  • kunne føre et talleksempel gjennom de tre betingelsene og navngi hvilket krav som svikter
  • kunne skille mekanisme-, formåls- og funksjonsforklaring fra hverandre under tidspress
  • kunne gi metodeforklaringer på et funn og angi hvilken vei hver av dem trekker tallet

5Forskningsetikk

5.1Intern forskningsetikk og vitenskapens etos
  • kunne skille intern fra ekstern forskningsetikk ved å spørre hvem normen beskytter
  • kunne gjøre rede for de tre interne normene og vise hvordan de henger sammen
  • kunne plassere konkrete hendelser på riktig norm og begrunne plasseringen
  • kunne drøfte om desinteresse er et realistisk ideal, og om institusjonell kontroll forklarer at normene følges
5.2Ekstern forskningsetikk og hensynet til deltakerne
  • kunne gjøre rede for de tre eksterne normene og skille dem fra de interne ved å spørre hvem normen beskytter
  • kunne formulere et forskningsetisk dilemma som en kollisjon mellom to hensyn med normativ tyngde
  • kunne foreslå tiltak i et konfidensialitetsdilemma og si hva hvert tiltak koster forskningen
  • kunne drøfte når samfunnets interesse i kunnskap kan veie tyngre enn en deltakers interesse i å være i fred
5.3Forskningens frihet og oppdragsforskningen
  • kunne gjøre rede for grensen mellom hva en oppdragsgiver kan bestille og hva som ikke kan styres
  • kunne sortere kontraktklausuler i akseptable, uakseptable og gråsone, med begrunnelse for hver
  • kunne kjenne igjen indirekte styring gjennom utvalg og gjennom vektlegging i framstillingen
  • kunne drøfte hvor mye åpenhet om finansiering som skal til før et funn kan leses som uavhengig
5.PPrøver til del 5: Forskningsetikk
  • kunne plassere konkrete normbrudd i riktig kategori ved å spørre hvem normen beskytter
  • kunne formulere et forskningsetisk dilemma i felt og foreslå tiltak med prisen skrevet ut
  • kunne skille uredelighetens former fra hverandre og fra gråsonen av diskutabel praksis
  • kunne sortere kontraktklausuler i oppdragsforskning og begrunne hvorfor publiseringsretten er prøvesteinen

6Vitenskap, verdier og objektivitet

6.1Verdifrihet, er og bør, og objektivitetens betydninger
  • kunne gjøre rede for verdifrihetsidealet slik Grimen framstiller Weber, og skille erkjennelse fra vurdering i en konkret tekst
  • kunne peke ut hvor verdiladningen sitter i et forskningsprosjekt, og si hvilket av stedene verdifrihetsidealet faktisk rammer
  • kunne skille de tre betydningene av objektivitet fra hverandre og forklare hva intersubjektivitet erstatter
  • kunne drøfte om verdifrihet er et oppnåelig ideal, med Grimens egen innvending som ett av leddene
6.2Feministisk vitenskapskritikk og standpunktteorien
  • kunne skille de tre formene for feministisk vitenskapskritikk og si hva hver av dem mener er problemet
  • kunne gjøre rede for standpunktteoriens objektivitetsbegrep med sterk objektivitet som kjerne
  • kunne gjengi de tre innvendingene mot teorien og svare på den sterkeste av dem
  • kunne forklare hvorfor Harding regnes som konfliktteoretiker og hva teorien gjør med skillet mellom er og bør
6.PPrøver til del 6: Vitenskap, verdier og objektivitet
  • kunne skille deskriptive fra normative påstander under tidspress, og håndtere tvilstilfellene
  • kunne skrive en kortdrøfting om verdifrihetsidealet med Grimens innvending som ett av leddene
  • kunne gjøre rede for standpunktteoriens objektivitetsbegrep på fem minutter
  • kunne skrive en full flerleddet oppgave om de tre feministiske kritikkene i gjeldende eksamensform

7Aktør og struktur

7.1Aktør og struktur, individualisme og holisme
  • kunne gjøre rede for begrepsparet aktør og struktur, og si konkret hva en struktur består av
  • kunne skille metodologisk individualisme fra metodologisk holisme, og skille begge lest som påstand om verden fra begge lest som arbeidsregel
  • kunne forklare det samme fenomenet nedenfra og ovenfra, og si hva hver forklaring får med seg
  • kunne drøfte om reduksjonismeanklagen treffer, og skille den metodologiske innvendingen fra den politiske
7.2Overskridelsene: Giddens, Bourdieu og Habermas
  • kunne gjøre rede for strukturens dualitet, habitus og kommunikativ handling med riktig avsender for hvert begrep
  • kunne vise for hvert av de tre begrepene hvordan det bygger bro mellom aktør og struktur
  • kunne lage et eget eksempel på habitus og begrunne hvilket ledd i begrepet det treffer
  • kunne drøfte om overskridelsen løser motsetningen eller flytter den inn i et nytt begrep
7.PPrøver til del 7: Aktør og struktur
  • kunne skille individualistiske fra holistiske forklaringer under tidspress, og begrunne plasseringen
  • kunne forklare det samme fenomenet nedenfra og ovenfra, og sammenligne de to
  • kunne vise for hvert overskridelsesbegrep hvordan det bygger bro mellom aktør og struktur
  • kunne bruke habitusbegrepet på et case i gjeldende eksamensform, med begrunnelsen skrevet ut

8Bærekraft, klimarettferdighet og normativ argumentasjon

8.1Normativ argumentasjon: norm, konsekvens og er-bør
  • kunne skille deskriptive fra normative påstander i en tekst, også når vurderingen er skjult i et teknisk ord
  • kunne skille faktapremiss fra verdipremiss i et konkret argument
  • kunne gjøre rede for norm- og konsekvensargumentasjon og forklare hvorfor det betyr noe hvilken grunn som oppgis
  • kunne drøfte et normativt stridsspørsmål med argumenter av begge former på begge sider
8.2Bærekraftens veivalg
  • kunne gjøre rede for økomodernisme og vekstfri utvikling, og formulere presist hva de er uenige om
  • kunne skille det vage fra det klare bærekraftbegrepet og si hva som vinnes og tapes ved hver av dem
  • kunne plassere et konkret tiltak på veivalgsaksen og begrunne plasseringen
  • kunne drøfte vekstspørsmålet med faktastriden og verdistriden holdt fra hverandre
8.3Klimarettferdighet
  • kunne gjøre rede for fordelingsprinsippene i klimarettferdighet og si hvilken normativ begrunnelse hvert av dem hviler på
  • kunne forklare Caneys hybridteori med begge komponentene, begge modifikasjonene og rekkefølgen
  • kunne fordele en gitt regning etter tre prinsipper og si hvilke opplysninger hvert prinsipp ignorerer
  • kunne drøfte om historiske utslipp er et rimelig grunnlag, med skillet mellom skyld og arvet fordel
8.4Klimapodkastene som pensum
  • kunne skille det å bruke en kilde fra det å referere den, og vise forskjellen i egen tekst
  • kunne plassere de seks fagenes kjernebegreper og si hvilken mekanisme hvert fag leter etter
  • kunne koble et podkastbegrep til en annen del av pensum og formulere koblingens påstand
  • kunne drøfte om flerfagligheten er en styrke eller en svakhet, med arbeidsdeling og syntese holdt fra hverandre
8.PPrøver til del 8: Bærekraft, klimarettferdighet og normativ argumentasjon
  • kunne skille norm- fra konsekvensargumentasjon under tidspress, og skrive et argument om til den andre formen
  • kunne plassere konkrete tiltak på aksen mellom de to bærekraftsposisjonene og begrunne plasseringen
  • kunne fordele en klimaregning etter tre prinsipper og begrunne sitt eget valg normativt
  • kunne koble et podkastbegrep til en annen del av pensum med koblingens påstand skrevet ut

9Eksamenstrening

9.1Redegjørelsesleddet
  • kunne bygge et redegjørelsesledd i fire trinn: avgrensning, definisjon med avsender, kontrastbegrep og en presiserende setning om grensetilfellene
  • kunne lese oppgavens egen disponering og la lengden på hvert ledd følge av den
  • kunne skille en presis redegjørelse fra en oppramsing av stikkord fra oppgaveteksten
  • kunne vurdere sitt eget redegjørelsesledd mot en sjekkliste som kan krysses av uten skjønn
9.2Eksempelverkstedet
  • kunne bygge et eksempelledd i fire trinn, der begrunnelsen peker på hvilket ledd i begrepet eksempelet treffer
  • kunne avgjøre om et gitt eksempel illustrerer et begrep, bommer, eller er et grensetilfelle med to forsvarlige lesninger
  • kunne skrive en motprøve som sier hva som ville gjort eksempelet til et dårlig eksempel
  • kunne mobilisere et ferdig begrunnet eksempel for hver av de ti temaklyngene under tidspress
9.3Anvendelsesoppgaven og saksfelt-fella
  • kunne skille premisset i en caseoppgave fra det begrepsapparatet saken skal analyseres med
  • kunne velge ett apparat, begrunne valget i et trekk ved saken, og føre apparatet helt gjennom
  • kunne holde saksbeskrivelsen så kort at den bare bærer analysen
  • kunne navngi konkret hva det valgte apparatet ikke fanger opp i saken
9.4Drøftingsleddet
  • kunne bygge et drøftingsledd i fem trinn: standpunkt, beste argument, beste innvending, veiing og begrunnet konklusjon
  • kunne besvare en innvending i stedet for bare å nevne den
  • kunne tolke en åpen oppgaveformulering eksplisitt og besvare den innenfor egen tolkning
  • kunne gjøre om en egen mening om et omstridt spørsmål til et argument forankret i pensumets begreper
9.5Flervalgsdelen: bredde, straffepoeng og når du skal la stå tomt
  • kunne regne ut poengsummen på Del I og plassere den på karakterskalaen for delen
  • kunne avgjøre om et spørsmål skal besvares eller stå blankt, ut fra hvor mange alternativer som kan strykes
  • kunne holde tidsbudsjettet for Del I og begrunne det med både vekting og beståkrav
  • kunne teste sin egen dekning av alle ti temaklyngene i stedet for å lese etter frekvens
9.6Feilvaksinen: de seksten feilene
  • kunne kjenne igjen hver av de seksten feilene i et kort besvarelsesutdrag og navngi kuren
  • kunne skrive om en svak passasje slik at det manglende leddet kommer inn uten at teksten blir lengre
  • kunne bruke varsellamper til å finne egne feil i gjennomlesningen
  • kunne skille mellom hva sensorveiledningene forventer og hva de faktisk rapporterer å ha observert
9.7Modellbesvarelse: menneskemodeller og klimatiltak
  • kunne besvare en tredelt oppgave om menneskemodeller innenfor tredve minutter, med riktig vekt på hvert ledd
  • kunne begrunne hvilken menneskemodell et klimatiltak forutsetter, ved å peke på hvor virkningen oppstår
  • kunne bruke verdirasjonalitet til å forklare hvorfor tiltak som ikke går gjennom en vurdering er skjøre
  • kunne se forskjellen mellom en dybdebesvarelse og en breddebesvarelse, og vurdere begge som fullgode
9.8Modellbesvarelse: sosial orden på en miljøsak, med skarp landing
  • kunne velge ett ordensperspektiv, begrunne valget i et trekk ved saken, og føre perspektivet helt gjennom
  • kunne bruke et poeng fra en klimapodkast slik at analysen ville mistet noe uten det
  • kunne skrive ut begge sider i et drøftingsledd og likevel lande klart
  • kunne vurdere når en skarp konklusjon er sterkere enn en avveiende, og begrunne valget
9.9Modellbesvarelse: forskningsetikk, med en midtnivåbesvarelse
  • kunne skille intern fra ekstern forskningsetikk med kriteriet om hvem normen beskytter, og bruke kriteriet igjen på et case
  • kunne identifisere forskningsetiske problemer i en oppdragskontrakt og kategorisere hvert av dem med begrunnelse
  • kunne skrive ut grensen for hva en oppdragsgiver kan bestille, i tre ledd
  • kunne kjenne igjen hva som er godt nok i en realistisk besvarelse, og hvilke få grep som skiller den fra toppnivå
9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening
  • kunne gjennomføre en flervalgsprøve på 25 spørsmål innenfor tidsrammen og regne ut egen poengsum
  • kunne velge tre av fem oppgaver på et komplett sett og begrunne valget før skrivingen starter
  • kunne levere tre korte, komplette besvarelser innenfor tredve minutter hver
  • kunne vurdere egne besvarelser mot momentlister på tre nivåer og finne hvilke klynger som mangler dekning
Tilbake til SVEXFAC03 Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant