2.P Prøver til del 2: Klassikerne og samtidsdiagnosen
Fire prøver som dekker del 2 (klassikerne og samtidsdiagnosen) på eksamensnivå, med fulle løsningsforslag.
Fire prøver som dekker hele del 2 — kap. 2.1 om Marx, kap. 2.2 om Weber, kap. 2.3 om Durkheim og kap. 2.4 om samtidsdiagnosen — på eksamensnivå, med fulle momentliste-fasiter, skrevet av oss.
- Fire prøver à omtrent 20 til 45 minutter. De kan trygt deles over flere kvelder — én prøve per økt er en helt fin rytme, og det er slik de er tenkt brukt.
- Hvor flervalget bor: prøve 1 har 10 flervalgsoppgaver pluss en sorteringsoppgave. Prøve 2, 3 og 4 er ren skrivetrening uten flervalg.
- Slik retter du: skriv ned svarene dine før du åpner fasiten. Hver fasit er bygget som minimumskrav, gode besvarelser, sterke besvarelser og feller — nøyaktig den malen sensorveiledningene selv bruker i gjeldende eksamensform — og avsluttes med en avkryssbar sjekkliste du kan gå gjennom på ditt eget svar.
- Tidsanslagene er skrivetid, ikke lesetid. Skriver du for hånd, legg på omtrent halvparten.
Hvorfor prøve 2 og 4 ser ut som de gjør. De er bygget på malene fra de mest gjentatte oppgavene i denne klyngen, som står 5 av 35 oppgaver i gjeldende regime, i 5 av 7 terminer. Menneskesyn- og frihetsoppgaven er gitt ord for ord i V2024-1 og V2025-1, og samtidsdiagnose-oppgaven er gitt i H2023-2 og H2025-1 pluss i H2022, som hørte til det forrige eksamensregimet med to essayvalg per termin. Formuleringene her er våre egne; malen er hentet fra oppgavetypen, ikke fra en oppgavetekst.
Om flervalgsoppgavene: arkivet inneholder ikke ett eneste bevart spørsmål fra flervalgsdelen, for noen termin. Spørsmålene her er derfor skrevet av oss, ut fra pensumbredden sensorveiledningene navngir, og de skal trene bredde — ikke ordlyd.
Forkunnskaper
Kap. 2.1, kap. 2.2, kap. 2.3 og kap. 2.4. Prøvene forutsetter dessuten sjangerkunnskapen fra kap. 0.2.
Fra kap. 2.1: Marx' menneskesyn er det arbeidende vesenet, og frihetsdiagnosen er at moderniteten gir formell frihet i bredde og reell frihet ulikt fordelt.
Fra kap. 2.2: Webers menneskesyn er det frihets- og meningssøkende vesenet, og diagnosen er rasjonalisering, der gevinsten og tapet er samme mekanisme.
Fra kap. 2.3: Durkheims menneskesyn er det samfunnsskapte mennesket, og diagnosen er anomi — at reguleringen som ga retning, er svekket uten at noe har trådt i stedet.
Fra kap. 0.2: et redegjørelsesledd har fire trinn, et drøftingsledd fem, og et eksempel uten begrunnelse er ikke et eksempel.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.