Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i JFEXFAC04 Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

162 kompetansemål41 av 41 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne beskrive dagens eksamensform i JFEXFAC04 og de tre tidligere formene, og vite hva som er utledet og hva som er opplyst i kildene

0.1Slik testes JFEXFAC04

•kunne lese frekvenstabellen riktig og prioritere lesingen etter den, med enheten og nevneren i behold

0.1Slik testes JFEXFAC04

•kunne kjenne igjen hvilken av de fire oppgaveformene en oppgavetekst ber om, og hva det betyr for svaret

0.1Slik testes JFEXFAC04

•kunne skille stoff som er ute av pensum fra stoff som fortsatt gjelder, når du trener på gamle oppgavesett

0.1Slik testes JFEXFAC04

•kunne bygge en redegjørelse, en lovtekstanalyse og en drøfting etter hver sin faste oppskrift

0.2Å redegjøre, å analysere, å drøfte

•kunne skille det som faktisk trekker ned fra det veiledningene uttrykkelig sier at de ikke trekker for

0.2Å redegjøre, å analysere, å drøfte

•kunne regne om en oppgitt vekting til minutter, og vite hva som gjelder når ingen vekting er oppgitt

0.2Å redegjøre, å analysere, å drøfte

•kunne rette sin egen besvarelse med de tre binære rubrikkene og finne konkrete reparasjoner

0.2Å redegjøre, å analysere, å drøfte

•kunne gjøre rede for normbegrepet hos Eng og forklare hva hver av de to komponentene gjør

1.1Hva en norm er

•kunne skille et utsagns saksinnhold fra dets modalitet og bruke sondringen på et lovledd

1.1Hva en norm er

•kunne avgjøre om et utsagn er deskriptivt eller normativt, og begrunne avgjørelsen med et kriterium

1.1Hva en norm er

•kunne drøfte om juristers utsagn om gjeldende rett skiller seg fra rettens egne normer, med argumenter på begge sider

1.1Hva en norm er

•kunne forklare hva som gjør en norm regulativ, og bruke tanketesten på en konkret bestemmelse

1.2Pliktnormer og det regulative

•kunne skille de fire pliktmodalitetene fra hverandre og begrunne klassifiseringen med hva som skjer ved avvik

1.2Pliktnormer og det regulative

•kunne kjenne igjen en pliktnorm i lovtekst også når modaliteten ikke er uttrykt med et eget ord

1.2Pliktnormer og det regulative

•kunne drøfte om en tillatelse er en selvstendig norm eller bare fravær av forbud, med argumenter på begge sider

1.2Pliktnormer og det regulative

•kunne forklare hva som gjør kompetansenormen konstitutiv, og hva det innebærer for følgene av at noe går galt

1.3Kompetansenormer, kompetansekriterier og gyldighet

•kunne skille de tre kompetansekriteriene fra hverandre og peke dem ut i en konkret bestemmelse

1.3Kompetansenormer, kompetansekriterier og gyldighet

•kunne skille kompetansemangel fra pliktbrudd og begrunne skillet med hva som svikter

1.3Kompetansenormer, kompetansekriterier og gyldighet

•kunne drøfte om kompetanse og frihet er det samme, og hva som står på spill i spørsmålet om moralske skranker for lovgiveren

1.3Kompetansenormer, kompetansekriterier og gyldighet

•kunne forklare hva en kvalifikasjonsnorm er og skille den fra både pliktnormen og kompetansenormen

1.4Kvalifikasjonsnormer og koblingsord

•kunne gjøre rede for koblingsordets funksjon som teknisk mellomledd, med riktig avsender

1.4Kvalifikasjonsnormer og koblingsord

•kunne bryte ned et rettsfaktum og avgjøre om vilkårene er kumulative eller alternative

1.4Kvalifikasjonsnormer og koblingsord

•kunne beskrive det delvise overlappet mellom kvalifikasjonsnormer og definisjoner uten å sette likhetstegn

1.4Kvalifikasjonsnormer og koblingsord

•kunne forklare hva gradert anvendelse er, og bruke delvis-utslag-testen på et konkret lovledd

1.5Avveiningsnormer og retningslinjer

•kunne skille retningslinjer om retning fra retningslinjer om vekt, med egne eksempler

1.5Avveiningsnormer og retningslinjer

•kunne skille vaghet fra gradert anvendelse og si hvorfor de svarer på ulike spørsmål

1.5Avveiningsnormer og retningslinjer

•kunne drøfte om avveining er reell normativ styring, med et svar som skiller mellom typer retningslinjer

1.5Avveiningsnormer og retningslinjer

•kunne skille normer, verdier og rettigheter fra hverandre og forklare hvordan de tre henger sammen

1.6Normer, verdier og rettigheter

•kunne plassere en rettighetsformulering i Hohfelds fire relasjonspar og peke ut motparten

1.6Normer, verdier og rettigheter

•kunne bruke Engs kjennetegn ved rettigheter som spørsmål i stedet for som en avkryssingsliste

1.6Normer, verdier og rettigheter

•kunne drøfte om rettigheter er noe mer enn en sum av normer, med et svar som skiller rettslige fra moralske rettigheter

1.6Normer, verdier og rettigheter

•kunne skille normtypene fra hverandre under tidspress, med begrunnelse i teorien

1.PPrøver til del 1: Rettens normer

•kunne klassifisere ledd i en ukjent bestemmelse og skrive ut begge lesninger der to er forsvarlige

1.PPrøver til del 1: Rettens normer

•kunne bruke Hohfelds relasjonspar på konkrete rettighetsformuleringer og navngi motparten

1.PPrøver til del 1: Rettens normer

•kunne forklare at flertydighet er en egenskap ved uttrykket og vaghet en egenskap ved betydningen, og vise skillet på en konkret lovtekst

2.1Vaghet og flertydighet

•kunne skille semantisk, syntaktisk og pragmatisk flertydighet fra hverandre og si hva som ville reparert hver av dem

2.1Vaghet og flertydighet

•kunne vise at et begrep er vagt ved å konstruere klare tilfeller i begge ender og et grensetilfelle imellom

2.1Vaghet og flertydighet

•kunne drøfte om vagheten i lovspråket er en svakhet eller et redskap, og begrunne et standpunkt

2.1Vaghet og flertydighet

•kunne gjøre rede for de fire årsakstypene og vise hver av dem i en konkret lovtekst

2.2Årsaker til tolkningsproblemer

•kunne koble hver årsakstype til den formen for uklarhet den produserer, og si hva som ville reparert den

2.2Årsaker til tolkningsproblemer

•kunne skille en årsak til et tolkningsproblem fra en kilde til det

2.2Årsaker til tolkningsproblemer

•kunne drøfte om tolkningsproblemer er språklige eller normative, og begrunne et standpunkt

2.2Årsaker til tolkningsproblemer

•kunne skille definisjon ved kategori og tilleggskrav fra oppregnende definisjon, og gjenkjenne begge i en lovtekst

2.3Definisjonslæren

•kunne avgjøre om en definisjon er deskriptiv eller normativ, og si hva som følger av valget for hvilken kritikk som treffer

2.3Definisjonslæren

•kunne prøve et definiens mot kravene om presiserbarhet, operasjonaliserbarhet og ikke-sirkularitet

2.3Definisjonslæren

•kunne vurdere om en definisjon tjener formålet med bestemmelsen, og si hva valget koster

2.3Definisjonslæren

•kunne begrunne hvorfor en legaldefinisjon som hovedregel er normativ, og si hva det betyr for hvilken kritikk som treffer

2.4Legaldefinisjoner

•kunne gjøre rede for alle tre leddene i forholdet mellom legaldefinisjon og kvalifikasjonsnorm

2.4Legaldefinisjoner

•kunne vurdere hvordan en legaldefinisjon forholder seg til alminnelig språkbruk, og hva forholdet gir og koster

2.4Legaldefinisjoner

•kunne analysere en definisjonsbestemmelse bokstavpunkt for bokstavpunkt og skrive ut et tvilstilfelle med begge lesninger

2.4Legaldefinisjoner

•kunne diagnostisere vaghet og flertydighet i konkrete uttrykk under tidspress, med begrunnelse

2.PPrøver til del 2: Språk, definisjoner og tolkningsproblemer

•kunne kjenne igjen de fire årsakstypene i en lovtekst og si hva som ville reparert hver av dem

2.PPrøver til del 2: Språk, definisjoner og tolkningsproblemer

•kunne bestemme definisjonsmåte og klassifisere en definisjon som deskriptiv eller normativ

2.PPrøver til del 2: Språk, definisjoner og tolkningsproblemer

•kunne skrive en full analyse av en definisjonsbestemmelse med begrunnede klassifiseringer

2.PPrøver til del 2: Språk, definisjoner og tolkningsproblemer

•kunne skille deskriptive fra normative utsagn med flere kriterier, også der grammatikken ikke røper forskjellen

3.1Deskriptiv og normativ argumentasjon

•kunne forklare hva de lege lata og de lege ferenda betyr, og hvorfor skillet glir i uavklarte spørsmål

3.1Deskriptiv og normativ argumentasjon

•kunne gjøre rede for begge lag i spørsmålet om juristers utsagn er forskjellige fra rettens normer

3.1Deskriptiv og normativ argumentasjon

•kunne drøfte om rettsdogmatisk argumentasjon er deskriptiv eller normativ, og begrunne et standpunkt uten å karikere motposisjonen

3.1Deskriptiv og normativ argumentasjon

•kunne plassere en innvending som standpunkt-, holdbarhets- eller relevansargument og begrunne plasseringen med en test

3.2Standpunkt-, holdbarhets- og relevansargumenter

•kunne bryte ned en argumentkjede i standpunkt, premisser og underforstått normativt premiss

3.2Standpunkt-, holdbarhets- og relevansargumenter

•kunne forklare konsekvensargumentets todelte oppbygning og de to måtene det kan angripes på

3.2Standpunkt-, holdbarhets- og relevansargumenter

•kunne drøfte om relevans er et logisk eller et normativt spørsmål, og begrunne et standpunkt

3.2Standpunkt-, holdbarhets- og relevansargumenter

•kunne forklare skillet mellom logisk gyldig form og sunt resonnement, og vise at de er uavhengige størrelser

3.3Logikk, hermeneutikk og sannhet

•kunne skille logisk gyldighet fra rettslig gyldighet og si hvilken betydning som brukes

3.3Logikk, hermeneutikk og sannhet

•kunne drøfte om en juridisk slutning kan være rent logisk, og begrunne et standpunkt

3.3Logikk, hermeneutikk og sannhet

•kunne forklare hermeneutisk tolkning og de fire sannhetsteoriene kort og korrekt, som stoff man bør kjenne til

3.3Logikk, hermeneutikk og sannhet

•kunne sortere utsagn som deskriptive, normative eller tvilsomme, og skrive ut begge lesningene av et tvilstilfelle

3.PPrøver til del 3: Argumentasjon og resonnement

•kunne bryte ned en argumentkjede og plassere innvendinger med bortfallstesten

3.PPrøver til del 3: Argumentasjon og resonnement

•kunne drøfte konsekvensbetraktningers vekt de lege lata med et eksplisitt standpunkt

3.PPrøver til del 3: Argumentasjon og resonnement

•kunne skille logisk gyldighet fra sunnhet og fra rettslig gyldighet under tidspress

3.PPrøver til del 3: Argumentasjon og resonnement

•kunne forklare hva praktisk fornuft er, og hva som skiller den fra fornuft rettet mot hvordan noe faktisk forholder seg

4.1Rett og praktisk fornuft

•kunne gjøre rede for skillet mellom kognitivisme og non-kognitivisme, og skille de to leddene sannhetsdyktighet og erkjennbarhet

4.1Rett og praktisk fornuft

•kunne plassere skandinavisk rettsrealisme, utilitarisme og kantiansk rettsfilosofi på kognitivisme-aksen og begrunne hver plassering i teorien

4.1Rett og praktisk fornuft

•kunne drøfte om det kan etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett, og skrive ut hva hver posisjon vinner og betaler

4.1Rett og praktisk fornuft

•kunne gjøre rede for Olivecronas sanksjonsanalyse og forklare hva den erstatter, ikke bare bruke betegnelsen

4.2Skandinavisk rettsrealisme

•kunne skille bindende kraft forstått som psykologisk kjensgjerning fra bindende kraft forstått som normativ egenskap

4.2Skandinavisk rettsrealisme

•kunne forklare Ross' analyse av koblingsordet og hva det vil si at det ikke svarer noen selvstendig realitet til ordet

4.2Skandinavisk rettsrealisme

•kunne drøfte hvilke målestokker en non-kognitivistisk posisjon kan bruke i en kritikk av gjeldende rett, og hvilken som faller bort

4.2Skandinavisk rettsrealisme

•kunne gjøre rede for nytteprinsippet med alle tre ledd, og skille utilitarisme fra egoisme og fra flertallsstyre

4.3Utilitarismen

•kunne skille Benthams kvantitative hedonisme fra Mills kvalitative, og knytte hver av dem til riktig opphavsmann

4.3Utilitarismen

•kunne skille handlingsutilitarisme fra regelutilitarisme og vise et konkret tilfelle der de lander ulikt

4.3Utilitarismen

•kunne drøfte om utilitarismen kan begrunne ufravikelige rettigheter, og skrive ut hva svaret koster

4.3Utilitarismen

•kunne gjøre rede for de fire innvendingene mot utilitarismen og si hvilket ledd i teorien hver av dem treffer

4.4De fire innvendingene mot utilitarismen

•kunne skrive ut det sterkeste utilitaristiske svaret på hver innvending, og vurdere om svaret holder

4.4De fire innvendingene mot utilitarismen

•kunne forklare hvorfor rettighetsproblemet rammer handlings- og regelutilitarismen ulikt

4.4De fire innvendingene mot utilitarismen

•kunne drøfte om et unntaksfritt forbud kan begrunnes utilitaristisk, og hva svaret forutsetter

4.4De fire innvendingene mot utilitarismen

•kunne gjøre rede for det kategoriske imperativ i universaliserbarhetsformen og bruke prøven på en konkret regel

4.5Kantiansk rettsfilosofi

•kunne forklare hvorfor ordet bare er avgjørende i formelen om mennesket som formål i seg selv

4.5Kantiansk rettsfilosofi

•kunne skille Kants rettsprinsipp fra det kategoriske imperativ og si hva hvert av dem gjør

4.5Kantiansk rettsfilosofi

•kunne drøfte hva posisjonen kan og ikke kan levere når to friheter kolliderer

4.5Kantiansk rettsfilosofi

•kunne skille en sammenligning fra tre referater, og skrive en sammenligningssetning som navngir aksen og sier hva forskjellen består i

4.6De tre posisjonene satt opp mot hverandre

•kunne bruke de fem sammenligningsaksene som disposisjon på en konkret oppgave

4.6De tre posisjonene satt opp mot hverandre

•kunne gjøre rede for hvordan de tre posisjonene stiller seg til moralske skranker for lovgiverens kompetanse, med begrunnelse i posisjonens egen plassering

4.6De tre posisjonene satt opp mot hverandre

•kunne drøfte om posisjonene kan kombineres, og lande begrunnet enten skarpt eller avveiende

4.6De tre posisjonene satt opp mot hverandre

•kunne plassere de tre rettsfilosofiske hovedposisjonene på kognitivisme-aksen under tidspress og begrunne hver plassering

4.PPrøver til del 4: Rett og moral

•kunne skille utilitarismens varianter fra hverandre og vise hvor de lander ulikt

4.PPrøver til del 4: Rett og moral

•kunne formulere de fire innvendingene mot utilitarismen, svare på dem og vurdere svarene

4.PPrøver til del 4: Rett og moral

•kunne skrive en sammenligning av de tre posisjonene med sammenligningsledd og begrunnet landing

4.PPrøver til del 4: Rett og moral

•kunne forklare hva kritikk er som fagbegrep, og skille det både fra misnøye og fra rettsanvendelse

5.1Intern og ekstern kritikk

•kunne plassere en konkret kritikk som intern eller ekstern ved å peke ut hvor målestokken hentes fra

5.1Intern og ekstern kritikk

•kunne gi egne eksempler på kritikk av retten som ikke bygger på juridisk metode

5.1Intern og ekstern kritikk

•kunne drøfte om intern kritikk er en selvstendig kritikkform, med argumenter fra begge sider

5.1Intern og ekstern kritikk

•kunne kjennetegne formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk ved målestokken og redskapet hver av dem bruker

5.2Formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk

•kunne angi underkategorier innenfor hver kritikkform og vise minst én av dem i bruk

5.2Formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk

•kunne lage egne eksempler på alle tre kritikkformene rettet mot samme regel

5.2Formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk

•kunne vise hvordan de tre formene krysser skillet mellom intern og ekstern kritikk

5.2Formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk

•kunne forklare hva rettssosiologisk rettskritikk måler retten mot, og hva som skiller den fra rettsdogmatikk

5.3Rettssosiologisk kritikk og kritiske kjønnsperspektiver

•kunne bruke et kritisk kjønnsperspektiv på en nøytralt formulert regel og skille det empiriske leddet fra det normative

5.3Rettssosiologisk kritikk og kritiske kjønnsperspektiver

•kunne skrive ut begge lesningene av om kvinneretten er intern eller ekstern kritikk, og begrunne en landing

5.3Rettssosiologisk kritikk og kritiske kjønnsperspektiver

•kunne forklare hvorfor et perspektiv blir en kritikk først når målestokken gjøres eksplisitt

5.3Rettssosiologisk kritikk og kritiske kjønnsperspektiver

•kunne plassere konkrete kritikkutsagn som intern eller ekstern kritikk og begrunne plasseringen med målestokkens opphav

5.PPrøver til del 5: Kritikk av retten

•kunne lage egne eksempler på formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk av samme bestemmelse

5.PPrøver til del 5: Kritikk av retten

•kunne skrive en kortdrøfting om hvordan retten kan kritiseres uavhengig av juridisk metode

5.PPrøver til del 5: Kritikk av retten

•kunne bruke et kritisk kjønnsperspektiv på en nøytralt formulert regel og drøfte plasseringen av kritikken

5.PPrøver til del 5: Kritikk av retten

•kunne gjøre rede for rettsstatsidéen og minst tre av dens grunnprinsipper, og skille rettsstat fra demokrati

6.1Rettsstatsidéen og rettsstatens verdigrunnlag

•kunne bruke de fire verdiene i rettsstatens verdigrunnlag på en konkret bestemmelse og veie dem mot hverandre

6.1Rettsstatsidéen og rettsstatens verdigrunnlag

•kunne si om verdigrunnlaget brukes som intern eller ekstern målestokk i en kritikk, og hva valget koster

6.1Rettsstatsidéen og rettsstatens verdigrunnlag

•kunne drøfte hva en rettsstat kan pålegge den enkelte, med minst to rettsfilosofiske posisjoner fremstilt slik en tilhenger ville kjent seg igjen i dem

6.1Rettsstatsidéen og rettsstatens verdigrunnlag

•kunne skille rettens funksjoner fra hverandre og bruke dem på en konkret bestemmelse, også ved å si hvilken som ikke er i spill

6.2Rettens funksjoner — og pensumhistorikken du skal kjenne, ikke pugge

•kunne skille formål fra funksjon og si hvilken av delene som krever belegg

6.2Rettens funksjoner — og pensumhistorikken du skal kjenne, ikke pugge

•kunne sortere argumenter som rettslige, politiske eller etiske ut fra hva argumentet påberoper seg

6.2Rettens funksjoner — og pensumhistorikken du skal kjenne, ikke pugge

•kunne kjenne igjen utgåtte temaer i eldre oppgavesett og vite at de ikke skal besvares i dag

6.2Rettens funksjoner — og pensumhistorikken du skal kjenne, ikke pugge 6.PPrøver til del 6: Rett, samfunn og rettsstat

•kunne gjøre rede for rettsstatsidéen og verdigrunnlaget og vurdere hva den dynamiske karakteren betyr for kritisk bruk

6.PPrøver til del 6: Rett, samfunn og rettsstat

•kunne kritisere én og samme regel med verdigrunnlaget som først intern og deretter ekstern målestokk

6.PPrøver til del 6: Rett, samfunn og rettsstat

•kunne sortere argumenter fra et lovforarbeid som rettslige, politiske eller etiske, og finne det som motstår sortering

6.PPrøver til del 6: Rett, samfunn og rettsstat

•kunne bygge et redegjørelsessvar i fire trinn: avgrense spørsmålet, definere presist med avsender, gi et eget eksempel og skrive en løftesetning

7.1Redegjørelsesspørsmålet

•kunne se om en oppgavetekst ber om en redegjørelse eller en drøfting, og vite hva hver av dem faktisk krever

7.1Redegjørelsesspørsmålet

•kunne besvare den korte flerbegrepsformen på tid, med nøyaktig det antallet svar oppgaven ber om

7.1Redegjørelsesspørsmålet

•kunne rette sitt eget redegjørelsessvar mot en avkryssbar rubrikk før innlevering

7.1Redegjørelsesspørsmålet

•kunne lese en bestemmelse leddvis og punktumsvis, og fylle ut et normkart der hver tekstenhet får utsagnstype, normtype og begrunnelse

7.2Lovtekstanalysen

•kunne begrunne hver klassifisering i normteorien i stedet for i ordvalget eller i intuisjonen

7.2Lovtekstanalysen

•kunne se når et ledd tåler flere forsvarlige klassifiseringer, og skrive ut begge lesningene med sitt beste argument før landingen

7.2Lovtekstanalysen

•kunne skille vaghet fra flertydighet i en konkret lovtekst, og forklare hva forskjellen betyr for den som skal anvende bestemmelsen

7.2Lovtekstanalysen

•kunne bygge en drøfting i fem trinn: standpunkt tidlig, beste argument, beste innvending fra en navngitt posisjon, svar på innvendingen og begrunnet landing

7.3Drøftingsoppgaven

•kunne fremstille en motposisjon slik en tilhenger av den ville kjent seg igjen i den, og besvare innvendingen i stedet for å avvise den

7.3Drøftingsoppgaven

•kunne gjøre om en sterk moralsk intuisjon til et argument forankret i en posisjons egne begreper

7.3Drøftingsoppgaven

•kunne bruke egne tidligere delsvar videre i en drøfting, og rette sin egen tekst mot en avkryssbar rubrikk

7.3Drøftingsoppgaven

•kunne skille oppgavens faktiske premisser fra de teoretiske verktøyene, og la teorien gjøre arbeidet i en oppgave med faktisk bakteppe

7.4Case-rammen og kortsvarsbatteriet

•kunne bruke et selvkonstruert, hypotetisk eksempel til å prøve hvor langt en begrunnelse rekker

7.4Case-rammen og kortsvarsbatteriet

•kunne skrive et kortsvar med definisjon, distinksjon og miniatureksempel innenfor et stramt tidsbudsjett

7.4Case-rammen og kortsvarsbatteriet

•kunne fordele tid og omfang jevnt mellom flere delsvar, og besvare nøyaktig det antallet oppgaven ber om

7.4Case-rammen og kortsvarsbatteriet

•kunne kjenne igjen hver av de seksten feilene i et kort besvarelsesutdrag og si hva som gjør den til akkurat den feilen

7.5Feilvaksinen: de 16 feilene

•kunne skrive om en svak passasje slik at feilen forsvinner uten at innholdet blir tynnere

7.5Feilvaksinen: de 16 feilene

•kunne skille feilene som ligner fra hverandre, som pugget gjengivelse fra bruk av terminologi uten dekning

7.5Feilvaksinen: de 16 feilene

•kunne bruke fire binære varsellamper på egen tekst mens det fortsatt er tid til å rette

7.5Feilvaksinen: de 16 feilene

•kunne skrive en lovtekstanalyse der hver klassifisering er begrunnet i teorien og ikke i intuisjonen

7.6Modellbesvarelse: lovtekstanalyse

•kunne se at ett og samme ledd lar seg forsvare som flere normtyper, og oppgi prøven du rangerer lesningene etter

7.6Modellbesvarelse: lovtekstanalyse

•kunne skille en deskriptiv fra en normativ legaldefinisjon og bestemme definisjonsmåten, ikke bare definisjonstypen

7.6Modellbesvarelse: lovtekstanalyse

•kunne velge dybde framfor uttømmende opplisting, og si høyt hvilke ledd du prioriterer og hvorfor

7.6Modellbesvarelse: lovtekstanalyse

•kunne organisere en sammenligning av de tre posisjonene etter en akse i stedet for etter rekkefølgen i pensum

7.7Modellbesvarelse: de tre posisjonene mot hverandre

•kunne utlede hver posisjons svar på om det gjelder moralske skranker for lovgiverens kompetanse, i stedet for å oppgi det

7.7Modellbesvarelse: de tre posisjonene mot hverandre

•kunne hente den beste innvendingen fra en navngitt posisjon og faktisk besvare den

7.7Modellbesvarelse: de tre posisjonene mot hverandre

•kunne lande skarpt og likevel oppgi prisen for ditt eget standpunkt

7.7Modellbesvarelse: de tre posisjonene mot hverandre

•kunne avgjøre om en kritikk er intern eller ekstern ved å spørre hvor målestokken kommer fra

7.8Modellbesvarelse: kritikk og rettsstat, med en midtnivåbesvarelse

•kunne bruke rettsstatens fire verdier på en konkret regel, setning for setning, i stedet for å gjengi dem

7.8Modellbesvarelse: kritikk og rettsstat, med en midtnivåbesvarelse

•kunne reise den beste innvendingen mot ditt eget standpunkt og faktisk besvare den

7.8Modellbesvarelse: kritikk og rettsstat, med en midtnivåbesvarelse

•kunne kjenne igjen hva som skiller en besvarelse på midtnivå fra en på toppnivå, og hva som ikke gjør det

7.8Modellbesvarelse: kritikk og rettsstat, med en midtnivåbesvarelse

•kunne disponere et helt eksamenssett på tid, også når vektingen mellom oppgavene ikke er oppgitt

7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening

•kunne skrive en fullstendig lovtekstanalyse med begrunnede klassifiseringer på om lag halvannen time

7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening

•kunne føre en drøfting fram til en begrunnet landing, med minst én innvending som faktisk besvares

7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening

•kunne kjenne igjen utgått pensum i et gammelt oppgavesett og la den delen ligge

7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og besvarelseshåndverk

0.1Slik testes JFEXFAC04

kunne beskrive dagens eksamensform i JFEXFAC04 og de tre tidligere formene, og vite hva som er utledet og hva som er opplyst i kildene
kunne lese frekvenstabellen riktig og prioritere lesingen etter den, med enheten og nevneren i behold
kunne kjenne igjen hvilken av de fire oppgaveformene en oppgavetekst ber om, og hva det betyr for svaret
kunne skille stoff som er ute av pensum fra stoff som fortsatt gjelder, når du trener på gamle oppgavesett

0.2Å redegjøre, å analysere, å drøfte

kunne bygge en redegjørelse, en lovtekstanalyse og en drøfting etter hver sin faste oppskrift
kunne skille det som faktisk trekker ned fra det veiledningene uttrykkelig sier at de ikke trekker for
kunne regne om en oppgitt vekting til minutter, og vite hva som gjelder når ingen vekting er oppgitt
kunne rette sin egen besvarelse med de tre binære rubrikkene og finne konkrete reparasjoner

1Rettens normer

1.1Hva en norm er

kunne gjøre rede for normbegrepet hos Eng og forklare hva hver av de to komponentene gjør
kunne skille et utsagns saksinnhold fra dets modalitet og bruke sondringen på et lovledd
kunne avgjøre om et utsagn er deskriptivt eller normativt, og begrunne avgjørelsen med et kriterium
kunne drøfte om juristers utsagn om gjeldende rett skiller seg fra rettens egne normer, med argumenter på begge sider

1.2Pliktnormer og det regulative

kunne forklare hva som gjør en norm regulativ, og bruke tanketesten på en konkret bestemmelse
kunne skille de fire pliktmodalitetene fra hverandre og begrunne klassifiseringen med hva som skjer ved avvik
kunne kjenne igjen en pliktnorm i lovtekst også når modaliteten ikke er uttrykt med et eget ord
kunne drøfte om en tillatelse er en selvstendig norm eller bare fravær av forbud, med argumenter på begge sider

1.3Kompetansenormer, kompetansekriterier og gyldighet

kunne forklare hva som gjør kompetansenormen konstitutiv, og hva det innebærer for følgene av at noe går galt
kunne skille de tre kompetansekriteriene fra hverandre og peke dem ut i en konkret bestemmelse
kunne skille kompetansemangel fra pliktbrudd og begrunne skillet med hva som svikter
kunne drøfte om kompetanse og frihet er det samme, og hva som står på spill i spørsmålet om moralske skranker for lovgiveren

1.4Kvalifikasjonsnormer og koblingsord

kunne forklare hva en kvalifikasjonsnorm er og skille den fra både pliktnormen og kompetansenormen
kunne gjøre rede for koblingsordets funksjon som teknisk mellomledd, med riktig avsender
kunne bryte ned et rettsfaktum og avgjøre om vilkårene er kumulative eller alternative
kunne beskrive det delvise overlappet mellom kvalifikasjonsnormer og definisjoner uten å sette likhetstegn

1.5Avveiningsnormer og retningslinjer

kunne forklare hva gradert anvendelse er, og bruke delvis-utslag-testen på et konkret lovledd
kunne skille retningslinjer om retning fra retningslinjer om vekt, med egne eksempler
kunne skille vaghet fra gradert anvendelse og si hvorfor de svarer på ulike spørsmål
kunne drøfte om avveining er reell normativ styring, med et svar som skiller mellom typer retningslinjer

1.6Normer, verdier og rettigheter

kunne skille normer, verdier og rettigheter fra hverandre og forklare hvordan de tre henger sammen
kunne plassere en rettighetsformulering i Hohfelds fire relasjonspar og peke ut motparten
kunne bruke Engs kjennetegn ved rettigheter som spørsmål i stedet for som en avkryssingsliste
kunne drøfte om rettigheter er noe mer enn en sum av normer, med et svar som skiller rettslige fra moralske rettigheter

1.PPrøver til del 1: Rettens normer

kunne skille normtypene fra hverandre under tidspress, med begrunnelse i teorien
kunne klassifisere ledd i en ukjent bestemmelse og skrive ut begge lesninger der to er forsvarlige
kunne bruke Hohfelds relasjonspar på konkrete rettighetsformuleringer og navngi motparten

2Språk, definisjoner og tolkningsproblemer

2.1Vaghet og flertydighet

kunne forklare at flertydighet er en egenskap ved uttrykket og vaghet en egenskap ved betydningen, og vise skillet på en konkret lovtekst
kunne skille semantisk, syntaktisk og pragmatisk flertydighet fra hverandre og si hva som ville reparert hver av dem
kunne vise at et begrep er vagt ved å konstruere klare tilfeller i begge ender og et grensetilfelle imellom
kunne drøfte om vagheten i lovspråket er en svakhet eller et redskap, og begrunne et standpunkt

2.2Årsaker til tolkningsproblemer

kunne gjøre rede for de fire årsakstypene og vise hver av dem i en konkret lovtekst
kunne koble hver årsakstype til den formen for uklarhet den produserer, og si hva som ville reparert den
kunne skille en årsak til et tolkningsproblem fra en kilde til det
kunne drøfte om tolkningsproblemer er språklige eller normative, og begrunne et standpunkt

2.3Definisjonslæren

kunne skille definisjon ved kategori og tilleggskrav fra oppregnende definisjon, og gjenkjenne begge i en lovtekst
kunne avgjøre om en definisjon er deskriptiv eller normativ, og si hva som følger av valget for hvilken kritikk som treffer
kunne prøve et definiens mot kravene om presiserbarhet, operasjonaliserbarhet og ikke-sirkularitet
kunne vurdere om en definisjon tjener formålet med bestemmelsen, og si hva valget koster

2.4Legaldefinisjoner

kunne begrunne hvorfor en legaldefinisjon som hovedregel er normativ, og si hva det betyr for hvilken kritikk som treffer
kunne gjøre rede for alle tre leddene i forholdet mellom legaldefinisjon og kvalifikasjonsnorm
kunne vurdere hvordan en legaldefinisjon forholder seg til alminnelig språkbruk, og hva forholdet gir og koster
kunne analysere en definisjonsbestemmelse bokstavpunkt for bokstavpunkt og skrive ut et tvilstilfelle med begge lesninger

2.PPrøver til del 2: Språk, definisjoner og tolkningsproblemer

kunne diagnostisere vaghet og flertydighet i konkrete uttrykk under tidspress, med begrunnelse
kunne kjenne igjen de fire årsakstypene i en lovtekst og si hva som ville reparert hver av dem
kunne bestemme definisjonsmåte og klassifisere en definisjon som deskriptiv eller normativ
kunne skrive en full analyse av en definisjonsbestemmelse med begrunnede klassifiseringer

3Argumentasjon og resonnement

3.1Deskriptiv og normativ argumentasjon

kunne skille deskriptive fra normative utsagn med flere kriterier, også der grammatikken ikke røper forskjellen
kunne forklare hva de lege lata og de lege ferenda betyr, og hvorfor skillet glir i uavklarte spørsmål
kunne gjøre rede for begge lag i spørsmålet om juristers utsagn er forskjellige fra rettens normer
kunne drøfte om rettsdogmatisk argumentasjon er deskriptiv eller normativ, og begrunne et standpunkt uten å karikere motposisjonen

3.2Standpunkt-, holdbarhets- og relevansargumenter

kunne plassere en innvending som standpunkt-, holdbarhets- eller relevansargument og begrunne plasseringen med en test
kunne bryte ned en argumentkjede i standpunkt, premisser og underforstått normativt premiss
kunne forklare konsekvensargumentets todelte oppbygning og de to måtene det kan angripes på
kunne drøfte om relevans er et logisk eller et normativt spørsmål, og begrunne et standpunkt

3.3Logikk, hermeneutikk og sannhet

kunne forklare skillet mellom logisk gyldig form og sunt resonnement, og vise at de er uavhengige størrelser
kunne skille logisk gyldighet fra rettslig gyldighet og si hvilken betydning som brukes
kunne drøfte om en juridisk slutning kan være rent logisk, og begrunne et standpunkt
kunne forklare hermeneutisk tolkning og de fire sannhetsteoriene kort og korrekt, som stoff man bør kjenne til

3.PPrøver til del 3: Argumentasjon og resonnement

kunne sortere utsagn som deskriptive, normative eller tvilsomme, og skrive ut begge lesningene av et tvilstilfelle
kunne bryte ned en argumentkjede og plassere innvendinger med bortfallstesten
kunne drøfte konsekvensbetraktningers vekt de lege lata med et eksplisitt standpunkt
kunne skille logisk gyldighet fra sunnhet og fra rettslig gyldighet under tidspress

4Rett og moral

4.1Rett og praktisk fornuft

kunne forklare hva praktisk fornuft er, og hva som skiller den fra fornuft rettet mot hvordan noe faktisk forholder seg
kunne gjøre rede for skillet mellom kognitivisme og non-kognitivisme, og skille de to leddene sannhetsdyktighet og erkjennbarhet
kunne plassere skandinavisk rettsrealisme, utilitarisme og kantiansk rettsfilosofi på kognitivisme-aksen og begrunne hver plassering i teorien
kunne drøfte om det kan etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett, og skrive ut hva hver posisjon vinner og betaler

4.2Skandinavisk rettsrealisme

kunne gjøre rede for Olivecronas sanksjonsanalyse og forklare hva den erstatter, ikke bare bruke betegnelsen
kunne skille bindende kraft forstått som psykologisk kjensgjerning fra bindende kraft forstått som normativ egenskap
kunne forklare Ross' analyse av koblingsordet og hva det vil si at det ikke svarer noen selvstendig realitet til ordet
kunne drøfte hvilke målestokker en non-kognitivistisk posisjon kan bruke i en kritikk av gjeldende rett, og hvilken som faller bort

4.3Utilitarismen

kunne gjøre rede for nytteprinsippet med alle tre ledd, og skille utilitarisme fra egoisme og fra flertallsstyre
kunne skille Benthams kvantitative hedonisme fra Mills kvalitative, og knytte hver av dem til riktig opphavsmann
kunne skille handlingsutilitarisme fra regelutilitarisme og vise et konkret tilfelle der de lander ulikt
kunne drøfte om utilitarismen kan begrunne ufravikelige rettigheter, og skrive ut hva svaret koster

4.4De fire innvendingene mot utilitarismen

kunne gjøre rede for de fire innvendingene mot utilitarismen og si hvilket ledd i teorien hver av dem treffer
kunne skrive ut det sterkeste utilitaristiske svaret på hver innvending, og vurdere om svaret holder
kunne forklare hvorfor rettighetsproblemet rammer handlings- og regelutilitarismen ulikt
kunne drøfte om et unntaksfritt forbud kan begrunnes utilitaristisk, og hva svaret forutsetter

4.5Kantiansk rettsfilosofi

kunne gjøre rede for det kategoriske imperativ i universaliserbarhetsformen og bruke prøven på en konkret regel
kunne forklare hvorfor ordet bare er avgjørende i formelen om mennesket som formål i seg selv
kunne skille Kants rettsprinsipp fra det kategoriske imperativ og si hva hvert av dem gjør
kunne drøfte hva posisjonen kan og ikke kan levere når to friheter kolliderer

4.6De tre posisjonene satt opp mot hverandre

kunne skille en sammenligning fra tre referater, og skrive en sammenligningssetning som navngir aksen og sier hva forskjellen består i
kunne bruke de fem sammenligningsaksene som disposisjon på en konkret oppgave
kunne gjøre rede for hvordan de tre posisjonene stiller seg til moralske skranker for lovgiverens kompetanse, med begrunnelse i posisjonens egen plassering
kunne drøfte om posisjonene kan kombineres, og lande begrunnet enten skarpt eller avveiende

4.PPrøver til del 4: Rett og moral

kunne plassere de tre rettsfilosofiske hovedposisjonene på kognitivisme-aksen under tidspress og begrunne hver plassering
kunne skille utilitarismens varianter fra hverandre og vise hvor de lander ulikt
kunne formulere de fire innvendingene mot utilitarismen, svare på dem og vurdere svarene
kunne skrive en sammenligning av de tre posisjonene med sammenligningsledd og begrunnet landing

5Kritikk av retten

5.1Intern og ekstern kritikk

kunne forklare hva kritikk er som fagbegrep, og skille det både fra misnøye og fra rettsanvendelse
kunne plassere en konkret kritikk som intern eller ekstern ved å peke ut hvor målestokken hentes fra
kunne gi egne eksempler på kritikk av retten som ikke bygger på juridisk metode
kunne drøfte om intern kritikk er en selvstendig kritikkform, med argumenter fra begge sider

5.2Formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk

kunne kjennetegne formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk ved målestokken og redskapet hver av dem bruker
kunne angi underkategorier innenfor hver kritikkform og vise minst én av dem i bruk
kunne lage egne eksempler på alle tre kritikkformene rettet mot samme regel
kunne vise hvordan de tre formene krysser skillet mellom intern og ekstern kritikk

5.3Rettssosiologisk kritikk og kritiske kjønnsperspektiver

kunne forklare hva rettssosiologisk rettskritikk måler retten mot, og hva som skiller den fra rettsdogmatikk
kunne bruke et kritisk kjønnsperspektiv på en nøytralt formulert regel og skille det empiriske leddet fra det normative
kunne skrive ut begge lesningene av om kvinneretten er intern eller ekstern kritikk, og begrunne en landing
kunne forklare hvorfor et perspektiv blir en kritikk først når målestokken gjøres eksplisitt

5.PPrøver til del 5: Kritikk av retten

kunne plassere konkrete kritikkutsagn som intern eller ekstern kritikk og begrunne plasseringen med målestokkens opphav
kunne lage egne eksempler på formalkritikk, normativ kritikk og empirisk kritikk av samme bestemmelse
kunne skrive en kortdrøfting om hvordan retten kan kritiseres uavhengig av juridisk metode
kunne bruke et kritisk kjønnsperspektiv på en nøytralt formulert regel og drøfte plasseringen av kritikken

6Rett, samfunn og rettsstat

6.1Rettsstatsidéen og rettsstatens verdigrunnlag

kunne gjøre rede for rettsstatsidéen og minst tre av dens grunnprinsipper, og skille rettsstat fra demokrati
kunne bruke de fire verdiene i rettsstatens verdigrunnlag på en konkret bestemmelse og veie dem mot hverandre
kunne si om verdigrunnlaget brukes som intern eller ekstern målestokk i en kritikk, og hva valget koster
kunne drøfte hva en rettsstat kan pålegge den enkelte, med minst to rettsfilosofiske posisjoner fremstilt slik en tilhenger ville kjent seg igjen i dem

6.2Rettens funksjoner — og pensumhistorikken du skal kjenne, ikke pugge

kunne skille rettens funksjoner fra hverandre og bruke dem på en konkret bestemmelse, også ved å si hvilken som ikke er i spill
kunne skille formål fra funksjon og si hvilken av delene som krever belegg
kunne sortere argumenter som rettslige, politiske eller etiske ut fra hva argumentet påberoper seg
kunne kjenne igjen utgåtte temaer i eldre oppgavesett og vite at de ikke skal besvares i dag

6.PPrøver til del 6: Rett, samfunn og rettsstat

kunne gjøre rede for rettsstatsidéen og verdigrunnlaget og vurdere hva den dynamiske karakteren betyr for kritisk bruk
kunne kritisere én og samme regel med verdigrunnlaget som først intern og deretter ekstern målestokk
kunne sortere argumenter fra et lovforarbeid som rettslige, politiske eller etiske, og finne det som motstår sortering
kunne kjenne igjen utgåtte temaer i eldre oppgavesett og vite at de ikke skal besvares i dag

7Eksamenstrening

7.1Redegjørelsesspørsmålet

kunne bygge et redegjørelsessvar i fire trinn: avgrense spørsmålet, definere presist med avsender, gi et eget eksempel og skrive en løftesetning
kunne se om en oppgavetekst ber om en redegjørelse eller en drøfting, og vite hva hver av dem faktisk krever
kunne besvare den korte flerbegrepsformen på tid, med nøyaktig det antallet svar oppgaven ber om
kunne rette sitt eget redegjørelsessvar mot en avkryssbar rubrikk før innlevering

7.2Lovtekstanalysen

kunne lese en bestemmelse leddvis og punktumsvis, og fylle ut et normkart der hver tekstenhet får utsagnstype, normtype og begrunnelse
kunne begrunne hver klassifisering i normteorien i stedet for i ordvalget eller i intuisjonen
kunne se når et ledd tåler flere forsvarlige klassifiseringer, og skrive ut begge lesningene med sitt beste argument før landingen
kunne skille vaghet fra flertydighet i en konkret lovtekst, og forklare hva forskjellen betyr for den som skal anvende bestemmelsen

7.3Drøftingsoppgaven

kunne bygge en drøfting i fem trinn: standpunkt tidlig, beste argument, beste innvending fra en navngitt posisjon, svar på innvendingen og begrunnet landing
kunne fremstille en motposisjon slik en tilhenger av den ville kjent seg igjen i den, og besvare innvendingen i stedet for å avvise den
kunne gjøre om en sterk moralsk intuisjon til et argument forankret i en posisjons egne begreper
kunne bruke egne tidligere delsvar videre i en drøfting, og rette sin egen tekst mot en avkryssbar rubrikk

7.4Case-rammen og kortsvarsbatteriet

kunne skille oppgavens faktiske premisser fra de teoretiske verktøyene, og la teorien gjøre arbeidet i en oppgave med faktisk bakteppe
kunne bruke et selvkonstruert, hypotetisk eksempel til å prøve hvor langt en begrunnelse rekker
kunne skrive et kortsvar med definisjon, distinksjon og miniatureksempel innenfor et stramt tidsbudsjett
kunne fordele tid og omfang jevnt mellom flere delsvar, og besvare nøyaktig det antallet oppgaven ber om

7.5Feilvaksinen: de 16 feilene

kunne kjenne igjen hver av de seksten feilene i et kort besvarelsesutdrag og si hva som gjør den til akkurat den feilen
kunne skrive om en svak passasje slik at feilen forsvinner uten at innholdet blir tynnere
kunne skille feilene som ligner fra hverandre, som pugget gjengivelse fra bruk av terminologi uten dekning
kunne bruke fire binære varsellamper på egen tekst mens det fortsatt er tid til å rette

7.6Modellbesvarelse: lovtekstanalyse

kunne skrive en lovtekstanalyse der hver klassifisering er begrunnet i teorien og ikke i intuisjonen
kunne se at ett og samme ledd lar seg forsvare som flere normtyper, og oppgi prøven du rangerer lesningene etter
kunne skille en deskriptiv fra en normativ legaldefinisjon og bestemme definisjonsmåten, ikke bare definisjonstypen
kunne velge dybde framfor uttømmende opplisting, og si høyt hvilke ledd du prioriterer og hvorfor

7.7Modellbesvarelse: de tre posisjonene mot hverandre

kunne organisere en sammenligning av de tre posisjonene etter en akse i stedet for etter rekkefølgen i pensum
kunne utlede hver posisjons svar på om det gjelder moralske skranker for lovgiverens kompetanse, i stedet for å oppgi det
kunne hente den beste innvendingen fra en navngitt posisjon og faktisk besvare den
kunne lande skarpt og likevel oppgi prisen for ditt eget standpunkt

7.8Modellbesvarelse: kritikk og rettsstat, med en midtnivåbesvarelse

kunne avgjøre om en kritikk er intern eller ekstern ved å spørre hvor målestokken kommer fra
kunne bruke rettsstatens fire verdier på en konkret regel, setning for setning, i stedet for å gjengi dem
kunne reise den beste innvendingen mot ditt eget standpunkt og faktisk besvare den
kunne kjenne igjen hva som skiller en besvarelse på midtnivå fra en på toppnivå, og hva som ikke gjør det

7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening

kunne disponere et helt eksamenssett på tid, også når vektingen mellom oppgavene ikke er oppgitt
kunne skrive en fullstendig lovtekstanalyse med begrunnede klassifiseringer på om lag halvannen time
kunne føre en drøfting fram til en begrunnet landing, med minst én innvending som faktisk besvares
kunne kjenne igjen utgått pensum i et gammelt oppgavesett og la den delen ligge

Tilbake til JFEXFAC04 Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant