3.P Prøver til del 3: Argumentasjon og resonnement
Fire prøver som dekker del 3 (argumentasjon og resonnement) på eksamensnivå, med fullstendige løsninger skrevet av oss.
- Omfang: fire prøver à omtrent 20 til 30 minutter. Prøve 3 er den lengste, fordi den krever at du skriver en full kortdrøfting.
- Del dem gjerne over flere kvelder — én prøve per økt. Det er ingen gevinst i å ta alle fire på rad. Poenget er at du får rettet og lest fasiten mens du fortsatt husker hva du tenkte.
- Hvor flervalget bor: prøve 1 har ti spørsmål om utsagnstypene, prøve 2 har åtte om argumenttypene, og prøve 4 har åtte om logikk og sannhet. Prøve 3 er ren skrivetrening.
- Ta tiden. Sett klokka før du begynner.
To ting om nivået i denne delen. For det første: kapitlets vippe-case — om et de lege lata-utsagn er deskriptivt eller normativt — har to fullt forsvarlige svar, og fasitene her skriver ut begge. Det er ikke unnvikelse, men faglig presisjon. For det andre: hermeneutikk og sannhetsteoriene er merket som bør kjenne til-stoff, og prøve 4 er kalibrert deretter — korte og korrekte svar er nok.
Om fasitene: arkivet for dette emnet inneholder ingen fasit og ingen løsninger fra UiO. Det som finnes er sensorveiledninger, og de beskriver hva sensor forventer — ikke hva kandidater faktisk gjorde. Momentlistene her er derfor skrevet av oss, ut fra pensum og ut fra nivåbeskrivelsene i veiledningene for terminer som faktisk har en, blant dem H2014, V2016, H2019 og V2023.
Forkunnskaper
Disse prøvene forutsetter hele Del 3 — kap. 3.1, kap. 3.2 og kap. 3.3. Skillet mellom saksinnhold og modalitet kommer fra kap. 1.1, og sjangerhåndverket fra kap. 0.2.
Kortversjonen du bør ha friskt før du begynner:
Et deskriptivt utsagn beskriver hvordan noe er og kan være sant eller usant. Et normativt utsagn foreskriver, vurderer eller anbefaler. Motbevistesten skiller dem: kan du peke på en observasjon som ville avgjort saken, er utsagnet deskriptivt. Vurderingsord som «urimelig» og «uheldig» gjør et utsagn normativt uten hjelp fra grammatikken.
De lege lata betyr «etter gjeldende rett»; de lege ferenda betyr «om den rett som bør gis». Normnivået er rettens egne normer; utsagnsnivået er juristens utsagn om dem.
Tre argumenttyper (Kolflaath): standpunktargumentet retter seg mot konklusjonen, holdbarhetsargumentet mot premisset, og relevansargumentet mot koblingen mellom dem. Bortfallstesten: ville innvendingen forsvunnet om premisset var utvilsomt sant? Ja betyr holdbarhet. Et konsekvensargument har to ledd — en deskriptiv påstand om at virkningen inntreffer og en normativ om at den er god eller dårlig — og de angripes hver for seg.
Logisk gyldig form betyr at konklusjonen følger nødvendig av premissene. Sunt betyr gyldig pluss sanne premisser. De fire sannhetsteoriene er korrespondanse, koherens, konsensus og performativ.
Ingen begrepsbank og ingen quiz i dette kapitlet — her er det du som skal produsere.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Innholdet er læringsstoff, ikke juridisk rådgivning — sjekk Lovdata for gjeldende rett. Les mer.