2.P Prøver til del 2: Språk, definisjoner og tolkningsproblemer
Fire prøver som dekker del 2 (språk, definisjoner og tolkningsproblemer) på eksamensnivå, med fullstendige løsninger skrevet av oss.
- Omfang: fire prøver à omtrent 20 til 45 minutter. Prøve 4 er den lengste, fordi den krever at du skriver en full analyse.
- Del dem gjerne over flere kvelder — én prøve per økt. Det er ingen gevinst i å ta alle fire på rad. Poenget er at du får rettet og lest fasiten mens du fortsatt husker hva du tenkte.
- Hvor flervalget bor: prøve 1 har ti flervalgsspørsmål om vaghet og flertydighet, og prøve 3 har ti om definisjonsmåtene. Prøve 2 og 4 er skrivetrening uten flervalg.
- Ta tiden. Sett klokka før du begynner. Tidspresset er en del av det som testes.
Om fasitene: arkivet for dette emnet inneholder ingen fasit og ingen løsninger fra UiO. Det som finnes er sensorveiledninger, og de beskriver hva sensor forventer — ikke hva kandidater faktisk gjorde. Momentlistene her er derfor skrevet av oss, ut fra pensum og ut fra nivåbeskrivelsene i veiledningene for terminer som faktisk har en, blant dem H2020, H2022 og H2024.
Forkunnskaper
Disse prøvene forutsetter hele Del 2 — kap. 2.1, kap. 2.2, kap. 2.3 og kap. 2.4. Prøve 4 bygger dessuten på kvalifikasjonsnormen fra kap. 1.4, og sjangerhåndverket kommer fra kap. 0.2.
Kortversjonen du bør ha friskt før du begynner:
Flertydighet er flere betydninger av samme uttrykk; egenskapen tilhører uttrykket, og problemet løses ved å velge lesning. Vaghet er én betydning med uskarp ytterkant, med klare tilfeller i begge ender og en gråsone imellom; egenskapen tilhører betydningen, og problemet kan bare flyttes. Flertydigheten har tre former: semantisk (ordet), syntaktisk (setningsbygningen) og pragmatisk (sammenhengen).
De fire årsakene til tolkningsproblemer: ordvalg, setningsstruktur, ordknapphet og uklar tilbakevisning. Hver av dem har sin egen reparasjon — bytt ordet, bygg om setningen, skriv ut det som mangler, gjør henvisningen uttrykkelig. En årsak kan pekes på i teksten; en kilde ligger utenfor den.
To definisjonsmåter, tre navnesett: kategori med tilleggskrav mot oppregnende (Kolflaath), intensjonal mot ekstensjonal (Høgberg), konnotasjons- mot denotasjonsangivelse (Eng). Deskriptiv definisjon kan være usann; normativ (stipulativ) kan bare være mer eller mindre tjenlig. Tre formelle krav til definiens: presiserbarhet, operasjonaliserbarhet, ikke-sirkularitet.
Legaldefinisjonen er som hovedregel normativ. Forholdet til kvalifikasjonsnormen har tre ledd: normative definisjoner i lov virker som kvalifikasjonsnormer, det finnes kvalifikasjonsnormer som ikke er legaldefinisjoner, og deskriptive definisjoner er ikke normer i det hele tatt.
Ingen begrepsbank og ingen quiz i dette kapitlet — her er det du som skal produsere.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Innholdet er læringsstoff, ikke juridisk rådgivning — sjekk Lovdata for gjeldende rett. Les mer.