8.5 Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie
Komplett sett i den bredere 2017–2018-varianten: én kortsvarsserie på tvers av alt + fire dypere temaoppgaver.
Settet har 8 kortsvar (oppgave 1a–h) og 4 temaoppgaver med tre deloppgaver hver, altså 20 deloppgaver à 4 poeng = 80 poeng, alle likt tellende. Boka kaller kortsvarsserien sjanger A — bokstavkodene er bokas navn på oppgavetypene, og hele lista står i kap. 0.1.
Kortsvar-disiplinen er hele poenget: hvert kortsvar krever én formel eller 2–4 setninger fysisk begrunnelse — ikke mer. Skriver du et halvsides svar på et kortsvar, taper du tid du trenger på temaoppgavene, og du risikerer trekk for utenomsnakk. Hvert kortsvar er verdt like mye som en deloppgave i temaoppgavene, så de er de billigste poengene i settet.
De fire temaoppgavene dekker de temaene øvingseksamen 1 og 2 traff lettest: atomfysikk, statikk, bølger og lyd, og energi med virkningsgrad. Til sammen har de tre settene i Del 8 nå dekket samtlige oppgavesjangre i faget minst én gang.
Hjelpemidler: godkjent kalkulator, utdelt formelark og Gyldendals Tabeller og formler i fysikk. Ingen hint og ingen flervalg — dette er en eksamenssimulering. Sett klokka på 240 minutter, eller del i to økter: kortsvarsserien pluss én temaoppgave i den første, resten i den andre. Tidsbudsjettet er minutter per deloppgave, men bruk mindre på kortsvarene og mer på temaoppgavene.
Alle tall er nyskrevne og ikke gjenbrukt fra Del 0–7 eller fra kap. 8.3–8.4.
- Kretser: kap. 5.2 · Elektrostatikk: kap. 5.1
- Halveringstid: kap. 7.3
- Brytning og totalrefleksjon: kap. 6.2
- Sirkelbevegelse og gravitasjon: kap. 1.4
- Oppdrift: kap. 3.1
- Varmetransport og konveksjon: kap. 4.4
- Fotoner og energinivåer: kap. 7.1
- Statikk og momentbalanse: kap. 1.5
- Bølger, interferens og lydnivå: kap. 6.1
- Arbeid, effekt og virkningsgrad: kap. 2.1
- Forklaringsmalen og figurkravene: kap. 8.1 og kap. 8.2
Sist du var her — de fire relasjonene kortsvarsserien oftest spør etter. Ferdig oppfrisket:
Den første er parallellkoblingen — resultatet er alltid mindre enn den minste grenen. Den andre er grensevinkelen for totalrefleksjon, som bare finnes når lyset går fra tett til tynt medium (). Den tredje er banefarten til en satellitt, der er gravitasjonskonstanten (ikke tyngden, som skrives ) og er jordas masse. Den fjerde er lydnivået i desibel. Symbolene: resistans, brytningsindeks, grensevinkel, banefart, baneradius, lydnivå, intensitet og referanseintensiteten.
Øvingseksamen 3 — oppgavesettet
Varighet 4 timer. Hjelpemidler: godkjent kalkulator, utdelt formelark og Gyldendals «Tabeller og formler i fysikk». Alle svar skal begrunnes, og alle tallsvar skal ha enhet. Inntil 4 poeng per deloppgave; alle 20 deloppgaver teller likt.
---
Oppgave 1 — kortsvar (åtte uavhengige spørsmål)
Hvert spørsmål krever én formel eller 2–4 setningers begrunnelse. Skriv kort.
a) Tre motstander på , og kobles i parallell. Finn den samlede resistansen, og kontroller at svaret er rimelig.
b) En radioaktiv prøve har aktiviteten 640 Bq. Etter 18 timer er aktiviteten 40 Bq. Finn halveringstiden.
c) Lys går fra vann () mot luft. Finn grensevinkelen for totalrefleksjon, og forklar hvorfor totalrefleksjon ikke kan skje når lyset går motsatt vei.
d) To små kuler med ladningene nC og nC står 4,0 cm fra hverandre. Finn kraften mellom dem, og oppgi om den er frastøtende eller tiltrekkende.
e) Etter en klar, vindstille vinternatt måles lufta ved bakken til C, mens lufta 200 m høyere er C. Forklar hvorfor eksos og svevestøv da samler seg nær bakken.
f) En satellitt går i sirkelbane m fra jordas sentrum. Finn banefarten. Jordas masse er kg.
g) En stein med masse 4,2 kg og volum 1,6 L henger i en fjærvekt og senkes helt under vann. Hva viser vekta?
h) Forklar hvorfor frekvensen — men ikke bølgelengden — er den samme når lys går fra luft inn i glass.
---
Oppgave 2 — spektrallinjer fra en gass (atomfysikk)
Et gassformig stoff har energinivåer som i tabellen. Nivået er grunntilstanden.
| Nivå | Energi |
|---|---|
| −7,20 eV | |
| −3,40 eV | |
| −1,90 eV | |
| −1,20 eV |
a) Finn bølgelengden til fotonet som sendes ut når et elektron går fra til . Hvilken del av spekteret hører denne bølgelengden til?
b) Finn ioniseringsenergien fra grunntilstanden, og den lengste bølgelengden som kan ionisere atomet.
c) Tegn et energinivådiagram for de fire nivåene, marker overgangen fra a), og forklar hvorfor gassen bare sender ut bestemte bølgelengder.
---
Oppgave 3 — armen som holder en manual (statikk)
En underarm holdes vannrett og bærer en manual. Albueleddet er dreiepunktet. Bicepsmuskelen fester 4,5 cm fra leddet og trekker loddrett oppover. Manualen har masse 8,0 kg og holdes 32 cm fra leddet. Underarmen selv har masse 1,6 kg med tyngdepunkt 15 cm fra leddet.
a) Tegn en skisse med alle kreftene og normalarmene, og finn kraften bicepsmuskelen må levere. Begrunn valget av momentpunkt.
b) Finn størrelsen og retningen på kraften overarmsbeinet virker med på underarmen i albueleddet.
c) Forklar hvorfor bicepskraften er mange ganger større enn manualens tyngde, og hva som skjer med kraften dersom manualen holdes lenger ut.
---
Oppgave 4 — to høyttalere i et auditorium (bølger og lyd)
To høyttalere sender ut samme tone med frekvens 170 Hz i fase. Lydfarten er 340 m/s.
a) Du sitter 3,50 m fra den ene høyttaleren og 7,50 m fra den andre. Finn bølgelengden, og avgjør ved regning om du hører forsterkning eller utslokning i dette punktet.
b) Tre meter fra én av høyttalerne måles lydnivået til 84 dB. Finn lydnivået 9,0 m fra samme høyttaler når lyden kan regnes å spre seg fritt.
c) Forklar forskjellen på longitudinale og transversale bølger med minst ett eksempel på hver, og begrunn hvorfor S-bølger ikke kommer gjennom jordas flytende ytre kjerne.
---
Oppgave 5 — heisen i et boligbygg (energi, effekt og virkningsgrad)
En heis med last har samlet masse 620 kg og løftes 24 m på 20 s med tilnærmet konstant fart.
a) Finn det nyttige arbeidet og den nyttige effekten.
b) Motoren tar 9,4 kW elektrisk effekt. Finn virkningsgraden.
c) Forklar hvor den elektriske energien som ikke løfter heisen, blir av, og hvorfor en heis med motvekt trenger mindre motoreffekt.
---
Løsningsforslag
En A-besvarelse per oppgave, ført etter bokas standard: begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar, figur der figur er etterspurt. Kortsvarene er ført med den korte disiplinen de skal ha — legg merke til hvor lite som faktisk trengs.
Selvdiagnose
Kryss av det du fikk til uten å nøle.
- ☐ 1a: , med rimelighetssjekken mot minste gren.
- ☐ 1b: timer, altså fire halveringer — ikke «tid til null».
- ☐ 1c: , og forklart hvorfor motsatt retning er umulig.
- ☐ 1d: N og tiltrekkende.
- ☐ 1e: ordet temperaturinversjon brukt, og stanset konveksjon oppgitt som mekanismen.
- ☐ 1f: km/s, med satellittmassen kommentert bort.
- ☐ 1g: N, med vannets tetthet i oppdriften.
- ☐ 1h: begrunnet med bølgetopper gjennom grenseflaten, ikke med kilden.
- ☐ 2a: eV, nm, plassert i infrarødt.
- ☐ 2b: eV og nm — lengste bølgelengde koblet til minste energi.
- ☐ 2c: diagram tegnet med overgangen markert, og ordet diskrete i forklaringen.
- ☐ 3a: momentpunkt begrunnet, armens egen tyngde med, N.
- ☐ 3b: N nedover, med fortegnet tolket.
- ☐ 3c: forholdstallet mellom armene brukt i forklaringen.
- ☐ 4a: m, , forsterkning begrunnet.
- ☐ 4b: dB, med kvadratet i .
- ☐ 4c: eksempler på begge bølgetyper, og skjærdeformasjon i S-bølge-svaret.
- ☐ 5a–b: J, kW og .
- ☐ 5c: tapene navngitt, og motvekten forklart som differansen i tyngde.
Tell opp. 13 eller flere kryss betyr at du er i god form til eksamen. Åpne bokser i kortsvarsserien er de billigste å tette: det er nesten alltid en manglende retning, en manglende enhet eller et ubesvart halvspørsmål — ikke manglende fysikk.
Har du gjort alle tre øvingseksamenene, har du nå vært gjennom samtlige oppgavesjangre i faget: kortsvarsserien, støt-kjeden, skråplan og bremsing, statikk, sirkelbevegelse, Bernoulli, kalorimetri, gasslov, strålingsbalanse, kretsanalyse, Coulomb-kraft, ladd partikkel i felt, bølger og lyd, geometrisk optikk, atomfysikk, kjernefysikk og de kvalitative forklaringene. Det som gjenstår før eksamen, er å tette de åpne boksene — ikke å lete etter nytt stoff.
Fellene i dette settet — de fleste ligger i kortsvarsserien, der det er lett å svare for fort:
- 1a: snudd serie- og parallellformelen. Kontroll: en parallellkobling er alltid mindre enn den minste grenen.
- 1b: lest av «tid til null» i stedet for å telle halveringer.
- 1c: brukt totalrefleksjon i gal retning (fra tynt til tett medium).
- 1d: glemt å oppgi om kraften er frastøtende eller tiltrekkende — et halvt spørsmål ubesvart.
- 1e: svart at «kald luft synker» uten å nevne at konveksjonen stanser fordi det ligger et varmere lag over. Mekanismen er inversjonen, ikke bare kulden.
- 1f: brukt som symbol for gravitasjonskonstanten. I denne boka er tyngden, og gravitasjonskonstanten er .
- 1g: brukt steinens tetthet i stedet for vannets i oppdriftsformelen, eller glemt å trekke oppdriften fra tyngden.
- 1h: begrunnet uendret frekvens med «samme kilde» i stedet for med bølgetoppene gjennom grenseflaten.
- 2a: fortegnsfeil i nivådifferansen. Energien ut er når elektronet faller ned.
- 2b: koblet «lengste bølgelengde» til største energi. Det er omvendt.
- 3a: glemt underarmens egen tyngde, eller regnet i centimeter uten å gjøre om til meter.
- 4a: blandet betingelsene for konstruktiv og destruktiv interferens.
- 4b: glemt kvadratet i , eller regnet desibel lineært. Legg merke til at avstandsforholdet 3 ikke gir et «rundt» desibeltall — her må logaritmen faktisk regnes ut.
- 5c: svart «fordi motvekten hjelper» uten å si at det er differansen i tyngde som skal løftes.
- Gjennomgående: for lange kortsvar. Åtte kortsvar skal ta rundt en time til sammen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.