5.2 Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

Kretsanalyse slik sensor vil se den: serie/parallell, Kirchhoff ved flere masker — og hvorfor $P = RI^2$ er tryggere enn $P = U^2/R$.

60 min

12 oppgaver

Elektriske kretserOhmKirchhoffeffektfella

Din fremgang i kapitlet

0 / 12 oppgaver

Kapitlets plass i kurset

Bygger på

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

Brukes videre i

5.3Drill: kretsanalyse

Høyeste prioritet. Kretsanalyse er belagt i 27 av 36 slutteksamener (75 %) og er dermed et av de sikreste poengene i hele faget.

Oppgavene tilhører sjanger J — bokas kortnavn for oppgavetypen «kretsanalyse»: du får et kretsskjema, og skal finne strømmer, spenninger og avsatt effekt. Variantene som går igjen:

- ren serie/parallell-reduksjon med batteri (den vanligste);
- effektspørsmålet: «hvor stor effekt avsettes i denne motstanden?»;
- flere spenningskilder i samme krets, løst med Kirchhoffs lover;
- spenningsdeler og formotstand: «hvilken motstand må til for at lampen skal få riktig spenning?», ofte i solcellekontekst.

Fella løsningsforslagene navngir: studenter regner $P = U^2/R$ og setter inn kildespenningen. Formelen krever spenningen over akkurat den motstanden. Boka slår derfor fast en metoderegel du skal følge hver gang:

> Effektregelen: I sammensatte kretser regner du effekt med $P = RI^2$ . Bruk aldri $P = U^2/R$ uten først å ha vist hvilken $U$ som ligger over nettopp den motstanden.

Formelarket: $U = RI$ , $P = UI$ , serie- og parallellformlene står på arket. Det du må kunne aktivt, er å rydde skjemaet, velge strømretninger og vite hvilken $U$ og $I$ som hører til hvilken komponent.

Forkunnskaper

Dette kapitlet bygger på:

- kap. 5.1 — ladning, spenning og arbeidet $W = qU$ . Strøm er ladning i bevegelse, og spenning er fortsatt arbeid per ladning.
- Grunnleggende likninger — du skal snu formler som $U = RI$ og løse for den ukjente.
- Likningssett — Kirchhoffs lover gir et lineært ligningssett med to eller tre ukjente strømmer.

Kapitlet tar rundt 60 minutter. Det er delt i fem løkker med pausepunkter mellom.

Løkke 1 — Strøm, spenning og Ohms lov (~10 min)

Du har antakelig kjent en telefonlader bli varm. Det er en krets i arbeid: en spenningskilde presser ladning gjennom en ledning, ladningen møter motstand, og energien blir til varme. Alt i dette kapitlet er varianter av akkurat den historien.

Tre størrelser bærer hele apparatet: strøm, spenning og resistans.

Elektrisk strøm

I

I = \frac{q}{t}

Spenning

U

U = \frac{W}{q}

Resistans

R

og Ohms lov

R = \frac{U}{I} \quad\Longleftrightarrow\quad U = RI

✏️Eksempel 1: Ohms lov begge veier (sjanger J)

En motstand på $47\ \Omega$ fører strømmen $0{,}15\ \text{A}$ .

a) Hvor stor er spenningen over motstanden?
b) En annen komponent har $12\ \text{V}$ over seg og fører $0{,}40\ \text{A}$ . Hvor stor er resistansen?

a) Ohms lov brukt forlengs:

$U = RI = 47\ \Omega\cdot0{,}15\ \text{A} = 7{,}1\ \text{V}$

b) Ohms lov brukt baklengs:

$R = \frac{U}{I} = \frac{12\ \text{V}}{0{,}40\ \text{A}} = 30\ \Omega$

Enhetskontroll: $\Omega\cdot\text{A} = (\text{V/A})\cdot\text{A} = \text{V}$ ✓ og $\text{V/A} = \Omega$ ✓.

Merk: begge svar har enhet. Et tallsvar uten enhet gir trekk i denne sjangeren.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — enheter og Ohms lov.)

a) Skriv $250\ \text{mA}$ i ampere og $2{,}2\ \text{k}\Omega$ i ohm.
b) En lampe fører $250\ \text{mA}$ når spenningen over den er $6{,}0\ \text{V}$ . Hvor stor er resistansen?

— naturlig pausepunkt —

Løkke 2 — Serie og parallell, med begrunnelse (~14 min)

De to koblingsmåtene er hele grunnlaget for kretsreduksjon. Det er ikke nok å huske formlene; du skal kunne si hvorfor de ser ut som de gjør, for det er begrunnelsen som avgjør hvilken formel du velger under tidspress.

Seriekobling

I \text{ er den samme overalt}, \qquad U = U_1 + U_2 + \ldots, \qquad R = R_1 + R_2 + \ldots

✏️Eksempel 2: Tre motstander i serie (sjanger J)

Motstandene $20\ \Omega$ , $30\ \Omega$ og $50\ \Omega$ er koblet i serie til et batteri på $12\ \text{V}$ . Finn strømmen i kretsen og spenningen over $30\ \Omega$ -motstanden.

Reduser først. I serie summeres resistansene:

$R = 20\ \Omega + 30\ \Omega + 50\ \Omega = 100\ \Omega$

Strømmen er felles for alle tre:

$I = \frac{U}{R} = \frac{12\ \text{V}}{100\ \Omega} = 0{,}12\ \text{A}$

Spenningen over $30\ \Omega$ — her bruker vi den samme strømmen, siden alt står i serie:

$U_2 = R_2 I = 30\ \Omega\cdot0{,}12\ \text{A} = 3{,}6\ \text{V}$

Kontroll: de tre spenningene blir $2{,}4\ \text{V} + 3{,}6\ \text{V} + 6{,}0\ \text{V} = 12{,}0\ \text{V}$ — akkurat kildespenningen, slik maskeloven krever ✓

Konklusjon: strømmen er $0{,}12\ \text{A}$ , og $3{,}6\ \text{V}$ ligger over $30\ \Omega$ -motstanden.

📝Oppgave 2

(Sjanger J — kretsanalyse.) Motstandene

15\ \Omega

25\ \Omega

står i serie over et batteri på

9{,}0\ \text{V}

a) Finn strømmen i kretsen.
b) Finn spenningen over hver motstand, og kontroller at summen stemmer.

Parallellkobling

U \text{ er den samme over alle}, \qquad I = I_1 + I_2 + \ldots, \qquad \frac{1}{R} = \frac{1}{R_1} + \frac{1}{R_2} + \ldots

✏️Eksempel 3: To motstander i parallell (sjanger J)

Motstandene $30\ \Omega$ og $60\ \Omega$ er koblet i parallell rett over et batteri på $12\ \text{V}$ . Finn strømmen i hver gren og den samlede resistansen.

Samme spenning over begge grenene — det er hele poenget med parallellkobling. Derfor kan vi regne hver gren for seg:

$I_1 = \frac{12\ \text{V}}{30\ \Omega} = 0{,}40\ \text{A}, \qquad I_2 = \frac{12\ \text{V}}{60\ \Omega} = 0{,}20\ \text{A}$

Samlet strøm (knutepunktsloven): $I = 0{,}40\ \text{A} + 0{,}20\ \text{A} = 0{,}60\ \text{A}$ .

Samlet resistans, på to måter som må gi samme svar:

$\frac{1}{R} = \frac{1}{30} + \frac{1}{60} = \frac{2+1}{60} = \frac{1}{20} \quad\Longrightarrow\quad R = 20\ \Omega$

$R = \frac{U}{I} = \frac{12\ \text{V}}{0{,}60\ \text{A}} = 20\ \Omega \ ✓$

Rimelighetssjekk: $20\ \Omega < 30\ \Omega$ , altså mindre enn den minste grenen — slik det alltid skal være i en parallellkobling.

Konklusjon: grenstrømmene er $0{,}40\ \text{A}$ og $0{,}20\ \text{A}$ , og koblingen erstattes av $20\ \Omega$ .

📝Oppgave 3

(Sjanger J.) Motstandene

12\ \Omega

4{,}0\ \Omega

er koblet i parallell.

a) Finn den samlede resistansen.
b) Gjør rimelighetssjekken: er svaret mindre enn den minste grenen?

— naturlig pausepunkt —

Løkke 3 — Sammensatte kretser og effektfella (~16 min)

Nå setter vi de to koblingsmåtene sammen. Framgangsmåten er alltid den samme: reduser innenfra og ut, finn hovedstrømmen, og jobb deg tilbake utover for å finne delspenninger og grenstrømmer.

Elektrisk effekt

U

Effektregelen (metoderegel)

P = RI^2

✏️Eksempel 4: Sammensatt krets med effektspørsmål (sjanger J)

Motstandene $40\ \Omega$ og $60\ \Omega$ står i parallell. Parallellkoblingen er koblet i serie med $15\ \Omega$ til et batteri på $9{,}0\ \text{V}$ (se figuren over).

a) Finn strømmen gjennom hver motstand.
b) Finn effekten som avsettes i $60\ \Omega$ -motstanden.
c) Vis at samlet avsatt effekt er lik effekten batteriet leverer.

a) Reduser innenfra. Parallellkoblingen:

$R_p = \frac{40\cdot60}{40+60}\ \Omega = \frac{2400}{100}\ \Omega = 24\ \Omega$

(Rimelighetssjekk: $24\ \Omega < 40\ \Omega$ ✓.) Samlet resistans i kretsen:

$R = 15\ \Omega + 24\ \Omega = 39\ \Omega$

Hovedstrømmen går gjennom $15\ \Omega$ -motstanden:

$I = \frac{9{,}0\ \text{V}}{39\ \Omega} = 0{,}2308\ \text{A} \approx 0{,}231\ \text{A}$

Spenningen over parallellkoblingen — dette er den setningen som gjør resten trygg:

$U_p = R_p I = 24\ \Omega\cdot0{,}2308\ \text{A} = 5{,}54\ \text{V}$

Grenstrømmene, hver med sin resistans og den felles spenningen $U_p$ :

$I_1 = \frac{5{,}54\ \text{V}}{40\ \Omega} = 0{,}138\ \text{A}, \qquad I_2 = \frac{5{,}54\ \text{V}}{60\ \Omega} = 0{,}0923\ \text{A}$

Kontroll (knutepunktsloven): $0{,}138 + 0{,}0923 = 0{,}231$ A ✓

b) Effekten i $60\ \Omega$ -motstanden. Vi bruker effektregelen:

$P_2 = R_2 I_2^2 = 60\ \Omega\cdot(0{,}0923\ \text{A})^2 = 0{,}511\ \text{W}$

Hvorfor ikke $U^2/R$ med 9,0 V? Fordi $9{,}0$ V ligger over hele kretsen, ikke over $60\ \Omega$ -motstanden. Den regningen ville gitt $9{,}0^2/60 = 1{,}35$ W — nesten tre ganger for mye. Bruker du $U^2/R$ , må $U$ være $5{,}54$ V: $5{,}54^2/60 = 0{,}511$ W ✓

c) Energiregnskapet.

$P_{15} = 15\cdot(0{,}2308)^2\ \text{W} = 0{,}799\ \text{W}, \quad P_1 = 40\cdot(0{,}1385)^2\ \text{W} = 0{,}767\ \text{W}, \quad P_2 = 0{,}511\ \text{W}$

Sum: $0{,}799 + 0{,}767 + 0{,}511 = 2{,}08\ \text{W}$ .

Levert av batteriet: $P = UI = 9{,}0\ \text{V}\cdot0{,}2308\ \text{A} = 2{,}08\ \text{W}$ ✓

Konklusjon: strømmene er $0{,}138$ A og $0{,}0923$ A, effekten i $60\ \Omega$ -motstanden er $0{,}511$ W, og energiregnskapet balanserer.

📝Oppgave 4

(Sjanger J — sammensatt krets med effekt.) Motstandene

20\ \Omega

30\ \Omega

står i parallell, og parallellkoblingen er koblet i serie med

24\ \Omega

til et batteri på

6{,}0\ \text{V}

a) Finn strømmen gjennom hver av de tre motstandene.
b) Finn effekten som avsettes i $20\ \Omega$ -motstanden, og vis hvorfor $P = U^2/R$ med $6{,}0\ \text{V}$ gir galt svar.
c) Kontroller at samlet avsatt effekt er lik levert effekt.

📝Oppgave 5

(Sjanger Q — kvalitativ forklaring. «Sjanger Q» er bokas navn på de rene «forklar/begrunn»-deloppgavene, som utgjør 25–40 % av eksamen.)

En medstudent skriver: «Effekten i motstanden er $P = U^2/R = 6{,}0^2/20 = 1{,}8$ W.»

Forklar i 2–4 setninger hva som er galt, og hvordan svaret skal formuleres for å gi full uttelling.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 4 — Kirchhoffs lover (~14 min)

Noen kretser lar seg ikke redusere til serier og parallellkoblinger — typisk når det står to spenningskilder i forskjellige grener. Da må du bruke Kirchhoffs to lover, som begge er bevaringslover i forkledning.

Kirchhoffs strømlov (knutepunktsloven)

\sum I_{\text{inn}} = \sum I_{\text{ut}}

Kirchhoffs spenningslov (maskeloven)

\sum U = 0

Valgt strømretning og negative strømmer

Før du setter opp ligningene, velger du en retning for hver ukjent strøm og tegner pila på skjemaet. Valget trenger ikke være riktig. Blir svaret negativt, betyr det bare at strømmen går motsatt vei av pila du tegnet. Tallverdien er riktig. Du skal skrive denne tolkningen ut i besvarelsen — det er et eget poeng i løsningsforslagene.

✏️Eksempel 5: To spenningskilder, tre grener (sjanger J)

To knutepunkter $A$ og $B$ er forbundet av tre grener (se figuren):

- venstre gren: batteri på $12\ \text{V}$ i serie med $R_1 = 2{,}0\ \Omega$ ,
- midtre gren: batteri på $3{,}0\ \text{V}$ i serie med $R_2 = 1{,}0\ \Omega$ ,
- høyre gren: $R_3 = 6{,}0\ \Omega$ .

Begge batteriene har plusspolen vendt mot $A$ . Finn de tre strømmene.

Velg retninger. La

I_1

I_2

gå fra

B

mot

A

gjennom hver sin kilde, og

I_3

gå fra

A

mot

B

gjennom

R_3

(som på figuren).

Knutepunktsloven i $A$ :

$I_1 + I_2 = I_3 \qquad (1)$

Kall spenningen mellom knutepunktene $U = U_A - U_B$ . Da gir maskeloven for hver gren:

$U = 12 - 2{,}0I_1 \quad\Longrightarrow\quad I_1 = \frac{12 - U}{2{,}0}$
$U = 3{,}0 - 1{,}0I_2 \quad\Longrightarrow\quad I_2 = \frac{3{,}0 - U}{1{,}0}$
$U = 6{,}0I_3 \quad\Longrightarrow\quad I_3 = \frac{U}{6{,}0}$

Sett inn i (1):

$\frac{12-U}{2{,}0} + \frac{3{,}0-U}{1{,}0} = \frac{U}{6{,}0}$

Gang med 6: $3(12-U) + 6(3{,}0-U) = U$ , altså $36 - 3U + 18 - 6U = U$ , som gir $54 = 10U$ og

$U = 5{,}4\ \text{V}$

Strømmene:

$I_1 = \frac{12 - 5{,}4}{2{,}0}\ \text{A} = 3{,}3\ \text{A}, \qquad I_2 = \frac{3{,}0 - 5{,}4}{1{,}0}\ \text{A} = -2{,}4\ \text{A}, \qquad I_3 = \frac{5{,}4}{6{,}0}\ \text{A} = 0{,}90\ \text{A}$

Tolk fortegnet. $I_2$ er negativ. Det betyr at strømmen i den midtre grenen går motsatt vei av pila vi tegnet: fra $A$ mot $B$ , altså inn i det svake batteriet. Det svake batteriet blir ladet av det sterke. Tallverdien $2{,}4\ \text{A}$ er riktig.

Kontroll med knutepunktsloven: $3{,}3 + (-2{,}4) = 0{,}90$ ✓

Konklusjon: $I_1 = 3{,}3\ \text{A}$ fra $B$ mot $A$ , $I_2 = 2{,}4\ \text{A}$ fra $A$ mot $B$ (motsatt den valgte retningen), og $I_3 = 0{,}90\ \text{A}$ gjennom $R_3$ .

📝Oppgave 6

(Sjanger J — Kirchhoff, krevende.) To knutepunkter

A

B

er forbundet av tre grener:

- venstre gren: batteri på $10{,}0\ \text{V}$ i serie med $2{,}0\ \Omega$ , plusspol mot $A$ ,
- midtre gren: batteri på $4{,}0\ \text{V}$ i serie med $2{,}0\ \Omega$ , plusspol mot $A$ ,
- høyre gren: $4{,}0\ \Omega$ .

a) Tegn skjemaet, velg strømretninger og sett opp ligningene.
b) Finn de tre strømmene, og tolk fortegnene.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 5 — Indre motstand, spenningsdeler og solcellen (~12 min)

Et virkelig batteri er ikke en perfekt spenningskilde. Inne i det er det også materiale som yter motstand.

Elektromotorisk spenning (EMK)

\varepsilon

\varepsilon

Indre motstand og polspenning

\varepsilon

✏️Eksempel 6: Batteri med indre motstand (sjanger J)

Et batteri har EMK $\varepsilon = 9{,}0\ \text{V}$ og indre motstand $r = 0{,}60\ \Omega$ . Det kobles til en ytre motstand $R = 8{,}4\ \Omega$ .

a) Finn strømmen og polspenningen.
b) Hvor stor del av den leverte effekten går tapt inne i batteriet?

a) Den indre motstanden står i serie med den ytre:

$I = \frac{\varepsilon}{R+r} = \frac{9{,}0\ \text{V}}{8{,}4\ \Omega + 0{,}60\ \Omega} = \frac{9{,}0}{9{,}0}\ \text{A} = 1{,}0\ \text{A}$

$U = \varepsilon - rI = 9{,}0\ \text{V} - 0{,}60\ \Omega\cdot1{,}0\ \text{A} = 8{,}4\ \text{V}$

(Samme svar som $U = RI = 8{,}4\ \Omega\cdot1{,}0\ \text{A}$ ✓)

b) Med effektregelen:

$P_{\text{ytre}} = RI^2 = 8{,}4\ \text{W}, \qquad P_{\text{indre}} = rI^2 = 0{,}60\ \text{W}$

Samlet levert av kilden: $\varepsilon I = 9{,}0\ \text{W}$ ✓ Andelen som går tapt inne i batteriet:

$\frac{0{,}60}{9{,}0} = 0{,}067 = 6{,}7\ \%$

Konklusjon: strømmen er $1{,}0\ \text{A}$ , polspenningen $8{,}4\ \text{V}$ , og $6{,}7\ \%$ av energien blir til varme inne i batteriet. Det er derfor et batteri blir varmt når det belastes hardt.

📝Oppgave 7

(Sjanger J.) Et batteri har EMK

12{,}0\ \text{V}

og indre motstand

0{,}50\ \Omega

. Det kobles til en ytre motstand på

5{,}5\ \Omega

a) Finn strømmen og polspenningen.
b) Finn effekten som avsettes i den ytre motstanden og inne i batteriet, og kontroller regnskapet.

Spenningsdeler og formotstand

U_k

Solcellepanelets effekt

A

✏️Eksempel 7: Solcellepanel og formotstand (sjanger J)

Et solcellepanel har areal $0{,}35\ \text{m}^2$ og virkningsgrad $20\ \%$ . Strålingsintensiteten er $750\ \text{W/m}^2$ .

a) Hvor stor elektrisk effekt leverer panelet?
b) Via en spenningsomformer gir panelet $5{,}0\ \text{V}$ til en lysdiode som trenger $2{,}1\ \text{V}$ ved $20\ \text{mA}$ . Hvilken formotstand må til, og hvor stor effekt avsettes i den?

a) Innstrålt effekt på panelet er

MA

, og andelen

\eta

blir elektrisk:

$P = \eta M A = 0{,}20\cdot750\ \text{W/m}^2\cdot0{,}35\ \text{m}^2 = 52{,}5\ \text{W} \approx 53\ \text{W}$

Enhetskontroll: $(\text{W/m}^2)\cdot\text{m}^2 = \text{W}$ ✓ — virkningsgraden er enhetsløs.

b) Dioden og formotstanden står i serie, så de fører samme strøm $I = 20\ \text{mA} = 0{,}020\ \text{A}$ . Formotstanden må ta spenningen som blir til overs:

$U_f = 5{,}0\ \text{V} - 2{,}1\ \text{V} = 2{,}9\ \text{V}$

$R_f = \frac{U_f}{I} = \frac{2{,}9\ \text{V}}{0{,}020\ \text{A}} = 145\ \Omega$

Effekten i formotstanden, med effektregelen:

$P_f = R_f I^2 = 145\ \Omega\cdot(0{,}020\ \text{A})^2 = 0{,}058\ \text{W} = 58\ \text{mW}$

Konklusjon: panelet leverer $53\ \text{W}$ , og formotstanden skal være $145\ \Omega$ og avsette $58\ \text{mW}$ .

Rimelighet: dioden bruker $2{,}1\ \text{V}\cdot0{,}020\ \text{A} = 42\ \text{mW}$ , formotstanden $58\ \text{mW}$ , til sammen $100\ \text{mW}$ — akkurat $5{,}0\ \text{V}\cdot0{,}020\ \text{A}$ ✓

📝Oppgave 8

(Sjanger J — dimensjonering.) En lysdiode skal ha

3{,}2\ \text{V}

over seg og føre

25\ \text{mA}

. Den kobles til en kilde på

9{,}0\ \text{V}

via en formotstand.

a) Finn formotstanden.
b) Finn effekten i formotstanden og i dioden, og kontroller mot levert effekt.

📝Oppgave 9

(Sjanger J/Q — «vis at», krevende.) Vis at samlet resistans i en parallellkobling alltid er mindre enn den minste av grenene, og skriv ut hvilken betingelse påstanden hviler på.

Typiske feil

- $P = U^2/R$ med kildespenningen. Den navngitte fella. I en sammensatt krets ligger kildespenningen over hele kretsen. Bruk $P = RI^2$ , eller skriv eksplisitt hvilken delspenning du setter inn.
- Serie- og parallellformlene byttet om. Serie: $R = \sum R_i$ (større enn alle). Parallell: $1/R = \sum 1/R_i$ (mindre enn alle). Test alltid svaret mot denne rimelighetssjekken.
- Glemme å snu parallellformelen. $1/R = 1/30 + 1/60 = 1/20$ — svaret er $20\ \Omega$ , ikke $1/20\ \Omega$ .
- Bruke hovedstrømmen på en parallellgren. Grenstrømmene er mindre enn hovedstrømmen, og fordeler seg omvendt proporsjonalt med resistansene.
- Fortegnsrot i maskeligningene. Velg retninger, tegn dem på skjemaet, og hold fortegnskonvensjonen gjennom hele regningen. En negativ strøm er ikke en feil — den betyr motsatt retning, og det skal du skrive.
- Glemme den indre motstanden. Når $r$ er oppgitt, er strømmen $\varepsilon/(R+r)$ , ikke $\varepsilon/R$ .
- Blande de to betydningene av $R$ . Her er $R$ resistans i ohm. I Del 1 er $R = \mu N$ friksjonskraften i newton.
- Enhet mangler. A, V, $\Omega$ og W på hvert eneste tallsvar.

Begrepsbank

Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.

Knutepunkt og maske

Et knutepunkt er et punkt der tre eller flere ledere møtes, slik at strømmen kan dele seg. En maske er en lukket sløyfe i kretsen som du kan gå rundt og komme tilbake til utgangspunktet. Knutepunktsloven gjelder i knutepunkter, maskeloven rundt masker. Antall uavhengige ligninger du trenger, er lik antall ukjente strømmer.

Energibalansen i en krets

\varepsilon I = \sum R_i I_i^2

Elektrisk energi og kilowattimen

t

Virkningsgrad

\eta

\eta = \frac{P_{\text{nyttig}}}{P_{\text{tilført}}}

Kortslutning og kortslutningsstrøm

I_{\text{kort}} = \frac{\varepsilon}{r}

Ideell spenningskilde

r = 0

Amperemeter og voltmeter

Et amperemeter måler strøm og kobles i serie med komponenten; det skal ha så liten resistans som mulig, så det ikke endrer kretsen. Et voltmeter måler spenning og kobles parallelt med komponenten; det skal ha så stor resistans som mulig, så det nesten ikke trekker strøm. Bytter du om de to, kortslutter du enten kretsen eller bryter den.

Resistivitet (bør kjenne til)

L

Strømdeling i parallellgrener

\frac{I_1}{I_2} = \frac{R_2}{R_1}

Spenningsdeling i serie

\frac{U_1}{U_2} = \frac{R_1}{R_2}

Lysstyrke i serie og parallell

Skrur du ut én lampe i en parallellkobling, lyser de andre uendret: hver lampe har fortsatt full kildespenning over seg. Samlet strøm synker. Skrur du ut én lampe i en seriekobling, brytes kretsen og alle slukner. Legger du i stedet til en ekstra lampe i serie, øker samlet resistans, strømmen synker, og alle lyser svakere.

Reduksjonsalgoritmen

I = U/R

Når gjelder Ohms lov?

U = RI

Repetisjonsoppgaver

Din fremgang

0 / 3 oppgaver

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.