Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i EXFAC03-NORD Examen facultatum, nordiske studier

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

227 kompetansemål57 av 57 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne forklare hvordan mappen i dette emnet er satt sammen, og hvilke to måter den kan falle på

0.1Slik vurderes EXFAC03-NORD

•kunne beskrive hva en ikke gradert skala gjør med måten arbeidet bør fordeles på mellom de fire delene

0.1Slik vurderes EXFAC03-NORD

•kunne kjenne igjen hvilken av de fire mappesjangrene en bestilling ber om, og oppgi ordet i bestillingen som avgjør det

0.1Slik vurderes EXFAC03-NORD

•kunne finne omfangskravet og kildekravet i sin egen semesters oppgavetekst og behandle dem som godkjenningsbetingelser

0.1Slik vurderes EXFAC03-NORD

•kunne navngi de tre hovedaspektene vurderingen forankres i, og forklare hva det betyr at de måles hver for seg

0.2Hva en godkjent mappedel er

•kunne lese et kort besvarelsesutdrag og si hvilket av de tre aspektene som er svakest i det

0.2Hva en godkjent mappedel er

•kunne skille et krav som kan felle en mappedel alene, fra et krav som bare løfter den

0.2Hva en godkjent mappedel er

•kunne bruke de binære selvrettingsrubrikkene på et eget utkast uten å måtte bruke skjønn

0.2Hva en godkjent mappedel er

•kunne avgjøre hvilket språklig nivå et spørsmål om språk hører hjemme på, og oppgi hvilken del av faget som svarer på det

1.1Språkets nivåer og de to blikkene

•kunne forklare hva ordet grammatikk betyr i faget, og hvorfor det betyr noe annet i dagligtale

1.1Språkets nivåer og de to blikkene

•kunne skille en synkron fra en diakron påstand om språk, og skrive om den ene til den andre

1.1Språkets nivåer og de to blikkene

•kunne forklare hva det vil si å anvende en analysemetode på et konkret språklig materiale i stedet for å snakke om språk generelt

1.1Språkets nivåer og de to blikkene

•kunne avgjøre et ords ordklasse ved hjelp av bøyingsform og distribusjon, og skrive ut kriteriet som avgjorde

1.2Ordklasser og bøyingskategoriene i norsk

•kunne skille de åpne ordklassene fra de lukkede, og forklare hvorfor distribusjonstesten er nødvendig i de lukkede

1.2Ordklasser og bøyingskategoriene i norsk

•kunne navngi hvilken bøyingskategori en endelse uttrykker, også der kategorien uttrykkes uten synlig endelse

1.2Ordklasser og bøyingskategoriene i norsk

•kunne skille leksem fra ordform, og bruke skillet til å si hva som er bøying og hva som er et nytt ord

1.2Ordklasser og bøyingskategoriene i norsk

•kunne forklare skillet mellom fonetikk og fonologi, og si hva slags forskjell skillet er

1.3Lyd og skrift: fonetikk og fonologi

•kunne definere fonemet med fagets egen formulering og forklare hva et minimalt par viser

1.3Lyd og skrift: fonetikk og fonologi

•kunne skille et argument om skrift fra et argument om lyd, og rette et argument som blander de to

1.3Lyd og skrift: fonetikk og fonologi

•kunne forklare hvorfor stavelsen og den betydningsbærende delen av et ord er to ulike enheter

1.3Lyd og skrift: fonetikk og fonologi

•kunne skille nabobegreper fra hverandre presist under tidsuavhengige forhold, med kriteriet skrevet ut

1.PPrøver til del 1: Grammatikkens grunnlag

•kunne bestemme ordklassen til en ordform der betydningen trekker i motsatt retning av formen

1.PPrøver til del 1: Grammatikkens grunnlag

•kunne sette opp et fullt bøyingsmønster og markere de formene der en kategori uttrykkes uten synlig endelse

1.PPrøver til del 1: Grammatikkens grunnlag

•kunne lese en tilbakemelding på et eget utkast og gjøre den om til en konkret endringsliste

1.PPrøver til del 1: Grammatikkens grunnlag

•kunne dele et norsk ord i morfer etter en fast firetrinnsprosedyre og markere grensene i et lesbart oppsett

2.1Morf, morfem og morftypene

•kunne klassifisere hver morf som rot eller affiks, leksikalsk eller grammatisk, fri eller bunden

2.1Morf, morfem og morftypene

•kunne skille en morf fra morfemet den realiserer, og forklare en allomorf uten å lage en egen morf av den

2.1Morf, morfem og morftypene

•kunne kjenne igjen en fugeformativ og begrunne hvorfor den verken er rot eller vanlig affiks

2.1Morf, morfem og morftypene

•kunne dele en sammensetning i forledd og etterledd og peke ut hodet

2.2Sammensetning

•kunne bruke hodetesten til å avgjøre om et tvilsomt ord er sammensatt eller avledet

2.2Sammensetning

•kunne vise leddgrupperingen i en sammensetning med tre eller flere ledd og begrunne den med både betydning og form

2.2Sammensetning

•kunne skille en fugeformativ fra en rotvokal og fra en genitivsendelse

2.2Sammensetning

•kunne skille avledning fra bøying ved hjelp av ordklassetesten, ordboktesten og posisjonstesten

2.3Avledning

•kunne gjøre rede for hvilken ordklasse basen hadde i hvert avledningslag i et ord med flere lag

2.3Avledning

•kunne kjenne igjen en ordklassebevarende avledning og forklare hvorfor ordklassetesten ikke avgjør der

2.3Avledning

•kunne navngi leksikalisering der betydningen har løsnet fra delene, uten å slutte å segmentere

2.3Avledning

•kunne sette opp bøyingsparadigmet for et norsk ord og lese bøyingen ut av det som varierer

2.4Bøying

•kunne oppgi både kategori og verdi for hver bøyingsendelse, ikke bare at endelsen er bøying

2.4Bøying

•kunne føre nullmorfen der en celle mangler uttrykk, og skille den fra fravær av bøying

2.4Bøying

•kunne beskrive omlyd og suppletive former uten å lage en egen morf av formvekslingen

2.4Bøying

•kunne avgjøre om en ordform har mer enn én holdbar morfologisk analyse, og prøve den andre lesningen ut før den meldes

2.5Ord som kan analyseres på flere måter

•kunne skrive ut begge analysene i fullt oppsett i stedet for å beskrive at det finnes to muligheter

2.5Ord som kan analyseres på flere måter

•kunne navngi kilden til flertydigheten med fagterm og skille strukturell flertydighet fra homonyme affikser

2.5Ord som kan analyseres på flere måter

•kunne begrunne hvilken lesning som legges til grunn videre, eller si hva som ville avgjort valget

2.5Ord som kan analyseres på flere måter

•kunne kjøre hele analyseprosedyren fra segmentering til sluttlinje på et ukjent ord

2.6Full morfologisk analyse fra ord til oppsett

•kunne skrive analysen i et fast oppsett som er lesbart uten at leseren må rekonstruere strukturen

2.6Full morfologisk analyse fra ord til oppsett

•kunne kjenne igjen de vanligste ordtypene i et analysemateriale og vite hva hver av dem krever

2.6Full morfologisk analyse fra ord til oppsett

•kunne mobilisere prosedyren uten støtte, på ord som ikke er sortert i kategorier på forhånd

2.6Full morfologisk analyse fra ord til oppsett

•kunne kjøre hele analyseprosedyren på et ukjent ordmateriale uten støtte fra en variantkatalog

2.PPrøver til del 2: Morfologisk analyse

•kunne sortere ord i sammensetning, avledning og bøying og oppgi hvilken test som avgjorde

2.PPrøver til del 2: Morfologisk analyse

•kunne finne de flertydige ordformene i et materiale og navngi kilden med fagterm

2.PPrøver til del 2: Morfologisk analyse

•kunne lese en tilbakemelding på et utkast og oversette den til en konkret endringsliste

2.PPrøver til del 2: Morfologisk analyse

•kunne dele en setning i setningsledd og markere leddgrensene i et lesbart oppsett

3.1Setningen og dens ledd

•kunne begrunne en leddgrense ved å flytte ordgruppen som en enhet og bytte den med ett ord

3.1Setningen og dens ledd

•kunne finne hodet i en frase og oppgi frasetypen etter hodet

3.1Setningen og dens ledd

•kunne vise at en leddsetning kan være ett setningsledd, og skille sideordning fra underordning

3.1Setningen og dens ledd

•kunne skille syntaktisk funksjon fra ordklasse og frasetype, og svare på det spørsmålet bestillingen faktisk stiller

3.2Setningsleddenes syntaktiske funksjon

•kunne finne verbalet først og bygge resten av analysen på det

3.2Setningsleddenes syntaktiske funksjon

•kunne skille direkte objekt, indirekte objekt, predikativ og adverbial ved hjelp av passivprøven og omskrivinger

3.2Setningsleddenes syntaktiske funksjon

•kunne analysere setninger med formelt subjekt og setninger i passiv uten å lete etter ledd som ikke finnes

3.2Setningsleddenes syntaktiske funksjon

•kunne utføre flytteprøven og utskiftingsprøven på en ordgruppe og skrive ut setningen før og etter

3.3Flytteprøven og utskiftingsprøven

•kunne forklare hva et positivt testresultat viser, og hvorfor et negativt resultat er svakere som argument

3.3Flytteprøven og utskiftingsprøven

•kunne konkludere når testene spriker, og navngi hva som blokkerte den ene prøven

3.3Flytteprøven og utskiftingsprøven

•kunne velge ut de leddene som trenger begrunnelse, i stedet for å begrunne alle like grundig

3.3Flytteprøven og utskiftingsprøven

•kunne kjenne igjen en strukturelt tvetydig setning og skille den fra en leksikalsk flertydig

3.4Tvetydige setninger

•kunne parafrasere begge lesningene og sette opp begge leddanalysene

3.4Tvetydige setninger

•kunne navngi tvetydighetstypen med fagterm og si hva tvetydigheten gjør med svaret

3.4Tvetydige setninger

•kunne avvise en tilsynelatende tvetydighet med en begrunnelse i stedet for å behandle den som ekte

3.4Tvetydige setninger

•kunne gjennomføre hele leddanalysen i fast rekkefølge, fra verbalet til det rene oppsettet

3.5Full leddanalyse med begrunnelse

•kunne kjenne igjen de vanligste setningstypene og vite hva som er lett å bomme på i hver

3.5Full leddanalyse med begrunnelse

•kunne velge ut hvilke ledd som trenger begrunnelse, og dokumentere testene på nettopp dem

3.5Full leddanalyse med begrunnelse

•kunne skrive et analyseoppsett som kan leses uten prosaen rundt

3.5Full leddanalyse med begrunnelse

•kunne gjennomføre en full leddanalyse med funksjon på hvert ledd og et rent oppsett

3.PPrøver til del 3: Syntaktisk analyse

•kunne dokumentere en konstituenttest med setningen før og setningen etter, og konkludere når testene spriker

3.PPrøver til del 3: Syntaktisk analyse

•kunne behandle en tvetydig setning med to oppsett, en navngitt type og en konsekvens for svaret

3.PPrøver til del 3: Syntaktisk analyse

•kunne lese en tilbakemelding på et utkast og omsette den til en endringsliste med begrunnelse

3.PPrøver til del 3: Syntaktisk analyse

•kunne navngi hvilken akse en språklig forskjell ligger på — geografisk, sosial, situasjonsbetinget eller individuell

4.1Variasjon i norsk

•kunne bruke variabel og variant som analyseverktøy i stedet for å ramse opp eksempler

4.1Variasjon i norsk

•kunne skille et beskrivende fra et foreskrivende blikk på språk, og holde dem fra hverandre i egen tekst

4.1Variasjon i norsk

•kunne gjøre rede for den norske situasjonen med to skriftlige målformer uten å ta stilling

4.1Variasjon i norsk

•kunne plassere en språkendring på riktig språklig nivå og navngi prosessen den illustrerer

4.2Språkendring på de språklige nivåene

•kunne skille lydendring fra morfologisk endring ved å spørre om endringen følger lyden eller mønsteret

4.2Språkendring på de språklige nivåene

•kunne beskrive de tre retningene i semantisk endring og skille dem fra leksikalsk endring

4.2Språkendring på de språklige nivåene

•kunne begrunne en kobling mellom to nivåer i stedet for å konstatere at begge endringene skjedde

4.2Språkendring på de språklige nivåene

•kunne skille interne fra eksterne årsaker og navngi mekanismen i hver forklaring

4.3Årsaker til språkendring

•kunne vise at én og samme endring kan ha både en intern og en ekstern komponent

4.3Årsaker til språkendring

•kunne knytte årsaksavsnittet til de eksemplene essayet allerede har brukt

4.3Årsaker til språkendring

•kunne si hva en forklaring ikke dekker, i stedet for å presentere den som uttømmende

4.3Årsaker til språkendring

•kunne identifisere hvilket syn på språkendring en tekst bygger på, og belegge det i tekstens egne formuleringer

4.4Syn på språkendring i offentlig debatt

•kunne skille et dominerende syn fra et bisyn i en tekst som rommer flere

4.4Syn på språkendring i offentlig debatt

•kunne drøfte et syn ved å prøve premissene det hviler på, uten å ta stilling til saken selv

4.4Syn på språkendring i offentlig debatt

•kunne skrive et referat og en drøfting som to atskilte avsnitt, og se forskjellen på dem

4.4Syn på språkendring i offentlig debatt

•kunne sortere språklige observasjoner på variasjonstype og oppgi hvilket nivå forskjellen viser seg på

4.PPrøver til del 4: Språklig variasjon og endring

•kunne plassere en endring på riktig språklig nivå og skrive ut koblingen når den treffer to

4.PPrøver til del 4: Språklig variasjon og endring

•kunne gi en årsaksforklaring med mekanisme, og skrive ut både en intern og en ekstern forklaring der begge holder

4.PPrøver til del 4: Språklig variasjon og endring

•kunne skrive et sammenhengende essay der synet i en vedlagt tekst drøftes og ikke bare refereres

4.PPrøver til del 4: Språklig variasjon og endring

•kunne definere morsmål, førstespråk, andrespråk og fremmedspråk med kriteriet skrevet ut, og si hva som skiller hver av dem fra nabobegrepet

5.1Morsmål, førstespråk og andrespråk

•kunne plassere språkene i en språkbiografi i riktig kategori, og skrive ut striden der kriteriene peker på ulike språk

5.1Morsmål, førstespråk og andrespråk

•kunne problematisere en term i tre trinn: kriteriet, tilfellet der det svikter, og hva som følger for bruken

5.1Morsmål, førstespråk og andrespråk

•kunne holde individnivå og samfunnsnivå fra hverandre når termer om majoritet, minoritet og språkskifte brukes

5.1Morsmål, førstespråk og andrespråk

•kunne skille individuell fra samfunnsmessig flerspråklighet og holde de to nivåene fra hverandre i en framstilling

5.2Flerspråklighet og andrespråkslæring

•kunne bruke domenebegrepet til å kartlegge en flerspråklig hverdag, og lese en retning ut av kartleggingen

5.2Flerspråklighet og andrespråkslæring

•kunne skille kodeveksling, kodeskifte og lån fra hverandre, og si hva en veksling gjør

5.2Flerspråklighet og andrespråkslæring

•kunne beskrive regelen en innlærer ser ut til å følge, og vurdere om kilden er transfer eller overgeneralisering

5.2Flerspråklighet og andrespråkslæring

•kunne kategorisere språkene i en språkbiografi og skrive ut striden der kriteriene peker ulikt

5.PPrøver til del 5: Norsk som andrespråk og flerspråklighet

•kunne problematisere andrespråkstermene i tre trinn med kriteriene som argumentgrunnlag

5.PPrøver til del 5: Norsk som andrespråk og flerspråklighet

•kunne beskrive regelen en innlærer følger, i stedet for å telle avvik

5.PPrøver til del 5: Norsk som andrespråk og flerspråklighet

•kunne revidere en redegjørelse etter tilbakemelding og levere en presis endringsliste

5.PPrøver til del 5: Norsk som andrespråk og flerspråklighet

•kunne forklare hva fortolkning er, og skille den fra gjenfortelling og fra synsing

6.1Fortolkning og hermeneutikk

•kunne skrive ut sin egen forforståelse og si hva den gjorde synlig og hva den ikke fanget

6.1Fortolkning og hermeneutikk

•kunne vurdere en tolkning etter belegg, rekkevidde og motstandsdyktighet, og justere den etter tekstens motstand

6.1Fortolkning og hermeneutikk

•kunne gjøre rede for forfatterintensjonens rolle i tolkningen, med argumentene for og mot skrevet ut

6.1Fortolkning og hermeneutikk

•kunne forklare hva estetikk er, og skille feltet fra spørsmålet om smak og om skjønnhet

6.2Estetikk og det litterære

•kunne analysere et bilde i tre ledd: hvilke felt som kobles, hva som overføres, og hva koblingen gjør

6.2Estetikk og det litterære

•kunne beskrive hva en formforskjell gjør med betydningen, med rytme, fortetting og utelatelse som verktøy

6.2Estetikk og det litterære

•kunne gjøre rede for litterær verdi som et åpent spørsmål med flere kriterier som ikke faller sammen

6.2Estetikk og det litterære

•kunne forklare hva en sjanger er, og skille sjanger, sjangerkonvensjon og framstillingsform fra hverandre

6.3Sjanger

•kunne peke ut de trekkene som aktiverer en sjangerforventning i en konkret tekst

6.3Sjanger

•kunne analysere et sjangerbrudd i tre trinn, med forventningen beskrevet før bruddet

6.3Sjanger 6.PPrøver til del 6: Litteraturfagets grunnlag

•kunne begrunne valget av analyseapparat ut fra hvilken sjanger teksten hører til, også når plasseringen er uklar

6.3Sjanger

•kunne gjøre rede for skillet mellom å forstå og å forklare, og mellom fortolkende og forklarende vitenskap

6.4Litteraturfaget i humanioraperspektivet

•kunne føre en litteraturvitenskapelig påstand fra observasjon til begrunnet konklusjon i fire ledd

6.4Litteraturfaget i humanioraperspektivet

•kunne forklare hva etterprøvbarhet betyr i et fortolkende fag, og hvorfor referansekravet følger av det

6.4Litteraturfaget i humanioraperspektivet

•kunne sette opp posisjonene om humanioras samfunnsmessige begrunnelse uten å ta stilling

6.4Litteraturfaget i humanioraperspektivet

•kunne bruke epokebetegnelser som redskap for å få øye på trekk, uten å bruke dem som forklaring

6.5Teksten i tid: epoker, resepsjon og forfatterskap

•kunne skille litteraturhistorisk kontekst fra bakgrunnsstoff, og vise hvilken påstand konteksten endret

6.5Teksten i tid: epoker, resepsjon og forfatterskap

•kunne skille samtidsresepsjon fra ettertidens lesning og forklare endringen med forventningshorisonten

6.5Teksten i tid: epoker, resepsjon og forfatterskap

•kunne veie hva et forfatterskapsperspektiv vinner og taper, og unngå den biografiske feilslutningen

6.5Teksten i tid: epoker, resepsjon og forfatterskap

•kunne skille grunnbegrepene i litteraturfaget fra sine nabobegreper i en presis formulering

6.PPrøver til del 6: Litteraturfagets grunnlag

•kunne lese samme tekst med to oppgitte forforståelser og skrive ut hva hver av dem gjorde synlig

6.PPrøver til del 6: Litteraturfagets grunnlag

•kunne revidere en redegjørelse etter tilbakemelding om begrepspresisjon og levere en presis endringsliste

6.PPrøver til del 6: Litteraturfagets grunnlag

•kunne skille spørsmålet om hvem som taler fra spørsmålet om hvem som oppfatter, og svare på begge to i samme analyse

7.1Fortellerinstans og synsvinkel

•kunne navngi fortellerinstans og fortellerposisjon i en konkret passasje og legge passasjen ved siden av påstanden

7.1Fortellerinstans og synsvinkel

•kunne kjenne igjen fri indirekte tale og forklare hva den gjør med avstanden mellom fortellerinstansen og personen

7.1Fortellerinstans og synsvinkel

•kunne begrunne en påstand om at en fortellerinstans er ustabil, ved å peke på de formuleringene i teksten som bærer den

7.1Fortellerinstans og synsvinkel

•kunne skille hendelsenes rekkefølge fra fortellingens rekkefølge, og sette opp begge to for en konkret tekst

7.2Historie og diskurs: anakroni og analepse

•kunne navngi et tilbakesprang eller et forvarsel og oppgi rekkevidden og omfanget det har

7.2Historie og diskurs: anakroni og analepse

•kunne forklare hva et bestemt avvik gjør med leserens kunnskap og sympati akkurat der det står

7.2Historie og diskurs: anakroni og analepse

•kunne skille mellom å registrere en anakroni og å analysere den, og se forskjellen i sin egen tekst

7.2Historie og diskurs: anakroni og analepse

•kunne skille varighet, frekvens og rekkefølge fra hverandre, og si hvilken av dem en passasje viser

7.3Varighet, frekvens og ellipse

•kunne bruke scene, sammendrag, pause og ellipse på en konkret tekst, med passasje til hver påstand

7.3Varighet, frekvens og ellipse

•kunne analysere en ellipse ut fra randen rundt tomrommet, og si hva utelatelsen gjør med den som leser

7.3Varighet, frekvens og ellipse

•kunne avgjøre om en gjentakelse er singulativ, repetitiv eller iterativ, og tolke den i stedet for å telle den

7.3Varighet, frekvens og ellipse

•kunne lage et komposisjonskart over en novelle: dele teksten i deler, sette etiketter og finne mønstrene mellom dem

7.4Komposisjonen

•kunne skille en komposisjonsanalyse fra en gjenfortelling ordnet etter delene

7.4Komposisjonen

•kunne navngi parallellstruktur, kontrastmontasje, sirkelkomposisjon og motivgjentakelse, og si hva hvert mønster gjør

7.4Komposisjonen

•kunne analysere en rammefortelling ved å spørre hva rammen gjør med den indre fortellingens status

7.4Komposisjonen

•kunne skille motivet fra temaet i en tekst, og formulere temaet som en påstand som kan prøves mot bestemte passasjer

7.5Motiv, tema og det særegne formgrepet

•kunne finne et gjentatt motiv og si hva endringen mellom forekomstene gjør, i stedet for bare å registrere gjentakelsen

7.5Motiv, tema og det særegne formgrepet

•kunne peke ut tekstens mest særegne formgrep ved å lese det mot sjangerforventningen, og si hva som gjør nettopp dette grepet uvanlig

7.5Motiv, tema og det særegne formgrepet

•kunne begrunne et utvalg av fortellergrep og skrive bortvalgsbegrunnelsen som en faglig setning om teksten

7.5Motiv, tema og det særegne formgrepet

•kunne lese en oppgaveordlyd og navngi hvilket apparat den gjør til hovedapparat, og hvilke som blir støtte

7.6Fra utvalg til ferdig novelleanalyse

•kunne gjennomføre analyseprosedyrens seks trinn på en novelle du ikke har sett før

7.6Fra utvalg til ferdig novelleanalyse

•kunne skille en påstand som er belagt i en passasje fra en som bare er hevdet, og reparere den siste ved å hente inn teksten

7.6Fra utvalg til ferdig novelleanalyse

•kunne skrive en sammenhengende novelleanalyse som avslutter med hva analysen viste, i stedet for med et sammendrag

7.6Fra utvalg til ferdig novelleanalyse

•kunne skille historiens rekkefølge fra diskursens rekkefølge og si hva hvert avvik gjør på det punktet i teksten der det står

7.PPrøver til del 7: Narratologi og novelleanalyse

•kunne navngi fortellerinstans og synsvinkel hver for seg og vise den formuleringen i teksten som avslører hver av dem

7.PPrøver til del 7: Narratologi og novelleanalyse

•kunne velge ut to fortellergrep som bærer tolkningen, begrunne utvalget og si i én linje hvorfor de andre ble valgt bort

7.PPrøver til del 7: Narratologi og novelleanalyse

•kunne skrive en litteraturdel der hver påstand har en bestemt passasje ved siden av seg, og revidere den etter en tilbakemelding

7.PPrøver til del 7: Narratologi og novelleanalyse

•kunne sette opp rimskjemaet i et dikt i ren tekst med bokstaver og navngi strofeinndelingen

8.1Lyrikk og sonettens form

•kunne plassere vendepunktet i en sonett og begrunne plasseringen med formtrekk i teksten

8.1Lyrikk og sonettens form

•kunne forklare hva et linjebrudd midt i en setning gjør med lesningen, vist på en bestemt verselinje

8.1Lyrikk og sonettens form

•kunne sammenligne den samme teksten i fast og fri form og si hva formen tilfører og hva den koster

8.1Lyrikk og sonettens form

•kunne stille systematiske analysespørsmål til en sakprosatekst med bokas generiske verktøysett

8.2Sakprosaanalysens verktøysett

•kunne velge ut de analysespørsmålene som gir mest utbytte i en bestemt tekst, og begrunne utvalget

8.2Sakprosaanalysens verktøysett

•kunne skrive én setning per bortvalgt felt om hvorfor feltet gir lite i akkurat denne teksten

8.2Sakprosaanalysens verktøysett

•kunne belegge en påstand om tekstens formål med en bestemt passasje i stedet for med rimelighet

8.2Sakprosaanalysens verktøysett

•kunne gjøre rede for hva en retorisk situasjon er, og bruke de tre delene av den på en konkret tekst

8.3Den retoriske situasjonen og de tre talesjangrene

•kunne skille rettstale, epideiktisk tale og deliberativ tale fra hverandre på tidsakse og handling

8.3Den retoriske situasjonen og de tre talesjangrene

•kunne påvise alle tre talesjangrene i én og samme tekst med passasjen skrevet ut ved hver påstand

8.3Den retoriske situasjonen og de tre talesjangrene

•kunne drøfte om en tekst er retorisk, og i hvilken grad, med gradering i stedet for ja eller nei

8.3Den retoriske situasjonen og de tre talesjangrene

•kunne forklare hva etos, patos og logos er, og hvorfor de samme tre tingene også kalles bevismidler

8.4Etos, patos, logos og de multimodale bevismidlene

•kunne påvise hver av de tre appellformene i en konkret tekst med passasje og begrunnelse

8.4Etos, patos, logos og de multimodale bevismidlene

•kunne argumentere for hvilken appellform som bærer teksten, i stedet for å nevne at alle tre finnes

8.4Etos, patos, logos og de multimodale bevismidlene

•kunne analysere hva et bilde tilfører teksten som ordene ikke gjør, og hva det betyr for sjanger og bevismidler

8.4Etos, patos, logos og de multimodale bevismidlene

•kunne skille rettstale, epideiktisk tale og deliberativ tale fra hverandre og påvise dem med forankring i bestemte passasjer

8.PPrøver til del 8: Lyrikk, sakprosa og retorikk

•kunne sette opp rimskjemaet i en sonett, finne vendepunktet og si hva den faste formen gjør med innholdet

8.PPrøver til del 8: Lyrikk, sakprosa og retorikk

•kunne velge ut de analysefeltene som gir mest utbytte i en bestemt sakprosatekst, og begrunne både utvalget og bortvalget

8.PPrøver til del 8: Lyrikk, sakprosa og retorikk

•kunne påvise etos, patos og logos med passasje, argumentere for hvilket bevismiddel som bærer teksten, og si hva et bilde tilfører som ordene ikke gjør

8.PPrøver til del 8: Lyrikk, sakprosa og retorikk

•kunne lese en oppgaveordlyd i fem trinn og skille det styrende verbet fra innholdsordene

9.1Å lese oppgaveordlyden

•kunne avgjøre hvilket apparat en bestilling ber om, og hvilket som eventuelt er støtteapparat

9.1Å lese oppgaveordlyden

•kunne finne omfangskrav, formkrav og krav til kildebruk i oppgaveteksten før skrivingen begynner

9.1Å lese oppgaveordlyden

•kunne formulere én setning om hva den ferdige mappedelen skal ha vist

9.1Å lese oppgaveordlyden

•kunne bygge et essay med innledning som avgrenser, hoveddel av avsnitt med én bærende påstand hver, og avslutning som svarer

9.2Essayhåndverket

•kunne skille en binding som gjør faglig arbeid fra en tom overgang

9.2Essayhåndverket

•kunne fordele plassen slik at drøftingsleddet står igjen med rom når du kommer til det

9.2Essayhåndverket

•kunne skrive om en momentliste til sammenhengende tekst uten å miste innhold

9.2Essayhåndverket

•kunne avgjøre om et avsnitt analyserer eller gjenforteller, og begrunne avgjørelsen

9.3Fra parafrase til analyse

•kunne forankre en påstand om en tekst i tre ledd: påstand, passasje og hva passasjen viser

9.3Fra parafrase til analyse

•kunne bruke akkurat så mye gjengivelse som analysen trenger, og ikke mer

9.3Fra parafrase til analyse

•kunne skrive om en løsrevet begrepsbruk til en tekstnær analyse uten å fjerne fagbegrepene

9.3Fra parafrase til analyse

•kunne skille en tekstreferanse fra en oppføring i litteraturlisten, og vite hva som hører hvor

9.4Referanse- og pensumverkstedet

•kunne kontrollere kildebruken begge veier og finne avvik mellom tekst og litteraturliste

9.4Referanse- og pensumverkstedet

•kunne skille mellom å nevne en kilde, å bruke den og å la den avgjøre noe

9.4Referanse- og pensumverkstedet

•kunne bruke litteratur utenfor pensum som tillegg uten å la den erstatte pensum

9.4Referanse- og pensumverkstedet

•kunne levere et utkast som er modent nok til at responsen blir konkret

9.5Utkast, respons og revisjon

•kunne sortere merknader i strukturelle, faglige og språklige, og ta dem i riktig rekkefølge

9.5Utkast, respons og revisjon

•kunne gjøre hver merknad om til en endring med et sted

9.5Utkast, respons og revisjon

•kunne kontrollere omfang og form som en egen runde til slutt

9.5Utkast, respons og revisjon

•kunne bryte språkføring ned i seks ting som kan kontrolleres uten skjønn

9.6Språkføringen

•kunne skrive om nominalstil til verbalstil uten å miste fagbegrepene

9.6Språkføringen

•kunne holde terminologien konsekvent gjennom alle fire delene av mappa

9.6Språkføringen

•kunne gjennomføre en korrekturrutine som fanger mer enn stavekontrollen ser

9.6Språkføringen

•kunne kjenne igjen hver av de femten fallgruvene i et konkret utdrag fra en besvarelse

9.7De femten fallgruvene

•kunne skille fallgruver som er navngitt i kildene fra dem som er utledet av kravene

9.7De femten fallgruvene

•kunne reparere en passasje ved å legge tilbake det leddet som mangler

9.7De femten fallgruvene

•kunne velge ut noen få varsellamper som til sammen dekker alle tre vurderingsaspektene

9.7De femten fallgruvene

•kunne sette opp en morfologisk analyse der hver morf er både segmentert og klassifisert

9.8Modellbesvarelse: morfologisk og syntaktisk analyse

•kunne skrive ut begge analysene av et flertydig ord og navngi med fagterm hva flertydigheten skyldes

9.8Modellbesvarelse: morfologisk og syntaktisk analyse

•kunne sette leddgrenser før funksjonen oppgis, og begrunne de tvilsomme med en utskrevet test

9.8Modellbesvarelse: morfologisk og syntaktisk analyse

•kunne se hva et positivt testresultat viser, og hva det ikke viser

9.8Modellbesvarelse: morfologisk og syntaktisk analyse

•kunne begrunne et utvalg av grep og nevne bortvalget på én linje

9.9Modellbesvarelse: novelleanalysen

•kunne forankre hver påstand om en novelle i en bestemt passasje

9.9Modellbesvarelse: novelleanalysen

•kunne behandle tekstens mest særegne formgrep som bærende, ikke som et punkt på en liste

9.9Modellbesvarelse: novelleanalysen

•kunne kjenne igjen hvor terskelen mellom godkjent og ikke godkjent faktisk ligger

9.9Modellbesvarelse: novelleanalysen

•kunne skrive seks innholdskrav inn i én sammenhengende tekst med bærende påstander

9.10Modellbesvarelse: språkendringsessayet

•kunne koble hvert eksempel til prosessen eller det språklige nivået det illustrerer

9.10Modellbesvarelse: språkendringsessayet

•kunne behandle både interne og eksterne årsaker, og vise et tilfelle der begge virker

9.10Modellbesvarelse: språkendringsessayet

•kunne drøfte synet i en vedlagt tekst ved å hente fram premissen og prøve den

9.10Modellbesvarelse: språkendringsessayet

•kunne velge ut noen analysefelt og begrunne både utvalget og bortvalget

9.11Modellbesvarelse: sakprosa med retorisk apparat

•kunne påvise etos, patos og logos med forankring i bestemte passasjer

9.11Modellbesvarelse: sakprosa med retorisk apparat

•kunne besvare dominansspørsmålet med et strukturelt argument i stedet for en telling

9.11Modellbesvarelse: sakprosa med retorisk apparat

•kunne vurdere hva de ikke-verbale delene tilfører, med prøven om hva som forsvinner uten dem

9.11Modellbesvarelse: sakprosa med retorisk apparat

•kunne lese fire ulike oppgaveordlyder med ordlydsprosedyren og finne apparat, form og kildekrav

9.PPrøver til del 9: Mappeverkstedet

•kunne skille analyse fra gjengivelse i konkrete utdrag, og reparere det som mangler

9.PPrøver til del 9: Mappeverkstedet

•kunne kontrollere kildebruken begge veier og skille eksistensavvik fra presisjonsavvik

9.PPrøver til del 9: Mappeverkstedet

•kunne levere en hel delmappe med utkast, endringsliste og revisjon

9.PPrøver til del 9: Mappeverkstedet

Kapitler med kompetansemål

0Mappa og håndverket

0.1Slik vurderes EXFAC03-NORD

kunne forklare hvordan mappen i dette emnet er satt sammen, og hvilke to måter den kan falle på
kunne beskrive hva en ikke gradert skala gjør med måten arbeidet bør fordeles på mellom de fire delene
kunne kjenne igjen hvilken av de fire mappesjangrene en bestilling ber om, og oppgi ordet i bestillingen som avgjør det
kunne finne omfangskravet og kildekravet i sin egen semesters oppgavetekst og behandle dem som godkjenningsbetingelser

0.2Hva en godkjent mappedel er

kunne navngi de tre hovedaspektene vurderingen forankres i, og forklare hva det betyr at de måles hver for seg
kunne lese et kort besvarelsesutdrag og si hvilket av de tre aspektene som er svakest i det
kunne skille et krav som kan felle en mappedel alene, fra et krav som bare løfter den
kunne bruke de binære selvrettingsrubrikkene på et eget utkast uten å måtte bruke skjønn

1Grammatikkens grunnlag

1.1Språkets nivåer og de to blikkene

kunne avgjøre hvilket språklig nivå et spørsmål om språk hører hjemme på, og oppgi hvilken del av faget som svarer på det
kunne forklare hva ordet grammatikk betyr i faget, og hvorfor det betyr noe annet i dagligtale
kunne skille en synkron fra en diakron påstand om språk, og skrive om den ene til den andre
kunne forklare hva det vil si å anvende en analysemetode på et konkret språklig materiale i stedet for å snakke om språk generelt

1.2Ordklasser og bøyingskategoriene i norsk

kunne avgjøre et ords ordklasse ved hjelp av bøyingsform og distribusjon, og skrive ut kriteriet som avgjorde
kunne skille de åpne ordklassene fra de lukkede, og forklare hvorfor distribusjonstesten er nødvendig i de lukkede
kunne navngi hvilken bøyingskategori en endelse uttrykker, også der kategorien uttrykkes uten synlig endelse
kunne skille leksem fra ordform, og bruke skillet til å si hva som er bøying og hva som er et nytt ord

1.3Lyd og skrift: fonetikk og fonologi

kunne forklare skillet mellom fonetikk og fonologi, og si hva slags forskjell skillet er
kunne definere fonemet med fagets egen formulering og forklare hva et minimalt par viser
kunne skille et argument om skrift fra et argument om lyd, og rette et argument som blander de to
kunne forklare hvorfor stavelsen og den betydningsbærende delen av et ord er to ulike enheter

1.PPrøver til del 1: Grammatikkens grunnlag

kunne skille nabobegreper fra hverandre presist under tidsuavhengige forhold, med kriteriet skrevet ut
kunne bestemme ordklassen til en ordform der betydningen trekker i motsatt retning av formen
kunne sette opp et fullt bøyingsmønster og markere de formene der en kategori uttrykkes uten synlig endelse
kunne lese en tilbakemelding på et eget utkast og gjøre den om til en konkret endringsliste

2Morfologisk analyse

2.1Morf, morfem og morftypene

kunne dele et norsk ord i morfer etter en fast firetrinnsprosedyre og markere grensene i et lesbart oppsett
kunne klassifisere hver morf som rot eller affiks, leksikalsk eller grammatisk, fri eller bunden
kunne skille en morf fra morfemet den realiserer, og forklare en allomorf uten å lage en egen morf av den
kunne kjenne igjen en fugeformativ og begrunne hvorfor den verken er rot eller vanlig affiks

2.2Sammensetning

kunne dele en sammensetning i forledd og etterledd og peke ut hodet
kunne bruke hodetesten til å avgjøre om et tvilsomt ord er sammensatt eller avledet
kunne vise leddgrupperingen i en sammensetning med tre eller flere ledd og begrunne den med både betydning og form
kunne skille en fugeformativ fra en rotvokal og fra en genitivsendelse

2.3Avledning

kunne skille avledning fra bøying ved hjelp av ordklassetesten, ordboktesten og posisjonstesten
kunne gjøre rede for hvilken ordklasse basen hadde i hvert avledningslag i et ord med flere lag
kunne kjenne igjen en ordklassebevarende avledning og forklare hvorfor ordklassetesten ikke avgjør der
kunne navngi leksikalisering der betydningen har løsnet fra delene, uten å slutte å segmentere

2.4Bøying

kunne sette opp bøyingsparadigmet for et norsk ord og lese bøyingen ut av det som varierer
kunne oppgi både kategori og verdi for hver bøyingsendelse, ikke bare at endelsen er bøying
kunne føre nullmorfen der en celle mangler uttrykk, og skille den fra fravær av bøying
kunne beskrive omlyd og suppletive former uten å lage en egen morf av formvekslingen

2.5Ord som kan analyseres på flere måter

kunne avgjøre om en ordform har mer enn én holdbar morfologisk analyse, og prøve den andre lesningen ut før den meldes
kunne skrive ut begge analysene i fullt oppsett i stedet for å beskrive at det finnes to muligheter
kunne navngi kilden til flertydigheten med fagterm og skille strukturell flertydighet fra homonyme affikser
kunne begrunne hvilken lesning som legges til grunn videre, eller si hva som ville avgjort valget

2.6Full morfologisk analyse fra ord til oppsett

kunne kjøre hele analyseprosedyren fra segmentering til sluttlinje på et ukjent ord
kunne skrive analysen i et fast oppsett som er lesbart uten at leseren må rekonstruere strukturen
kunne kjenne igjen de vanligste ordtypene i et analysemateriale og vite hva hver av dem krever
kunne mobilisere prosedyren uten støtte, på ord som ikke er sortert i kategorier på forhånd

2.PPrøver til del 2: Morfologisk analyse

kunne kjøre hele analyseprosedyren på et ukjent ordmateriale uten støtte fra en variantkatalog
kunne sortere ord i sammensetning, avledning og bøying og oppgi hvilken test som avgjorde
kunne finne de flertydige ordformene i et materiale og navngi kilden med fagterm
kunne lese en tilbakemelding på et utkast og oversette den til en konkret endringsliste

3Syntaktisk analyse

3.1Setningen og dens ledd

kunne dele en setning i setningsledd og markere leddgrensene i et lesbart oppsett
kunne begrunne en leddgrense ved å flytte ordgruppen som en enhet og bytte den med ett ord
kunne finne hodet i en frase og oppgi frasetypen etter hodet
kunne vise at en leddsetning kan være ett setningsledd, og skille sideordning fra underordning

3.2Setningsleddenes syntaktiske funksjon

kunne skille syntaktisk funksjon fra ordklasse og frasetype, og svare på det spørsmålet bestillingen faktisk stiller
kunne finne verbalet først og bygge resten av analysen på det
kunne skille direkte objekt, indirekte objekt, predikativ og adverbial ved hjelp av passivprøven og omskrivinger
kunne analysere setninger med formelt subjekt og setninger i passiv uten å lete etter ledd som ikke finnes

3.3Flytteprøven og utskiftingsprøven

kunne utføre flytteprøven og utskiftingsprøven på en ordgruppe og skrive ut setningen før og etter
kunne forklare hva et positivt testresultat viser, og hvorfor et negativt resultat er svakere som argument
kunne konkludere når testene spriker, og navngi hva som blokkerte den ene prøven
kunne velge ut de leddene som trenger begrunnelse, i stedet for å begrunne alle like grundig

3.4Tvetydige setninger

kunne kjenne igjen en strukturelt tvetydig setning og skille den fra en leksikalsk flertydig
kunne parafrasere begge lesningene og sette opp begge leddanalysene
kunne navngi tvetydighetstypen med fagterm og si hva tvetydigheten gjør med svaret
kunne avvise en tilsynelatende tvetydighet med en begrunnelse i stedet for å behandle den som ekte

3.5Full leddanalyse med begrunnelse

kunne gjennomføre hele leddanalysen i fast rekkefølge, fra verbalet til det rene oppsettet
kunne kjenne igjen de vanligste setningstypene og vite hva som er lett å bomme på i hver
kunne velge ut hvilke ledd som trenger begrunnelse, og dokumentere testene på nettopp dem
kunne skrive et analyseoppsett som kan leses uten prosaen rundt

3.PPrøver til del 3: Syntaktisk analyse

kunne gjennomføre en full leddanalyse med funksjon på hvert ledd og et rent oppsett
kunne dokumentere en konstituenttest med setningen før og setningen etter, og konkludere når testene spriker
kunne behandle en tvetydig setning med to oppsett, en navngitt type og en konsekvens for svaret
kunne lese en tilbakemelding på et utkast og omsette den til en endringsliste med begrunnelse

4Språklig variasjon og endring

4.1Variasjon i norsk

kunne navngi hvilken akse en språklig forskjell ligger på — geografisk, sosial, situasjonsbetinget eller individuell
kunne bruke variabel og variant som analyseverktøy i stedet for å ramse opp eksempler
kunne skille et beskrivende fra et foreskrivende blikk på språk, og holde dem fra hverandre i egen tekst
kunne gjøre rede for den norske situasjonen med to skriftlige målformer uten å ta stilling

4.2Språkendring på de språklige nivåene

kunne plassere en språkendring på riktig språklig nivå og navngi prosessen den illustrerer
kunne skille lydendring fra morfologisk endring ved å spørre om endringen følger lyden eller mønsteret
kunne beskrive de tre retningene i semantisk endring og skille dem fra leksikalsk endring
kunne begrunne en kobling mellom to nivåer i stedet for å konstatere at begge endringene skjedde

4.3Årsaker til språkendring

kunne skille interne fra eksterne årsaker og navngi mekanismen i hver forklaring
kunne vise at én og samme endring kan ha både en intern og en ekstern komponent
kunne knytte årsaksavsnittet til de eksemplene essayet allerede har brukt
kunne si hva en forklaring ikke dekker, i stedet for å presentere den som uttømmende

4.4Syn på språkendring i offentlig debatt

kunne identifisere hvilket syn på språkendring en tekst bygger på, og belegge det i tekstens egne formuleringer
kunne skille et dominerende syn fra et bisyn i en tekst som rommer flere
kunne drøfte et syn ved å prøve premissene det hviler på, uten å ta stilling til saken selv
kunne skrive et referat og en drøfting som to atskilte avsnitt, og se forskjellen på dem

4.PPrøver til del 4: Språklig variasjon og endring

kunne sortere språklige observasjoner på variasjonstype og oppgi hvilket nivå forskjellen viser seg på
kunne plassere en endring på riktig språklig nivå og skrive ut koblingen når den treffer to
kunne gi en årsaksforklaring med mekanisme, og skrive ut både en intern og en ekstern forklaring der begge holder
kunne skrive et sammenhengende essay der synet i en vedlagt tekst drøftes og ikke bare refereres

5Norsk som andrespråk og flerspråklighet

5.1Morsmål, førstespråk og andrespråk

kunne definere morsmål, førstespråk, andrespråk og fremmedspråk med kriteriet skrevet ut, og si hva som skiller hver av dem fra nabobegrepet
kunne plassere språkene i en språkbiografi i riktig kategori, og skrive ut striden der kriteriene peker på ulike språk
kunne problematisere en term i tre trinn: kriteriet, tilfellet der det svikter, og hva som følger for bruken
kunne holde individnivå og samfunnsnivå fra hverandre når termer om majoritet, minoritet og språkskifte brukes

5.2Flerspråklighet og andrespråkslæring

kunne skille individuell fra samfunnsmessig flerspråklighet og holde de to nivåene fra hverandre i en framstilling
kunne bruke domenebegrepet til å kartlegge en flerspråklig hverdag, og lese en retning ut av kartleggingen
kunne skille kodeveksling, kodeskifte og lån fra hverandre, og si hva en veksling gjør
kunne beskrive regelen en innlærer ser ut til å følge, og vurdere om kilden er transfer eller overgeneralisering

5.PPrøver til del 5: Norsk som andrespråk og flerspråklighet

kunne kategorisere språkene i en språkbiografi og skrive ut striden der kriteriene peker ulikt
kunne problematisere andrespråkstermene i tre trinn med kriteriene som argumentgrunnlag
kunne beskrive regelen en innlærer følger, i stedet for å telle avvik
kunne revidere en redegjørelse etter tilbakemelding og levere en presis endringsliste

6Litteraturfagets grunnlag

6.1Fortolkning og hermeneutikk

kunne forklare hva fortolkning er, og skille den fra gjenfortelling og fra synsing
kunne skrive ut sin egen forforståelse og si hva den gjorde synlig og hva den ikke fanget
kunne vurdere en tolkning etter belegg, rekkevidde og motstandsdyktighet, og justere den etter tekstens motstand
kunne gjøre rede for forfatterintensjonens rolle i tolkningen, med argumentene for og mot skrevet ut

6.2Estetikk og det litterære

kunne forklare hva estetikk er, og skille feltet fra spørsmålet om smak og om skjønnhet
kunne analysere et bilde i tre ledd: hvilke felt som kobles, hva som overføres, og hva koblingen gjør
kunne beskrive hva en formforskjell gjør med betydningen, med rytme, fortetting og utelatelse som verktøy
kunne gjøre rede for litterær verdi som et åpent spørsmål med flere kriterier som ikke faller sammen

6.3Sjanger

kunne forklare hva en sjanger er, og skille sjanger, sjangerkonvensjon og framstillingsform fra hverandre
kunne peke ut de trekkene som aktiverer en sjangerforventning i en konkret tekst
kunne analysere et sjangerbrudd i tre trinn, med forventningen beskrevet før bruddet
kunne begrunne valget av analyseapparat ut fra hvilken sjanger teksten hører til, også når plasseringen er uklar

6.4Litteraturfaget i humanioraperspektivet

kunne gjøre rede for skillet mellom å forstå og å forklare, og mellom fortolkende og forklarende vitenskap
kunne føre en litteraturvitenskapelig påstand fra observasjon til begrunnet konklusjon i fire ledd
kunne forklare hva etterprøvbarhet betyr i et fortolkende fag, og hvorfor referansekravet følger av det
kunne sette opp posisjonene om humanioras samfunnsmessige begrunnelse uten å ta stilling

6.5Teksten i tid: epoker, resepsjon og forfatterskap

kunne bruke epokebetegnelser som redskap for å få øye på trekk, uten å bruke dem som forklaring
kunne skille litteraturhistorisk kontekst fra bakgrunnsstoff, og vise hvilken påstand konteksten endret
kunne skille samtidsresepsjon fra ettertidens lesning og forklare endringen med forventningshorisonten
kunne veie hva et forfatterskapsperspektiv vinner og taper, og unngå den biografiske feilslutningen

6.PPrøver til del 6: Litteraturfagets grunnlag

kunne skille grunnbegrepene i litteraturfaget fra sine nabobegreper i en presis formulering
kunne lese samme tekst med to oppgitte forforståelser og skrive ut hva hver av dem gjorde synlig
kunne analysere et sjangerbrudd i tre trinn, med forventningen beskrevet før bruddet
kunne revidere en redegjørelse etter tilbakemelding om begrepspresisjon og levere en presis endringsliste

7Narratologi og novelleanalyse

7.1Fortellerinstans og synsvinkel

kunne skille spørsmålet om hvem som taler fra spørsmålet om hvem som oppfatter, og svare på begge to i samme analyse
kunne navngi fortellerinstans og fortellerposisjon i en konkret passasje og legge passasjen ved siden av påstanden
kunne kjenne igjen fri indirekte tale og forklare hva den gjør med avstanden mellom fortellerinstansen og personen
kunne begrunne en påstand om at en fortellerinstans er ustabil, ved å peke på de formuleringene i teksten som bærer den

7.2Historie og diskurs: anakroni og analepse

kunne skille hendelsenes rekkefølge fra fortellingens rekkefølge, og sette opp begge to for en konkret tekst
kunne navngi et tilbakesprang eller et forvarsel og oppgi rekkevidden og omfanget det har
kunne forklare hva et bestemt avvik gjør med leserens kunnskap og sympati akkurat der det står
kunne skille mellom å registrere en anakroni og å analysere den, og se forskjellen i sin egen tekst

7.3Varighet, frekvens og ellipse

kunne skille varighet, frekvens og rekkefølge fra hverandre, og si hvilken av dem en passasje viser
kunne bruke scene, sammendrag, pause og ellipse på en konkret tekst, med passasje til hver påstand
kunne analysere en ellipse ut fra randen rundt tomrommet, og si hva utelatelsen gjør med den som leser
kunne avgjøre om en gjentakelse er singulativ, repetitiv eller iterativ, og tolke den i stedet for å telle den

7.4Komposisjonen

kunne lage et komposisjonskart over en novelle: dele teksten i deler, sette etiketter og finne mønstrene mellom dem
kunne skille en komposisjonsanalyse fra en gjenfortelling ordnet etter delene
kunne navngi parallellstruktur, kontrastmontasje, sirkelkomposisjon og motivgjentakelse, og si hva hvert mønster gjør
kunne analysere en rammefortelling ved å spørre hva rammen gjør med den indre fortellingens status

7.5Motiv, tema og det særegne formgrepet

kunne skille motivet fra temaet i en tekst, og formulere temaet som en påstand som kan prøves mot bestemte passasjer
kunne finne et gjentatt motiv og si hva endringen mellom forekomstene gjør, i stedet for bare å registrere gjentakelsen
kunne peke ut tekstens mest særegne formgrep ved å lese det mot sjangerforventningen, og si hva som gjør nettopp dette grepet uvanlig
kunne begrunne et utvalg av fortellergrep og skrive bortvalgsbegrunnelsen som en faglig setning om teksten

7.6Fra utvalg til ferdig novelleanalyse

kunne lese en oppgaveordlyd og navngi hvilket apparat den gjør til hovedapparat, og hvilke som blir støtte
kunne gjennomføre analyseprosedyrens seks trinn på en novelle du ikke har sett før
kunne skille en påstand som er belagt i en passasje fra en som bare er hevdet, og reparere den siste ved å hente inn teksten
kunne skrive en sammenhengende novelleanalyse som avslutter med hva analysen viste, i stedet for med et sammendrag

7.PPrøver til del 7: Narratologi og novelleanalyse

kunne skille historiens rekkefølge fra diskursens rekkefølge og si hva hvert avvik gjør på det punktet i teksten der det står
kunne navngi fortellerinstans og synsvinkel hver for seg og vise den formuleringen i teksten som avslører hver av dem
kunne velge ut to fortellergrep som bærer tolkningen, begrunne utvalget og si i én linje hvorfor de andre ble valgt bort
kunne skrive en litteraturdel der hver påstand har en bestemt passasje ved siden av seg, og revidere den etter en tilbakemelding

8Lyrikk, sakprosa og retorikk

8.1Lyrikk og sonettens form

kunne sette opp rimskjemaet i et dikt i ren tekst med bokstaver og navngi strofeinndelingen
kunne plassere vendepunktet i en sonett og begrunne plasseringen med formtrekk i teksten
kunne forklare hva et linjebrudd midt i en setning gjør med lesningen, vist på en bestemt verselinje
kunne sammenligne den samme teksten i fast og fri form og si hva formen tilfører og hva den koster

8.2Sakprosaanalysens verktøysett

kunne stille systematiske analysespørsmål til en sakprosatekst med bokas generiske verktøysett
kunne velge ut de analysespørsmålene som gir mest utbytte i en bestemt tekst, og begrunne utvalget
kunne skrive én setning per bortvalgt felt om hvorfor feltet gir lite i akkurat denne teksten
kunne belegge en påstand om tekstens formål med en bestemt passasje i stedet for med rimelighet

8.3Den retoriske situasjonen og de tre talesjangrene

kunne gjøre rede for hva en retorisk situasjon er, og bruke de tre delene av den på en konkret tekst
kunne skille rettstale, epideiktisk tale og deliberativ tale fra hverandre på tidsakse og handling
kunne påvise alle tre talesjangrene i én og samme tekst med passasjen skrevet ut ved hver påstand
kunne drøfte om en tekst er retorisk, og i hvilken grad, med gradering i stedet for ja eller nei

8.4Etos, patos, logos og de multimodale bevismidlene

kunne forklare hva etos, patos og logos er, og hvorfor de samme tre tingene også kalles bevismidler
kunne påvise hver av de tre appellformene i en konkret tekst med passasje og begrunnelse
kunne argumentere for hvilken appellform som bærer teksten, i stedet for å nevne at alle tre finnes
kunne analysere hva et bilde tilfører teksten som ordene ikke gjør, og hva det betyr for sjanger og bevismidler

8.PPrøver til del 8: Lyrikk, sakprosa og retorikk

kunne skille rettstale, epideiktisk tale og deliberativ tale fra hverandre og påvise dem med forankring i bestemte passasjer
kunne sette opp rimskjemaet i en sonett, finne vendepunktet og si hva den faste formen gjør med innholdet
kunne velge ut de analysefeltene som gir mest utbytte i en bestemt sakprosatekst, og begrunne både utvalget og bortvalget
kunne påvise etos, patos og logos med passasje, argumentere for hvilket bevismiddel som bærer teksten, og si hva et bilde tilfører som ordene ikke gjør

9Mappeverkstedet

9.1Å lese oppgaveordlyden

kunne lese en oppgaveordlyd i fem trinn og skille det styrende verbet fra innholdsordene
kunne avgjøre hvilket apparat en bestilling ber om, og hvilket som eventuelt er støtteapparat
kunne finne omfangskrav, formkrav og krav til kildebruk i oppgaveteksten før skrivingen begynner
kunne formulere én setning om hva den ferdige mappedelen skal ha vist

9.2Essayhåndverket

kunne bygge et essay med innledning som avgrenser, hoveddel av avsnitt med én bærende påstand hver, og avslutning som svarer
kunne skille en binding som gjør faglig arbeid fra en tom overgang
kunne fordele plassen slik at drøftingsleddet står igjen med rom når du kommer til det
kunne skrive om en momentliste til sammenhengende tekst uten å miste innhold

9.3Fra parafrase til analyse

kunne avgjøre om et avsnitt analyserer eller gjenforteller, og begrunne avgjørelsen
kunne forankre en påstand om en tekst i tre ledd: påstand, passasje og hva passasjen viser
kunne bruke akkurat så mye gjengivelse som analysen trenger, og ikke mer
kunne skrive om en løsrevet begrepsbruk til en tekstnær analyse uten å fjerne fagbegrepene

9.4Referanse- og pensumverkstedet

kunne skille en tekstreferanse fra en oppføring i litteraturlisten, og vite hva som hører hvor
kunne kontrollere kildebruken begge veier og finne avvik mellom tekst og litteraturliste
kunne skille mellom å nevne en kilde, å bruke den og å la den avgjøre noe
kunne bruke litteratur utenfor pensum som tillegg uten å la den erstatte pensum

9.5Utkast, respons og revisjon

kunne levere et utkast som er modent nok til at responsen blir konkret
kunne sortere merknader i strukturelle, faglige og språklige, og ta dem i riktig rekkefølge
kunne gjøre hver merknad om til en endring med et sted
kunne kontrollere omfang og form som en egen runde til slutt

9.6Språkføringen

kunne bryte språkføring ned i seks ting som kan kontrolleres uten skjønn
kunne skrive om nominalstil til verbalstil uten å miste fagbegrepene
kunne holde terminologien konsekvent gjennom alle fire delene av mappa
kunne gjennomføre en korrekturrutine som fanger mer enn stavekontrollen ser

9.7De femten fallgruvene

kunne kjenne igjen hver av de femten fallgruvene i et konkret utdrag fra en besvarelse
kunne skille fallgruver som er navngitt i kildene fra dem som er utledet av kravene
kunne reparere en passasje ved å legge tilbake det leddet som mangler
kunne velge ut noen få varsellamper som til sammen dekker alle tre vurderingsaspektene

9.8Modellbesvarelse: morfologisk og syntaktisk analyse

kunne sette opp en morfologisk analyse der hver morf er både segmentert og klassifisert
kunne skrive ut begge analysene av et flertydig ord og navngi med fagterm hva flertydigheten skyldes
kunne sette leddgrenser før funksjonen oppgis, og begrunne de tvilsomme med en utskrevet test
kunne se hva et positivt testresultat viser, og hva det ikke viser

9.9Modellbesvarelse: novelleanalysen

kunne begrunne et utvalg av grep og nevne bortvalget på én linje
kunne forankre hver påstand om en novelle i en bestemt passasje
kunne behandle tekstens mest særegne formgrep som bærende, ikke som et punkt på en liste
kunne kjenne igjen hvor terskelen mellom godkjent og ikke godkjent faktisk ligger

9.10Modellbesvarelse: språkendringsessayet

kunne skrive seks innholdskrav inn i én sammenhengende tekst med bærende påstander
kunne koble hvert eksempel til prosessen eller det språklige nivået det illustrerer
kunne behandle både interne og eksterne årsaker, og vise et tilfelle der begge virker
kunne drøfte synet i en vedlagt tekst ved å hente fram premissen og prøve den

9.11Modellbesvarelse: sakprosa med retorisk apparat

kunne velge ut noen analysefelt og begrunne både utvalget og bortvalget
kunne påvise etos, patos og logos med forankring i bestemte passasjer
kunne besvare dominansspørsmålet med et strukturelt argument i stedet for en telling
kunne vurdere hva de ikke-verbale delene tilfører, med prøven om hva som forsvinner uten dem

9.PPrøver til del 9: Mappeverkstedet

kunne lese fire ulike oppgaveordlyder med ordlydsprosedyren og finne apparat, form og kildekrav
kunne skille analyse fra gjengivelse i konkrete utdrag, og reparere det som mangler
kunne kontrollere kildebruken begge veier og skille eksistensavvik fra presisjonsavvik
kunne levere en hel delmappe med utkast, endringsliste og revisjon

Tilbake til EXFAC03-NORD Examen facultatum, nordiske studier