9.8 Modellbesvarelse: morfologisk og syntaktisk analyse
En hel språkdel til delmappe I skrevet ut, med analyseoppsett, konstituenttester og en flertydighet behandlet slik oppgaven ber om.
Hva dette kapitlet speiler. Språkdelen i delmappe I: morfologisk og syntaktisk analyse av et konkret materiale. Denne oppgavetypen er dokumentert i 5 av 5 terminer i gjeldende regime og er det tryggeste enkeltanslaget i hele emnet.
⚠ Alt vi vet om hvordan oppgaven ser ut, kommer fra 1 av 5 terminer i gjeldende regime (H2021): sju ord til segmentering og klassifisering, tre setninger til leddanalyse, én av setningene tvetydig, og krav om at flytteprøven og utskiftingsprøven både forklares og brukes. Modellen under er bygget på ferdighetene, ikke på det formatet — bestillingen har med vilje et annet antall ord og setninger, nettopp for at du ikke skal lese den som en mal for hva som kommer.
Sjangeren er analyse av språklig materiale (ANA) — den ene delen av emnet der et svar kan være riktig eller galt. Prioritet: høyeste prioritet.
Forkunnskaper
Kapitlet bygger på kap. 2.6 og kap. 3.5. De tre kravene som styrer denne mappedelen, står ferdig oppfrisket her.
Ett: oppgaven ber om å dele og klassifisere. Klassifiseringen er halve bestillingen, og en analyse som segmenterer korrekt uten å si hva hver morf er, har levert halvparten.
To: der et ord kan analyseres på mer enn én måte, skal begge analysene skrives ut, flertydigheten skal navngis med fagterm, og du skal si hvilken analyse du legger til grunn videre.
Tre: leddgrensene settes før funksjonen oppgis, og de tvilsomme grensene begrunnes med en konstituenttest der setningen skrives ut både før og etter testen.
Oppgaven
Nyskrevet modellbesvarelse — skrevet av oss for denne boka. Materialet fra UiO består av seks sensorveiledninger som beskriver hva som kreves for at en mappedel skal godkjennes, men det finnes ingen publiserte besvarelser og ingen fasit for emnet. Dette er derfor ikke en ekte kandidatbesvarelse.
Bestilling (nyskrevet, i mappesjangeren analyse av språklig materiale — ANA):
a) Del ordene under i morfer, og klassifiser hver morf.
b) Gjør rede for hvilke av ordene som kan analyseres på mer enn én måte, og forklar flertydigheten med fagterminologi.
c) Identifiser setningsleddene i de to setningene, og oppgi syntaktisk funksjon for hvert ledd.
d) Begrunn minst to av leddgrensene med flytteprøven eller utskiftingsprøven, og forklar hva testen viser.
Ordene: bilene · tenker · barnehagelærerne · uframkommelig · oppvasken · fortellingene
Setningene:
(1) Etter forelesningen leverte hun utkastet til læreren.
(2) Gamle menn og kvinner ventet utenfor lesesalen.
Omfang: om lag to sider. Dette er bokas eget øvingskrav, satt for at øvelsen skal ligne en mappedel i arbeidsmengde. Emnets eget omfangskrav har endret seg mellom terminene og står i oppgaveteksten for ditt semester — let det opp der, og behandle det som en godkjenningsbetingelse.
Slik bruker du kapitlet: sett opp din egen analyse først — i det minste segmenteringen av de seks ordene. Les deretter versjonen som er klart over minstekravet, og til slutt den som ikke ville blitt godkjent. Rekkefølgen er valgt med vilje.
Den lille bindeenheten mellom to ledd i en sammensetning: barn-e-hage, bok-s-tavle, sol-e-formørkelse. Den bærer ingen egen betydning og hører verken til forleddet eller etterleddet som en rot.
Skillet mot en bøyingsmorf: -e i barne- ser ut som flertallsendelsen i barn-e, men den gjør noe helt annet — den binder sammen, den bøyer ikke. Testen er om enheten kan byttes ut eller utelates uten at ordet endrer grammatisk form: barnehage har ingen entall- eller flertallsverdi i forleddet. Skillet mot en rot: fugeformativen har ingen leksikalsk betydning, og den kan derfor aldri stå alene.
To ulike affikser som ser og høres helt like ut. Det klassiske norske tilfellet er -er: i tenker som verb er -er en bøyingsmorf (presens), mens i tenker som substantiv er -er et avledningssuffiks som lager en agent — den som tenker.
Skillet mot strukturell flertydighet: her er det ikke rekkefølgen på morfene som er uklar, men hva den enkelte morfen er. Testen er å sette ordet inn i to ulike sammenhenger: «Hun tenker på det» mot «En tenker på 1800-tallet». Får ordet ulik ordklasse i de to, er affikset homonymt.
At de samme morfene kan settes sammen i mer enn én rekkefølge, slik at ordet får to ulike analyser. Uframkommelig kan analyseres som u- satt på den ferdige avledningen framkommelig, eller som -elig satt på uframkomm-.
Skillet mot homonyme affikser: ved homonymi er hver morf entydig, men én av dem har to identiske tvillinger i språket. Ved strukturell flertydighet er alle morfene entydige, og det er sammensettingsrekkefølgen som er uklar. Testen er å spørre om det finnes et mellomtrinn: hørlig finnes som ord, uhør gjør det ikke — og det avgjør hvilken analyse som er mest sannsynlig.
En konstituenttest der en ordgruppe byttes ut med et enkelt ord av samme type — typisk et pronomen eller et proadverb. Er resultatet velformet og betydningen den samme i strukturen, er ordgruppen ett ledd.
Skillet mot flytteprøven: flytteprøven flytter ordgruppen til forfeltet i setningen, utskiftingsprøven erstatter den. De to kan spriker, og da er det verdt å vise begge. ⚠ Og et forbehold som gjelder begge: et positivt resultat viser at ordgruppen er ett ledd. Et negativt resultat viser ikke at den ikke er det — testen kan feile av andre grunner, for eksempel fordi leddet er for tungt eller fordi setningen blir semantisk rar.
Momentlista under er strukturert etter de tre registrene boka bruker gjennom hele veien, og den gjelder nøyaktig denne bestillingen.
Ikke godkjent — det som gjør at delen ville falt: morfene er delt, men ikke klassifisert · flertydigheten er nevnt uten at noen av analysene skrives ut · funksjonene er oppgitt uten at leddgrensene er satt · ingen konstituenttest er faktisk utført med setningen skrevet ut · færre enn de bestilte to begrunnelsene.
Godkjent (minstekravet) — det som må være på plass: alle seks ordene segmentert · hver morf klassifisert med type · de flertydige ordene identifisert og begge analysene skrevet ut · flertydigheten navngitt med fagterm · leddgrensene satt før funksjonen oppgis · minst to grenser begrunnet med en test som er skrevet ut både før og etter.
Klart over minstekravet — det som løfter: de to flertydighetene skilles fra hverandre som ulike typer (homonyme affikser mot strukturell flertydighet) · valget av hvilken analyse som legges til grunn videre, er begrunnet — og begrunnet ulikt i de to tilfellene, fordi flertydighetene er av ulik art · det sies eksplisitt at de øvrige ordene er vurdert og funnet entydige · tvetydigheten i setning 2 behandles selv om oppgaven ikke navngir den · forbeholdet om at et negativt testresultat ikke beviser det motsatte, er med.
⚠ Og forskjellen som er verdt å merke seg: den svake versjonen mangler ikke kunnskap. Den mangler tre ledd, og alle tre er utelatelser. Godkjent er målet, ikke perfeksjon — veien går gjennom å legge tilbake det som falt ut.
Selvdiagnose — kryss av på din egen analyse:
☐ Er hvert ord delt i morfer, med grensene markert i oppsettet?
☐ Er hver morf klassifisert — ikke bare segmentert?
☐ Er de flertydige ordene merket, med begge analysene skrevet ut?
☐ Er det navngitt med fagterm hva flertydigheten skyldes?
☐ Har du sagt hvilken analyse du legger til grunn videre, og hvorfor?
☐ Er leddgrensene satt før funksjonen ble oppgitt?
☐ Er minst to grenser begrunnet med en test, med setningen skrevet ut før og etter?
☐ Har du sagt hva testen viser — og hva den ikke viser?
De to fallgruvene den svake versjonen demonstrerer, i den rekkefølgen de dukker opp der.
Fallgruve #10 — ett flertydig ord analysert på bare én måte. ⚠ Denne er utledet av kravet, ikke navngitt i noen veiledning: der et ord kan analyseres på flere måter, skal begge analysene skrives ut og flertydigheten forklares med fagterminologi. I den svake versjonen er den i sin sterkeste form — ingen av analysene er skrevet ut. Varsellampen: du har skrevet at et ord «kan bety to ting» og gått videre. Hovedhjem: kap. 2.5.
Fallgruve #11 — setningsledd identifisert uten konstituenttest. ⚠ Også utledet. Kravet den følger av, er at testene skal både forklares og brukes. I den svake versjonen er testen forklart korrekt og aldri utført. Varsellampen: analysen din inneholder ingen setning som er skrevet to ganger. Hovedhjem: kap. 3.3.
Og en tredje, som ikke har eget nummer: å slå to ulike ledd sammen fordi de har samme funksjonsnavn. Etter forelesningen og til læreren er to ledd, ikke ett adverbial delt i to biter. Feilen kommer alltid av at funksjonen ble oppgitt før grensene ble satt.
⚠ Et forbehold som hører til hver eneste fallgruve i denne boka: ingen veiledning rapporterer en observert feil. De seks veiledningene sier hva som kreves og hva som ikke holder — aldri at kandidater har gjort noe bestemt. Registeret er altså en liste over hva som skal trekke, ikke en kartlegging av hva som går galt. Fallgruve #10 til #15 er dessuten utledet av kravene og ikke hentet fra noen veiledning.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.